Stortinget - Møte onsdag den 16. oktober 2024

Dato: 16.10.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:21:41]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren, må utsettes til neste spørretime.

Spørsmål 5, fra representanten Silje Hjemdal til kommunal- og distriktsministeren, vil bli tatt opp av representanten Stig Atle Abrahamsen.

Spørsmål 1

Bård Hoksrud (FrP) []: «I over 27 år har Stiftelsen Organdonasjon stått på barrikadene for organdonasjon. I årets budsjettforslag kunne det se ut som at organisasjonen ville miste tilskuddet. Heldigvis ser det ut til at de får midler, selv om de ikke er nevnt. Det er ifølge stiftelsen over 600 mennesker som venter på et nytt organ, og i fjor mistet 38 mennesker livet mens de ventet. Det er altfor mange.

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å få flere personer til å ville bli donorer, samt sikre at sykehusene kan gi flere hjelp?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Tusen takk for et godt og viktig spørsmål.

Organdonasjon redder liv, og regjeringen ønsker økt oppmerksomhet om organdonasjon. Jeg har oppfordret flest mulig til å ta denne samtalen med sine nærmeste og registrere seg på Helsenorge. Det tar under ett minutt, og da er det gjort. Vi vet at en avdød donor kan redde opptil syv liv, så dette har stor betydning.

Stiftelsen Organdonasjon gjør en veldig viktig jobb med å få befolkningen til å si ja til organdonasjon og med å spre kunnskap. De er en viktig og god sparringpartner og samarbeidspartner, og vi ser at arbeidet gir resultater. Derfor er jeg glad for at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til stiftelsen også i budsjettet for neste år.

Ifølge en opinionsundersøkelse fra 2023 sier 81 pst. ja til organdonasjon, dvs. at befolkningen er grunnleggende sett positiv. Norge ligger rundt det europeiske gjennomsnittet med tanke på antall faktiske donasjoner per million innbyggere per år. For å sikre god utnyttelse av organer er vi også med i et nordisk samarbeid.

Men vi kan enda bedre. Det er dessverre for mange som venter på donasjon, om lag 100, hvis jeg husker rett, og det tallet har vært ganske stabilt over år. Som representanten er inne på, er det dessverre noen som dør hvert år mens de venter. Da mener jeg vi har et stort potensial i å bygge opp under den positive holdningen som er i befolkningen til organdonasjon, og her påhviler det et spesielt ansvar i donorsykehusene. Sykehusene har donoransvarlige leger og donoransvarlige sykepleiere, og det er et stort antall helsepersonell som har gjennomført fagdager om organdonasjon og transplantasjon i regi av Norsk Ressursgruppe for Organdonasjon.

Vi ser at antall donasjoner varierer geografisk og mellom sykehusene. Det er bekymringsfullt. Jeg tror ikke det er noen geografiske begrunnelser som skulle tilsi såpass store forskjeller, og dette går vi nå mer inn i.

Når det gjelder antallet donasjoner fra levende giver, er det først og fremst donasjon av nyrer det er snakk om. Det har vært for lavt de to siste årene. Transplantasjonsmiljøet peker på at det faglig sett er bedre å motta nyre fra en levende donor. Vanligvis er det et familiemedlem som gir en nyre til et annet familiemedlem, men vi ser de siste årene at også nære venner har blitt akseptert som givere.

Vi har nå gitt et klart oppdrag til helseregionene om at sykehusene våre skal ha rutiner og systemer for å sikre at pasienter som er aktuelle for organdonasjon, blir vurdert. Jeg er redd for at noen muligheter går tapt, rett og slett fordi systemene ikke fungerer godt nok. Vi ber sykehusene om å sjekke hva som er pasientens ønske proaktivt, og på den måten jobbe systematisk for å bidra til at de mulighetene vi har for organdonasjon, ikke går tapt.

Bård Hoksrud (FrP) []: I utgangspunktet er det ikke alltid at statsråden og jeg er veldig enige, men her gjør statsråden meg litt glad. Jeg ser at han også har vært hos Stiftelsen Organdonasjon og nettopp heiet på viktigheten av at man får flere til å ta dette valget. Det synes jeg er veldig bra.

Samtidig ble jeg veldig bekymret da man i april i år så en sak som viste at 78 nordmenn hadde fått ett eller flere livreddende organer av 21 avdøde. Det er altså 20 færre enn det var i samme periode i fjor, og det viser at dette arbeidet bare må fortsette og intensiveres, og det må gis klar melding ut til helseforetakene om at dette er viktig å følge opp, for det er altså mennesker som dør mens de står i kø.

Jeg har likevel lyst til å utfordre statsråden litt. I går hadde vi høring i helsekomiteen, og da ble vi utfordret på at disse 7 mill. kr var en videreføring, men man skulle egentlig hatt 9 mill. kr hvis man skulle kunne levere den samme kvaliteten på tjenestene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror også at det her er bred politisk enighet. Det er et veldig bra utgangspunkt at folk er såpass positive og har så gode holdninger til dette spørsmålet, og så må vi gjøre flere ting. Vi må oppfordre flere til å ta samtalen med sine nærmeste og registrere seg. Vi har allerede bedt sykehusene, som jeg redegjorde for, om å sørge for at ikke muligheter går tapt – rett og slett at man ikke sjekker eller griper muligheten når den byr seg. Jeg vil også legge til at vi har bedt helseregionene om å vurdere tiltak for å forhindre det vi nå ser av en ganske uberettiget variasjon i antall donorer mellom sykehus og regioner, for jeg tror som sagt ikke at det er noe med forholdet by–land, øst–vest eller nord–sør som skulle tilsi at det er såpass store forskjeller. Kanskje handler det rett og slett om at noen deler av landet og noen sykehus er dyktigere på dette enn andre, og da må vi lære av de beste.

Så er det alltid behov over budsjettene, og jeg har stor forståelse for at stiftelsen ønsker mer midler. Denne gangen klarte vi å videreføre bevilgningen på samme nivå som i fjor.

Bård Hoksrud (FrP) []: Utfordringen med å videreføre er at det egentlig betyr at det reelt er et kutt. Jeg har også lyst til å peke på at man i både Sverige og Danmark har en høyere grad av donorer enn det man har i Norge, og i Finland er det nesten dobbelt så mange. I tillegg ser vi altså at avslagsprosenten i første kvartal 2024 er på 30 pst., mens den normalt ligger på 20 pst. Derfor er det bra at statsråden tar tak i helseforetakene. Likevel har jeg fortsatt lyst til å utfordre ham på at det er veldig alvorlig at man ser en kraftig økning i antall avslag, målt mot det som er normalt. Da kunne jeg gjerne tenke meg at statsråden sa noe om det, og om han er enig i at det er litt trist at det reelt sett egentlig er en nedgang for denne viktige stiftelsen, nettopp med tanke på å få tak i den millionen mennesker som sier de er positive, men som ennå ikke har tatt et aktivt valg om å gi organer hvis de kan det, i en gitt situasjon.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ingen tvil om at stiftelsen gjør en veldig viktig jobb. Vi heier på det arbeidet, og jeg setter også veldig stor pris på at vi har så godt samarbeid med stiftelsen. De er ikke bare viktige ambassadører for et veldig viktig spørsmål og bidrar med et særdeles viktig opplysningsarbeid, de er også veldig gode rådgivere for – tror jeg – alle politiske partier, uansett hvem som sitter i regjering, med tanke på å formidle hva som har effekt og ikke. Også på den måten bidrar de til å dra Norge framover, og det er kjempepositivt at vi har gode krefter rundt oss.

Det er også viktig å si at dette er et ansvar som også spesialisthelsetjenesten og storsamfunnet har. Det at vi f.eks. nå har fått på plass mye enklere registreringsordninger på Helsenorge som gjør at det kan registreres donorkort på under et minutt, er også et stort, stort framskritt. En kan ikke bare se denne satsingen opp mot hva stiftelsen får i budsjetter.

Når vi nå får svar fra helseregionene om både systematikk og rutiner og ser på hvorfor det er geografiske forskjeller, utelukker ikke jeg at det kan være aktuelt også med andre tiltak. Da er det viktig at vi har kunnskap om hva som virker og ikke virker, og så får vi komme tilbake til det – og klarer vi ikke å snu denne trenden, må vi vurdere sterkere lut.

Spørsmål 2

Fra representanten Frank Edvard Sve til finansministeren:

«I det framlagde statsbudsjettet frå regjeringa er det uttalt at regjeringa har som «mål» å starte opp rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger i fyrste seksårsperiode. I Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av Nasjonal transportplan i juni månad står det ettertrykkeleg: «Stortinget ber regjeringen framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode.» Stortingsvedtak er faktisk ikkje «rettleiande».

Vil statsråden følgje opp Stortinget sitt vedtak?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 3

Mari Holm Lønseth (H) []: «Antall bedragerier og svindelforsøk øker. Kriminelle nettverk utnytter smutthull i offentlige ordninger og bruker kyniske metoder for å stjele penger fra folk. I alt for stor grad blir saker om bedrageri henlagt, og mange etterforskes ikke på en god nok måte. Mange som utsettes for denne typen kriminaliteten, opplever at politiet ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta tak i disse sakene.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiet har ressurser til å håndtere denne typen kriminalitet på en bedre måte?»

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringens kamp mot økonomisk kriminalitet og bedragerier begynte da Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram Hurdalsplattformen. Etter tre år har vi lagt fram mange solide grep på dette feltet – i form av både nye tiltak, lovarbeid, spesialistkompetanse og ressurser, senest i Gjengpakke 2. Vi la fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet i mars. Vi skal ta bakmenn. Vi skal inndra mer kriminelle penger og avdekke flere saker.

Listen over tiltak er lang under Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, og jeg vil nevne ti viktige punkter.

  1. Gjengpakke 2, med 10 pst. økning i politiets budsjetter fra 2024 til 2025

  2. en ny nasjonal enhet mot bedragerier

  3. nye regler for å senke kravet til bevis for å inndra utbytte, herunder fra bedragerier

  4. teknologiutvikling i politiet, bl.a. nye verktøy med kunstig intelligens til Økokrim

  5. flere spesialetterforskere i politidistriktene

  6. økt kompetanse i politiet for å bekjempe økonomisk kriminalitet

  7. en felles nordisk trusselvurdering mot digitale bedragerier

  8. en ny enhet under Finanstilsynet, som skal starte i 2025, for å ta flere tilretteleggere

  9. et nytt advokattilsyn som etableres fra nyttår

  10. mer informasjonsdeling mellom politiet, private aktører og offentlige etater

Dette er offensive grep som vi trenger fordi kriminelle stadig finner nye måter å svindle, lure og bedra vanlige folk på. Bedragerier skal ikke være en inntektskilde for folk som vil bedra og lure andre folk.

Så vil jeg si noe nærmere om enkelte punkt. Den nye bedragerienheten til Økokrim åpnet offisielt på Gjøvik senest på mandag. Den vil ha 27 ansatte når den er i full drift. De kan avdekke bedragerier som skjer på tvers av politidistriktene eller har internasjonale forgreininger, og bidra til både å stoppe flere saker og å forebygge saker. De er allerede godt i gang med arbeidet sitt – med gode resultater.

Så har Senterpartiet og Arbeiderpartiet sendt på høring forslag om å endre loven for å inndra mer kriminelt utbytte, og vi mener at kravene til bevis må senkes i disse sakene, sånn at vi kan ta beslag i milliardverdier som er på avveie.

I Gjengpakke 2 får Økokrim også penger til nye verktøy med kunstig intelligens for å systematisere mer informasjon og avdekke bl.a. bedragerinettverk. Gjengpakke 2 styrker også politidistriktene og deres spesialkompetanse på Økokrim-saker i tillegg til politiets generelle innsats. Totalt få politiet 2,4 mrd. kr mer i Gjengpakke 2 i 2025, hvor Økokrim-feltet spesielt får 90 mill. kr. Det kommer i tillegg til de 50 mill. kr som ble øremerket til økonomisk kriminalitet i budsjettet for 2024.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for svaret. Det er veldig mange positive grep som også Høyre har tatt til orde for over tid, f.eks. å få bedre regelverk for inndragning. Vi startet opp med noe av arbeidet da vi satt i regjering selv, men det er klart at det er nødvendig at vi forbedrer regelverket sammenlignet med i dag, og jeg er veldig spent på den høringen som har vært.

Jeg er også veldig positiv til at det er opprettet en bedragerienhet. Jeg mener imidlertid at det er etablert en bedragerienhet på Gjøvik som koster 15 mill. kr mer enn det hadde kostet å etablere den der Økokrim selv rådet til: i Trondheim. De 15 mill. kr hadde kommet godt til nytte for å ta kriminelle framfor å velge å plassere denne enheten et sted hvor politiet selv egentlig ikke ville ha den.

Mitt neste spørsmål knytter seg til de spesialetterforskerne som også statsråden var inne på. Det var satt av 20 mill. kr i øremerkede midler til flere spesialetterforskere. Det har altså ført til tre nye etterforskere. Hva gjør statsråden nå for å sørge for at disse pengene kommer fram til det de var ment å bli brukt til?

Statsråd Emilie Mehl []: Mange av politidistriktene er fortsatt i en prosess med å ansette spesialetterforskerne. To av politidistriktene, Oslo og Øst, har kanalisert disse ressursene inn i etterforskning av saker om skattesvik, og så følger Politidirektoratet opp dem som ikke har rekruttert.

Jeg vil korrigere premisset som kom i starten av spørsmålet. Høyre har vært ekstremt høye og mørke og kritisert lokaliseringen på Gjøvik, selv om det var et av de tre alternativene som Økokrim selv pekte på da regjeringen skulle ta stilling til hvor dette skulle ligge. Det har faktisk vist seg at det ikke ble dyrere å legge det på Gjøvik enn det ville vært å legge det i f.eks. Trondheim. I starten ble det sagt at man måtte finne nye lokaler på Gjøvik. Det har ikke vært tilfellet. I stedet ligger Økokrim-enheten sammen med Innlandet politidistrikt, og de 15 mill. kr kan brukes på innsats mot bedragerier.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg forholder meg bare til de svarene som Justisdepartementet tidligere har gitt på dette spørsmålet. Det er jo ingen tvil om at enten det kostet 15 mill. kr mer eller ikke, var rådet fra Økokrim riktignok et annet enn det Justisdepartementet landet på til slutt. Det er også fascinerende når svaret – det samme som justisministeren har svart skriftlig til meg – er at Oslo politidistrikt kanaliserer de millionene som er øremerket til flere spesialetterforskere, inn til skattesvik. For meg høres det ut som man velger å ikke prioritere disse pengene til å ansette flere spesialetterforskere, som er både det regjeringen la til grunn i sin stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, og det Stortinget har lagt til grunn.

Er det sånn å forstå at Oslo politidistrikt da ikke vil bruke disse øremerkede midlene på å ansette flere spesialetterforskere?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil absolutt si at skattesvik er en del av økonomisk kriminalitet. Jeg har tillit til at politidistriktene kan prioritere dette der det får størst mulig effekt, sånn at det ikke skal være mulig å unndra skatt, skatteplanlegge ulovlig, bedra folk eller gjøre annet som er skadelig i denne sammenheng.

Spørsmål 4

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «I NVEs «Scenarioer for kraftmarkedet 2024» leser vi at hvis Norge gjennomfører alle klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått, vil det kunne øke strømprisen i 2030 med 7–10 øre kilowattimen. Snittprisen estimeres da til 87–90 øre/kWt, før nettleie. Tidligere har NVE kommet med estimater på økte nettinvesteringsbehov på 170 mrd. kroner fram til 2030.

Kan statsråden avklare om regjeringen mener disse prisene er akseptable og levelige, og om man mener det er rett at forbrukeren tar så mye av regningen for det grønne skiftet?»

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har som mål å sikre tilgang på ren og rimelig energi over hele landet til enhver tid. Det eneste som virker på sikt, er å få på plass mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Det er et litt kjedelig svar, men det er det som er realitetene. Dette er en av regjeringens aller viktigste oppgaver.

Regjeringen er opptatt av at energipolitikken skal være rettferdig og treffsikker, bidra til oppnåelsen av klimamålene våre og ikke minst sikre hensynet til forbrukerne. Energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, i oppdrag å gjøre regelmessige scenarioanalyser av kraftsystemet. For regjeringen er det viktig at vi forbereder oss i dag på det som kommer i framtiden. Rapporten representanten viser til, er en sånn scenarioanalyse. Rapporten har et basisscenario der vi holder oss til vedtatt politikk og ikke gjør noe mer, og der vi ikke når klimamålet. I det scenarioet blir det fortsatt økt kraftforbruk og høyere strømpris. Rapporten har også to scenarioer der vi gjør flere klimatiltak enn det som er vedtatt i dag, og i disse scenarioene blir det ytterligere økt forbruk og høyere strømpris.

Det rapporten viser, er at vi står foran en stor økning i kraftforbruket uansett hvilket scenario man legger til grunn, og vi vet at mer kraftproduksjon er viktig for å få prisene ned. Som representanten viser til, har NVE i sin rapport «Scenarioer for kraftmarkedet 2024» anslått at strømprisen i scenarioet «Elektrifisering» i hele økonomien kan øke med 7–10 øre/kWt i 2030. Dette scenarioet forutsetter at alle klimatiltak Miljødirektoratet har utredet, gjennomføres uten ytterligere tiltak i kraftsystemet, altså at vi øker forbruket uten å få inn mer produksjon. Det er kanskje Fremskrittspartiets politikk, men det er i hvert fall ikke regjeringens politikk. NVEs beregninger viser at en styrket kraftbalanse er et av de viktigste tiltakene for å holde strømprisene på et akseptabelt nivå i årene framover. Derfor er regjeringen opptatt av at vi får på plass nye kraftprosjekter, mer nett og mer energieffektivisering.

Det er de samme historiene vi hører i hele landet. Det er fullt i strømnettet. Det er bedrifter som ikke får øke produksjonen, gjøre investeringer og kutte utslipp. Det er tapte muligheter for Norge.

Neste år er det 20 år siden jeg ble valgt inn på Stortinget for første gang, og minst like lenge har man snakket om at man har dårlig nettkapasitet flere steder i landet. Årene har gått, og problemet har vokst seg større. Nå gjør vi noe med det. Derfor trenger Norge mer nett. Det burde være en åpenbar politisk erkjennelse som alle partier stiller seg bak.

Det har den siste tiden også vært mye oppmerksomhet rundt nettleien, og vi har behov for betydelige investeringer i dette, både som følge av økt etterspørsel etter nettkapasitet, og som følge av et stort reinvesteringsbehov. Det er usikkert hvor mye nettleien vil øke. Det avhenger av hvor store nettinvesteringene faktisk blir, forbruksutviklingen, rentenivået og statenes flaskehalsinntekter. Alle disse størrelsene er usikre, og jeg har god dialog med nettselskapene og Statnett om å holde nettleien lav.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg gratulerer statsråden med 19-årsjubileet, så satser vi på at vi kan si 20-årsjubileet neste år, hvis vi står her begge to. Det underslår ikke det faktum at nettleien nå forventes å øke med 23 pst. fram til 2030, og det er før inflasjon. Med inflasjon er en på 50 pst. Med disse prisene man nå ser, med disse kostnadene på både nettleien og strømprisene, blir ikke kraftbehov et stort problem, for da vil man i stor grad oppleve en industri som ikke har konkurransefortrinn ved å være i Norge, og et næringsliv som vil slite. Regjeringen har gått for havvind, og NVE har kommet med en rapport, som jeg skal nevne i neste spørsmål.

Av det som skal faktureres strømkundene og nettleiekundene, er det 11 mrd. kr mer i 2030 enn i dag, hvorav størsteparten går til avkastning og deretter investeringsavskrivning. Er det et riktig oppsett på nettleiemodellen, eller bør vi se på å endre det, sånn at ikke strømkundene tar regningen?

Statsråd Terje Aasland []: Uansett hvordan vi setter sammen nettreguleringen, vil det være behov for store investeringer. Jeg tror det er det viktigste spørsmålet en må ta stilling til: Ønsker man å legge til rette for økte nettinvesteringer, sånn at vi får fram kraften dit hvor kraften skal brukes, for å understøtte tryggheten for arbeid, klimakutt og videreutvikling av industri og næringsliv? Hvis man velger det, vet vi at det blir økte investeringskostnader og økte kostnader for å drifte nettet og for å investere i nettet, som må betales tilbake. Da er det to valg igjen. Det ene er å ta det over statsbudsjettet, noe jeg mener er en dårlig løsning. Det andre er å fortsette med den ordningen vi har i dag, hvor det er et solidarisk fellesskap som dekker opp det som er nettbehovet.

Konkret til dette med nettreguleringsmodellen: Vi har gjort justeringer. Vi kommer helt sikkert til å gjøre justeringer i tiden framover. Ingenting er endelig fastlagt. Er det noe vi ser på nå, er det hvordan vi gjennom nettleien skal kunne sørge for tidlige investeringer i nettet, sånn at det sikrer bedriftene tilgang på nett.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: All den tid husholdningene i liten grad står for et økt forbruk – i stor grad har de jo redusert forbruket sitt eller holdt det likt, og så har antallet husholdninger økt – er det ganske spesielt at man skyver hele regningen dit. Man ser også nettap. Av de 11 mrd. kr i 2030 vil nettap stå for 2,5 mrd. kr. Hva med et fastprisregime på nettapene for nettselskapene? Det er mye man kan se på, men her velger man i stor grad å sitte og sende regningen videre.

Det handler også om hvilken vei man går på både nettbehov og produksjonsvei. NVE har vi nevnt et par ganger, og havvindsatsingen fikk nylig et ganske kraftig skudd for baugen fra NVE, som ikke ser noen lønnsomhet der, og som ser kjempestore utfordringer med regjeringens havvindsatsing. Har man valgt feil kurs? Burde man gått for vannkraft, burde man regnet med skogen tilsvarende EUs regnemetoder, for ikke å måtte sende denne ekstreme regningen til strømkundene, som man nå kommer til å oppleve?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først til den analysen som NVE har gjort: Jeg tror vi skal være veldig glad for at den veldig tydelig viser at i 2050 har vi et betydelig kraftoverskudd, priser rundt 50 øre og 60 TWh overskudd i Norden. Det er kjempebra hvis vi kommer i den situasjonen. Hvis vi da ikke behøver å bygge ut mer kraft, er ingenting bedre enn det.

Men det som er galt, er å gjøre det vi har gjort i de siste ti årene, ikke minst da Fremskrittspartiet hadde kontrollen i Energidepartementet, og det er ikke å planlegge for den framtiden som kommer. Det er konsekvensen av det vi ser nå. Det er unnfallenhet i løpet av de siste åtte årene, da bl.a. Fremskrittspartiet enten satt i Energidepartementet eller støttet regjeringen som hadde kontroll på det. Den etterspørselsveksten som foreligger nå, ble ikke forberedt. Derfor er vi på etterskudd når det gjelder nettutbygging. Derfor har vi også problemer på produksjonssiden. Men det scenarioet som har vært i løpet av de siste ti årene, viser oss veldig tydelig at vi må planlegge for framtiden. Det opplever jeg at Fremskrittspartiet ikke ønsker å gjøre – å ta realitetene inn over seg.

Jeg er veldig glad for NVEs analyser, som viser betydelig kraftoverskudd og billige priser i 2050.

Spørsmål 5

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Silje Hjemdal til kommunal- og distriktsministeren, vil verta teke opp av representanten Stig Atle Abrahamsen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: «Vi står i en krise med økt vold, trusler og mobbing i skolen. Vi opplever en enorm vekst i behovet for helsetjenester i alle aldersgrupper i kommunehelsetjenestene. Vi er midt i en demografisk omveltning med flere eldre og færre unge, og vi må bygge ut eldreomsorgen. På samme tid melder KS at norske kommuner har sin fulle hyre med å kutte over hele linjen da man har et merforbruk på 10 milliarder i inneværende år. Hva vil statsråden gjøre for å sette kommunene i stand til å møte denne tidens utfordringer?»

Statsråd Erling Sande []: Representanten Abrahamsen set ord på ein del utfordringar som er med på å gjere dette til ei krevjande tid for dei norske kommunane, og undersøkingar viser no at det er fleire kommunar som slit med å få balanse i økonomien i 2024. Ei årsak er at skatteinntektene for 2024 ligg an til å bli lågare enn det vi trudde då året starta, men det er også knytt kostnader til demografisk utvikling. Kostnadsauken er blitt høgare enn vi hadde forventa. Dette tek regjeringa på alvor, og vi har signalisert at vi kjem tilbake til i nysalderinga, for å møte noko av denne situasjonen. Vi har hatt møte med KS – sist fredag – for å få ei felles forståing av den økonomiske situasjonen som er i sektoren. Så har eg, som eg var inne på, sagt at eg vil kome tilbake til Stortinget med framlegg om auka løyving til kommunesektoren for inneverande år.

I budsjettet for 2025 legg vi opp til ein realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter på 6,8 mrd. kr, og med denne veksten vil sektoren få eit auka handlingsrom på 3,6 mrd. kr etter at berekna meirkostnader til demografi og pensjon er dekt. Det er det største handlingsrommet som kommunane har fått i nyare tid. Så regjeringa stiller opp for kommunane. Vi er samtidig veldig klar over at dette ikkje løyser alle utfordringane som kommunane står i, og at det er nødvendig med både grundig arbeid, prioriteringar og god økonomistyring i kommunane, men også at vi frå fellesskapet, staten, stiller opp i større grad for norske kommunar i det som er ei krevjande tid.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det kan virke som at statsråden gjerne ser alvoret i situasjonen, men når det ikke kommer konkret handling tidlig nok, så vil faktisk heller ikke kommunene kunne forholde seg til det. Norske kommuner står nå og skal også vedta sine budsjetter. De må være i balanse, ellers kommer staten inn med statlig styring. Så når statsråden sier at man skal komme tilbake igjen i nysalderingen med å håndtere dette merforbruket på 10 mrd. kr, ja, da ender jo kommunene – når de skal vedta sine budsjetter – opp med å måtte vedta veldig omfattende kutt. Det er snakk om nedleggelser av skoler, det er snakk om nedleggelser av sykehjem. Det er de sentrale oppgavene til kommunen som blir tatt ned, hvis man ikke faktisk legger pengene på bordet tidsnok til budsjettet.

Statsråd Erling Sande []: Representanten Abrahamsen har eit viktig poeng, for det går no føre seg samtidige prosessar rundt i kommunane. Så eg har ein ambisjon om å kome tilbake med tydelege signal før proposisjonen formelt blir fremja i Stortinget knytt til nysalderinga, slik at kommunane i større grad har oversikt over dei økonomiske føresetnadene sine. Det ligg inne i planen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det gjør meg egentlig veldig bekymret når jeg hører beskrivelsen av tallene og hvilket handlingsrom man mener at kommunene bør ha, med å øke kommunerammen med 6,8 mrd. kr. Det er faktisk mindre enn hva man bommet med for inneværende år. Disse ti milliardene som kommunene går i underskudd med nå, er altså ikke engangspenger. Dette er driften i kommunene, som de også trekker med seg inn i neste år. Kommunene begynner egentlig på ti milliarder i minus. Så får vi nye økte kostnader til kommunene nå, og alt dette skal da dekkes av 6,8 mill. kr.

Jeg er sterkt bekymret, og Fremskrittspartiet er sterkt bekymret, for at dette betyr at man ikke får bygd ut eldreomsorgen slik man skal, men at det snarere – tvert imot – blir nedleggelser og kutt i de sentrale, nære tjenestene.

Statsråd Erling Sande []: Ja, det er ein særskilt krevjande situasjon i norske kommunar no, og alvoret i den situasjonen har blitt tydelegare utover hausten. Eg vil berre understreke at både Framstegspartiet og dei andre partia i salen her var med og behandla kommuneproposisjonen for 2025, og det var jo ikkje slik at Framstegspartiet hadde ei heilt anna ramme enn det regjeringa hadde, med tanke på kor mykje pengar kommunane skulle ha til rådvelde.

Vi må også ta inn over oss at situasjonen har utvikla seg. Det tek regjeringa på alvor. Nettopp difor har det vore viktig for meg å seie tydeleg at vi vil kome tilbake – allereie for inneverande år – med meir midlar, for å avbøte den situasjonen som kommunane står i.

Spørsmål 6

Hege Bae Nyholt (R) []: «Det er krise i norsk skole. Videregående skoler skal legges ned, for eksempel i Innlandet. Viktige linjer står i fare for å avvikles, som naturbruk i Østfold og skogbruk i Buskerud. I mange av landets kommuner er det varslet kutt i skolebudsjettene, og ved flere skoler er det miljøarbeidere og laget rundt eleven som ryker først.

Vil statsråden kalle dette en krise?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen er kjent med at flere kommuner og fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon. Det tar regjeringen på stort alvor og foreslår å styrke kommunesektorens frie inntekter med 6,8 mrd. kr neste år. Det er 0,4 mrd. kr høyere enn varslet i proposisjonen. Med denne veksten vil sektoren få et handlingsrom på 3,6 mrd. kr utover økte demografi- og pensjonskostnader i 2025. Regjeringen har signalisert at det arbeides med oppfølging av situasjonen for kommunesektoren i inneværende år, og vil komme tilbake til Stortinget med forslag senest i forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet.

Å sørge for et godt skoletilbud er en viktig del av ansvaret til både kommuner og fylkeskommuner som jeg forventer har høy prioritet. Som skoleeier er det kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for drift av skolene, og for at det skal skje i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

Fylkeskommunene har et spesielt ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudet i tråd med arbeidslivets behov. Jeg deler representantens bekymring for om viktige yrkesfaglige tilbud kan svekkes, i en tid hvor vi vet at behovet for faglært arbeidskraft er stort.

I tillegg til finansieringen av skole over kommunebudsjettet bevilges det også penger for å understøtte konkrete mål i skolen. I år er det bevilget penger til flere bøker i klasserommet, til utstyr og til en rentekompensasjonsordning for tilpasning av bygg for praktisk læring. Fra 2022 er det bevilget betydelige midler til å styrke arbeidet for flere læreplasser i fylkeskommunene. I 2025 er satsingen foreslått videreført med 479 mill. kr.

Ingen folkevalgte tar lett på skolenedleggelser. De kjenner den store betydningen skoler og utdanningstilbud har for både enkeltmennesket og lokalsamfunnet. Jeg har tillit til at folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene våre gjør gode prioriteringer som sikrer god læring for elevene, og som legger til rette for at arbeidslivet får god og relevant arbeidskraft. Hvis det innebærer mulige nedleggelser, skal de sørge for at saken blir godt utredet, og at berørte grupper får anledning til å komme med sine synspunkter.

Hege Bae Nyholt (R) []: Ungdom og barn er hjerte og sjel i bygda. Tar man skolen ut av lokalsamfunnet, dør den bygda, sa Matoma i går på Debatten. På mandag var det demonstrasjoner flere steder i Innlandet mot nedleggelse av videregående skoler. Til Dagsrevyen fortalte elevrådsleder Sunniva Ludvigsen ved Dokka videregående om det gode læringsmiljøet og det nære forholdet mellom elever og lærere som nå er truet. Dette skjer altså i et fylke der statsrådens eget parti styrer. Akkurat nå, i dag tidlig, kjørte det fire busser med elever fra Dokka for å demonstrere utenfor fylkets hus, da politikerne der skulle diskutere nedleggelse.

Hva vil statsråden si til alle elevene, lærerne og foreldrene i Innlandet som nå står i fare for å miste sin skole?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er at jeg forstår veldig godt den situasjonen de står i, og at det for de folkevalgte er krevende avveininger. Dette er en situasjon som får fram mange følelser. Jeg har selv som lokalpolitiker gjennom tolv år og som ordfører stått i situasjoner hvor skolenedleggelser har vært på agendaen. Jeg vet selv hvor krevende det er, hvor viktig det er at disse sakene er godt utredet, og at en gjør viktige avveininger med tanke på reisevei, med tanke på faglig innhold, med tanke på rekruttering, med tanke på det sosiale på den enkelte skole og ikke minst ressursbruk.

Stortinget har bestemt at det er de lokalt folkevalgte som skal ta disse avgjørelsene. De er demokratisk valgt og har fått det ansvaret gjennom lovlige valg. Vi kan ikke ha statlig styring av hvilke skoler i landet vårt som skal legges ned, og hvilke som skal opprettes.

Hege Bae Nyholt (R) []: Forståelse er fint, men jeg tror det hjelper fint lite for de elevene som plutselig kanskje må reise i fire timer for å gå på skolen.

Det er dessverre ikke bare i videregående det skal kuttes, men også i grunnskolen ventes det kutt i flere kommuner. Klassekampen viste for et par uker siden til en oversikt over skolekutt i over 15 kommuner landet rundt. Felles for disse kuttene er at det rammer sosiallærere, miljøarbeidere og forebyggende team, altså det som utgjør det berømte laget rundt eleven – et lag som statsråden ofte snakker varmt om.

Har dette bare vært fagre ord fra kunnskapsministeren, eller har hun tenkt å foreta seg noe for å hindre disse kuttene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen jobber for å styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen. Å styrke handler om å gi alle elever de samme mulighetene til å lære og utvikle seg. I statsbudsjettet for neste år er det foreslått flere millioner kroner til å styrke nettopp laget rundt eleven. Det er kommunene og fylkeskommunene som har dette ansvaret, som skal sørge for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og stille til disposisjon de ressursene som er nødvendig for at disse kravene skal oppfylles.

Det er, som jeg var inne på i mitt innlegg, allerede nå signalisert at det arbeides med oppfølging av situasjonen for kommunene i inneværende år, for vi forstår at den kan være krevende for veldig mange. Derfor vil vi komme tilbake til Stortinget med forslag senest i forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet, for å avhjelpe og vurdere situasjonen slik den er da.

Spørsmål 7

Sveinung Stensland (H) []: Bakgrunnen for mitt spørsmål er en sak som har skapt stor uro i Helse Fonna og kommunene på Haugalandet, og det har vært flere møter mellom helseforetak, høyskole og lokale politikere i de siste ukene:

«I forslaget til statsbudsjett ligger det inne 20 nye studieplasser til medisin ved Universitetet i Bergen for tilbud i Førde. Det har reist usikkerhet rundt fremdriften til Vestlandslegen, da det var lagt opp til å starte opp i Helse Stavanger, bygge videre i Fonna og så fortsette i Førde. Både universitet, høyskole og helseforetakene på Vestlandet har planlagt etter dette.

Kan statsråden forsikre om at fremdriften til Vestlandslegen i Stavanger og oppstart i Haugesund går etter planen uavhengig av de nye plassene i Førde?»

Statsråd Oddmund Hoel []: Regjeringa er oppteken av å utdanne fleire legar i Noreg. Me har utvida kapasiteten gjennom å satse på desentraliserte studiemodellar i medisinutdanningane. Med dette forslaget har regjeringa sørgt for til saman 235 nye studieplassar i medisin. Samanlikna med 2019 utgjer det ein auke i den årlege opptakskapasiteten i landet på 37 pst. Det er mykje. Det inkluderer at me har ført vidare 80 medisinplassar frå dei ekstraordinære studieplassane som kom under koronapandemien, og dei var i utgangspunktet meint å vere midlertidige.

Det er særleg i distriktskommunane at det er vanskeleg å rekruttere nok legar. Erfaringane viser at å ha praksis i ein kommune kan ha positiv verknad på motivasjonen for å arbeide i kommunen på eit seinare tidspunkt. Dette ligg til grunn når eg har føreslått fordelinga av nye studieplassar i 2025-budsjettet.

Gjennom studiemodellen Vestlandslegen har Universitetet i Bergen eit mål om å ta i bruk fleire delar av Vestlandet for å utdanne legar. Difor synest eg det er gledeleg at det no ligg til rette for at det vil bli utdanna legar i Førde.

Eg er oppteken av at medisinutdanningane skal ha føreseielege rammer. Me har hatt dialog med Universitetet i Bergen om i kva grad dei har hatt høve og kapasitet til å ta imot fleire studieplassar. Ein flaskehals for medisinutdanningane har vore tilgang på nok praksisplassar. Gjennom desentralisert medisinutdanning kan dei ta i bruk praksisplassar fleire stader.

Nye studieplassar for komande år kan eg ikkje forskottere i dag. Det kjem an på dei vidare budsjettprosessane. Eg ynskjer dialog med Universitetet i Bergen også framover om m.a. deira planar for Vestlandslegen.

Sveinung Stensland (H) []: Det er bra med dialog med universitetet, men det har også vært et veldig tett sammenvevd samarbeid med helseforetakene, både regionalt og lokalt. Grunnen til at det er så mye usikkerhet nå, er at man har gjort dette uten at det har vært dialog med Helse vest, noe som også ble bekreftet i svar på mitt skriftlige spørsmål i forrige uke.

Det ble planlagt opp mot 120 studieplasser, og Vestlandslegen var noe som skulle komme som et alternativ til et eget medisinsk fakultet i Stavanger. Det er en del folk i Rogaland som kanskje kan føle seg litt lurt, når man nå ser at ting ikke går sånn som det var planlagt.

I en styresak i 2020 ble det skissert en tidslinje med oppstart i Helse Fonna og Førde i 2026, og at de første studentene skulle komme i 2029. Nå kommer det plutselig en tildeling til Førde med oppstart i 2028, uten at man sier noe om Helse Fonna, som har brukt ressurser på å utdanne ph.d.-er, få på plass lærekrefter og planlagt for noe etter en tidligere plan. Hvordan skal Helse Fonna og Helse Stavanger tolke det som nå skjer? Vil dette bety en utsettelse for Helse Fonna og Stavanger?

Statsråd Oddmund Hoel []: Helseføretaka, innbyggjarane, universiteta og alle andre skal tolke det me har gjort på utbygging av desentrale medisinutdanningar gjennom heile regjeringsperioden, som at me meiner alvor med dette. Vår kontakt går mot universiteta. Det er dei som er underlagde oss, og det er universiteta som i sin tur har dialogen med helseføretaka og kommunane for å avklare praksiskapasitet og den praktiske gjennomføringa av medisinutdanninga.

Me har levert på det me har sagt når det gjeld medisinutdanning, som så mykje anna. Me gav medisinutdanningsplassar til Stavanger i fjor. Me sa då ingenting om kva som kom til å skje i 2025-budsjettet. Me gjev no 20 studieplassar til Førde. Heile Vestlandet skal med. Me får sjå på komande budsjett kva som kjem til å stå i det, men me leverer på desentrale medisinutdanningar i alle delar av landet.

Sveinung Stensland (H) []: Når jeg hører statsråden, får det meg til å lure på om dette valget er basert på faglige prinsipper eller premisser, om det er behovet som styrer, eller om det rett og slett er politiske vurderinger. Meg bekjent har Førde tatt utgangspunkt i oppstart i 2027, og nå blir det plutselig forsert. Er man sikker på at det er klargjort?

Det bekymrer meg litt at dialogen utelukkende går mot universitet, for sykehusene og helseforetakene er veldig viktig oppi dette. Jeg har snakket med flere klinikere som er ganske i villrede om hva som skjer. Det er mangel på leger overalt. Jeg har ingenting imot at man starter opp i Førde, men når man gjør dette – litt i strid med det som har vært opprinnelig planlagt – burde det komme et skikkelig signal til Stavanger og Haugesund om at det faktisk skal komme medisinplasser der også.

Som jeg tolker statsråden, er det ingen garanti for at Vestlandslegen vil fortsette i Rogaland. Det er kun en garanti for at det vil starte opp i Førde. Helse Fonna står på vent, og Haugesund må vente. Er det en riktig forståelse, slik jeg hører statsråden nå?

Statsråd Oddmund Hoel []: Me kjem med våre årlege budsjett. Der går våre prioriteringar fram. Det er eit solid fagleg grunnlag for å setje i gang medisinutdanning i Førde. Det har Universitetet i Bergen vore heilt klar på. Sånn forstår me òg Helse Førde. Det var stor jubel då me var i Førde og kunngjorde at det kjem i gang medisinplassar der.

Me har levert på utviding av kapasiteten i medisinutdanningane. Me har levert på desentral medisinutdanning no gjennom tre år. Me har levert på desentrale satsingar av utdanning over ein låg sko. Det er noko partiet Høgre gjerne kritiserer oss for, men eg kan garantere både representanten Stensland og alle andre at me har satsing på å få heile landet med i høgare utdanning veldig høgt oppe på lista vår. Heile landet skal med – Haugesund er ikkje noko unntak.

Presidenten []: Då er sak nr. 2 avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel