Stortinget - Møte onsdag den 13. november 2024 *

Dato: 13.11.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:09:13]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser til salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Thorleif Fluer Vikre til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Bård Hoksrud.

Spørsmål 6, fra representanten Svein Harberg til næringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 8, fra representanten Kari-Anne Jønnes til kunnskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Margret Hagerup.

Spørsmål 1

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Regjeringa arbeider med eit unntak frå arbeidsmiljølova slik at sjølvstendige IT-rådgivarar og konsulentar med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag.

Korleis vil statsråden sikre at statlege etatar og andre oppdragsgivarar i påvente av eit slikt unntak ikkje stenger desse folka ute frå oppdrag slik at dei må gi opp si verksemd, men «fortsetter å bruke deres kompetanse» og «fortsetter å kjøpe inn de tjenestene man trenger fra disse dyktige konsulentene», som statsråden sa ho ønskte, i Stortinget i juni?»

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å understreke at det aldri har vært regjeringens intensjon å innskrenke selvstendige IT-konsulenters mulighet til å selge sine tjenester, og at regjeringen er veldig opptatt av å finne en egnet løsning på saken.

Denne regjeringen har gjennomført viktige innstramminger i innleieregelverket for å fremme målet om faste og direkte ansettelser og sikre seriøse bemanningsforetak. Regjeringen har også innført en presisering av hvem som er å anse som arbeidstaker og omfattet av arbeidsmiljølovens vern. Ingen av disse endringene har hatt til hensikt å ramme virksomheter som kun består av én person.

Denne saken reiser prinsipielle og komplekse spørsmål om tilknytningsformer i arbeidslivet. Valg av tilknytningsform har stor betydning for hvilke rettigheter og plikter som påhviler partene i kontraktsforholdet, herunder hvilket vern den som skal utføre arbeidet, får.

Jeg vil som nevnt oppfordre både private og offentlige oppdragsgivere til å fortsette å kjøpe tjenester fra selvstendige rådgivere og konsulenter. Disse sitter på verdifull kompetanse og utgjør en viktig del av rådgiver- og konsulentnæringen. I rundskrivet til fellesføringer for 2024, i delen om redusert konsulentbruk i staten, ble det før sommeren presisert at offentlige oppdragsgivere bør utforme anbud slik at selvstendige rådgivere og konsulenter ikke ekskluderes fra å inngi bud.

Saken har høy prioritet i departementet, og vi jobber med et forslag som etter planen skal sendes på høring i desember. Departementet har i forkant av høringen hatt møter med partene i arbeidslivet, samt flere aktører innen IT-bransjen, og mottatt viktige innspill i det videre arbeidet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret og ei orientering om det arbeidet som er på gang.

Eg vil først seie at eg er glad for at statsråden presiserer på nytt at det aldri har vore intensjonen å stengje desse folka ute frå oppdrag og ta frå dei måten dei driv på. Problemet, og realiteten ute i felten, er at uvissa rundt dette er så stor at mange konsulentar opplever at dei får færre oppdrag, og at også store oppdragsgjevarar no skyr denne typen kontraktar. No seinast ser vi at Bane NOR har trekt tilbake ei rammeavtale for IT-konsulenttenester fordi det, som dei skriv, ikkje ligg føre tungtvegande rettskjelder som kan gje klare svar på korleis dei arbeidsrettslege reglane som kontraktsføresegnene byggjer på, skal forståast når det gjeld vidare leige av personell frå ein underleverandør. Dei må no gjere ytterlegare undersøkingar og avlyse konkurransen om rammeavtale på konsulenttenester.

Eg spør igjen: Kva vil statsråden gjere for å sørgje for at statlege oppdragsgjevarar faktisk forstår det statsråden seier?

Statsråd Tonje Brenna []: Som sagt står det i rundskrivet til fellesføringer for inneværende år, og det er presisert at offentlige oppdragsgivere bør utforme anbud på en måte som gjør at også disse selvstendige rådgiverne og konsulentene ikke ekskluderes. Jeg kjenner ikke til det enkelttilfellet representanten viser til, men jeg er helt sikker på at det finnes misforståelser flere steder knyttet til dette. Det er derfor vi har presisert det i rundskrivet, og derfor gjentar jeg det gladelig fra Stortingets talerstol. Vi har også hatt møter med mange viktige bedrifter og organisasjoner innenfor dette feltet og opplyst om det samme, og jeg håper at vi, med den høringen som skal ut i løpet av kort tid, får fornyet søkelys på at tilfellet ikke er at selvstendige konsulenter og virksomheter skal ekskluderes fra denne typen anbud.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar igjen for svaret og for at statsråden tilsynelatande er veldig tydeleg på at ting skal kunne fortsetje som før for dei folka dette gjeld, og for dei oppdragsgjevarane som har lyst ut anbod der det er mogleg for sjølvstendige konsulentar å gå inn. Samtidig seier statsråden at ein oppmodar til at kontraktane blir utforma slik at det er mogleg å gjere det. Då er vi jo tilbake til dette skiljet i samband med korleis ein lyser ut kontraktane: om det er til eit veldig tydeleg og nøye definert oppdrag, eller om det er ein type breiare innleigekontrakt som har vore vanleg for eksempelvis IT-konsulentar tidlegare.

Då forstår eg statsråden slik at den typen kontraktar som har vore vanleg for IKT-tenestene, nemleg å kjøpe kapasitet over ein periode, er ei kontraktsform som statsråden ønskjer at ein skal fortsetje å kunne tilby – at ein framleis skal kunne ha den typen kontraktar som IKT-konsulentar i all hovudsak har vore leigde inn i, også fram til eit nytt regelverk er på plass.

Statsråd Tonje Brenna []: Med forbehold om at jeg forstår spørsmålet korrekt, er svaret på det ja. Det har aldri i det hele tatt vært regjeringens intensjon å ramme disse rådgiverne eller konsulentene. Kjernespørsmålet her er om man er arbeidstaker, eller om man er ansatt hos seg selv – i AS Meg selv, for å si det veldig enkelt. Forskjellen er om man er i et topartsforhold med en arbeidsgiver, eller om man er i en eller annen form for trepartsforhold ved at man gjennom et selskap som er leid inn, også har både en oppdragsgiver, en oppdragstaker og en ansatt i selskapet.

Jeg kan bare understreke igjen: Det har ikke vært regjeringens hensikt å ramme disse gruppene. Jeg opplever at vi har hatt veldig god dialog med dem i forberedelsene til det som snart skal på høring. Jeg håper også at både debatten om og oppmerksomheten rundt dette, som representanten på forbilledlig vis også har vært målbærer av, har bidratt til å oppklare og opplyse debatten, slik at disse kloke hodene også kan tas i bruk i fortsettelsen.

Spørsmål 2

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Thorleif Fluer Vikre til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) []: «I forrige uke måtte Helse sør-øst gjenåpne anbudskonkurransen om rusbehandling på grunn av saksbehandlingsfeil. På den positive siden er det nå en mulighet for at raseringen av rusfeltet blir reversert. Utfordringen er at dette svekker den allerede tynnslitte tilliten til helseforetaket, og det har skapt stor uro og uforutsigbarhet for både rusavhengige og ansatte.

Har statsråden tillit til Helse sør-øst sin saksbehandling i saken?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

La meg først si at jeg er helt enig i at både pasienter, pårørende og ikke minst ansatte i rusfeltet fortjener forutsigbarhet. Jeg skjønner veldig godt at denne anskaffelsesprosessen, som ble initiert av Helse sør-øst for to år siden, har skapt usikkerhet og uro, og at det kan være belastende for de involverte. Helse sør-øst har heldigvis tydelig understreket at alle de som har avtale i dag, vil kunne drive videre som normalt i iallfall seks måneder etter nyttår. Det mener jeg er en viktig presisering for å skape forutsigbarhet for de pasientene som er i behandling, og selvfølgelig for alle de flotte fagfolkene rundt omkring som hver dag gjør en innsats for å hjelpe folk igjennom og få flest mulig rusfri.

Jeg har hatt flere konstruktive møter med organisasjonene på rusmiddelfeltet, og jeg har lyttet til de bekymringene de har reist, spesielt knyttet til spørsmålet om behandlingskapasitet. Etter at det ble kjent at Helse sør-øst gjenåpner denne anskaffelsen, innkalte jeg ledelsen der til et møte. Det møtet hadde jeg i dag tidlig, bl.a. med styreleder og administrerende direktør. I møtet videreformidlet jeg de bekymringene som er fanget opp av organisasjonene på rusfeltet. Jeg opplevde at Helse sør-øst lyttet til det, og at de vil ta med seg de innspillene i sine videre vurderinger, også nå når denne anskaffelsen vil bli gjenåpnet.

Regjeringen har akkurat lagt fram en ambisiøs forebyggings- og behandlingsreform som handler om at alle som trenger det, skal få helsehjelp av høy kvalitet så lenge som nødvendig. Det mener jeg må skje gjennom at vi har ulike behandlingstilbud. De må være kunnskapsbaserte, de må ha høy fagkompetanse, og det må være korte ventetider. Jeg er glad for at det nå praktisk talt er rekordkorte ventetider innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Jeg vil understreke at det fortsatt er behov for å videreutvikle de grunnleggende TSB-tjenestene i sykehusene våre. Vi har bedt alle helseregioner om å styrke kapasiteten slik at de kan tilby god rusbehandling til alle som trenger det. Det mener jeg ikke er i motstrid til at vi også ønsker tjenester fra ideelle og private aktører. Vi har allerede her et stort innslag av private tilbydere, og det vil vi også ha i framtiden.

Det kan ikke og bør ikke være et mål med så mange døgnplasser som mulig. Vi må ha det riktige antallet døgnplasser som ivaretar befolkningens behov, pasientenes behov, og ikke minst må vi sørge for at alle de som trenger hjelp, får hjelp av høy kvalitet og selvfølgelig så lenge de har behov for det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er statsråden som har det øverste ansvaret for den kraftige reduksjonen som nå kommer i døgnplasser, gitt at man fortsatt står på det antallet som Helse sør-øst har sagt. Mange aktører sier at de har opplevd store mangler i prosessen med Helse sør-øst, med en lang rekke feil, tidsavbrudd og dårlig kommunikasjon. Det virker utrolig uproft, og det kan synes som at den prosessen som har vært, har vært altfor dårlig. Da har jeg lyst til å utfordre statsråden. Etter at Helse sør-øst bestemte seg for at man nå skal ha anbudene på nytt, har mange tusen mennesker gått i tog og stilt seg foran Stortinget fordi de er kjempefrustrerte over det som nå skjer, og de opplever ikke det statsråden sier. Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Hvor er dokumentasjonen på at det faglige er like godt med kortere behandlingstid? Nå må statsråden svare på det jeg har spurt ham om før. Jeg håper at han nå kan dokumentere dette, når et helt fagmiljø sier at det ikke stemmer.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ikke vi i denne sal eller politikere i regjering som skal vurdere hva som er faglig riktig behandling. Like lite som vi forsøker å overprøve kreftlegene, onkologene, på om de skal tilby cellegift, strålebehandling eller hormonbehandling, legger vi oss opp i hvilke faglige vurderinger vårt helsepersonell gjør om hvilke tilbud den enkelte pasient har utbytte av. Det tror jeg ville ført helt galt av sted, og jeg er ganske sikker på at det er oppskriften på å svekke kvaliteten i helsetjenestene våre. Derfor må vi ha tillit til at fagfolkene gjør de vurderingene som er riktige, og så har vi som politikere et ansvar for rammebetingelsene. At det er et tilstrekkelig antall behandlingsplasser, at det er korte ventetider, og at det er høy kompetanse, kan vi gjøre noe med, og derfor har vi også styrket rusbehandlingen. Det er blitt betydelig høyere behandlingskapasitet – poliklinisk/dag/døgn – i sykehusene, og det er minst like mange pasienter som før som skal få hjelp av private.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg sa ikke at Stortinget og vi skal overprøve det faglige, men jeg må allikevel utfordre statsråden som øverste ansvarlig, for et samlet fagmiljø innenfor rusbehandling er tydelig. Som kanskje det eneste fagmiljøet har vi altså Helse sør-øst, som tydeligvis har et behov for å spare penger; det er det som driver Helse sør-øst, ikke det faglige. Statsråden må svare på hvor den faglige dokumentasjonen er som sier at det å kunne gå ned på behandlingstid er helt og fullt ut forsvarlig, når et samlet fagmiljø sier at det er det ikke, bortsett altså fra Helse sør-øst. Da stoler statsråden mer på fagfolkene i Helse sør-øst enn han stoler på et samlet fagmiljø som jobber med dette til vanlig.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror vi må huske på at det er innbyggernes behov vi skal ivareta, ikke tjenestetilbydernes behov. Det er også viktig å understreke at rusbehandling ikke er en salderingspost. Helse sør-øst kjøper i dag private rusbehandlingsplasser for om lag 1,4 mrd. kr, hvis jeg husker riktig. Det er det samme beløpet de ser for seg at denne nyanskaffelsen skal være på, og det betyr at minst like mange pasienter som i dag vil få tilbud om behandlingsplass i private institusjoner.

Jeg sa at alle som trenger helsehjelp, skal få helsehjelp så lenge det er behov for det. Det betyr uansett om anbudet gjelder tre, seks eller ni måneder, eller om det hadde vært lenger. Hvis man er på et opphold på ni måneder og det er faglige begrunnelser for at det opplegget bør forlenges, vil det gjøres en ny rettighetsvurdering av den enkelte pasient, og har pasienten krav på lengre behandling, vil pasienten få lengre behandling. Det er det som ligger i at alle skal ha helsehjelp så lenge det er behov for det.

Spørsmål 3

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Er regjeringens forslag til sykehusbudsjett tilstrekkelig for å realisere målet om at gjennomsnittlige ventetider i 2025 skal være lavere eller på tilsvarende nivå som for landet i 2019, og kan statsråden derfor utelukke behov for ytterligere styrking av sykehusbudsjettene i revidert nasjonalbudsjett for 2025?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Folk i Norge skal være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Det er veldig viktig for oss at velferdsstaten skal være så god at den er den beste helseforsikringen vi har i landet vårt. Da må vi få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Som kjent begynte helsekøene å øke under Erna Solberg i 2017, og de fortsette å øke som følge av at mange behandlinger som ikke hastet, ble utsatt under pandemien.

Regjeringen styrker sykehusene med netto 5,5 mrd. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Styrkingen inkluderer de 1,7 mrd. kr som ble gitt som en varig bevilgningsøkning i revidert nasjonalbudsjett for 2024, og som har vært helt avgjørende for å komme raskt i gang med tiltak for å nå målsettingene for ventetider i 2025. Styrkingene i både 2024 og 2025 skal sørge for at sykehusene snur trenden, og at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste, i tråd med partnerskapet ventetidsløftet, som alle de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i både offentlig og privat sektor har sluttet seg til.

I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal legge til rette for å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien. Det følger vi opp gjennom bevilgninger, styringskrav og tiltak. Ventetidene skal tilbake til nivået fra før pandemien. Helseforetakene har satt i gang en lang rekke tiltak, et hundretalls tiltak, over hele landet, hvor det som nå er viktig å prioritere, bl.a. er å utvide åpningstidene i poliklinikkene våre, la helsepersonell som vil selge noe mer av fritiden sin, få muligheten til det, utvide kjøpene fra private aktører, bedre ansvars- og oppgavedelingen, der vi nå for første gang noensinne har fått til en felles enighet mellom alle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om premisser for oppgavedeling – også et trettitalls eksempeloppgaver som nå er sendt til sykehusene, og som kan deles – og ikke minst ta i bruk kunstig intelligens og ny teknologi.

Jeg er veldig glad for at dette arbeidet nå begynner å gi resultater. Jeg var i Tønsberg i går. Der har sykehuset i Vestfold fra mai til nå redusert antallet ventende med 17 pst. Det er 2 461 færre vestfoldinger som nå venter på helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid for ventende er redusert med 19 dager. De har redusert antallet langtidsventende med 85 pst., og de har mer enn halvert fristbruddene.

Sånne eksempler får vi nå fra hele Sykehus-Norge. Det er jeg glad for, for dette prosjektet må vi lykkes med sammen. Jeg vil både berømme og takke ansatte som strekker seg langt, viser kreativitet og virkelig stiller opp, og som er opptatt av at dette ikke bare skal være en ekstraordinær innsats nå, men at vi skal legge et godt grunnlag for også å sørge for at vi har tilstrekkelig kapasitet ved sykehusene våre til å behandle flere framover, slik at vi fra 2025 og utover sannsynligvis kan få normalisert driften og holde ventetidene på et lavt nivå.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg tror både jeg og statsråden gjerne vil få ned ventetidene. Forskjellen er at Høyre og Solberg-regjeringen fikk ned ventetidene samlet sett med to uker. Med Støre-regjeringen har de samlet sett økt med to uker. Jeg synes det er helt fantastisk å høre så mange ord uten at det svares på det som var spørsmålet mitt.

Spørsmålet mitt var om statsråden kunne utelukke en styrking av sykehusøkonomien i RNB 2025. Det merker jeg at statsråden ikke kan svare på. Da er det forskjell mellom det statsråden sier i Stortinget, og det statsråden sier i media, der han altså beskriver sykehusøkonomien som historisk. Men han klarer altså ikke å svare på om en skal utelukke en styrking i RNB i 2025. Per august 2024 har sykehusene et budsjettert underskudd på 1,3 mrd. kr.

Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan skal sykehusene dekke det underskuddet for å sørge for at en får en god balanse? Jeg ber igjen om svar på følgende: Kan statsråden utelukke en styrking av sykehusøkonomien i 2025, eller mener han at det er ivaretatt med det som allerede er lagt fram?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg trodde jeg svarte på spørsmålet da jeg sa at styrkingen i 2024 og 2025 skal sørge for at vi når disse målene. Og ja, jeg mener at den foreslåtte budsjettrammen for 2025 er god for å kunne nå de målene vi har satt oss.

Representanten har vært statssekretær i Helsedepartementet og vet godt hvordan helsebudsjettene fungerer. Det er ganske meningsløst basert på resultater fra enkelte måneder eller deler av året å slå fast hvorvidt sykehusene når budsjettene våre eller ikke. Det er jo først når vi ser året under ett, med de samlede inntektene og utgiftene, at vi kan si noe om hvor sunn sykehusøkonomien er.

Jeg er i hvert fall veldig glad for at det opplegget vi nå legger på bordet, er det beste på mange år. Jeg er veldig glad for at vi nå endelig har begynt å kompensere sykehusene 100 pst. for demografien, noe Solberg-regjeringen aldri gjorde. Dette løser ikke alle problemene, men det vil gi sykehusene våre mer robusthet.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Faktum er at ventetidene går opp, og det er et faktum en ikke kan dra seg unna. Grunnen til at jeg er så opptatt av å stille spørsmål om RNB, er at vi har sett en regjering som i både 2023 og 2024 har kommet tilbake i RNB og lagt på mer penger enn det som var utgangspunktet i statsbudsjettet. Det handler om forutsigbarheten til sykehusene.

Når vi ser at sykehusene nå går med et budsjettert underskudd på 1,3 mrd. kr, er det ganske mye penger. Nå hører jeg at statsråden gir et tydelig svar på at regjeringen ikke vil legge mer penger på bordet i revidert nasjonalbudsjett i 2025 og mener at det er tilstrekkelig. Likevel mener jeg det er interessant å spørre. Når vi nå ser et budsjettert underskudd per august 2024 på 1,3 mrd. kr, er spørsmålet hvordan statsråden vil sørge for at sykehusene ikke går med et sånt underskudd, og hva han antar at underskuddet eventuelt vil være ved utgangen av desember 2024.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det svaret får vi når den tid kommer.

Så høres det ut som representanten overhodet ikke har fått med seg hva som har skjedd i verden. Vi har vært gjennom den største inflasjonen siden 1980-tallet. Alle sektorer, private og offentlige, har måttet tenke nytt om ressursene sine. Det har vært særdeles vanskelig selv for våre fremste fagøkonomer å forutse hva prisveksten ble.

Da vi overtok regjeringskontorene etter bl.a. representanten Svardal Bøe, sa Solberg-regjeringen at kostnadsveksten året etter skulle være på om lag 2 pst. Den ble over dobbelt så høy. Det kunne ikke Solberg-regjeringen forutse – like lite som vi kunne forutse hva som skjedde som en følge av krigen i Ukraina, den verste energikrisen på 50 år og den situasjonen som hele den vestlige halvkule har opplevd med sterkt stigende priser.

Ja, det har vært krevende tider, men det ville vært fullstendig uansvarlig av regjeringen når vi da sitter med fasiten i hånd, å ikke gjøre noe for å kompensere sykehusene for at de har hatt for lave budsjetter. Derfor har vi økt budsjettene gjennom revidert nasjonalbudsjett for å sørge for at sykehusene våre har tilstrekkelig kapasitet.

Spørsmål 4

Emma Lind (V) []: «Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?»

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon og er faglig uavhengig. De innhenter og analyserer informasjon fra et bredt spekter av kilder. De reiser også jevnlig ut til alle deler av verden for å samle inn informasjon som ellers ville vært utilgjengelig. Rapporter og responser som Landinfo skriver og publiserer på de åpne sidene, er knyttet til konkrete forespørsler om landinformasjon fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. UDI og UNE har i tillegg tilgang til den lukkede landdatabasen, som har oppdatert informasjon om situasjonen i de enkelte landene.

I oktober besvarte jeg to skriftlige spørsmål om belarusiske studenter i Norge som må reise til hjemlandet for å fornye sine reisedokumenter. Som det også framgår av svarene der, mener jeg at nødvendige og viktige hensyn for både belarusere og andre utlendinger er tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens regelverk om utlendingspass. Jeg står fortsatt ved at personer som ikke søker beskyttelse, altså asyl, i Norge, som utgangspunkt skal bruke sitt hjemlands reisedokumenter.

Landinfo publiserte så sent som 30. oktober 2024 en respons knyttet til Belarus og passutstedelse til belarusiske borgere i utlandet. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene hensyntar informasjon fra Landinfo ved søknader om utlendingspass der det er relevant.

Emma Lind (V) []: Den svenske landinfoen har oppdatert informasjonen i 2024 og erkjenner nå at risikoen for dem som deltok i protesten 2020, gradvis har økt og nå har eskalert til en situasjon med systematisk forfølgelse og terror. Dette betyr at personer som deltok i protestene, nå har en enda større risiko for å bli arrestert, uavhengig av tidspunkt.

Den svenske landinformasjonen gjør det klart at forfølgelsen i Belarus ikke bare er rettet mot framtredende opposisjonelle, men også mot helt vanlige borgere, også studenter, som har deltatt i protestene eller uttrykt kritikk av regimet på sosiale medier. Landinformasjonen bekrefter den KI-drevne digitale totalitarismen i Belarus, der digitale spor etter alle belarusere som returnerer til landet, blir nøye gransket. Enhver form for kritikk av regimet kan føre til alvorlige represalier.

Hvordan forklarer statsråden at Norge har en så ulik oppfatning av situasjonen i Belarus sammenlignet med Sverige?

Statsråd Emilie Mehl []: Som mitt første svar bygger på, har statsråden, altså jeg, eller regjeringen ingen rolle knyttet til hvilke temaer Landinfo publiserer rapporter om. Landinfo er uavhengig. Det er mitt svar på det spørsmålet.

Emma Lind (V) []: Jeg har bare et veldig kort oppfølgingsspørsmål: Vil det være mulig også å kunne vurdere humanitære visum for disse studentene?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at utlendingsforvaltningen håndterer de sakene de har, på en god måte, uavhengig av hvilket regelverk det faller inn under. Jeg mener imidlertid at vi har et tilstrekkelig og godt regelverk i dag.

Spørsmål 5

Sandra Bruflot (H) []: «Har justis- og beredskapsministeren kommet nærmere en løsning på hvordan hun skal definere hvem som har en rusavhengighet og ikke?»

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil begynne med et helt avgjørende utgangspunkt. All form for bruk av narkotika er og skal være ulovlig, og det skal også gjelde mindre mengder narkotika til eget bruk. Det er fordi bruk av narkotika er svært helseskadelig for den enkelte. Det kan påvirke personer rundt den som benytter det, og det danner grunnlag for annen kriminalitet. Dessverre ser vi at organiserte kriminelle nettverk profitterer på andre menneskers krevende situasjon. Derfor må vi klare å forebygge narkotikabruk, men også den organiserte kriminaliteten som står for innførsel og distribusjon av narkotika i Norge.

Det går også tydelig fram av Hurdalsplattformen og forebyggings- og behandlingsreformen som helseministeren og jeg har lagt fram, at regjeringen ikke vil avkriminalisere befatning med narkotika, men at rusavhengige skal møtes med hjelp istedenfor straff i mindre alvorlige saker.

I den forebyggings- og behandlingsreformen som regjeringen har lagt fram som en stortingsmelding del én, har vi varslet at vi vil komme tilbake med en del to og lovregulere en egen regel om reaksjonsfastsettelse for rusavhengige. I det lovarbeidet vil vi ramme inn hvordan denne bestemmelsen skal anvendes. Hvordan man skal skille mellom rusavhengige og andre, var et av de spørsmålene som rushåndhevingsutvalget ble bedt om å utrede. Utvalget har foreslått at det rettslige begrepet «rusmiddelavhengighet» i strafferettslig sammenheng bør være en såkalt rettslig standard, der klassifikasjonen må bero på et skjønn og vurderes ut fra gjeldende normer i samfunnet til enhver tid.

At det skal foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering, er slik det også er i dag, etter Høyesteretts dommer fra 2022. Høyesterett har vist til at det i Innst. 612 L for 2020–2021, hvor flertallet i Stortingets helse- og omsorgskomité avviste regjeringen Solberg IIs forslag om en generell avkriminalisering av narkotika til eget bruk, kom til uttrykk en bred enighet om at i hvert fall de tungt rusavhengige ikke burde straffes for erverv og innehav av mindre mengder narkotika til eget bruk. Slik de konkrete sakene har ligget an, har ikke Høyesterett utpenslet de nærmere grensene for rusavhengighet.

På samme måte som Høyesterett mener utvalget at kjerneområdet for begrepet ikke reiser problemer. I yttergrensene mener utvalget at det må foretas en konkret helhetsvurdering, og de foreslår en rekke momenter som vil være relevante i en slik vurdering.

Høyre la fram en rusreform som handlet om å avkriminalisere narkotika. Det har blitt nedstemt av Stortinget. Det er jeg glad for. Jeg mener det ville vært ødeleggende, og Høyres forslag ville lagt til rette for en svært liberal narkotikapolitikk. Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av å få ned narkotikabruken, møte rusavhengige med hjelp og legge til rette for en politikk som forebygger bedre.

Det er for tidlig for meg å si hva regjeringen vil legge fram for Stortinget. Det kommer vi tilbake til etter et grundig arbeid i departementet.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg spurte jo ikke om hva som er dagens lov. Illegale rusmidler er ulovlig. Spørsmålet mitt var heller ikke om det. Det kunne vært interessant å høre hva justisministeren tenker om at man ved et slikt skille, som ikke er mulig, sender et slags signal til dem som er på vei inn i en rusavhengighet, eller til dem som f.eks. sliter med psykiske lidelser, om at de må få livet sitt enda litt mer ødelagt, de må bli enda litt sykere, og de må bli enda litt mer avhengig før vi skal hjelpe dem, og før det skal de straffes.

Spørsmålet var: Hvordan vil justisministeren definere hvem som har en rusavhengighet og ikke? Det høres nesten ut som at alle man vurderer om har en rusavhengighet eller ikke, må gjennom en domstol for at det skal skje. Justisministerens eget rushåndhevingsutvalg har sagt at det ikke er mulig å skille, at det ikke er mulig å definere hvem som har en rusmiddelavhengighet. Hva er det justisministeren vet, som ikke hennes eget utvalg vet?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil anbefale representanten Bruflot å lese referatet – i mitt første svar gikk jeg gjennom hva rushåndhevingsutvalget har sagt. Som jeg også sa, kan vi ikke forskuttere hva vi kommer til å legge fram i en lovproposisjon som vi har varslet kommer etter jul. Representanten fra Høyre vet også at det er slik det fungerer. Vi mener at det er viktig at vi gjør et grundig arbeid med å følge opp høringen som vi har hatt etter rushåndhevingsutvalget, og at vi må behandle disse spørsmålene med varsomhet. Vi vil derfor legge fram en godt gjennomarbeidet lovproposisjon.

Så har vi forskjellige utgangspunkt her. Høyres utgangspunkt er å avkriminalisere mindre mengder narkotika. Det mener jeg er et svært dårlig utgangspunkt. Jeg mener at det fortsatt må være straffbart. Samtidig ønsker jeg å hjelpe dem som er rusavhengige, slik at de får bedre helsehjelp enn det de har i dag, men det kan vi altså ikke gjøre gjennom å gjøre det slik at narkotika er uten konsekvenser for bredden av befolkningen.

Sandra Bruflot (H) []: Det er interessant hvis man vil hjelpe dem som er rusavhengige, men ikke klarer å definere hvem som er en rusavhengig. Hvordan skal man da klare å gi hjelp og ikke bare gi straff til alle sammen? Vår rusreform ble aldri vedtatt. Hvis justisministeren mener at det er omtrent lovløse tilstander nå, er det jo hennes ansvar. Det er åpenbart at man må utrede ting grundig, når det tok tre år å sette ned et utvalg og vi fortsatt ikke har fått et eneste forslag til hvordan man skal gjøre dette.

I vårt forslag til rusreform, som falt og ikke ble vedtatt, skulle politiet avdekke bruk og besittelse. Man skulle bli pålagt oppmøte i kommunale enheter for rus for oppfølging og hjelp, hvis man var under 18 år, kunne barnevernet kobles på og foreldre skulle kontaktes, og hvis man ikke møtte opp, skulle man få gebyr.

Mener justisministeren at vi har et strengere opplegg nå, når det høres ut på henne som det ikke skjer noen ting, og at politiet ikke kan gjøre noe med at ungdommer ruser seg? Eller er det sånn at den boten hun vil gi folk, skal virke så utrolig mye mer avskrekkende enn det en rusreform ville gjort?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg allerede har sagt, har rushåndhevingsutvalget foreslått at det rettslige begrepet «rusmiddelavhengighet» i strafferettslig sammenheng bør være en såkalt rettslig standard. Jeg viser til mitt første svar. Det tok ikke tre år å sette ned rushåndhevingsutvalget. De leverte sin rapport i vår, som er mindre enn tre år etter at vi kom i regjering, og da hadde de jo allerede jobbet med det en god stund. Vi har lagt fram en grundig og god stortingsmelding for nettopp å gi bedre helsehjelp til dem som er rusmiddelavhengig.

Jeg mener også at når det er et forbud mot narkotika – som er skadelig, det er en del av kynisk kriminell virksomhet, og det er noe vi ikke ønsker at barn og ungdom skal begynne med – må det forbudet kunne håndheves, mens Høyre mente at når det gjelder en mindre mengde narkotika, skal man ikke kunne håndheve det i det hele tatt. Det er en stor forskjell på Senterpartiet og Arbeiderpartiets politikk og Høyres politikk.

Spørsmål 6

Fra representanten Svein Harberg til næringsministeren:

«Jeg viser til regjeringens bevilgning til grønn industrifinansiering i form av lån og risikoavlastning i store industriprosjekter. Formålet med ordningen er å utløse privat kapital til virksomhetene. Statsråden sa: «Grønn industrifinansiering er et kraftig virkemiddel som skal bidra til å skape arbeidsplasser og realisere nyskapende grønne industriprosjekter.»

Hvordan mener statsråden at ordningen fungerer, og fungerer nå midlene som risikoavlastende og utløsende for privat kapital i utvikling og realisering av nye prosjekter?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 7

Hege Bae Nyholt (R) []: «Kommunene er lovpålagt å sikre et forsvarlig skoletilbud til ungene i kommunen. Dårlig kommuneøkonomi har mange steder ført til stramme budsjetter og kutt i skolesektoren. Det kuttes i støttefunksjoner, det såkalte ‘laget rundt eleven’, men også i rammen for oppvekstområdet.

Deler statsråden representantens bekymring for at økonomiske kutt kan føre til brudd på opplæringsloven?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen er kjent med at flere kommuner og fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, med økte kostnader på flere tjenesteområder. Det tar regjeringen på alvor og foreslår å øke bevilgningene til kommunene og fylkeskommunene med 5 mrd. kr i inneværende år og med til sammen 11,8 mrd. kr i 2025. Det er 5,4 mrd. kr mer enn det som var varslet i kommuneproposisjonen.

Når regjeringen øker bevilgningene til kommunene, er det et viktig bidrag for å styrke kommunenes oppfølging av viktige oppgaver. Å sørge for et godt skoletilbud er et stort og viktig ansvarsområde for kommunene, og jeg forventer at det har høy prioritet. Jeg vil understreke at kommunene har ansvar for å drive grunnskolene i tråd med regelverket, og de kan ikke velge å bryte bestemmelser i opplæringsloven av økonomiske grunner. I alle saker som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Det er lokale folkevalgte som tar beslutninger om prioriteringer i den enkelte kommune. De har frihet til å vurdere ulike løsninger og til å prioritere kutt i kommunenes inntekter eller i tilbud til innbyggerne. Gode skoler og et godt oppvekstmiljø er viktig både for det enkelte barn og for samfunnet. Jeg forventer derfor at de folkevalgte prioriterer dette høyt, særlig i en økonomisk krevende situasjon.

Når det er sagt, forstår jeg elever og foreldre som er bekymret for kutt i skolen når den økonomiske situasjonen i kommunen er stram. Jeg er opptatt av at om elevene skal lære bedre på skolen, forutsetter det et godt skoletilbud med både gode lærere og et lag rundt elevene.

Hege Bae Nyholt (R) []: I Trondheim, min hjemkommune, har Rødts bystyregruppe sett det nødvendig å anmelde kommunen for brudd på opplæringsforskriften § 12-19. Den sier at kommunene har et ansvar for å passe på at det er tilstrekkelig forholdstall mellom antall lærere og elever i hvert klasserom. Forholdstallet er bedre kjent som lærernormen. Dette er en minstenorm, et minstekrav til hvilke lærerressurser som skal til for å ha god kvalitet i opplæringen i barne- og ungdomsskoler. 20 av 55 skoler i Trondheim bryter den lovpålagte normen, noen til og med på flere trinn, ifølge Grunnskolens informasjonssystem.

Årsaken til at nesten halvparten av kommunens skoler bryter denne normen, er at de må prioritere etter hva de har av penger til rådighet, ikke etter hva som er det beste for barna. Stjørdal kommune fikk prøvd seg på noe av det samme for et par år siden, og etter tilsyn fikk de pålegg fra Statsforvalteren om å øke budsjettene, slik at lærernormen kunne oppfylles.

Hva tenker statsråden om at kommuner nå er i en situasjon hvor opplæringsloven brytes av økonomiske grunner?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg legger merke til at en rekke kommuner styrt av Høyre og Fremskrittspartiet helt frivillig reduserer sine inntekter ved å la kommunens mest velstående få redusere bidragene sine inn til fellesskapet. Det er ekstra trist når dette direkte treffer dem som trenger pengene mest.

Jeg vil igjen understreke at kommunene har ansvar for å drive grunnskolen i tråd med regelverket og ikke kan velge å bryte bestemmelser i opplæringsloven av økonomiske grunner.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi er nok enige om at Høyre og Fremskrittspartiet politisk prioriterer på en annen måte enn vi begge ville ha gjort.

Skolen er våre barns viktigste fellesarena og en viktig bjelke i det norske samfunnet. De ansatte er de viktigste for å sikre gode dager for elevene våre. Nå ser vi, som nevnt, at lærernormen brytes, men også at laget rundt eleven skjæres ned og kuttes i, i både grunnskole og videregående skole. Klassekampen har i en oversikt vist 15 kommuner som har konkrete planer om å kutte i laget rundt eleven. Statsråden har ved flere anledninger snakket varmt om nettopp dette laget rundt eleven. Hva tenker statsråden om at det er på hennes vakt at det gjøres historiske kutt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er utrolig viktig at vi får ha et godt lag rundt eleven, og det er viktigere enn kanskje noensinne, med tanke på den situasjonen veldig mange nå står i. Loven vår fungerer sånn at kommunene har frihet med tanke på hvordan de prioriterer sine inntekter, og det er vi som lager lovene. De skal ha den friheten – de er valgt av innbyggerne sine til å forvalte den friheten.

Igjen vil jeg gjenta at de selv velger å redusere sine inntekter. Det går på bekostning av laget rundt eleven. Regjeringen prøver langt på vei å bidra til å kompensere dette med å legge inn satsinger på det i neste års statsbudsjett, nettopp for å styrke laget rundt eleven. Vi er på ingen måte ferdig med det arbeidet.

Spørsmål 8

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Kari-Anne Jønnes til kunnskapsministeren, tas opp av representanten Margret Hagerup.

Margret Hagerup (H) []: Spørsmålet er: «Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for at alle barn skal lære å lese, skrive og regne?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er fristende å svare at det viktigste tiltaket vil være å fortsette jobben med å endre Høyre-skolen, som er grunnlaget for dårligere resultater i norsk skole i dag. Noe av det første som møtte meg da jeg overtok som kunnskapsminister, var PISA-resultatene fra 2022. Disse viste en tydelig nedgang i elevenes resultater i lesing og matematikk. Jeg er bekymret for denne utviklingen og har fra dag én jobbet for å snu de negative trendene.

Regjeringen vil ha en mobilisering rundt læring og rundt konsentrasjon i skolen. Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak, og jeg kan love representanten at flere kommer. Vi har fjernet mobilen fra klasserommet, og tilbakemeldingen er at dette har gitt mer konsentrasjon og bedre samhold mellom elevene.

Jeg har nylig lagt fram en stortingsmelding som beskriver de viktigste tiltakene vi vil gjennomføre for å snu læringsresultatene. Et hovedgrep er å styrke elevenes motivasjon ved å legge til rette for en mer praktisk, aktiv og relevant læring. Regjeringen vil opprette et eget nasjonalt program for en mer praktisk skole, og vi har allerede bevilget penger til utstyr og inventar som skal gjøre undervisningen mer praktisk og motiverende i alle fag. Vi styrker nå leseopplæringen gjennom den nasjonale satsingen Tid for lesing. En viktig del av satsingen er å ruste de fremste fagmiljøene våre på feltet, sånn at de kan utvikle ressurser og bidra til at skoler får økt kompetanse om lese- og skriveopplæring. Vi har også prioritert midler til skolebibliotek og trykte lærebøker, noe Solberg-regjeringen ikke gjorde.

Jeg vil nå gjennomføre en lignende innsats på realfag, og vi har derfor foreslått å styrke Matematikksenteret og Naturfagsenteret, sånn at de kan lage ressurser som læreren kan bruke i realfagsundervisningen. Programmet for praktisk læring gir også skolene mulighet til å investere i materiell som gjør matematikkundervisningen mer variert og relevant for elevene.

Den ukritiske digitaliseringen i norsk skole har bidratt til mindre konsentrasjon og mindre læring. Det er viktig at vi forstår hvilke utfordringer lærerne og de andre ansatte på skolen møter daglig. Jeg vil spille på lag med dem som gjør jobben ute i skolen, og legge til rette for at de kan gjøre det de kan best, nemlig å gi ungene våre den beste opplæringen de kan få.

Margret Hagerup (H) []: Jeg registrerer at ministeren svarer mye om praktisk læring og nasjonale programmer og utstyr og inventar. Spørsmålet mitt var hvordan en skal sikre at elevene lærer seg å lese, skrive og regne. De nasjonale prøvene som kom i dag, gir virkelig grunn til bekymring. Leselyststrategien er veldig bra, men der hadde regjeringen en mulighet til å komme med konkrete tiltak. Ungdomsskolemeldingen er veldig bra, for der hadde en også en mulighet til å komme med konkrete tiltak, men en har jo bare en rekke anbefalinger og henstillinger til ting som skal utredes videre.

Den største satsingen fra regjeringens side har vært 5 mrd. kr til et grunnskoletillegg til hver skole i dette landet. De pengene kunne blitt brukt på at lærere kan utvikle undervisningen sin. Det kunne blitt brukt på flere bøker i skolen. Det kunne blitt brukt på tidlig innsats og tilpasset opplæring. Dette er konkrete tiltak som går rett inn i hvordan en skal sikre seg at elevene lærer seg å lese, skrive og regne.

Kan statsråden derfor bli litt tydeligere på: Hvilke tiltak prioriterer statsråden for at elevene skal lære seg å lese, skrive og regne?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det representanten nå sier, er rett og slett ikke sant. Vi har flere konkrete tiltak. For det første må vi løfte konsentrasjonen i klasserommet. Da får vi bedre og mer lesing. Vi trenger å løfte kompetansen ute blant lærere. Da får vi bedre og mer lesing, og derfor innfører vi kompetansetiltak der. Vi gjør andre konkrete tiltak, som å styrke skolebibliotekene. Da Høyre styrte, var skolebiblioteksatsingen på 17,5 mill. kr. Nå er den på 50 mill. kr.

I tillegg til det prioriterer vi to år på rad midler til trykte lærebøker, for vi vet hvor viktig det er. Forskningen er helt tydelig på det: Bøker er bedre enn skjerm når det gjelder å lese lengre og mer komplekse tekster. Det er så utrolig viktig. Jeg kan spørre representanten tilbake: Hva vil Høyre gjøre, og hva vil representanten gjøre for nettopp å løfte leseresultatene i norsk skole – helt konkret?

Margret Hagerup (H) []: Nå er det jo vårt privilegium å stille spørsmål her i salen.

Det var ingen konkrete tiltak her. Ja, det å løfte konsentrasjonen i klasserommet er vi helt enig i. Når det gjelder å løfte kompetansen til lærerne: Ja, der peker statsråden i ungdomsmeldingen på at en vil utvikle karriereveier og et helhetlig karrieresystem. Der har en altså hatt tre år på seg til å gjennomføre. En prioriterer midler til trykte læremidler, og så ser en at innkjøpene går ned. Der kan en lage mer målrettede ordninger, men det er jo en liten sum som er bevilget til det. Blant de fem milliardene som har gått til grunnskoletillegget, kunne en større andel gått til trykte bøker, for jeg er helt enig i at skolene trenger flere trykte bøker. Likevel registrerer jeg registrerer at statsråden synes det er utrolig vanskelig å komme med konkrete tiltak for å løfte lese-, skrive- og regneferdighetene.

Jeg vil avslutte med det som var temaet i forrige runde, det med laget rundt eleven, for her kan en ha muligheten til å bli litt mer konkret. Hva gjør statsråden og regjeringen i sitt budsjett for å styrke laget rundt læreren og eleven?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg gjentar: En beviselig og tydelig satsing på skolebibliotekene, en beviselig og tydelig satsing på trykte lærebøker, en beviselig og tydelig satsing på kompetansetiltak for lærerne, både i kroner og øre og i ressurser – hvis ikke det er konkrete tiltak, hva er det da som er konkrete tiltak?

Presidenten []: Dermed er den ordinære spørretimen, sak nr. 2, avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel