Bakgrunn
Å gi dem som har
behov for det, trygg og god velferd er samfunnets ansvar. De siste
årene har det vært flere gjennomganger og avsløringer av avvik i
de kommunale helse- og omsorgstjenestene for eldre som har vist mange
alvorlige feil.
I august 2017 avdekket
Fri fagbevegelse og Fagbladet svært kritikkverdige forhold hos Norlandia
i Moss. Selskapet hadde unnlatt å melde fra om alvorlige forhold
ved et bo- og servicesenter i Moss. Først etter at svært alvorlige
forhold rundt en enkeltpasient ble avdekket i media, valgte Norlandia
å melde fra om forholdene til kommunen og tilsynsmyndighetene, ti
måneder etter at de alvorlige avvikene fant sted.
For to år siden,
i august 2015, fikk Adresseavisen innsyn i alvorlige avvik i Trondheim,
og samme avis ble nektet tilsvarende innsyn for Oslo og Bergen kommune av
de daværende byrådene i byene. I avvikene lå svært alvorlig informasjon
om sviktende omsorg. Noen av de verste eksemplene er dokumenterte
tilfeller av døende som ikke hadde fått smertestillende, pleietrengende mennesker
som lå gjennom natten i egen avføring, og mennesker som hadde behov
for å få tilført oksygen, men som måtte seg klare uten i flere timer.
I september 2015
fikk avisa Nordlys tilgang til samme type informasjon om mulige
avvik i Tromsø kommune. Informasjonen ble gitt ut etter kommunevalget
i 2015. Ifølge kommunen var grunnen til at opplysningene ble gitt
så sent, en «misforståelse». Her ble det avslørt avvik som dokumenterte
grov omsorgssvikt. Mennesker med behov for hjelp fikk ikke tilsyn
på et helt døgn, et menneske i respirator hadde ropt på hjelp i
flere timer uten at noen har hørt vedkommende, og en nattevakt hadde
ikke fått sett til en beboer en hel natt grunnet en låst dør.
Disse forholdene
er eksempler som forteller om underbemanning, for dårlig økonomi,
mangel på strukturer for å lære av feil og avvik og manglende vilje
til å dokumentere avvikene overfor en tilsynsmyndighet. Det er forhold
som forteller om ansatte som ikke får gjort arbeidet sitt slik de
skal, fordi det er for få folk på jobb. I tilfellet med Norlandias
bo- og omsorgssenter i Moss har det kommet frem at bemanningen er
lavere enn hos tilsvarende kommunale tjenester.
I helse- og omsorgstjenestene
er åpenhet om de tjenestene som leveres, en grunnleggende forutsetning
for trygghet for pasienter og pårørende. Da er det nødvendig at
kommunene både har rett til å innhente, og faktisk innhenter, opplysninger
om avvik også fra private aktører som driver velferdstjenestene
på vegne av kommunene. Slik kan offentligheten og de folkevalgte
sørge for en offentlig kontroll av de konkrete tjenestene.
Helse- og omsorgstjenestene
fra private aktører har ikke vært underlagt tilstrekkelig offentlig
tilsyn. Dette gir spesielt kommersielle aktører, som har interesse
av å hente ut profitt, mulighet til å tjene penger gjennom å redusere
bemanning, gi dårligere lønns- og pensjonsvilkår eller skjule hvilken
formell kompetanse de som faktisk utfører tjenestene, har. Dette
var blant annet tilfelle ved Norlandias institusjon i Moss, hvor
de ikke oppfylte kommunens krav til kompetanse ved bemanningen.
Private institusjoner
er i dag ikke underlagtsamme krav om å følge forvaltningsloven,
offentlighetsloven og arkivloven på samme måte som offentlige institusjoner. Private
institusjoner kan også unnlate å delta i kommunale eller statlige
satsinger og felles brukerundersøkelser. Åpenhet rundt mangfoldet
av metoder, innovasjon og nyskaping vil kunne bidra til videreutvikling
av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og manglende ansvar
på like vilkår med det offentlige vil påvirke muligheten pasienter
og pårørende har til å sikre at driften er forsvarlig.
Forslagsstillerne
er av den oppfatning at det ikke kan være sånn at brukere av private
institusjoner reelt sett har dårligere rettigheter enn brukere av
kommunale institusjoner til å få innsyn i driften og vurdere om
tilbudet er forsvarlig, i tråd med kontrakten med kommunen og hvordan
det er sammenlignet med kommunens andre tjenester. Samtidig er det
også nødvendig for alle folkevalgte å kunne kontrollere at kommunen
har en tilstrekkelig god drift. Forslagsstillerne vil derfor at
kommunene skal ha en rett, men også plikt, til å innhente informasjon
om drift av eldreomsorg som kommunen har ansvar for og som drives
av private og ikke kommunen selv.