Bakgrunn
Oppdrettsnæringen
har blitt en stor og viktig næring i Norge. Næringen sysselsetter
4 300 personer direkte i produksjon av laks og ørret og produserer
1,2 millioner tonn fisk i året. Næringen blir stadig mer effektiv
i bidrag til økonomien. I 2015 var salget på over 300 tonn fisk
per sysselsatt, opp fra 200 tonn i 2005. Det var 990 lokaliteter
for oppdrett av laks og ørret i Norge i 2015.
Næringen er en økonomisk
suksesshistorie. Den økonomiske suksessen bygger på at de får bruke
areal som tilhører fellesskapet i Norge, og utnytter den kapasiteten
til produksjon. De utnytter med andre ord grunnrenten. Det at de
utnytter denne grunnrenten gjennom fellesskapets areal, skaper også
konflikt.
Det er konflikt mellom
tradisjonell bruk av områdene til fiskeri og oppdrett. Fiskere hevder
at oppdrettsanleggene på ulikt vis ødelegger eller reduserer fisket
i området.
Det er konflikt mellom
oppdrett og miljø. Oppdrettsanleggene har store utslipp av slam
(avføring og matrester), rømning svekker villaksstammen i elvene,
lakselus påvirker villaksen osv.
Det er konflikt mellom
oppdrett og friluftsliv, der det blant annet er et syn på anleggene
som en estetisk forurensning av viktige friluftsområder.
På bakgrunn av dette
virker det rimelig at næringen må betale for bruk av fellesareal.
Dette vil være en måte å prise inn eksternalitetene næringen påfører i
prisen på sluttproduktet.