Peter Frølich (H) [09:00:53]: Da er det på tide med årets desidert korteste budsjettdebatt her på huset. Det er nok en gang lagt fram et budsjett med god og solid økonomi for Stortingets underliggende organer og dem som jobber hver dag for å gjøre vår jobb i kontrollkomiteen enklere. Det er vel og bra at de får en sunn økonomi, og jeg synes det er verdt å nevne at den prosessen vi har med konsultering med Stortinget i forkant, fungerer godt og gir dem både trygghet og stabilitet for at dette ikke blir et område for de store budsjettkampene. Jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier tusen hjertelig takk til alle som jobber for oss, for det arbeidet de gjør. Det har jeg sagt før, men det er noe som gjør oss stolte når vi også er ute og representerer Norge i utlandet. Vi er et forbilde og en foregangsnasjon i så måte.

Dette er ikke en innstilling med mange merknader. Høyre har en liten merknad som jeg bare tenker å kommentere kort. Vi slutter oss til den generelt sterke og gode økonomien og de gode økonomiske rammene som de skal ha. Vi har allikevel dette viktige poenget i synet vårt på all virksomhet i offentlig sektor: Det er mulighet for effektivisering, og disse instansene er heller ikke noe unntak fra det. Derfor har vi lagt inn vårt ABE-kutt. Vi mener også at en del av de økningene som har vært det siste året, har vært velbegrunnede og gode, men også ekstraordinært store. Det kunne vært rom for å se om de kunne vært justert ned noe, for det kan ikke være det samme ekstraordinære behovet hvert eneste år for å få høye rammer.

Det var en kort forklaring til Høyres merknad, og hvis jeg har sett riktig i kalenderen, blir dette den siste runden vi har i kontrollkomiteen før jul. Jeg ønsker stortingspresidenten og presidentskapet en god jul, og takk for jobben som dere har gjort i året som har gått.

Tuva Moflag (A) [09:04:22]: Hoveddebatten om neste års statsbudsjett hadde vi med finansdebatten forrige uke. Jeg vil likevel benytte anledningen til å takke Senterpartiet og SV for samarbeidet også i denne delen av budsjettavtalen, og jeg takker hele komiteen for arbeidet med 2025-budsjettet.

Neste år vil det være betydelige lettelser i skattene for både bedrifter og privatpersoner. Vi holder det vi lover, og avvikler den midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften 1. januar 2025. I tillegg senker vi skattene for de laveste inntektene og de laveste pensjonene. Frikortgrensen økes til 100 000 kr, og for inntekter mellom 100 000 og 200 000 kr betaler man kun trygdeavgift. Dette er i tråd med retningen som ble skissert i skatteutvalget, der lavere skatt på lave inntekter ble pekt på som et virkemiddel for å få høyere arbeidstilbud. Eller for å si det litt mer folkelig: Det skal lønne seg å jobbe.

Det har vært ganske harde fronter i skattedebatten de siste årene. Vi tar signalene fra næringslivet på alvor og forstår behovet for langsiktige og forutsigbare rammevilkår knyttet til skatt. Derfor er jeg glad for at skatteopplegget for 2025 bare har moderate endringer, også etter budsjettenigheten med SV.

En samlet borgerlig front vil fjerne formuesskatten. Det er vi uenige i. Av Høyres formuesskattekutt på aksjeformuer vil 80 pst. av de 20 milliardene gå til den ene prosenten som er mest formuende. Jeg kan tenke meg mer rettferdige måter å bruke pengene på. Formuesskatten er et viktig fordelingspolitisk virkemiddel, i tillegg til at den bidrar med viktige inntekter til staten. Skatt bygger samfunn, og skatt sikrer velferd over hele landet.

Den effektive formuesskatten for aksjer er lavere i 2024 enn for ti år siden. Samlet skatt på selskapsutbytte er om lag på nivå med Danmark, Frankrike og Storbritannia. Kapitalbeskatningen i Norge er godt under gjennomsnittet i OECD-sammenheng. Samtidig er investeringene i næringslivet på et høyt nivå, og vi har klart å holde arbeidsledigheten lav.

Skatten på gjennomsnittslønn er ikke høy i europeisk sammenheng. Skatt på petroleumsinntekter trekker opp tallene for Norge, men dette er ikke skatt som gjennomsnittsborgeren betaler. Tvert imot er det en skatt som bidrar til å finansiere billige og tilgjengelige velferdsgoder. Norge har ifølge OECD en skatt på gjennomsnittslønn på 27,3 pst. På listen over land med høyere skatt er bl.a. våre nordiske naboer: Danmark med 35,5 pst., Finland med 31,1 pst. og Island med 28,2 pst. Folk i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Nederland betaler også høyere skatt på inntekten sin, ifølge OECD.

Resultatene i næringslivet og den høye sysselsettingen vi ser nå, vitner om en myk landing i norsk økonomi. Det er dette vi har jobbet for mens uroen har rast rundt oss de siste årene. Mange har kjent tøffere økonomiske prioriteringer på kroppen. Renter, strøm og matvarepriser har gjort at lønnen rekker kortere. Likevel er det en enorm trygghet i at man beholder jobben, og at flere har kommet i jobb de siste årene. Vi har styrket folks privatøkonomi gjennom velferdsgoder som barnehage, SFO, barnetrygd, studiestøtte, minsteytelser, fjerning av karensåret for folk på AAP og nå økt minstepensjon. Gjennom skatte- og avgiftsopplegget tar vi nå også et større grep ved å senke momsen på vann- og avløpsgebyret.

Summen av valgene vi har gjort, viser veldig tydelig hva vi prioriterer, og hvem vi prioriterer. Med det tar jeg opp komiteens innstilling og vil også samtidig opplyse om at jeg forlater salen for å lytte til debatten fra kontoret, og det er ikke for å ikke vise respekt for dere andre. Det er av respekt for sidemannen, som skal klare å holde seg frisk til jul.

Helge Orten (H) [09:08:45]: Jeg har en viss følelse av at vi hadde denne debatten forrige uke, men vi tar en liten ekstrarunde.

Høyre vil legge til rette for et skattesystem som gir folk og bedrifter lavere skatt og bedre økonomi. Det gir mer frihet, bedre velferd og en tryggere framtid. De siste årene har vært preget av økt usikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret, og for første gang på lenge har vi opplevd høy prisvekst og høye renter. Både folk og bedrifter har fått merke at utgiftene har økt, og at kjøpekraften er svekket. I denne situasjonen er det viktig at politikken bidrar til å redusere usikkerhet og ikke forsterke den. Det gjelder også i skatte- og avgiftspolitikken. Derfor har det vært underlig å følge med på en regjering som i en turbulent periode har bidratt til økt usikkerhet for norske bedrifter og arbeidsplasser. Regjeringa har innført nye og midlertidige avgifter og nye grunnrenteskatter med tilbakevirkende kraft og økt eierbeskatningen betydelig. I en urolig tid med høy utgiftsvekst velger regjeringa å legge sten til byrden ved å øke skattetrykket.

Tilbakemeldingen fra næringslivet i hele landet har vært unison. Store og brå endringer og betydelig økt skattetrykk har bidratt til å svekke tilliten til skattesystemet og gjøre det mindre forutsigbart. Det er i seg selv et stort problem for dem som skal investere i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Høyres svar er enkelt: Vi vil senke skattene og øke forutsigbarheten for næringslivet. Det må være attraktivt å investere i norske bedrifter. Derfor foreslår vi å innføre halv formuesskatt på arbeidende kapital ved å sette verdsettelsesrabatten til 50 pst. Det er første steg mot en rask avvikling av denne skatten. Norske bedriftseiere opplever at de må tappe selskaper for penger for å betale formuesskatten. Dette er midler som ellers kunne vært brukt til å utvikle ny teknologi og nye produkter eller gjøre helt nødvendige investeringer for å holde tritt med konkurransen og trygge arbeidsplassene.

Det er svært få land som har formuesskatt. Det gjør at det blir en særnorsk skatt på norsk eierskap. En norskeid bedrift som konkurrerer med en utenlandskeid bedrift, vil dermed ha et betydelig handikap. Det er vanskelig å forstå at både regjeringa og støttepartiene argumenterer så sterkt for et skattesystem som forskjellsbehandler norskeide bedrifter.

Innføringen av en ny grunnrenteskatt for havbruk med tilbakevirkende kraft skapte stor uro i næringen. Investeringer for flere titalls milliarder ble satt på vent eller avlyst, noe som har stor betydning for både havbruksselskapene og en hel leverandørindustri. Som vi har vært tydelige på hele veien, vil vi gjøre noen endringer på grunnrenteskatten på havbruk. Vi reduserer satsen til 15 pst. og fjerner prisrådet og bunnfradraget. Sammen med endringer i formuesskatten på arbeidende kapital vil det gi et mer moderat skattetrykk og en mindre byråkratisk modell for havbruksnæringen.

I en tid der prisene på helt nødvendige varer har økt betydelig og renten på huslånet er blitt vesentlig høyere, er det ekstra viktig at folk får beholde mer av egen inntekt. Vi prioriterer derfor å senke inntektsskatten for folk med lav og middels inntekt. Det betyr at en person vil få 3 000 til 4 000 kr lavere skatt med vårt opplegg sammenlignet med det som regjeringa har lagt fram.

I tillegg øker vi barnetrygden og setter frikortgrensen til 150 000, som vil ha stor betydning for studenter og dem med lave inntekter. Vi har ikke prioritert å redusere maksprisen på barnehage, men vi kompenserer ved å øke barnetrygden med 1 000 kr per måned for alle barn opptil seks år. Vi prisjusterer for de øvrige, gir flere muligheten til gratis kjernetid i barnehagen og gir desemberbarna rett til barnehageplass. Sammen med en lavere inntektsskatt, som for en familie med to voksne vil utgjøre ca. 7 000 kr i året, vil det være et godt opplegg for en styrket familieøkonomi. Generelle skattelettelser gir økt frihet til selv å bestemme over egen økonomi, og de avsluttes heller ikke det året barna er ferdige i barnehagen.

I tillegg til betydelige skattereduksjoner for folk og næringsliv gjør vi også en del andre endringer i vårt skatteopplegg. Vi styrker BSU-ordningen, øker grensen for gaver til frivilligheten, fjerner noen unntak i merverdiavgiftsreglene og gjør endringer i helse- og klimaavgifter. Den største endringen er en økning av CO₂-avgiften på 20 pst. utover regjeringas forslag. For å unngå økt belastning for bilistene reduserer vi samtidig trafikkforsikringsavgiften.

Avslutningsvis: Høyres løsning er enkel. Vårt skatteopplegg gir lavere skatt for folk og bedrifter og økt forutsigbarhet for dem som vil investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Ellers vil jeg ønske finanskomiteen velkommen tilbake neste uke til enda en debatt.

Ole André Myhrvold (Sp) [09:13:46]: Siden pandemien traff oss i 2020, har lite vært normalt. Folk og næringsliv har kjent på usikkerhet og utrygghet, og for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har det derfor vært et overordnet mål å opprettholde høy sysselsetting og lav ledighet. Det å ha en jobb, en inntekt, bidrar til forutsigbarhet og stabilitet selv om verden er utrygg. Heldigvis har vi klart det. Styrken i det norske samfunnet er tillit og små forskjeller.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjering arbeidet for å skape utvikling i hele landet gjennom å bidra til sosial og geografisk utjamning. Siden regjeringen tiltrådte, har vi samlet gitt vanlige folk skattelettelse på 10 mrd. kr. I budsjettet vi vedtok rammene for forrige torsdag, var de samlede netto skatte- og avgiftslettelsene på 18,1 mrd. kr fullt innfaset. Det inkluderer fjerning av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften fra nyttår. Det er et ekstraordinært grep som ble innført i statsbudsjettet for 2023, i en tid med galopperende prisvekst og økende renter. I den situasjonen var regjeringens mål, som allerede nevnt, å sikre sysselsettingen, verne om velferden og samtidig sørge for en økonomisk politikk som kunne bidra til å dempe prisveksten og stabilisere renten, med mål om reduksjon. I dag er situasjonen en helt annen. Prisveksten er i ferd med å normalisere seg. Renten har vært stabil i et år, og nå fikk vi utsikter fra SSB om rentekutt neste år. Det gledelige er at folk har stått i jobb og hatt inntekt, og regjeringen har i så måte lykkes.

Dette betyr ikke at situasjonen er enkel. Uforutsigbarheten er der. Uforutsigbarheten i et dysfunksjonelt strømmarked slår rett inn i folks lommebok. Heldigvis har vi en forutsigbar strømstøtteordning som er støtdempende når markedets råhet er som verst. I den forbindelse er det på sin plass å minne om at noe av det første denne regjeringen også gjorde da den tiltrådte, var å redusere elavgiften, som Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gjennom sine åtte år hadde økt flere ganger.

Etter turbulente år er målet forutsigbarhet for folk og næringsliv. Neste års budsjett inneholder derfor ingen store, omfattende skattegrep. Derimot tas det grep for å prioritere lettelser, for å gi bidrag til økt kjøpekraft hos vanlige folk. Redusert barnehagepris, økt barnetrygd, redusert moms på vann og avløp, økt studiestøtte og økt minstepensjon er noen grep som treffer i bredden. I tillegg fortsetter vi altså å gi lettelser i inntektsskatten for vanlige folk. Vi gjennomfører målrettede lettelser i bunnen av inntektsfordelingen, vi øker frikortgrensen til 100 000 kr, og vi fjerner all skatt på arbeidsinntekt under 200 000 kr.

Det nyeste grepet som tas i dette skatte- og avgiftsopplegget, er å redusere momsen på vann- og avløpsgebyret. Det har en helårsvirkning på 4 mrd. kr. Det gir nemlig ikke mening at det skal være høyere moms på vannet i kjøkkenspringen enn det er på flasken du kjøper på Rema 1000. Dessuten vet vi at mange kommuner står overfor store investeringer i vann- og avløpssektoren. Sånn sett er reduksjonen av momsen et godt håndslag for folk i hele landet, også på lengre sikt.

I dette opplegget gjøres det også endringer i den såkalte utflyttingsskatten. De nye reglene for utflyttingsskatten er rimelige, romslige og rettferdige. Hensikten er å tette skattehull, ikke å ramme folk som flytter fra Norge. Skatten følger allment aksepterte prinsipper blant nordmenn om at hvis du tjener deg opp verdier i Norge, betaler du også skatt til Norge. De nye reglene for utflyttingsskatt skal sikre at disse verdiene beskattes også her i Norge hvis noen velger å flytte til et annet land, bosette seg der og framover heller vil betale skatt til sitt nye hjemland. Det står man selvsagt i sin fulle rett til å gjøre.

I sum ivaretar regjeringens skatte- og avgiftsopplegg hensynet til god sosial og geografisk omfordeling, og sammen med de andre grepene i statsbudsjettet bidrar dette i sum til en romsligere hverdagsøkonomi for folk flest og en forutsigbarhet for næringslivet.

Hans Andreas Limi (FrP) [09:18:12]: Først vil jeg takke komiteens leder for omtanken – det er jeg som er sidemannen. Da er det mulig at jeg holder meg frisk også inn i julen.

Vi er samlet for å diskutere skatter og avgifter. Det som er veldig gledelig å registrere, er at vi nå har kommet dit at nær sagt alle partiene er opptatt av å redusere inntektsskatten på vanlige inntekter. De fleste forslagene går også lenger enn de 400 kr som regjeringspartiene har lagt opp til, og det kan virkelig trengs nå, i den situasjonen vi står i. Det er et godt prinsipp at folk får lov til å beholde og disponere en større andel av sine egne inntekter, men det er spesielt, etter å ha opplevd tre, snart fire, år med en formidabel utgiftsvekst. Nå er situasjonen den at vi ser at matprisene fortsatt stiger, strømprisene er på vei opp, og et rentekutt kan vi først forvente neste år – selv om det er litt ulike oppfatninger om når det første kuttet i renten kommer.

Så er det ikke Stortinget som styrer renten, og det skal vi være glad for, men vi bestemmer skatte- og avgiftsnivået i Norge. 180 000 kr i utgiftsvekst for en typisk norsk familie, som de har opplevd nå de siste tre årene, dyrere strøm, dyrere mat og drivstoff og høyere rente skaper utfordringer i privatøkonomien for svært mange. Det er mange som har opplevd tøffe år, og det er mange som fortsatt har det ganske utfordrende, for de ser at utgiftene som er helt nødvendige i hverdagen, har økt med nesten 180 000 kr.

Da blir det litt smått når regjeringen foreslår lettelser i inntektsskatten for neste år på 400 kr, altså ca. én krone dagen. Det er det ingen som vil merke i lommeboken. Selv om man da i sum har fått noe mer, er det allikevel forsvinnende lite. Det er grunn til å understreke at samtidig som utgiftene for vanlige folk i Norge har økt, har staten i den samme perioden hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. på grunn av høye energipriser.

For å avhjelpe den krevende situasjonen må det gis skattelettelser og avgiftsreduksjoner som virkelig merkes i lommeboken til folk. Det er derfor Fremskrittspartiet har foreslått å halvere merverdiavgiften på mat og drikke, det er derfor vi foreslår å halvere veibruksavgiften på drivstoff, og det er derfor vi foreslår å heve personfradraget til 150 000 kr, og med det gi en skattelette til de fleste på 9 000 kr neste år. Vi foreslår også å øke frikortgrensen til 150 000 kr. Vi foreslår en kraftig forbedret strømstøtteordning, med full dekning over 50 øre per kWh. Det vi opplevde i går, med de enormt høye strømprisene, tilsier at vi må ha en bedre strømstøtteordning, og det er behov for en ordning som varer over tid.

Summen av alle våre forslag ville gitt en typisk familie rundt 37 000 kr mer å rutte med neste år. Det ville man merket i lommeboken, og det vil bidra til å hjelpe mange i den krevende situasjonen som de opplever.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:22:19]: Korleis vi fordeler byrdene i samfunnet vårt, seier alt om kva slags samfunn vi ønskjer å vere. I dag er det for mange som ber for tungt, mens nokon slepp unna. Vi har framleis eit skattesystem som påskjøner rikdom framfor arbeid, der kapitalinntekter frå aksjar og eigedom blir skatta lågare enn arbeidsinntekta til vanlege folk. Det er ikkje berre urettferdig, det er ein politikk som aktivt forsterkar ulikskapane i samfunnet. Kva betyr dette for sjukepleiaren som jobbar nattskift, for bussjåføren som står opp før sola, eller læraren som gjer alt ho kan for at barna våre skal lykkast? Dei bidrar kvar dag, men får lite igjen, fordi dei ikkje har aksjeutbyte eller store formuar. Det må endrast.

SV meiner difor at skattesystemet må bli meir rettferdig og berekraftig. Det handlar om at dei som har mest, også skal bidra mest. Difor føreslår vi å auke formuesskatten på dei største formuane, for når milliardærane blir stadig rikare, samtidig som vanlege folk må kutte i matbudsjettet, har vi både mista balansen og er på ville vegar.

I dag betaler den som eig aksjar, mindre skatt på inntektene sine enn den som tener pengar på arbeid. Det er gale. SV føreslår difor å harmonisere skattenivået for arbeids- og kapitalinntekter, sånn at det ikkje lenger løner seg å tene pengar utan å jobbe. Det store spørsmålet høgresida aldri klarer å svare på – det hadde vore ein draumesituasjon og interessant å sjå om dei klarte å svare på det i dag – er: Kvifor skal ein ikkje betale skatt for å tene pengar på aksjar, men altså betale 40 pst. skatt for å tene pengar på arbeid, heilt vanleg lønsarbeid? I det alternative statsbudsjettet til Høgre har dei skattekutt på aksjerabatten. Berekningar frå Finansdepartementet viser at 80 pst. av det kuttet går til dei éin prosent rikaste. Korleis klarer Høgre å sjå folk i auga med eit sånt opplegg, ei sånn massiv satsing på å tene pengar på kapital, mens vanlege folk, vanlege arbeidsinntekter, skal ha høgare skattar?

Skatt handlar likevel ikkje berre om inntekter, det handlar også om kva vi får igjen. Når fellesskapet har inntekter frå rettferdige skattar, kan vi sikre gode velferdstenester for alle. Vi kan ha nok folk på jobb i velferda. Vi kan byggje betre skular, sørgje for verdig eldreomsorg, investere i kollektivtransport og bruksvegar og gi folk ein enklare kvardag. Det er verdien av sterk velferd.

Så til avgifter: Avgifter kan vere eit aktivt verktøy for å sikre at vi tar riktige val innan miljø og helse, men dagens system treff skeivt. Når straumprisane aukar, rammer det låginntektsfamiliar mykje hardare enn dei som har råd til solcellepanel og energieffektive hus. Vi meiner at vi må justere avgiftssystemet slik at det ikkje straffar dei som har minst. Vi vil senke avgifta på nødvendige varar og auka dei på luksusforbruk og klimafiendtlege val. Det er ein rettferdig politikk som gir insentiv til å velje grønare og meir berekraftig.

Marie Sneve Martinussen (R) [09:26:06]: Jeg deler helsesituasjon med komitelederen, men skattedebatt er såpass viktig at man må klare å bidra også der. Dagens debatt om skatter og avgifter er jo hele grunnen til at de andre komiteene her på Stortinget kan ha sine budsjettdebatter om hvordan de skal bruke pengene. Noen ganger når vi diskuterer skatt, kanskje spesielt i finanskomiteen og blant folk som er veldig opptatt av skattepolitikk, kan det høres ut som at skattepolitikk har en verdi i seg selv, og at vi holder på med det fordi det er viktig bare av seg selv. Sånn er det ikke. Hele poenget med skatter og avgifter er at vi har kostnader som må dekkes, og der står partiene langt fra hverandre på hvor mye kostnader som skal dekkes, og hvordan.

Når Rødt f.eks. jobber for en ordentlig tannhelsereform som skal behandle tennene som en del av kroppen, er ikke det gratis. Det må finansieres, og da må Rødt ha en skattepolitikk som kan finansiere det. Når partier godtar ostehøvelkutt i velferden, kan man på andre siden godta eller ønske seg kutt i skattene. Disse tingene henger tett sammen. For et parti som Rødt, som ønsker seg et sterkere felleskap og at vi løser flere ting med spleiselag, er skattepolitikk veldig viktig.

Dagens skattesystem er sånn at de 1 pst. rikeste betaler mindre skatt per krone man tjener enn resten, og det mener jeg er grunnleggende urettferdig. Det er et problem man kunne løst på to måter. Enten kunne man bare økt skattene for dem som har veldig mye, for å få en slags balanse, eller man kunne bare kuttet skattene til dem som har veldig lite. Da ville man også fått en slags balanse.

Problemet med bare å kutte skattene er at man da også må kutte i velferden. Løsningen til Rødt er derfor ja takk, begge deler. Det vi legger fram i vårt alternative budsjett, er et skattesystem som tetter en del hull for de aller rikeste, f.eks. verdsettelsesrabatter, som vi mener ikke er fundert på noe saklig grunnlag, og selskapsskatten, som har blitt kuttet mye. Den største årsaken til at de aller rikeste betaler mindre skatt i dag, er at selskapsskatten har blitt kuttet.

På den andre siden bruker vi 14 mrd. kr på å kutte i inntektsskatten til folk flest. Jeg synes for så vidt det er bra av representanten Limi å anerkjenne at det er en utvikling også i norsk skattepolitikk og i norsk skattedebatt, og det handler selvsagt om at vi har en utvikling ute i verden – eller ute i Norge, da – der lommeboken til folk blir hardt straffet.

Vi i Rødt jobber for makspris på strøm, å kutte i regningsbunken til folk som er sjuke, og veldig, veldig mange forskjellige ting, men vi kommer ikke utenom at skatt også er en av de mest direkte måtene vi her inne på Stortinget påvirker folks økonomi på. Det gjør vi nærmest umiddelbart fra 1. januar. Derfor er det et verktøy man må ta i bruk når folk sliter økonomisk, som folk gjør nå. Derfor foreslår Rødt å kutte i inntektsskatten til alle som har under 750 000 kr i årsinntekt. Det betyr altså at ca. 75 pst. i Norge ville fått lavere inntektsskatt med Rødts skatteforslag enn det man kommer til å ha i 2025 med det virkelige statsbudsjettet.

Dette mener jeg er en politikk som ikke bare får ned forskjellene gjennom skattesystemet, men også får ned forskjellene ved at vi har en sterkere velferd, for alle de inntektene vi i dag diskuterer hvordan skal hentes inn, brukes også på velferd. For Rødt handler det om store, nye velferdsreformer innenfor helse, å ha nok folk på jobb i barnehagen og sist, men ikke minst at kommunene våre skal ha råd til å ha sterke lokalsamfunn i hele landet. Mens vi sitter her og vedtar statsbudsjettet, er det akkurat i disse dager harde kamper i landets kommunestyrer og fylkesting, der Rødt mener at vi burde kunne bidra med løsninger som gjør at lokalpolitikerne kan gjøre det som er best for deres by og bygd, om det er nærskolen, ungdomsklubben eller flere folk på jobb på sjukehjemmet.

Alt dette henger sammen med skattepolitikken, og derfor viser jeg til Rødts merknader og alternative forslag i saken innenfor skatter og avgifter.

Sveinung Rotevatn (V) [09:30:49]: Dette er ein debatt som pleier å vera noko av eit pliktløp etter den heftige debatten veka før. Eg skal heller ikkje gjere dette til eit langt innlegg, men eg synest det er interessant å merke seg at både saksordføraren frå Arbeidarpartiet og talspersonen frå Senterpartiet legg vekt på at det dei er særleg glade for med denne skatte- og avgiftsproppen, er at det er veldig lite skatte- og avgiftsendringar. Det bør ein merke seg. Det trur eg er ei solid innrømming av at dei store endringane i skatt dei siste åra, ikkje vert tekne godt imot og har vore ukloke. Det er det som primært har prega debatten her i salen når saksordføraren har vist til at det «har vært harde fronter». Det har kanskje det, men det er jo ikkje så rart at det vert harde frontar når ein innfører ein rekke nye skattar, nokre varige og nokre midlertidige, som ingen av regjeringspartia har gått til val på, og som utan unntak rammer næringslivet.

Så er det riktig nok slik at nokre er tekne vekk igjen med denne proppen. Det skulle berre mangle, men det er positivt likevel. Nokre heldt fram, f.eks. det som i realiteten er ei dobling av skattlegginga av privat eigarskap i norske bedrifter, held fram. Det er ein grunn til at det skaper mykje engasjement og uro der ute, og det har nettopp med vilkåra for å satse og byggje på ideen sin, skape noko for seg og dei rundt seg og ja, etter kvart også tene pengar, som alle bedrifter må gjere. I alternativet til Venstre, som eg tek opp, reduserer vi skattetrykket for næringslivet med om lag 10 mrd. kr. Det handlar både om auka aksjerabatt innanfor formuesskatten og i og for seg av andre typar av arbeidande kapital. Det handlar om ei heving av botnfrådraget, det handlar om ei senking av utbytteskatten. Alt dette er viktig.

Vi seier også nei til exitskatten eller endring av exitskatten, som regjeringa foreslår. Det vert stadig omtalt som eit skattehol frå denne talarstolen, men nøyaktig kva dette holet består av, vert det aldri sagt noko om. Det som vert sagt, er at det er viktig at ein skattar til Noreg av verdiauke som har skjedd i Noreg. Ja, heilt einig; det gjer ein i dag – punktum. Det er ikkje det som her er foreslått, men det som er foreslått her, skaper stor uføreseielegheit og særleg i gründermiljøa, og dei som startar nye bedrifter tek det, så vidt eg veit, med stort alvor, og det er ein grunn til det. Så det bør ein seie nei til.

I forslaget vårt senkar vi inntektsskatten med om lag 5 mrd. Kr. Særleg for dei med inntekter mellom 300 000 og 800 000 kr får ein solid skattelette med Venstres alternativ. Så gjer det ganske store endringar innanfor avgiftsprofilen for å flytte den i grøn retning. Dette er også noko som denne regjeringa har utmerka seg med – at han stadig har hola ut skatte- og avgiftssystemet når det gjeld klimaavgifter. Ein har fjerna grunnavgifta på mineralolje, ein kuttar vegbruksavgiftene. Så følgjer ein CO₂-avgiftsopptrappinga som den førre regjeringa vedtok. Det er i og for seg positivt, men med ein masse utholing på andre område, blir effekten avgrensa. Det at Noreg i statsbudsjettet ikkje ligg an til å nå klimamålet vårt for 2030, ser regjeringa ut til å ta med knusande ro. Eg synest vi skal ha meir uro enn som så, både hos regjeringspartia og ikkje minst hos støttepartiet SV. Vi må også klare å bruke skattesystemet, flytte skattebyrda frå raud til grøn skatt, slik at det løner seg å arbeide, løner seg å skape bedrifter, og at det også er høgare avgifter på miljøskadeleg åtferd og på utslepp. Det er den langsiktige retninga vi treng å gå i, samtidig som vi senkar den samla skatte- og avgiftsbyrda for folk og for næringsliv, slik vi gjer i Venstre sitt alternative budsjett.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [09:35:19]: Skattesystemet er eit av våre viktigaste økonomiske styringsverktøy for å omstilla samfunnet. Miljøpartiet Dei Grøne sitt alternative statsbudsjett for 2025 viser nødvendige skatte- og avgiftsgrep for å få til vår tids viktigaste samfunnsmål: å skapa velferd for alle folka i landet vårt utan å øydeleggja livsgrunnlaget for framtidige generasjonar, slik ein gjer i dag.

Miljøpartiet Dei Grøne meiner at ei grøn og solidarisk skatteomlegging må vera høgaste prioritet for regjeringa. Skattepolitikken må beskytta natur, avgrensa utslepp av klimagassar og forureining og sørgja for ei solidarisk og ansvarleg forvalting av ressursane på planeten. Det krev mykje meir enn små justeringar i skattar og avgifter. Det hastar å skapa ein økonomi der dei langsiktige, miljømessige og sosiale kostnadane vert reflekterte i prisen på ei vare eller teneste. Skattesystemet må vera meir omfordelande, og me skal ha ei rettferdig omstilling.

Ein vellykka miljøpolitikk heng uløyseleg saman med ein rettferdig skattepolitikk som reduserer økonomiske ulikskapar. Me treng ein offensiv næringspolitikk som mobiliserer skaparkrafta i samfunnet for å byggja eit meir miljøvenleg samfunn og eit nytt grønt næringsliv. Difor føreslo Miljøpartiet Dei Grøne omfattande endringar i skatte- og avgiftspolitikken for 2025 i vårt innspel til statsbudsjettet.

Når eg kan bestilla ein genser frå Temu som kostar mindre enn lokalproduserte potetar, viser det kor feilslått avgiftspolitikken i dag er. Kostnadane for miljø- og menneskeskadeleg produksjon og forbruk vert ikkje reflekterte i prisane. Når omfordelingseffekten i skattesystemet sviktar og forskjellane aukar, vert bildet enda grellare. Fattige barnefamiliar må ta til takke med varer som er dårlegare for helsa deira og for naturen. Me er nøydde til å omstilla oss bort frå ein bruk-og-kast-økonomi til ein økonomi som forbrukar mindre, og der ressursar vert gjenbrukte. Skatte- og avgiftspolitikken må sørgja for at det kostar meir å forureina og at det vert billegare å velja miljøvenleg.

Alt som kostar pengar, er dyrare for dei som har lite pengar. Høge avgifter rammar skeivt. Dei med dårlegast råd brukar meir av si inntekt på nødvendig konsum og transport og vert difor ramma ekstra hardt av høge prisar, særleg når alternativa er utilgjengelege. Omfordeling over skattesetelen er det viktigaste, men det er ikkje nok. Difor vil Miljøpartiet Dei Grøne innføra klimapåskjøning til alle, der det vert innført ekstra avgifter på forureinande forbruk, og der inntektene vert delte ut att til befolkninga. Det vil dei fattigaste og dei som forbrukar minst, tena mest på. Størsteparten av avgiftsinntekta frå flyseteavgift og auka vegbruksavgifter på bensin og diesel vert delte ut som flate kontantoverføringar i skatteoppgjeret til alle som bur i Noreg. Det er anteke at barnefamiliar vil betala ein større andel av avgiftene, og difor skal ungar ha same utbetaling og få sin del av klimapåskjøninga. Dei som bur usentralt med færre transport- og konsumalternativ, får eit høgare beløp.

I vårt forslag får folk med inntekt lågare enn 800 000 kr redusert skatterekning, mens dei med inntekt over 800 000 kr vil få auka inntektsskatt. Omfordelingseffekten vert styrkt av fleire andre skatteforslag, bl.a. ei meir solidarisk innretning av barnetrygda. Ho må aukast kraftig, og ein må skattleggja kraftig, sånn at dei med god nok råd bidreg til å få ned antalet fattige barnefamiliar i dette landet.

Aukande forskjellar viser at det er behov for formuesskatten i Noreg, men me veit òg at skatten kan slå uheldig ut og vera til hinder i etablerings- og oppskaleringsfasen for oppstartsbedrifter. Miljøpartiet Dei Grøne føreslår difor eit betydeleg auka botnfrådrag, frå 1,7 mill. kr til 5 mill. kr, som vil gjera at om lag fire av fem formuesskattebetalarar vil sleppa skatten.

Skattesystemet må bidra til å skapa plass til mange nye bedrifter når me no skal omstilla økonomien bort frå fossil energiutvinning og til nye, grøne næringar. Staten må utforma rammevilkår for både dei etablerte og dei nye, små, lokale bedriftene – ikkje berre dei multinasjonale gigantane som systematisk kan planleggja for minst mogleg skatterekning. Miljøpartiet Dei Grøne føreslår å innføra redusert arbeidsgjevaravgift for oppstartsbedrifter i ein avgrensa periode og eit standardisert frådrag for sjølvstendig næringsdrivande. Me vil ha skattelette i form av auka jordbruksfrådrag og fiskarfrådrag for å støtta opp om heilt sentrale, naturbaserte primærnæringar.

For å senka utsleppa i tråd med Parisavtalen, slik me skal og må, er det ingen veg utanom å auka prisen på utslepp. Det trengst omstillingsavgift på utvinning av olje og gass og næringsretta miljøskattegrep som fremjar bruk og teknologiutvikling av utsleppsfrie maskiner. I tillegg er det på tide med ei avgift på uttak av torv og toll på soya til husdyr og fiskefôr.

Til slutt vil Miljøpartiet Dei Grøne vera tydelege på at meirverdiavgiftssystemet kan og bør brukast aktivt for å fremja berekraft. Me føreslår å fjerna moms på frukt, grønt og økologiske matvarer for å fremja større sal og produksjon. For å bevara og styrkja eit levande uteliv i både byen og naturen, føreslår me å senka momsen på all servering av mat og drikke.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:40:40]: Skatte- og avgiftssystemet må være innrettet sånn at det i minst mulig grad hemmer verdiskaping og sysselsetting, og at det klarer å bidra til omfordeling, til å utjevne forskjeller og til å finansiere velferdsstaten – alle de viktige oppgavene.

Vi diskuterer en utrolig viktig sak. En ser at konsekvensene av skatte- og avgiftsendringer kan få ganske store effekter. Vi mener det er tydelig at det som skjer i næringslivet, de reaksjonene som er kommet på kraftige avgifter og uforutsigbare skatter, har vært med på å bidra til f.eks. utflytting. Dette er et viktig felt, der vi tenker det skal komme en helt ny retning når vi forhåpentligvis får en ny regjering etter valget.

Jeg har satt ned noen stikkord – skulle bare ha et par punkter, tenkte jeg, men det ble sju punkter, så jeg får se om jeg rekker igjennom dem.

Ett av de viktigste punktene i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg er skattelette for familiene. Vi gjør en ny endring på foreldrefradraget. Vi prøvde å øke det i det siste budsjettet vi la fram før regjeringsskiftet, som regjeringa dessverre endret. Nå ønsker vi å endre det, fra at man i dag får 25 000 kr for første barn, 15 000 kr for de neste barna, og må dokumentere med barnehageplass, SFO eller lignende pass av barn, til en generell utbetaling, der man får 50 000 kr for første og andre barn, og så 100 000 kr for tredje og fjerde barn, osv. Det henger sammen med løftet vi har om barnetrygden – en generell økning til 2 000 kr, men også en dobling for barn nummer tre osv. Vi lar oss inspirere av Frankrike, som har lyktes med å bruke skattelette og barnetrygd for å stimulere til at det skal fødes flere barn. Tanken er at familiene lettere skal kunne få det antallet de ønsker, for vi vet mange velger ikke å få barn nummer tre.

Så til noe mer dagsaktuelt: Vi ønsker en mer sosial strømstøtte. Senere i dag skal vi behandle regjeringas forslag om å svekke strømstøtten, ved å øke terskelen til 75 øre, og 90 pst. støtte over det. Vi har hele tiden tatt til orde for 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Grunnen til at jeg nevner dette nå, er at vi øker trinnskatten, trinn 4 og 5, på 2,9 prosentenheter, som må finansiere strømstøtteordningen – ikke bare blir den bedre og mer sosial fordi man faktisk får utbetalt 100 pst. over 50 øre, men den finansieres med at de med sterkest rygg betaler mest, ved at de ikke vil få en uforholdsmessig stor strømstøtte.

Så har vi også kraftig skattelette for bedriftene. Vi mener som sagt at det må en helt ny kurs til. I dette budsjettet setter vi verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital til 60 pst. Det er en tydelig retning, og hvis en regner kjapt, ser man at en i løpet av en fireårsperiode vil ha fjernet formuesskatten på arbeidende kapital. Vi mener og er tydelig i programutkastet – som riktignok skal behandles på landsmøtet – at dette bør gjøres gjennom skatteskifte. Det må en eventuelt komme tilbake til når en forhåpentligvis er i en regjeringsposisjon. Men dette er et viktig punkt, og vi går også ut mot utflyttingsskatten, eller exitskatten, for vi mener den heller fører til at folk flytter ut raskere. Jeg tror at det samlede skatte- og avgiftsnivået for næringslivet bidrar til at det faktisk blir aktualisert. Når man får gjort noe med skattenivået, tror jeg heller ikke så mange ønsker å forlate landet, men at man heller ønsker å drive gründerbedriften sin herfra. Det handler om en balanse i skattenivået.

Skatter og avgifter funker, derfor ønsker vi endringer på avgiftsnivå når det gjelder miljøavgifter. Å fortsette med en opptrapping av CO₂-avgiften vet vi er ett av de mest effektive virkemidlene vi har, og det skaper en veldig tydelig retning for omstilling. Vi mener også at man burde ha gjort noe med folkehelseavgiftene, økning av tobakksavgiften, alkoholavgiften, sukkeravgiften og differensieringen på brus, for det virker rett inn på prisen, som igjen bidrar til at folk endrer vaner, og det vil skape bedre folkehelse.

Vi foreslår en dobling i skattefradraget for frivillige organisasjoner. Regjeringa valgte – med én gang den kom i regjering – å halvere det, til 25 000 kr. Vi ønsker å øke det igjen, til 50 000 kr. Det er mange helt vanlige folk som gir store gaver, og det betyr enormt mye for de frivillige organisasjonene. Vi ønsker også å sette grensen til 100 000 kr for bedriftene, og vi vet at det vil bidra til mye inntekter for de frivillige organisasjonene.

Til slutt: Det er riktig som presidenten antydet, at vi bare stemmer samlet over opplegget. Men det er en feil i Innst. 4 L når det gjelder NIPT. Der burde jeg ha skrevet inn at vi er imot, men at vi kutter i de ordinære budsjettene. Nå er det jo en diskusjon om kommersialisering, eller skattlegging, og en naturlig følge av det ville vært at vi er imot dette. Men siden vi stemmer samlet, så er det i hvert fall en stemmeforklaring herfra.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:45:54]: Da vi hadde debatten om den økonomiske situasjonen i Norge og finansdebatten i 2022, hadde vi noen hovedbekymringer. Det var at prisveksten var veldig på vei opp og renten økte. Vi var dypt bekymret for at vi også skulle få høy arbeidsledighet i Norge, for vi vet at kombinasjonen av høy prisvekst og høy ledighet skaper store sosiale problemer. Da gjorde vi noen grep som skapte mye debatt, vi innførte to midlertidige skatter. Vi innførte høyprisbidraget på vannkraftsektoren, for vi mente at deres ekstra høye inntekter ikke skyldtes deres egen innsats, men helt eksterne forhold. Vi tok inn de pengene og brukte dem på bl.a. billigere SFO og andre typer tiltak som vi mente var riktige, f.eks. økt barnetrygd – mange grep vi gjorde – og økt bostøtte.

Så gjorde vi det også med høyere arbeidsgiveravgift for grupper som har høy inntekt, for analysen var at man ikke kom til å få noen utfordring med høy ledighet i den delen av befolkningen. Vi sa at det skulle være midlertidig, fordi vi ville gjøre dette i den fasen vi var inne i, for å styre Norge trygt igjennom. Nå har vi fjernet begge to, vi fjerner den siste i dag. Det som er fint, og som er litt tilfeldig, er at da SSB kom med sine prognoser i dag, bekrefter de at vi nå er på vei inn i en periode med lavere prisvekst – det er veldig, veldig bra – og at lønningene stiger mer enn prisene. Det er bra. SSBs vurdering er at man kan vente seg rentekutt i året som kommer. Det er veldig bra at vi er der. Alt tyder på at vi kommer oss gjennom denne perioden uten høy ledighet.

Det som også er positivt, som kanskje har vært litt underkommunisert, er hvordan norske bedrifter har gått i denne perioden, for det var en annen bekymring. Jeg kan ta noen tall som i hvert fall gleder meg: Fastlandseksporten per 2023, som er det siste hele året, var 17 pst. høyere enn i 2021. Vi ser også at overskuddene til fastlandsbedriftene har vært mye høyere enn det de var, og har økt med ca. 100 mrd. kr. Det er veldig positive utviklingstrekk. På grunn av det skatteopplegget som nå har, der vi er, er lettelsene på skatter og avgifter og det som blir vedtatt i dag, på i overkant av 18 mrd. kr. Det er en ganske kraftig lettelse, ikke minst ved at vi tar bort den høyere arbeidsgiveravgiften.

Det største enkelttiltaket som har helårsvirkning, er reduksjonen av moms på vann- og avløpskostnader med 4 mrd. kr. Vi synes det er veldig fornuftig fordi prisene på vann og avløp er lovregulert, så kommunene har ikke lov til å ta mer på grunn av selvkostprinsippet. Når vi tar momsen fra 25 pst. til 15 pst., vet vi at pengene kommer fram. Det er noe av utfordringen med andre avgifter, at det kan være andre som tar en stor del av kaken. Her vet vi at fra neste sommer og i årene som kommer, hvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV får flertall for dette, for det er over tid, vil momsen og vann- og avløpskostnadene til folk gå ned. Det er den delen som vi fra statens side styrer, og jeg synes det er riktig.

En annen ting som er litt underkommunisert i debatten, og som jeg synes er bra, er at alle overpriste gebyrer fjernes fra 2025. Det er en gjentakende ting som Riksrevisjonen har påpekt mot ulike finansministre, at man har hatt høyere gebyrer enn det som det reelt sett koster for staten å ta det inn. Senere i dag vil man også ha en diskusjon om det såkalte utleggsgebyret her i Stortinget, som har gjort at folk som har hatt dårlig råd, og staten har krevd inn penger – det kan selvfølgelig også ha vært folk som har rotet, men i stort er det ofte folk som har dårlig råd – har betalt en høyere kostnad enn det som reelt er krevd inn. Nå fjernes alle overprisede gebyr, og det er utleggsgebyr på mange ulike ting – på f.eks. pass og førerkort.

Så synes jeg det er gøy, kanskje ikke gøy, men bra i hvert fall at vi øker frikortgrensen fra 70 000 kr til 100 000 kr. Det er et kraftfullt grep. Mange partier har snakket om det, spesielt når man er i opposisjon, ingen har gjort noe med det når de er i posisjon. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV gjør det. Nå blir det slik at alle de unge som sitter der oppe på galleriet og skal ha sin første jobb, kan jobbe enda mer før de skal betale skatt.

Og så merket jeg meg den kritikken som kom fra Venstre – den lever jeg veldig godt med – og det er helt bevisst fra regjeringen at vi ikke har økt avgiftene på drivstoff på den måten som Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet la opp til, og at vi har en klimapolitikk der vi tar mye mer hensyn til folk. Det mener jeg er bra.

Mahmoud Farahmand (H) [10:05:27]: Min kollega Helge Orten redegjorte godt for Høyres skatteopplegg, men når representanten fra SV inviterer til dans, kan jeg ikke takke nei.

Vi prioriterer vanlige lønnsmottakere i vårt opplegg: Politikvinnen, sykepleieren, læreren, renholdsarbeideren og andre med midlere og lavere inntekter kommer bedre ut med vårt opplegg enn med regjeringens opplegg. I tillegg øker vi frikortgrensen for lønninger opp til 150 000 kr. Disse lettelsene kommer i tillegg til økt barnetrygd og lavere skadeforsikring. Dersom representanten fra SV trenger flere gode ideer, anbefaler jeg at han leser opplegget vårt. Da blir vi kanskje mer enige i framtiden.

Det som er viktig for oss med tanke på formuesbeskatningen, er å beholde norsk eierskap. Norske bedriftseiere betaler i dag mer i skatt enn en utenlandsk eier ville ha gjort for samme bedrift. Det er diskriminerende og bidrar til en svært krevende situasjon for norske eiere. I tillegg har dette en sikkerhetspolitisk dimensjon: Vi ønsker å beholde eierskapet i Norge, ikke at det blir flyttet ett eller annet sted til utlandet.

Utbyttebeskatningen i Norge er på 37,8 pst., så representanten fra SV trenger ikke å være bekymret: Man betaler 37,8 pst. skatt dersom man tar utbytte fra selskapet. Det er det viktig å ha med seg.

Om det er fordelingen man er bekymret for, kan man jo stille seg følgende spørsmål: Med denne regjeringen og med det skattetrykket det har vært på norsk næringsliv og norske eiere – hvorfor har ikke forskjellene gått ned? Vi ser ikke noe til det. I tillegg har vi rentetrykket, som er en direkte konsekvens av statlig pengebruk. Den finanspolitiske impulsen ligger på 1 pst. Ja, SSB sier at renten kan komme til å gå ned neste år. Jeg er veldig spent på å se hva konsekvensen blir etter at tallene er fullbrakte – holdt jeg på å si – og man har sett på helheten.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:07:33]: Det har vært en god skattedebatt, og representanten Knag Fylkesnes var innom det som kanskje er det aller viktigste, men som ofte glemmes litt i norsk kontekst, og det er jo at dette er en debatt om prioriteringer. Som Fylkesnes fikk fram, er det et spørsmål om hvor mye vi skal skattlegge det å jobbe – skatt på arbeid.

Fremskrittspartiet har påstått at det bare er noen kroner i lettelse, men for dem som har de laveste inntektene, er det en betydelig lettelse i det som vi vedtar nå i dag. De som har små arbeidsinntekter oppunder 200 000, skal jo ikke skattlegges av disse med de endringene som vi nå gjør. Det blir kun trygdeavgift. Det er et viktig poeng, for det viser at det gjøres endringer i den retningen som representanten Fylkesnes tar til orde for, selv om han kanskje skulle ha ønsket enda mer.

Representanten Martinussen hadde også noen veldig viktige poenger om hva som blir de langsiktige konsekvensene for samfunnet med endringer av skatten. Skatten er på mange måter egentlig bare et virkemiddel for å oppnå noen større mål, og der er det igjen interessant å se på et av de viktige punktene når det gjelder skatt på arbeid. Det at Høyre f.eks. vil gjøre det dyrere å øke skatten på å være med i en fagforening, gjør at folk må betale mer for det, og det er en måte å svekke økonomien til arbeidsfolk på. Men den mer avgjørende konsekvensen som er viktig å få med seg, er hva det betyr for lønnsdannelsen, og om folk faktisk får en del av kaken av de inntektene som skapes i Norge.

I Norge er vi veldig flinke til å følge med f.eks. på presidentdebatt i USA, men vi er kanskje ikke like flinke til å ta inn over oss hva konsekvensene er. Hvorfor har det blitt som det har blitt i USA? Hva er forskjellen på vårt land og Amerika? En av de viktige forskjellene som gjør at vanlige folk får en del av kaken i dette landet i større grad enn i USA, er at flere er med i en fagforening, sånn at overskuddet i bedriftene i større grad kommer vanlige folk til gode. Det er av mye større betydning for folks økonomi enn små justeringer på skatten hit og dit, men fagforeningsfradraget er et virkemiddel for å sørge for bedre fordeling av de virkelig store pengestrømmene i samfunnet.

Det som det er viktig å avslutte med i dag, og som er litt gledelig, er jo at det har vært mye oppstyr rundt grunnrenteskatten. Det hørte vi ingenting om av betydning her i debatten. Rotevatn sa at det har vært en betydelig økning i beskatningen av næringslivet, men nettopp grunnrenteskatten sørger jo for at de som bruker naturressursene våre, bidrar, sånn at annet næringsliv kan ha en bedre og mer forutsigbar skatt, f.eks. med selskapsskatten.

Helge André Njåstad (FrP) [10:12:57]: Eg vil starta med å takka komiteen for godt samarbeid. Ein kunne lagt til oppmøte òg, men dei dukkar vel opp etter kvart. Det gjekk litt for raskt tidlegare i dag med debattane. I tillegg til å takka komiteen for godt samarbeid er det viktig at me takkar dei dyktige medarbeidarane våre her på huset: komitéråden, tekstsenteret og alle andre som har bidrege til å få fram ei god innstilling. Eg vil òg takka alle i departementet som har bidrege til å svara på spørsmål og hjelpt oss, sånn at me har fått lagt fram ei god innstilling i dag.

Det er sikkert at mange av dei som jobbar med budsjett i desse tider, som kunne tenkt seg at komiteen hadde gjort som Kamelen og praktisert «si ingenting». Men det er ikkje sånn, iallfall ikkje for Framstegspartiet. Me seier mykje, og me er opptekne av at me skal utvikla feltet vidare. Difor er me ikkje einige med den nemnde Kamelen i at snut er ut. Framstegspartiet meiner derimot at det er veldig inn, og at det er viktig med politi. Difor har me føreslått fleire politifolk enn det som regjeringa har lagt til grunn. I Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett har me 800 fleire politifolk, og det trengst.

Dette året som me legg bak oss, har vore uroleg på mange felt, og eg er glad for at det politiske Noreg har samla seg om ein langtidsplan for Forsvaret, at me rustar oss for å beskytta oss gjennom eit godt forsvar. Eg er òg glad for at me samla sett frå Stortinget si side har sagt at me vil ha ein langtidsplan òg for politiet. Det er viktig, for då kan me sjå litt med langsiktigheit på politiet, og ikkje ha det sånn som i dag med ein jojo-politikk, der ein får auka løyvingar i revidert og litt i nysalderinga og litt i statsbudsjettet, når norsk politi treng føreseielegheit og å sjå dei lange linjene. Difor blir oppfølginga av einigheita om at me skal ha ein langtidsplan for politiet, veldig viktig. Då kan me òg sjå kor mykje folk me treng. Ein kan òg sjå utstyrsinvesteringar. Kanskje fleire kan slutta seg til det som Framstegspartiet føreslår i vårt alternative budsjett: at me investerer i helikopter, sånn at me kan tryggja heile Noreg med auka luftkapasitet.

Dessverre går utviklinga på dette feltet i feil retning på dei aller fleste statistikkområda. Kriminaliteten stig, oppklaringsprosenten går ned, bortleggingane går opp, og budsjetta er baserte på jojo, der ein må bemanna opp og bemanna ned utifrå kva tid ein får midlar. Det er veldig viktig at ein får på plass meir langsiktigheit og meir føreseielegheit for sektoren. Det hadde òg vore ønskjeleg å ha ei regjering som var meir oppteken av framtida enn av fortida. Eg vil tru at når statsråden kjem til debatten, vil ho vera meir oppteken av kva som skjedde tidlegare, enn kva som skal skje framover.

Heile straffesakskjeda er viktig. Politiet har eg snakka mykje om, men me såg òg at påtalejuristane slo alarm i avisa i går. Dei er viktige for å få unna saksbehandlinga. Domstolane er viktige. Eg registrerer at i denne debatten og innstillinga vil ein ha hurtigspor for ungdom i litt fleire politidistrikt enn berre Oslo, men ikkje i heile landet, som Framstegspartiet vil. Me meiner at det er viktig å gje dei unge kriminelle ein tidleg reaksjon, sånn at dei raskast mogleg kan kome seg ut av den kriminelle løpebana og kan verte lovlydige menneske igjen. Då er hurtigspor i heile landet viktig. Eg synest det er merkeleg at ein berre skal etablera det i tre politidistrikt og ikkje i heile landet, når det er snakk om småpengar. Det burde ein gjort meir.

Kriminalomsorga er òg eit veldig viktig felt. Der ser me at det er altfor mykje personell som føler at arbeidsdagen er for tung, at løna er for låg, at statusen er for låg, og at verktøya er for få. Der er me nøydde til å gjera noko for å løfta kriminalomsorga i dei framtidige budsjetta. Me må sørgja for at me har nok folk og dyktige folk til å jobba i den viktige sektoren, og me må sørgja for at me har nok plass. Spesielt innanfor ungdomsfengsel er det viktig at me har nok plass. Me er nøydde til å sørgja for at det ikkje vert som Kaizers Orchestra seier, «håpar du har plass». Sånn er det i dag. Når domstolane står overfor unge lovbrytarar, har ein dessverre ikkje nok plass i ungdomsfengsla. Dei må byggjast ut, sånn at domstolane kan sørgja for at dei ikkje står mellom valet om dei skal sendast ut på gata igjen, eller om samfunnet skal skjermast for dei.

Det handlar masse om ressursar, men denne debatten handlar òg om verktøy. Me skal kome tilbake til kva verktøy me skal ha. Framstegspartiet har vore aleine om at væpning av politiet er viktig. Det spørst om neste talar frå Arbeidarpartiet får med seg resten av gjengen på at det vert både «Guns N' Roses» i Arbeidarpartiet framover.

Hadia Tajik (A) [10:18:10]: Tryggleik avheng av meir enn justisbudsjettet. Tryggleik i samfunnet er berre mogleg viss folk har tryggleik i livet sitt. Viss ein skal referera til førre talar og hans «Guns N' Roses», vil eg understreke at for at ein skal ha tryggleik i samfunnet, treng ein både brød og roser. Ein treng at alle dimensjonane ved livet vert varetekne. Politiet sitt maktapparat kan ikkje skaffa ungdomane våre jobb. Det kan ikkje gje foreldre håp. Det kan ikkje hjelpa unge vaksne inn i bustadmarknaden.

Og vanskelege kår i oppveksten er ikkje einstydande med at ein gjer noko kriminelt. Det er sjølvsagt berre eit fåtal blant dei som strevar, som endar opp med å gjere lovbrot, men me veit med sikkerheit at korleis me innrettar samfunnet vårt, har mykje å seie for kva grobotn det er for kriminalitet. Difor må me ha ein integreringspolitikk som stiller krav til folk, og som stiller opp for opp for folk. Difor må me ha ein arbeidslivspolitikk som inkluderer fleire, og som gjev folk makt over arbeidskvardagen sin. Difor er me nøydde til å ha ein velferdspolitikk som er der når folk treng hjelp.

Eg synest at rapduoen Karpe seier det så utruleg fint i songen «Glasskår»: «Det er ikke fallet som er viktig, det er hvem som tar deg imot og om du lander riktig.» Det er regjeringspartia sitt syn at alle borgarane våre og ikkje minst unge menneske som har gjort feil, skal kunna rehabiliterast. Dei skal kunna bidra inn i samfunnet, og det er utruleg viktig at straffereaksjonane dei møter, også har med seg dette perspektivet.

Justispolitikken skal vakta yttergrensa i samfunnet. Politiet trer inn når alle andre har svikta, når foreldre ikkje klarer å setja grenser, når skulen har mista taket på ungdomane, når barnevernet ikkje klarer å få dei på rett kjøl. Men politiet aleine vil aldri kunna skapa det Noreg som me ønskjer å ha.

I budsjettet for 2025 er me opptekne av at politiet skal ha dei ressursane dei treng når det oppstår situasjonar der dei er nøydde til å tre inn, anten for å førebyggje eller motverke kriminalitet. Me føreslår heile 2,4 mrd. kr, sånn at dei kan tilsette fleire og vera til stades der kriminalitet skjer. Det følgjer òg opp signala frå revidert budsjett frå tidlegare i år, der regjeringa var klar på at politiet er nøydd til å få dei økonomiske musklane som trengst, i ein tid der det er ganske mange utfordringar som legg beslag på tida og ressursane deira.

Budsjettforliket med SV sikrar òg meir pengar til kriminalomsorga, noko som er viktig for at straffedømde skal kunna vera mindre kriminelle når dei kjem ut av fengsel, enn det dei var då dei vart sette inn.

I tillegg sørgjer budsjettforslaget for at me kan rulla ut lyd- og biletopptak i fleire domstolar, noko som er med på å styrkja rettssikkerheita til folk.

Det er viktig for oss at me er like tydelege mot den organiserte og økonomiske kriminaliteten som me er mot den kriminaliteten som går føre seg på gata, for han er ein minst like stor trussel mot det landet som me ønskjer å vera. Eg nemnde Karpe i stad. I songen «Gunerius» seier dei: «Hva er bitte litt knivstikking mot tisifret hvitsnipping?» Dei set det sjølvsagt på spissen, men eg trur dei òg set ord på raseriet mot behovet for å slå hardt ned på ungdom, men ikkje vera like hard mot dei hardbarka kriminelle. Dei påpeikte òg for mange år sidan i songen «Kunsten å være inder» at dei syntest det var ville tilstandar i tigerstaden, for er du bitte litt brun, er du bitte litt bin Laden. Det veit eg at ungdom i dag òg kan føla på. Nokre kan vera meir utsette for justispolitiske konsekvensar fordi dei veks opp på feil side av byen, mens vaksne, ressurssterke menn og kvinner som bruker kompetansen sin til grov organisert kriminalitet, ikkje vert fanga opp eller tekne tak i på ein like tydeleg måte. Det er noko av grunnen til at regjeringa styrkjer Økokrim og politidistrikta med 90 mill. kr, der pengane blant anna skal gå til betre utnytting av finansiell etterretning.

Det er sånn at dei andre partia har vist korta sine i dei alternative budsjetta sine. Framstegspartiet vil bruka mykje meir oljepengar, dei vil leggja press på renta og på prisveksten. Det ville vera dumt for folk sine lommebøker, men det vil òg kunne vera uheldig for offentlege etatar, der utgiftene vert etne opp av ein auke i overføringar frå statsbudsjettet. Når dei òg kuttar 5 mrd. kr i integreringstilskotet, gjer dei det vanskelegare for dei som er nye i Noreg, å kunna lykkast i landet sitt. Og når dei prioriterer store skattekutt til nokre av dei aller rikaste i landet, vil eg sitere Karpe: «Er det dette skattepengene mine går til?»

Mari Holm Lønseth (H) [10:23:26]: Norge skal ikke bli noe «Gangsta’s Paradise». Å sørge for at folk ikke er bekymret for å bli utsatt for kriminalitet, er viktig, men sånn er det ikke for mange nå. Halvparten i hovedstaden vår har sett eller hørt om gjengkriminalitet i nabolaget sitt det siste året. I resten av landet er det ca. en tredjedel som sier det samme. De siste årene har ungdomskriminaliteten økt, og kriminelle nettverk har fått et større fotfeste. I politiets andre tertialrapport for 2024 varsles det fra Politidirektoratet og fra Riksadvokaten at restansene vil øke, og at saksbehandlingstiden for kriminalitet vil bli lengre.

Det er klart at politikk har konsekvenser, og det er en konsekvens av jojo-styring av justissektoren og en nedbemanning av politidistriktene som skjer på regjeringens vakt. Vi har fått 300 færre politifolk i distriktene, færre forebyggende enheter og et politi som nå varsler at de jobber mer reaktivt forebyggende, altså først etter at kriminalitet har blitt begått.

Høyre mener at vi trenger en ny kurs. Nedbemanningen av politiet i distriktene må snus til en oppbemanning. Vi er nødt til å begynne å lytte til de rådene politiet gir, framfor å holde fast på gamle kjepphester. Høyre foreslår en kraftig oppbemanning av politiet. Med våre forslag hadde det blitt bevilget nok penger til å ansette i overkant av 700 nye politifolk.

Kriminaliteten endrer seg også. Den blir mer kompleks, og det gjør at vi trenger annen kompetanse i politiet for å være i stand til å etterforske og ta den nye kriminaliteten. Derfor trenger vi en skikkelig satsing på flere spesialetterforskere, teknologer og økonomer i politiet. Det trengs også flere egne dedikerte inndragningsteam for å sørge for at kriminelt utbytte blir fratatt de kriminelle. Kriminelle nettverk skal ikke få lov til å bruke statussymboler for å rekruttere barn og unge inn i kriminalitet.

Jeg er særlig bekymret for den økningen vi ser i ungdomskriminaliteten. Det er veldig få unge som begår kriminalitet, men kriminaliteten som blir begått, blir stadig mer alvorlig. Vi ser også at man blant unge som begår kriminalitet, sier at «snut er ut», og «om snuten spør, si ingenting». Det viktigste vi kan gjøre for å stoppe denne utviklingen, er å forebygge at unge blir rekruttert inn i kriminalitet. Vi må ha tettere oppfølging av barn og unge som har høyere sannsynlighet for å bli rekruttert inn. Derfor foreslår Høyre også å bruke 40 mill. kr på å få en én-til-én-oppfølging. Vi foreslår å styrke barnevernet og få på plass flere sommerjobbprosjekter i områder som har mye kriminalitet. Det er viktig at barn og unge har muligheten til å tjene ærlige penger.

Når kriminalitet først er begått, må det få raske og følbare konsekvenser. Derfor foreslår vi å styrke politiet, domstolene, kriminalomsorgen og konfliktrådene for å få på plass hurtigspor i omtrent halvparten av landet i første omgang, før det rulles ut i hele landet. I tillegg trenger vi nasjonale institusjonstilbud for unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det må også få konsekvenser hvis vi har barn som f.eks. knivstikker andre. Det handler om å beskytte samfunnet fra kriminalitet, men ikke minst også om å beskytte barn fra å begå mer kriminalitet.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Ikke minst er det et problem for den enkelte familie og for framtiden til barn som vokser opp med vold i hjemmet. I høytider vet vi at det kan være økt vold, og det kommer ofte fra personer som skal være ens nærmeste, på det stedet man skal være tryggest. Det er veldig bra at bruken av omvendt voldsalarm har økt, men den har langt fra økt nok. Derfor foreslår Høyre å øke kapasiteten i påtalemyndigheten, for å sørge for at det i større grad også blir ilagt omvendt voldsalarm.

Folk skal føle seg trygge, både hjemme og i gatene. Høyre vil gi et «offer» vi mener Stortinget «can't refuse»: et sterkere politi som er rustet til å møte et mer utfordrende kriminalitetsbilde, en reell satsing på å stoppe ungdomskriminalitet og økt bruk av omvendt voldsalarm, for å nevne noe.

Else Marie Rødby (Sp) [10:28:38]: Jeg kan melde om at regjeringen har en plan, og at alt er timet og tilrettelagt. Urolige tider som disse, med en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, som påvirker det nasjonale trusselbildet, kombinert med høy kostnadsvekst og krig i våre nærområder, forutsetter fortsatt en godt forberedt justissektor som kan håndtere både naturlige og menneskeskapte hendelser nasjonalt, men også internasjonalt.

Det er prioritert betydelige bevilgninger til justissektoren etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, særlig til politiet, som skal håndtere både Kasper, Jesper og Jonatan der ute. Dem blir det ikke færre av, og de finner stadig nye måter å begå kriminelle handlinger på. Grenseoverskridende kriminalitet utvikles raskt og har dessverre gode kår i urolige tider, sånn som vi har nå.

For å hindre at det blir helt «Gangsta's Paradise» der ute, har derfor politiet blitt prioritert ved hver mulig anledning når denne regjeringen har lagt fram budsjett – med historiske 2,8 mrd. kr for 2024. Det er økning på om lag 10 pst. For hele politibudsjettet. Likevel, og i likhet med store deler av offentlig sektor for øvrig, vet vi at politimester Bastian står i en krevende håndtering, med betydelig kostnadsvekst og med oppgaver vi vel kan si blir verken færre eller enklere.

Verdenssituasjonen krever mer av oss og mer av politiet. Vi kan ikke liste oss så stilt på tå i møte med dagens utfordringsbilde, men vi må sørge for mer tilstedeværelse og bedre oversikt. Regjeringens satsinger er viktige, men Gjengpakke 1 og Gjengpakke 2 fra regjeringen er virkelig helmaks og vil bidra til en kraftig styrking av innsatsen mot kriminelle nettverk, gjenger og annen organisert kriminalitet. Pakkene er bygget opp med midler til kriminalitetsbekjempelse, men også til viktig forebyggende arbeid.

Det er heller ikke tvil om at vi drar med oss gamle røverstreker fra Solberg-regjeringen, som ikke er ferdig etterforsket, f.eks. når det gjelder politiets IT-systemer. Riksrevisjonen har påpekt at høyreregjeringen gjorde en slett innsats når det gjelder digitalisering av systemer som er avgjørende for at politiet skal kunne gjøre en god jobb. Foreldede IT-systemer viser seg igjen og igjen å være både svært dyrt og svært ineffektivt. Man trenger ikke akkurat være Sherlock Holmes for å forstå at regningen for denne typen unnlatelsessynder må betales av noen, og i dette tilfellet er det Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Det hjelper ikke å slå seg på brystet med økt antall politifolk hvis man ikke har nødvendige IT-systemer til å løse oppdragene sine med.

Når man gir med den ene hånden og kutter blindt med andre, sånn som Høyre gjør i sitt alternative budsjett, står ikke det til troende. Jeg synes det er rart. Jeg synes også det er rart at Høyre i sitt alternative budsjett kritiserer regjeringen for reversering, men selv vil reversere reverseringen. Det er sikkert en ny, bedre form for reversering, det, da.

For å få flere politifolk må flere gå på «Politiskolen» – jeg mener Politihøgskolen. Jeg er veldig glad for at inntaket av studenter ble økt, og ikke redusert, da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering. Det ville ha vært utrolig krevende dersom vi nå sto uten nok politistudenter. Det er også betryggende å høre at studentene får jobb. Det kan jo være en grei påminnelse til de partiene som tidligere og ganske nylig har foreslått å redusere inntaket av politistudenter.

Rettssikkerhet er, som vi vet, helt grunnleggende for et godt og velfungerende demokrati. Tidligere i år la regjeringen fram et solid rettssikkerhetsløft, som bl.a. besto av utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak, sikre to embetsdommere ved hvert rettssted og sikre trygge rettslokaler. Dette arbeidet styrkes ytterligere gjennom forslaget til statsbudsjett med 250 mill. kr. Vi ser at rettssikkerhet og stabile demokratier er under press flere steder i verden, og det å styrke domstoler og rettsvesen er derfor viktige prioriteringer. Som kjent, skal man ikke plage andre, men være grei og snill. Men noen plager andre, og da er det bra at regjeringen har sikret en lovfesting og et demokratisk vern av rettsstedene våre, slik at rettssikkerhet kan skje i praksis over hele landet hver dag.

Tidligere i år vedtok Stortinget lovendringene fra regjeringen, som skulle til for å legge til rette for hurtigspor for ungdom i domstolene. I forslaget til statsbudsjett ble det satt av penger til dette, og med enigheten med SV sikrer vi hurtigspor i politidistriktene Øst og Agder i tillegg til Oslo. Vi vet at det er store utfordringer. Det røves i øst, og det røves i vest. Derfor er det bra at nettopp politidistriktene Øst og Agder nå får midler til hurtigspor. Hurtigspor krever også økte ressurser i resten av straffesakskjeden, og det er derfor ikke nok å bevilge midler kun til domstolene. Politi og kriminalomsorg må også kunne henge med i svingene. Dette er en helhet hvor alle puslespillbrikkene må med.

Regjeringen la fram et godt budsjett for justissektoren i høst, med viktige satsinger på tiltak som trengs. Gjennom budsjettforliket med SV sikrer vi et ansvarlig budsjett som skal trygge oss i urolige tider.

Grete Wold (SV) [10:33:51]: Det er med litt blandede følelser vi går inn i høytiden. Mange gleder seg til å feire jul, men samtidig er det tøffe tider for mange. Både husleien og matprisene stiger, og jeg forstår at mange både sliter og gruer seg. Med de strømprisene vi ser i dag, tror jeg også det bare er én som setter pris på den iskalde vinteren vi nå går i møte, og det er Snømannen.

Man trenger nok ikke være noen Sherlock Holmes for å skjønne at folk har det tøft. Det er dem som har minst, som har det tøffest. Én av fem nordmenn gruer seg til jul fordi de er usikre på om de har råd til å feire den. Jeg tror ikke de roper etter kutt i formueskatten, men om sterke fellesskap der vi stiller opp for hverandre.

Et samfunn med små forskjeller er samfunn med høy grad av tillit og lav grad av kriminalitet. Selv om mange er fan av Batman, så er nok ikke Gotham et samfunn vi ønsker å bo i. Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å skape et trygt samfunn, er å bekjempe kriminalitet, som nettopp er å utvide velferdsstaten. Det gjør SV med å øke barnetrygden, sikre gratis SFO, øke minstepensjonene, øke studiestøtten, og å føre en aktiv boligpolitikk.

I justispolitikken må vi tenke helhetlig. Det er bra at regjeringen la opp til en kraftig styrking av politiet, men det kan virke som man bare så lovens lange arm, og ikke domstol og kriminalomsorg. Landets Politimester Bastian-er gjør en glimrende jobb, men de får gjort lite uten sine kollegaer i de øvrige leddene i rettsapparatet. Derfor er jeg glad for at SV i forhandlingene har fått gjennomslag for å styrke de øvrige leddene. Vi sikrer utrulling av hurtigspor i domstolene for ungdomskriminelle i hele Øst og Agder politidistrikter.

Forbrytelse og straff henger sammen, og straff er ferskvare. Spesielt i unges liv må reaksjonene komme raskt for å forhindre ny kriminalitet og sikre at rehabiliteringen blir best mulig. Kriminalomsorgen har stått i en uholdbar situasjon altfor lenge. Ansatte i fengslene står i en presset situasjon. Det går utover dem, men også soningsforholdene til de innsatte. Uten nok ansatte får vi ikke sikret en soning som rehabiliterer og hindrer ny kriminalitet. Flere ansatte er også nødvendig for å få ned bruken av unødvendig isolasjon. Med de hundre ekstra millionene vi har fått gjennomslag for, får vi ansatt flere i kriminalomsorgen. Det er bra for de innsatte, men det er også bra for dem som jobber i fengslene våre.

Rehabilitering i fengsel forutsetter gode tilbud etter og under soning. Derfor var det viktig for SV å sikre økte midler til frivilligheten i kriminalomsorgen. Frivilligheten er kanskje den mest effektive måten å sikre at de som soner blir sett og blir en del av et trygt og godt fellesskap.

Rettssikkerhet er for SV ikke bare et ord man sier i fine taler, men det er styrende for hele vår justispolitikk. Rettighetene du har på papiret betyr lite dersom du ikke får dem oppfylt i praksis. Gjennom forhandlingene med regjeringen denne stortingsperioden har vi sikret et massivt løft for den frie rettshjelpen. Men ordningen har fremdeles hull, og de spesielle rettshjelptiltakene spiller en viktig rolle i å tette dem. Derfor løfter vi de spesielle rettshjelptiltakene økonomisk med 15 pst. Det er et historisk løft.

Et samfunn er ikke trygt før det er trygt for alle. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, herunder funksjonshindrede og skeive, opplever hatkriminalitet, må det arbeides hardt og målrettet for å sikre deres trygghet. SV er glad for at vi i budsjettenigheten har sikret støtte til Rosa kompetanse justis, Foreningen FRIs kompetansehevende arbeid i justissektoren. De gjør et uvurderlig arbeid for å sikre at politiet har kunnskapen og kompetansen som trengs for å gjenkjenne hatkriminaliteten som rammer skeive, og til å møte skeive ofre for kriminalitet på en god måte. Det er viktig i en tid der skeives tillit til politiet fremdeles er lavere enn hos befolkningen for øvrig.

Til slutt: Vi har denne gangen sikret et godt budsjett som tar feltet i en riktig og bedre retning. Når vi har spist all kaken for våre gode gjennomslag og tatt noen velfortjente fridager i julen, bretter vi opp ermene for å jobbe videre.

Tobias Drevland Lund (R) [10:38:18]: Røyken etter nyttårsrakettene hadde så vidt lagt seg, og dette nye året var så vidt i gang da enda en blytung beskjed kom. Da ble nemlig drapet på Rahavy Varatharajan i Elverum 2. januar kjent. Få dager senere ble tobarnsmoren Tina Milena Solberg drept av sin ekssamboer. To unge kvinner med hele livet foran seg ble drept, brutalt revet vekk, som så altfor mange kvinner før dem – kvinner drept av tidligere kjærester, samboere eller ektefeller, kvinner primært drept av menn. Nå, senest i Gjerdrum, så vi det utspille seg igjen.

En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap, og i ni av ti tilfeller er offeret en kvinne. Den brutale starten på 2024 ledet til et enormt engasjement i befolkningen, som satte søkelyset på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner som det samfunnsproblemet, folkehelseproblemet og likestillingsproblemet det faktisk er. Derfor var min skuffelse stor da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram, for det virker dessverre ikke som om det alvoret har sunket ordentlig inn.

Rødt tar kampen mot vold i nære relasjoner på alvor. I vårt alternative budsjett bevilger vi i Rødt midler til politiets etterforskning av voldtekts-, overgreps- og voldssaker. Vi styrker påtalemyndigheten, for en mer effektiv behandling av volds- og seksuallovbruddsaker. Vi styrker krisesentrenes økonomi, og vi styrker tilbudet til særlig utsatte grupper, samtidig som vi øker bevilgningene til forebygging av vold i nære relasjoner. Samfunnet og myndighetene har for lenge sviktet i kampen mot vold mot kvinner, partnervold og vold i nære relasjoner. Nå må vi ta den kampen – og ta den på alvor.

Ikke overraskende er det krise i kriminalomsorgen. Solberg-regjeringen gjorde det de kunne for å rasere norsk kriminalomsorg de årene de hadde ansvaret for dette feltet, men Støre-regjeringen har dessverre ikke gjort nok for å gjenoppbygge kriminalomsorgen og ta igjen det etterslepet som faktisk er der. Når jeg snakker med ansatte og tillitsvalgte rundt omkring i landets fengsler, får jeg høre de samme tingene. Bemanningen er kritisk lav. De ansatte får ikke gjort jobben sin skikkelig. De må låse inn innsatte mer og mer, mer enn det som er lovlig, og de slites ut i arbeidshverdagen. Ansatte opplever vold og trusler og får psykiske belastningsskader av jobben de gjør. Dette er folk som brenner for jobben sin. De elsker jobben sin, men opplever at jobben til slutt brenner dem ut. Dette går også hardt ut over de innsatte.

De ansattes arbeidsmiljø henger tett sammen med de innsattes soningsforhold. Derfor er det på tide med et skikkelig krafttak for å gjenoppbygge kriminalomsorgen. Jeg er glad for at det etter budsjettforliket med SV har kommet forbedringer på dette feltet, men vi må ikke gi oss der. Vi må gjøre enda mer for å styrke kriminalomsorgen. I Rødts alternative budsjett legger vi også opp til en satsing på å øke antall studieplasser ved KRUS. Vi setter av midler til driftsbudsjettene for å kompensere for økte priser, og vi satser på økt og styrket tilbud til de innsatte, i tillegg til å sette av penger til et bemanningsløft.

Det står klart og tydelig i kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill.» Selv om det kanskje er innlysende for mange av oss, er det dessverre ikke slik at alle lytter til det. Dette året har vært preget av en urovekkende økning i antall unge under kriminell lavalder som begår kriminelle handlinger. Barn og unge havner i en kriminell løpebane, havner på skråplanet og gjør ting som kan få alvorlige konsekvenser for dem selv, men også for andre. Barn og unge utnyttes av kyniske kriminelle bakmenn og nettverk, som rekrutterer løpegutter for sin egen kriminelle virksomhet.

Dette må vi slå hardt ned på. Den utviklingen vi har sett de siste årene, er det vår oppgave som samfunn og lovgivere å gjøre det vi kan for å stanse. Derfor er det helt nødvendig at politiet, rettsvesenet, kriminalomsorgen og de som skal følge opp unge som ilegges straff, har de midlene og ressursene de trenger.

Det er viktig å understreke at selv om vi skal få ned kriminaliteten, bekjempe kriminaliteten, må vi også få bukt med de bakenforliggende årsakene til at ungdom begår kriminalitet. Det henger bl.a. tett sammen med fattigdom. Derfor er kampen mot fattigdom også en kamp mot kriminalitet. Derfor må vi også styrke skolene. Vi må styrke skolens arbeid, vi må styrke oppvekstvilkårene, vi må ha en aktiv og sosial boligpolitikk, vi må sørge for at fattigdommen i Norge går ned, og på den måten også få ned kriminaliteten.

Da gjenstår det bare for meg å si: «Hei hå, nå er det jul igjen.» Jeg tror vi alle sammen gleder oss til snart å bli ferdig på Stortinget.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:43:27]: I går kunne vi lese en urovekkende rapport fra sivilombudet om forholdene i Ålesund fengsel. De innsatte var systematisk innelåst på egen celle mer enn 18 timer i døgnet på hverdagen og mer enn 19 timer i døgnet i helgene. Dette er sjokkerende funn, og sivilombudet skriver i rapporten at flere av de innsatte var preget og noen skadet av den omfattende innlåsingen.

Det er godt dokumentert at isolasjon og plassering alene og innelåst på cella er skadelig. Dette handler nok ikke om vond vilje i fengselet, men simpelthen at det ikke er tilstrekkelig personell og ressurser til å gi innsatte den hverdagen de har krav på. Kriminalomsorgen har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke. Det har ført til mangel på personell, som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på ansatte.

Venstre er opptatt av å kunne gi et soningstilbud som gir de innsatte gode forutsetninger for å kunne endre livet sitt og returnere til et liv utenfor murene. Derfor forslår vi i vårt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene til Kriminalomsorgen og de frivillige organisasjonene som aktiviserer de innsatte og tilrettelegger for gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig. Vi ønsker også å styrke det psykiske helsetilbudet i fengsel, sånn at vi ikke risikerer at folk blir sykere av å sone.

Kriminalitet blant unge bekymrer, særlig økt voldsbruk og gruppen med gjengangere. Både når barn blir utsatt for kriminalitet, og når de selv utøver kriminalitet, har vi som samfunn sviktet. Det er nemlig ikke sånn at et barn plutselig våkner en dag og tenker at i dag skal jeg bli kriminell, som en slags Criminal Mastermind. Skal vi få ned tallet på unge som utfører kriminelle handlinger, må vi ta tak i årsakene til at de blir trukket mot de kriminelle handlingene og miljøene, og vi må få dem bort fra tanken om at man må Get Rich or Die Tryin’. Dette vil også være med og stanse rekrutteringen til de kriminelle gjengene.

Derfor er det så bekymringsfullt at regjeringen i sin «forebyggingspakke» bruker over en tredjedel av midlene til å lage flere fengselsplasser for barn, og at over halvparten av summen går til reaktive tiltak til tross for benevnelsen forebyggingspakke. Barneombudet skriver i brev til Stortinget i mai at de er bekymret for at forslagene for å ta tak i ungdomskriminaliteten i hovedsak retter seg mot reaktive tiltak, som institusjons- og fengselsplasser, og at disse tiltakene etter deres syn ikke vil løse de bakenforliggende årsakene til at barn og unge rekrutteres inn i kriminelle miljøer. Videre viser de til at erfaringer fra andre skandinaviske land ikke gir holdepunkter for at reaktive tiltak vil snu kriminalitetsutviklingen, snarere tvert imot.

I Venstres alternative statsbudsjett løftes de forebyggende tiltakene fram. Vi setter av penger til oppfølging av ungdom i risikosonen, vi styrker tilskuddsordningen for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, vi styrker exitprogrammene og gjør det mulig å opprette tilbud flere steder enn i Oslo, og vi setter av 300 mill. kr til tiltak mot frafall i videregående skoler.

For å ivareta rettsstaten vår og rettssikkerheten for den enkelte er vi avhengig av at advokater påtar seg oppdrag etter offentlig salærsats. Over tid har gapet mellom rettshjelpssatsen og den salærsats advokater ellers kan ta, fått vokse seg for stor, noe som eksemplifiseres godt i saker hvor den offentlige er motpart, f.eks. en barnevernssak, hvor de da betaler sin advokat langt bedre enn personen som får bistand etter offentlig salærsats.

Salærrådet er opprettet etter avtale mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen. Sistnevnte sier i sin anbefaling at en bærekraftig salærsats er 1 464 kr. Med regjeringen og SVs budsjettenighet ligger satsen fortsatt på 1 265 kr, og Justisdepartementet kommenterer heller ikke i dette budsjettet salærrådets anbefaling om en opptrappingsplan for å nå en bærekraftig sats. Venstre forstår at en bærekraftig sats ikke nås gjennom ett budsjett alene, men vi øker altså satsen med 100 kr mer enn regjeringen, som et skritt mot målet om å nå en bærekraftig salærsats som ivaretar rettsikkerheten vår og prinsippet om «equality of arms».

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:13]: La meg først sitere:

«Men pytt, hvor utgangspunktet er galest, blir resultatet originalest.»

Jeg følte det var litt slik i dag. Det har vært en helt fantastisk debatt, og jeg skjønner at det å være justisminister er mye morsommere enn å være finansminister, for så fargerik debatt har jeg ikke vært borti på tre år. Komiteen burde være Stortingets litteraturkomité i tillegg.

Når jeg først har hatt gleden av å høre på den gode debatten, har jeg lyst til å ta ett perspektiv før justisministeren skal få lov til å ta hovedperspektivet. Det er det som gjøres med tanke på økonomisk kriminalitet. Jeg har vært inspirert av alle Karpe-referansene om de hvite dresskledte mennene som slipper unna, og det har vært en av hovedprioriteringene for regjeringen i dette budsjettet, at vi gjør en rekke tiltak for å gå etter pengestrømmene. Det er veldig fort gjort at pengene til den gutten på hjørnet er problemet, men det er egentlig de store pengene som er problemet. Derfor styrker vi nå Finanstilsynet, lager en egen enhet hvor de skal gå etter de profesjonelle tilretteleggerne, altså revisorer, regnskapsførere, advokater og andre som profesjonelt hjelper folk med kriminalitet. Det blir en ny enhet neste år. Vi gjør det vi gjør i Økokrim, som skal bruke kunstig intelligens på en helt annen måte for å klare å fange opp ulike pengestrømmer, for rett og slett å se hvor pengene går. Vi styrker det i alle politidistrikt. Vi løfter tolletaten for at de skal kunne bli enda dyktigere i å avdekke smugling og den typen virksomhet på grensen. Regjeringen har gjort det lettere å gjøre inndragninger, som også har blitt vedtatt her i Stortinget, med sivilrettslig inndragning.

Summen av det vi gjør nå, med å styrke både Økokrim og Finanstilsynet, det nye skattekrimprosjektet til skatteetaten og endring av lovverk, skal gjøre det mindre enkelt å få økonomisk utbytte og lettere å ta pengene – altså skal vi ta de herrene og kvinnene i dress og drakt bak dette som får de store inntektene. Det har vært en satsing på tvers mellom Finansdepartementet og Justisdepartementet.

Det er litt tilfeldig at jeg har vært en deltaker i denne debatten, men de fleste av de anledningene jeg har hatt fra vi la fram statsbudsjettet og fram til nå, har faktisk handlet nettopp om hvordan vi kan stoppe de store pengestrømmene. Vi tror summen av de tiltakene vi gjør nå, vil gjøre det mye mer krevende å få store økonomiske utbytter fra økonomisk kriminalitet i årene som kommer.

Til slutt: Tusen takk for en sjeldent bra og underholdende debatt, og det vil jeg si til alle partienes talere.

Statsråd Emilie Mehl [10:57:56]: Norge treffes av flere store utfordringer samtidig. Vi må håndtere en spent sikkerhetspolitisk situasjon, terrortrusselen og alvorlig organisert kriminalitet. Vi bruker 2,8 mrd. kr i Gjengpakke 2 i 2025 på kampen mot kriminalitet, for at Norge ikke skal bli et «Gangsta's Paradise». De utfordringene vi står oppi nå, er gjenspeilet i helheten i budsjettforslaget vårt for 2025.

Også tidligere i år har vi lagt fram solide satsinger på politi og rett. I Gjengpakke 1 i revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble politibudsjettet økt med 1,6 mrd. kr for å styrke innsatsen mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Den innsatsen videreføres i 2025, i tillegg til at vi foreslår ytterligere 600 mill. kr til å styrke politiets kompetanse og kapasitet til å bekjempe kriminalitet. Vi foreslår også 90 mill. kr til å styrke arbeidet mot hvitvasking og korrupsjonskriminalitet. Økonomisk kriminalitet er også en alvorlig del av det bildet vi ser.

I regjeringens Gjengpakke 2 skal vi slå hardt ned på kriminaliteten, men vi skal også forebygge at den skjer. Derfor bruker vi flere hundre millioner kroner på tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet og forebygging. Vi bruker bl.a. 34 mill. kr på å etablere et hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Det innebærer både tiltak i domstolene og forbedring av tiltak rettet mot ungdom innen kriminalomsorgen.

Når vi styrker politiet, må vi også styrke resten av straffesakskjeden. Derfor har vi videreført rettssikkerhetspakken vi la fram tidlig i 2024, i budsjettet for 2025. I rettssikkerhetspakken styrker vi domstolene, bl.a. det administrative og juridiske støtteapparatet i Høyesterett. Vi sikrer at domstolene har en stabil og sikker IT-drift. Vi legger til rette for lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder. Det er også foreslått penger til domstolene for å kunne bruke penger på å oppgradere domstolenes lokaler, etablere nye domstoler, sikre minimum to embetsdommere på hvert rettssted og også sørge for at domstolene kan ha sikkerhet i sine lokaler. Vi foreslår 250 mill. kr til det i 2025.

Kriminalomsorgen har også hatt en krevende økonomisk situasjon de siste årene, gjennom høy inflasjon, som har gått ut over bl.a. bemanningen. Regjeringen mener vi må prioritere god kriminalomsorg for å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Derfor bruker vi bl.a. 55 mill. kr for å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen og også å utrede framtidig kapasitetsbehov.

Det er en stor utfordring i kriminalomsorgen at mange fengselsbygg er eldre. De er uegnet for fengselsdrift, og de fører til bruk av isolasjon utover det vi kunne ønske oss som et ideal. Derfor vil vi bl.a. utrede nytt fengsel for kvinner på Østlandet og nye fengsler i Ålesund og i Mosjøen-området. Det er også satt av 42 mill. kr til et forprosjekt om nytt Oslo fengsel, i tillegg til at det er full framdrift i prosjektet med Ilseng fengsel.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, og trusselbildet er skjerpet. Det påvirker våre sikkerhetstjenesters ansvarsområde, og vi foreslår å øke bevilgningen til PST med 255 mill. kr. Omfanget av cyberangrep har også økt betydelig de siste årene. Trusselaktører tar stadig nye virkemidler i bruk, og angrepene rettes nå mot virksomheter som ikke har vært rammet tidligere. Derfor setter regjeringen av 42 mill. kr til NSM for bedre å kunne forebygge, håndtere og avdekke disse cyberangrepene. Kommunene er viktige, med sine samfunnssikkerhetsoppgaver og som en grunnstein i beredskapen. Vi styrker også kapasiteten hos dem som skal bistå, veilede og støtte kommunene i beredskapsarbeidet, med 34 mill. kr. Dette går gjennom Statsforvalterne.

Det er milliarder av kroner til ikke å få et «Gangsta's Paradise», men det er også mange lovendringer vi har gjort som skal settes ut i livet neste år. Hvis du går rundt med en «diamant på [d]in lillefing, krystallar oppå dinglen [d]in», og «når snuten spør, si[er] ingenting», kan jeg f.eks. melde om at det neste år blir mer inndragning. Med Høyre og Fremskrittspartiet var ungdomsstraff frivillig, men det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet endret, slik at straff for ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, nå blir et «offer [they] can't refuse».

Odd Harald Hovland (A) [11:13:02]: «I get by with a little help from my friends», syng Beatles i ein av sine kjente songar. Det er ein veldig fin tekst. I dag fekk me vite at Språkrådet har kåra ordet «beredskapsvenn» til årets ord. Ordet vart introdusert og brukt av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap i brosjyren om eigenberedskap. Det fortel litt om kva tid me lever i. Venskap kan altså vere godt å ha og er viktig å pleie, også i beredskapssamanheng.

Regjeringa har lagt fram eit budsjett som styrkjer tryggleiken i samfunnet gjennom ei rekke målretta tiltak. Noreg står overfor eit komplekst og krevjande trusselbilde prega av stormaktsrivalisering, klimautfordringar og aukande digital sårbarheit. Budsjettet prioriterer tiltak som skal styrkje vår evne til å handtere desse utfordringane.

Auka satsing på Politiets tryggingsteneste, PST, er eit tydeleg grep i budsjettet. Med ein auke på 255 mill. kr styrkjast evna til å førebyggje og motverke alvorlege truslar, som etterretning, terror og ulovleg påverknad frå framande statar. Denne satsinga er avgjerande for å beskytte nasjonale interesser, særleg i lys av den strategiske betydninga Noreg har som energileverandør og vår posisjon i nordområda. Den nye lovendringa som kriminaliserer ulovleg påverking er eit eksempel på korleis regjeringa sikrar at PST har dei juridiske verktøya som trengst for å avdekkje og handtere nye truslar.

Klimaendringar skapar stadig meir ekstremvêr, noko som truar liv, helse og kritisk infrastruktur. Regjeringa understrekar viktigheita av førebygging gjennom god arealplanlegging og styrkt beredskap lokalt. 88 mill. kr vert føreslått til arbeidet med totalberedskap og digital sikkerheit. Dette inkluderer tiltak for å handtere alvorlege cyberhendingar, styrkje samfunnssikkerheitsarbeidet regionalt og forbetre koordineringa mellom offentlege og private aktørar. Det ligg òg ein auke inne i løyvingane til frivillige organisasjonar i redningstenesta med 6 mill. kr. Dette understrekar anerkjenninga av den uvurderlege innsatsen som frivillige gjer i krisar og naturhendingar. Samtidig vert Sivilforsvaret, som er ein viktig statleg forsterkingsressurs, styrkja med ein auke i løyvingane, noko som sikrar betre bistand i heile krisespekteret.

Med dette bakteppet, og med vissa om at det ganske snart kjem ei stortingsmelding om totalberedskap, spissa mot temaet motstandskraft, kan me slå fast at statsbudsjettet for 2025 er eit tydeleg signal om at regjeringa tek dagens og morgondagens sikkerheitsutfordringar på alvor. Gjennom auka løyvingar til PST, styrkt beredskap mot ekstremvêr, digital sikkerheit, ei heilskapleg satsing på tryggleik lokalt og nasjonalt, auka eigenberedskap i befolkninga og ikkje minst oppfordring om å vere ein beredskapsvenn – og med Beatles sin gode tekst i minne, «I get by with a little help from my friends» – legg me grunnlaget for eit meir robust og motstandsdyktig samfunn. Dette er politikk som skapar resultat og gjev tryggleik for alle.

Aase Marthe J. Horrigmo (H) [11:16:15]: Kriminaliteten har de siste årene økt. Det har også ungdomskriminaliteten, og den er blitt mer alvorlig. Det er klart at vi trenger en sterkere satsing for å få ned kriminaliteten.

Jeg hørte representanten fra Senterpartiet, som mente at regjeringen har en timet og tilrettelagt plan. Det hjelper ikke når retningen er feil, eller følger kanskje regjeringen Tony Sopranos’ læresetning «a wrong decision is better than no decision»?

Regjeringen gjenåpner politikontor der det nesten ikke anmeldes saker. Regjeringen gjenåpner tingretter mot faglige råd. Hvorfor er det en dårlig julegave å gjenåpne tingrettene? La meg starte med hva regjeringen selv sier er målet for programkategorien rettsvesen. Jo, det er ett viktig ord: rettstryggleik. Et av de store løftene på dette området er 50 mill. kr til gjenopprettelse av fem nye tingretter. En rimelig antakelse vil da være at dette vil bidra til å øke rettstryggheten. Da vil jeg minne om hva Domstoladministrasjonen svarte i høringen til forslaget om endringer i domstolstrukturen tilbake i 2022:

«En reversering av 2021-reformen vil føre til en svekkelse av befolkningens rettssikkerhet sammenlignet med dagens struktur, og vil forsinke og vanskeliggjøre moderniseringen av Norges domstoler.»

Med andre ord: Antakelsen får ikke støtte, og 50 mill. kr kan snarere svekke oppnåelsen av regjeringens eget mål.

Høyre ønsker ikke å bruke 50 mill. kr på tiltak som kanskje bidrar til å redusere rettssikkerheten. Vi ønsker å bruke pengene til å styrke innsatsen mot kriminalitet og øke folks trygghet. Det frigjør også penger til å hjelpe folk med en exit fra kriminalitet. Som min kollega allerede har påpekt, kan små pengesummer gi stor effekt, og 3 mill. kr til EX/IN og Forandringshusets nasjonale avhopperprogram er eksempler på det. Det er godt investerte penger, slik at mennesker som Kasper og Jesper og Jonatan kan bryte ut av de kriminelle mønstrene, uavhengig av om de blir brannmester, baker eller sirkusdirektør – eller noe helt annet.

Det er nok litt sent på året for å komme med nye juleønsker. Jeg tillater meg likevel å ønske meg flere politifolk, en trygg domstolstruktur med en exit gjennom EX/IN og økt inndragning. Det ville vært helmaks.

Tor André Johnsen (FrP) [11:19:24]: Jeg vet ikke om mine gode kollegaer i salen eller presidenten har reflektert over det, men forholdet mellom støtten dagens regjering har fra det norske folk, og kriminalitetsstatistikken er såkalt omvendt proporsjonalt. I takt med at alle piler når det gjelder ungdomsvold, ran, tyveri, Vipps-ran, knivstikking og til og med klesran, dessverre peker oppover, peker pilene for oppslutningen om Arbeiderpartiet og Senterpartiet nedover.

Etter at Riksadvokaten dessverre sendte ut sitt beryktede rundskriv den 9. april 2021, har vi dessverre sett en økning både i narkotikaforbruk og i ungdomsvold. Den store økningen i vold og kriminalitet i ungdomsmiljøene er helt uvirkelig, men like uvirkelig er det at antallet henlagte saker med kjent gjerningsmann også er historisk høyt, og at oppklaringsprosenten og tilliten til politiet er historisk lav.

Politiet mangler både økonomiske ressurser og ikke minst verktøy for å stoppe denne negative utviklingen, og det er ingen tvil om at Norge er i ferd med å bli et «Gangsta's Paradise». Det har bl.a. den svenske forfatteren og journalisten Diamant Salihu advart Norge om. Det verste er at for ungdommen, dvs. de under 18 år, og spesielt de under 15 år, så får ungdomsvolden, knivstikking og ran, knapt konsekvenser. Den kjente sangteksten «Whatcha gonna do? Whatcha gonna do when they come for you?» gjelder knapt for de kriminelle under 18 år, for de vet at politiet kommer ikke for å ta dem, og de vet at de ikke blir fengslet.

Men for å være litt positiv, for å skryte litt av dagens regjering og justisministeren, så er de heldigvis i ferd med å våkne. Endelig ser vi en økning i bevilgningene til politiet, det er positivt, og vi ser at det nå fokuseres mer på å bekjempe denne unødvendige økningen i narkotika-, volds- og ungdomskriminalitet. Friminuttet skal snart være over, som finansministeren har sagt flere ganger, og Fremskrittspartiet står klar til å sørge for at friminuttet blir avsluttet. Men hjelper det at regjeringen endelig har våknet, eller har den sovet for lenge? Det vil tiden vise.

Men vi i Fremskrittspartiet sover i hvert fall ikke. Vi har styrket politiet, vi har styrket påtalemyndigheten, og vi har styrket kriminalomsorgen. Vi har også styrket politiet ved å gi dem flere verktøy – både til politiet og til rettsapparatet og fangevokterne –, men når det gjelder nye og bedre verktøy, sover dessverre dagens regjering. Det virker som om regjeringen har en blind tro på kardemommeloven og er mer opptatt av å framstå som politimester Bastian enn å lære av tante Sofie og ha en litt tøffere linje, være litt hardere i klypa og ta røverne hardt i ørene og dra dem med seg, istedenfor bare å fortsette med koseprat.

Mari Holm Lønseth (H) [11:22:21]: Jeg tar ordet for å svare på noe av det representanten Rødby tok opp i sitt innlegg. Det er fascinerende at hun starter innlegget sitt med referanse til at man har en plan, og at den er «helmaks». Vi ser på regjeringens kriminalitetspolitikk at den er omtrent like vellykket som Olsenbandens forsøk på kupp – det går jevnt over ikke helt som man planlegger for, selv om planen kanskje er helmaks, i hvert fall etter ens egen tanke.

Det blir bl.a. nevnt at Høyre har bidratt til at det er færre som går ut av Politihøgskolen. Det er verdt å merke seg at det fram til 2018 var over 720 studieplasser på Politihøgskolen, og at vi sørget for at det ble utdannet mange derfra over tid. Det er vel og bra at man øker antallet som kommer ut fra Politihøgskolen, men det er også verdt å merke seg at selv da opptaket var på om lag 400, var det store demonstrasjoner utenfor Stortinget med politifolk som ikke fikk seg jobb i politietaten etter at de var ferdig med utdanningen sin.

Jeg mener det er et stort potensial for å effektivisere mer i offentlig sektor. Det er helt nødvendig at vi effektiviserer mer i offentlig sektor hvis vi skal klare å frigjøre penger til å prioritere tjenester til folk – det å sørge for at vi får helsekøene ned, at folk lærer mer i skolen, og ikke minst at vi får flere politifolk i gatene. Da er vi faktisk nødt til å gå gjennom offentlig sektor. Jeg må si jeg synes det er noe hult å høre kritikk fra regjeringspartiene på at vi effektiviserer for mye, f.eks. i politiet, når vi bevilger flere hundre millioner kroner mer til politiet enn det regjeringen selv foreslår.

Odd Harald Hovland (A) [11:24:18]: Med budsjettforliket mellom regjeringspartia og SV legg me opp til ei heilt nødvendig satsing på kriminalomsorga for å møte dei betydelege utfordringane sektoren står overfor. Me står ved eit vegskil med ein stadig meir krevjande populasjon av innsette og eit aukande behov for tilpassa tiltak, og det krev tydelege prioriteringar.

Blant det mest alvorlege i utviklinga er auken i antalet sjølvmordsforsøk og sjølvskading, spesielt blant kvinnelege innsette. Vidare har antalet mindreårige innsette som er sikta for alvorlege lovbrot som valds- og seksuallovbrot, auka betydeleg dei siste to åra, og det pressar kapasiteten i ungdomseiningane. Parallelt har sektoren opplevd ein nedgang i bemanning. Det er høg turnover blant unge tilsette, auka snittalder og stor arbeidsbelastning for fengselsbetjentane.

I budsjettet føreslår regjeringa fleire tiltak som svar på utfordringane. For å sikre betre kapasitet i ungdomseiningane føreslår me 145 mill. kr til utbygging av plassar for mindreårige og til gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Dette er ein viktig del av satsinga til regjeringa mot barne- og ungdomskriminalitet, der førebygging og tilrettelegging står sentralt.

Vidare sikrar budsjettforliket at sektoren vert styrkt med 100 mill. kr i tillegg til dei 55 mill. kr som låg inne i det opprinnelege forslaget, for å styrkje grunnbemanninga, oppretthalde aktivitetsnivået og greie ut behovet for nye fengslar. Dette vil bidra til å handtere presset på kapasiteten og sikre at kriminalomsorga kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Eg vil åtvare mot ei tru på at berre straffen er hard nok og lang nok, vil det hindre ny kriminalitet. Det kan minne om fengselet i filmen «The Shawshank redemption», der fridomsrøvinga vert altoppslukande, mens rehabiliteringa glimrar med sitt fråvær. Me meiner at tryggleik vert skapt gjennom rehabilitering, ikkje berre gjennom auka bruk av fengsel. Kriminalomsorga skal fungere ut frå eit prinsipp om mest mogleg normalitet, med fokus på utdanning og helse. Det gjev størst sjanse for å lykkast i å skape varig endring. Å hindre tilbakefall til kriminalitet er òg veldig effektiv førebygging av kriminalitet.

Med budsjettforliket for 2025 tek me kriminalomsorga på alvor. Det er framleis ein lang veg å gå før me er i mål. Eg vil spesielt takke arbeidstakarorganisasjonane, både Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund, for deira engasjement og for gode møte gjennom året med veldig tydelege, men òg konstruktive innspel.

Gjennom auka løyvingar til ungdomseiningane, styrking av bemanninga og rettssikkerheita og ei heilskapleg tilnærming til førebygging og rehabilitering legg me grunnlaget for ei meir effektiv og menneskeverdig kriminalomsorg. Dette er politikk som ikkje berre skaper tryggleik her og no, men som òg byggjer eit tryggare samfunn på lang sikt.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:28:22] (ordfører for saken): Vi er glade for at vi kan legge fram en tilråding som sikrer at folk har et rammeverk mot de høye strømprisene. Ordningen har gjort at vi har brukt nesten 50 mrd. kr de siste årene for å trygge husholdninger mot uholdbare priser og uforutsigbarhet. Når vi får timer og dager med de utslagene vi har sett, må vi stille opp. Vi må jobbe videre for løsninger som tar oss ned til normale nivåer.

Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, og jeg ser fram til debatten.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:29:10]: Vi er samlet her for å diskutere en forlengelse av strømstøtten neste år. Bakgrunnsbildet er for mange dramatisk. De siste dagene har det vært helt spinnville strømpriser, særlig på Sørlandet og Sørvestlandet, i det vi kaller prisområde NO2.

La det være klart: Prisene folk må betale i dag, er altfor høye og helt uakseptable. Strømstøtten skjermer husholdningene for de verste pristoppene, og Høyre er helt klar på at vi må ha strømstøtte også neste år. Det er urettferdig at bedrifter i Kristiansand over tid må betale betydelig mer for strømmen enn en bedrift i Oslo. Høyre har derfor lenge bedt Støre-regjeringen komme med raske tiltak for å hindre og avbøte en situasjon hvor NO2 kommer dårligere ut. Det fikk vi også flertall for i Stortinget, men Støre-regjeringen har ikke fulgt det opp godt nok.

Vi er ikke maktesløse i møte med høye strømpriser. Både strømstøtte, fastprisavtaler for bedriftene og ekstra støtte til energieffektivisering i områder med høy strømpris er viktige virkemidler. Det samme er rask nettutvikling mellom og innad i prisområder. Det viktigste politiske virkemiddelet over tid er likevel mer kraftproduksjon for å opprettholde et stort kraftoverskudd – det gir lavere strømpriser. Her har regjeringen ikke levert. De siste tre årene har det til sammen blitt gitt konsesjon tilsvarende mindre enn et stort vannkraftverk: 0,45 TWh. Støre-regjeringen styre dermed mot varig høye kraftpriser. Vi må samtidig ikke la panikken gripe oss.

Når det gjelder fornyelse av kabler til Danmark, som har vært mye diskutert, har det rett og slett ingen innvirkning på dagens strømpriser. Her vil Høyre velge den løsningen som er best for norske husholdninger og norske bedrifter over tid. For å vurdere det trenger vi mest mulig kunnskap på bordet. Eventuelle nye kabler vil være der fra en gang på 2030-tallet og flere tiår framover. Beslutningen må tas på bakgrunn av hva som er best for folk i Norge og for Sørlandet over tid, og ikke på bakgrunn av strømprisene en enkelt dag.

Vi må se det større bildet. Det er snittet av strømprisen som betyr mest for folks privatøkonomi. Det snittet er kommet betydelig ned sammenlignet med da gassleveransene fra Russland til Europa ble strupet i forbindelse med krigen mot Ukraina, og Europa har omstilt seg. Med en kraftfull energipolitikk i Norge vil vi kunne få prisene enda lenger ned også her til lands.

Det er mye som har blitt dyrere de siste årene, tidvis strømprisene. Maten har blitt dyrere, og for mange er renten på boliglånet den største byrden. Høyres løsning er derfor å gi åtte ganger mer skattelette enn Støre-regjeringen for folk med middels inntekt. Folk må beholde mer av inntekten sin selv, og de vet hvordan de skal innrette seg i en tid med høye priser. Derfor får en vanlig familie nå 7 000 kr mer å rutte med med Høyres opplegg, og det vil komme godt med i den situasjonen vi er inne i.

Aleksander Øren Heen (Sp) [11:32:14]: Me har dei siste dagane sett utslag på straumprisen som er å vera sett på som uakseptable. Det finst ikkje lenger gode nok forklaringar på kvifor Noreg skal vera så påverka av europeiske kraftprisar. Vasslagra er fulle, vassmagasina har høg fylling, det har ikkje vore veldig kaldt, men likevel har me import med svært høge straumprisar.

Dette meiner me gjev ein litt ny situasjon, eit litt nytt situasjonsbilde, enn det me har sett tidlegare, der det kun har vore enklare forklart, og dette krev òg nye tiltak.

Me tek difor til orde for at meir kraft må av børs. Me vil skapa ein reell fastprismarknad ved å påleggja store produsentar av regulerbar kraft at dei må selja ein del av den krafta gjennom fastprisavtalar.

Me ønskjer òg meir vasskraftutbygging, og me må bruka eigarskapen i Statkraft for å få fortgang på fleire vasskraftprosjekt og for å sikra gjennomføring av konsesjonsgjevne urealiserte prosjekt, som òg har betre lønsemd enn f.eks. havvind. Me må òg stoppa fornying av danmarkskabelen, og allereie no seia det tydeleg ut og få eit fleirtal for det. Me må reforhandla vilkåra for bruk av englandskabelen, slik at det er utveksling som står i fokus, og me må gjera, som me gjer her i dag, sørgja for at me har straumstønad til hushaldningane, sånn at ein kjem seg gjennom dei verste månadene om vinteren. Me må òg fortsetja å bruka flaskehalsinntekter for å jamna ut nettleiga i dei områda der det er veldig høge flaskehalsinntekter, og der det òg er stor vekst i straumprisane.

Dette er fleire tiltak som me ser på no, og som me vil følgja opp utover vinteren for å få ny politikk på dette området, for det må gjerast strukturelle grep for å få oss inn i ei litt ny tid og ei litt ny retning i kraftpolitikken.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:34:30]: Gårsdagens ekstrempriser på opp mot 13 kr/kWh viser konsekvensen av en tett tilknytning til et dysfunksjonelt europeisk kraftsystem. Fyllingsgraden i Norge er normal, flere steder er den høyere enn normalt, og de prisene vi ser, er en konsekvens av prissmitte. Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for grep som reduserer og begrenser prissmitten fra kontinentet, flere grep som begrenser regulering av krafteksport til egne prisregioner på utenlandskablene og et minstekrav for vannmagasinene. Det kommer vi til å fortsette med, men fram til vil få strømprisene ned til et mer fornuftig nivå, tar vi til orde for en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh for husholdninger og fritidsboliger, og vi ønsker òg tiltak for næringslivet.

Regjeringen svekker nå strømstøtten. Det er riktignok en KPI inflasjonsjustering, men det er lite musikalsk all den tid det er vedvarende høye strømpriser. Og når man har et innslagspunkt på 75 øre/kWh, som blir det nye, så er det mer enn to en halv gang så mye som historiske normalpriser.

Totale inntekter, som finansministeren oppgav fra kraftbransjen det siste året, var på 91 mrd. kr når de tok med grunnrente, utbytte og alt, og 24 mrd kr går tilbake i støttetiltak. Det er altså et overskudd på 67 mrd. kr. Det er fullt mulig, det er rom, det er handlingsrom og det bør gjøres slik at man har en strømstøtte som gjør at folk ikke må velge mellom julegaver eller å varme opp huset sitt i disse dager.

Vi i Fremskrittspartiet står på vårt standpunkt, som vi har stått på i flere år. Vi har ikke inflasjonsjustert det. Vi ønsker fremdeles 50 øre/kWh. Og hvis regjeringen vil gjøre noen reelle, håndfaste og umiddelbare grep, så går de den veien og bedrer strømstøtten – ikke svekker den. Den diskusjonen man nå har om danmarkskabler, som kanskje skal fases ut i 2026, men som fint kan ha en mye lenger levetid, viser et arbeiderparti som ikke helt forstår alvoret i situasjonen.

Jeg tar til slutt opp forslaget Fremskrittspartiet har sammen med Kristelig Folkeparti.

Lars Haltbrekken (SV) [11:37:23]: De elleville strømprisene som vi så i går i deler av landet, er totalt uakseptable. Heldigvis har vi en strømstøtte, som har blitt forbedret gjennom årene – og forhandlinger med SV – som tar det meste av de vanvittige prisene for husholdningene, men den tar ikke de vanvittige prisene for næringslivet. Vi er nødt til å få en total forandring av hvordan dette systemet fungerer.

SV har flere ganger tatt til orde for å opprette et statlig selskap som skal kjøpe kraften direkte fra produsentene og selge den videre til forbrukerne, både i private hjem og i næringslivet, til fornuftige priser, på langsiktige kontrakter. Dette har vi kalt Statstrøm, og det vil være med på å gi folk trygghet for at de kan få varmet opp sine hus, vasket sine klær og kokt maten sin uten at de blir flådd av den grunn. Sånn vil vi kunne bli kvitt de strømsalgsselskapene som i dag – flere av dem – lever av å lure folk til å inngå helt vanvittige avtaler. Vi vil med dette også få tatt en stor del av kraften bort fra børsen, og det vil i stedet være slik at prisen på det reguleres i forhandlinger mellom staten og produsentene. Dette er også et forslag som Fellesforbundet har støttet.

Vi håper at det som har skjedd de siste dagene, kan være en vekker for regjeringspartiene til å være med på å innføre et sånt system. Vi har allerede i dag et sånt system for deler av den kraftkrevende industrien. De inngår langsiktige fastprisavtaler med produsentene av strøm, så det burde derfor ikke være vanskelig å innføre et tilsvarende system også for vanlige forbrukere og andre deler av næringslivet. Det vil gi oss den tryggheten vi trenger.

SV kommer til å stemme for forslagene nr. 2, 3 og 5 fra Rødt i innstillingen, samt det løse forslaget, nr. 6.

Sofie Marhaug (R) [11:40:42]: Nå er vi igjen samlet til strømdebatt og revidering av strømstøtten. Den ble formulert som et ekstraordinært tiltak, men nå har vi altså ekstraordinært høye strømpriser for tredje år på rad. Det betyr jo at de høye, ustabile strømprisene har blitt en del av den norske hverdagen, og det er et politisk problem. For det er ikke sånn, som representanten fra Høyre prøvde å gi inntrykk av, at vi har høye strømpriser på grunn av at vi har kraftunderskudd og for lite vindkraft. Det stemmer ikke. Det er et stort kraftoverskudd i Sør-Norge nå. Så grunnen til at vi har høye strømpriser i disse dagene, handler om prissmitten, det handler om den fysiske tilkoblingen på europeiske markeder, og det handler om den juridiske og økonomiske bindingen vi har til den europeiske kraftbørsen som styrer prisene i Sør-Norge, i stedet for at det faktisk er den vannkraften vi har bygget ut som er bestemmende for prisene her hjemme.

Rødt stiller i dag flere forslag til å ta de strukturelle grepene som Senterpartiet etterspurte i sitt innlegg. Det gjelder bl.a. forslag nr. 5, som sier noe om å reforhandle avtaler for de utenlandskablene vi allerede har. Vi tar til orde for å frikoble strømprisene i Norge fra de europeiske strømprisene, for å innføre et prissystem som speiler kostnadene i Norge. Husk at det koster, i 2024, 12,31 øre per kWh i snitt å produsere strøm i Norge. Det er konsesjonskraftprisen for 2024. Det koster ikke 13 kroner per kWh å produsere strøm i Norge. Likevel var det maksprisen i går for enkelte kunder.

Så er det sånn at noen partier, f.eks. Venstre, for under en måned siden leverte et budsjettforslag der de fjernet strømstøtten totalt. Det er et fullstendig bomskudd å foreslå noe sånt. Krisen er på ingen måte over. Rødt kommer selvfølgelig til å støtte strømstøtten subsidiært og forslaget om å forbedre strømstøtten subsidiært, men vi må gjøre strukturelle grep, for nå er vi her for tredje år på rad og gjør små justeringer i et system som ikke fungerer.

Til sist skal jeg redegjøre for det løse forslaget som Rødt også fremmer i dag. I januar i år ble Stortinget enig om et vedtak om å se på tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller. Det vedtaket opplever vi at ikke har blitt fulgt opp. En av de tingene statsråden skulle se på, var bruk av flaskehalsinntekter, og det har ikke skjedd. Derfor fremmer vi nå et løst forslag som sier noe om akkurat det. Vi kan være med på... (presidenten klubber.)

Sofie Marhaug (R) [11:43:58]: Ja.

Ola Elvestuen (V) [11:44:09]: Vi har nå hatt noen dager med ekstreme strømpriser. Venstre kommer til å stemme for at vi nå viderefører strømstøtteordningen også til neste år, med den justeringen som ligger i forslaget. Det er riktig at vi i budsjettet for neste år har hatt andre forslag, men det er ut fra en helhet, hvor de pengene regjeringen har lagt til strømstøtte, også brukes til energiøkonomisering, skatteletter, styrket barnetrygd og andre formål. Når den helheten ikke blir vedtatt, stemmer vi for dette forslaget. Det er selvfølgelig også ut fra forventningen regjeringen legger i sitt budsjett, om lavere priser framover.

Igjen har jeg lyst til å si at selv om det nå har vært høye og ekstreme priser i noen dager, er ikke svaret på det å kutte samarbeidet vi har med Europa. Tvert imot er det vi trenger, mer fornybar energi i Norge og sterkere satsing på energiøkonomisering i Norge. Vi trenger en raskere utbygging av nett, sånn at prisforskjellene i Norge blir lavere, men vi trenger også å fortsette det samarbeidet vi har i Europa. Vi bør få på plass fornybardirektivet, energiøkonomiseringsdirektivet, det som går på bygninger, Klar for 55-pakken og REPowerEU, som også innebærer at vi må bygge ut raskere med fornybar energi i Norge.

Det er ingen løsning å si nei til fornyelse av danmarkskablene. Vi har et samarbeid i Norden som har tjent Norge godt gjennom flere tiår. Det er klart at både med å sikre forsyningssikkerhet og etter hvert som energiomstillingen skjer i Europa, vil vi kunne dra nytte i perioder hvor det er lavere priser, og få det også inn hit.

Denne reaksjonen med at vi nå må avslutte alt samarbeid, er helt feil medisin i den situasjonen vi er i. Vi har ekstremt høy pris nå. Vi må huske hvorfor det har vært sånn i tre år. Det er fortsatt det russiske angrepet på Ukraina som virker inn, og at man har et Europa som skal kutte all russisk gass. Derfor er det dyr LNG som må brukes. Der må vi få en omstilling, så vi ikke er avhengige av det, og det er det som er løsningen som gjør at vi vil få lavere priser også over tid, selv om det vil fluktuere.

Helt til slutt: Venstre vil også stemme for det løse forslaget fra Rødt, som jeg ser på som en presisering av et enstemmig vedtak fra januar i år.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:47:26]: Vi i Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget om å forlenge strømstøtteordningen. Det er behov for forutsigbarhet for folk i en tid med ustabile strømpriser. Jeg vil samtidig understreke at vi ikke synes denne ordningen er innrettet på en spesielt god måte. Når størrelsen på utbetalingen er basert på størrelsen på forbruket, ender vi med en ordning som bruker mye offentlige midler på å belønne høyt strømforbruk. Det svekker insentivene til energisparing. Når staten subsidierer en vare, risikerer man økt forbruk av varen, man risikerer mer knapphet på strømmen, og man risikerer da en enda høyere strømpris, som er nettopp det problemet vi står i fra før av. Ordningen fører også typisk til at de med høyest inntekt får utbetalt mest, som vi synes er en ganske usosial modell.

Vår egen modell er istedenfor en grønnere og mer rettferdig strømstøtteordning, der samme sum deles ut med en lik sats til alle personer. Dette er et forslag vi har fremmet før. Det vil gi mer strømstøtte til mange av dem som har relativt lav inntekt, og sterkere insentiver til sparing.

I tillegg kan jeg opplyse om at vi i Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme for det løse forslaget til Rødt her i dag, som vi også ser på som en fortsettelse av tidligere vedtatt politikk – selv om Miljøpartiet De Grønne naturligvis har en annen energipolitikk enn Rødt, og det er mulig vi legger andre kompenserende tiltak til grunn enn det Rødt ser for seg for NO2.

Vi ser på kraftutveksling med utlandet som en positiv ting. Selvfølgelig er det slik at når vår kraft gjør at bestemødre i England faktisk klarer å overleve, vil det påvirke våre priser, på samme måte som at når utenlandsk kraft hjelper våre bestemødre til å overleve i kalde tider, gir det en påvirkning på deres prissituasjon og vår prissituasjon. Slik er det. Noen ganger er det vi som bærer den børen – og det har vi gjort en stund – andre ganger er det andre i Europa som bærer den børen. Det er prisen for internasjonal solidaritet.

Vi tror det er en god idé at regjeringen vurderer ulike kompenserende tiltak for områder med veldig høy strømpris, og vi mener f.eks. da fra vårt perspektiv at en raus støtteordning for raske investeringer i energisparing for både næringsliv og husholdninger, kunne vært et eksempel på et godt kompenserende tiltak.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:49:53]: For n-te gang diskuterer vi endringer i strømstøtteordningen. En kan vel si at det er litt absurd timing at en nå skal vedta å svekke strømstøtteordningen, når prisene har skutt i været som de har gjort i de siste dagene. Da jeg leste budsjettforslaget, var det litt spesielt å lese om f.eks. barnetrygden, som en velger å ikke prisjustere og kutter med nesten en milliard, mens strømstøtten må man prisjustere. Den økes fra 73 øre til 75 øre og går rett ut til forbrukerne.

Jeg synes det er trist at flertallet velger å gå den veien når en ser den utfordringen det er for veldig mange. Jeg har i hvert fall blitt kontaktet av ekstremt mange som er bekymret for strømprisen de siste dagene, og det er sikkert ikke nødvendigvis like reelt for alle, men det er også noe psykologisk som slår inn for veldig mange. Det skaper en stor utfordring, og vi vet at de som har minst, er de som sliter mest. Derfor fremmer vi igjen det forslaget Kristelig Folkeparti har forsøkt å få flertall for mange ganger: en lovendring som sier at en får 100 pst. kompensert når prisen er over 50 øre. Det er fristende å si at det er dobbelt sosialt fordi vi også velger å skattefinansiere løsningen. Anslagene viser at det koster 6,3 mrd. kr, som er en stor sum, men man øker trinnskatten på trinn 4 og trinn 5 for dem som tjener over 1 mill. kr, med 2,9 pst. Med en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre vil en få utbetalt ganske mye mer i støtte, men da vil de som har høye inntekter, ikke få utbetalt mer, mens de som har dårlig råd, vil få utbetalt mye mer. Det er altså både sosialt i form av at strømmen blir billigere og ved at det finansieres av dem som har mer inntekt.

For å sette det i perspektiv: Hvis en bare tar med grunnrente og utbyttet fra Statkraft for inneværende år, uten å se på momsinntektene og andre avgifter som staten får inn i tillegg, får en inn rett over 30 mrd. kr i 2024, og så betaler en ut ca. 7 mrd. kr i strømstøtte. Det er altså et overskudd på 23 mrd. kr bare på grunnrente og Statkraft. For neste år er det beregnet til 16 mrd. kr før en tar med utbyttet fra Statkraft, som jeg også tror det er grunn til å tro at kan være ganske høyt. Staten har enorme inntekter. Vi må se på strukturelle grep – jeg synes virkelig en burde sett mer på eget prisområde rundt kabelen. Norge er gode på fordeling. Akkurat her får vi enorme handelsinntekter på grunn av at strømprisene blir veldig høye, men vi er ikke så gode på den fordelingen. Rødt ønsker å gripe mye mer inn i markedet. Det er jeg uenig i, men jeg mener at man burde vært bedre på fordelingen. Da er Kristelig Folkepartis grep dobbelt sosialt.

Selvfølgelig må vi på lang sikt tenke mer utbygging av kraft og mer utbygging av nett. Det er de virkelige løsningene, men på kort sikt – og det er det vi snakker om, det er en midlertidig strømstøtteordning – burde en virkelig gått for en forbedring, ikke en svekkelse.

Statsråd Terje Aasland [11:53:16]: Det er lett å være enige om at de prisene som har vært de siste dagene, er ekstremt høye og egentlig uakseptable. Problemet er hvordan en skal løse opp i det, og da er strømstøtteordningen helt avgjørende. Den virker etter sin hensikt med de omleggingene regjeringen har gjort og fått gjennomslag for i Stortinget, spesielt den siste gangen, hvor vi gikk fra en gjennomsnittlig månedlig vurdering av støtten til timebasert støtte. Den treffer husholdningene direkte i den timen hvor strømprisene er høye. Det var egentlig en enormt viktig regulering vi gjorde sist. Da vi også økte støttegraden til 90 pst., ble det utvilsomt med på å skjerme noe for den økonomiske belastningen ekstremt høye strømpriser gir, og det skal den selvfølgelig gjøre. Derfor er jeg glad for at det blir et flertall for å forlenge denne strømstøtteordningen ut 2025. Vi har sagt hele veien at den ordningen bør vare så lenge vi kommer til å oppleve ekstremt høye strømpriser fra tid til annen. Det er regjeringens klare politikk på dette.

I den perioden vi har hatt strømstøtteordningen, har vi samlet sett egentlig redusert strømregningen for folk med 47 mrd. kr, og går en ut fra prognosene vi har nå, har vi kuttet strømregningen til folk med godt over 50 mrd. kr i denne sammenhengen. I tillegg har vi brukt flaskehalsinntektene og tilbakeført til høyprisområdene. Der har vi brukt 9,2 mrd. kr. Det er egentlig ganske store penger, og det er egentlig en veldig god ordning i en situasjon hvor det er usikkerhet knyttet til strømprisene.

Så langt i år er snittprisen i NO2 58 øre. Jeg merker meg det løse forslaget fra Rødt, som jeg gjerne tar en runde på og utreder, men jeg setter spørsmålstegn ved hvorfor NO1 ikke også er tatt med. Der er snittprisen 49 øre. Det kan hende at det er mot NO2 medias oppmerksomhet har vært rettet, og ikke så mye mot NO1. Da skriver en jo forslag i Stortinget basert på det som er medias overskrifter. Min bekymring er at det er høye priser i både NO2 og NO1.

Vi har innført en fastprisordning for næringslivet. Det første året hadde jeg kontinuerlige diskusjoner med en næringsdrivende. I går var det et fint oppslag med ham i Varden. Han hadde lært av tidligere feil og hadde nå en fastpriskontrakt på et sted mellom 50 øre og 60 øre, så det går også an å sikre seg for bedriftsledere.

Ingvild Kjerkol (A) [12:19:11]: De prisene som vi så i noen timer i går, var hinsides, og jeg skjønner veldig godt at folk reagerer. Vi har en strømstøtte som de siste årene har spart folk får nesten 50 mrd. kr i strømregninger. Den er lagt om til timebasert støtte, sånn at den slår inn for hver eneste time der prisen går over 73 øre per kWh. Derfor smertet ikke toppen i går så hardt som den kunne ha gjort.

Vi ønsker i dag å forlenge denne ordningen ut hele 2025. Det er i motsetning til partiet Venstre, som vil avvikle strømstøtten i sitt alternative budsjett, men som stemmer for å forlenge den i dag. Det kan jo folk tenke sitt om. Vi har også en ordning for lavere nettleie i områder med høye strømpriser. Den har spart folk for 9,2 mrd. kr i nettleie. Det kom som et forslag fra Arbeiderpartiet i sin tid, som vi fikk igjennom med bruk av flaskehalsinntektene.

Det er heldigvis kommet på plass en ordning for fastprisavtaler for næringslivet, som ikke får strømstøtte. Disse ligger nå på rett over 60 øre per kWh i området NO2, som har fått et prishopp. Ifølge bladet Energiteknikk er det tegnet 1 000 sånne kontrakter med ulik varighet. Det er noe vi ønsker å se videre på. Så langt i 2024 er gjennomsnittsprisen i NO2 på 58 øre per kWh, og det er rett over gjennomsnittet siden 2010.

De langsiktige grepene er å produsere mer kraft og bygge ut nettet. Det er noen tall her som høyrepartiene nå skal merke seg: Da regjeringen Solberg tok over i 2013, lå over tusen prosjekter for økt kraftproduksjon til behandling i NVE. Da Støre-regjeringen tok over i 2021, lå det noen og seksti der. På høyreregjeringens vakt stoppet kraftutbyggingen helt opp, samtidig som det ble godkjent nye forbindelser ned til kontinentet.

Vi er på jobb for å få stabile kraftpriser framover. Det er målet, sånn at strøm fortsatt skal være et fellesgode i dette landet. Vi kommer til å stemme for det løse forslaget, men jeg vil understreke at flaskehalsinntektene skal brukes til å utjamne kostnadene i områdene man har høy nettleie.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:22:21]: Først må jeg bare si til siste taler at vi forholder oss til fakta. Jeg tror vi kan være enige om – eller statistikken fra energimyndighetene viser i alle fall – at under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til i snitt 2 TWh i året i åtte år. Hittil har denne regjeringen gitt konsesjon til 0,35 TWh. Grunnen til køen har gått ned er vel at de faktisk har fått konsesjon. Det er bra, det skulle jeg ønske skjedde nå også.

Så vil jeg si at Høyre støtter Rødts forslag. Det er i tråd med det vi har ment før også. Jeg synes energiminister hadde en viktig anmerkning om NO1. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at energiministeren også kan ta med det i utredningen sin. Det er viktig for meg å si at det er en stor avstand mellom Høyres energipolitikk og Rødts energipolitikk, og også at vi må ha en redelighet i debatten. Da jeg nevnte at man ikke skal ha panikk, var det om danmarkskablene. Uansett hva vi vedtar om danmarkskablene her og nå i dag, betyr det som kjent ingenting før strømprisene her og nå eller de neste ukene. Så det er nå det.

Den store forskjellen ligger i at vi ønsker et effektivt og lønnsomt kraftsystem med et stort kraftoverskudd. Det er fordi det har så mange store fordeler. Det har fordeler for industriutvikling, og det gir også lave strømpriser. Så kan man si at man kan ha en makspris og det ene og det andre – ja, men hvis man har et energisystem som det Rødt ønsker å utvikle, hvor det går mot et energiunderskudd, et lite effektivt system, blir det et veldig dyrt system. Man kan godt gi folk lave strømpriser med å ha en makspris, en veldig lav makspris, men regningen går jo til folk uansett – de får det over skatteseddelen. Men det vet vi at Rødt ikke har noen problemer med, at folk får veldig høye skatter og ikke får beholde inntekten sin. Der er vi altså grunnleggende uenig.

Av og til er det sånn at utveksling med utlandet er riktig for å få et effektivt system, og det beste eksempelet på det er Nord-Norge. Se de lave strømprisene – hvorfor er de så lave? Det er fordi vi har et kraftoverskudd i Nord-Norge, og vi har et kraftoverskudd i Nord-Sverige. Nord-Sverige er altså EU og Europa som av og til omtales på ulikt vis. Vi utveksler sånn at man kan holde igjen på vannet i magasinene i Nord-Norge når det er mye vindkraft i Nord-Sverige. Det fungerer veldig bra til begges fordel, og det er den typen utveksling som må være det man ønsker med kraftutveksling.

Terje Halleland (FrP) [12:25:34]: Jeg er veldig glad for at det er en bred enighet i salen i dag om å forlenge strømstøtten. Selv om det er uenighet om hvor innslagspunktet skal være og hvilke områder den skal gjelde, er det stor enighet om at vi må ha den. Det er noen som er frakoplet virkeligheten, men Venstre står vel egentlig helt alene om det i dag.

Hva er det vi behandler i dag? I utgangspunktet er det selvfølgelig at vi skal forlenge en strømstøtteordning, og så skal vi prisjustere. Vi skal altså prisjustere fra 73 øre til 75 øre. Da er det fristende å spørre: Hvorfor skal vi gjøre det? Jo, staten skal spare 300 mill. kr. I 2023 tok de inn 60 000 mill. kr, og nå skal de altså prisjustere for at forbrukeren skal få økt regningen sin med 300 mill. kr. Jeg synes det er smålig å ta en slik debatt, og jeg tror regjeringen var veldig uheldig med at det kom på et tidspunkt der prisen har vært 13 kr per kWh.

Det er altså ingen som tjener mer på høye strømpriser enn staten. Da kan vi stå her og være bekymret og si at prisene er totalt uakseptable, og så tjener en penger i bøtter og spann. Kommuner og fylker hadde i 2023 inntekter på 24 mrd. kr. Det er akkurat det samme beløpet som staten brukte til forskjellige ordninger knyttet til strømstøtte – 24 mrd. kr. Samtidig tjente de og hadde inntekter på 90 mrd. kr fra strømsalget. Da er det uforståelig at det er så passivt som det er med å se på hvilke muligheter og hvilket handlingsrom en har for å unngå dette, for så lenge folk kan si at dette er totalt uakseptabelt, regner jeg med at det kommer tiltak for å endre på den situasjonen. Det ansvaret har en.

Representanten Aleksander Øren Heen var positiv og snakket endelig om nye tiltak som kan bedre situasjonen for næringslivet i NO2, for at vi bedre skal kunne ivareta vår egen konkurransesikkerhet. Jeg håper og tror at det kan komme tiltak som kan utjevne prisene mellom regionene. NO2 er særdeles utsatt. Jeg håper også statsråden ser at det er en prinsipiell forskjell på en region som har høye priser og liten kraftproduksjon, og en region som har høye priser og samtidig veldig høy strømproduksjon.

Tobias Drevland Lund (R) [12:28:44]: Jeg tror i hvert fall ikke det var veldig mange mennesker i Norge som hadde satt seg inn i de ulike prisområdene for kraft før strømpriskrisen slo inn for fullt vinteren 2021. NO2, hva er nå det? Det er altså det prisområdet hvor jeg er bosatt. Statsråden er også bosatt der. På det verste var strømprisen i går på 13 kr, mellom klokken 17 og klokken 18. Det betyr noe. Da jeg var hjemme i Kragerø i går, møtte jeg en som sa at han hadde slitt med å ta valget om han skulle dusje den dagen, fordi det kostet så mye penger. Når man da samtidig vet at vi er midt i en dyrtid, hvor folk sliter med å putte mat på bordet, betale for de store utgiftene knyttet til bolig og har disse strømregningene i tillegg, rammer det dem som har minst, aller mest.

En av dem som rammes i næringslivet, er Bobben spiseri i Langesund. De sa til Telemarksavisa:

«Vi kan ikke lage pizza med de strømprisene vi har nå. Med de prisene vi har i dag ville strømutgiftene bare til den elektriske pizzaovnen blitt på 40 000 kr i måneden».»

Det er altså et veldig populært spisested mange har gleden av å dra på, meg selv inkludert.

Vi har Brødrene Brubakken, en slakterbutikk i Kragerø, med over 100 års stolt tradisjon. De vurderte for et par år siden å kaste inn håndkleet, fordi de rett og slett ikke kunne tåle strømprisene. Da snakker vi om en bedrift som har overlevd to verdenskriger og ganske mye forskjellig, men strømpriskrisen som har slått inn i Norge, sliter de altså med å takle.

Dette gir seg spinnville utslag, og da særlig i NO2, der det er store prisforskjeller. Det smitter også over til omkringliggende prisområder. Det er fordi kontinentet har sugerør til hele NO2, og vi får skyhøye strømpriser i retur. Dette er et prisområde med kraftoverskudd, med stor kraftproduksjon, men næringslivet og folk som bor i dette området, må likevel bære store strømregninger på sin rygg.

For vanlige folk er disse strømprisene selv med strømstøtten ikke til å leve med på sikt. Folk skal ikke måtte velge mellom å sette mat på bordet og betale strømregningen. De skal ikke måtte velge mellom å steke ribben eller dusje på julaften. I et land som Norge, et av verdens rikeste land, skal vi ha muligheten til å sørge for at folk skal kunne leve godt og ha strømregninger til å leve med, men det har vi ikke i dag.

Derfor er det på tide å ta tilbake kontrollen over kraften og kraftpolitikken og sørge for at folk og industri igjen får strømregninger til å leve med.