Geir Jørgensen (R) [11:36:25]: Jeg takker for svaret og konstaterer at statsråden har en annen oppfatning av hvorvidt dette er et problem enn dem det berører, og da spesielt NNN, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, som fagorganiserer stort sett alt av ansatte på lakseslakteriene.

Vi har eksempler på at arbeidstakere i lakseslakteriene atten år på rad har vært nødt til å gå inn i januar med permittering. Vi vet også hvordan det er når du da blir permittert og arbeidsgiver ikke har lønnsplikt: Du går på Nav, og så får du bare 62 pst. av den lønnen du hadde. Vi vet at i desember, når lakseprisene er høye, er folk blitt kjørt på doble skift. Man har også stor innleid kapasitet inne på slakteriene. Når januar kommer, har man slaktet ut alt, og så er det å sende folk på Nav for fellesskapets regning.

Dette er et stort problem, og vi ser fram en høring.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:30]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Representanten tar helt riktig opp noen dilemmaer og helt aktuelle og relevante problemstillinger. Det er grunnen til at regjeringen har foreslått å ta noen grep allerede i oppfølgingen av denne arbeidsgruppens konklusjon, og at vi også tar sikte på å sende på høring ytterligere endringer som vil følge opp flere av disse forslagene. Så får vi se hva høringsinstansene sier.

Det er viktig at vi her gjør tiltak også på kortere sikt, bl.a. det forslaget jeg redegjorde for, om å utvide retten til dagpenger innenfor attenmånedersperioden, men at man også ser på om man skal gjøre andre endringer i regelverket.

Vi er alle opptatt av at det skal være trygge og gode arbeidsvilkår. At folk som har jobb i Norge, også skal ha en grunnleggende inntektssikring, er helt avgjørende for den enkelte, og det er også et viktig prinsipp i den norske modellen.

Geir Jørgensen (R) [11:38:25]: Det som er forutgående for denne saken, er at lakseindustrien har seilt inn i norsk arbeidsliv og regelverket der, med ordninger som er tilpasset hvitfiskindustrien. Vær og vind og hvor fisken måtte befinne seg til enhver tid, gjør at denne delen av fiskeindustrien har særregler, og det må de ha.

Det var også Rødts forslag fra 2022 som avstedkom den partssammensatte gruppen, som i 2023 la fram sin anbefaling om å skrote denne ordningen for lakseindustrien. Nå er vi kommet til 2025, og jeg registrerer at man er villig til å ta en ny runde på dette. Det er vi i Rødt glad for, men det avgjørende spørsmålet er hvor lang tid det vil ta før vi får saken tilbake.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:22]: Nå er det jo et høringsnotat som skal ferdigstilles, og så blir det sendt på høring. Som jeg sa, vil vi i det høringsnotatet følge opp forslagene fra den nevnte arbeidsgruppen.

Jeg kan ikke svare for arbeids- og inkluderingsministeren hvilken uke hun tar sikte på å sende dette ut, men jeg vet at det jobbes godt med det. Det er et viktig spørsmål. Det var en av grunnene til at vi var enige om at dette arbeidet skulle igangsettes, og det er en av grunnene til at det allerede er tatt noen initiativer og gjort noen konkrete tiltak. Det vil også komme flere tiltak, for det er viktig at vi har et regelverk som er tilpasset de behovene vi har i dag, og som er tilpasset den næringsstrukturen vi har, og de reelle behovene som er for forutsigbarhet i alle deler av fiskeindustrien vår.

Dette er en næring vi for øvrig kan si er en viktig næring nå, men ikke minst en viktig framtidsnæring, særlig for distriktene våre, og da er det viktig at det er trygge og gode arbeidsvilkår, slik at folk, ikke minst unge mennesker, ønsker seg en framtid i nettopp fiskeindustrien.

Sandra Borch (Sp) [11:44:18]: Takk for svaret. Jeg må si at jeg sitter på en helt annen informasjon enn det statsråden gjør. I min kontakt med kommuner, legevakter, tillitsvalgte og legekontorer sier de samlet sett til meg at det har vært en dårlig prosess. De møtene som har vært, har vært med kort frist og uten dokumenter tilgjengelig i forkant av dem. Det har også vært kjørt i gang en udemokratisk prosess der UNN dikterer, og andre involverte bare må godta de premissene som settes.

Mitt spørsmål til statsråden er om han vil ta opp de tilbakemeldingene jeg viderebringer i dag, med UNN. Det er en stor frustrasjon ute i kommunene om lite involvering.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:10]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Det er for sakens del bare viktig at vi er tydelige på at det ikke er fattet en beslutning om ambulansetilbudet i Troms. Dette er ting som nå diskuteres, og det konkrete svaret på det konkrete oppfølgingsspørsmålet er ja. Jeg kan selvfølgelig videreformidle til Helse nord de bekymringene som representanten tar opp, og så har jeg tillit til at de gjør den prosessen på best mulig møte, men igjen: Det er UNN som har ansvaret for ambulansetjenesten i Troms og skal gjøre sine vurderinger, og der er det viktig at de lytter til og har godt samarbeid med kommunene. Hvis kommunene opplever at det er forbedringspotensial der, håper og tror jeg at UNN følger opp det. Jeg skal også videreformidle det.

Sandra Borch (Sp) [11:45:57]: Jeg takker for svaret, men jeg er fortsatt like bekymret som jeg var før jeg stilte spørsmålet. Dette er akkurat den samme situasjonen som Troms sto i for fire år siden. Man skulle sette i gang ROS-analyser, og så er det viktige tilbud knyttet til ambulanse, som nå altså foreslås nedlagt. Vi ser også at responstiden i distriktet i fylket ikke er like god som den er i tettbygde strøk, for å si det sånn. Det er en bekymring for meg og dem jeg snakker med i Troms, som sier at dette kan få alvorlige konsekvenser for dem som eventuelt skulle være så uheldig å bli alvorlig syk. Dette forslaget fra UNN håper jeg altså blir stoppet, og jeg håper at man også tør å ta et politisk ansvar i denne saken ved å si til UNN at man vil bevare disse viktige ambulansetilbudene i Troms.

Spørsmålet er: Hvordan skal statsråden ivareta ambulansetilbudet i distriktet i Troms?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:05]: Det skal jeg gjøre først og fremst gjennom at Helse nord og UNN har gode rammebetingelser som innebærer at de kan ha et godt tilbud til innbyggerne sine. Jeg tror det vil være veldig feil hvis vi skal sitte i Oslo og i landets nasjonalforsamling og bestemme hva slags tjenestetilbud vi skal ha i hele Norge. Da flytter vi i realiteten beslutninger fra distriktene og inn til hovedstaden, og det tror jeg ikke er ønskelig. Jeg tror heller ikke representanten ønsker seg det; jeg tror vi er enige om at det er lokale fagfolk som i størst mulig grad vet om lokale behov, som kjenner kommunene best, kjenner innbyggerne best og kjenner geografi, topografi, veier, vær og infrastruktur. Eventuelle hindringer og barrierer som måtte komme, har ikke jeg spesielt gode forutsetninger for å vurdere bedre enn det fagfolkene i nord har, men vi skal selvfølgelig videreformidle bekymringene som er reist.

Jeg vil også oppfordre kommunene til å være med og gi ordentlige innspill til dette ROS-mandatet, for en sånn risiko- og sårbarhetsanalyse vil nettopp belyse de problemstillingene som representanten er bekymret for.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:52:07]: Det er ingen tvil om at historien til Mina og Mille gjorde, og gjør, et veldig stort inntrykk på veldig mange av oss. Det som er vår oppgave – når statsråden sier vi må gjøre det vi kan – er: Hvor raskt gjør vi da det vi kan? Og det er det jeg kommer til å ta opp i mine to spørsmål nå til helseministeren.

TV 2 kunne avsløre at tre barne- og ungdomspsykiatriske klinikker fortsatt er helgestengt. Er det noe jeg lærte gjennom samtalen med mammaen til Mina og Mille, så er det hvor utrolig krevende det er hvis du er nødt til å avbryte fordi det tilfeldigvis er fredag kveld, lørdag og søndag, når du er innlagt i en døgnklinikk. Så hva er grunnen til at det fortsatt ikke er sånn at alle barn opplever at de får et helhetlig tilbud gjennom hele uken i døgnbehandling?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:53:09]: Målet er at alle som trenger det, skal få behandling så lenge det er behov for det, og er en på et tilbud, er det viktig at det er så sammenhengende som mulig, og at man unngår unødvendig avbrudd, og at tilbudene henger sammen, så en ikke opplever at man blir kasteballer inn og ut og til og fra. Disse historiene har vi dessverre hørt litt for mange av.

Det kan også være tilfeller hvor det er både faglig forsvarlig og til og med kanskje riktig og ønskelig at barnet det gjelder, eller det unge mennesket, også har et opphold fra behandlingstilbudet gjennom en helg. Men her er jo det aller viktigste at det er individets behov som skal trumfe alt annet, ikke systemets behov. Det betyr at de barn og unge som har behov for dette tilbudet hele uka igjennom, skal få det. Dette er det helseforetakene som har ansvaret for å ivareta og dimensjonere, og hvis det er slik at noen opplever at de ikke får det tilbudet de skal ha, da må vi følge opp det, for her kommer vi ikke til å gi oss før vi kan være trygge på at vi er i mål med de tiltakene vi har blitt enige om.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:54:13]: Jeg er helt enig i at det kan være grunner til at man innimellom har pause fra en døgnplass, men det er ikke det spørsmålet går på her, så da forutsetter jeg at helseministeren tar tak og sikrer at de som altså er helgestengt, ikke helgestenges lenger, for det er dette vi etterspør nå, og det haster.

Så er jeg også opptatt av dette med ambulante team, for det er jo en veldig viktig del av helsehjelpen inn i barnevernet. Ambulante team skal være der for barn i barnevernsinstitusjoner som trenger helsehjelp, og de skal være der for de ansatte i barnevernsinstitusjoner for å sørge for at de også får veiledning og opplæring.

Jeg leser og hører at helseministeren sier at regionene er i gang med dette. I 2024 fikk de i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant team, men det har ikke skjedd enda. Hvor lenge skal vi vente? Gjør vi faktisk det vi kan, fort nok, på dette området?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:55:19]: Jeg har tillit til at de regionale helseforetakene gjør det som er nødvendig. Oppdraget er tydelig forstått, det har vi forsikret oss om, og jeg er glad for at alle helseregionene er i gang med dette arbeidet.

Jeg synes det var veldig prisverdig at TV 2 satte dette på dagsordenen igjen, og jeg synes også det var prisverdig at de gjorde en kartleggingsrunde og sjekket hvordan det står til, for det gir også oss viktig styringsinformasjon. Vi er utålmodige etter å se disse resultatene, for jeg opplever at det er bred enighet om hva som skal skje. Så er det nok enklere å få dette på plass noen steder enn andre steder, noen hadde erfaring med tilsvarende tiltak og initiativer, så vi må ha forståelse for at ikke alle beveger seg like fort framover. Men målet må helt klart være at dette kommer på plass i løpet av året, og det er egentlig det som ligger til grunn for de oppdragene som er gitt.

Seher Aydar (R) [11:59:25]: Det er fint at denne undersøkelsen er mer omfattende enn tidligere, og det er forståelig at det er et ønske å sammenligne fødsler fra samme periode. Men er det ikke mulig å sammenligne erfaringene fra dem som er født i samme periode, og samtidig inkludere kvinner som føder om sommeren? Det er positivt at helseministeren varsler at han vil be Helsedirektoratet om å vurdere også å gjøre en undersøkelse for kvinner som føder om sommeren, og jeg håper egentlig at dette ikke bare blir et spørsmål om vurdering. Jeg synes man kan bestemme at dette skal gjøres, for juli er en av de månedene da flest barn blir født, og likevel velger flere sykehus hvert eneste år å stenge ned fødeavdelinger. Erfaringene fra de kvinnene som føder på den tiden, enten det gjelder hvis fødeavdelingen de egentlig skulle føde på, er stengt om sommeren, eller hvis det er lavere bemanning, er også viktig for å styrke føde- og barselomsorgen.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:33]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er ikke uenig i det. Bare en liten nyansering: At sykehus velger å stenge fødeavdelinger om sommeren, er nok ikke fordi de vil at fødende kvinner skal ha et dårligere tilbud, men rett og slett fordi de ikke har fagfolk, fordi de som jobber der, også skal ha sommerferie. Det er et viktig prinsipp i arbeidslivspolitikken at folk har rett på ferie – det er våre partier enige om – og i en del distrikter er det problem med å få dette til å gå opp. Vaktplanene går ikke opp, da må noen tilbud midlertidig stenge, og enkelte kvinner får da lengre reisevei, til et annet sted. Vi tror jo ikke at det gir dem et dårligere tilbud kvalitetsmessig eller på annen måte, men dette er en av de tingene en eventuelt kan finne ut mer om hvis Helsedirektoratet vurderer at det er hensiktsmessig å gjennomføre en undersøkelse for de kvinnene som føder denne sommeren, altså i 2025. Så det følger vi opp på den måten jeg sa vi skulle gjøre det på.

Seher Aydar (R) [12:01:29]: Jeg tror det er viktig å lytte til både Jordmorforbundet, Landsforeningen 1001 dager og Barselopprøret, som jo reagerte på dette. Derfor er det fint at helseministeren vil be om en vurdering, men jeg mener at det er ingenting i veien for å bestemme at kvinner som føder om sommeren, også skal lyttes til og være med i en kartlegging. Når det praktiseres sommerstengte fødeavdelinger, viser det egentlig den allerede krevende og alvorlige situasjonen for fødende i distriktene, fordi de opplever utrygghet og uforutsigbarhet. Det er helt riktig at også de ansatte trenger sommerferie, men hvis tilbudet og hvordan dette skal organiseres, skal ses på i sin helhet, må også de som føder i de månedene som flest faktisk føder, være en del av det. Derfor håper jeg at dette ikke bare blir et spørsmål som Helsedirektoratet kan vurdere selv, men at det blir tydelige signaler om at dette skal gjøres.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:31]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå ber vi jo da direktoratet om å vurdere dette, og da vil det være for sommeren i år. Jeg er helt sikker på at de gjør kloke vurderinger av det de skal vurdere. Vi må huske på at det er 28 000 kvinner som skal være med, som har født fra august i fjor og fram til februar, og det er også andre deler av året hvor det er bemanningsutfordringer, og også andre deler av året hvor en kan måtte oppleve å ikke kunne føde på nærmeste sykehus. Så jeg tror jo at det representanten er opptatt av, også vil bli ivaretatt gjennom bredden i denne undersøkelsen, men det er positivt hvis en kan gjøre mer. Jeg mener dette er et godt eksempel på en sak som har vakt stort engasjement i organisasjonene blant kvinner som har opplevd dette, og som har mye å bidra med, og jeg vil berømme representanten for å ta det opp. Da er det positivt at vi kan gjøre noe med det også, så takk for det.

Bård Hoksrud (FrP) [12:07:25]: Jeg takker statsråden, men det er jo sånn at Helse sør-øst selv sier at årsaken til nedgangen bl.a. er at flere pasienter får avslag, og at det kommer færre henvisninger fra fastlege. Når jeg hører at fastleger oppgir som grunn at de ikke sender inn søknader til pasienter fordi de likevel får avslag, frykter jeg at det er en bevisst strategi fra RHF-ene som går utover en pasientgruppe som har behov for spesialisert rehabilitering for å kunne mestre hverdagen sin. Dette er jo ikke en del av ventetidsløftet, så det er kanskje ikke så viktig.

Derfor er spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse pasientgruppene får det tilbudet de har behov for, i spesialisthelsetjenesten?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:04]: Alle som har rett til helsehjelp, skal få helsehjelp. Så forklarte jeg nå nettopp de tre årsakene til at avslagsprosenten har økt. Jeg kan gjerne gjenta dem. Den ene er altså at det er flere som henvises som skal ha hjelp i primærhelsetjenesten og ikke i spesialisthelsetjenesten. Da ville det være feil bruk av ressurser å sende dem til feil sted. Det tror jeg representanten er enig i. Den andre er at det er flere som henvises som følge av krav fra Nav, og som da vurderes for uføretrygd og altså skal et annet sted. Den tredje er at det er flere som ikke vil ha noe særlig godt utbytte av denne typen rehabilitering.

Vi må ha tillit til at helsefaglig personell og leger som vurderer disse henvisningene, gjør det som er riktig for pasienten. Alternativet ville jo vært at vi skulle sitte og bestemme hvilke pasientgrupper som skal ha hjelp hvor, og da tror jeg vi hadde fått mye feilbehandling og overbehandling. Det ville gått dramatisk ut over ressursene i tjenestene våre og gått ut over dem som faktisk trenger helsehjelp. Jeg har tillit til at Helse sør-øst gjør disse vurderingene, og de har som sagt ikke skjerpet inn praksisen, så her er det at pasientgrunnlaget har endret seg.

Bård Hoksrud (FrP) [12:09:09]: Statsråden sier at alle skal få den hjelpen de trenger, og så sier statsråden at Helse sør-øst er tydelig på at en del av tjenestene skal ned til kommunehelsetjenesten.

Vi har nylig hatt en riksrevisjonsrapport, Dokument 3: 12, som slår fast at tilbudet om rehabilitering i kommunene er mangelfullt, og at over 60 pst. av kommunene mener det er vanskelig å gi gode rehabiliteringstjenester. Når vi i tillegg ser at det er en endring på minus 10,3 pst. i bruken av både ideelle og private til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, frykter jeg at det er en bevisst holdningsendring fra spesialisthelsetjenesten om å flytte disse tjenestene ned, og det er pasientene som blir taperne.

Hvordan vil statsråden sikre at det ikke er pasienter som egentlig trenger et tilbud, som nå ikke får det, og hvordan vil han forsikre seg om at de får det tilbudet de trenger? Kanskje det er for enkelt bare å skyve det ned til kommunene når det er ting som åpenbart er spesialisert rehabilitering. Det er det vi også får tilbakemelding om fra dem som driver i dette feltet.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:10:14]: Det er nok ikke så åpenbart at disse pasientene ikke skal ha hjelp av kommunehelsetjenesten. Her er det som jeg nevnte, laget en faglig prioriteringsveileder for fysikalsk medisin, som er veldig tydelig på nettopp hvilke oppgaver kommunen kan løse bedre enn spesialisthelsetjenesten. Det kan jo ikke være et mål at flest mulig skal ha hjelp i spesialisthelsetjenesten. Snarere tvert imot har det vært et bredt politisk ønske over lang, lang tid om at vi skal behandle innbyggerne på lavest mulig nivå, så raskt som mulig, så nær som mulig der de bor, og med best mulig resultater av behandlingen. Da vil både antallet henvisninger, antallet som får tildelt plass, og antallet avslag gå litt opp og ned – avhengig av hvilke pasientgrupper det er, og hvilke reelle behov de har.

Vår oppgave er å sørge for at de som trenger hjelp og har rett til hjelp, får hjelp på riktig sted, til riktig tid og på riktig nivå. Det har jeg som sagt tillit til at helseforetaket håndterer. Hvis det er tilfeller av pasienter som mener de ikke har fått rettighetene sine innfridd, er det viktig at de bruker klagerettighetene sine.

Helge Orten (H) [12:14:04]: Det har gått forholdsvis lang tid siden desember 2023. Selv om det ikke har vært iverksatt og bygd noen nye anlegg i denne perioden, er det likevel viktig for forutsigbarheten for næringen – ikke minst for vindkraftnæringen – å få dette på plass så raskt som mulig. Prinsippet om utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrente er for så vidt ikke et nytt prinsipp, og så skal det selvfølgelig tilpasses i dette skatteopplegget. Men det virker som om regjeringa kanskje ikke har hatt nok trykk på og prioritert dette høyt nok når det har gått så lang tid, siden desember 2023, og man ennå ikke har en avklaring på når det kan innføres. Spørsmålet mitt var egentlig om det er en realistisk mulighet for at vi kan få gjennomført dette i denne stortingsperioden, eller om det vil gå enda lengre tid før næringen kan få den forutsigbarheten den trenger for skatteopplegget.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:15:05]: Det er selvfølgelig fritt for Stortinget å gjøre endringer i lovforslag som regjeringen har fremmet. Det er Stortingets oppgave og Stortingets rett. Samtidig er det slik at når det fremmes et forslag til en endring i en paragraf eller bestemmelse som ikke har vært utredet på samme måte, og der vi ikke har samme forarbeider som man normalt har i lovarbeider, må de spørsmålene avklares etter at vedtaket er fattet. Her er det ikke minst løsningen med ESA som krever tid, og som krever avklaring. Det var også Stortinget tydelig på. Vi jobber med ESA, dialogen er i gang, men jeg kan ikke love noe på vegne av ESA om når de er klare til å komme med sine konklusjoner.

For øvrig er det slik at det først må settes et anlegg i drift og skatten være betalt før en etterbetaling kan skje, slik at det har ikke hatt noen praktiske konsekvenser så langt,

Helge Orten (H) [12:16:09]: Om det ikke har noen praktiske konsekvenser, har det den konsekvensen at så lenge hele skatteopplegget ikke er satt, vedtatt og på plass, er det en uforutsigbarhet for en næring som skal investere. Den uforutsigbarheten har næringen selv også formidlet, så det er i hvert fall et stort ønske fra næringen selv og vindkraftnæringen om å få dette på plass så raskt som overhodet mulig. Det virker på meg som om det har gått litt lang tid siden desember 2023. Her hadde det vært muligheter, tror jeg, for departementet til både å jobbe raskere, sette mer trykk på det og ha det som en høy prioritet inn mot ESA. Det er heller ikke et ukjent prinsipp i grunnrentebeskatningen å få dette på plass. Jeg etterlyser at det kommer på plass så raskt som overhodet mulig. Det er også noe med den tilliten vi skal ha, når vi gjennomfører og har slike forlik i Stortinget – at regjeringa jobber så raskt som overhodet mulig.

Kan finansministeren bekrefte at det her vil bli lagt stort trykk på jobben videre?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:17:15]: Vi legger stor vekt på det, for det er nyttig og viktig å få det avklart. Men det er altså slik at vi er avhengig av enighet med ESA, og det som er en utfordring, er at det bare gjelder nye kraftverk. Så spørsmålet er om det er den forskjellsbehandlingen mellom nye og gamle kraftverk som ESA av en eller annen grunn måtte mene er problematisk. Det forsøker vi å få løst i dialog med ESA.

Det er helt riktig at det ikke er noe nytt at man har en ordning der negativ grunnrenteinntekt kan komme til fradrag. Det er to måter å gjøre det på: Enten er det en slik utbetalingsordning som vi har for noe grunnrenteskatt, eller så er det mulig å framføre negativ grunnrenteinntekt med renter mot framtidige inntekt. Så at negativ grunnrenteinntekt skal komme til fradrag er klart. Spørsmål er hvordan det skal skje.

Sandra Borch (Sp) [12:21:41]: Takk for svaret. Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk svar på det spørsmålet jeg stilte, men da kan jeg stille et mer konkret spørsmål.

En av de en av de viktigste sakene for Senterpartiet da vi satt i regjering, var å få til nedskriving av studielån i distriktene, et viktig tiltak for veldig mange yrkesgrupper og veldig mange av distriktene, særlig i Nord-Norge. Det var et viktig gjennomslag for Senterpartiet og den tidligere finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, så mitt spørsmål til Arbeiderparti-regjeringen er om man fortsatt ønsker nedskriving av studielån og kan garantere at den ordningen ikke blir skrinlagt.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:22:32]: Som jeg redegjorde for i mitt svar, er det slik at den skattekommisjonen vi har tatt initiativ, har til hensikt å få til brede forlik. Vi hadde et svært åpent mandat. De var villige til å sitte ned med partigruppene for å gjøre justeringer i mandatet, så hvis det er noe i mandatet man ikke liker, kunne man ha tatt opp det. Istedenfor avviste man hele ideen om å forsøke å finne enighet om hovedelementer, og som første skritt da enighet om et mandat. Det er litt underlig at det så er stor kritikk mot et mandat man ikke engang ville diskutere. Vi gjorde det helt klart at vi var innstilt på å gjøre endringer.

Det som representanten nå tar opp, er et annet spørsmål. Det er ikke et spørsmål om skattekommisjonen, det er et spørsmål om en avskrivningsordning av studiegjeld. Det er et vedtak som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort sammen, fått fram for Stortinget og gjort vedtak om der.

Sandra Borch (Sp) [12:23:28]: Man kan spørre seg om den skattekommisjonen var særlig vellykket å legge fram, men noen av de forslagene som foreslås i skattekommisjonen, er reduksjoner i fiskerifradraget, reduksjoner i sjømannsfradraget, reduksjoner i finnmarksfradraget, som man skal vurdere, og ikke minst viktige tiltak for Nord-Norge som moms på strøm, det gjelder hele Nord-Norge, og at man skal vurdere om man skal innføre elavgift i tiltakssonen. Hva er svaret til statsråden på de forslagene som kommisjonen løfter opp, og som nå egentlig er satt i spill?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:24:11]: Kommisjonen foreslår ikke å avskaffe noen fradrag eller noen ordninger. Kommisjonen har veldig generelle og åpne formuleringer om at man bør se på skattesystemet for å få et mer rettferdig skattesystem. Det innebærer også rettferdighet i forhold til geografi. Det har vært en viktig del av norsk skattepolitikk over lang tid at det har vært egne ordninger, ikke minst for de mest grisgrendte delene av landet, tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke kommer til å svare på alle enkeltordninger i skattesystemet, for hvis jeg begynner å svare på den og den og så ikke svarer på den andre, er det plutselig slik at vi sitter og forhandler og debatter enkeltordninger før vi får en helhetlig prosess. Den helhetlige prosessen ønsker jeg fortsatt at partiene på Stortinget skal bli med på, på en eller annen måte. Derfor står vår invitasjon ved lag, til å sette oss ned og se hva vi kan bli enige om av viktige ting i skattesystemet for framtiden.

Geir Pollestad (Sp) [12:27:47]: Dette svaret var litt som filmar som kjem i fleire utgåver ofte er: Ein må ha sett einaren for heilt å forstå toaren, så eg skal gå inn og lesa alt i svaret til representanten Borch.

Ofte er formålet med denne typen kommisjonar at ein skal rydda opp, og ein veit jo kva som er læresetninga i Finansdepartementet: Det er breie skattegrunnlag og låge skattesatsar. Desse breie skattegrunnlaga gjer ofte likevel at ein gyv laus på særlege ordningar og unntak som er lagde inn i skattesystemet. Noko av motstanden kjem dermed av at ein er klok av skade, eller at «brent barn skyr ilden». Er det slik at tanken om ein skattekommisjon er å rydda opp i skattesystemet, eller er det å gjera skattesystemet meir målretta?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:28:49]: Jeg ser ikke noen motsetning mellom de to hensynene. Jeg tror et mer ryddig og mer oversiktlig skattesystem også vil skape et bedre og mer rettferdig skattesystem, og jeg er helt overbevist om at en framtidig skattereform og et framtidig skatteforlik også kommer til å innebære at vi fortsatt kommer til å ha sterke virkemidler for å bidra til å opprettholde bosetting. Det har Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått til sammen i regjering, og det var faktisk Arbeiderpartiet som startet arbeidet med å ha lav skatt i f.eks. innsatssonen, eller tiltakssonen. Det var på 1970-tallet man innførte redusert arbeidsgiveravgift i Nord-Norge, og så har det blitt forsterket og bygget ut gjennom mange år. Arbeiderpartiet har støttet det og mener fortsatt at vi skal ha geografiske virkemidler i skattesystemet.

Geir Pollestad (Sp) [12:29:43]: I sitt fyrste svar snakka finansministeren om føreseielege vilkår og skattesystemet, men når ein fylgjer den offentlege debatten om skatt, handlar ikkje den så mykje om sjølve skattesystemet, den handlar om skattenivået. Det er definitivt eit politisk spørsmål som ligg bak kor skattenivået skal vera.

Då er mitt siste spørsmål: Er behovet, ifølgje finansministeren, fyrst og fremst å gjera noko med å få føreseielege vilkår knytte til skattesystemet og innrettinga på skattane, eller er det skattenivået som ein ønskjer å samla eit breitt forlik bak?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:30:38]: Jeg mener det er bra med bredest mulig forlik om flest mulig ting. Samtidig er jeg realistisk. Jeg tror at Arbeiderpartiet ikke vil bli enig med høyresiden om skattenivået – det er en av de store motsetningene som er i norsk politikk, og har vært det i mange tiår, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ofte gått sammen om vurderinger av behovet for et rimelig skattenivå for å finansiere gode velferdstjenester. Jeg tror altså det er mye mer realistisk å se for seg at det blir enighet om deler av selve innretningen på skattesystemet. Det har vi fått til før, og det har vært reformer som har fremmet både mer rettferdighet og et mer effektivt skattesystem, et skattesystem som fremmer produktivitet og lønnsomme bedrifter. Det er altså mest på balansen mellom ulike skatter jeg ser for meg at det er mulig å få til en enighet, ikke nødvendigvis om nivået.

Liv Kari Eskeland (H) [12:35:15]: Takk for den gode orienteringa om kva som skjer. Eg fekk likevel ikkje svar på spørsmåla mine, som var korleis dette vil påverka tid og kostnad. Det er klart at det me er mest bekymra for, er korleis statsråden no kan tryggja innbyggjarane i Moss i forbindelse med den vidare byggjeprosessen og på den måten eliminera den utryggleiken befolkninga no opplever ettersom stadig nye og uføresette hendingar dukkar opp.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:35:52]: Det er lav risiko for skred som omfatter hele faresonen Moss Havn, og denne risikoen har ikke endret seg som følge av bevegelsene i kransen nord. Stabiliteten i byggene øst for Høienhaldgata vurderes også som god. Bane NOR trenger tid fra 1. september og ut året til å rive byggene, gjennomføre det på en trygg måte og da sitte igjen med en tilstrekkelig sikkerhets- og tidsmargin.

Man har tett og god dialog med dem som er berørt, og man har hele tiden grundige undersøkelser, sånn at det vurderes som trygt nå, men det må altså gjennomføres tiltak for at det ikke skal utløses skred her i framtiden.

Når det gjelder kostnadsrammen, må det gjøres ytterligere vurderinger før man kan være helt sikker på om eksisterende marginer og usikkerhetsavklaringer er tilstrekkelige, men den foreløpige vurderingen er at kostnadsrammen ikke er truet.

Liv Kari Eskeland (H) [12:36:51]: Statsråden sa litt om kostnad, og det er klart at kostnadsramma har vore ei bevegeleg sak ei stund no. Han sa ingenting om tid. Det me òg lurer på, er sjølvsagt kva tankar statsråden no gjer seg med omsyn til framtidig kvalitetssikring av sånne store byggeprosjekt. Meiner statsråden at det som her er lagt til grunn, er godt nok, eller vert det iverksett tiltak som sikrar at me ikkje kjem opp i tilsvarande uføre i komande prosjekt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:37:24]: Min inngang til det er at våre virksomheter og etater alltid må ha den tilnærmingen at de er lærende organisasjoner, i den forstand at når man oppdager risiko som man ikke har vært klar over tidligere, eller eventuelt svakheter med plansystemer, må man forsøke å ta det opp i seg.

Det som er situasjonen rundt Moss sentrum, er at Moss har en kvikkleireforekomst som i noen grad selvfølgelig har utgjort en fare for dette området hele tiden. Det er dette prosjektet som har avdekket denne faren. Gjennom dette prosjektet vil man oppnå en mye større sikkerhet og trygghet enn man hadde i utgangspunktet. Sånn sett er det bra at man får til det. På den annen side har det selvfølgelig medført store ulemper og også kostnadsøkninger i prosjektet, som representanten er inne på.

Akkurat hvordan man konkret skal sørge for at man er enda bedre på å undersøke grunnforhold i framtiden, kan jeg ikke gå detaljert inn i nå, men det er etter min vurdering en forutsetning at man hele tiden må strebe etter å bli bedre på det.

Kjersti Toppe (Sp) [12:42:24]: Takk for svaret. Det er sant at politiet har fått meir midlar dei siste åra. Det er likevel ei bekymring for meg, som folkevald frå Hordaland, å høyra at Vest politidistrikt framleis er blant dei politidistrikta med lågast dekning av politifolk per innbyggjar. Eg forstår jo systemet med at det her vert fordelt midlar som ikkje regjering eller storting blandar seg inn i direkte. Men eg har eit spørsmål om det ikkje er eit klart mål at kravet om «to per tusen», altså to politifolk per 1 000 innbyggjarar, er eit mål som skal gjelda for alle politidistrikt, og at vi år etter år kan sjå på at eit bestemt, stort politidistrikt er langt unna det målet.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:43:29]: Det som er viktig for meg, er som sagt ikke virkemiddelbruken, men det er å styre på resultater, det er å kreve effekt av de bevilgningene som Stortinget gir, det er at vi peker på: Hva er det vi skal oppnå med politiet? Hvordan skal politiet ivareta sitt samfunnsoppdrag? Da ser jeg at det å styre på antall politiutdannede ikke nødvendigvis er veien å gå, for vi trenger alle typer politifolk, også de som ikke er politiutdannet, altså også sivile, inn i politiet for å få til en god kriminalitetsbekjempelse og en god beredskap. Dermed er det – tilbake til kriteriene for tildeling – befolkningstettheten, kriminalitetsbildet og geografiske forskjeller, og det er det politidirektøren som må fordele ut fra.

Kjersti Toppe (Sp) [12:44:32]: Eg forstår ikkje at dei kriteria ikkje slår inn i Vest politidistrikt, med Noregs nest største by og store landområde. Og når ein skal styra på resultat, ser ein jo at oppklaringsprosenten går ned i Vest politidistrikt, og i årsrapporten for 2024 viser dei til at dei ikkje har kapasitet til å etterforska viktige saker. Så eg er bekymra òg for resultatet.

Når det gjeld namsmannen, vil eg spørja statsråden: Er det slik at statsråden ikkje vil gripa inn og hindra ei sentralisering av årsverk frå dei ulike kontora, og er det slik at statsråden, departementet sjølv, har gitt grønt lys for sentralisering av namsmannsansvaret i Vest politidistrikt, f.eks. frå Voss til Bergen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:45:34]: Jeg deler representantens bekymring for oppklaringen i politiet. Både Stortinget og regjeringen har vært tydelige på hvilke forventninger man har, særlig til de alvorlige kriminalitetsområdene. Det er ikke bare uttrykt forventninger, det er også – sammen med Senterpartiet – bevilget store penger til politiet til dette.

Når det gjelder namsmannsfunksjonen, så mener jeg at dette er ikke en sentralisering. Jeg mener heller ikke at det er riktig at jeg skal sitte her inne i Oslo og detaljstyre hvordan ressurser skal fordeles, og hvordan tjenestene i politiet skal organiseres lokalt. Det jeg har fått opplyst i denne saken, og som jeg mener er viktig, er at politimesteren har tatt med på råd både de ansatte i politiet, ansatteorganisasjonene og kommunene. Det tenker jeg er det viktige her, at en sammen, lokalt, finner ut av hvordan dette best skal organiseres.

Tage Pettersen (H) [12:50:01]: Takk for svaret. I sak etter sak ser vi at barn i barnevernet ikke får den nødvendige helsehjelpen. Det er ikke fordi behovene er uklare, men fordi tjenestene ikke klarer å samarbeide. Det handler heller ikke om mangel på kunnskap, men mangel på styring. Barn og familier opplever at de midt i kriser må koordinere mye av hjelpen selv, og familier overlates til kaos mens systemene – synes det som – krangler om ansvar. Da er det ikke nok å erkjenne problemet. Det må styres og leveres.

Vestre sa i et svar tidligere i spørretimen i dag, angående de ambulante teamene som nå også familieministeren løfter fram, at det er prisverdig at media har gjort en kartlegging og gir dem styringsinformasjon. Det er åpenbart ikke godt nok. Hvem har egentlig ansvaret når barnevern og helsetjenesten ikke klarer å få til dette samarbeidet? Og hvordan sørger statsråden for at dette ansvaret faktisk blir tatt?

Statsråd Lene Vågslid [12:50:57]: Det kan hende eg skal gjenta det eg sa i mitt første svar. Representanten har rett i at ei utfordring er manglande felles forståing på tvers av tenestene, og det er difor både helseministeren og eg har gjeve det oppdraget me no har gjort, om å utarbeide felles faglege retningslinjer. Det at me i førre veke oppdaterte rundskrivet eg viste til, er av stor betyding. Der avklarar ein ansvar, oppgåver og plikter tydelegare.

Når det gjeld dei ambulante helseteama, vil eg korrigere representanten litt i sitt spørsmål når påstanden er at det ikkje skjer noko. Eg er einig i at me må vere utolmodige på vegner av ungane, slik at dei får best mogleg helsehjelp, men det stemmer ikkje at me ikkje har gjort noko. Allereie då barnevernsutvalets NOU var på høyring, sette helseministeren i gang beskjeden til helseføretaka om å starte etableringa av dei helseteama, og dei er godt i gang.

Tage Pettersen (H) [12:52:03]: Hvis en ser hva f.eks. moren til Mina og Mille gjentatte ganger har sagt i media, er nok opplevelsen av at det har skjedd noe der ute, forholdsvis liten. Om et rundskriv som er oppdatert, vil bli viktig, gjenstår selvfølgelig å se. Vi har fått mange rapporter de siste årene som indikerer nettopp en systemsvikt, som vi nå har vært innom. Dette er ikke noe nytt. Både barnevernsbarn og pårørendeorganisasjoner har ropt varsko i årevis. Jeg har selv gjentatte ganger sagt at vi står i en nasjonal barnevernkrise som krever sterkere tiltak. Hvilke konkrete målbare tiltak har Støre-regjeringen iverksatt siden juni 2024, da den siste rapporten kom, for å møte systemsvikten, spesielt innen samhandling? Det hjelper ikke å henvise til kvalitetsmeldingen som kommer. Jeg spør: Hva er det som har vært gjort fram til i dag, som er merkbart for de sårbare barna der ute?

Statsråd Lene Vågslid [12:53:03]: Let meg vere tydeleg på at når ungar ikkje får den hjelpen dei treng i barnevernet, og når me opplever at ungar døyr under barnevernets omsorg, er det djupt tragisk, og det er svært alvorleg. Difor vil eg understreke at eg deler utolmodet med at me kjem lenger, og at me får gjort endå meir. Når me diskuterer kva som er gjort og ikkje gjort, kan ein godt gjere litt narr av retningslinjer, om representanten vil det, men me veit at det har noko å seie at ein tydeleggjer ansvar og oppgåver. Me veit det har noko å seie at helseministeren og eg er tydelege i oppdraga til både helseføretak og barnevern. I kvalitetsløftet som skal leggjast fram før påske, kjem eg til å peike ut ein ny retning for institusjonsbarnevernet, og det kjem framleis til å vere behov for å arbeide med forbetringar. Då trur eg særleg på helseteama, som er godt i gang.