Stortingspresident Masud Gharahkhani [10:06:41]: På vegne av presidentskapet legger jeg i dag fram en sak om gjennomføring av forprosjekt for rehabilitering av Stortingets tilbygg mot Akersgata. Tilbygget sto ferdig i 1956 og er sammen med resten av stortingsbygningen et kulturminne med nasjonal symbolverdi. Tilbygget er nå overmodent for en del grunnleggende utbedringer.

Tekniske anlegg er utgått på levetid og medfører en risiko for at bygget eller deler av dette må stenges ned. Svakheter i brannsikring og fare for fuktskader utgjør en risiko for alvorlige skader i det verneverdige bygget, og dermed tap av viktige kulturhistoriske verdier. Det er i tillegg behov for tiltak knyttet til fysisk sikring. Dette er vi nødt til å gjøre noe med, og det er derfor presidentskapet nå foreslår at det igangsettes et forprosjekt for en slik rehabilitering.

Rehabiliteringen av tilbygget vil skje i henhold til det reglementet for Stortingets bygge- og leiesaker som Stortinget har vedtatt. Det følger av det at det er Statsbygg som vil ivareta ansvaret som byggherre på vegne av Stortinget. Konseptvalgutredningen som foreligger, ble utarbeidet av Statsbygg, og det er også Statsbygg som vil stå for forprosjektet.

Saken som nå er til behandling i Stortinget, gjelder oppstart av forprosjektet. Dette er planlagt igangsatt høsten 2025. Basert på arbeidet i forprosjektfasen skal det etter planen legges fram en ny sak for Stortinget i 2027 om gjennomføringen av rehabiliteringen. Det er følgelig kun forprosjektet som Stortinget nå skal ta stilling til. Forprosjektet er av Statsbygg estimert til å koste 52 mill. kr. Stortingets interne prosjektkostnader kommer i tillegg og er estimert til 20 mill. kr.

Vi i presidentskapet har lagt vekt på at dette skal være et nøkternt prosjekt. Vi skal gjøre det som er nødvendig for å sette tilbygget i en akseptabel teknisk tilstand, men slik at det tas sikte på nøkternhet i valg av løsninger og gjennomføringsmåte. For å holde investeringskostnadene så lave som mulig, har vi dessuten valgt å gå videre med et alternativ hvor tilbygget vil videreføres som kontorbygg med samme funksjoner som i dag. Mer omfattende alternativer som ville innebære omfattende ombygging i tillegg til rehabilitering, har vi derfor ikke vurdert som aktuelle.

For å sikre nøkternhet og kostnadsbegrensninger i forprosjektfasen mener vi at det i forprosjektfasen må ligge som en klar forutsetning at byggekostnadene ikke skal overstige 1,2 mrd. kr. Dersom det under forprosjektfasen framkommer opplysninger eller forhold som gjør det vanskelig å holde byggekostnadene innenfor denne rammen, vil vi sørge for at presidentskapet forelegges forslag til kutt i prosjektet. Presidentskapet vil i det videre arbeidet med prosjektet sørge for at det søkes å finne reduksjoner av kostnadene, samtidig som det gjøres nødvendig rehabilitering.

Presidentskapet har fokus på god brukerinvolvering. Vi vil sørge for at det blir gode løsninger for alternativ lokalisering av representanter og andre som benytter tilbygget, mens rehabiliteringen pågår. For presidentskapet har også involvering av parlamentariske ledere vært viktig.

Jeg tilrår Stortinget å gi sitt samtykke til at det gjennomføres et forprosjekt for rehabilitering av Stortingets tilbygg mot Akersgata, og at finansieringen av forprosjektet tas inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:11:30]: På vegne av saksordfører Jønnes vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen. Skolegudstjenestene har lange tradisjoner i norsk skole. De gir elevene både innsikt i og forståelse for en del av norsk kulturarv. Derfor er det et viktig tilbud til elevene som ønsker det.

Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet redegjør godt i deres forslag for hvorfor det er viktig å ivareta denne muligheten. Dessverre har mange elever og foreldre opplevd usikkerhet om tilbudet skal opprettholdes. Deltakelse i skolegudstjenester skal alltid være basert på frivillighet og med gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker det. Skolene må sikre tydelig informasjon til foreldre og elever og organisere både skolegudstjenestene og likeverdige alternativer på en inkluderende måte.

Som jeg nevnte har det dessverre vært uklarheter om skolegudstjenester skal unntas fra opplæringslovens forbud mot forkynnelse til tross for at Stortinget la til grunn Utdanningsdirektoratets veileder fra 2018 og læreplanverkets Overordnede del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som tydeliggjør skolens mulighetsrom for å tilby skolegudstjenester. Dessverre ventet kunnskapsministeren i det lengste med å klargjøre hva det faktiske regelverket er, og bidro derfor til forvirring og uklarhet. Det viser at det er helt nødvendig med en tydelighet fra Stortinget nå. Derfor ønsker Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde skolegudstjenester forankres i opplæringsloven.

Det er veldig pussig at Senterpartiet i dag fremmer et forslag som har mye av ordlyden i vårt forslag, men som vil be regjeringen bare vurdere. Det er skuffende at Senterpartiet, som har vært en tydelig røst for hvordan vi skal ivareta norsk kulturarv, ikke vil være med på Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag, der vi faktisk ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forankring i opplæringsloven. Jeg forstår at det har vært uenigheter internt i regjering, men at Senterpartiet i dag heller er opptatt av å tekke Arbeiderpartiet og sosialistisk side enn å stå sammen med partier som står opp for våre verdier, er veldig overraskende.

Med det tar jeg opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Lise Selnes (A) [10:14:56]: Elevers mulighet til å delta i skolegudstjenester er allerede godt forankret i opplæringsloven, og det framgår også av lovens forarbeider og veiledning, og er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets sider. I tillegg til dette ble det før jul presisert til alle kommuner at skolegudstjenester er noe som kan gjennomføres til tross for forbud mot forkynnelse, så det rammer ikke muligheten til å gjennomføre skolegudstjenester.

Det er naturlig at julen og andre kristne høytider er en del av både undervisning og aktiviteter i skolen. Den enkelte skole og skoleeier bestemmer hvordan en markerer julefeiring hos seg selv. Tilbud om skolegudstjeneste omfattes ikke av forbudet mot forkynnelse i opplæringen. Å lære om julen, både som en kristen høytid og felles kulturarv, er viktig for å kunne forstå, forholde seg til og ta del i en høytid som preger livet til alle som bor i Norge.

Det er viktig å presisere at skoler som tilbyr elever å delta på skolegudstjeneste, også skal tilby likeverdige alternativer for elever som ikke deltar. Selv om vi mener at statsråden har vært krystallklar på at skolegudstjenester og julegudstjenester kan gjennomføres, vil vi i dag støtte Senterpartiets løse forslag i salen. Skolegudstjenester skal være mulig å holde, og en vurdering er derfor noe vi også kan være med og støtte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:16:46]: Hva er tro? Hva tror du på? Tror du på Gud? Tror du på nestekjærlighet og likeverd? Tror du på det evige liv og å kunne bli født på ny? Tror du på å vente på Jesusbarnet? Etiske spørsmål og verdispørsmål er viktig å reflektere rundt. Når sosiale medier, økt tempojag og overfladiske verdier kommer til uttrykk, må vi ha bena godt plantet på jorden og kunne reflektere og sette ting i perspektiv. Kristendommen er nært sammenvevd med vår kulturarv og tradisjoner. Senterpartiet mener det er viktig at skoleverket legger til rette for at alle som bor i Norge, blir kjent med den kulturen.

Den norske kirke er også en viktig kultur- og tradisjonsbærer, med sine 1 600 kirker. Mange av kirkebyggene er kulturhistorisk verdifulle, må tas vare på og bør bli besøkt. Ikke alle barn får muligheten til det med sin egen familie eller omgangskrets. Det at skolen legger til rette for at barn kan få reise på skolegudstjeneste hvert år, er viktig og verdifullt. Det bidrar til en felles referanseramme og forståelse.

Snorre Sturlason skrev om kristningen av Norge og da kong Olav II Haraldsson og Dale-Gudbrand møttes på Hundorp i 1021. Møtet resulterte i at gudbrandsdølene tok imot kristendommen, og det regnes som starten på kristningen og samlingen av Norge. Dette ble fullført med slaget på Stiklestad i 1030, hvor kong Olav II Haraldsson falt. Helgenkåringen i Nidaros året etter fikk stor betydning for framveksten av det Norge vi kjenner politisk, religiøst og kulturelt, og er en del av arven som det norske samfunnet fortsatt bygger på.

Læreplanen i KRLE etter 4., 7. og 10. trinn omhandler f.eks. å utforske og beskrive kristendommen, hvordan den kommer til uttrykk lokalt og regionalt, og å gjøre rede for historien til kristendommen. Sentrale forestillinger og religiøse tradisjoner og kulturarv skal inngå, og samtaler om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr, og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen.

Da vi vedtok opplæringsloven i fjor vår, påpekte et flertall i komiteen, ved Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, rommet for å gjennomføre skolegudstjenester innenfor da ny opplæringslov. Vi ser likevel behov for å fremme et løst forslag i salen i dag om å sikre at tradisjonen fortsetter, og at man vurderer eventuell hensiktsmessig forankring i loven. Med det vil jeg ta opp forslaget, og på det grunnlaget ser ikke vi behov for å støtte andre forslag.

Himanshu Gulati (FrP) [10:19:53]: Julen er en av de viktigste høytidene i Norge, trolig den viktigste høytiden for de fleste nordmenn, og feiringen av denne er dypt forankret i norsk kultur og tradisjon. Julen er en del av norsk identitet, noe som binder samfunnet sammen. Selv om det norske samfunnet har blitt mer sekularisert, er kristendommens innflytelse fortsatt tydelig i vår hverdag og virkelighet, fordi mange av våre tradisjoner bygger på den kristne kulturarven. Det er også viktig å understreke at kunnskap om kristendommens kulturarv og historiske rolle er viktig for å forstå norsk historie og norsk kultur. Så er det også viktig at vi er kjent med historien, for å kunne finne veien framover.

Mange mener at julen er noe som kun er religiøst. Det er jeg uenig i. Jeg tror at veldig mange, nesten alle, nordmenn, uavhengig av hvilken religion de følger eller ikke følger, føler at julen er noe som bidrar til inkludering og fellesskap i Norge. Fremskrittspartiet mener derfor at skolegudstjenester er et viktig og godt tilbud på norske skoler. Det skal selvsagt være frivillig å delta, men det er bra at dette tilbudet er til stede, og vi mener derfor at det bør forankres i opplæringsloven.

Nå regner jeg med at forslaget vi er med på, ble tatt opp i stad. Hvis det ikke ble det, vil jeg for sikkerhets skyld ta det opp.

Så registrerer jeg at Senterpartiet har kommet med et løst forslag. Nå er forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre at regjeringen skal «komme tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde julegudstjenester forankres i opplæringslova». Jeg ser at Senterpartiet i sitt løse forslag ber regjeringen vurdere muligheten til å avholde julegudstjenester. Jeg håper at Senterpartiet kan ta et tydelig standpunkt. Vil de ha dette i opplæringsloven, eller vil de ikke ha dette i opplæringsloven? Jeg vil oppfordre dem til å stemme for Fremskrittspartiet og Høyres forslag. Jeg håper jo at Senterpartiet har mer tiltro til egen vurderingsevne i denne sal enn å gi den vurderingsevnen til en regjering de nettopp har forlatt. Så jeg håper at de istedenfor å be regjeringen vurdere å forankre dette i opplæringsloven, heller stemmer for vårt tydelige forslag om at dette skal inn i opplæringsloven.

Grete Wold (SV) [10:22:35]: Kristelig Folkeparti starter sitt representantforslag med at norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og Fremskrittspartiet innleder sitt med at den kristne kulturarven og dens høytider er en del av norsk kultur. Det er det ikke noen uenighet om, ei heller om at vi skal verne om religionsfrihet og retten til å praktisere sin tro – eller manglende religiøs tilknytning, for den del.

Vi har vernet og vi skal verne om det livsynsåpne samfunnet der religion og livssyn skal være synlig i samfunnet vårt. Så skal vi ta med oss at i dagens Norge har vi mange religioner og ulike livssyn, som alle har rett til en likeverdig og respektert plass i samfunnet. Skolen må selvsagt reflektere dette og alltid legge til rette for at elever med høyst ulik bakgrunn føler at skolen anerkjenner og gir nettopp deres livssyn plass.

I dag arrangeres det skolegudstjenester i forbindelse med julefeiringen ved de aller fleste skoler i landet, og i opplæringsloven er det forankret anledning til å tilby elevene dette. Som statsråden skriver til saken, er presiseringen i opplæringsloven at man ikke kan drive med forkynnelse i noen fag, hvilket for meg framstår som både fornuftig og ganske åpenbart. Det er derfor fullt mulig å tilby skolegudstjenester, men det skal også gis fullverdige, gode tilbud til de elevene som ikke ønsker det.

Skolelederforbundet, som er en av høringsinstansene, mener også at det ikke er behov for noen endring på dette, da det er godt forankret i dagens lovverk. SV har, som forbundet, tillit til at lokale skolemyndigheter finner gode løsninger som passer lokalt.

Når det er sagt, er jeg mer bekymret for om det er tilstrekkelig med forståelse og ressurser alle steder til å lage gode og inkluderende alternative tilbud. Vi vet at skolene sliter med få lærere, knappe ekstraressurser og varierende kvalitet på lokalene. I hvilken grad klarer man legge til rette for dette, når de gode intensjoner ofte må vike for realiteten rett før juleferien?

SV vil derfor heller enn denne årlige gudstjenestedebatten rette fokus mot dette: I hvilken grad evner skoleeier å legge til rette slik at man får en bred livssynsundervisning som inneholder besøk både til kirker, moskeer, templer og til freds- og menneskerettighetssentrene våre? Det er en debatt som kler oss bedre enn å være bekymret for skolegudstjenestene, som tradisjonen tro tilbys hver jul.

SV støtter derfor ikke de to forslagene som er fremmet, og vi vil heller ikke støtte Senterpartiets løse forslag.

Grunde Almeland (V) [10:25:07]: Venstre mener at skolegudstjenester kan være en god del av skolens formidling av norsk kultur og tradisjon, samtidig som det må respekteres at Norge er et mangfoldig samfunn med ulike tros- og livssyn. Derfor er det viktig at skolegudstjenester er frivillig, og at det finnes gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester.

For mange representerer nok skolegudstjenester nostalgiske juleminner fra egen barndom, gode minner om julefeiring i Den norske kirke, men jeg synes ikke at vi skal basere lovverket vårt på våre egne, gode minner eller nostalgi. Vi skal sørge for å legge til rette for en skolehverdag og en hverdag som er tilpasset, ikke det som var, men det som er vår elevmasse.

Skolen skal være et sted der alle føler seg hjemme, og den måten vi tilnærmer oss aktiviteter på, som f.eks. deltakelse på julegudstjeneste, må ha det som utgangspunkt. Venstres standpunkt er derfor at alle elever kan ha godt av å lære om ulike religioner gjennom å delta på ulike religiøse seremonier, inkludert skolegudstjenester, men det bør altså være faglig relevant. Allikevel er det viktig at forbudet mot forkynning i opplæringsloven blir respektert. Derfor ser ikke Venstre noen grunn til å endre opplæringsloven. Dersom det skulle oppleves som uklart om skolegudstjenester er unntatt fra forbudet om forkynning, bør man heller vurdere behovet for å tydeliggjøre Utdanningsdirektoratets veileder fra 2018. Og man bør i så fall se på muligheten for at slike unntak også skal kunne gjelde eventuelle andre seremonier i regi av andre tros- og livssynssamfunn.

Det er mye som trengs å gjøres i norsk skole. Det er mye jeg håper kunnskapsministeren bruker mye tid på framover, men på et spørsmål som er såpass klart og tydelig allerede i dagens lov, håper jeg ikke vi i dag gir kunnskapsministeren denne oppgaven.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:26]: Representanten Wold begynte med å sitere Kristelig Folkepartis forslag, der det nettopp står at norsk kultur har dype røtter i kristendommens verdier. Det tenkte jeg å gjenta. Det ser en grunn til hvis en bare reflekterer litt over hvordan samfunnet er bygd opp – hvordan uka er bygd opp, med de sju dagene hvor én dag er fridag, eller året og årsrytmen, der en f.eks. har påskeferie eller juleferie. Det er viktige kristne høytider hvor vi feirer og har fri som nasjon. Derfor, når det gjenspeiles så tydelig i kulturen vår, vil jeg først og fremst understreke at vi mener at de kristne verdiene er viktige: ærlighet, tilgivelse, det å være god mot andre, å tilgi hverandre, alle disse tingene. Det er viktige verdier som skal formidles, men jeg vil også hevde at for å forstå det norske samfunnet, er det viktig å ta del i det som er kulturen vår. Da er skolegudstjeneste en liten del av det som er norsk tradisjon, og som er norsk kulturarv, som det er viktig at også dagens elever får innsikt i.

Utgangspunktet for dette forslaget er at det dessverre er uklarhet om skolegudstjeneste er greit og innenfor lovverket eller ikke. Human-Etisk Forbund kjørte aktive kampanjer før jul, der de tydelig understreket at det bryter norsk lov. Vi så at det var flere rektorer, skolesjefer, kommunaldirektører og politikere som var tydelige på at dette ikke følger norsk lov. Vi advarte mot nettopp dette da Stortinget vedtok ny opplæringslov, med endringen fra at forbud mot forkynnelse kun gjaldt i KRLE-faget til at det gjaldt hele undervisningen. Det var ikke fordi vi ikke er enige om det i denne sal, men fordi det var en unødvendig endring. Jeg ser ikke for meg at det er ekstremt mye forkynnelse i matematikken, hvis en ikke skal ha en mer filosofisk betraktning om hva forkynnelse er for noe. Enhver lærer vil jo for så vidt forkynne et eller annet de lærer bort, men kanskje ikke kristendommen, som jeg tror var utgangspunktet for frykten og at en måtte få dette inn i loven.

Når det er sagt, vil jeg også si at jeg er glad for den merknaden som lå i opplæringsloven, og jeg er glad for at kunnskapsministeren har vært veldig tydelig i sin kommunikasjon. Det har vært viktig. Hun har vært blant dem som har sagt veldig tydelig at dette er lov innenfor dagens lovverk, men hva skjer hvis det er en annen kunnskapsminister som sier noe helt annet? Da sier ikke loven det like tydelig, og så skapes den samme tvilen.

Det er mulighet for å få et flertall i salen i dag. Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets forslag, sammen med Høyre, kan få flertall hvis Senterpartiet stemmer for. Jeg er enig med representanten Gulati. Hvorfor skal vi sende et forslag om en vurdering av om det er hensiktsmessig? Selvsagt burde vi bare sende bestilling om at dette kan komme inn i loven. Jeg utfordrer Senterpartiet til å støtte det forslaget, og egentlig også kunnskapsministeren og statsministeren, som har vært tydelige på at vi skal ha mer av norsk kulturarv inn i skolen. Da er dette en god måte å gjøre det på.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:30:50]: Jeg er glad for at mange elever får lov til å være med i kirken før jul. Det er viktig at alle elever i Norge, uavhengig av bakgrunn og religion, kan få muligheten til å oppleve, forstå og lære om tradisjoner som er viktige i Norge, og som preger samfunnet vårt.

Anledningen til å tilby elevene å delta på julegudstjeneste er forankret i opplæringsloven. At forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre f.eks. skolegudstjenester, framgår tydelig av lovens forarbeider og veiledning på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Det er også en slags langvarig tradisjon at når det går mot jul, reises debatten om hvorvidt det er eller burde være anledning til å tilby elevene skolegudstjeneste. Mitt svar er klart og tydelig ja. Det er også svært tydelig i regelverket. For at det ikke skulle være grunnlag for tvil, la Utdanningsdirektoratet også ut presisering om skolegudstjenester på nettsidene sine 27. november 2024, der de understreker at det er adgang til å tilby elever å delta på skolegudstjenester, også etter ny opplæringslov. Presiseringen er også vist i en e-post direktoratet sendte alle kommuner og fylkeskommuner.

Det er feil at justeringen i bestemmelsen om forkynnelse i opplæringsloven innebærer at det ikke lenger åpner for å tilby skolegudstjenester. I den nye loven er det tydeliggjort at forbudet mot forkynnelse gjelder i alle skolens fag, der dette tidligere bare var presisert for KRLE. Endringen innebærer ikke noen realitetsendring. Det framgår også tydelig av innstilling til ny opplæringslov at Stortingets hensikt ikke var å gjøre endringer i skolenes mulighet til å tilby å delta på skolegudstjenester.

Ettersom det er tillatt å tilby skolegudstjeneste og tilsvarende, er det ikke behov for lovendring. At enkelte debattanter ønsker å skape tvil om adgangen til dette, mener jeg bør håndteres i samfunnsdebatten og gjennom klar og tydelig informasjon til skoler, kommuner og foreldre. Jeg mener vi ikke skal bruke skattebetalernes penger på å sette i gang prosesser for å lovfeste noe som allerede er tillatt etter dagens lov.

Jeg støtter intensjonen om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Jeg er imidlertid ikke enig med forslagsstillerne i at det bør innføres en plikt for skolene. Jeg mener at det ikke er behov for statlig detaljregulering av hvordan julen skal markeres i skolen. Jeg har tiltro til at skoleeierne gjør fornuftige vurderinger av disse spørsmålene, og at staten skal sørge for god veiledning.

Elise Waagen (A) [10:41:55]: I replikkordskiftet ble det fra Høyre-representanten sagt at Støre-regjeringen har skapt usikkerhet om hvorvidt det er mulig å ha skolegudstjenester. Det er et utsagn som ikke kan få lov til å stå uimotsagt. Det er direkte feil. Det er tydelig i forarbeidene til opplæringsloven, det er tydelig i innstillingen til saken, det er tydelig i veilederen, og vi har en krystallklar statsråd, som før jul sørget for, i tillegg til en oppdatert veileder, at det ble sendt brev til alle kommuner og fylkeskommuner med bakgrunn i en debatt som har levd ute blant folk.

Opplæringsloven må kunne sies å ha vært et godt fellesarbeid på tvers av partiene. Utvalget som gjorde forarbeidet, ble satt ned av Høyre, og så var det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i regjering fikk lov til å legge fram den nye loven. Forarbeidene ble på mange måter også gjort under Høyre-regjeringens tid.

I innstillingen til saken, som for øvrig hadde en saksordfører fra Høyre, viste Høyre til veileder, forarbeider og overordnet del i opplæringsloven da man skrev at det ikke var behov for endringer i opplæringsloven knyttet til skolegudstjenester. Den nye opplæringsloven trådte i kraft i fjor høst. Debatten om dette ble ikke avholdt for kjempelenge siden i denne salen; dette tok Høyre stilling til for kort tid siden. Likevel mener man nå at det er usikkerhet knyttet til en lov de selv har vært med på å lage, tatt ansvar for i Stortinget og stemt for.

Dette er å koke suppe på en spiker, men hvis Stortinget mener at det trengs en gjennomgang, kan Arbeiderpartiet støtte det. Likevel: Skolegudstjenester kan gjennomføres; det er lov i henhold til loven. Jeg er sikker på at statsråden vår kommer til å oppfylle det ønsket Stortinget har, men la oss være enige om hva som er Stortingets vilje. Høyre har tatt stilling til dette før, og det er ingen grunn til å late som om man mener noe annet.

Grete Wold (SV) [10:45:10] (ordfører for saken): Vi skal behandle et representantforslag fra Rødt som handler om å sikre like rettigheter for barn og foreldre uavhengig av om man har barnet i en kommunal eller i en privat barnehage. Komiteen har jobbet raskt og effektivt også med denne saken, og det er på et tema jeg tror hele komiteen stiller seg bak. Dette er viktig.

En barnehageplass er noe man har rett på, det er et velferdstilbud det offentlige har ansvar for å tilby alle. Det er viktig ikke bare for barna, men også for både mor og far, slik at man kan delta i det betalte arbeidslivet – og det trenger vi.

Skal det fungere, må tilbudet være godt, og det må oppleves trygt og forutsigbart å levere fra seg det kjæreste man har, til andre omsorgspersoner hver morgen. Barna lever deler av sitt liv sammen med nye voksne som ikke er de nærmeste, de får venner, og de knytter sosiale bånd til både barn og barnehagebygg.

Derfor må vi ha lover, regler og en praksis som trygger nettopp det og skaper forutsigbarhet. Det å inngå et samarbeid om et barn, forplikter utover det rent juridiske, men det juridiske må vi voksne ta ansvaret for, slik at barn ikke lider under manglende rammer.

Jeg bor i Vestfold og er vokst opp et steinkast fra den barnehagen som omtales og kanskje er bakgrunnen for nettopp denne saken. Hadde det vært et engangstilfelle at barnehageeier sier opp et barn fordi foreldrene stiller vanskelige spørsmål eller tar opp kritiske anmerkninger rundt drift, kunne vi nok latt dette passere som et unntak, men dessverre melder PBL at de ikke er ukjente med at dette skjer, og da må vi politisk reagere. Det kan ikke være slik at foreldre som har barn i private barnehager, har dårligere rettsvern enn dem som har fått en kommunal barnehageplass.

Regjerings-Arbeiderpartiet har kommet forslagsstillerne i møte slik at vi i dag kan vedta et forslag som sørger for at man i hvert fall tar en vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt. Vi burde vedtatt det forslaget Rødt og SV fremmer, som ville gitt tydeligere føringer om like prosessuelle rettigheter uansett om barnet er i offentlig eller privat barnehage.

Det kan ikke være slik at hvis man stiller kritiske spørsmål, mister barnet lekekameratene sine. Vi er her for dem som trenger oss mest, de som er mest sårbare, og det er barna våre. Vi kan håpe at disse problemstillingene er noe statsråden tar med seg, og at vi nå forhandler om en ny barnehagelov som nettopp tar opp i seg denne uforutsigbarheten, og skaper tryggheten som følger med retten til barnehageplass, slik det skal fungere.

Med det tar jeg opp de forslag SV er en del av.

Øystein Mathisen (A) [10:48:11]: Betydningen av en barnehageplass er stor. I barnehagen får man venner, man utvikler seg, og man starter prosessen med forberedelse til å kunne begynne på skolen. Barnehagen er kjempeviktig for voksne, for ungene og for samfunnet.

Engasjerte og involverte foreldre er det vi ønsker i barnehagen, de som er opptatt av hvordan ungene har det, hvordan tilbudet er, som kommer med innspill og har meninger, også når disse meningene kan være kritiske eller forslag til hvordan ting kan bli bedre i en barnehage. Det skal det både være rom for og oppfordres til. Det er et godt foreldresamarbeid med barnehagen i praksis.

At man tar opp ting som kan bli bedre, må derfor være bare positivt. Når man velger en barnehage, gjør noen det på grunn av innhold, noen gjør det fordi andre søsken går der, men andre gjør det også fordi det er den nærmeste barnehagen, og det som er det beste og mest praktiske for å få hverdagen til å gå opp. Derfor er det å miste barnehageplassen sin svært belastende. Det er svært belastende for barnet og familien som utsettes for det. Heldigvis skjer dette svært sjelden i dag. Det er få eksempler på det, men de eksemplene som er, må vi se på og stille oss spørsmålet: Er dagens regelverk godt nok tilpasset?

Kommunen har et ansvar for å følge opp at alle barn har rett på og mulighet til å få en barnehageplass, og det er tydelig sagt også her.

Dette er et Dokument 8-forslag fra representanter fra Rødt som belyser en viktig sak. Derfor synes jeg det er veldig bra at vi finner sammen som komité om at det er flere viktige hensyn som må tas, og perspektiver ut fra andre lover, og at man gir departementet muligheten til å følge det opp, belyse saken enda bedre og også gi Stortinget et bedre potensielt grunnlag for å fatte vedtak og gjøre endringer i eksisterende regelverk og praksiser. Det er egentlig den beste måten et Dokument 8-forslag kan brukes på, for å løfte fram dagsaktuelle saker til å bli endret i denne salen her.

Jeg vil bare gi honnør til resten av komiteen, som har funnet sammen om et vedtaksforslag jeg mener tar denne saken på høyeste alvor og gjør at det nå blir jobbet videre med. Forhåpentligvis får vi en gjennomgang av regelverket som gjør at dette ikke skjer igjen. Forhåpentligvis får vi et regelverk som styrker både barnehagenes, foreldrenes og barnets trygghet for at plassen er der, og at det samarbeidet mellom barn, foreldre og barnehagen skal fungere videre.

Margret Hagerup (H) [10:51:05]: For Høyre er det viktig med et mangfold av gode barnehager. Kvaliteten skal være god, foreldrenes valgfrihet må sikres og barnehagene skal likebehandles. For Høyre er det underordnet hvem som leverer tjenestene. Samtidig mener vi at det er viktig at det stilles strenge kvalitetskrav, at det føres økonomisk tilsyn, og at barnets beste ivaretas i alle barnehager uavhengig av eierforhold.

Barnehageloven, med tilhørende regelverk, inneholder ikke regler knyttet til oppsigelse av barnehageplass, og alminnelige kontraktsrettslige regler gjelder i disse sakene. Dette gjelder både offentlige og private barnehager.

Høyre er tydelig på at det må være rom for å stille barnehagen kritiske spørsmål om barnehagetilbudet uten risiko for at barnehageplassen blir sagt opp. Samtidig må en ha tillit til at den enkelte barnehage håndhever en eventuell oppsigelse av barnehageplassen i tråd med kontraktsvilkårene. Høyre vil understreke at en har rett på barnehageplass i en kommunal barnehage dersom en privat barnehage sier opp plassen, og gjennom denne muligheten er familien fortsatt sikret en barnehageplass.

Private Barnehagers Landsforbund melder i sitt høringsinnspill at de ikke er kjent med at det foreligger statistikk, eller er gjort nærmere undersøkelser, om antall tilfeller i sektoren hvor barnehagen sier opp en barnehageplass. Tilsvarende kommer fra statsråden, som sier at oppsigelse av barnehageplass på et slikt grunnlag er svært sjelden, og at det ikke er kjent at lignende tilfeller har oppstått tidligere. Det er veldig bra, og det viser at de de aller fleste barnehager har en høy terskel for å si opp barnehageplassen til et barn.

Samtidig er det grunn til å følge med hvis det kommer flere tilfeller. Vi vil derfor gå igjennom lover og forskrifter for å se om barnets beste er godt nok ivaretatt i regelverket ved oppsigelse av barnehageplass, og be regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. På denne måten kan vi sørge for at hensynet til barnets beste er det helt grunnleggende hensynet i alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:53:26]: I likhet med forslagsstillerne mener Senterpartiet at alle barn, uavhengig av om de går i privat eller kommunal barnehage, skal ha de samme rettighetene og den samme tryggheten. Lovverket må sikre at barnets beste alltid prioriteres ved oppsigelse av barnehageplass. Det innebærer at man ved slike beslutninger må ta hensyn til hvordan det påvirker barnets trivsel, utvikling og velvære.

Vi i Senterpartiet verdsetter det engasjementet foreldre viser i barnehagetilbudet. Det er positivt at foreldre involverer seg i innholdet og tilbudet som deres barn får. Åpenhet og mulighet for å gi tilbakemeldinger og stille kritiske spørsmål er avgjørende for å sikre et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og foreldre.

Det er viktig at foreldrene føler seg trygge på at de kan stille spørsmål eller være uenige med barnehagen uten frykt for å miste barnehageplassen. Selv om oppsigelse på grunn av kritiske spørsmål er svært uvanlig, har jeg merket meg at Foreldreutvalget for barnehager i sitt høringsinnspill påpeker at mange foreldre uttrykker bekymring for at kritiske spørsmål kan påvirke samarbeidet med barnehagen eller gå ut over barnet. Dette er en problemstilling som vi må ta på alvor.

En trygg dialog mellom foresatte og barnehageansatte er avgjørende. Dialogen må oppleves trygg for barnets foresatte, men den må også oppleves trygg for barnehageledere og ansatte, som ofte må balansere ulike hensyn – hensynet til det enkelte barnet, men også til de ansatte og til barnegruppa som helhet.

Klare retningslinjer og prosedyrer for oppsigelse og klagebehandling kan bidra til økt trygghet i dialogen gjennom at foreldre og barnehageansatte får en felles forståelse av hva som forventes, og hvordan situasjoner skal håndteres.

Senterpartiet ønsker å framheve det kommunale ansvaret for å gi barn med rett til barnehageplass et tilbud. Selv om den enkelte barnehage har egne vedtekter som regulerer vilkår, kan dette by på utfordringer dersom en barnehage sier opp en barnehageplass.

Det er viktig å sikre rettferdige og likeverdige forhold for alle barn. Vi mener det er klokt å gjøre en samlet vurdering av dagens regelverk ved oppsigelse av barnehageplass for å se om barnets beste er godt nok ivaretatt, uavhengig av om barnet går i kommunal eller privat barnehage. Vi står derfor samlet med komiteen i tilrådingen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:55:54]: For Fremskrittspartiet er valgfrihet og et mangfold av gode barnehager viktig. Forutsigbare rammevilkår og transparente systemer er avgjørende for å sikre kvalitet, valgfrihet og likebehandling i barnehagesektoren. Det viktigste er ikke hvem som leverer tjenestene, men at barnets beste ivaretas i alle barnehager.

For å sikre dette må det stilles strenge kvalitetskrav og føres økonomiske tilsyn. I den forbindelse vil jeg påpeke at barnehagesektoren er strengt regulert. I tillegg er det viktig å trekke fram at Norge har en svært god barnehagesektor, der private barnehager har spilt en uvurderlig rolle i arbeidet med å oppnå full barnehagedekning. Jeg vil også trekke fram at private barnehager bidrar til innovasjon og effektiv ressursbruk, noe som gir bedre tjenester. Brukerundersøkelsene viser også at selv om vi jevnt over har gode barnehager både i kommunal regi og i privat regi, skårer de private barnehagene høyere på brukertilfredshet.

Jeg og Fremskrittspartiet har også flere ganger advart mot de dramatiske konsekvensene som kuttene til private barnehager under denne regjeringen har hatt hva gjelder mulighetene for å drive barnehager. Derfor har vi også sett flere avviklinger i privat barnehagesektor, noe som er sterkt uheldig.

Med hensyn til oppsigelse av barnehageplass er nok alle enige om at det er viktig at foreldrene kan stille kritiske spørsmål om barnehagetilbudet uten frykt for konsekvenser. Det skulle bare mangle at de ikke kan gjøre det. Barnehageloven inneholder ikke egne regler for oppsigelse, og alminnelige kontraktsrettslige prinsipper gjelder derfor for private barnehager. Barnehagene må håndheve eventuelle oppsigelser i tråd med kontraktsvilkårene. Det er allerede en høy terskel for oppsigelse av plass. Normalt kreves det vesentlig mislighold før en oppsigelse kan skje.

PBL, Private Barnehagers Landsforbund, har påpekt at det ikke finnes statistikk eller undersøkelser om hvor ofte barnehager sier opp plasser. Det er derfor uklart om dette er et utbredt problem. Kommunale barnehager følger forvaltningsloven, mens private barnehager reguleres av kontraktsrettslige regler.

Barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger, slik det er fastsatt i barnehageloven § 3, men for å være på den sikre siden støtter også Fremskrittspartiet det enstemmige forslaget som ligger i komiteen, hvor vi ber regjeringen gjøre en samlet vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt i regelverket ved oppsigelse av barnehageplass, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom det skulle være behov for det.

Hege Bae Nyholt (R) [10:58:32] (komiteens leder): President, Mari og Brage! I dag er det en historisk viktig dag, men dette begynte mye tidligere.

Den 29. oktober 2024 kunne NRK fortelle om en familie i Åsgårdstrand som opplevde at den private barnehagen sa opp toåringens plass helt uten forvarsel. Den eneste kjente foranledningen var at barnets far – på vegne av en gruppe foreldre – hadde stilt spørsmål ved barnehagens økonomi. Dette hevdet styreren var mistillit og samarbeidsproblemer og dermed grunnlag for oppsigelse av plassen. Etter å ha klaget på vedtaket og fått avslag tok familien kontakt med barnehagemyndighetene i kommunen og oppdaget at disse på sin side ikke hadde noen rolle eller myndighet til å gripe inn i saken, annet enn å tilby plass i en annen barnehage.

Vi vet at en barnehageplass ikke bare er en barnehageplass. Det er vennene dine, det er den trygge voksne, det er favorittdissa, og det er dem du vokser opp sammen med.

Kommunen sa at avtalen om barnehageplass mellom foreldre og en privat barnehage er å anse som en privatrettslig kontrakt regulert av kontraktsretten. Foreldrene til toåringen sto alene med søksmål mot den private barnehagen som eneste mulighet til å få beholde plassen i barnets barnehage.

En sånn forståelse og praktisering av loven er åpenbart urimelig, og det er en stor belastning for den enkelte familien. En eventuell rettssak utgjør også en potensiell økonomisk risiko som bare kan tas av noen familier med store økonomiske muskler.

Saken til NRK viste to ting: Dette har dessverre skjedd mer enn én gang. Mange foreldre fortalte i sosiale medier om lignende opplevelser med private barnehager, og det er også understreket av PBL at de kjenner til det.

Aller viktigst er allikevel prinsippet. Foreldre til barn i private barnehager viser seg å ha en svakere posisjon overfor barnehagen enn foreldre til barn i kommunale barnehager. Det er mildt sagt svært uheldig. Som alle foregående talere har sagt, må det være rom for å ta opp kritiske spørsmål med barnehageledelsen. Det kan heller ikke være sånn at det finnes to sett regler for barn, og at det avgjøres ut fra hvilken type barnehage du har barnet ditt i.

Grunnleggende sett handler dette om å ivareta våre barn som går i barnehager finansiert av fellesskapet og foreldrebetaling. Og helt grunnleggende handler det om alltid å sørge for barnets beste.

Jeg er glad for at en samlet komité har stilt seg bak en felles merknad og ønsket om å legge barnets beste til grunn. Rødt ønsker selvfølgelig også å lovfeste det.

Grunde Almeland (V) [11:01:41]: Barnehagen er en utrolig viktig arena for alle barn i deres oppvekst. Uansett om barnehagen er privat eller offentlig, så er det der barna knytter de tette og nære relasjonene til voksne og andre barn som er viktig for deres læring, utvikling og trygghet i flere år gjennom oppveksten.

Når et barn bytter barnehage, kan det være flere gode grunner til det – familien flytter, eller man ønsker seg et annet tilbud. Samtidig har vi sett at flere ikke så gode grunner også har ført til at barn må bytte barnehage. Press på private barnehagers økonomiske situasjon gjør at flere barnehagebarn også har mistet plassen sin fordi barnehagen har vært tvunget til å legge ned. For enkeltbarn er det å bytte barnehage en stor overgang og kan representere relasjonsbrudd for det enkelte barnet, der lekekameratene, bestevennen og de gode, trygge voksne de har rundt seg, plutselig forsvinner. Å legge godt til rette for å unngå unødvendige relasjonsbrudd i barns oppvekst er viktig, og det gjør vi best når vi klarer å være enige om at det er viktig med et mangfold av gode barnehager, og at barnehagene likebehandles.

Jeg og Venstre er glade for at man i komiteen også har klart å bli enige om at man ber regjeringen gjøre en samlet vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt i regelverket ved oppsigelse av barnehageplass. Forslaget vi skal stemme over i dag, støtter altså Venstre helhjertet.

Slik det er i dag, inneholder ikke barnehageloven, med tilhørende regelverk, regler knyttet til oppsigelse av barnehageplass, og at alminnelige kontraktsrettslige regler gjelder i disse sakene. Venstre mener det må være rom for å stille barnehagen kritiske spørsmål om barnehagetilbudet uten risiko for at man skal stå i den situasjonen som er godt beskrevet i dag, der man plutselig ender opp med å få plassen sagt opp. Samtidig må man ha tillit til at den enkelte barnehage håndhever en eventuell oppsigelse av barnehageplass i tråd med vilkårene. Det foreligger en høy terskel for å si opp barnehageplassen til barn, og det er viktig når vi vet hvor utrolig viktig barnehagen er for barna i deres liv og utvikling.

Den saken som er bakgrunnen for representantforslaget, der et barn mistet sin barnehageplass i Åsgårdstrand i Vestfold, er en trist sak for det barnet og den familien det gjelder. Saken har bidratt til å sette fokus på hvor viktig barnehagen er i barns oppvekst. Samtidig er det viktig at vi ser denne problemstillingen stort, for det å gjøre endringer basert på en enkeltsak kan ha konsekvenser vi ikke kjenner til, eller kanskje heller egentlig ikke ønsker. Med det som utgangspunkt ser vi fram til at regjeringen gjør en samlet vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt i regelverket i dag.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:04:50]: Alle barn og foreldrene deres skal ha trygge, forutsigbare rammer i barnehagen. Dette gjelder uavhengig av om man går i en privat barnehage eller en kommunal barnehage. Jeg støtter derfor intensjonen med forslaget vi debatterer her i dag.

Jeg vil på generelt grunnlag understreke at det selvsagt ikke er akseptabelt at et barn kan miste barnehageplassen dersom foreldrene stiller kritiske spørsmål eller uttrykker misnøye med barnehagetilbudet.

Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene er viktig både for barnehagens arbeid og for barnet. I samarbeidet skal barnets beste alltid være målet. At foreldre gir tilbakemeldinger, er generelt et gode for godt utviklingsarbeid. En viktig forutsetning for et godt samarbeid er selvsagt at foreldrene ikke skal føle utrygghet rundt hvorvidt det å si fra om kritikkverdige forhold kan gå ut over barnet deres.

Oppsigelse av barnehageplass er ikke regulert i barnehageloven. Alle barnehager skal ha vedtekter som bl.a. skal informere om vilkår og prosess for oppsigelse av barnehageplass. Det gjelder både kommunale og private barnehager.

Selv om oppsigelse ikke er regulert i barnehageloven, er hensynet til barnets beste likevel uttrykkelig regulert. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, slik det står i barnehageloven § 3. Dette skal selvsagt også gjelde i vurderinger om oppsigelse av barnehageplass.

Jeg vil samtidig understreke at ingen barn kan miste sin individuelle rett til å få plass i barnehage. Kommunen har plikt til å sørge for at alle barn i kommunen med rett til plass får retten oppfylt.

At en barnehage sier opp et barns plass i barnehagen, er inngripende og har mye å si for barnets og foreldrenes hverdag. Derfor skal også terskelen for oppsigelse ligge svært høyt. Jeg tror vi alle er enige om viktigheten av at barn har et forutsigbart og stabilt barnehagetilbud, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt i dagens regelverk.