Bakgrunn

Tilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger ble etablert av den rød-grønne regjeringen med grunnlag i erfaringene med lignende tilskuddsordning under Handlingsplan for eldreomsorgen (1998–2001), samt framskrivninger og vurderinger av behov i St.meld. nr. 25 (2005–2006) om framtidas omsorgsutfordringer. Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013), å videreføre investeringstilskuddsordningen i Husbanken til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet dekker fra 2014 i gjennomsnitt 50 pst. av anleggskostnadene (45 pst. til omsorgsbolig og 55 pst. til sykehjem).

I kommuneproposisjonen 2017 varslet regjeringen Solberg at den i forslag til statsbudsjett for 2017 ville endre tilskuddsordningen til kun å gjelde netto tilvekst av heldøgns plasser. I statsbudsjettet for 2017 gjorde regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre endringer i ordningen for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Fra 2021 vil det være krav om netto tilvekst for å få tildelt tilskudd. Denne ordningen skal gradvis innføres i 2017, 2018, 2019 og 2020. Om lag 20 pst. av tilsagnsrammen i 2017 skal forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Denne andelen skal økes til henholdsvis 40, 60 og 80 pst. de neste årene. Senterpartiet gikk imot endringen og foreslo at investeringstilskuddet til heldøgns sykehjems- og omsorgsboliger skulle likebehandle nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse.

Under Handlingsplan for eldreomsorgen (1998–2001) ble eneromsreformen gjennomført, og halvparten av landets sykehjemsplasser ble enten nybygd eller fullmodernisert.

På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS) har Rambøll kartlagt og vurdert eksisterende boliger og institusjoner til pleie- og omsorgsformål. Målet har vært å skaffe mer kunnskap om den kommunale boligmassen bygget før 1998. Rapporten baserer seg på et anslag om at det på landsbasis er omtrent 13 300 omsorgsboliger og 24 000 institusjonsplasser som er oppført før 1998 og i dag inngår i heldøgns omsorg. Kartleggingen viser at omtrent halvparten av eldreboliger og plasser til heldøgns omsorg i norske kommuner har en brukbar tilstand. Videre viser kostnadsberegningene at det vil koste kommunene omtrent 37 mrd. kroner å modernisere resterende bygningsmasse som brukes til heldøgns omsorg til et tilfredsstillende, funksjonelt nivå (KS feb-ruar 2017).

Vedlikeholdskostnader er ikke regnet med i kostnadsoverslaget, og Rambøll skriver i sin rapport:

«Praksisen i flere kommuner er (…) å spare penger gjennom å begrense vedlikeholdet og bruke bygningen til den må rives, for deretter å bygge nytt. Eventuelt gjennomgår de eldre bygningene en totalrehabilitering og/ eller omdisponeres. Praksisen gjelder spesielt for institusjonsbygninger. På den andre siden er det flere i kommunens tekniske tjenester som ønsker økt vedlikehold av bygningene, men som ikke får gjennomslag for dette i kommunens administrasjon eller hos politikere lokalt. Slik det er i dag gjør statlige føringer og insentiver at det lønner seg å bygge nytt, fremfor å ta vare på eksisterende bygningsmasse.»

Tall fra Husbanken viser at det i perioden fra 2008 til 31. oktober 2016 er gitt tilsagn om tilskudd til 13 494 heldøgns omsorgsplasser. Av disse er 5 790 plasser registrert med tiltak som gjelder renovering og utskifting (ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie i Stortingets spørretime 16. november 2016). I rapporten «Rom for omsorg» (november 2016), som er utgitt i et samarbeid mellom regjeringen og KS, oppgis det at det kan være behov for om lag 22 000 flere heldøgns omsorgsplasser fram mot 2030.

KS oppgir i forbindelse med Rambøll-rapporten (feb-lruar 2017) at:

«Kommunene er ulike og må kunne bruke ordningen fleksibelt både til kapasitetsøkning og til kvalitetsforbedring. Ikke alle kommuner vil trenge nettotilvekst på kort sikt, men de fleste kommunene har behov for rehabilitering. Da må tilskuddsordningene kunne brukes til rehabilitering. For kommuner med høy dekningsgrad på sykehjem og andre heldøgns omsorgstilbud er det ikke bare flere, men bedre plasser kommunen trenger for å løfte tjenestetilbudet. Kommunene trenger omsorgsplasser som møter dagens og fremtidens krav til standard og utforming. Kvalitetsheving av gamle omsorgsplasser er nødvendig, ikke på grunn av manglende vedlikehold, men fordi omsorgstjenester i dag krever en annen eiendomsmasse enn tidligere. Kombinert med knapphet på areal og tomter gjør dette at rehabilitering i mange tilfeller er mer aktuelt enn nybygg.»

Forslagsstillerne mener en moderne helse- og omsorgstjeneste vil kreve løpende vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette behovet vil snarere forsterkes enn svekkes i kommende tiår.

I dag knytter det seg disponeringsplikt til Husbankens tilskudd, hvor boligene skal benyttes til den målgruppen de opprinnelig er tenkt for, i 30 år (KS, februar 2017). Forslagsstillerne mener det på sikt er nødvendig å se på om denne ordningen er formålstjenlig i dagens helse- og omsorgstjeneste. Forslagsstillerne mener videre at en eventuell endring av ordningen må sikre at tilskudd felleskapet yter til et formål gjennom Husbanken, ved endring går til et sammenlignbart offentlig formål som kommer felleskapet og helse- og omsorgstjenesten til gode.

Forslagsstillerne mener kommunenes rammebetingelser må tilrettelegge for både å utvikle eksisterende bygningsmasse og å etablere ny. Behovet for nye plasser når de eldres andel av befolkningen øker, vil være stort. Disse plassene vil også kreve rehabilitering og vedlikehold. Forslagsstillerne mener derfor at Stortinget må sørge for å sette kommunene i stand til både å etablere det nødvendige antall nye plasser og å rehabilitere og videreutvikle de eksisterende plassene. Det er etter forslagsstillernes syn samfunnsøkonomisk uklokt å straffe kommuner økonomisk når de velger å rehabilitere og oppgradere bygg.