Grunngjeving

Stortinget har ved fleire høve lagt klare føringar og premissar for utviklinga av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) frå familie-, kultur- og administrasjonkomiteen, Innst. S. nr. 232 (1997-98) IT-kompetanse i eit regionalt perspektiv og Innst. S. nr. 99 (1998-99) om enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu.

Den 8. april 1999 sendte Nærings- og handelsdepartementet ut krav og retningsliner for eit IT-og kompetansesenter på Fornebu. (Sjå vedlegg.)

Krava og retningslinene er på fleire punkt i strid med, eller avvik frå, Stortinget sin behandling og vedtak i saka. Arbeiderpartiet og Framskrittspartiet som utgjorde fleirtalet, gjorde i eit brev frå 14. april 1999 til næringsministeren merksam på dette og ba om at departementet snarast foretok endringar eller presiseringar i «Krav og retningslinjer for et IT-kompetanse­senter på Fornebu» slik at dette vart i samsvar med Stortinget sitt fleirtal, slik det kjem til uttrykk i Innst. S. nr. 99 (1998-99) og er gjort greie for i brevet. (Sjå vedlegg.)

I eit svar frå 23. april 1999 konkluderar næringsministeren med følgjande: «På denne bakgrunn anser jeg at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i krav- og retningslinjene.»

Næringsministeren vel altså å ikkje følgje opp Stortinget sitt vedtak og stortingsfleirtalet sine presiseringar. På denne bakgrunn finn ein det naudsynt at Stortinget gjennom eiga behandling får kontroll med at Stortinget sine føresetnader for val av samarbeidande selskap og øvrig gjennomføring er lagt til grunn.

Forslag

Med bakgrunn i dette vil ein fremje følgjande

forslag:

Stortinget ber Regjeringa leggje alle avtalar, kontrakter og vedtak vedrørande oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget til endeleg godkjenning før iverksetting.

Vedlegg 1: Nærings- og handelsdepartementet, 8. april 1999 - Krav og retningslinjer til et IT- og kompetansesenter på Fornebu

Bakgrunn

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et internasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse krav og retningslinjer er skrevet hovedsakelig med bakgrunn i Stortingets behandling og vedtak 25.02.99 vedrørende et slikt senter, samt anbefalingene fra det hurtigarbeidende utvalg som har utdypet og konkretisert krav og retningslinjer for et slikt senter (Spjøtvoll-utvalget). Utvalget avga sin innstilling til NHD 27.03.99. I stor grad vil det bli lagt vekt på å følge anbefalingene til Spjøtvoll-utvalget, men på enkelte punkter vil dette hensynet fravikes. Spjøt­voll­utvalgets rapport vedlegges til informasjon.

Retningslinjene som følger er utformet for å gi best mulig veiledning til de potensielle tilbydere, jfr den kunngjøring som medio mars er gjort nasjonalt og internasjonalt. Det tas forbehold om at det senere kan være nødvendig å modifisere enkelte deler av retningslinjene, f eks hva angår finansiering og organisering, som ledd i de forestående forhandlinger med en eller flere interessenter eller på grunn av andre forhold. Det opplyses også om at økonomiske disposisjoner Regjeringen ikke har fullmakt til å gjøre på egen hånd, vil måtte legges fram for Stortinget for beslutning.

Formålet er å etablere et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og kompetanseutvikling i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. IT- og kunnskapssenteret skal omfatte inkubatorvirksomhet, samt etter- og videreutdanning og distribuert utdanning i et samspill med kompetansesentra i andre regioner. Det forutsettes at utdanningsvirksomheten som etableres på Fornebu skal skje i regi av etablerte utdanningsinstitusjoner.

Tilbyders planer kan omfatte deler eller samtlige av aktivitetene ved IT- og kunnskapssenteret. Dersom planen kun omfatter deler kan eventuelt staten finne annen tilbyder innen de områder som ikke er dekket.

1. Senterets innhold og funksjoner

• a) IT- og kunnskapssenteret skal inneholde næringsaktivitet, inkubator, utdannings- og forsk­ningsaktivitet. Det skal tilrettelegges for ca 30 boliger til gjesteforskere og ca 200 studenthyb­ler. Senteret utformes med arkitektoniske løsninger som bidrar til å skape fellesskap og integrasjon mellom aktørene. Når det gjelder generelle samfunnsfunksjoner som kulturtilbud, fritids- og sportstilbud, skole, barnehage samt ytterligere boliger, antar departementet at tilbydere som også er interessert i dette, kan melde sin interesse i forbindelse med utlegging av denne type arealer.

• b) Stortinget har vedtatt at Terminalbygget legges inn i det felles eierselskapet og planene skal innrettes etter dette. I lys av Spjøtvollutvalgets anbefalinger, hvor det påpekes at Terminalbygget vil være lite egnet for utdannings- og forskningsformål, inviteres tilbyderne dersom de ønsker det, i tillegg til å foreslå alternative anvendelser i eller utenfor det felles eierselskapet.

• c) Tilbyder skal redegjøre for planer vedrørende etablering av tjenester for markeds- og bedriftsutvikling spesielt rettet mot nyetablerte bedrifter, eller andre inkubator-tilbud.

• d) Tilbyder skal redegjøre for sine planer om spesielle tiltak for å tiltrekke seg internasjonale konserns FoU-aktivitet.

• e) Tilbyder skal redegjøre for om man vil støtte opp om utdannings- og forskningsaktiviteten i tillegg til institusjonenes egen virksomhet, og eventuelt hvordan dette vil skje.

2. Samspill regionalt

Aktiviteten på Fornebu må bygges opp slik at den ikke virker utarmende på eksisterende miljøer, men spiller sammen med og utfyller disse. Tilbyder skal formulere konkrete mål nasjonalt og regionalt for utviklingen på Fornebu. Departementet vil senere vurdere en løsning hvor inntekter fra næringsarealene som selges av staten, brukes til en nasjonal IT-satsing.

• a) Tilbyder skal redegjøre for hvordan et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil samspille og støtte opp om ulike satsinger rundt om i landet, hvordan senteret vil inngå i nasjonal arbeidsdeling og hvordan senteret kan samspille internasjonalt.

• b) Tilbyder skal definere den nasjonale arbeidsdeling senteret skal inngå i.

3. Finansiering og forretningsplan

Tilbyder skal anslå det totale kapitalbehov og investeringskostnadene for realiseringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, og gjøre rede for finansieringen av dette. Tilbyder skal skissere sitt eget bidrag til egenkapitalen. Tilbyder må kunne vise til en utviklings- og forretningsplan som bidrar til å understøtte visjonen for et IT- og kunnskapssenter. Staten vil selv legge til grunn en normal avkastning justert for risiko.

For forretningsplanen gjelder for øvrig:

• a) Forretningsplanen skal synliggjøre tilbyders kapitalinnsats i selskapet og hvordan dette finansieres, samt forventninger om driftsresultat og overskudd.

• b) Det skal gjøres rede for hva som er sannsynlige inntektsstrømmer og innenfor hvilke deler av aktiviteten man forventer en verdiskapning.

• c) Det skal gjøres rede for en 5-10 årig utviklingsstrategi for selskapet, som viser forventede investeringer, aktivitetsområder og utbygging av området.

• d) Det skal gjøres rede for hvor stort kapitalbehovet er for ombygging og nybygging ved senteret, og i hvilken grad tilbyder vil delta.

• e) Det skal gjøres rede for hvordan tilbyder eventuelt vil bidra med risikovillig kapital m v for å understøtte inkubatorvirksomheten og eventuelt andre prosjekter.

4. Selskapsform og organisering for øvrig

Staten søker samarbeidspartner(e) som innenfor rammen av et felles selskap gis mulighet til å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Ved etableringen av det felles selskapet vil staten investere faste eiendommer som verdier i selskapet. Det er en forutsetning at samarbeidspartneren stiller til disposisjon kapital som tilsvarer statens verdier, alt avhengig av hvilken modell som velges. Staten vil legge vekt på at eksisterende nærings-, utdannings- og forskningsvirksomhet får en styrket posisjon som følge av en nasjonal satsing på Fornebu.

Tilbyderne skal utarbeide forslag til en eller flere selskapsmodeller. Valg av selskapsstruktur er betinget av tilbudet og etterfølgende forhandlinger.

Følgende premisser legges foreløpig til grunn for den statlige satsingen:

• a) Statlig deltakelse kan skje på ulike måter innenfor hovedmodeller av salg av eiendommer eller ved innskudd av kapital. Det tas sikte på å etablere et felles eier-, drifts- og utviklerselskap hvor staten har en eierandel på ca 50 pst. Private tilbydere går inn med den resterende andel av startkapitalen til selskapet. Statens tilførsel av kapital skjer i form av deler av de bygninger og eiendommer staten har på Fornebu.Verdifastsettelsen på statens eiendommer avgjøres ved takst. Grunnlaget for verdifastsettelsen skal være offentlig.

• b) Aktivitet skal skje innen et mangfold av områder hvor styringen baseres på pluralisme, synergi og samspill mellom områdene. Det etableres et felles råd eller komite ved senteret som tildeles en rolle for å ivareta koordinering av aktivitetene og styrke visjonen til senteret. Senteret skal ha en felles visjon som forplikter aktørene, også over tid.

• c) Det etableres en egen enhet for å ivareta oppgaver tilknyttet utdanning og forskning. Utdannings- og forskningsinstitusjonene har ansvaret for å koordinere denne aktiviteten slik at institusjonene sikres uavhengighet, styringsrett og at denne type virksomhet blir konsentrert om forskning og høgre grads utdanning (dr.grad, hovedoppgaver innenfor master-, hovedfag og sivilingeniørutdanning samt avanserte oppgaver i ingeniørutdanningen) innenfor IT. Det skal også etableres etter- og videreutdanning/distribuert undervisning. Enheten leier arealer av eiendomsselskapet.

5. Infrastruktur

Tilbyder skal skissere hvordan infrastrukturen skal bli attraktiv, spesielt for å tiltrekke seg FoU-basert næringsliv og internasjonale kompetansepersoner. Det bes om konseptbeskrivelse og innbyrdes organisering av aktiviteten. Arkitektskisser kreves ikke. Bærum kommune har bestemt at grunneierne/utbyggerne skal bekoste utbygging av områdets infrastruktur, Jfr at det i f eks i Telenor-avtalen er fastslått at Telenor skal betale en forholdsmessig andel av utgiftene til opparbeidelse av infrastruktur i området.

Tilbyder skal redegjøre for den bygningsmessige utforming i stort

• a) Tilbyderne skal redegjøre for hvordan det kan tilrettelegges for rimelige arealer for inkubatorvirksomhet.

• b) I samarbeid med øvrige byggherrer/grunneiere etableres en tele- og kommunikasjonsmessig infrastruktur som gir høy kapasitet.

• c) Tilbyder skal redegjøre for sosiale møteplasser

6. Arealer

Arealer brukt til inkubator, utdannings- og forsk­ningsaktiviteter, fellesarealer og boliger til gjesteforelesere og studenter inngår i et felles eierselskap og leies ut. Et rimelig arealbehov er av Spjøtvoll-utvalget anslått til 10 000 m til inkubator, 10 000 m til utdanning og forskning og 250 000 m til næringsvirksomhet. Dette innebærer at de totale brutto gulvarealene til IT- og kunnskapssenteret er 270 000 m. Med en utnyttelsesgrad på ca 1 tilsvarer dette også behovene for grunnareal. Staten legger opp til å selge ca halvparten av senterets næringsareal, i størrelsesorden 125 dekar, til bedrifter eller tilbydere. Arealet inngår i IT- og kunnskapssenteret, men ikke i det felles eierselskapet.

Det legges opp til en gradvis utbygging av arealene. Boliger til gjesteforskere og studenter kan være på senterets areal eller utenfor disse arealene. Tilbyder forventes å ta utgangspunkt i 270 dekar, men kan eventuelt foreslå og begrunne et større eller mindre areal for et IT- og kunnskapssenter. Med henvisning til punkt 1. forutsetter departementet at tilbydere som også er interessert i å delta i ordinær boligbygging, kan gjøre dette i kontakt med de som for øvrig legger ut slike arealer til salg.

7. Salg/feste av arealer og føringer på bruken

• a) For området på 250 000 m til næringsformål skilles det mellom en del som selges fra staten til interesserte bedrifter eller tilbyder, og en del som legges inn i det felles eierselskapet. For de to områdene legges det ulike føringer på bruken og salg skjer til markedsverdi. For det området som selges, stilles det krav om at aktivitet som etableres skal ha IT som en viktig komponent i sin virksomhet. For området som staten legger inn i det felles statlige/private eierselskapet, skal det i tillegg til IT-føringen være betingelse at virksomheten er utviklings- og forskningsbasert.

8. Vedtektsbestemmelser for selskapet

• a) IT-senterets formål og føringene som legges på aktiviteten bør nedfelles i aksjeselskapets vedtekter, eventuelt med en tidsmessig horisont.

• b) Statens deltakelse i styret og medinnflytelse skal være i samsvar med statens eierandel.

Vedlegg 2: Brev fra Kjell Opseth og Øystein Hedstrøm til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Lars Sponheim, datert 14. april 1999.

Krav og retningslinjer til et IT-kompetansesenter på Fornebu.

En viser til at Nærings- og Handelsdepartementet den 08.04.99 sendte ut krav og retningslinjer for et IT kompetansesenter på Fornebu. Disse krav og retningslinjer er ifølge departementet skrevet hovedsakelig med bakgrunn i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 99 (1998-99) og vedtak av 25.02.99.

Kravene og retningslinjene er på flere punkter i strid med eller avviker fra Stortingets behandling og vedtak i saken. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som utgjorde flertallet, må derfor bemerke følgende:

1. Stortinget har forutsatt at terminalbygget skal tas i bruk for utdanning, bedrifts-lokalisering og inkubatorvirksomhet høsten 1999. Spjøtvoldutvalget har hevdet at det er lite egnet. Næringsdepartementet foreslo i tråd med Stortingets forutsetning – og etter god tid til vurdering – i sin egen melding St.meld. nr. 13 (1998-99) å bruke Terminalbygningen. Et annet opplegg nå tyder mer på trenering enn på vurdering. Vi vil understreke at Terminalbygningen i tråd med Stortingets vedtak skal tas i bruk for å komme raskt i gang med kunnskapssenterets første fase og ikke benyttes for andre formål.

Den økende mangel på fagfolk med IT-kompetanse og et sterkt behov for rask vekst i IT relatert næringsvirksomhet gjør dette særdeles viktig. Punkt 1.b i krav og retningslinjene må endres i samsvar med Stortingets vedtak p.5.

2. Et samlet Storting har forutsatt at det selskap som skal bygge ut kunnskapssenteret, med virksomhet som spenner fra utdanning, forskning, distribuert utdanning, samspill med regionale sentra, inkubatorvirksomhet og næringsutvikling innen IT, må legge fram en samlet plan for hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det er derfor ikke i tråd med Stortingets forutsetninger hvis en tilbyder bare legger fram planer for deler av aktivitetene, slik det heter i Næringsdepartementets krav og retningslinjer. Når det i Næringsdepartementets krav og retningslinjer heter «Senteret skal ha en felles visjon som forplikter aktørene, også over tid», gir det seg selv at en tilbyder både må formulere en slik visjon og en klar plan for hvordan den skal kunne gjennomføres, ikke bare for deler av senteret. Det er en slik samlet plan og evnen til å gjennomføre den som må danne grunnlag for de forhandlinger staten inngår med en tilbyder. Et stykkevis opplegg vil kunne underminere muligheten for å virkeliggjøre det kunnskapssenteret som er forutsatt. En ber om at dette blir presisert.

3. Under punktet om arealer fastlegger departementet arealer for så vel den totale virksomheten som for utdanning og forskning og inkubatorvirksomheten.

I krav og retningslinjene blir det imidlertid åpnet for å foreslå både større og mindre arealer for IT-kompetansesenteret. En forutsetter at dette også gjelder sammensetningen av arealbruken, og at den endelige fastsettelsen av hvilket område som det er behov for, blir endelig fastsatt i samsvar med vedtaket punkt 2.

Vi ber Nærings- og handelsdepartementet snarest foreta endringer og eller presiseringer i «Krav og retningslinjer for et IT-kompetansesenter på Fornebu» slik at dette blir i samsvar med Stortingets flertall, slik det kommer til uttrykk i Innst. S. nr. 99 (1998-99) og redegjort for i dette brevet.

Vedlegg 3: Brev fra Nærings- og handelsdepartemente til Arbeiderpartiet v/stortingsrepresentant Kjell Opseth og Fremskrittspartiet v/stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm

Krav og retningslinjer til et IT- og kunnskaps­senter på Fornebu

Jeg viser til brev av 14. april vedrørende krav og retningslinjer til et IT og kunnskapssenter på Fornebu.

1. Terminalbygningen

Bakgrunn

Stortinget vedtok 25. februar 1999 følgende; «Terminalbygget legges inn i det felles eierselskapet. Virksomheten skal igangsettes i Terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne og tidligere innstillinger.» I brevet til Nærings- og handelsdepartementet sies det at Terminalbygningen skal tas i bruk for å komme raskt i gang med kunnskapssenterets første fase og ikke benyttes for andre formål enn utdanning, bedriftslokalisering og inkubatorvirksomhet.

Svar

I krav og retningslinjer til et IT og kunnskapssenter på Fornebu vises det til Stortingets vedtak om at Terminalbygget skal legges inn i det felles eierselskapet, og det påpekes spesielt at planene som utarbeides skal innrettes etter dette. I tillegg er det vist til Spjøtvoll- utvalgets faglige vurderinger som konkluderer med at Terminalbyggets utforming gjør det lite egnet for utdannings- og forskningsformål. Utvalget sier at «det vil bli svært vanskelig å få til et attraktivt senter av internasjonal betydning i dette bygget.» I de fleste nyskapingssentra legges det ned et betydelig arbeid for å gi lokalene en fysisk utforming som fremmer samspillet mellom ulike aktører (eks. utdanning og bedrifter).

I Innst. S. nr. 99 står det:

«Flertallet vil presisere at utdanningsdelen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skal styres og organiseres gjennom et samarbeid mellom eksisterende offentlige utdanningsinstitusjoner.»

«Organiseres” må her forstås slik at deres råd om hvilke lokaliteter som er egnet også må tillegges vekt. Representanter for ledelsen ved våre to største universiteter deltok i Spjøtvoll-utvalget. Derfor har departementet funnet det korrekt - og i samsvar med Stortingets klare understreking av de etablerte offentlige utdanningsinstitusjonenes rolle - å åpne for at interessenter eventuelt kan legge fram andre forslag om lokalisering i tillegg til planer for Terminalbygget. Det står likevel fast at alle aktuelle interessenter primært må legge fram planer for Terminalbygget.

Jeg må få ta avstand fra påstanden om at åpningen for annen anvendelse av Terminalbygningen skulle tyde på et ønske om å trenere saken. Spjøtvoll-utvalget som har problematisert Terminalbyggets egnethet, ble bl a satt ned for å følge opp de ovenfor siterte synspunkter fra komiteen om de etablerte offentlige utdanningsinstitusjonenes avgjørende rolle i dette spørsmålet. Utvalget fullførte sitt arbeid på 3 uker.

«I stortingsvedtakets punkt 5. (andre ledd) står det: «Virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne og tidligere innstillinger.»

Departementet har antatt at det her bl a siktes til flertallets formuleringer i Innst S nr 232 (1997-98), som også er referert av flertallet i Innst S nr 99 (1998-99):

«Det ble pekt på at Terminalbygget peker seg ut som egnet til dette etter noe ombygning, og at det bør vurderes om det kan opprettes en leieavtale mellom bruker og staten inntil videre.»

Jeg vil understreke at regjeringen arbeider for å imøtekomme Stortingets vedtak om at virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra høsten 1999. Etter planen skal det innen 1. juni velges ut hvem som har den beste planen for IT- og kunnskapssenteret. Deretter skal det forhandles med staten om den endelige utforming av senteret. Først etter dette vil nødvendig ombygging av eksisterende bygninger på Fornebu kunne starte. Virksomheten i Terminalbygget som skal igangsettes fra høsten 1999, vil derfor måtte basere seg på midlertidige leieavtaler. Staten vil medvirke til dette, men igangsetting vil på den annen side også være avhengig av at de aktuelle aktører ønsker å starte virksomheten i midlertidige lokaler på et så tidlig tidspunkt. Hva gjelder de «etablerte offentlige utdanningsvirksomhetenes» medvirkning vises det til at de tidligere har gitt utrykk for at de ikke ønsker å flytte studenter og vitenskapelig personell til Fornebu før det er etablert IT-relatert næringsvirksomhet som en kan samarbeide med.

Jeg viser i denne forbindelse også til hva utdanningsministeren sa i Stortingets debatt om saken 25. februar 1999:

«I forslaget til vedtak går fleirtalet i Stortinget inn for at det skal setjast i gang verksemd i Terminalbygget allereie frå hausten 1999. Det er det 6-7 månader til, og altså berre tre månader etter fristen Stortinget foreslår for utpeiking av utviklingsselskapet. Eg håper Stortinget her har noko is i magen. Universitetet i Oslo, NTNU og SINTEF er allereie i gang med etter- og vidareutdanningsverksemd som er planlagd flytta til Fornebu. Men det ligg føre eit stort arbeid i å klargjere lokala og finne dei teknologiske løysingane som gjer det mogleg å vere operativ på Fornebu. Stortinget har vidare streka under at eit viktig punkt ved etablering av eit IT-senter på Fornebu skal vere samspelet mellom utdanning, forskning og næringsverksemd. I dag ligg det altså ikkje ei einaste IT-bedrift på Fornebu.»

2. Helhetlig plan eller delplan for senteret

Bakgrunn

I brevet til Nærings- og handelsdepartementet sies det at en samlet plan for senteret og evnen til å gjennomføre den må danne grunnlag for de forhandlinger staten inngår med en tilbyder. Et stykkevis opplegg vil kunne underminere muligheten for å virkeliggjøre det kunnskapssenteret som er forutsatt. Det bes om en presisering av dette.

Svar

Jeg vil understreke at Regjeringen har et ansvar for at det er en helhetlig plan bygd på en overordnet visjon som skal danne grunnlag for etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Den beste helhetlige planen kan imidlertid både bestå av planene til flere private aktører eller en aktør. Det kan være fordeler ved begge disse løsningene og det er vanskelig å gi ett svar på dette før vi har gjennomgått planene fra aktuelle aktører etter 18. mai. Aktørene kan ha ulike styrker og svakheter, og i et slikt perspektiv kan et samarbeid gi positive bidrag og gjøre helheten i prosjektet enda bedre.

Dersom en slik situasjon oppstår må det kunne åpnes for at departementet ber aktører med ulike planer som utfyller hverandre om å samordne sine planer som et utgangspunkt for videre forhandlinger. I samråd med en slik samordnet gruppe kan det da fastsettes hvilket område som kreves for å gjennomføre planene for et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning.

3. Fastsettelse av arealbruk til IT- og kunnskapssenteret

Bakgrunn

I Innst S nr 99 (1998–99), vedtak punkt 2 bes regjeringen: «I samråd med dette selskapet fastsette hvilket område som kreves for å gjennomføre planene for et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning.» I brevet til Nærings- og handelsdepartementet vises det til kravene og retningslinjene for senteret, hvor det åpnes for å legge til grunn både et større og mindre areal enn de 270 dekar som er foreslått i utgangspunktet. En forutsetter at dette også gjelder sammensetningen av arealbruken, og at den endelige fastsettelsen av hvilket område det er behov for, blir fastsatt i samsvar med Stortingets vedtak gjengitt ovenfor.

Svar

I krav og retningslinjene er det lagt til grunn 270 dekar som et utgangspunkt for interessentene. Det er samtidig åpnet for å foreslå både større og mindre areal for IT- og kunnskapssenteret. Dette gjelder også sammensetningen av arealbruken. Den endelige fastsettelsen av hvilket område som det er behov for, vil bli endelig fastsatt i samsvar med vedtaket pkt 2, og innenfor de rammer som fastsettes gjennom endelig reguleringsplan utarbeidet av Bærum Kommune.

På denne bakgrunn anser jeg at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i krav- og retningslinjene.