Stortinget - Møte tirsdag den 19. november 2024 *

Dato: 19.11.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 44 L (2024–2025), jf. Prop. 114 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 10 [15:35:03]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) (Innst. 44 L (2024–2025), jf. Prop. 114 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet. Saken gjelder forslag til endringer i straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, straffeloven og konfliktrådsloven, i tillegg til at det ellers er noen rettinger i enkelte feil i oreigningsloven. Regjeringen kommer med forslaget som vi debatterer her i dag, som en oppfølging av vedtak i Stortinget, men det er greit å understreke at det ikke er alle vedtak Stortinget har fattet om dette sakskomplekset som er fulgt opp med dette forslaget fra regjeringen. Det er en enstemmig komité som står bak selve forslaget som er fremmet av regjeringen, men det fremmes også enkelte forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

For Høyre er det viktig at vi nå får på plass raskere reaksjoner for unge som begår kriminalitet. Det er i dag en alvorlig økning i ungdomskriminaliteten. Volden blir mer brutal enn den har vært før, og kriminelle nettverk jobber kynisk for å rekruttere barn til å begå kriminalitet for seg. Det viktigste vi gjør, er å forebygge at kriminaliteten skjer før den skjer, men det er også viktig at vi har raske og resolutte reaksjoner mot unge når man først har begått kriminalitet. Målet med reaksjonen må også være at vi får unge ut av den kriminelle løpebanen, samtidig som vi slår fast at det har konsekvenser å begå kriminalitet, og at vi beskytter andre borgere i samfunnet mot kriminalitet. Det er bra at det nå åpnes for muligheten til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår og ubetinget fengsel, og det er også bra at påtalemyndigheten får kompetanse til å føre rene vilkårsbruddsaker under ungdomsstraff. Høyre deler også synet på at det forutsetter at det er nok påtalejurister, noe enkelte andre også påpeker i innstillingen.

Forslagene som kommer fra regjeringen, er kjærkomne. Vi kunne også ha kommet tidligere i gang med dette med et hurtigspor også i domstolene, hvis Høyres tidligere forslag hadde blitt vedtatt. Vi mener at det er viktig at hurtigsporet ikke bare begrenses til Oslo. Det er veldig mye av ungdomskriminaliteten som skjer i byen vi nå står i, men det er veldig mye som skjer utenfor også. Derfor ber vi også regjeringen sørge for at hurtigsporet blir en realitet i hele landet. Det handler ikke nødvendigvis om lovendringer, men det handler om styrking av hele straffesakskjeden rundt unge.

Det er også viktig at straffegjennomføringen for ungdomsstraff blir mer effektiv. I dag kan i praksis mange ungdommer droppe å møte opp til det første kartleggingsmøtet, og konfliktrådene må vente til ungdommen lar være å møte opp før de kan be politiet om hjelp til å avhente ungdommen til den innledende kartleggingssamtalen. Høyre vil korte ned tiden fra dom til straffegjennomføring, og et konkret forslag for å lykkes med det er at politiet kan brukes til avhenting også til første innledende samtale.

Med det vil jeg gjerne ta opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Mari Holm Lønseth har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Målet for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering i arbeidet med både denne proposisjonen, men også proposisjon 139 L, som vi behandlet i fjor, som er litt samme område, har vært bedre og raskere straffereaksjoner for ungdom. Det har lenge vært klart at vi har hatt et system for ungdomsstraff som ikke har fungert tilfredsstillende. Jeg opplever, sånn som saksordfører sier, at det er bred enighet om de endringene som ligger i proposisjonen, og det er jo ikke helt unaturlig, for det er i stor grad en oppfølging av flertallsvedtak fra tidligere behandling i Stortinget.

Ellers er det særlig to ting fra innstillingen som er verdt å bemerke fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg har respekt for at vi i ulike saker kan mene ulikt og mye om mangt i denne salen, men jeg vil gjerne få utfordre både Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre på akkurat hvor i denne proposisjonen det er grunnlag for å hevde at regjeringen «ønsker å avgrense opprettelse av hurtigspor til utelukkende å gjelde Oslo», som er en merknad fra disse partiene. Det er med respekt å melde feil. Ja, det ble satt i gang en rask utredning om etablering av hurtigspor i Oslo, som var fornuftig, og som jeg opplevde at ingen var imot. Er det vi har til behandling i dag, en geografisk særlovgivning om hurtigspor for ungdom i Oslo? Nei, loven gjelder jo selvfølgelig for hele landet, og det er den vi behandler nå. Så kan man selvfølgelig i alle sammenhenger kritisere andre typer disposisjoner eller prioriteringer, men denne saken gjelder nasjonal lovgivning. Vi skal for øvrig være glade for de engasjerte fagfolkene i Oslo tingrett, som har bidratt solid inn i dette arbeidet, og som alle partier i komiteen har vært enige om at vi skal lytte til i flere omganger.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet støtter heller ikke Høyre og Fremskrittspartiets forslag om at politiet skal kunne avhente ungdom til kartleggingssamtaler hos konfliktrådet. Det er ikke fordi ungdomsstraff ikke skal være forpliktende, men fordi dette, sånn vi forstår det, endrer tidspunktet for gjennomføring av ungdomsstraff og legger til mer gjennomføringstid uten innhold. Politiet får allerede mulighet til å hente ungdommene til dette ungdomsplanmøtet, og det er møtet som markerer starten på straffegjennomføringstiden, og hvor innholdet i straffegjennomføringen legges for den enkelte ungdom. Det mener vi fortsatt er et naturlig sted å begynne. En naturlig konsekvens av å ikke møte til kartleggingssamtalen er jo at man ikke får mulighet til å medvirke i samme grad på utformingen av innholdet i ungdomsstraffen, og det er også en følbar konsekvens.

Hvis poenget er at politiet skal få hentet flere ungdommer med tvang, står man fritt å foreslå det, men dersom målet er bedre og raskere system, ser vi ikke helt hvordan dette slår særlig positivt ut – det å forlenge straffegjennomføringen i den enden hvor det er minst oppfølging, og dermed kanskje mest sårbart for å bryte gjennomføringstiden.

Til slutt: Jeg er glad for det brede flertallet, som sagt, og at alle stiller seg bak det som har vært et stort og langvarig arbeid med hele systemet for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Jeg viser til forrige taler, og med dette og det jeg skal si nå, vil jeg få fram at regjeringen tar arbeidet med barne- og ungdomskriminalitet på største alvor.

De forslagene vi behandler i dag, gjelder de strafferettslige reaksjonene for ungdom, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og følger opp flertallsvedtakene fra Stortinget fra tidligere. De endringene som nå innføres, vil samlet bedre området justis for barn og unge samtidig som de vil ivareta rehabilitering.

Det er det jeg nå vil bruke litt mer tid på å si noe om. Når barn og unge begår lovbrudd og kriminalitet, skal samfunnet selvsagt handle. Men vi må handle på en måte som innebærer rehabilitering og bedring for alles del, både for den som utøver, og for den som blir utsatt for kriminalitet. Forslaget om sikkerhet og bedre ettervern er derfor spesielt velkomment. Når straffen er gjennomført, må man sikres en ny rolle ute i samfunnet, der det både gis insitament og mulighet for å velge en ny vei. Dette kommer ikke av seg selv. Vi vet at utøver ofte kommer fra en vanskelig bakgrunn, med færre verktøy i handlingskassen, og derfor har færre alternativer, strategier og handlingsmønstre og mindre tilgang på alternative miljøer.

Likeledes vil jeg trekke fram viktigheten av nettopp hurtigspor. Dette er igjen viktig for begge parter, både for den som utfører, og for den som er utsatt for lovbrudd, og ikke minst er det viktig for å hindre muligheten for at det begås nye lovbrudd i påvente av reaksjon. Ved etablering av hurtigspor vil reaksjonen etter lovbrudd komme raskere. Barn og unge skal ikke vente på at samfunnet skal reagere, når de bryter loven. Både de og samfunnet må oppleve at konsekvensene kommer raskt – før de unge etablerer seg i nye sosiale relasjoner og ikke minst i disse forsterkede handlingsmønstrene.

Viktigst av alt er forebygging. Vi vet at når barn og ungdom begår kriminalitet, er det sammensatte årsaker til det. Ofte er de selv ofre for omsorgssvikt og vold i hjemmet. Mangler man sunne nettverk og faller ut av skole og fritidsaktiviteter, kan veien mot handlingslammelse og manglende tro på framtiden bli kort. Er man i tillegg omgitt av et miljø som tilbyr tilhørighet, mestring og raske penger gjennom kriminalitet, kan det bli lett å velge feil vei. Er verktøykassen med alternativer tom, må det være samfunnets ansvar å fylle den. Gir vi ikke muligheter og alternative handlingsmønstre, blir det et ytterligere svik for dem det gjelder, på begge sider av konflikten.

Det viktigste vi må gjøre, er altså forebygge bedre, slik at vi må reparere mindre. I tillegg må vi ha gode tiltak når det trengs. Det bidrar denne saken fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen til.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar i komiteen): Denne saka handlar om reaksjonar overfor ungdom som har utført kriminalitet. Eg må berre seia at det mange seier om inntrykket av at det er veldig brei einigheit på dette politikkområdet, ikkje stemmer. For Framstegspartiets del synest me at denne proposisjonen er for liten og kjem for seint og ikkje svarar ut den kriminalitetsbølgja me ser spesielt på feltet for ungdom.

Viss me går tilbake til 12. desember i fjor, sa justisministeren frå denne talarstolen at barne- og ungdomskriminaliteten i Noreg er låg. Framstegspartiet synest barne- og ungdomskriminaliteten i Noreg er altfor høg, og at det må setjast i verk langt sterkare verkemiddel enn det me ser i denne proposisjonen, både for å gje ein reaksjon og for å skjerma offera som blir ramma, frå å møta gjerningspersonen igjen på gata, på skulen eller i nærmiljøet berre timar etter at kriminaliteten er utført.

Ungdomskriminaliteten har dessverre stige kraftig, og det har skjedd på Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa si vakt. Me ser tal og ei utvikling som går i heilt feil retning.

Så registrerte eg at representanten Rødby heng seg opp i merknaden frå våre parti om at dette berre gjeld i Oslo. Det er riktig at loven gjeld heile landet, men statsbudsjettet gjeld òg heile landet, og i statsbudsjettet har ikkje regjeringa funne grunnlag for å prioritera meir enn Oslo, sjølv om ein veit at 75 pst. av all ungdomskriminalitet skjer utanfor Oslo, og at behovet òg er stort andre plassar enn i Oslo. Viss ein er så lei seg for at det blir omtalt i merknader på den måten, kan ein fin måte å unngå å la det henga igjen eit inntrykk av at regjeringspartia ikkje er opptekne av å få på plass hurtigspor andre plassar enn i Oslo, løysast med å stemma for forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Så fjernar ein i alle fall all tvil om ein ønskjer at dette skal vera i heile landet. Kombinert med at ein stemmer imot dette forslaget, og at ein ikkje set av pengar i statsbudsjettforslaget sitt, meiner me at den merknaden står seg veldig godt.

Me synest heller ikkje at regjeringa jobbar særleg hurtig med hurtigdomstol. Dette var faktisk eit forslag som vart fremja av den førre regjeringa, og det fyrste ein gjorde, var trekkja den meldinga. Ein har ikkje jobba hurtig når ein tre år ut i regjeringsperioden endå ikkje er kome lenger enn at ein utgreier å få dette på plass i Oslo og føreslår lovendringane her, og så har ein ikkje finansiert dei andre domstolane i budsjettet, noko ein sjølvsagt burde ha gjort.

Framstegspartiet meiner at det trengst langt hardare verkemiddel for å kjempa mot ungdomskriminaliteten, og viser til dei 21 forslaga våre som skal behandlast seinare. Det som ligg på bordet her, støttar me, men det er berre eit lite steg. Skal ein få bukt med det, må ein stemma for fleire av Framstegspartiets forslag.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: SV er glade for at vi i dag ved behandlingen av dette forslaget kommer et langt steg på veien for endelig å få på plass et hurtigspor for unge lovbrytere i domstolene. Lovendringene vi behandler i dag, er nødvendige for å kunne etablere et hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet. Vi åpner ikke bare for et hurtigspor for unge i domstolene i Oslo, men også for å etablere tilsvarende hurtigspor i hele landet.

Ungdomskriminaliteten har preget den offentlige debatten denne høsten. I for stor grad snakker vi om politiets virkemidler, samtidig som vi alle vet at forebygging, god samfunnsbygging og tett oppfølging og tidlig innsats er av avgjørende betydning. Vi i SV er selvsagt enig i at det er viktig å styrke politiet. Samtidig er det viktig å understreke at rettsapparatet består av mye mer enn bare politi. Debatten har fokusert for mye på dette ene leddet i straffesystemet vårt.

Som Den Norske Dommerforening skrev i sitt innspill til årets statsbudsjetthøring: «Skal vi lykkes med å bekjempe ungdomskriminaliteten må mange virkemidler settes inn.» Det hjelper lite med satsing i politiet om man ikke ser satsing i domstolene.

Forebygging er og forblir det viktigste tiltaket mot kriminalitet. Samtidig trengs det raske reaksjoner når kriminaliteten først skjer, både for å trygge samfunnet og for å gi unge lovbrytere rehabilitering og få gitt dem en rask vei tilbake til samfunnet. Ingen, verken ungdommen eller samfunnet, er tjent med at unge må vente lenge før de får gjennomført straffen sin. Lang ventetid mellom lovbrudd og reaksjon kan være en stor belastning både for den som har begått lovbruddet, for dem som er blitt utsatt for lovbruddet, og for pårørende. Det er også en risiko for at ungdommen i mellomtiden begår nye lovbrudd mens de venter. Hurtigdomstolen skal gjøre at ungdom får raskere dom, og at selve straffen også gjennomføres raskere.

SV har lenge vært en pådriver for å få hurtigspor på plass. Vi er glade for at vi får dette på plass i Oslo tingrett. Samtidig er det nødvendig at vi ikke stopper med Oslo. 75 pst. av sakene som omhandler kriminalitet begått av barn og unge, skjer utenfor hovedstaden. Derfor vil vi i SV fortsette arbeidet med å få på plass hurtigspor i hele landet. Nå har vi de lovendringene vi trenger.

Grunde Almeland (V) []: Som en sterk hovedregel skal barn ikke sone i fengsel. Derfor er det utrolig viktig at samfunnet kan stille opp med et godt og tilpasset tilbud til den enkelte ungdom, slik at man kan sørge for at ungdommen ikke utfører ny kriminalitet, og at de får hjelp og følbar respons for sine ugjerninger. Hvis ordningen med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff får fungere etter intensjonen, med rask behandling, et individuelt tilpasset opplegg og med ettervern i fokus, vil det nettopp være et slikt godt tilpasset tilbud.

Denne proposisjonen følger, som saksordføreren også sa, opp flere av vedtakene som ble gjort da vi behandlet denne saken i fjor. Det er bra, og det er svært viktig at ettervernstilbudet styrkes, og at det blir mulig å kombinere ungdomsstraffen med særvilkår samt å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel, med videre. For unge lovbrytere, en gruppe som trenger mye hjelp og oppfølging, kan lang ventetid være ekstremt belastende. En rask respons kan også forhindre nye lovbrudd fra ungdom som står på terskelen til gjentagende kriminalitet og andre utfordringer, og for eventuelle fornærmede i slike saker vil også en rask respons og eventuell pådømmelse være en god ting.

Venstre mener at det er høyst nødvendig å få på plass et hurtigspor for pådømmelse av unge lovbrytere på en måte som ivaretar ungdommenes rett til medvirkning og rettssikkerhet. Venstre var klare til å etablere et slikt hurtigspor da konfliktrådsloven ble behandlet i desember i fjor, men dessverre ønsket ikke et flertall på Stortinget det samme da.

Venstre mener helt klart at det er helt nødvendig å få plass et hurtigspor i Oslo, all den tid Oslo har de største utfordringene med ungdomskriminalitet og størst volum av saker som gjelder barn under 18 år. Samtidig er økningen i ungdomskriminalitet, som flere har påpekt, nettopp et nasjonalt fenomen, og flesteparten av under-18-sakene skjer altså utenfor Oslo.

Venstre mener at regjeringen ved å signalisere at de ønsker å avgrense opprettelsen av et hurtigspor til utelukkende å gjelde Oslo, utviser manglende forståelse for at hurtigspor er en viktig brikke i forebyggingen og bekjempelsen av ungdomskriminalitet også utenfor hovedstaden. Flere høringsinstanser har, også som nevnt i debatten så langt, påpekt hvor viktig det er med nettopp et landsdekkende tilbud. Jeg er derfor glad for at Venstre har fått med seg flertallet i våre merknader om landsdekkende hurtigspor, selv om forslaget ikke får flertall.

Jeg må også si, for å kommentere Rødbys innlegg her i salen tidligere: Det er helt riktig at man behandler og stemmer over denne loven nå, men politikk oppstår ikke i et vakuum, og denne lovbehandlingen oppstår heller ikke i et vakuum. Den kommer også på bakgrunn av det initiativet fra regjeringen som er veldig godt, men som er veldig begrenset, og det er også nettopp derfor Venstre er tydelige på at vi trenger et landsdekkende tilbud. Hvis flertallspartiene i denne salen ønsker et landsdekkende tilbud, er det mulig å stemme for forslag nr. 1.

Statsråd Emilie Mehl []: Kampen mot kriminalitet og spesielt ungdomskriminalitet er svært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Vi vet at de fleste barn og unge ikke begår lovbrudd, men det er dessverre en liten gruppe som gjør det, og til dels svært alvorlige lovbrudd, som vi må ha virkemidler og verktøy til å kunne reagere mot. Vi har sett en negativ utvikling i Norge, hvor den registrerte kriminaliteten har økt blant barn og unge siden 2016. Dette ønsker vi å snu.

Regjeringen har tidligere lagt fram lovforslag for å skjerpe inn og forbedre straffereaksjonene mot ungdom. Lovendringene som ble vedtatt av Stortinget i desember i fjor, trådte i kraft 1. september i år, og de setter tydeligere grenser og stiller strengere krav enn det som har vært tilfellet tidligere. Det er viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering at unge som begår kriminelle handlinger, skal møtes med en rask og treffsikker reaksjon, og at vi får dem bort fra gaten og ut av det negative miljøer hvor disse handlingene skjer.

Forslagene som behandles i dag, legger bl.a. til rette for at man kan etablere hurtigspor lokalt for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år. Dette kan skje i hele landet, i motsetning til det som har vært gitt inntrykk av fra ulike talere i denne debatten.

Regjeringen har også i statsbudsjettet for 2025 – som en del av framleggelsen av Gjengpakke 2, på til sammen 2,8 mrd. kr – foreslått at rett under 14 mill. kr skal gå til iverksettelse av de lovendringene som forhåpentligvis blir vedtatt i etterkant av denne debatten. I tillegg til de 14 mill. kr som gjør at man legger til rette for bl.a. å kunne etablere hurtigspor på generelt grunnlag ved domstoler i landet der det er behov for det og hensiktsmessig, er det også satt av penger til Oslo spesifikt, med 20 mill. kr som en del av Gjengpakke 2.

Jeg er glad for at vi med denne lovproposisjonen nå får enda flere verktøy. Vi må stå sammen i innsatsen mot ungdomskriminalitet. Det er viktig at aktørene i straffesakskjeden samarbeider og sikrer gode rutiner for å nå de målene vi har om å snu den negative utviklingen i kriminalitet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Høyre har, sammen med Fremskrittspartiet, i innstillingen fremmet et forslag om å få til raskere straffegjennomføring ved at konfliktrådet skal kunne be politiet om bistand til avhenting til de innledende kartleggingssamtalene. Det handler om å kunne ha et ris bak speilet og gi tydelig beskjed til ungdom tidlig om at politiet også kan bli koblet inn, for at de skal bidra til gjennomføring av samtalen. Regjeringspartiene viser til at de vil vente og se på effektene av en annen lovendring, og at avhenting av politiet også kan være inngripende, slik det også står i innstillingen. Det kan godt være, men jeg har tillit til og mener det bør være opp til konfliktrådet å vurdere om det er nødvendig å bruke politiet allerede til den innledende kartleggingssamtalen. Det handler ikke om en plikt for konfliktrådet til å gjøre det, men en mulighet for konfliktrådet til å vurdere det i den enkelte sak. Jeg lurer på hvorfor statsråden ikke vil gi konfliktrådet den tilliten og den muligheten til å vurdere om politiet skal brukes allerede til den innledende kartleggingssamtalen, slik at vi også kan få raskere gjennomføring.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er bl.a. fordi Høyres forslag, slik vi ser det nå, kan føre til at ungdomsstraffen i realiteten får en lang periode uten noe innhold. Det er viktig at ungdomsstraff har et innhold, at man følger opp ungdommen på en skikkelig måte, sånn at de kommer ut på den andre siden med bedre forutsetninger for å klare livet enn det de hadde før. Derfor mener vi ikke det er et godt forslag på det nåværende tidspunkt.

Mari Holm Lønseth (H) []: Da burde heller regjeringen i forlengelsen av dette forslaget hvor politiet får denne muligheten, også sette inn andre tiltak, slik at den tiden som går fra den første kartleggingssamtalen til straffegjennomføringen kommer ordentlig i gang, blir kortere og mer effektiv. Jeg ser ikke at det gjør noen endring, egentlig, i hvor lang tid det tar og det at ungdommen har lite å ta seg til, men det kunne for ungdommen vært et ris bak speilet hvis konfliktrådet selv ønsker å benytte seg av den muligheten. Man sier at man vil vente og se hvilken effekt de andre lovendringene har først. Hvor lenge har statsråden tenkt å vente og se på de lovendringene for å vurdere å gjennomføre dette tiltaket, slik at konfliktrådet også kunne fått flere virkemidler og mulighet til å benytte seg av politiet?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa synes jeg, akkurat der vi er nå, at Høyres forslag ikke er godt, og derfor ønsker vi heller ikke å gjennomføre det nå. Og det er jo en ærlig sak.

Når det gjelder nye tiltak, vil jeg anbefale å se på proposisjonen som ble vedtatt i desember i fjor. Der var det også veldig mange forslag som nettopp fører til forbedring av tidsbruken som går med i ungdomsstraff. Disse lovendringene trådte i kraft 1. september, så de er altså allerede lagt fram, arbeidet med og også i krafttrådt.

Helge André Njåstad (FrP) []: Statsråden sa nettopp frå talarstolen at nokon talarar – og eg følte meg litt treft – skapte eit inntrykk av at regjeringa, altså Senterpartiet og Arbeidarpartiet, ikkje skulle ha hurtigdomstol i heile landet, at det var skapt eit inntrykk av det gjennom våre utsegn. I stemmegjeving gjev ein òg inntrykk av ulike ting. Det at eit forslag der me ber regjeringa fremja forslag om å etablere eit landsdekkjande hurtigspor, ikkje vil få stemmene til Senterpartiet og Arbeidarpartiet, skapar òg eit visst inntrykk.

Er statsråden einig i at å stemma mot det forslaget skapar eit inntrykk av at ein ikkje er for ein landsdekkjande hurtigdomstol?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror representanten vet like godt som meg at det ikke er vanlig at regjeringspartier stemmer for ethvert anmodningsvedtak som blir lagt fram, særlig ikke hvis disse allerede er ivaretatt, sånn at det vil være å slå inn åpne dører.

Nå har vi lagt fram lovendringsforslag som kommer til å gjelde i hele landet. Vi finansierer ikrafttredelsen av disse forslagene, som vi ser fram til at forhåpentligvis blir vedtatt, i budsjettet for 2025. Vi finansierer også særskilt et hurtigspor i Oslo, men det er ikke til hinder for at man kan etablere hurtigspor også andre steder. Jeg vet at Oslo tingrett allerede over tid har jobbet med hvordan man kan ha raskere saksbehandling. De har også kontakt med andre domstoler, f.eks. i Bergen og Agder. Jeg vet at også domstolen i Agder på eget initiativ allerede har jobbet med å kunne behandle sakene raskere ut fra de rammene de allerede har i dag. Fremskrittspartiets forslag, som blir nedstemt, ville ikke gjort særlig stor forskjell.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg kjenner godt til at regjeringspartia ofte stemmer ned gode forslag frå Høgre, Framstegspartiet og òg andre parti, så der er me einige i at det er ei verkelegheitsbeskriving. Når ein les statsbudsjettet og registrerer stemmegjevinga her, er det ikkje vanskeleg å forstå at ein prioriterer Oslo. Det er litt rart at Senterpartiet, som er oppteke av å spreia tenester i heile landet, vel å prioritera Oslo når ein veit at Agder og Finnmark har større prosent ungdomskriminalitet enn Oslo i forhold til befolkninga.

Vil regjeringa og statsråden sørgja for at ein kan få prøva dette ut andre plassar enn Oslo i løpet av 2025? Vil ein styrkja dette feltet i budsjetta framover, eller skal ein berre prøva det ut i Oslo, slik at det er det einaste me har fått til på fire år? Det har faktisk vore diskutert i heile perioden at ein treng hurtigdomstol for å få ein raskare konsekvens.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vet ikke om representanten egentlig har hørt det jeg sa i forrige innlegg eller fra talerstolen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet setter av 14 mill. kr til å følge opp lovforslagene som legges fram her, i 2025. I tillegg setter vi av 20 mill. kr særskilt til Oslo. Jeg tror kanskje det er mer enn det Fremskrittspartiet satte av til ungdomskriminalitet totalt sett i sitt siste budsjett i regjering. Vi har satt av 2,8 mrd. kr til tiltak mot gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet, og det er også en bred og stor satsing.

Det pågår arbeid både i Oslo tingrett og andre tingretter rundt i landet. Jeg vil også nevne at når det gjelder Agder, har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering varslet at vi der vil etablere det som blir landets største ungdomsfengsel. Det er viktig, for vi må øke fengselskapasiteten for ungdommer med plasser som er tilrettelagt for dem under 18 år, ettersom vi ser at flere blir fengslet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarar som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Aase Marthe J. Horrigmo (H) []: Økningen i ungdomskriminalitet er bekymringsfull. Like bekymringsfullt er det at unge lovbrytere står bak grovere voldskriminalitet. Høyre er opptatt av at unge lovbrytere skal få en rask reaksjon når de har begått kriminelle handlinger. Unge som har begått alvorlig kriminalitet, må få en rask reaksjon fra samfunnet, et bestemt svar om at dette ikke aksepteres. Det kan også forhindre at ungdommer begår ny kriminalitet, og at veien blir stadig lengre ut og vekk fra kriminalitet. Det er derfor viktig med rask behandling i domstolen og en rask konsekvens.

Vi er glade for lovendringen som vi diskuterer i dag, men selv om det er gledelig, er det også på høy tid at regjeringen har satt av midler til et hurtigspor for unge lovbrytere i sitt budsjettforslag. Men som flere har påpekt i dag, har regjeringen kun prioritert Oslo. Har de glemt at 75 pst. av kriminaliteten begått av unge lovbrytere skjer i andre bygder og byer enn i hovedstaden?

Vi trenger en effektiv og rask straffesaksbehandling i Oslo, men også utenfor Oslo. Noen har allerede begynt. På Agder har bl.a. kommuner, domstolen og kriminalomsorgen så smått startet arbeidet. Agder tingrett har satt av egne dommerressurser til å sørge for rask dom i saker der ungdom under 18 år er tiltalt. Det har aktørene gjort fordi utviklingen har vært så alvorlig på Agder. Den negative kriminalitetsutviklingen ser vi nemlig flere steder i Norge enn i Oslo.

Som flere har vært inne på: Lovendringen er bra, men vi må også prioritere økonomisk arbeidet med å rulle ut hurtigspor for rask reaksjon i saker med unge kriminelle ikke bare i Oslo, men i hele landet. Vi ber derfor om at regjeringen arbeider for å få et hurtigspor på plass i hele landet.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.