Bakgrunn
Det kan ofte være
vanskelig å forlate en voldelig partner. Felles barn, mangel på
alternativt bosted og arbeidsplass kan bidra til at det oppleves
ekstra krevende å bryte ut av et voldelig samliv.
I henhold til krisesenterlova
skal kommunen sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes
av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære
relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig
botilbud. Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp
til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og skal omfatte oppfølging
i blant annet «reetableringsfasen» – fasen der den som har brutt
ut av et voldelig samliv, skal etablere seg på nytt.
Det er svært varierende
i hvor stor grad kommunene følger opp i reetableringsfasen. Det
er derfor behov for gode tilsyn og oppfølging fra regjeringens side
for å sørge for at loven følges opp. Spesielt er det viktig å sikre
dem som bryter ut av voldelige samliv, bolig og arbeid, samt at
det tilrettelegges for at barnas beste og barnas individuelle rettigheter
ivaretas.
Forskning viser at
kvinner som utsettes for vold, er sjeldnere i arbeid enn andre kvinner.
Forskning gjort av Kjersti Alsaker i 2014 viser at det å ha en voldelig
partner har en enorm innflytelse på jobbsituasjonen. Blant
kvinnene i Alsakers forskning som hadde oppsøkt hjelpeinstanser,
viste svarene at bare 45 prosent av dem var i arbeid. Nesten halvparten
hadde opplevd å bli nektet å gå på arbeid eller søke jobb. Resultatene
av Alsakers forskning illustrerer at det er behov for tiltak som
hjelper kvinner som ønsker å bryte ut av volden, men som ikke har arbeid,
å komme i jobb. Det vil kunne være ekstra krevende å bryte ut av
et voldelig samliv dersom den voldsutsatte ikke får rask bistand
til å komme i arbeid og bli økonomisk selvstendig.
I dag er det som
oftest den voldsutsatte som må ta belastningen med å flytte, eller
å rømme, fra voldsutøver. Det er behov for å snu på dette. Det kan
gjøres ved å legge til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm.