Det kan ofte være vanskelig å forlate en voldelig partner. Felles barn, mangel på alternativt bosted og arbeidsplass kan bidra til at det oppleves ekstra krevende å bryte ut av et voldelig samliv.

I henhold til krisesenterlova skal kommunen sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og skal omfatte oppfølging i blant annet «reetableringsfasen» – fasen der den som har brutt ut av et voldelig samliv, skal etablere seg på nytt.

Det er svært varierende i hvor stor grad kommunene følger opp i reetableringsfasen. Det er derfor behov for gode tilsyn og oppfølging fra regjeringens side for å sørge for at loven følges opp. Spesielt er det viktig å sikre dem som bryter ut av voldelige samliv, bolig og arbeid, samt at det tilrettelegges for at barnas beste og barnas individuelle rettigheter ivaretas.

Forskning viser at kvinner som utsettes for vold, er sjeldnere i arbeid enn andre kvinner. Forskning gjort av Kjersti Alsaker i 2014 viser at det å ha en voldelig partner har en enorm innflytelse på jobbsituasjonen. Blant kvinnene i Alsakers forskning som hadde oppsøkt hjelpeinstanser, viste svarene at bare 45 prosent av dem var i arbeid. Nesten halvparten hadde opplevd å bli nektet å gå på arbeid eller søke jobb. Resultatene av Alsakers forskning illustrerer at det er behov for tiltak som hjelper kvinner som ønsker å bryte ut av volden, men som ikke har arbeid, å komme i jobb. Det vil kunne være ekstra krevende å bryte ut av et voldelig samliv dersom den voldsutsatte ikke får rask bistand til å komme i arbeid og bli økonomisk selvstendig.

I dag er det som oftest den voldsutsatte som må ta belastningen med å flytte, eller å rømme, fra voldsutøver. Det er behov for å snu på dette. Det kan gjøres ved å legge til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm.