Bakgrunn
Stortinget vedtok 8. juni
2017 mot stemmene til eit betydeleg mindretall å slå saman fylkeskommunane Sogn
og Fjordane og Hordaland til ein region (jf. Prop. 84 S (2016–2017,
og Innst. 385 S (2016–2017)).
Prosessen på Vestlandet
starta med samtalar mellom Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland
og Rogaland. Dette ville blitt ein stor og slagkraftig region i vest.
Møre og Romsdal blei aldri med på denne nabopraten. Rogaland gjorde
tidleg vedtak om ikkje å vera med i ein vestlandsregion på grunn
av regjeringa si manglande vilje til å gje konkrete signal om kva
oppgåver den nye regionen skulle få. Hordaland og Sogn og Fjordane
inngjekk intensjonsavtale om samanslåing under ei rekke føresetnader.
Desse fylka har gjennomført
grundige prosessar og forhandla fram ei intensjonsavtale om frivillig
samanslåing. Avtala set som føresetnad at det skal bli overført nye
oppgåver til den nye regionen slik det er beskrive i intensjonsavtala,
og å få til ei god fordeling av hovedkontora til dei statlege institusjonane.
Forslagsstillar vil
understreke at samanslåing av fylke skal byggje på fri vilje. Då
må også intensjonsavtala leggast til grunn og nye oppgåver bli tilført.
Få av føresetnadene i intensjonsavtala er fulgt opp av regjeringa.
Nye oppgåver av betydning er ikkje tilført, og Arbeidarpartiet såg
ikkje lenger på ei samanslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane
som frivillig, og stemde imot i Stortinget.
Innbyggarane i Sogn
og Fjordane er imot ei samanslåing. Nye oppgåver og gode prosessar
kan endre denne oppfatninga. Men det bør ikkje igangsettast dyre
og tidkrevjande samanslåingsprosessar før slike oppgåver er på plass
og innbyggarane i fylka ser positivt på ei samanslåing.