Om
behovet for studentombud
Universitetet i Oslo
var først ute med å opprette ombudsstillingen, og etter etableringen
har det vært en stabil økning i henvendelser: Fra oppstarten i 2013
frem til første halvår i 2016 har Studentombudet opplevd en prosentvis
økning på 150 pst., fra rundt 40 henvendelser i 2013, til rundt
100 henvendelser i første halvår i 2016 (Studentombudet.no, 2016).
Dette viser etter forslagsstillernes syn behovet for et slikt uavhengig
ombud blant studentene.
Studentombudene opererer
i dag som et lavterskeltilbud for studentene innenfor en rekke saker.
Dette innebærer alt fra alvorlige saker som trakassering, til mer
ordinære saker hvor studenter mener seg urettferdig behandlet, for
eksempel tilknyttet sensur av eksamen eller manglende svar eller
begrunnelse på sensurering. Studentombudene fungerer i dag også
for å veilede studenter til rette instans i en ofte uoversiktlig
organisasjon. Studentombudene opererer også med mange kontaktflater
som gjør det enklere for studenter å ta kontakt.
Studentene har gjennom
universitets- og høyskoleloven rett til å organisere seg gjennom
et studentdemokrati, og utdanningsinstitusjonene har veiledningstjenester
for studentenes faglige utvikling. Studentdemokratiene har en pådriverrolle
for å utvikle studentenes rettigheter, men de har begrenset juridisk
kompetanse for å ivareta rettighetene som eksisterer. Studentombudet
kan også bistå studentene innenfor de eksisterende instansene i
forskjellige saker og tilby en uhildet saksbehandling av henvendelser
og spørsmål som ombudet får.
Ombudet oppfyller
slik en viktig funksjon hos utdanningsinstitusjonene og vil kunne
gi viktig bistand til studentene gjennom å ha kompetanse på de rettighetene
og systemene som preger studiehverdagen. Det er her særlig verdt
å trekke frem studentombudenes uavhengighet, samt at det er viktig
at ombudene har den kompetansen som det er behov for.