Henrik Asheim (H) [10:10:42]: Lange ventetider er først og fremst alvorlig fordi det fører til smerter og bekymring, ofte for den som er syk, men også for de pårørende. Det er jo heller ingen som er uenig i at man må få ned ventetidene, særlig ettersom de har økt med tolv dager i snitt de siste tre årene. Det denne debatten handler om, er hvordan man best oppnår det resultatet etter at man da har fått en eksplosjon i ventetidene. Arbeiderpartiet har altså dessverre ikke gjort noe med det de foregående tre årene, men så, når det nærmer seg valg, blir man veldig opptatt av å få ned ventetidene.

Dette er ikke først og fremt Høyres analyse, det er de ansatte i helsetjenesten som nå er så lei av regjeringens manglende styring, etterfulgt av skippertak, at de altså ser seg nødt til å gå til pressen. Fagforbundets foretakstillitsvalgte ved St. Olavs hospital, Jon Olav Berdahl, sier til NRK:

«Det kan virke som et valgkampstunt fra Vestre. Det er det vi reagerer på, og vi syns det er et litt for svært tema til å kjøre valgkampstunt på.»

Jeg skjønner at statsministeren kanskje ikke først og fremst vil svare meg, men hva vil han svare Berdahl?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:45]: Jeg fikk med meg det Berdahl sa, og jeg har sett at veldig mange andre tillitsvalgte har svart ham ved å si at dette er et viktig prosjekt som de slutter opp om. Vi har jo inngått avtaler med de ansattes organisasjoner – det er vår måte å jobbe på – som helhjertet slutter opp om dette.

Dette er ikke et valgkampstunt, dette er noe helseminister Vestre tok tak i, på veldig grundig vis forankret og nå gjennomfører. Så er spørsmålet: Er dette viktig for valg? Ja, det er det. Er det viktig i valg at vi ser på hvordan vi skal styre sykehusene våre, hvordan vi bevilger penger til sykehusene våre, hvordan vi tar ansvar for helse, og hvordan vi løser fastlegekrisen – som vi nå gjør? Flere ti tusen flere nordmenn får tilgang på fastlege. Det er portvokteren inn til helsevesenet. Vi får løst veldig mange av problemene vi har på helse, hos fastlegen. Det synes jeg det er bra vi får ta stilling til i valg, og vi viser grep for å få ventetidene ned. De begynte å vokse under regjeringen representanten deltok i, og vi er nå i ferd med å snu den trenden, og det skal velgerne få ta stilling til, til høsten.

Henrik Asheim (H) [10:12:53]: Ja, det er jeg helt enig med statsministeren i: Dette skal velgerne få ta stilling til, til høsten. Jeg tror de så en borgerlig regjering som fikk ned ventetidene med tolv dager i snitt, og de har sett en rød-grønn regjering som har økt ventetidene med tolv dager i snitt, så dette gleder vi oss til å diskutere med statsministeren også i valgkampen.

Det er altså slik at frustrasjonen hos de ansatte ikke bare handler om at de må jobbe mer overtid, men også om at rapporteringskravene har blitt ukentlige, og at disse tar opp veldig mye tid. Det er samtidig fra regjeringen ikke vilje til å pålegge helseforetakene å kjøpe mer av den ledige kapasiteten som finnes hos private. Det er ikke vilje til å endre finansieringen, slik at sykehusene i det minste får mer betalt hvis de behandler flere pasienter. Nå har altså ventetidene stått stille gjennom den perioden man har hatt ventetidsløftet, og helseministeren har lovet at de skal gå ned med 16 dager i snitt ved utgangen av dette året. Med tanke på resultatene og den uroligheten som er i helsesektoren: Vil statsministeren gjenta helseministerens løfte om at ventetidene skal være redusert med 16 dager i løpet av året?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:57]: Det helseministeren sa, er at vi innen utgangen av 2025 skal være tilbake på 2019-nivå. Det er en fin ambisjon, det skal vi strekke oss etter, og det jobber vi for hver dag.

Det er interessant at representanten er veldig skeptisk til rapportering. Jeg synes det er ganske bra at vi går etter og ser på hvordan vi bruker pengene, og at når vi setter oss mål, følger vi opp for å se om de nås. Det skal ikke være overdrevet, men her er det en ekstra innsats som gjøres på et veldig bredt felt, og da vil vi se hvordan det lykkes.

Til dette med å bruke ledig kapasitet: Det er jo høyresidens mantra på alt som handler om kommersielt helsevesen og -tilbud. Det har aldri vært brukt mer ressurser enn nå på å kjøpe tjenester fra private og ideelle, og de som bidrar i det spleiselaget som er det norske helsevesenet. Likevel er det sykehusene og helseregionene som bestemmer hvordan man bruker de ressursene best mulig samlet sett. Vi hadde fritt behandlingsvalg, som representanten stadig kommer tilbake til, som økte med 500 pst. fra 2018 til 2021, og da gikk ventetidene opp. Tilbudene skal være både private og offentlige, og de fungerer godt etter hensikten.

Henrik Asheim (H) [10:15:02]: Det er nettopp dette: Statsministeren sier at deres ambisjon er å komme tilbake til 2019-nivå. Det var jo da seks år inn i en borgerlig regjering, og det er det som viser forskjellen på resultatene for denne regjeringen og den forrige regjeringen, men la nå det ligge.

NHO, som også er en av partene i ventetidsløftet, går hardt ut mot regjeringen og helse- og omsorgsministeren, som altså ikke sørger for at man bruker den ledige kapasiteten selv om det har blitt lovet. Det å bruke mer penger på noe er jo ikke noe mål i seg selv. Det som er målet, er å kjøpe mer kapasitet som gjør at ventetidene går ned. Derfor har de bl.a. bedt helseministeren om å legge frem en liste over de nye avtalene som har blitt inngått med helseforetakene – nå er jo statsministeren opptatt av rapportering, så da kan man vel rapportere på det også. Nå omtaler altså NHO helseministeren, siden ikke får de svarene, som en pratmaker som ikke følger opp sine egne løfter.

Jeg skal ikke be statsministeren kommentere den karakteristikken, men mener statsministeren at det er mulig å nå målene i ventetidsløftet uten å bruke mer av den ledige kapasiteten hos private?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:16:08]: Når vi bruker penger på å kjøpe tjenester, er det tjenester vi kjøper. Det er da en gjennomgang av spesielle typer operasjoner, om det kan være ting som private og ideelle aktører særlig kan levere på, som samlet sett bidrar til å gi gode tilbud til befolkningen.

2019 var seks år inn i den regjeringen Asheim satt i, men det var også året før pandemien kom og en lang rekke behandlinger ble satt til side, og vi fikk en unntakstilstand – som det nå ryddes opp i, og som vi tar grep på. Vi ser resultater av ventetidsløftet. Nå er det kortere ventetid innenfor rus og psykisk helse; det har vi fått gode resultater på. Vi ser veldig oppløftende resultater i Helse sør-øst og i Helse vest. Jeg har vært og besøkt mange av de større sykehusene for å se hvordan de jobber, og at resultatene kommer. Dette er vilje til å ta grep for å få ventetidene ned, som er én viktig del av hvordan pasientene får god behandling i Norge.

Geir Pollestad (Sp) [10:21:17]: Eg skal òg erkjenna at det kanskje ikkje er det mest kritiske spørsmålet eg har stilt i nokon spørjetime, men det er eit veldig viktig tema, for det er mange som lurar på kva som no skjer med jordbrukspolitikken. Kvifor har me fått desse endringane og denne satsinga på jordbruk? Det er ein endra sikkerheitspolitisk situasjon, det har vore eit engasjement i næringa, nokon vil påstå at ein har hatt tydelege landbruksministrar, men ein har òg hatt ein statsminister som er oppteken av norsk matproduksjon, og ein har hatt ein finansminister som har vore meir enn gjennomsnittleg oppteken av norsk matproduksjon. No er nokre av desse rollene byta, kanskje aller mest i Finansdepartementet. Det er difor viktig å få ei tydeleg bekrefting på at opptrappingsplanen vil verta følgt opp i vårens jordbruksforhandlingar, og det er det eg igjen skal spørja statsministeren om: Kan han endå tydelegare enn i førre spørsmål seia at ja, opptrappingsplanen vil verta følgt opp?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:19]: Dette var et enda mer overraskende spørsmål i oppfølging! Jeg tror jeg skal følge opp med å bekrefte. Vi har jo fremmet denne saken i Meld. St. 10 for 2024–2025, fulgt opp anmodningsvedtaket fra behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2024 om å legge fram dette tallgrunnlaget. Det mener jeg er et viktig bidrag til de forhandlingene vi skal inn i. Både opptrappingsplanen og det regjeringen har gjort for jordbruket, viser at vi prioriterer matforsyning høyt. Opptrappingsplanen gjelder for selvstendig næringsdrivende, og bevilgningsøkninger framover må selvsagt fastsettes innenfor det økonomiske handlingsrommet. Det tror jeg både nåværende og forrige finansminister vil være enig i.

Meg bekjent har ingen regjering noe sted noen gang prioritert økte inntektsmuligheter for bønder så høyt som denne regjeringen. Vi har økt budsjettstøtten med 67 pst. siden vi tiltrådte, og jordbruket er sånn sett en budsjettvinner, sammen med Forsvaret. Begge deler har egentlig med beredskap å gjøre, fra hver sin vinkel. Det er jeg stolt av, og det tror jeg også vi skal kunne føre en god linje på i år.

Geir Pollestad (Sp) [10:23:21]: Skal me oppretthalda matberedskapen i Noreg, må me òg ta vare på matjorda vår. På Gimsøya i Melhus kommune er det eit prosjekt som handlar om å leggja 130 dekar god matjord under asfalt. Dette er eit prosjekt som har ei historie tilbake til 2013, då jordvernmålet i Noreg var på maksimalt 6 000 dekar årleg. No har ein skjerpa dette ned til 2 000 dekar årleg.

Tidlegare kommunalminister Erling Sande frå Senterpartiet kommuniserte om dette prosjektet at her skal det produserast mat, det skal ikkje byggjast ned. Så fekk ein eit skifte, og ganske raskt vart det gjeve beskjed: Fram med gravemaskinane, her skal det byggjast ned meir matjord.

Då er spørsmålet: Er det sånn at regjeringa framleis står på det jordvernmålet som gjeld? Vil ein snu i dette viktige spørsmålet om matjorda i Melhus kommune?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:26]: Jeg opplever at det i denne sal er et ganske sterkt engasjement for å ta vare på matjord. Mange tenker at vi i Norge, hvor det er mye ledig natur, har mye matjord, men vi vet at det tallet er lavt, og at den jorda er verdifull. Det må legges mye større vekt på hvordan man ikke belaster matjord, som kan brukes til å dyrke mat, og at det de stedene det gjøres, finnes erstatningsmuligheter.

Jeg vil ikke gå inn og kommentere denne konkrete saken, det må den ansvarlige statsråd gjøre. Her har det vært søknader, beslutninger og prosesser som har gått. Jeg kan bekrefte at temaet matjord og de målene vi har satt, både i regjering og i diskusjoner i partiene her i denne sal, understreker at vi prioriterer å ta vare på matjorda vår. Det er en viktig ressurs og blir ikke mindre viktig med hensyn til målene om økt selvforsyning.

Marit Arnstad (Sp) [10:25:33]: Ut fra statsministerens siste svar blir det enda mer uforståelig hvorfor arbeiderpartiregjeringen har valgt å tillate nedbyggingen av dyrket mark i Melhus. Melhus var jo den kommunen i Norge som bygde ned mest matjord i 2024, og siden det vedtaket vi nå snakker om – det skjedde for ti år siden – har vi skjerpet det nasjonale jordvernmålet to ganger. Likevel velger altså Arbeiderpartiet å la kommunen få lov til å bygge ned 130 dekar. Det er dobbelt så mye som den omstridte IKEA-utbyggingen på Vestby i Akershus.

På alle tettstedene langs Trondheimsfjorden og i store deler av Østlandet er kommunene i akkurat samme pressede situasjon som Melhus er i. Matjorda ligger nær sentrum. Er ikke statsministeren redd for at det vedtaket Arbeiderpartiet nå har gjennomført, kommer til å skape en uheldig presedens? Hvordan skal han klare å si nei til andre når Melhus nå fikk ja? Hvilket signal sender dette til andre kommuner omkring jordvern?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:30]: Regjeringen har satt ganske tydelige standarder i andre områder for å understreke betydningen av å ta vare på matjord, bl.a. i Akershus fylke. Jeg kan som sagt ikke gå inn i denne konkrete saken. Jeg har ikke detaljene for meg om hvor den saken lå i beslutninger og hva som var vedtatt.

Det viktige er – som på alle planområder, det erfarer vi jo, som når det handler om å skulle sikre at vi får et forbud mot utbygging av myr – at dette er en del av planprosessen som skjer i kommunene, bevisstheten i kommunene, regelverk for kommunene og de planene som gjelder når kommunene planlegger bruk av areal. Dette må vi arbeide med og ha tydelige signaler på. Jeg opplever også at kommunene, selv om de kan oppleve et press mellom kommersiell virksomhet og matjord, har større oppmerksomhet rundt matjordproblematikk. Det skal vi sørge for at de også har framover, og så kommer det til å bli en del krevende og vanskelige avgjørelser.

Marit Arnstad (Sp) [10:27:28]: Jeg registrerer at dette ikke var noe spesielt godt svar på hvorfor Arbeiderpartiet faktisk tok den beslutningen de gjorde, når det gjelder Melhus og matjorda i Melhus.

Statsministeren sier at landbruk også har å gjøre med beredskap. Et annet tema som også handler om matberedskap, er klima og klimameldingen som regjeringen legger fram om et par uker. Høyre har vært det partiet i denne salen som har gått lengst i å foreslå nye klimaavgifter for norsk mat, både på melkekartonger og på norskprodusert kjøtt. Effektene av avgift på mat kommer til å være lavere matproduksjon, dårlig bruk av ressursgrunnlaget vårt og dårligere matberedskap. Senterpartiet mener at det er helt feil veg å gå, og at styrket beredskap må prioriteres.

Er statsministeren enig i at økt norsk matproduksjon må være et førende hensyn også i klimapolitikken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:21]: Jeg er enig i at matproduksjon er en viktig del av beredskapen, og at den skal skje innenfor rammer som skal bidra til å nå klimamålene våre. En del av landbruksoppgjørene de siste årene har bl.a. bidratt til å hindre avrenning fra matproduksjon, altså at gjødsling renner ut i vannveiene og blir en belastning for fjordene våre. Det er et uttrykk for at vi skal bidra til at matproduksjonen blir mer bærekraftig. Vi har en klimaavtale med landbruket som vi skal følge opp. Der gjenstår det også en god del å gjøre for å se at det kommer resultater. Dette er mye nybrottsarbeid. Så svaret er ja. Disse tingene henger sammen. Vi skal sikre norsk matproduksjon, og vi skal gjøre det på en måte som også er innenfor å nå de klimamålene vi har satt.

Marit Arnstad (Sp) [10:29:12]: Bakgrunnen for alle delspørsmålene er at vi er i en internasjonal situasjon der beredskap er viktigere enn noen gang, og vår egen nasjonale beredskap og matberedskapen er en viktig del av det. Vi har prøvd å få fram at matsikkerhet både handler om lønnsomhet for dem som produserer mat, det handler om bruk av all dyrket mark til matproduksjon, og det handler om ikke å legge andre hindringer i vegen for økt matproduksjon.

I regjering var Senterpartiet og Arbeiderpartiet enige om at vi ikke skulle legge klimaavgifter på norsk landbruk, for det ville redusert matproduksjonen – landbruket er en biologisk produksjon. Det vil redusere matproduksjonen i Norge, ikke øke den, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering ønsket. Kan statsministeren garantere at Arbeiderpartiet ikke kommer til å foreslå noen form for klimaavgifter på landbruket og norskproduserte matvarer i forbindelse med klimameldingen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:30:07]: Det er helt feil nå å gå sektor for sektor og garantere og inkludere hva vi gjør for å nå våre klimamål. I landbruket skjer det gjennom en veldig god dialog. Mye av det skjer gjennom forhandlinger om landbruksoppgjør, hvor vi innarbeider virkemidler for å nå målene. Det har vi hatt mange gode resultater på og skal også ha framover.

Jeg tenker på det vi har sett i norsk samfunnsdebatt de siste ukene: For å nå våre forsvarsmål, som kommer til å kreve å ta vare på sikkerheten, må vi gi opp en rekke andre mål. Det blir en interessant diskusjon, for partiene vektlegger ulike hensyn. Det er ikke overraskende at representanten vektlegger dette, men hvis vi skal følge det fullt ut, kommer vi til å stå der og si at vi har satt alle sektorer som blir påvirket, i sjakk matt. Dette må vi gjøre etter en god, helhetlig vurdering. Vi skal nå våre klimamål. Det mener jeg vi ikke skal renonsere på i en beredskapssituasjon. Det å nå klimamål handler også om beredskap, men i et større perspektiv enn akkurat den sikkerhetspolitiske.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:35:12]: Fremskrittspartiet ønsker at vi skal tenke beredskap også når det gjelder alt det jeg nevnte. Da må vi sørge for at vi har litt forskjellige typer busser, sørge for – når vi har olje- og gassinstallasjoner som er helt avgjørende kritisk for Europa – at vi har backup-løsninger hvis strømforsyningen blir slått ut.

Når det gjelder gassrørledningene inn til Norge, produserer vi ufattelige mengder gass, men ingen av dem brukes i Norge. Vi ser nå at stadig flere busser som kjøpes inn til norske byer, er kinesiske. Ifølge vår etterretningstjeneste, er Kina og Russland den største etterretningstrusselen for Norge. Det er konstatert at kinesiske busser kan overstyres hvis man kommer i en situasjon der kineserne velger å gjøre det. Mitt spørsmål er: Hvilke tiltak tenker statsministeren å gjøre for å redusere sårbarheten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:19]: Her var det mye forskjellig. At det gjelder forskjellig typer energi, er jeg enig i. Og vi må ha et mangfold, og vi må ha plan for backup om noe blir slått ut. Det gjelder selvfølgelig som en del av beredskapslovgivningen.

Når det gjelder hvor elektriske kjøretøy er produsert, så er det en problemstilling. Et av temaene gikk på Ruters siste planlagte anskaffelse av kinesiske busser. Der har, så vidt jeg vet, Samferdselsdepartementet mottatt en henvendelse fra Ruter, i tråd med retningslinjene fra Samferdselsdepartementet, som tar opp spørsmålet om det er en forsvarlig anskaffelse. Det ligger til behandling i Samferdselsdepartementet. Vi vet at i sånne sammenhenger er det naturlig å kunne trekke på Nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre relevante fagmyndigheter – selvfølgelig for å vurdere og avveie den risiko som måtte foreligge.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:37:15]: Nasjonal sikkerhetsmyndighet har allerede vært ute og advart mot innkjøp av kinesiske busser, fordi det skaper en sårbarhet som kan utnyttes. I anbud fra 2024 og 2025 er altså hele 790 av de 876 bussene som er bestilt i Norge, kinesiske. Det utgjør 90 pst. av bussene som er på vei til norske veier. Jeg hører det sies at nå sitter man i Samferdselsdepartementet og holder på med å behandle det. Det jeg er interessert i, er å høre: Hva har regjeringen tenkt å gjøre for å stoppe at Norge nå skal motta nærmere 800 kinesiske busser, som kan undergrave sikkerheten i Norge, busser som skal brukes i krisesituasjoner?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:38:14]: Samferdselsdepartementet har laget retningslinjer som gjør at f.eks. Ruter, som er i den største byen og andre byer, kan være i stand til å gjøre gode vurderinger.

Elektrifisering av bilparken, la meg bare ta med det, er ikke noe som representanten vektlegger mye, men det er et viktig bidrag til at vi kan nå våre Paris-mål. Det er også slik at regjeringen Solberg, som også representanten satt i og støttet, etablerte gjennom Nasjonal transportplan måltall for nullutslippskjøretøy. Et av de måltallene sier at alle nye bybusser skal være nullutslippsbusser eller gå på biogass innen 2025. Det ble fremmet av daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Det er det som følges opp nå. Det er noe biogass, det er noe elektrifisering, og det er økt bevissthet om at hvor de bussene kommer fra, har betydning. Det er de retningslinjer som Samferdselsdepartementet gir, og som innkjøperne kan bruke. Det er den måten vi håndterer det på.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:39:11]: Da må jeg bare spørre: Er Parismålene viktigere enn nasjonal sikkerhet? Når det henvises til retningslinjene fra Samferdselsdepartementet, er det jo nettopp dem som er brukt når Ruter og alle de andre har bestilt inn nesten 800 kinesiske busser.

I Sverige har man innført et regelverk som forhindrer kjøp av busser fra Kina. Det som er bakgrunnen for det, er at det er en betydelig risiko for systematisk, statlig sanksjonert tvangsarbeid hos flere kinesiske elbussprodusenter. Det viste en rapport fra høsten 2023. Der har man altså tatt det grepet som Norge for lengst burde gjort.

Da er spørsmålet nok en gang: Kommer regjeringen Støre til å ta initiativ til å stoppe innkjøpene av kinesiske busser og sørge for at dette ikke blir mulig å kjøpe i framtiden?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:14]: For Oslo gjelder følgende tall for store busser: Det er 4 000 store busser registrert i Oslo. 800 av dem er elektriske, 700 er produsert av kinesisk merke, og 400 av de store bussene er elektriske og produsert av kinesisk merke.

De spørsmålene som Ruter har stilt til Samferdselsdepartementet, blir nå behandlet i Samferdselsdepartementet, ut fra perspektiver som også omhandler sikkerhet.

Vi har jo en linje om at vi skal handle med Kina og forholde oss til Kina, men vi skal ha større årvåkenhet og forsiktighet fordi vi vet at Kina kan utgjøre en etterretningstrussel. Det betyr ikke at vi da konkluderer med at alle typer innkjøp er feil, at ikke innkjøp kan gjøres, men det må gjøres med den grad av forsiktighet som etterretningstrusselen utgjør, og det er den linjen regjeringen fører.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:41:15]: Selv om Fremskrittspartiet også advarer, er det Nasjonal sikkerhetsmyndighet disse opplysningene kommer fra, der man sier at innkjøp av kinesiske busser skaper sårbarhet.

Det Fremskrittspartiet er lei av, er at man hele tiden prater om hvor alvorlig situasjonen er, hvor sårbart samfunnet vårt er, men fører en praktisk politikk som gjør samfunnet mer sårbart, ikke minst når det gjelder elektrifiseringen. Derfor kommer Fremskrittspartiet i behandlingen av totalberedskapsmeldingen til å foreslå at vi skal forby å kjøpe busser og annen kritisk infrastruktur fra land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Da er mitt spørsmål: Er statsministeren enig i at det vil være fornuftig å forby innkjøp av busser og annen kritisk infrastruktur, som kan gjøre oss mer sårbare, fra land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:42:19]: Det forslaget ser jeg fram til at Arbeiderpartiet skal være med og diskutere her i Stortinget når det fremmes.

Jeg mener vi skal ha veldig høy grad av bevissthet og årvåkenhet på det som kan være en sikkerhetstrussel i Norge. Kriteriet «land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med» er ett av dem vi bruker. Hvorvidt et totalforbud av alle typer innkjøp av tjenester fra slike land skal gjelde, er jeg mer i tvil om. Her tror jeg det må gjøres vurderinger fra kategori til kategori og fra område til område. Det er også det som er situasjonen nå: Vi er klar over det NSM har anført. Ruters planer ligger nå til behandling i Samferdselsdepartementet, og de skal få et godt svar derfra.

Kirsti Bergstø (SV) [10:46:33]: Statsministeren nevner det SV har drevet fram i forhandlinger. Min invitasjon til å fullføre tannhelsereformen og se hvor viktig det er å trygge folk gjennom velferd og felleskap står. Det er åpenbart et sterkt SV som trengs for å fullføre tannhelsereformen.

Det er flere som også etterlyser svar på hvor stor ulikhet vi som samfunn kan tåle, når vi vet at små forskjeller gir bedre samfunn for alle – absolutt alle. Folk på lave ytelser spør hvordan de kan få endene til å møtes, særlig når prisene på nødvendigheter som mat og det å bo, øker. Derfor viderebringer jeg et spørsmål om hva statsministeren synes om utviklingen i matvareprisene, og om regjeringen har tenkt å gjøre noe med maktkonsentrasjonen i matvarebransjen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:47:48]: La meg først bare si, angående tannhelse: Det er – med respekt å melde – ikke SV som driver det fram. Vi blir enige om budsjettene. Ingen av oss har flertall alene. Vi setter oss sammen, vi forhandler, vi setter ambisjoner, og det er bra.

Matvareprisene er en stor utfordring for folks økonomi. Det er det jeg tror slår inn og gjør mest inntrykk. De har vokst veldig. Vi har fått ned prisstigningen, som gikk veldig høyt opp, men matvareprisene er det folk erfarer hver dag, og det er vi opptatt av å gjøre noe med. Det handler om konkurranse i den sektoren, hvor det er sterke grupper som har en dominerende plass. Vi jobber med å sørge for at vi får bedre konkurranse mellom kjedene og mellom butikkene, lavere priser og bedre utvalg. Vi har gjennomført en rekke tiltak på det området, men det handler om å sikre at konkurransen gjelder – og følge opp og sikre at det faktisk gjelder i praksis.

Kirsti Bergstø (SV) [10:48:48]: Regjeringen har ikke prioritert tannhelse, derfor har SV drevet det fram. Vi vil også prioritere bedre konkurranse i matvarebransjen og ser fram til det.

Mens sjefen for NorgesGruppen eller REMA 1000 neppe har private boforhold å bekymre seg over, har veldig mange her i landet det. Prisene på bolig, både for dem som leier, dem som drømmer om å eie, eller dem som sliter med renta på lånet, er en stor bekymring. Vi ser at det er tre ganger så mange barnefamilier som ikke har fast sted å bo nå, enn i 2020.

En forteller i kommentarfeltet at boligprisene gjorde at han og kona faktisk flyttet utenlands da de ble pensjonister. De kommer gjerne hjem, men er redd for at de da må være uteliggere. Bostedsløsheten er faktisk en utfordring.

Jeg lurer på hva statsministeren vil si til alle dem som frykter for å miste boligen, eller sliter med å kunne betale for et trygt sted å bo. Er det en boligsosial strategi i sikte?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:49:53]: Jeg mener vi har en boligsosial strategi som vi følger. Vi har i møte med dyrtid vært særlig opptatt av bl.a. å styrke bostøtten når strømprisen har gått opp. Strømstøtten har vært viktig også for folk som har utgifter knyttet til hvor de bor. Norgespris kommer til å gi en ekstra trygghet og sikkerhet for det.

For å redusere behovet for midlertidig botilbud har denne regjeringen jobbet med en helhetlig boligpolitikk. Husbankens låneramme er i år 32 mrd. kr, en økning på 13 mrd. kr etter at vi overtok. Det er et viktig grep. Husbankens startlånordning er et viktig virkemiddel for at flere kan eie egen bolig. 60 pst. av de over 8 000 lånene som ble gitt i fjor, gikk til barnefamilier.

Arbeiderpartiet har også en ambisjon om å bygge betydelig flere boliger i neste periode. Jeg tror en av de viktigste sakene i vårt program er bolig, og der er det en stor dagsorden vi skal ta fatt på. Jeg håper faktisk vi kan gjøre det sammen med SV også.

Kirsti Bergstø (SV) [10:50:57]: Det ser vi fram til å kunne ta fatt i. Jeg er glad vi også har klart å øke Husbankens rammer og gjøre grepene mer sosiale, og også bygge studentboliger som vi vet demmer opp for dette.

En bekymring til som melder seg, er at velferdstjenestene er under sterkt press, kommuneøkonomien er stram. Dyrtiden har rammet også kommunene, og oppgavene som kommer, er ikke alltid fullfinansiert. Så ser vi at flere eldre gjør at det er et større behov innen helse og omsorg. Når distriktsskoler legges ned, blir det mindre attraktivt for unge å bosette seg i distriktene, og dermed vanskelig å rekruttere folk til viktige oppgaver i velferden, eller å sikre matberedskap og forvalte naturressursene.

Da er et stort spørsmål: Hva vil regjeringen gjøre for å sikre en bedre kommuneøkonomi, for å få nok folk på jobb i velferden og bosetting over hele landet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:57]: Dette er i kjernen i å ha en kommuneøkonomi som anerkjenner hvor viktig kommunen er for å løse veldig mange av de viktigste velferdsoppgavene for folk. Derfor har denne regjeringen prioritert kommuneøkonomi høyt i sine opplegg. Fjoråret endte med at vi la 5 mrd. kr ekstra inn i salderingen på slutten av året, og på vei inn i 2025 økte vi et allerede veldig høyt kommunebudsjett med nye 5 mrd. kr, som bringer oss opp til rundt 13 mrd. kr i økning i frie inntekter til kommunene. Så det har vært en prioritert satsing.

Så vet jeg at det i mange kommuner ikke betyr at det er enkelt, det er krevende der ute, og det følger vi veldig nøye opp. En av årsakene til at vi ønsker å lette på en del rapportering og detaljstyring i kommunene er nettopp for at de skal kunne prioritere de viktige oppgavene. Dette henger sammen med kommuneøkonomi, prioritering, og at vi har et veldig åpent blikk for hva det vil si å løse disse oppgavene i kommunens regi. Det er nærmest folk og derfor den strategien vi bør velge.

Kirsti Bergstø (SV) [10:53:09]: Trygghet i hverdagen er viktig for folk, men folk er også opptatt av en utrygg verden – mange har uttrykt bekymring for situasjonen for det palestinske folk.

Europa var raskt ute med sanksjoner da Russland gikk til angrep på Ukraina. Det var riktig, og det var viktig, men veldig mange ber nå om at Israel møtes med sterkere reaksjoner og økonomiske sanksjoner, og etterlyser et norsk initiativ for å gjøre det. Kravet er veldig klart fra en bred bevegelse og fra veldig mange vi sikkert begge prater med, og det er å trekke oljefondet ut av selskaper som bidrar til okkupasjon og krigsforbrytelser. Nå pågår det en grov forbrytelse mot menneskeheten, og alle land er pliktige til å gjøre det de kan for å stoppe grove forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Vil statsministeren lytte til alle dem som nå krever sterkere handling mot Israel?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:54:11]: Jeg lytter til alle som har et stort engasjement og fortvilelse over situasjonen i Midtøsten – Gaza, Israel og Vestbredden – de som ble fortvilet over de grusomme angrepene som kom i oktober 2023, og krigen som har rast siden i Gaza, på Vestbredden og ellers i regionen. Jeg tror egentlig at Norge oppfattes å ha vært veldig tydelig på det området. Jeg tror ingen i Israel har misforstått vår veldig klare kritikk og de initiativene vi har tatt for at folkeretten skal respekteres. Så er det slik at når det gjelder oljefondets investeringer, er det veldig klare etiske retningslinjer og prosedyrer for å vurdere selskaper oljefondet er investert i, og at det ikke skal være engasjert der de bryter konvensjoner eller internasjonale regler. Det har vi et oppsett for – en etisk komité som vurderer det, må gjøre de vurderingene. Vi har frarådet investeringer på okkupert område og gjort det klart, men vi har i Norge ikke sanksjonslovgivning som gjør at Norge alene sanksjonerer enkeltland. Vi gjør det i samarbeid med andre land enten gjennom vedtak som er forankret i Sikkerhetsrådet, eller en større gruppe likesinnede land.

Sofie Marhaug (R) [10:59:35]: Takk for svaret. Det er for så vidt veldig bra at statsministeren slår fast at vi kan bruke reservasjonsretten. Rødt mener at i denne saken er det ufordelaktige direktiver og forordninger for Norge. Det sier jo statsministeren selv. Det jeg lurer litt på likevel, er hvordan man konkret skal unngå at de ufordelaktige delene av den pakken ikke skal bli en del av norsk lov, hvis man ikke er villig til å bruke den reservasjonsretten. Denne helgen er det syv år siden strømmarkedsregelverket til EU ble oppdatert med tredje energimarkedspakke, altså siden ACER-vedtaket i Stortinget. Vi vet at det har satt noen konkrete begrensninger på vår politiske handlingsfrihet. Regjeringen har egne EØS-notater som sier at de nye forordningene og rettsaktene vil gjøre det samme. Spørsmålet er hvordan det kan være i Norges interesse å innføre dem og ikke bruke reservasjonsretten ut fra det vi vet om disse rettsaktene.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:41]: Vi gjennomfører nå tre av disse direktivene, som jeg mener er i Norges interesse. Det er ikke bare det at de er uproblematiske, men de er i Norges interesse å gjennomføre. Det fikk vi uenighet om i regjeringen som jeg ledet, og det førte til at Senterpartiet gikk ut av regjering. Jeg mente det var avgjørende at vi gjennomførte det, også som en del av det at vi er med på dette samarbeidet, og det er viktig i den tiden vi lever i nå. Så er det andre direktiver her som vi mener er utfordrende og problematiske og ikke klare til å bli gjennomført. Det er også stor endring og et engasjement i Europa for å få kontroll over strømpriser og energiforsyning. Det er et energimarked i endring, og de diskusjonene skal vi delta i. Det kan komme saker som er av en slik karakter at det å bruke reservasjonsretten er riktig, men jeg mener det ikke er riktig på dette området, for det er andre måter vi kan ivareta våre interesser på, og at Norges syn blir hørt. Når det gjelder energi, blir veldig ofte Norges syn hørt fordi vi har noe å fare med. Vi kan noe, og vi har erfaring, og det lytter Europa til når vi bruker de kanalene.

Sofie Marhaug (R) [11:01:44]: Jeg er enig i at Norge har noe å fare med når det gjelder energi. I Europautvalget 6. mars svarte energiministeren på et spørsmål fra meg og Rødt at hensikten med å innføre de tre EU-direktivene fra 2018 som statsministeren nå refererte, er å også innføre de nyere direktivene fra 2023. Vi vet at de er mer kontroversielle, bl.a. fornybardirektivet. Det inneholder såkalte akselerasjonsområder for kraftutbygging, eller sagt på godt norsk: hurtigspor for vindkraftutbygging. Svaret til Aasland tyder dessuten på at hensikten med innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke fra 2018 er å innføre også de øvrige rettsaktene, altså de fire forordningene og elmarkedsdirektivet i EUs fjerde energimarkedspakke – at de kun har blitt utsatt, og at vi venter på nyere og oppdaterte versjoner. For å bore litt videre i det er mitt spørsmål: Er hensikten å innføre disse andre rettsaktene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:02:49]: Jeg vil igjen avklare at det er vi som bestemmer om vi skal bygge ut vindkraft. Jeg mener det går for sent, og jeg mener vi har utfordringer med det, men det skyldes ikke EU, og det skyldes ikke EØS. Det skyldes planprosesser rundt om i de ulike kommunene. Jeg mener vi har behov for at det kommer opp. Nå kommer det mange søknader inn, etter at det var stopp i 2019, men det er en utfordring som ligger på norsk side.

Jeg kan gjenta at vi har gjennomført de direktivene vi mener er klare i norsk interesse å gjennomføre. Det er noen vi mener har mangler, og som vi kommer til å måtte arbeide med før de blir aktuelle å innføre. Med utviklingen som skjer i EU, og med situasjonen med det norske kraftsystemet, som er ganske spesielt grunnet historie og at vi har vannkraft som hovedkilde – 80 pst. av kraftproduksjonen her kommer fra vann – har jeg derfor sagt at det ikke er aktuelt å gjennomføre dem nå.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:03:56]: Under en pressekonferanse 30. januar sa statsministeren følgende om de fem gjenværende rettsaktene i ren energi-pakken: «vi gir dette tydelige budskapet at det er ikke aktuelt å innføre dem i neste periode». Som kjent er fire av de fem rettsaktene forordninger, dvs. at de er bindende, at de skal implementeres identisk, enten en er et EU-land eller et EØS-land. Dermed er det ingen saklig grunn til å vente i fem år med å gjøre det, for dette er rettsakter som ikke skal endres på.

Høyre har flere ganger, med forskjellige statsråder, forsøkt å få svar på et veldig enkelt spørsmål. Det har ikke latt seg gjøre, ingen har kunnet svare. Derfor benytter jeg selvfølgelig anledningen nå som statsministeren er her. Jeg regner med at det er veldig enkelt for ham å svare. Hvilke konkrete nasjonale interesser mener statsministeren er utfordret med de fem gjenstående rettsaktene i ren energi-pakken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:04:55]: Det er riktig, som representanten sier, at det er forskjell på direktiver og forordninger. En enighet om å innføre forordninger skal også gjennom en EØS-komité, hvor man kan gjøre nasjonale understrekninger av forhold som gjelder i et land, for å innføre bestemmelser. Jeg vil ikke gå inn i hvert av direktivene her nå, annet enn å si at med utviklingen som nå skjer i EU og i diskusjonen, tror jeg vi kan vente at det etter hvert kommer en femte pakke – om vi kan bruke det begrepet – altså endringer i regelverk for kraft, utveksling og samarbeid fordi EU er i denne store omstillingen. Vi mener at forordningene, slik de ligger nå, ikke er aktuelle å innføre. Vi skal jobbe videre med det i dialog med EU og i dialog med EU-landene. Mye av det som gjelder, er knyttet til landet Tyskland. Vi har nå et samarbeid med Sverige for å se på kraftoverføring mellom våre land og Tyskland. Det er den typen dialog vi nå trenger å bruke mer tid på.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:06:00]: Jeg syns det er ganske oppsiktsvekkende at statsministeren sier at han ikke vil gå inn i hver og én av dem. Jeg mener Stortinget har krav på svar på hva det er som gjør at statsministeren den ene dagen er villig til å sette regjeringas liv inn på tre direktiver i pakken, og den neste dagen er villig til å sette norske interesser i spill ved å la være å behandle de neste fem. Spørsmålet mitt dreier seg om hvilke konkrete nasjonale interesser som er utfordret ved de fem siste direktivene. Jeg må si det er overraskende at statsministeren ikke vil svare på det, når vi altså er i en situasjon der vi på den ene siden forventer at EØS-avtalen skal gi oss en viss beskyttelse i en eventuell handelskrig, og på den andre siden ikke er villig til å innføre de forpliktelsene vi etter EØS-avtalen har tatt på oss. Jeg spør igjen: Hvilke konkrete norske interesser er utfordret ved de fem siste rettsaktene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:06:58]: Jeg mener det er riktig at energiministeren i rette fora får gå gjennom hver av dem og diskutere dem med Stortinget. Med ett minutts svar går ikke jeg inn i hvert av dem. Vi har den vurderingen at vi er i en situasjon med stor ustabilitet i det europeiske energimarkedet og kraftmarkedet, med svært høye og ustabile priser. Vi synes ikke det er riktig, slik situasjonen er nå, å knytte oss tettere til dette kraftmarkedet ved å ta inn markedsregelverket i ren energi-pakken. Det mener jeg det er riktig å gi uttrykk for. Det er ikke helt uvanlig i EU heller at land med sine utgangspunkter har områder hvor slikt gjelder.

Jeg vil si igjen at EU også er opptatt av å få lavere og mer stabile strømpriser. De har foretatt endringer i markedsregelverket sitt og er i ferd med å lansere nye tiltak for å redusere strømprisene. En stor diskusjon som pågår, handler om Europas konkurransekraft.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:08:14]: Dei store truslane mot norske interesser er jo ikkje EØS, men heilt andre krefter og stormakter. Det er avgjerande viktig at Europa no byggjer opp eigen forsvarsevne samtidig som me forsterkar vårt politiske samarbeid og handlar saman for klimaet. Der er EU den naturlege arenaen. Miljøpartiet Dei Grøne føreslo i Stortinget i fjor at regjeringa skulle starte forhandlingar om EU-medlemskap. Det fekk ikkje støtte frå nokon andre parti den gongen, men me ser at ja-talet i folket aukar i takt med det internasjonale alvoret. Klima-, natur- og sikkerheitssituasjonen er dramatisk forverra sidan 1994. Det er lite som talar for at hovudmålet til nei-sida den gongen om å byggja eit grønare og annleis Noreg, er oppnådd. Noreg pumpar olje som aldri før, talet på gardsbruk i Noreg er halvert, EUs fiskeripolitikk har vorte likare den norske, og det ligg an til å vera meir plast enn fisk i havet om få tiår.

Eg lurer på om statsministeren har tru på at Noreg kan få ein annleis og betre avtale med EU om me startar forhandlingar om medlemskap no, og kva som skal til for at han vil starta sånne forhandlingar.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:09:17]: Jeg går ut fra at representanten mener en bedre avtale enn vi fikk i 1994. Hvis Norge skulle komme i den situasjonen at vi skal forhandle om medlemskap på ny, går jeg ut fra at det vil bli en veldig annerledes type avtale, men det er jo snakk om da å slutte seg til det EU som er på det tidspunktet som er, og det er forskjellig fra 1994. Det tror jeg er ganske greit.

Vil statsministeren starte en slik prosess? Svaret på det er nei. Jeg mener det er viktig og bra at vi har en aktiv europadebatt. Jeg synes det er positivt at partiene har litt ulik vektlegging av det, men det er bra at vi har denne debatten om norske interesser, den tilknytningsformen vi har nå, og gjerne alternativer. Samtidig legger jeg stor vekt på at vi nå har gode avtaler med EU. Våre interesser er godt ivaretatt, og nå er det andre ting som har prioritet. Det er å sørge for at vi bedrer sikkerheten vår, styrker det militære samarbeidet og unngår å komme i tollstrid i det sikkerhetspolitiske klimaet som er. Det kommer altså ikke noe initiativ fra denne statsministeren til å starte en medlemskapsprosess nå.

Guri Melby (V) [11:14:27]: I motsetning til våre nordiske naboer har vi fortsatt vår eneste alliansetilknytning gjennom NATO, mens alle våre naboland har både NATO- og EU-medlemskap.

Den mye omtalte Signal-chat-en som kom fra det indre liv i Trumps kabinett, er svært interessant, mener jeg, fordi den gir et unikt innblikk i hvordan administrasjonen tenker på og rundt Europa og vår sikkerhet, som jeg tror er litt mer ekte enn det vi får gjennom mediestrategier eller i forhandlinger. Og den viser veldig tydelig at USAs visepresident og forsvarsminister har en slags forakt for Europa, der vi får det svart på hvitt at Europas beste, forsiktig sagt, ikke er fremst i pannebrasken hos USAs toppledelse. Vi trenger åpenbart fortsatt USA i forsvaret av både Ukraina og Europa, men samtidig å basere seg på at Trump-administrasjonen skal ivareta våre europeiske sikkerhetsinteresser, er nå en svært naiv tanke.

Hva mener statsministeren om måten den amerikanske regjeringen snakker om Europa på, og hva slags konsekvenser har det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:15:30]: Den chat-en i Signal-linjen er jo en skandale i USA, og det forstår jeg. Den blir diskutert som det. Og det er åpenbart informasjon som ikke skal være ute – den type temaer de diskuterer.

Jeg tror vi skal være varsomme med å trekke konklusjoner om USAs holdning av hva noen sier når de tror de er på en lukket linje. La meg trekke en linje til det: Det som blir sagt om det som skjer i USA under Trump i private lag og kanskje inne i restauranten her, er heller ikke ment for det offentlige rom. Så jeg trekker ikke konklusjoner av det basert på de små setningene som står i den chat-en. Men det er et USA med en ny administrasjon, med en ny linje, med en ideologisk overbevisning, langt bedre forberedt enn under Trump I, og som kommer til å ta USA i nye retninger. Det må vi følge veldig nøye med på. Men som representanten Melby sa i sitt spørsmål – fortsatt skal USA være viktig for vår sikkerhet. Det er jeg enig i. Europa skal ta et større ansvar sammen. Det er jeg også enig i, og det skal Norge bidra til.

Guri Melby (V) [11:16:32]: Min opplevelse er jo at EU svarer på disse utfordringene på en helt annen måte enn det Norge gjør. EU blir stadig viktigere som sikkerhetspolitisk aktør, og man ruller ut nye initiativ i raskt tempo og er veldig tydelig på at EU må være i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet.

Det som er utfordringen til Norge, er at sikkerhetspolitikk sjelden berører EØS-avtalen. Totalberedskapskommisjonen sier at selv om EØS-avtalen gir rettigheter til Norge for saker som angår det indre marked, er det likevel en risiko for at sentrale deler av en krisehåndtering vil foregå i spor der vi ikke deltar. Forsvarskommisjonen sier også at det er åpenbart en ulempe for Norge at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken drøftes på en arena der vi ikke er til stede.

Vi har flere konkrete eksempler på at Norge nå står utenfor. Vi har fortsatt ikke fått bli en del av EUs helseberedskapssamarbeid, og vi er ekskludert fra EUs satellittsamarbeid.

Spørsmålet mitt er om ikke statsministeren deler bekymringen som disse to kommisjonene uttrykker om at EØS-avtalen ikke vil være nok i framtiden for å ivareta Norges sikkerhet i en tid der Europa må stå mer sammen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:34]: Jeg kan se de poengene som kommisjonene har. Og EØS-avtalen ivaretar ikke alle norske sikkerhetsbehov. Jeg mener at EØS-avtalen er en veldig viktig avtale i et sikkerhetspolitisk perspektiv, for den handler om adgang til markedet, at vi får solgt varene våre. 70 pst. går til EU. Det har med arbeidsplasser, velferd og trygghet i Norge å gjøre.

På sikkerhetsområdet sier representanten Melby nå at EU svarer her på forsvar og sikkerhet. Vel, ett av svarene deres er at medlemslandene kan låne mer penger enn det retningslinjene gir rom for for å investere i forsvar. Det er det fint at EU gjør, det behøver ikke vi. Vi har et annet opplegg for å finansiere vår forsvarsplan, hvor vi nær har doblet forsvarsbudsjettet de siste fire årene.

Så har EU lansert en rekke programmer som skal støtte industriens satsinger på militære formål. Der er Norge med, og norske bedrifter gjør det også veldig godt i konkurransen om disse prosjektene.

EØS-avtalen handler om sikkerhet bl.a. fordi den skal kunne bidra til, jobber vi for, at om det kommer toll, så skal vi ikke være utenfor en eventuell tollmur i EU, men vi skal komme på innsiden.

Une Bastholm (MDG) [11:23:01]: Statens pensjonsfond utland er åpenbart et utenrikspolitisk virkemiddel. Det var bl.a. derfor man innførte sanksjoner gjennom hvordan man investerer Statens pensjonsfond utland i russiske selskaper, og trekker seg ut derfra, selv om vi da gjorde det sammen med andre stater. Det er et utenrikspolitisk virkemiddel hvordan vi plasserer verdens største pensjonsfond. Vi er ganske mange i Norge som ikke finner oss i at våre sparepenger er investert i folkerettsbrudd, i slakting av sivile i Gaza og i tilfeldig arrestasjon av barn på Vestbredden. Vi finner oss ikke i det. Jeg tror ikke dette står seg i historien.

Argumentasjonen til statsministeren er ikke logisk. Dersom det er sånn at sanksjonslovgivningen vår ikke gir rom for dette, må vi endre lovgivningen. Hvor langt er det nødt til å gå i Gaza og på Vestbredden, hvor langt er Trump og Netanyahus planer om å flytte palestinere fra Gaza og plassere dem rundt i afrikanske land nødt til å gå før vi begynner å trekke oss ut av israelske selskaper?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:24:07]: Jeg forstår det engasjementet. Jeg tror vi bare må si at vi er uenige om det. Jeg er ikke enig i at Statens pensjonsfond utland er et utenrikspolitisk virkemiddel. Hvis vi skal ta det resonnementet helt ut, er det altså oppunder 20 000 mrd. kr Norge skal plassere, trekke ut og trekke inn, ut fra utenrikspolitiske vurderinger. Dette er et lite land med en stor ressurs, og det skal behandles på måter vi kan stå i over tid. Dette er et fond som er ment å vare for evigheten.

Beslutningen om å fryse investeringene i Russland etter angrepet på Ukraina ble gjort samtidig som det ble innført brede sanksjoner fra hele den vestlige verden. Det skiller seg fra Israel–Palestina-konflikten, som er et drama, en humanitær katastrofe i de israelske-palestinske områdene. Vi innfører altså ikke unilaterale sanksjoner. Vi har ikke lovgivning for det. Det må gjerne representantens parti foreslå, men jeg mener igjen at det ikke vil være riktig at vi skal bruke fondet som et utenrikspolitisk virkemiddel. Det er et sterkt etisk regelverk som gjør det mulig å trekke seg ut av selskaper som bidrar til brudd på folkeretten.

Nikolai Astrup (H) [11:28:54]: Det er en drøy påstand fra statsministeren når han sier at bedriftene ikke har fått skattesjokk under denne regjeringen. Her har vi altså opplevd at vi har hatt nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Ja, det var sågar en investor som har investert i et tysk vindkraftverk i Norge, som sa at de fremover heller vil investere i Sverige, Finland eller til og med i Den dominikanske republikk, fordi rammevilkårene er mer stabile der. Vi ser at bedriftseiere med mer enn 50 mrd. kr i samlet formue har forlatt landet. Vi ser at gründere gjør opprør og heller ønsker å bygge bedriftene sine fra utlandet. Man kan ikke komme her og si at det ikke har vært et skattesjokk under denne regjeringen. Det har vært et skattesjokk med store konsekvenser for fremtidig verdiskaping og vekst i Norge.

Finansministeren har invitert til et skatteforlik fordi han ønsker et bedre og mer forutsigbart skattesystem for bedriftene og familiene. Er statsministeren enig i at når det er behov for å ha et bedre og mer forutsigbart skattesystem, er det et tegn på at det ikke har vært et godt og forutsigbart skattesystem under hans statsministertid?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:29:59]: Jeg håper mediene følger den tyske bedriften til Den dominikanske republikk for å se utsiktene for god næringsvirksomhet og det å få tak i kvalifiserte ansatte og vokse i næringen. Jeg tror vi kan stå oss godt i forhold til det.

Hvordan går det i norsk økonomi? Det er jo utgangspunktet for å se om regimet vårt for skatt og avgifter er fungerende. Vi har altså høy lønnsomhet, rekordhøy eksport og rekordlav ledighet, og det er gode vekstutsikter i norsk økonomi. Sammenlignet med nabolandene våre gjør vi det altså veldig godt. Det betyr at vi har styrt trygt gjennom denne perioden. Det har vært midlertidig høye energipriser – lovet avviklet og avviklet. Det var en midlertidig arbeidsgiveravgift – lovet avviklet og avviklet. Vi er kommet gjennom det med at næringslivet vårt går svært godt. Det er knapt noe land hvor det går bedre.

Så har finansministeren strukket ut en hånd og sagt: La oss legge grunnlaget for det som kan bli en tradisjonell norsk enighet om noen hovedprinsipper i skattesystemet. Det var Høyre for inntil Fremskrittspartiet gikk imot, og da er jo også Høyre imot, for det er det viktigste for dem, altså å følge Fremskrittspartiet i denne sammenhengen. Det er trist, men invitasjonen står der fortsatt, så representanten kan alltids kaste seg på.

Nikolai Astrup (H) [11:31:10]: Statsministeren har lovet at det skal være et uendret skattenivå de neste fire årene. Så inviterer finansministeren til et skatteforlik med utgangspunkt i at det skal være et uendret skattenivå, samtidig som han vil ha et bedre og mer forutsigbart skattenivå. Det henger ikke sammen. Statsministeren har akkurat stått her og sagt at de har innført skatter og fjernet dem igjen, innført skatter og fjernet dem igjen. Det er ikke en oppskrift på forutsigbarhet. Det må statsministeren være enig i når man innfører en rekke skatter, til dels med tilbakevirkende kraft, trekker dem tilbake og endrer dem, og ikke følger opp vindkraftforliket som vi ble enige om her i 2023 – det er altså ikke fulgt opp.

Er det en invitasjon til å inngå et nytt skatteforlik på de premissene statsministeren her presenterer? Jeg ikke enig i det, men gitt at vi skulle gå inn i et skatteforlik: Hvilke konkrete skatter er det statsministeren vil redusere for å gjøre skattesystemet bedre, for å bruke finansministerens ord?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:32:05]: Utgangspunktet for forslaget fra finansministeren var å si at man skulle vurdere innretningen av skattesystemet med om lag uendret nivå, men jeg tror Høyre ble invitert til å si at vi også kan ha et alternativ med et lavere nivå. Det er metoden vi jobber etter i slike skattekonvensjoner, for å se på om skattesystemet er riktig utformet. Tidlig på 1990-tallet fikk vi et system som tettet hull og tok ned satsene. Er det grunnlag for å gjøre noe slikt igjen – gjøre vekslinger som gjør at dette går opp på en god måte? Så er metoden at man sitter i en kommisjon med fagfolk, og vi inviterte da politikere som en gang i neste periode kan se om det er grunnlag for et forlik. Det for Høyre nå å si at de avviser å gjøre den jobben, mens man står på Stortingets talerstol og spør hvilke som skal gå ned, og hvilke som skal gå opp, er totalt useriøst i et sånt spørsmål.

Så var det riktig å innføre de midlertidige grepene i forrige periode. Jeg ser at Høyre brukte store deler av de kraftinntektene vi hadde, på høyprisbidraget i sine budsjetter. Vi kom godt gjennom perioden med lav ledighet, høy lønnsomhet og høye investeringer, og det står seg veldig godt.