Representantforslag om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken
Dette dokument
- Representantforslag 21 S (2017–2018)
- Fra: Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Bakgrunn
Et flertall på Stortinget har ved to anledninger signalisert overfor regjeringen at det ikke skal gjennomføres endringer i strukturen i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av fiskeripolitikken. I Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016), uttalte en samlet næringskomité at:
«effektuering av endringsforslag vedrørende strukturering bør avvente Eidesen-utvalgets arbeid, slik at man får en helhetlig tilnærming til strukturpolitikken, og dermed synliggjort hvilke konsekvenser disse endringene vil gi.»
Et flertall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte i Innst. 416 S (2015–2016), jf. Dokument 8:105 S (2015–2016), at:
«vesentlige endringer i regelverket, som kan ha konsekvenser for de overordnede målsettingene i havressursloven og deltakerloven, skal fremmes for Stortinget som egne saker.»
Regjeringen har selv varslet en helhetlig gjennomgang av fiskeripolitikken, og har igangsatt og mottatt en NOU (Eidesen-utvalget). Imidlertid er ikke meldingen kommet til Stortinget. Likevel har regjeringen gjennom forskrift gjort flere endringer i regelverket det siste halve året som kan ha konsekvenser for kvotestruktur og de overordnede målsettingene i havressursloven og deltakerloven, uten at disse endringene har kommet til Stortinget først.
For det første valgte regjeringen 21. juni 2017 å heve det såkalte kvotetaket. Endringene tredde i kraft allerede 1. juli 2017. Kvotetakene ble hevet slik at sum for flåtegruppen mellom 11–14, meter ble 6 og for fartøygruppene over 15 meter ble 8. Konkret innebærer dette for den minste gruppen at kvotetakene settes til 5+1 eller 3+3, og til 6+2 eller 4+4 for fartøyene over 15 meter. For fartøy i den minste gruppen betyr det at de kan strukturere inntil 5 ganger fartøyets grunnkvote i én av sektorene, eller velge å strukturere inntil 3 ganger grunnkvoten i både torskesektoren og pelagisk sektor. Endringene har direkte innvirkning på struktursammensetningen i fiskeflåten. Endringene i kvotetak skjedde samme dag som Stortinget tok sommerferie, og dermed har ikke Stortinget hatt reell mulighet til å reagere på endringene før nå.
For det andre har regjeringen sendt forskriftsendring på høring for å øke den øvre grensen for kystfartøys lasteromsvolum. Forslaget er en vesentlig endring av regelverket, det vil føre til at kystfartøyene blir større enn i dag, og slik få konsekvenser for strukturene i norske fiskerier.
Forslagsstillerne mener begge endringene er strid med stortingsflertallets ønske om at det ikke gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
-
Stortinget ber regjeringen om at det ikke skal gjøres endringer som har konsekvenser for strukturen i fiskeriene, før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av fiskeripolitikken.
-
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre nivået på kvotetaket til nivået det hadde før 1. juli 2017, samt trekke forslag om å øke maksimalt tillatt størrelse for kystflåten.
Audun Lysbakken |
Lars Haltbrekken |
Torgeir Knag Fylkesnes |