Henrik Asheim (H) [10:15:05]: La meg begynne med å gratulere representanten Skjæran med ny rolle. Det er ikke noe småtteri representanten har begitt seg ut på, for det er som statsministeren for så vidt også sa i sin redegjørelse i går, et mål for Arbeiderpartiet nå å sikre fortsatt vekst i næringslivet gjennom økt forutsigbarhet. Dette er nye og veldig velkomne toner fra Arbeiderpartiet etter tre og et halvt år i regjering, en regjering som har ført til økte skatter, nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Uforutsigbarhet i skatte- og næringspolitikken har nærmest vært et varemerke for denne regjeringen.

Etter sammenbruddet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vi altså nå en regjering med et svakt parlamentarisk grunnlag og et ikke veldig harmonisk forhold til sin tidligere regjeringspartner, Senterpartiet. Mitt spørsmål til representanten Skjæran er: Hva anser han at er regjeringens parlamentariske grunnlag for å få til økt forutsigbarhet?

Bjørnar Skjæran (A) [10:16:03]: Først vil jeg takke representanten Asheim for godt samarbeid i arbeids- og sosialkomiteen, og jeg registrerer i dag, ved starten av dette replikkordskiftet, at det hender vi treffes igjen selv om jeg ikke skal fortsette der. Det er veldig hyggelig.

Jeg registrerer at det hakket som har vært i Høyres plate lenge, fortsatt er intakt. Å sette seg stille midt i båten kan det godt hende at Høyre har gode grunner til. Det har ikke jeg tenkt å legge meg opp i. Men den svartmalingen som vi har sett av norsk økonomi, i en tid der norsk næringsliv leverer fantastiske resultater, tror jeg ikke gjør inntrykk på så veldig, veldig mange.

Jeg skal ikke gi Høyre råd om hvordan man skal håndtere det, men jeg tenker at det er resultatene som teller – rekordeksport, rekordoverskudd, 140 000 flere i arbeid. Det går stort sett godt i norsk næringsliv. Så skal vi samarbeide ... (Presidenten klubber.)

Henrik Asheim (H) [10:17:08]: Det kan hende representanten holdt på å svare på det, men det var litt alvorlig at etter ett minutt kom det ikke klart frem hva som er det parlamentariske grunnlaget for den politikken som skal føres. Kjernen i dette er selvfølgelig at en ting er hva Arbeiderpartiet har gjort i regjering de siste tre årene, men i det som skal skje fremover nå, når vi har en regjering med et svært svakt parlamentarisk grunnlag, kan jeg ikke forstå annet enn at de må lene seg på Senterpartiet og SV i politiske spørsmål.

Da er spørsmålet: Hvordan kan man garantere økt forutsigbarhet når Arbeiderpartiet skal forhandle med to partier, som begge er mot EØS-avtalen, og vi har sett hva som har kommet ut av regjeringssamarbeidet så langt – økte skatter, nye skatter og midlertidige skatter. Hvis man skal sikre økt forutsigbarhet, bør man i det minste klare å svare på hvem som skal sikre forutsigbarheten i fremtiden.

Bjørnar Skjæran (A) [10:18:01]: Jeg tror det er ganske åpenbart for alle som har fulgt norsk politikk, hvordan Arbeiderpartiet ser på Stortingets sammensetning. Vi har samarbeidet nært med Senterpartiet og SV gjennom de tre et halvt årene vi har bak oss. Vi vil selvsagt i sak etter sak søke samarbeid med de to partiene. Det var det som var grunnlaget for at vi dannet regjering. Det var også et grunnlag som lå i at høyresiden vel knapt har vært svakere i Stortinget på flere tiår.

Som jeg sa fra talerstolen: Arbeiderpartiet ønsker et bredt samarbeid med alle partier i Stortinget som kan tenke seg å samarbeide med oss i de sakene der det er overlapp. Det er stort overlapp i politikken, og det ligger mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det tror jeg hele salen er kjent med.

Jeg tror jeg skal gi et velment råd til representanten Asheim: I politikken, som ellers i livet, er det sånn at skulle forholdet ende med en skilsmisse, tror jeg det er veldig klokt at andre ikke legger seg oppi eller karakteriserer hvordan den spiller seg ut.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:19:16]: Eg vil først gratulere representanten Skjæran med ny og viktig rolle og håpar på godt samarbeid om viktige saker for Noreg.

For Senterpartiet er det avgjerande viktig å bidra til låge og føreseielege strømprisar og sikre nasjonal kontroll over krafta. Vi er mot å gje EU meir makt over energipolitikken. Arbeidarpartiet stilte seg dessverre på feil side av historia då dei i si tid sikra Høgre og Framstegspartiet fleirtal for tredje energimarknadspakke. No pressar ein på for å starte innføringa av fjerde energimarknadspakke. Denne gongen er det tydelegvis fare for at vi ikkje kan inngå helsesamarbeid med EU, ikkje vil få tilgang til vaksinar, og det er ein trussel om at 4 000 arbeidsplassar i Noreg kan stå i fare om vi ikkje innfører tre utdaterte EU-direktiv.

Om desse sakene som vi har uløyst med EU, ikkje løyser seg med dei tre direktiva, vil Arbeidarpartiet òg ved neste korsveg skremme med EU og det som kan skje om ein ikkje gjev meir makt til EU over energipolitikken?

Bjørnar Skjæran (A) [10:20:21]: Jeg vil først takke representanten Gjelsvik for gratulasjonen. På Hurdal erfarte jeg at vi kan få til å samarbeide og løse spørsmål. Vi forhandlet ganske mye da vi satt der for noen år siden.

Jeg tror at når representanten Gjelsvik snakker om det å skremme med EØS-avtalen, skal vi lytte nøye. Der ser nok Arbeiderpartiet og Senterpartiet ganske forskjellig på det. Vi har avklart veldig tydelig at EØS-avtalen – i lag med medlemskapet i NATO – er grunnlaget for hvordan vi styrer i Norge, men vi har også sagt veldig tydelig at så lenge energimarkedet i EU er i en situasjon som den vi har i dag, er det uaktuelt for Arbeiderpartiet å gå for å innføre de markedsdirektivene som vil kunne påvirke oss på en annen måte enn det vi ønsker. Da er det vår linje å rydde opp i de direktivene og å behandle dem som er helt uproblematiske. Slik kommer vår linje til å være, og jeg er helt trygg på at vi kan opprettholde vårt gode forhold til EU gjennom det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:21:29]: Som representanten Skjæran seier, brukte vi ein del tid saman på Hurdal og lagde ei god Hurdalsplattform, som bl.a. sa at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ville gå vekk frå ordninga med opphavsgarantiar. I eit av dei direktiva som Arbeidarpartiet no kjempar for å innføre raskast mogleg, er det det stikk motsette som ligg til grunn. I Europautvalet sist torsdag sa utanriksministeren at ein hadde jobba med desse direktiva over lang tid, bl.a. fordi det var krevjande spørsmål knytte til topilarstrukturen i EØS, og at direktiva òg greip inn i andre område. No seier ein plutseleg at direktiva skal vere heilt uproblematiske. Kva er det som har skjedd over natta som gjer at desse direktiva plutseleg har vorte heilt uproblematiske? Kva er logikken i at det er akkurat desse tre direktiva – ein halv prosent av etterslepet – som er avgjerande, mens ein kan utsetje andre direktiv i mange år?

Bjørnar Skjæran (A) [10:22:31]: Jeg tror at representanten Sigbjørn Gjelsvik og for så vidt alle de industribedriftene rundt om i Norge som er så avhengig av EØS-avtalen, vil se en ganske tydelig endring ved at Senterpartiet har valgt å gå ut av regjering. Det er at vi får høyere framdrift på å gjennomføre direktiver som er uproblematiske for oss, og som vi kan behandle på en klok og god måte, som sikrer norske interesser, men samtidig gjør at vi hegner om det samarbeidet som er så viktig for særlig eksportnæringene våre, men også for folk som ønsker å bevege seg over landegrensene.

Når det gjelder spørsmålet om industrien som representanten reiser, er jeg helt trygg på at vi skal ta hånd om det på en god måte. Jeg tror at vi skal tenke oss nøye om med hensyn til hva slags skremmebilder vi tegner rundt ulike saker fra talerstolen her i Stortinget.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:23:43]: La meg starte med å gratulere representanten Skjæran med en ny og viktig rolle. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet nå signaliserer at man skal øke klimamålene, til tross for at det vel knapt er noen som tror at man kommer til å nå dem som allerede er satt. Det er altså sånn at vi har registrert at Arbeiderparti-statsråder står og feirer det når utslippene går ned. De feirer altså en redusert industriproduksjon, for det er en god del av grunnen til at disse er gått ned, og at det er blitt færre kyr. Vi ser at Arbeiderpartiet bruker de store pengene på havvind, på batterifabrikker og på karbonfangst og lagring. Ja, vi ser at dette med å gamble bort skattepengene ser ut til å være noe man skal fortsette med. En krone brukt på havvind kan ikke brukes på eldreomsorg.

Hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet symbolske klimatiltak og grønne industriprosjekter foran sykehjemsplasser og tilbud til barna våre?

Bjørnar Skjæran (A) [10:24:44]: Først takk for gratulasjonen. Arbeiderpartiet prioriterer klimatiltak som virker. Det aller, aller viktigste er at Norge når sine forpliktelser under Parisavtalen. Det er sånn verden fungerer og må fungere, og det skulle jeg ønske representanten Sylvi Listhaug hadde tatt inn over seg. Det betyr en utslippsreduksjon på 55 pst. innen 2030.

Så er det sånn at vi jo ser at politikken virker. I 2023 kuttet vi mer utslipp i Norge enn på de åtte foregående årene, og vi skal fortsette med det. Hele norsk næringsliv, den norske industrien, er langt framme i skoene når det gjelder å ta sin del av ansvaret og utnytte de mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet tar rollen som bremsekloss i dette. Jeg tror ikke det er klokt, men det føyer seg for så vidt inn i en lang historie. Man var også uenig i hvordan vi bygde olje- og gassnæringen gjennom tydelige vedtak her i salen, og nå er det liksom den man hegner om.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:25:50]: Det er jo sånn at grunnen til at industriproduksjonen har blitt lavere, er de høye strømprisene. Det er ingen løsninger fra Arbeiderpartiet på hvordan man skal få dem ned i deler av Norge. Er det da sånn at man i Arbeiderpartiet vil feire lavere industriproduksjon, for det får jo ned utslippene? Det viktigste for Arbeiderpartiet er altså å få ned utslippene i Norge, selv om vi vet at hvis aluminiumsproduksjonen i Norge legges ned eller reduseres, flyttes den ut til andre deler av verden, der vi vet at utslippene er høyere. Vi vet også at en del av denne politikken handler om høyere avgifter. Det handler om å straffe vanlige forbrukere, som under denne regjeringen har fått langt dårligere råd allerede. Den politikken som nå tydeligvis skal meisles ut, vil bety ytterligere høye avgifter, ytterligere straff for vanlige folk.

Hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet symbolske klimatiltak som flytter utslipp istedenfor å kutte utslipp, skader norsk industri og straffer norske forbrukere? Jeg fikk ikke svar, og jeg vil gjerne ha det.

Bjørnar Skjæran (A) [10:26:58]: Arbeiderpartiet gjennomfører klimapolitikk som virker. Jeg har besøkt et utall av industribedrifter gjennom de siste årene. Industrien er langt framme i skoene. De vet hva som skal til, de vet hvor vi må, og de vet også at i vårt aller viktigste marked vil kravet til at produktene har lavere utslipp, være helt grunnleggende for å ha tilgang til markedet. Fremskrittspartiet ser ikke ut til å bry seg så veldig mye om markedsadgang, verken på den ene eller den andre måten. Det er en linje som Arbeiderpartiet ikke kan tenke seg å følge.

Klimapolitikken virker. Norsk næringsliv, norsk industri, er langt framme i skoene. Når det tegnes opp et bilde av at aluminiumsproduksjonen er i ferd med å stoppe opp, er det en framstilling jeg ikke kjenner meg igjen i, og den løsningen vi fant på CO₂-kompensasjon for industrien, har stort sett vært bejublet i alle industribedriftene rundt om i hele landet.

Lars Haltbrekken (SV) [10:28:10]: Jeg vil også gratulere representanten med ny jobb og det vi kan håpe er en ny offensiv i klimapolitikken. De siste årene har forskjellen på Arbeiderpartiet og SV vært at der Arbeiderpartiet har snakket, ofte i store ord, har SV handlet – men jeg er glad for at representanten skryter av de store utslippskuttene vi har fått til de siste årene.

Hvis vi går til klimakontrollen, som er et samarbeid mellom næringslivet, miljøstiftelsen Zero og PricewaterhouseCoopers, sier de: «Vår dom er at SV har vært svært viktige for å flytte klimapolitikken, og at regjeringen ikke har levert godt nok på egen hånd.»

Det er godt å høre at representanten skryter av de gjennomslagene SV har fått. Betyr det at Arbeiderpartiet nå selv vil ta ansvar framover for å legge fram store nok forslag til å kutte norske utslipp?

Bjørnar Skjæran (A) [10:29:14]: Arbeiderpartiet tar ansvar. Jeg tror alle som følger lite grann med i norsk politikk, ser det hver eneste dag.

Det er hyggelig å høre at representanten Haltbrekken har skryt fra andre å lese opp, det gjør alltid stort inntrykk, men det er jo sånn at uansett hva slags budsjett eller hvilke saker en arbeiderpartiregjering legger fram her i salen, vil vi bli ekstremt overrasket om ikke SV vil gjøre det rødere og grønnere. Det ligger på en måte til SVs rolle.

Det vi har vist fram til denne dag, er at vi klarer å finne gode løsninger som bringer Norge i rett retning. Jeg mener at den fasiten vi har liggende nå, med at vi kutter mer utslipp i 2023 enn i de åtte foregående år til sammen, er noe vi kan ta med oss – og så kunne det kanskje være sånn at vi fordelte æren i forhold til hvor mange stortingsrepresentanter vi har sittende i salen.

Lars Haltbrekken (SV) [10:30:15]: I så fall vil utslippskuttene per representant for SV være betydelig større enn de utslippskuttene per representant Arbeiderpartiet har kommet med.

Det er varslet en klimamelding som skal forsterke Norges innsats. Dette kommer til å være en melding som er avgjørende for vår framtid, for å sikre den omstillingen norsk industri må gjennom. Vi hører at enkelte i denne sal ønsker å bruke norske skattebetaleres penger på å omstille og kutte utslippene i andre lands industri. Det er en utvikling jeg vil advare mot, for det vil svekke norsk konkurransekraft, og det vil også svekke norske arbeidsplasser.

Spørsmålet er: Kommer Arbeiderpartiet selv, i den klimameldingen de har lansert, til å ta ansvar for å legge fram store nok utslippskutt til at vi når våre mål på hjemmebane?

Bjørnar Skjæran (A) [10:31:18]: Jeg skal ikke plage representanten Haltbrekken med matematikk, men det er nok engang sånn at hvis vi fordeler noe per representant, blir det – sånn jeg har lært å regne ganske tidlig i livet – like mye per representant. Vi lar det ligge.

Arbeiderpartiet har en pragmatisk tilnærming. Det aller, aller viktigste er at vi leverer på våre forpliktelser under Parisavtalen, og så må vi også ruste norsk næringsliv og norsk industri til å utnytte de mulighetene som ligger i det grønne skiftet, ikke bli akterutseilt. Vi har også en pragmatisk tilnærming til fordelingen mellom hvor vi tar disse kuttene. Det aller, aller viktigste for verden er at vi klarer å ta de kuttene vi må ta.

Jeg tror alle som har levd de siste årene, har sett en akselerasjon av konsekvensene av klimaendringene som gjør inntrykk på dem som tar seg bryet med å tenke gjennom det. Vi hadde altså både en hundreårstørke i Østlands-området og to hundreårsflommer samme året. Det forteller oss noe om hva som er i gjære. Vi tar ansvar for det, selvsagt, og vil legge fram politikk i tråd med det.

Sveinung Rotevatn (V) [10:32:37]: La meg gratulere representanten Skjæran med eit nytt verv. Det er jo ei tid for nyutnemningar og sjølverkjenningar, ikkje minst. No er det mykje som har gått galt, og no skal alt gå så «meget bedre», har vi forstått. I VG i dag seier nestleiaren i Arbeidarpartiet, i den rekkja:

«Offentlig utgifter kan ikke bare fortsette å ese og ese ut.»

Det er jo litt av ei erkjenning etter å ha levert fire av fire statsbudsjett i denne perioden til Stortinget, auka oljepengebruken med 50 pst., stoppa effektiviseringa av offentleg sektor og lagt opp til ein høgare pengebruk enn det Noregs Bank har lagt til grunn i sine analysar, og dermed gjort at der er vanskelegare å kutte renta.

Men nyorientering skal ein ønskje velkomen. Dette er interessante signal, men då er spørsmålet: Er det noko innhald i dette? Kan representanten Skjæran nemne eitt einaste område der Arbeidarpartiet meiner det har vore brukt kanskje litt for mykje pengar, der ein kanskje bør ta pengebruken litt ned? Om det ikkje er konkret på ein post, hadde iallfall på ein sektor vore interessant.

Bjørnar Skjæran (A) [10:33:41]: Jeg tror alle i denne salen etter hvert vil, om man ikke allerede har gjort det, ta inn over seg at den store satsingen vi har på forsvar, er med og tar de offentlige utgiftene opp. Selv ikke partiene på høyresiden tar til orde for å privatisere Forsvaret, bortsett fra at man privatiserte noen renholdere og sørget for at arbeidsfolk mistet pensjonsrettighetene sine, da man regjerte. Vi i Arbeiderpartiet har alltid hatt en klar holdning til at det å hegne om offentlig sektor også er å sørge for at den er effektiv. Hvis vi ser på de offentlige utgiftene som andel av den totale økonomien, var det på Erna Solbergs vakt at vi så en viss vekst der. Vi har ligget lavere der, gjennom stort sett hele de tre og et halvt årene nå, enn ved utgangen av 2021.

For Arbeiderpartiet er det helt grunnleggende at de offentlige utgiftene må holdes under kontroll, og så kommer vi tilbake i budsjettene til hvordan vi svarer ut det som representanten Rotevatn er så opptatt av.

Une Bastholm (MDG) [10:34:57]: Gratulerer til representanten Skjæran fra meg også, med ny jobb, men fortsatt med en litt utdatert analyse, vil jeg si, av det norske politiske landskapet. Jeg registrerer at Arbeiderpartiets holdning fortsatt er at det største og sterkeste meningsfellesskapet er med Senterpartiet og SV, selv om det som var årsaken til at Senterpartiet gikk ut av regjering, handler om et tema hvor det er andre meningsfellesskap i Stortinget. Miljøpartiet De Grønne står klart til å være med og ha samtaler, om det handler om energipolitikk, sikkerhetspolitikk eller samarbeidet med omverdenen vår.

Regjeringen har gått offensivt ut og ønsker brede samtaler om klima. Det er lovet en klimamelding i løpet av våren, og det var de også forpliktet til. Det kan bli en situasjon hvor det vanskelig å få til et bredt forlik fordi det er et stort spenn i Stortinget. Hva er det som er viktigst for representanten Skjæran og Arbeiderpartiet? Er det å ha med Senterpartiet på et klimaforlik i Stortinget, eller er det å få til en klimapolitikk som faktisk kutter utslippene i tråd med norske mål og Parisavtalen?

Bjørnar Skjæran (A) [10:36:02]: I 24 år av mitt liv har jeg fått mulighet til å være gruppeleder på ulike nivåer, og jeg får nå muligheten til å være parlamentarisk leder her i Stortinget. Det er selvfølgelig flere saker, det er høyere tempo, og det er også tøffere motparter her enn det jeg har vært vant til tidligere. Men jeg tar likevel med meg erfaringene fra alt det arbeidet, og den beste erfaringen jeg har, er at man må snakke godt med folk og ikke stå på talerstoler og lese opp hva som er det primære utgangspunktet for det partiet jeg representerer. Da viser det seg at det går an å finne gode løsninger. Det er helt åpenbart, og jeg tror alle skjønner at for Arbeiderpartiet, når vi nå skal regjere alene, er det Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vi alltid vil snakke først med. Men jeg signaliserte også veldig tydelig i mitt innlegg at jeg ønsker å snakke godt med alle partiene i denne salen, og det vil være saker der det er andre partier vi vil finne gode løsninger for trygg styring av landet med.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [10:37:16]: Takk, vi er glade i rause presidenter!

Også jeg vil gratulere representanten Skjæran. Det er jo en godt regissert presentasjon av ti punkter, med om lag ti underpunkter på hvert punkt. Vi jobber godt med å gå gjennom alle de nesten 100 punktene, men vi kan altså ikke finne noe som helst knyttet til familie.

Jeg kjenner jeg er stolt av å være i et parti som setter familien først, så jeg må rett og slett spørre: I en slik velregissert overgang og et nytt politisk prosjekt, er det en glipp, eller er det et vedlegg vi ikke har funnet?

Bjørnar Skjæran (A) [10:38:01]: Det kan vel tenkes at det finnes nyanser mellom hvordan Kristelig Folkeparti ser på både familiepolitikk og hva som er innholdet i familiepolitikken. Jeg tror man skal ha skal sett dårlig etter i den politikken vi har gjennomført, og i det som vi legger på bordet her, for ikke å se at dette betyr mye for familiene. Tenk på hva det har betydd for familiene, det vi har gjort på barnehager, og det vi har gjort på SFO. Jeg vet jo hvordan Kristelig Folkepartis ståsted i dette er. Da hadde det vært viktigere å få kontantstøtten opp og kanskje få flere til å holde seg hjemme fra arbeid. Det er ikke en linje Arbeiderpartiet vil hegne om.

Når vi snakker om hvordan det skal være i skolen vår, tror jeg det er ganske mange familier rundt om i landet som synes at det betyr noe at ungene deres lærer bedre, at de trives på skolen, at vi har en lærer som er sjef i klasserommet, og at de kan komme seg gjennom grunnskolen på en måte som ruster dem for et godt arbeidsliv. I alle fall er det sånn for meg, som far til tre: Det aller, aller viktigste for meg er at ungene mine får muligheter i livet.

Tuva Moflag (A) [10:49:40]: Landet har nå fått en Arbeiderparti-regjering, og det skal merkes. Ett av hovedmålene til Arbeiderpartiet er at alle skal med, også i arbeidslivet. 145 000 flere har kommet i jobb på vår vakt, og nå setter vi oss et mål om 150 000 flere innen 2030. Representanten Solberg og jeg er nok enige om målet om flere i jobb og færre unge på trygd, men vi er ikke enige om veien dit og hva som virker. Sammen med SV og Senterpartiet har vi satt en ny kurs i arbeids- og sosialpolitikken, og det virker.

Hva tenker representanten Solberg om at antallet unge uføretrygdede doblet seg på hennes vakt, men er på omtrent samme nivå etter at Arbeiderpartiet gikk inn i regjering i 2021?

Erna Solberg (H) [10:50:31]: Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet bruker selektiv statistikk. Én av de tingene vi gjorde da vi kom i regjering, var å gjøre endringer og sørge for at de på arbeidsavklaringspenger, AAP, som måtte avklares for uføretrygd, faktisk ble avklart for uføretrygd. Arbeiderpartiet hadde holdt folk gående i 14 år på midlertidige løsninger, mens vi ryddet i den køen som var der på det tidspunktet.

Så er det slik at Arbeiderpartiet nå lager en ny kø, for nå hoper antallet på AAP som står utenfor, seg opp. Som jeg sa, er det 13 år siden sist gang vi i sum hadde så mange på sykelønn, AAP og uføretrygd. Arbeiderpartiet har bare satt en blokk for at folk blir uføretrygdet, og så holder de dem lenger på andre ytelser ved uklare situasjoner.

Jeg mener at det viktigste vi må gjøre, er å få folk i jobb, og vi har en rekke gode tiltak for å få det til. Blant annet har vi sagt at vi faktisk må finne en form for ny ytelse som er arbeidsrelatert og utdanningsrelatert, for å få mange av de unge som mangler kvalifikasjoner, tilbake igjen. Det skal vi jobbe mer med. Vi skal sørge for at ikke uføretrygder dem under 30 hvis det ikke er alvorlige og langvarige sykdomsbilder der.

Tuva Moflag (A) [10:51:40]: Det er helt riktig at det er viktig å se en sammenheng mellom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, men det vi ser når vi har analysert disse resultatene, er at folk ble orientert mot uføretrygd, for de var bekymret for at de skulle miste arbeidsavklaringspengene.

La meg likevel se framover. De siste månedene har mange omfavnet en fortelling om at Norge er blitt et for rikt land, og at det er vår skjebne å være for heldig. Representanten Solberg har selv sagt at nordmenn er blitt litt late på grunn av oljepengene, og representanten Bru viser til en politisk latskapskultur. Hovedkonklusjonen i analysen later til å være at det finnes et før og et etter – en gullalder og en tid med stadig tiltakende problemer. Gullalderen skal ha sluttet samme år som representanten Solberg dannet regjering med Fremskrittspartiet, noe hun sier at hun har tenkt å gjøre på nytt – denne gangen som juniorpartner.

Kan representanten Solberg utdype hvorfor representanter fra hennes parti slutter seg til analysen om at gullalderen sluttet sist Høyre tok makten?

Erna Solberg (H) [10:52:47]: Jeg har tenkt å være ledende for den nye regjeringen, på samme måte som jeg hadde trodd at Arbeiderpartiet tok ansvar for at de var ledende for den regjeringen som hadde sittet i tre og et halvt år, og ikke latt som om vi har fått en ny regjering for to dager siden. Det er faktisk en Arbeiderparti-ledet regjering vi har hatt i tre og et halvt år, og de må ta ansvar for det de har gjort de siste årene, og de resultatene de har fått.

Jeg mener at det er noen viktige diskusjoner rundt utfordringene med oljepengebruk. Det er ikke på grunn av den nye boken som kom før jul, dette er spørsmål som jeg har tatt opp i spørretimen med statsministeren i flere runder. Vi har hatt mange debatter om det, og vi har skrevet innlegg, for denne regjeringen har mistet touchen med det som var forslaget fra Stoltenberg-regjeringen og det et bredt flertall på Stortinget gikk inn for, nemlig at hovedtyngden av de ekstra oljepengene som vi tok inn, skulle brukes til vekstfremmende tiltak. De skulle brukes til at vi fikk et bredere og sterkere næringsliv som kunne bære de velferdsutgiftene vi hadde, og de skulle brukes til vekstfremmende skattelettelser. Det var faktisk sånn at Arbeiderpartiet var for vekstfremmende skattelettelser før, ikke bare for veksthemmende skatteøkninger, som er situasjonen nå.

Geir Pollestad (Sp) [10:54:01]: Me har denne debatten fordi Senterpartiet har gått ut av regjering. Senterpartiet gjekk ut av regjering fordi Arbeidarpartiet ville knyta Noreg tettare til EU sitt energisamarbeid gjennom statleg implementering av fleire energimarknadspakkar. Så høyrer med i replikkvekslinga og i innlegget at representanten Solberg vil vera leiaren i ei eventuell ny regjering etter valet. Då er mitt spørsmål: Vil representanten Solberg i så fall raskt fortsetja implementeringa av fjerde energimarknadspakke, eller ser Høgre at det er uheldig å knyta Noreg stadig tettare til EUs energisamarbeid?

Erna Solberg (H) [10:54:47]: Vi er for en EØS-avtale, og det er faktisk alle partiene på borgerlig side. Det mener jeg er et mye bedre grunnlag å styre på enn det den forrige regjeringen hadde, hvor Senterpartiet sa de var for, men gjorde sitt beste for å motarbeide EØS-avtalen.

EØS-avtalen har noen konsekvenser. Det er at man forsøker å lage et best mulig og et så likt som mulig regelverk mellom ulike land for å sørge for at vi får like konkurransebetingelser. Jeg tror ikke det er mulig for oss å plukke ulike biter av EØS-avtalen og si: Dét er fint, det vil vi være med på, men dét er ikke vi så opptatt av, så det får noen andre gjøre. Da gjør de andre det samme, og da bryter hele samarbeidet som er grunnlaget for EØS-avtalen, sammen. Derfor mener vi at vi skal jobbe aktivt for å få tilpasninger i EØS-regelverket og EØS-avtalen og direktiver som kommer, for at de skal tilpasses norske forhold. Derfor må vi ha en proaktiv og tilstedeværende politikk på akkurat det området. Og det kommer veldig mange pakker, det er ikke sikkert man har en blokk på alle pakkene, at vi kommer til å si: Det er det. Men vi kommer ikke i posisjon hvis vi ikke er med på diskusjonen i det hele tatt.

Geir Pollestad (Sp) [10:55:53]: Då tredje energimarknadspakke vart innført i 2017, var både Høgre og Framstegspartiet svært ivrige etter å gjennomføra han. Så har det vore litt diskusjon no knytt til fjerde energimarknadspakke, om ein skal ta tre direktiv og venta med resten, eller om ein skal ta heile raskast mogleg. Eg fekk eit svar om mykje anna, men eg lurar rett og slett på: Kva tenkjer representanten Solberg er viktigast å gjera med fjerde energimarknadspakke? Er det, som Senterpartiet vil, å vente med han, eller bør pakken etter Høgre sitt syn innførast raskast mogleg?

Erna Solberg (H) [10:56:33]: Vi har sagt at vi mener at alle de fire direktivene kan innføres i norsk politikk. Vi mener at vi ikke avgir mye myndighet, og vi mener faktisk at det vil bidra til at vi får et bedre fungerende energimarked i Europa, som faktisk også vil være bedre for Norge. Det er jo f.eks. slik at hvis ACERs ønske om at Tyskland skal ha to soner, hadde blitt etablert for deres strømpolitikk, hadde det blitt lavere priser i Norge. Det er faktisk slik at når det gjelder en del av dette, vil det være en bedre politikk på de områdene.

Det er jo veldig mange nye direktiver som er laget, vi er egentlig langt bakpå her. Derfor sier jeg: Vi må være der, til stede, vi må snakke om hva som er norske utfordringer, og så må vi time det inn. De tre direktivene er uproblematiske. Hadde de kommet som stortingsmeldinger fra en regjering, hadde de ambisjonene som er satt, fått et bredt flertall bak seg i Stortinget. Dette konsentrerer Senterpartiet til en EU-debatt fordi de vil ha en EU-debatt for tiden. Jeg er veldig for å ta en EU-debatt, for jeg vet at det er ekstremt mange arbeidsplasser i hele Distrikts-Norge som trenger EØS-avtalen og at ikke norske politikere tukler med den.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:57:52]: Regjeringen varslet økte klimamål i sin redegjørelse til Stortinget. Til tross for at dem som er satt, ikke blir nådd, er svaret som alltid fra politikerne: Da setter vi dem enda høyere og bidrar egentlig bare til å bryte ned tilliten til politikerne. Det øses ut penger på grønne industriprosjekter, og troen på statskapitalisme ser ut til å ha gått inn i veldig mange partier her i salen. Det gjennomføres mange tiltak som flytter utslipp og ikke kutter dem, og det blir økte krav og økte avgifter. Der ser vi også at Høyre har meldt seg på, med forslag om både økte drivstoffavgifter, CO₂-avgifter og melkekartongavgift. Det ser dessverre ut til at kreativiteten er stor. Dette får store konsekvenser for bedrifter og folk, og det fører til økte utgifter. Vil Høyre støtte regjeringens økte klimakrav, og hvor langt opp kan Høyre gå når dette kommer til Stortinget?

Erna Solberg (H) [10:58:56]: Som jeg sa til dem i media som spurte meg om dette i går, er det altfor tidlig for oss å si hva vi kommer til å gjøre med en eventuell klimamelding som kommer til Stortinget. Jeg er enig med representanten Listhaugs synspunkt om at vi er bedre på å fastsette mål i Norge enn på å gjennomføre dem. Det betyr at det er planen for å kunne gjennomføre målene som må være viktig, for å se om vi kan klare å komme i havn med målene.

Så mener jeg at vi har helt reelle utfordringer med klimaendringer. Det ser vi verden rundt for øyeblikket. I fjor var det første året vi nådde – på ett års basis – 1,5-målet, eller det som skulle være taket på økninger. Vi ser at det er store utfordringer med flom. Vi ser at det er store utfordringer med tørkeområder. Vi ser at det er store utfordringer med mangel på regn, som igjen medfører at man får store branner rundt omkring i verden. Det gjør inntrykk på meg, og jeg mener vi også har et ansvar for å ha politikk for å bidra til å gjøre noe med det.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:00:00]: Jeg er helt enig i at det er reelle utfordringer ved klimaendringer, og at det gjør inntrykk. Men jeg greier ikke å forstå hvordan Norge kan bidra positivt gjennom at vi sender den gassen som i dag driver norske oljeplattformer, til Europa, og at den brukes der – eller at norsk kraftkrevende industri må stenge ned deler av produksjonen på grunn av høye strømpriser, slik at produksjonen flyttes til andre deler av verden, der utslippene er større. Jeg greier ikke med min beste evne å se at dette fører til lavere klimagassutslipp.

Jeg var innom dette med statskapitalisme, og Morrow er en ny batterifabrikk som mottar store både subsidier og lån fra staten. Vi ønsket jo innsyn i hvilke betingelser Morrow har fått for et lån på 1,5 mrd. kr – 1,1 mrd. kr av disse var på en del betingelser som vi ønsket innsyn i. Mitt spørsmål er: Støtter Høyre at Morrow får låne disse pengene, og hvorfor vil man ikke støtte oss i at offentligheten bør få innsyn i hvilket grunnlag dette gikk på?

Erna Solberg (H) [11:01:10]: Vi bygger i utgangspunktet energipolitikken på at det er i forbruksleddet er vi skal endre. Derfor har vi en elbilpolitikk i Norge. Derfor skal vi sørge for at forbruket i andre land blir mindre, gjennom politikk som retter seg mot forbruksbiten. Så er det klart at hvis vi selger gass til Europa, som da erstatter f.eks. kullkraft, blir det mindre utslipp. Så analysen er feil – det blir mindre utslipp i Europa så lenge den er erstatter andre ting. Det har vært hele argumentet for oss som er for fortsatt olje- og gassvirksomhet at det faktisk bidrar til mindre utslipp, for det erstatter det som er mer forurensende. Jeg synes det er rart at representanten ikke har fått med seg at det er en hovedgrunn for også å opprettholde en olje- og gassvirksomhet i Norge – en grunn som brukes både av næringen og av nesten alle oss andre politikere.

Når det gjelder spørsmålet om lånet til Morrow, er situasjonen at vi ikke støttet det nye grønne investeringsfondet i vårt alternative budsjett. Så en del av de pengene som regjeringen har gitt, eller som er gitt av virkemiddelapparatet til Morrow, ville de ikke ha fått med vårt budsjett.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:02:31]: Kampen for demokrati, menneskerettar, internasjonal folkerett og felles rettsreglar er ein kamp som verkeleg hardnar til no internasjonalt. I det biletet der er Donald Trump eit slags monster som systematisk angrip demokratiske institusjonar, internasjonale rettsreglar og menneskerettar verda over.

Det kanskje veldig få veit, er at Donald Trumps parti, Det republikanske partiet, er søsterpartiet til Høgre. Dei inngår i ein eigen organisasjon, der Erna Solberg sit i styret og har gjort det i mange år. Det gjer inntrykk på meg. Dette har eg forsøkt å få svar på direkte frå Solberg, utan at ho har svart på det. Kva i all verda gjer Høgre i den organisasjonen, saman med Trump?

Erna Solberg (H) [11:03:34]: Jeg må få lov til å si at jeg tror at i dagens situasjon skal det norske samfunnet være glad for at det er noen av oss som faktisk har kontakter i Det republikanske partiet, som kan ivareta våre interesser, fordi vi over tid har snakket med folk. Vi mener – og jeg mener det helt grunnleggende – at det å snakke med folk og det å ha kontakt er viktig for å ivareta norske nasjonale interesser. Vi kan fire opp flagg, være imot, snakke imot og ikke samhandle. Jeg mener det motsatte.

I IDU, som jeg da sitter som nestleder i, er det først og fremst den internasjonale delen av Det republikanske partiet som er aktive og deltagere, men det er en god plattform for meg og andre til å treffe republikanere i USA. Det tror jeg er bra, for det er nettopp noen av de kontaktene som gjør at vi kan ivareta de nasjonale interessene. Det betyr ikke at vi er enig i det Trump gjør. Jeg er like skeptisk til veldig mye av det de gjør. Jeg er veldig skeptisk til Elon Musks innblanding i europeisk politikk. Likevel tror jeg at det at vi ivaretar norske interesser med å ha kontakter, er sunt for Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:04:47]: Eg synest det er eit heilt vanvitig svar. Éin ting er å snakke med parti og partar ein er djupt ueinige med og ikkje har eit interessefellesskap med, men dei fleste partia som er her, inngår jo i internasjonale interessefellesskap der ein deler sentrale verdiar. Det gjer også Høgre, saman med Det republikanske partiet, men også Likud, Netanyahus parti, med det som utspeler seg i Gaza som bakteppe. Det betyr at ein fortel til sitt fellesskap at vi deler verdiar, vi står på same side.

Når kampen no står mellom dei som skal kjempe for demokrati, menneskerettar og folkerett på den eine sida, og antidemokratiske, autoritære bevegelsar på den andre, kva side står Høgre på da? Det er eit alvorleg spørsmål eg forventar eit betre svar på enn at ein skal snakke og ha ein plattform for å snakke med kvarandre.

Erna Solberg (H) [11:05:50]: Medlemspartier av IDU knytter seg til IDUs charter, ikke de enkelte ulike partienes nasjonale politikk eller annet de gjør. IDUs charter er basert på at man er for menneskerettigheter, for «rule of law», for å ha en markedsøkonomi som tar hensyn til folk. Det er det charteret vi er med på, og det er det interessefellesskapet er.

Jeg synes at den uttalelsen representanten nå har om hva det betyr å være i et internasjonalt samarbeid, stiller i et grelt lys det faktum at hans eget parti i massevis av år satt i et interessefellesskap med Chávez i Venezuela, som har kjørt dette over styr. Man snakker om menneskerettighetsbrudd. Det tok lang tid før SV sluttet å samarbeide og være støttende til det. Over lang tid har SV holdt på med Cuba og gitt støtte til de systemene som er der.

Jeg er medlem av en organisasjon som har et charter som er helt i tråd med de grunnleggende delene av norsk grunnlov.

Sofie Marhaug (R) [11:07:10]: Partiet Høyre har vært en garantist for liberalisering av kraftpolitikken, nedbygging av norsk natur, elektrifisering av sokkelen og ethvert direktiv som har kommet fra EU på energiområdet. Sammen med partiene Venstre og Miljøpartiet De Grønne er faktisk Høyre de eneste partiene som fortsatt ikke har anerkjent at det er prissmitten som gir oss høye og ustabile priser i Sør-Norge. Uansett hva spørsmålet er, er svaret til Høyre å bygge mer kraft. Men vi har et stort kraftoverskudd i Sør-Norge, og likevel har prisene vært skyhøye.

Representanten Pollestad prøvde å stille noen spørsmål i sted, som jeg opplevde at han egentlig ikke fikk et klart svar på, så jeg gjentar egentlig noe av det samme. Med Erna Solberg i statsministerboligen: Hvor kort tid vil det ta før fjerde energimarkedspakke er innført i Norge?

Erna Solberg (H) [11:08:10]: Først skal jeg vel kanskje vinne et valg, så skal jeg komme dit, så skal vi lage en plattform, og så skal vi diskutere det. Jeg kan bare snakke for hva Høyres standpunkt er, og vi mener at vi kan gjennomføre dette. Vi mener at om vi gjennomfører det, vil vi være i en posisjon hvor vi også kan sørge for at vi på alle de nye områdene som er innenfor energiunionen i EU, kan være i dialog og sterkere med på å se på forandringene knyttet til dette.

Jeg har lyst til å si om prissmitten at ja, det er sånn at når vi er en del av et større marked, om det hadde vært Sverige, Danmark og alle, får vi prissmitte. Det er ikke noe problem. Årsaken til at prisene i Europa er høye, er Putins gasskamp. Det venstresiden tror, er at det er kablene som øker prisen – men nei, det er faktisk at vi har en krig i Ukraina. Det synes jeg man burde anerkjenne i denne energidebatten på en helt annen måte enn det Rødt gjør.

Så må jeg bare si at på elektrifisering er vårt utgangspunkt at vi mener at alle oljeselskaper nå må sørge for å ha erstatningskraft for å gå videre, og det er et forslag som vi har fremmet i Stortinget, og kommer til å mene at er riktig.

Rasmus Hansson (MDG) [11:09:30]: Representanten Solberg brukte tid på å etterlyse økt satsing på kunnskaps- og forvaltningsbasert næringsutvikling og mer fokus på forskning og innovasjon, og det er et fokus som Miljøpartiet De Grønne er helt enig. Så påpeker kunnskaps- og teknologibedriftenes organisasjon i NHO, Abelia, at Norge er i ferd med å sakke voldsomt akterut i forhold til alle land rundt oss på utviklingen av akkurat den typen bedrifter som Erna Solberg etterlyser. Abelia påpeker at Norges økonomi godt kan karakteriseres som en sardinboksøkonomi – olje, metall og fisk. Solberg er en pådriver for at vi skal opprettholde oljens store dominans i norsk politikk, samtidig som det er helt tydelig at den er en hovedårsak til at vi er på vei dit vi er, i forhold til våre naboland.

Er representanten Solberg enig i at den voldsomme oljedominansen i norsk politikk er et problem for utviklingen av kunnskaps- og vitenskapsbasert næringsliv?

Erna Solberg (H) [11:10:39]: Nei, jeg mener at det i dagens situasjon er regjeringens økonomiske politikk som er en hovedårsak til at vi ikke får dette til. Det er deres manglende satsing på kunnskap og kompetanse, det er kuttene vi ser i forskningsandelen, det er det å sørge for skatte- og rammebetingelsene rundt gründerskap og rundt bedrifter, den særnorske formuesskatten som bidrar til at det er vanskeligere å videreutvikle – alt dette er med på å skape et mye dårligere klima for å få til dette. Og i dagens situasjon tror jeg faktisk det er et mye større problem enn oljeaktiviteten vår.

Så har jeg lyst til å si: Man kan kalle det en sardinboks eller noe annet, men jeg mener ikke at olje- og gassnæringen og mange av de andre næringene ikke er kompetansedrevet. Det som skjer på Vestlandet og i havet utenfor oss, er en enorm teknologisk utvikling, som vi er ledende på. Poenget er bare at vi har litt mindre olje og gass å finne i årene framover. Det kommer til å bety mindre i vår økonomi, vi må ha flere ben å stå på, men det er jo utviklet en teknologi som kan overføres til andre områder, så det er en bra investering vi har gjort.

Rune Støstad (A) [11:22:01]: Her om dagen besøkte jeg en av Norges største industriparker. Raufoss Industripark har 75 bedrifter, 3 000 ansatte, en omsetning på 15 mrd. kr og en eksport på 95 pst. Både på Raufoss og mange andre steder i landet møter jeg urolige bedriftsledere som er bekymret for den usikkerheten som nå skapes rundt EØS-avtalen. Arbeiderpartiet skal være en garantist for EØS-avtalen. Den sikrer over 400 000 norske arbeidsplasser, gir forutsigbare rammevilkår og er avgjørende for eksportnæringen vår. Senterpartiet vil avslutte EØS-avtalen og erstatte den med andre handels- og samarbeidsavtaler. Derfor spør jeg: Hva er det Senterpartiet har forstått som hundrevis av eksportbedrifter og bedriftsledere ikke forstår?

Marit Arnstad (Sp) [11:22:59]: Det er helt riktig at vi ikke er veldig glad i EØS-avtalen, men vi aksepterer at et flertall i Stortinget har vedtatt den. Av og til når vi diskuterer EU i denne salen, lurer jeg på om flertallet her i salen aksepterer at folk i Norge to ganger har sagt nei til EU-medlemskap. Det stiller jeg som et åpent spørsmål.

Vi mener også at mangelen på vilje til å utfordre EØS på områder der det er viktig for Norge, er bekymringsverdig, og energipolitikken er et slikt område. Energipolitikken er et område der en faktisk bør våge å utfordre EU, fordi vår kraftpolitikk atskiller seg så sterkt fra EU-landenes politikk fordi vi blir prisgitt at Tyskland legger ned et titalls atomkraftverk, og vi får en prissmitte inn i det norske markedet som vi ellers ikke ville ha fått. Vi skaper vanskeligere vilkår for kraftkrevende industri og veldig mye vanskeligere vilkår for småbedrifter og næringsliv i Sør-Norge, nettopp på grunn av den prissmitten som kommer fra Europa.

Rune Støstad (A) [11:24:01]: Jeg vet ikke helt om bedrifter og ansatte blir mer beroliget av svaret, men jeg kan prøve på nytt. I Oppland Arbeiderblad skriver ledelsen ved Raufoss Industripark: «Vi kan legge ned hele Raufoss om dere kødder med EØS-avtalen».

I samme avis sier ledelsen at bare det å reise tvil rundt EØS-avtalen skaper usikkerhet blant internasjonale eiere og kunder. På Raufoss har de flere store aktører, bedrifter, med utenlandske eiere, og de leverer bildeler til hele Europa. Industrimiljøet på Raufoss ber rett og slett om at EØS- avtalen ikke blir satt i spill for å posisjonere seg framfor stortingsvalget. Jeg spør Senterpartiets parlamentariske leder en gang til: Hva vil hun si til bekymrede bedriftsledere og ansatte om den usikkerheten som nå har oppstått?

Marit Arnstad (Sp) [11:25:03]: Senterpartiet har bestandig ment at vi skal ha gode handelsforbindelser med våre naboland og med Europa, og for så vidt også med Storbritannia. Det er deler av EØS-avtalen som jeg ikke har noe problem med. Men jeg må si at jeg reagerer så sterkt på den serviliteten overfor EØS-avtalen som framvises i denne salen av Arbeiderpartiet og Høyre, at de ikke på noe område våger å utfordre EØS-avtalen, når den faktisk begrenser vårt handlingsrom. Den serviliteten er jeg ikke så sikker på at norske bedrifter heller ønsker, i alle fall ikke de bedriftene i Sør-Norge som nå har betalt høye strømpriser i flere år. Og ikke kraftkrevende industri, som var en del av samfunnskompromisset, og som skulle ha sin del av verdiskapingen knyttet til kraftpolitikken. De sitter i dag igjen med nesten ingenting, mens kraftbransjen tar hele overskuddet. Altså: Vi må tenke energipolitikk på nytt, og vi er nødt til også å våge å utfordre EU på det området.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:26:10]: Først må jeg få ønske Senterpartiet tilbake i salen som opposisjonsparti. Det tok ikke så veldig lang tid å venne seg til den rollen.

Representanten oppsummerte Senterpartiets tre år i regjering. For næringslivet har det vært tre år med uforutsigbarhet og herjing med norskeide bedrifter: plutselige og kraftige skatteøkninger og mer byråkrati og skjemavelde. EØS-avtalen, som sikrer oss tilgang til det viktigste markedet for eksportbedriftene våre, har blitt satt i spill. Det har Senterpartiet bidratt til, i en tid der vi opplever mer usikkerhet i verden, og der vi har behov for mer verdiskaping for å klare å sikre landets framtidige velferd.

Da meg jeg få lov til å spørre: Hvorfor klarer ikke Senterpartiet, verken i posisjon eller i opposisjon, å gi den forutsigbarheten norskeide bedrifter trenger for å kunne skape flere arbeidsplasser, som vi trenger i årene framover?

Marit Arnstad (Sp) [11:27:09]: Jeg takker for velkomsten til salen, men jeg har vært her hele tida, i tre og et halvt år, og har hatt et utall av debatter for Senterpartiet. Jeg synes på en måte at det går litt i den samme plata fra Høyre. Det er riktig at vi for to år siden var i en ekstraordinær økonomisk situasjon, og vi var nødt til å innføre noen midlertidige skatter. En del av de skattene stemte Høyre faktisk for. Det som gjaldt den midlertidige skatten på vannkraft, stemte Høyre for, og nå later de som de ikke har stemt for. Det er den samme plata også når det gjelder verdiskaping og næringsliv. Vi har ønsket oss stabile forutsetninger når det gjelder selskapsskatten. Vi holder avgiftene nede i motsetning til Høyre, som jo øker avgiftene også for næringslivet. Vi har bl.a. sørget for bedre infrastruktur for næringslivet ute i distriktene, slik at de lettere kan komme til markedet med sine varer og på en billigere måte. Det var noen eksempler på ting jeg synes er viktig.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:28:07]: Når vi før jul ser i en undersøkelse at kun 3 pst. av små og mellomstore bedrifter ønsker å fortsette med bl.a. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, vil jeg si at det er et hakk i plata for den forutsigbarheten som representanten her snakker om. Det er ikke sånn at norskeide bedrifter er noe man bare kan kaste mellom veggene. Uforutsigbarheten fortsetter med Senterpartiet i opposisjon. I regjering stemte Senterpartiet f.eks. ja til elektrifisering av Melkøya – et prosjekt som sikrer viktige industriarbeidsplasser i olje- og gassnæringen – men med en gang Senterpartiet er ute av regjeringen, er flisa snudd på hodet, og nå skal en altså stoppe prosjektet. Det er ikke forutsigbarhet i det hele tatt, og det skaper stor usikkerhet for norsk olje- og gassnæring. 30 pst. av prosjektet er ferdigstilt, og det er for lengst tildelt en rekke kontrakter til norskeide bedrifter for flere milliarder kroner.

Da blir spørsmålet til Senterpartiet: Hva tenker en om konsekvensene av å stoppe et så viktig prosjekt som skaper den typen arbeidsplasser, for bedrifter som LNS på Andøya, Polarkonsult i Harstad og Yara i Alta? Hvorfor vil en ikke gi de bedriftene forutsigbarhet i det prosjektet?

Marit Arnstad (Sp) [11:29:16]: Jeg kan forsikre representanten om at jeg overhodet ikke vil kaste bedrifter rundt omkring – tvert imot. Jeg ønsker at norske bedrifter, små og store, skal få lov å utvikle seg videre.

Når det gjelder Melkøya, tror jeg vi må erkjenne at en av de tingene vi ikke har klart å komme i land med, er å skaffe nok ny fornybar kraft innen 2030. Dersom en ikke gjør det, mener jeg en må ha et åpent sinn og være villig til å sette seg ned og drøfte hvordan prosjektet skal gå videre, for det er ikke i verken regjeringens, Stortingets eller Equinors interesse at folk i Finnmark og Nord-Troms skal få mye høyere strømpris enn det de har vært vant til. Det vil også skade næringslivet i Finnmark og Nord-Troms. Vi har en felles interesse av å sette oss ned og se på hvordan det er mulig å utvikle Snøhvit Future framover uten at det bidrar til ekstremt mye høyere priser for bedrifter og folk i Finnmark og Nord-Troms.

Himanshu Gulati (FrP) [11:30:20]: I sitt alternative budsjett for 2021, altså sitt siste alternative budsjett, foreslo Senterpartiet å kutte matmomsen med 2,8 mrd. kr, et nokså fornuftig forslag. Noen måneder senere, da de kom inn i regjering, mente Senterpartiets egen finansminister, Vedum, at dette var en dårlig idé som ikke ville hjelpe vanlige folk.

Nå er Senterpartiet igjen ute av regjering. Jeg lurer derfor på hva de vil mene nå. Vil de gå tilbake til det de mente før de mente det var en dårlig idé, og selv fremme et matmomskutt i Stortinget, eller står de fortsatt på det de mente i regjering – hvor de for øvrig mente at elektrifisering av Melkøya var en god idé, men kutt i matmoms var en dårlig idé?

Marit Arnstad (Sp) [11:31:03]: Jeg tror at dersom Fremskrittspartiet noen gang skulle komme i regjering – det håper jeg egentlig ikke, men hvis de skulle gjøre det – vil de også erfare at det man gjør når man får et regjeringsskifte, er å forhandle en regjeringsplattform. Da er det regjeringsplattformen som er styrende for det arbeidet som skjer i regjering. Heller ikke Fremskrittspartiet kommer til å få hele sitt alternative budsjett eller partiprogram inn i noen regjeringsplattform, dersom de skulle komme i regjering. Slik er det for alle parti. Slik har det vært for Senterpartiet, slik kommer det også til å være for Fremskrittspartiet hvis de – gud forby – skulle komme i regjering.

Senterpartiet er opptatt av gode betingelser for å prøve både å redusere matpriser og også øke matproduksjonen i Norge. Det er viktig for oss, og vi ser stadig etter virkemidler for å kunne gjøre det. Vi er redd for at vi ved å redusere matmomsen slik dagligvaremarkedet er i dag, ikke vil klare å kontrollere det på en slik måte at det faktisk reduserer prisen til forbrukerne, men at vinninga heller går opp i spinninga gjennom den konsentrasjonen og den kjedemakten man har i dagligvarebutikkene.

Marit Arnstad (Sp) [11:32:18]: Det skal jeg ikke gjøre!

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:32:30]: Fyrst vil eg ynskje Senterpartiet velkomen tilbake til Stortinget som eit konstruktivt opposisjonsparti.

Eg oppfattar at Senterpartiet og SV deler mykje av analysen om at mange norske arbeidsplassar kan vere trua dersom vi koplar oss endå mykje sterkare til EUs enorme kraftmarknad. Det har auka innteninga til kraftprodusentane sine eigarar, men tilknytinga til EUs energimarknadssystem, med mykje uregulerbar kraft, har gjeve svært uføreseielege prisar. Mange spør seg: Kvifor skal vi måtte kjøpe tilbake vår eiga kraft i ein børsmarknad der ustabil pris og spekulasjon for å maksimere profitt er styrande?

Vil Senterpartiet samarbeide med SV om kraftpolitikken for å få nødvendige systemendringar som sikrar føreseielegheit for folk og industri, med norsk politisk kontroll over krafta og prisdanninga?

Marit Arnstad (Sp) [11:33:31]: Senterpartiet vil se på og vurdere alle forslag som kan føre til en bedre retning i norsk energipolitikk. Jeg tror det er det tidsskillet vi nå har kommet til, at hvis vi fortsetter denne strømpolitikken, og hvis vi også tilslutter oss EUs energiunion – som Høyre og Arbeiderpartiet ønsker – kommer vi for alltid til å ha tapt den muligheten til å ha kraft, og særlig vannkraften, som konkurransefordel i det norske og nordiske markedet.

Vi skal vurdere alle gode forslag til å få en ny kraftpolitikk. Det er klart det er vanskelig å stå her og nå og si ja eller nei til forslag, men vi stiller med et åpent sinn.

Sofie Marhaug (R) [11:34:22]: Arkitekten bak energiloven av 1990 kom som kjent fra Senterpartiet og bidro til å liberalisere kraftpolitikken i Norge. Da Ola Borten Moe hadde ansvar for det, hadde Tyskland allerede begynt å diskutere utfasing av kjernekraftverk, så jeg kjenner ikke helt igjen hele fortellingen om fortiden.

Jeg skal ikke dvele mer ved snøen som falt i fjor og i 1990, men i stedet rose Senterpartiet for å være konsekvent i energispørsmålet og i forholdet til EU. Der er Rødt helt enig med Senterpartiet. Rødt er også enig i den kritikken som Senterpartiet fremmet mot norgesprisen på strøm, at den ikke tar et oppgjør med de grunnleggende problemene med kraftpolitikken. Litt i forlengelsen av det i stad har jeg et spørsmål: Er det aktuelt for Senterpartiet å ta mer av kraften av børs, f.eks. med en makspris (presidenten klubber) for hvor mye produsentene kan ta (presidenten avbryter) ...

Marit Arnstad (Sp) [11:35:27]: Energidebatten blir ofte en lek fram og tilbake om hvem som først gjorde noe galt, og hvem som har ansvaret for hva. Det kan en jo drive med, til et visst punkt, men jeg synes at en også skal se litt framover. Jeg tror at vi er nødt til å ha en ny dynamikk i energipolitikken. Vi er nødt til å skape nye allianser i energipolitikken. Jeg tror også at etter stortingsvalget til høsten må velgerne ha sagt tydelig fra hva de ønsker når det gjelder energipolitikken. Det er mitt ønske, for jeg tror at vi må få utformet en energipolitikk der vi tar vare på det konkurransefortrinnet som vår fornybare energi har vært, og bør være også i framtiden.

Vi er opptatt av flere forslag. Problemet men denne norgesprisen er at den ikke tar tak i det underliggende problemet med systemet og strukturendringene. Derfor er Senterpartiet skeptisk til den, men vi er faktisk også skeptisk til makspris, fordi en fjerner alle insitament til å spare energi.

Sveinung Rotevatn (V) [11:36:45]: Etter at Senterpartiet forlét regjeringa, har Arbeidarpartiet gjennomført ei – i alle fall retorisk – nyorientering, både i utgreiinga vi diskuterer, og elles. Då er det særleg tre område som er peika ut, der ein no skal få ein ny kurs. Det er at ein seier at regjeringa skal verte meir klimavenleg, meir byvenleg og meir Europa-venleg. Det er interessant i seg sjølv, både fordi analysen tydelegvis då er at der har ein vore på feil kurs – det er eg einig i – men det er også ein implisitt kritikk av Senterpartiet. Ein seier jo at her er det Senterpartiet som har vore problemet, eller pådrivaren, alt etter korleis ein vel å sjå det.

Då er det interessant at det er eitt område som regjeringa ikkje peikar ut for nyorientering, og det er skattepolitikken og næringspolitikken, som etter mi meining er noko av det som har gjort regjeringa mest upopulær, ikkje minst ute i dei små og mellomstore bedriftene i landet. Då seier ein vel eigentleg at her er det ikkje Senterpartiet som har vore problemet eller pådrivaren for høgare skattar. Så då er mitt spørsmål: Vil Senterpartiet no i Stortinget jobbe for eit lågare skattetrykk, ikkje minst for bedriftseigarane i landet?

Marit Arnstad (Sp) [11:37:52]: Jeg leser ikke for mye inn i at det kan være litt ulik vektlegging i en redegjørelse fra statsministeren, og jeg velger ikke å se på det som noen form for implisitt kritikk. Vi ser med spenning fram mot klimameldingen. Vi ønsker en jordnær, praktisk og kostnadseffektiv klimapolitikk, som folk også kan være med på. Det som er problemet med klimapolitikken nå, er å skaffe legitimitet og oppslutning i det brede lag. Vi er opptatt av bypolitikk. Vi har ingenting imot at en flytter statlige arbeidsplasser fra Oslo sentrum og ut i bydelene, det synes jeg høres ut som et godt forslag. Slike ting er helt utmerket.

Når det gjelder skattepolitikken, er det klart at vi og Arbeiderpartiet har det til felles at vi vil sikre en lav og stabil selskapsskatt. Der er jeg veldig usikker på hva som kommer til å skje på borgerlig side framover, hvis de skulle få makt. Så er Senterpartiet veldig opptatt av å holde avgiftsnivået nede. Avgifter rammer så usosialt for folk, uavhengig av inntekt. Det å ikke la avgiftsgaloppen få ryke i veg opptar Senterpartiet. Jeg er ikke så sikker på om det opptar Venstre.

Bjørnar Skjæran (A) [11:49:23]: Representanten Listhaug er leder for det klart største partiet på borgerlig side, og opp gjennom hele denne flommen av retorikk som vi har hørt nå, er det også et parti som snakker om å være til for folk flest. Folk flest, de blir syke innimellom. Det er influensa, omgangssyke, en skulder eller en rygg som nekter. Da er det verken lett eller rett å gå på arbeid. Derfor har vi full lønn under sykdom i Norge – det var Arbeiderpartiet som tok initiativet. Det gir trygghet når sykdom treffer.

Nå har Fremskrittspartiet i sitt partiprogram sagt at de i større grad vil «ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidsfravær». Jeg vil gi representanten Listhaug en mulighet her og nå til å svare: Hva betyr dette helt konkret for den enkelte arbeidstaker?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:50:18]: Jeg vil anbefale representanten Skjæran å se på det siste programutkastet som ble sendt ut til vår organisasjon – la oss starte der. Der slår vi veldig klart fast at man skal få betalt under sykdom. Samtidig er vi jo bekymret for det økende sykefraværet, og jeg synes det er rart hvis ikke Arbeiderpartiet deler den bekymringen.

Det kan jo også være sånn at de økte helsekøene har en del av skylden for at folk er syke. Hvis man må, slik mange opplever på Arbeiderpartiets vakt, vente enda lenger for å kunne operere skulderen eller få hjelp med det som måtte plage en, da må man være hjemme lenger enn hvis man hadde fått behandling og kunne gå tilbake på jobb. Det verste er at det er ledig behandlingskapasitet i det private som ikke benyttes for å få folk tilbake på jobb.

Jeg oppfordrer representanten til å lese det siste utkastet, og jeg er sikker på at han finner mye interessant der.

Bjørnar Skjæran (A) [11:51:19]: Selv om Fremskrittspartiet ganske så forutsigbart har justert på programforslaget sitt, har vi jo registrert den massive kampanjen mot sykelønnen som har foregått på borgerlig side. Der har Fremskrittspartiet, i hvert fall fram til siste utkast, villet ramme dem som får influensa, omgangssyke eller «rydderensel», mens Venstre vil ta fra langtidssykmeldte titusenvis av kroner. Det kunne være interessant å høre hvordan representanten Listhaug ser for seg det naturlige kompromisset for partiene på høyresiden, når vi også ser hvor hardt NHO har kjørt denne saken. Eller sagt på en annen måte: Hvem tror representanten partiene kan enes om å ramme, hvis man skulle komme i posisjon til å forhandle om en regjeringsplattform?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:52:05]: Jeg håper at Fremskrittspartiet får mye innflytelse i en slik prosess. Da skal vi i hvert fall sørge for å sikre at de som er ansatt rundt omkring, får lønn under sykdom. Samtidig vil jeg også si at det må gjøres en jobb for å prøve å få ned sykefraværet og ta grep som gjør at vi faktisk kan lykkes med det. Jeg mener det er viktig å få ned helsekøene, og jeg mener det er riktig å ta i bruk all den private kapasiteten som er, for å kunne gjøre at folk blir friske og kan gå på jobb i stedet for å sitte hjemme og heve sykelønn mens man står i en sykehuskø.

Det jeg synes er rart, er at Arbeiderpartiet ikke har gjort mer for å få ned sykefraværet, og at man heller ikke har greid å få på plass en IA-avtale. Det var i hvert fall noe man greide i forrige runde. Her føler jeg altså på mange måter at Arbeiderpartiet har mer å svare for enn det Fremskrittspartiet har.

Bjørnar Skjæran (A) [11:53:04]: Jeg hører at representanten Listhaug prøver å snakke seg bort fra det som egentlig var temaet for det jeg ønsket å utfordre på. Man kan undres over hvor mye disse ordene er verd. Ser vi litt tilbake, husker jeg ganske godt at før Fremskrittspartiet gikk inn i regjering, garanterte man at alle bomstasjoner i Norge skulle fjernes, vi skulle slutte å kreve inn bompenger. Det er fortsatt sånn at den norske rekorden som Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet har på bompenger, nok kommer til å bli stående i lang, lang tid. Det var også sånn at man gikk til krig mot byråkratiet og gikk ut av regjeringen etter at det var blitt flere tusen flere statlige byråkrater i Norge.

Spørsmålet til representanten Listhaug er: Hva er det særskilte som gjør at det skal være mulig for folk å feste lit til Fremskrittspartiets valgflesk denne gangen?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:53:54]: Jeg møter stadig folk som kjører bil, og næringsliv, som sier at de var så fornøyd med den innsatsen som Fremskrittspartiet gjorde på samferdselsområdet. Det er knapt bygd mer vei i moderne tid enn det som skjedde da vi satt og styrte. Det de også sier, er at de ønsker at vi skal komme tilbake, for de ser at når det kommer en Arbeiderparti-ledet regjering, blir infrastruktur nedprioritert. Vi ser at antall ulykker har økt, og vi ser at togene vel står mer enn i hvert fall jeg kan huske på svært lenge. Belæringer fra Arbeiderpartiet på samferdsel synes jeg altså er forholdsvis freidig.

Jeg kan også si at i motsetning til Arbeiderpartiet, som bare øker bompengetakstene rundt omkring, fjernet vi en rekke bomstasjoner. I Møre og Romsdal fjernet vi bompenger for over 1 mrd. kr, vi fjernet faktisk alle bomstasjoner. Dessverre har Arbeiderpartiet, Høyre og andre partier nå gjeninnført det bl.a. i Ålesund.

Trond Helleland (H) [11:55:11]: Norge trenger en ny regjering. Vi trenger forutsigbarhet for verdiskaping, vi trenger lavere skatter, og vi trenger muligheten til å eksportere produktene våre til europeiske land – vi trenger EØS-avtalen. På rød-grønn side er Rødt, SV og Senterpartiet beinharde motstandere av EØS – de vil gamble med norske arbeidsplasser. På ikke-sosialistisk side er alle partier for EØS-avtalen.

Representanten Listhaug representerer Møre og Romsdal, et stolt eksportfylke der det er fisk, maritim næring, møbler og annet som blir eksportert.

«EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet og klare regler for handel i EØS-området.»

Dette er et godt sitat fra Fremskrittspartiets nye forslag til program. Høyre og jeg er 100 pst. enig. Men litt lenger ned står det at en skal reforhandle EØS-avtalen.

Hva mener Fremskrittspartiet? Skal vi satse på EØS-avtalen, eller skal vi gå en usikker framtid i møte?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:56:21]: Først må jeg si at det er fantastisk gledelig at så mange bruker tid på å lese vårt partiprogram. Det setter jeg veldig stor pris på.

Så er det slik at EØS-avtalen skal ligge fast. Det er riktig som representanten sier, jeg kommer fra et av de desidert beste eksportfylkene i hele landet. Jeg treffer bedriftseiere og ansatte stadig vekk når jeg er der oppe, som understreker hvor viktig denne avtalen er. Derfor er Fremskrittspartiet og Høyre helt enig i at den er viktig som et grunnlag for næringslivet vårt.

Likevel er det slik at deler av denne avtalen er problematisk. Et av de områdene som Norge sliter med, men det er også EU-land som for så vidt har utfordringer knyttet til dette, er eksport av ulike velferdsordninger. Det er at man kan komme til Norge, familien kan være igjen i hjemlandet, og likevel har man krav på velferdsordninger som er verdt ganske mye mer i en del av disse landene, spesielt før kronen ble så svak. Dette mener vi at vi må se på.

Trond Helleland (H) [11:57:25]: Jeg er enig i at det er mye vi må se på, og det er mye vi kan utfordre EU på. Da må man ha en aktiv europapolitikk. Da EØS-avtalen ble inngått, var det tolv EU-land som forhandlet fram en EØS-avtale med sju land som sto utenfor, og som var i EFTA. Nå er det 27 land i EU, og så er Norge alene. Skal vi bruke tid på det som Sylvi Listhaug sa i sitt innlegg, om at det er for mye sløsing. Vil det ikke være sløsing med norske ressurser å skulle gå løs på en full reforhandling av EØS-avtalen, når EØS-avtalene er det som sikrer næringslivet i Møre og Romsdal, som sikrer Kongsberg-industrien, og som sikrer norsk næringsliv muligheten til å selge sine produkter? Vil det ikke da være sløsing å bruke tid og krefter på å reforhandle en avtale som fungerer glimrende for norsk næringsliv?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:58:26]: Jeg synes ikke det er sløsing å ivareta norske interesser på en bedre måte. Jeg synes tvert imot at det er en god investering. Det er mye rundt det EU holder på med, som bør bekymre flere enn Fremskrittspartiet. Vi ser f.eks. at Europa er i ferd med å tape konkurransekraft og har gjort det over veldig mange år, både mot USA og mot Kina. Hvorfor gjør man det? Jo, fordi i EU er man veldig opptatt av å lage nytt regelverk, regulere og legge begrensninger istedenfor å innovere og legge til rette for utvikling. Det er bl.a. det Draghi-rapporten peker på. Derfor er jeg glad for at vi nå ser en dreining i EU, der man begynner å våkne og se at det vi driver på med, er selvskading. Det håper jeg skjer i Norge også, at man våkner og ser at klimapolitikken vår er selvskading, at vi legger om kursen slik at vi kan få økt utvikling.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:59:44]: Det er interessant å sitte og følge med på Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, som liksom skal danne grunnlaget for en eventuell regjering styrt av Listhaug eller Erna Solberg. Jeg husker sist Listhaug var statsråd, da var jo Fremskrittspartiet de ivrigste av alle på å få meldt Norge inn i ACER. Hennes nåværende nestleder, Terje Søviknes, var statsråd og brukte mye makt for å lage en allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet for å melde Norge inn i ACER. Da jeg hørte tidligere statsminister Erna Solberg tidligere i dag, var hun veldig tydelig på at man må gå raskt inn for flest mulig EU-direktiver, hele tiden, og var kritisk til at dagens regjering ikke har gjort det. Så mitt enkle spørsmål er: Kan Fremskrittspartiets leder garantere at hun ikke vil innføre fjerde energimarkedspakke i Norge?

Sylvi Listhaug (FrP) [12:00:45]: Jeg må si at det er like interessant å følge Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nå er gått ut av regjering. Jeg tenkte da representanten Skjæran i stad snakket om denne skilsmissen, at ofte er det sånn at man prøver å samarbeide godt av hensyn til barna, mens her virker det som at man løper av gårde for å ta avstand fra de resultatene man sammen har skapt. Så det er jo interessant.

Når det gjelder ACER, er vi helt tydelig på at vi ikke ønsker å innføre den fjerde energimarkedspakken. Vi har også fremmet et forslag som ligger til behandling nå, der Stortinget får anledning til å stemme over dette forslaget. Så det er vår helt tydelige posisjon og noe vi selvfølgelig kommer til å ta med oss inn i eventuelle forhandlinger. Det er fordi vi mener at å ivareta norske interesser er viktig, og at vi ikke er tjent med å koble oss tettere til et dysfunksjonelt europeisk energisystem.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:01:47]: Listhaug pleide å like å si at hun var en politiker som kalte en spade for en spade, men her spadde hun bare bort svaret istedenfor å gi et svar. For det jeg spurte om, var: Kan hun garantere dette hvis Fremskrittspartiet sitter i regjering? Vi i Senterpartiet sa nei, vi blir ikke med på å gi mer makt til EU sånn som Fremskrittspartiet gjorde da de styrte. De ga aktivt makt til EU, og det var deres statsråd som gjennomførte den prosessen, med stor entusiasme. Det enkle spørsmålet er: Vil Fremskrittspartiet kunne gi en garanti for at de ikke igjen vil ha en statsråd eller være en del av en regjering som overfører mer makt til EU på energiområdet? Så da får vi høre om Listhaug klarer å kalle en spade for en spade, eller om det blir mest mulig ull. Kan hun garantere at Fremskrittspartiet ikke skal gi mer makt til EU på energiområdet, eller får en reprise fra det vi så i 2018?

Sylvi Listhaug (FrP) [12:02:41]: Representanten Vedum, som kommer fra en gård, vet vel forskjellen på greip og spade, selv om det ikke høres sånn ut her. For jeg er veldig tydelig på at vår politikk ligger fast. Vi ønsker ikke å innføre fjerde energimarkedspakke.

Men vi vil nå overlate til velgerne å sette sammen det nye Stortinget. Jeg håper virkelig at de nå ønsker en ny kurs, og at de ikke ønsker mer av det samme. Jeg skjønner at representanten Vedum ønsker å gå ut av regjering noen måneder før valget når man ser dårlige målinger og ser at man er avslørt på alle de løftene man ga, men jeg tror nok ikke at velgerne er så lettlurte. Vi skal være tydelig på vår politikk, enten det er på energi, på innvandring, der vi skal stramme til, eller på justis, der vi skal ha flere folk og bedre regelverk. Mange områder er viktige for oss, og vi skal få fram vår politikk og være tydelig på det.

Marian Hussein (SV) [12:03:50]: I sin innledning fortalte representanten Listhaug at våre naboland har begynt å sette ned renten, og at det burde vi også gjøre. Men et av våre naboland som har lykkes med å sette ned renten, er Sverige, og der har de en arbeidsledighet på 7,1 pst. Det er et av landene i Europa med høyest arbeidsledighet, kun overgått av Spania og Hellas.

Det jeg lurer på, er: Hvordan ser representanten fra Fremskrittspartiet seg tjent med at vi – med hennes økonomiske framstilling – hadde hatt en situasjon i Norge med enda høyere arbeidsledighet, hvor flere folk gikk ledig, og hvor man da skal gi mer i skattelette også til de én prosent rikeste, istedenfor faktisk å holde igjen også for den gruppen?

Sylvi Listhaug (FrP) [12:04:54]: Det er litt vanskelig å forklare et parti som ikke forstår at man må skape verdier før man kan dele dem ut, om sammenhengene i politikken. Men det er altså sånn at vi nå ser at veksten i antall bedrifter har bremset kraftig opp, og vi ser en god del tegn, som jeg gikk igjennom på talerstolen, som bør være et varsko for alle i denne salen når det gjelder utviklingen i det private næringslivet.

Det er Norges Bank som setter renten – heldigvis for det, sånn må det fortsette å være – men det som kunne vært gjort, er f.eks. at SV kunne bidratt til at momsen på mat kunne settes ned, at drivstoffavgiftene kunne settes ned. Man kunne sagt at ingen skal betale mer enn 50 øre for strømmen. Da ville man påvirket inflasjonen gjennom at den da gikk ned – det har vi fått svar på fra Finansdepartementet – og bidratt til at det kanskje kom et rentekutt tidligere. Men istedenfor har jo SVs støttet en politikk som har gjort at stadig flere i Norge har fått vansker med å greie å få endene til å møtes.

Sofie Marhaug (R) [12:06:09]: Fremskrittspartiet startet sitt innlegg med å si at Arbeiderpartiet ikke liker å snakke om fortiden. Mitt inntrykk er at i energipolitikken er heller ikke Fremskrittspartiet så glad i å snakke om ACER-minister Søviknes, som fortsatt er nestleder i partiet, eller om utenlandskablene som Tord Lien var med og godkjente, eller om den avtalen partiet signerte med Tyskland i 2015.

Men det er fortiden. Nåtiden og framtiden handler om hva slags konstellasjon vi egentlig får etter valget. På noen meningsmålinger har de partiene som er mot fjerde energimarkedspakke, flertall. Likevel klarer ikke Listhaug å svare på spørsmålet fra Vedum om hun kan garantere at de vil bruke et sånt flertall, heller enn å gå i kompaniskap med Høyre. Det holder ikke å svare med standup-komikk. Listhaug er nødt til å svare på spørsmålet om Fremskrittspartiet kan garantere at de ikke vil sitte i en regjering som innfører EUs fjerde energimarkedspakke.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:07:12]: Jeg håper virkelig vi får en ny konstellasjon etter valget, og at Rødt ikke har noe innflytelse på politikken da heller. Det ville vært skummelt, f.eks. for olje- og gassnæringen, der vi ser at flere på venstresiden ønsker å stikke kjepper i hjulene for den viktige næringen.

Vi kommer til å gå til valg på at vi ikke ønsker å innføre en fjerde energimarkedspakke. Jo større Fremskrittspartiet blir, jo større er sannsynligheten for at vi får mye gjennomslag for politikken vår. Derfor er det opp til velgerne å sette sammen Stortinget til høsten. Men skal jeg gi i hvert fall ett løfte, er det at Rødt ikke under noen omstendighet skal gis noe makt i en regjeringsposisjon hvis Fremskrittspartiet får noe å si, selv om vi selvsagt kan samarbeide på noen områder i noen saker der vi har like meninger. Men Norge trenger en ny kurs, og det er definitivt ikke mer av den medisinen som vi nå har hatt i tre og et halvt år, snart fire.

Olve Grotle (H) [12:18:46]: SV snakkar ofte om verdiskaping, men gong på gong ser vi at dei trekkjer regjeringa til venstre og bort frå politikk som faktisk skaper verdiar. Partiet stemmer for høgare skattar, fleire reguleringar og aukande kostnader for bedrifter. Dei seier dei er for næringsutvikling, men alltid med ein fot på bremsen. La oss vere ærlege: Når SV snakkar om næringslivet, handlar det nesten alltid om nye skattar eller avgifter, eller at staten skal bestemme satsingsområde, retning og tempo og aller helst sitje i førarsetet sjølv.

Støre-regjeringa er avhengig av SV for å få fleirtal, og vi ser konsekvensane: mindre stabile rammer for bedriftene, svekt investeringsevne og ein næringspolitikk som gjer det dyrare å satse i Noreg. Mitt spørsmål er difor enkelt: Vil SV trekkje regjeringa endå meir mot venstre i næringspolitikken?

Kirsti Bergstø (SV) [12:19:39]: Man må skape for å dele, men også dele for å skape. Det er f.eks. noe som er tydelig langs kysten, der fordeling av fiskekvotene har alt å si for hvor mye fisk som landes, og hvor mange arbeidsplasser vi ser i kystsamfunnene. Det har mye å si for jordbruket om man klarer å ta hele landet i bruk og ha produksjon i hele landet, der det er grunnlag for det. Vi tar til orde for en aktiv næringspolitikk og for en infrastruktur som gjør det mulig å drive næring. Det er også en av grunnene til at vi sier det nå er helt avgjørende å få mer styring over kraften vår, prioritere den til innbyggere og kraftkrevende industri og sørge for at vi tar mer demokratisk kontroll, for målet må være å eksportere kraften i form av produkter fra kraftkrevende industri og ikke bare ut på et marked.

Olve Grotle (H) [12:20:41]: Ja, la oss dra mot kysten. Havbruksutvalet la stor vekt på at vi må leggje til rette for ein berekraftig vekst i havbruksnæringa. Havbruksnæringa meiner det same, og det ser det også ut til at regjeringa gjer. SV har i denne perioden vore mest oppteke av å skattleggje næringa og leggje hinder for vekst og utvikling. Mitt enkle spørsmål vil då vere: Vil SV også ha ein berekraftig vekst i havbruksnæringa vår?

Kirsti Bergstø (SV) [12:21:11]: SV vil at vi skal ta et oppgjør med det som er utfordringer i havbruksnæringen knyttet til både lus, rømming og avfall. Det handler rett og slett om at villaksen nå er truet. Elver måtte stenges sommeren som var, og det er store miljøutfordringer som ikke er løst.

Vi tror ikke at god næringspolitikk er å kaste penger etter dem som har mest fra før. Jeg registrerer at samtidig som oppdrettsnæringen er tydelig på at de opplever de nye skattene som tyngende, er det brukt langt over 100 mill. kr på kampanjer for å få snudd politikken og for å få kutt i formuesskatten. Det viser jo at det finnes penger. Ser vi på tallene, går det godt også der. Derfor må vi tenke bærekraft, men også bærekraft i samfunnet, i form av mer rettferdig fordeling.

Olve Grotle (H) [12:22:11]: Spørsmålet mitt var relativt enkelt. Både havbruksutvalet, næringa og også regjeringa har uttalt spesifikt at ein ønskjer berekraftig vekst i denne næringa. Dette spørsmålet, om SV går for og ønskjer ein berekraftig vekst for den kanskje viktigaste distriktsnæringa vår, svarte representanten ikkje på. Eg tillèt meg difor å stille spørsmålet på ny: Ønskjer SV ein berekraftig vekst i havbruksnæringa vår?

Kirsti Bergstø (SV) [12:22:45]: Først må næringen bli bærekraftig, og så kan vi snakke om vekst. Her er det viktig at man faktisk tar grep for å forhindre rømming, som har vært og er et stort problem, lakselus og lus i anleggene, som er en stor utfordring, og også avfall, som vi vet er med på å fortrenge kystfiskere fra områdene. Det er et viktig arbeid, som SV ikke kan ta alene, og som vi inviterer til bredt samarbeid på, for å få en mer bærekraftig oppdrettsnæring. Det er nødt til å skje for at ikke villaksen vår skal bli ytterligere truet.

Jeg er veldig skeptisk til eksperimentene knyttet til torsken og oppdrett der. Det er ikke ved å ha mer i merder at vi får bærekraft. Det er ved å ta på alvor de utfordringene som faktisk finnes, at vi kan sikre og trygge denne næringen for framtiden.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:24:00]: I går hørte vi statsministeren ta til orde for forsterkede klimamål i sin tale. Parlamentarisk leder tok opp det samme opp her i dag. Med tanke på at selv ikke SV rakk hånden opp og trodde at man kunne nå klimamålene i 2030 – det var det kun Støre som gjorde – blir dette enten et nytt, kostbart bomskudd, eller så planlegger nå Arbeiderpartiet å sette store deler av oljefondet på spill for å nå sine klimamål.

SV har jo enda mer ambisiøse klimamål. De har fattet et mål om 70 pst. klimakutt innen 2030. Man har oppnådd 9 pst. klimakutt så langt. 46 pst. gjenstår på fem år. Med en liten Arbeiderparti-regjering blir det veldig interessant nå å høre fra SV: Planlegger man nå å stå steilt og bombastisk på at disse pengene må komme på plass, koste hva det koste vil, for å nå de neste 46 pst. med kutt innenlands?

Kirsti Bergstø (SV) [12:25:03]: Hadde SV hatt flertall alene, hadde jeg rukket opp hånden da jeg ble spurt om det og sagt: Yes, visst kan vi nå klimamålene! Det er ikke tilfellet. Men vi gjør ting som virker, og det vi fikk til sist budsjettforhandling, viser nettopp det. Det viser at vi klarer å få på plass grep som kutter utslippene i industrien, og på den måten også sikrer industriarbeidsplassene og hjørnesteinsbedriftene våre for framtiden. Det er en aktiv politikk, som jeg vil forsvare og være en pådriver for.

Det jeg ikke vil forsvare, er politikken som representantens parti fremmer pm å skulle kjøpe klimakvoter, som er vedtatt innebærer først og fremst å satse på omstilling i andre land, i stedet for grep i sitt eget. Jeg ønsker at vi skal omstille industrien, sikre arbeidsplasser i Norge, ikke investere i omstilling i EU-landene.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:26:00]: Jeg takker for svaret. Jeg kan betrygge SVs representant med at Fremskrittspartiets klimapolitikk er basert på fakta, kunnskap og realisme. Det er derfor det blir så interessant å diskutere en del av disse andre klimamålene og klimatiltakene.

For å nå 55 pst. har Miljødirektoratet anslått at man trenger 34 TWh til med kraft innen 2030. SVs mål på 70 pst. vil bety vesentlig mer økte krav. SV foreslår også å stanse leting etter og utvinning av olje, og man ønsker en omstilling og utfasing av olje og gass. Så man vil kvitte seg med inntektene, og man har et helt ekstremt energibehov. Jeg er bare en enkel elkraftingeniør, så det kan være jeg ikke forstår dette helt, men det hadde vært veldig interessant om representanten nå kunne forklart litt nærmere hvordan man rent de facto skal nå disse veldig ambisiøse målene – og da gjerne i tråd med Arbeiderpartiet.

Kirsti Bergstø (SV) [12:27:05]: Er det noe jeg har respekt for, er det elkraftingeniører. Det er med fagarbeidere og med dyktige folk dette landet bygges. Det har vi også muligheten til å gjøre når det gjelder fornybar energi, men på en måte som tar vare på natur, og som er en klok samfunnsbygging. Derfor har vi bl.a. tatt til orde for at det er mulig å ha solkraftanlegg på tak i parkeringsbygg i byer, der byggene står, men ikke på bekostning av natur. Vi har sagt at det er viktig å drive med energisparing og energiøkonomisering og å effektivisere energien som vi har i dag, at man må oppgradere anlegg, men også satse på ny industri knyttet til flytende havvind, som er bra for verftene, som er bra for leverandørindustrien, og som også kan kutte utslipp ved å elektrifisere sokkelen, i stedet for landkraften, som bør brukes til helt andre formål.

Guri Melby (V) [12:28:21]: Denne vinteren har kanskje vært den dårligste perioden for natur i Norge på så lenge jeg kan huske. Vi har behandlet en naturmelding, der Stortinget i praksis har åpnet for å bygge ned mer natur. Vi har en regjering som har åpnet for petroleumsaktivitet i sårbare områder i Trænarevet, og vi har en regjering som også vil åpne vernede vassdrag for kraftutbygging. Alt dette kunne ha sett annerledes ut dersom SV hadde brukt vippemakten sin i Stortinget annerledes, f.eks. ved å gå inn i regjering da de hadde muligheten. I dag har SV først fremmet og så trukket en haug med løse forslag, som alle ville ha blitt nedstemt, i likhet med den naturpolitikken som SV, og for så vidt også Venstre, egentlig har. Så mitt spørsmål til SV er om partiet angrer på at de ikke gikk i regjering, når vi ser de konkrete resultatene av deres selvvalgte utenforskap.

Kirsti Bergstø (SV) [12:29:21]: Jeg er enig i at veldig mye kunne vært annerledes med SV i regjering, men for SV er det politikk og ikke posisjon som er avgjørende. Da vi så at det ikke var mulig å få Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på en politikk som virker for faktisk å få ned utslipp, ta vare på mer natur, få ned forskjellene og styrke fellesskapet – det som trengtes i Norge, og som fremdeles trengs – valgte vi å bruke vår makt fra Stortinget, i opposisjon, til å drive fram den politikken. Jeg er ganske stolt over det vi har fått til. Vi har fått en satsing på mer skogvern, myr, restaurering av myr, vi har fått en helt ny satsing på regnskog, som vi vet har mye å si både for utslipp og for arter. Vi har også fått på plass helt konkrete utslipp, og vi har stoppet mineralutvinning på havbunnen. Jeg håper at Venstre vil være med på å garantere at de også vil gjøre det hvis de kommer i en vippeposisjon etter valget – på samme måten som Lofoten, Vesterålen og Senja er sikret.

Anna Molberg (H) [12:41:05]: Verden har blitt et farligere sted det siste året. Russland fører en mer aggressiv utenrikspolitikk, og de anser seg for å være i varig konflikt med Vesten. Sjefen for Etterretningstjenesten kunne ikke vært tydeligere under gårsdagens presentasjon av de årlige trusselvurderingene. For første gang vurderer norske sikkerhetsmyndigheter det som sannsynlig med russisk sabotasje på norsk jord. I fjor ble det registrert 40 planlagte og gjennomførte russiske sabotasjeaksjoner i Europa. Samtidig gjør partiet Rødt seg klar til valgkamp, og de har lagt fram et utkast til partiprogram hvor det står svart på hvitt at de vil melde Norge ut av NATO.

Det er ingenting som tyder på at Rødt oppfatter hva som skjer rundt oss. Verden er endret, og Rødt går absurd nok til valg på at Norge skal stå alene. Har gårsdagens trusselvurdering gjort inntrykk?

Sofie Marhaug (R) [12:42:08]: Rødt er også bekymret for mange farlige trekk i tiden og autoritære regimer i øst. Men vi ser også autoritære tendenser i vest og mange andre steder i verden. I en slik situasjon er vi bekymret, og vi er opptatt av å ta vare på den nasjonale selvråderetten og bygge allianser med våre naboland for et nordisk forsvarssamarbeid, som vi også går til valg på. Vi tror ikke det er lurt å knytte oss enda tettere til et NATO der vi har Viktor Orbáns Ungarn og Erdogans Tyrkia som alliansepartnere, og vi har USAs Trump. Det klart vi er bekymret, og det er nettopp derfor Rødt ønsker å bygge opp det nasjonale forsvaret. Vi ønsker kontroll over kraften, ikke minst med tanke på sabotasjeaksjoner, som representanten nevnte, og vi ønsker tettere samarbeid med våre naboland.

Anna Molberg (H) [12:43:10]: Det er faktisk umulig å ta partiet Rødt seriøst, all den tid de ønsker å melde Norge ut av alliansen som garanterer for vår sikkerhet. Dette handler ikke om å knytte oss tettere opp til NATO eller ikke, dette handler om å være eller ikke være i NATO for Rødts del. Når representanten viser til våre naboland, har både Sverige og Finland allerede valgt sin vei. De meldte seg inn i NATO i rekordfart etter Russlands ulovlige invasjon av Ukraina. Det er NATO som er rammen for nordisk forsvarssamarbeid, ikke en norsk utmelding med egne avtaler på siden. Rødts ønske om NATO-utmelding er ikke bare en utopi, det er direkte i strid med norske interesser. Særlig etter gårsdagens nye trusselvurdering er det bare å forvente at Rødt endrer kurs, hvis partiet noen gang skal ha et snev av troverdighet i sikkerhetspolitikken.

Sofie Marhaug (R) [12:44:11]: Jeg mener det er troverdig å jobbe for et sterkt nasjonalt forsvar, som er det Rødt gjør, og for samarbeid med våre naboer i sikkerhetspolitikken. Jeg mener også at det er viktig i et demokrati at det faktisk finnes politisk uenighet også i utenrikspolitikken. I den tiden vi lever i, er det viktigere enn før å ta selvstendige nasjonale valg. Det er ikke slik at det som er NATOs interesser til enhver tid, er Norges interesser. Jeg mener det er naivt å legge opp til det som Høyre legger opp til i den tiden vi lever i – der Trump prøver å kjøpe Grønland, skal vi sette vår lit til den alliansen. Det synes jeg er uklokt, og Rødt synes det er uklokt. Vi mener vi er nødt til å bygge opp og ruste opp det nasjonale forsvaret, et reelt forsvar og ikke et angrepsforsvar som har blitt bygget opp under NATO-alliansen, for det vil sikre norske interesser og ikke knytte oss enda tettere til USAs Trump.

Frode Jacobsen (A) [12:55:10]: Jeg synes ofte det er interessant å høre på innleggene til Venstres leder, både for å høre hva hun snakker om – og hva hun ikke snakker om. I sitt innlegg snakket Guri Melby lite om Venstres arbeidslivspolitikk, og det synes jeg hun skulle gjøre, for der er det mye å ta av, og det er mye som folk burde være oppmerksomme på. Venstre har en usosial cocktail av forslag som vil ramme arbeidsfolk dersom partiet skulle få makt: avskaffe AFP, avvikle feriepenger på dagpenger, gjeninnføre karensåret for arbeidsavklaringspenger.

Kutt i sykelønnen har vært et tema en god stund og seiler opp som en viktig sak i valgkampen, særlig for partiene på høyresiden, og for arbeidsfolk i dette landet er det usikkert hva som skjer dersom det blir en ny borgerlig regjering. Fremskrittspartiet vil sende regningen til bussjåfører med influensa, Høyre er uklare på hva de vil, mens Venstre skal gå løs på dem med langtidsfravær og sende en regning på seks milliarder til dem som ikke klarer å ha gradert sykmelding.

Kommer Venstre til å insistere på at det er deres modell for sykelønnsordning som skal få gjennomslag, eller kan Melby gi arbeidsfolk en forutsigbarhet for hvilken sykelønnsordning de kan vente seg, en forutsigbarhet som Venstre er opptatt av at alle andre skal ha?

Guri Melby (V) [12:56:19]: Det er veldig mange saker jeg kunne tenke meg å snakke om fra Stortingets talerstol, men på 10 minutter må man gjøre et utvalg, og det gjorde vel også statsminister Jonas Gahr Støre, så mitt innlegg har stort sett forholdt seg til hans redegjørelse. Men jeg kunne selvsagt ha snakket om sykefravær, for det tror jeg ikke statsministeren snakket noe særlig om. Og jeg kan ikke huske at jeg har sett et eneste konkret tiltak for å få ned det rekordhøye sykefraværet i den punktlisten som regjeringen har lagt fram, og det synes jeg faktisk er urovekkende.

Vi kan godt være uenige om hva som er de riktige tiltakene for å sørge for at flere blir inkludert i arbeidslivet. Det er først og fremst et problem for de menneskene som blir stående utenfor, men det er også et problem for oss at utgiftene øker så kraftig, og at vi mangler viktig arbeidskraft inn på våre arbeidsplasser. Så det at en ny regjering ikke presenterer et eneste nytt konkret, virksomt tiltak for å få ned sykefraværet, synes jeg faktisk er foruroligende.

Frode Jacobsen (A) [12:57:17]: Det er dessverre ingen avklaring der, altså. Det er derimot mer å ta av når det gjelder Venstres fiendtlige arbeidslivspolitikk.

I sitt alternative budsjett gikk Venstre inn for å legge alt renholdet i Forsvaret ut på anbud, og samtidig hører vi at de ansatte jubler over igjen å være ansatt i Forsvaret. Med Venstres forslag vil en trygg og forutsigbar arbeidssituasjon for renholdere i Forsvaret bli skrotet over natten. I sitt forslag til budsjett vil Venstre gjøre det dyrere å være organisert når fagforeningsfradraget reduseres fra 8 250 kr til 4 500 kr. I Oslo har Venstre i byråd som en kampsak at de ansatte i butikker og varehandel må jobbe søndager, noe som ikke gir flere ansatte, samtidig som søndagen blir lik alle andre dager, noe verken handelsstanden eller de ansatte ønsker.

Så det jeg virkelig lurer på, er hvorfor Venstre nærmest er besatt av å undergrave et organisert arbeidsliv og norske arbeidstakere som er fagorganisert. Venstre går lenger enn Høyre og Fremskrittspartiet i sin iver etter å kutte trygder og undergrave fagbevegelsen. Så hva galt har egentlig norske arbeidsfolk gjort Venstre?

Guri Melby (V) [12:58:21]: Som det partiet som var en av initiativtakerne bak trepartsmodellen, som er så viktig for sikkerheten i norsk arbeidsliv, er vi veldig opptatt av å ta vare på arbeidstakeres rettigheter, men vi er også opptatt av at vi skal greie å skape et inkluderende arbeidsliv. Slik det er i dag, ser vi at det er veldig mange som holdes utenfor arbeidslivet av veldig mange ulike årsaker, enten det handler om sykdom, om uførhet eller om folk som har såpass mange hull i cv-en sin at ingen vil ansette dem.

Det denne regjeringen har gjort, er systematisk å gjøre det vanskeligere for folk å komme inn i arbeidslivet, f.eks. ved å gjøre innstramminger i innleieregelverket. Det vi ser nå, er at vi har en kraftig økning i utenforskap, vi har en kraftig økning i sykefravær, og jeg mener faktisk at det er de som ikke er villige til å diskutere tiltak for å få ned det, og for å øke inkluderingen i arbeidslivet, som har et forklaringsproblem.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:59:29]: All makt i denne sal, sa Venstres grunnlegger Johan Sverdrup i 1884. Dagens Venstre er et litt annet parti. Nå feiret partiet regjeringsendringen med å la partilederen avbildes med et stort EU-flagg i bakgrunnen. EUs fjerde energimarkedspakke kan ikke komme raskt nok, ifølge Venstre, med krav om isolasjon og fyring i norske hus, utvekslingskapasitet av strøm og inngripen i norske konsesjonsprosesser. Melby redegjorde nå for at EU-kommisjonær Kadri Simsons trusler mot Norge må følges. Det kan virke som om Venstre er blitt et parti der man mener at EU tar bedre avgjørelser enn det norske folk, og at Stortingets makt er blitt plunder og heft.

At Venstre snarest vil ha en ny EU-debatt, har jeg forstått, og det skal vi møte dem på, men: Finnes det fortsatt områder hvor Sverdrups gamle parti mener at makten faktisk bør ligge i Stortinget, og ikke i overnasjonale organer i Brussel?

Guri Melby (V) [13:00:33]: Selv om dette Stortinget også fatter vedtak som verken jeg eller Venstre er enig i, vil jeg likevel kjempe for å sitte her i denne sal og være med på å påvirke de beslutningene som tas. Det gjør vi, og jeg skal kjempe for at vi blir enda flere som kommer hit etter valget også. Det Norge har gjort med vår tilknytningsform til Europa, er at vi har sagt at vi ønsker å gjennomføre det meste av det EU gjør, fordi det er i vår interesse. Likevel har vi ikke sendt en eneste politiker ned dit til å sitte i de rommene der beslutningene blir tatt. Vi har EU-kommisjonen, som består av kommissærer fra alle land, vi har Rådet, og vi har ikke minst Europaparlamentet med direktevalgte politikere fra alle landene som er med i EU, som sitter der hver eneste dag og jobber beinhardt for å få gjennomslag for de beslutningene de tror på. Jeg skulle ønske at vi i stedet for å ha lobbyister og byråkrater som prøver så godt de kan å påvirke, hadde norske politikere som satt i de salene der beslutninger fattes, og var med på å påvirke dem.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:01:47]: Venstre ønsker Norge inn i EU. Som en følge av det må en kunne anta at de står bak EUs kurs og alle direktiver som nå foreligger, deriblant ren energi-pakken, populært kalt fjerde energimarkedspakke, det reviderte bygningsenergidirektivet fra 2024 og mer. Beregninger fra NVE viser at det å nå enøkmålene på 10 TWh innen 2030 – faktisk sagt her på Stortinget – kan kunne koste opp mot 400 mrd. kr. Da snakker vi om 80 mrd. kr i året de neste fem årene. Mange av disse EU-direktivene som Guri Melby og Venstre ønsker, vil øke kostnadene vesentlig mer. Dette måtte vi bare klare, sa Guri Melby på Debatten nylig. Derfor er spørsmålet: Hvor skal disse 80 mrd. kr komme fra? Vil Guri Melby og Venstre påby disse tiltakene, gjøre dem lovpålagte?

Guri Melby (V) [13:02:48]: Jeg viser litt til mitt svar på forrige replikk. Det at vi er for norsk EU-medlemskap, betyr ikke at vi nødvendigvis er enig i alt som blir vedtatt i EU, men det betyr at vi mener det er riktig at norske politikere er der og påvirker.

Når det er sagt, er nok Venstre enig i at det aller meste som er i ren energi-pakken, bør gjennomføres fordi det er politikk som handler om å få mer robusthet i kraftmarkedet vårt, mer energi, mer fornybar energi og få ned utslipp. Det er ting som vi er veldig for. Når det gjelder det som kan koste penger, f.eks. enøktiltak, er det ikke noen tvil om at ja, det vil koste en del penger. Men spørsmålet er: Hva er alternativet? Alternativet hvis vi ikke kutter i vårt eget strømforbruk, er at vi er nødt til å bygge ut mer energi, eller at vi må la være å utvikle næringslivet vårt. Da er det ikke noen tvil om at noe av det billigste og raskeste vi kan gjøre, faktisk er å kutte i energibruken.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:03:58]: I en usikker tid er trygghet viktig. En av de måtene vi sikrer trygghet på i Norge, er nettopp gjennom sykelønnsordningen. På den måten kan man være syk uten å frykte for at man ikke kan betale husleien. Dersom vi hadde innført samme system som i Sverige, hadde vanlige arbeidstakere kunnet tape flere tusen kroner i året. Det er ikke trygghet. Når Venstre gjentatte ganger tar til orde for å kutte i sykelønnsordningen, kan man lure på om det er kutt som egentlig rammer alle, eller om det er målrettede kutt som rammer dem som trenger tryggheten mest. For i NHO har de gode sykelønnsordninger i egne arbeidsforhold. Aftenposten, som i lederen har gått ut mot sykelønnsordningen, har selv i sine arbeidsavtaler bedre sykelønnsordninger enn dagens system. Det er vel all grunn til å anta at Venstre har det samme, men det må representanten gjerne avkrefte.

Mener Venstre at det å kutte i sykelønnen er et kutt som rammer andre enn bussjåfører, renholdere og de som arbeider i butikk? Er det de menneskene som skal få kutt i sin trygghet?

Guri Melby (V) [13:05:04]: Venstres hovedmål er å få ned sykefraværet. Det synet tror jeg representanten for så vidt også deler. Det er et problem for den enkelte, men også for samfunnet når for mange er syke for lenge. Vi ser at når det gjelder de som har vært syke i over et år, er det en mye større andel som ikke kommer tilbake i arbeidslivet igjen. Vi har tatt til orde for en endring av sykefraværet som gjør at tidspunktet for når man må gå litt ned i inntekt, kommer tidligere, men at man også kan beholde den inntekten lenger. Mange langtidssykmeldte vil faktisk komme bedre ut med Venstres ordning. Det synes jeg er litt rart at partier på venstresiden ikke snakker om, for alle partiene er faktisk for en sykelønnsordning som gjør at man på et eller annet tidspunkt mister litt av godtgjørelsen sin. Det er også SV for. SV er også for at den kuttes ved et år. Spørsmålet er ikke om man er for arbeidslinjen, spørsmålet er hvilket tidspunkt dette skal slå inn, og hva som vil være viktigst for noen av dem som er aller mest uheldig. Det vi har i dag, er en ordning som er veldig lite solidarisk mot dem som er ordentlig langtidssyke, og Venstres ordning vil ivareta dem mye bedre.

John-Peder Denstad (R) [13:06:23]: Som tillitsvalgt bussjåfør i en fagforening med 720 medlemmer har jeg fått en marsjordre: kjempe for faste ansettelser og sikre ordningen med full utbetaling av lønn fra første sykedag. Venstres forslag om kutt er fiendtlig mot arbeiderklassen, og lykkes høyresiden med kutt, vil man ramme titusenvis av lavtlønte arbeidsfolk i mange bransjer, også bussjåfører – arbeidsfolk i et fysisk yrke som aldri kan ha hjemmekontor.

Friske, opplagte bussjåfører er en forutsetning for at det ikke skjer uønskede hendelser i en bransje med relativt høy risiko. Helt siden 1978 har arbeidsfolk vært trygge på å opprettholde lønnen ved sykdom. Ingen blir friskere av å bli fattige. Rødt er derfor fornøyd med at statsministeren i gårsdagens redegjørelse garanterte for sykelønnsordningen.

Til representanten Melby: Vil representanten og Venstre har syke bussjåfører ute i trafikken som transporterer dem og medpassasjerer?

Guri Melby (V) [13:07:27]: Jeg tror at etter både dette og forrige innlegg er det behov for å presisere at Venstre ikke har tatt til orde for innføring av noe som ligner på svensk modell, med karensdag. Vi mener det er en dårlig idé, nettopp på grunn av det representanten sier, at det er mange som da ikke har mulighet for hjemmekontor, og som har jobber som krever at man møter opp fysisk. Det kan være bussjåfører, det kan være lærere, det kan være sykepleiere. De blir tvunget til å gå på jobb, mens vi som bare kan ringe og si at vi sitter hjemme og jobber, ikke trenger det. Det er ikke den ordningen Venstre ønsker seg, for det mener vi er en urettferdig og dårlig ordning som kan føre til mer sykdom i samfunnet. Det vi har tatt til orde for, er det som regjeringens eget ekspertutvalg også har foreslått, at man ser på om man kan redusere ytelsene noe etter et halvt år, men beholde dem lenger.

Så er en viktig del av denne ordningen å få flere til å jobbe delvis. Veldig mange av dem som er syke, har en arbeidsevne. Det er ikke slik at man er enten 100 pst. syk, eller 100 pst. frisk. Vi trenger et mye mer inkluderende arbeidsliv for både bussjåfører, sykepleiere, lærere og folk som jobber på kontor, der folk kan bidra med det de kan.

Mahmoud Farahmand (H) [13:17:58]: Under Støre-regjeringen har kriminaliteten hatt en negativ utvikling. Siden 2021 har nordmenn opplevd 24 pst. økning i kriminalitet og 30 pst. økning i ungdomskriminalitet. Tolletaten har hatt flere historiske kokainbeslag ved våre grenser som indikerer at vi muligens er i ferd med å bli et transittland, samtidig som regjeringen har redusert antallet politifolk i norske politidistrikter med 309 politibetjenter. Jeg skal ikke holde Miljøpartiet De Grønne ansvarlig for det Støre-regjeringen gjør og deres manglende evne og vilje til å prioritere tryggheten, men det er vanskelig å få hånd om Miljøpartiet De Grønnes prioriteringer i justispolitikken. Høyre har ved flere korsveier foreslått tiltak for å redusere kriminaliteten, bl.a. visitasjonssoner, lukkede institusjoner for unge gjengangere, fotlenke, oppholdsforbud og strengere straff for å bære kniv. Er dette forslag Miljøpartiet De Grønne kan støtte for å gjøre nordmenns hverdag tryggere?

Rasmus Hansson (MDG) [13:18:47]: Det var en lang remse med justispolitiske spørsmål som jeg ikke tar helt på strak arm. Svaret er rimeligvis at noen av dem vil vi kunne støtte, f.eks. fotlenkeforslaget. Vi er definitivt opptatt av å bruke politiressurser der de trengs mest. Symboltiltak med mer eller mindre tomme lensmannskontorer i områder som ikke ønsker dem, har vi ikke sans for fordi vi prioriterer å lytte til politiets egne oppfatninger om hva som er effektivt. Samtidig skiller vi oss nok kraftig fra Høyre når det gjelder holdningen til hvordan man skal håndtere folk som først og fremst har rus som sykdom og problem og ikke som kriminell virksomhet, og dermed skal behandles i et helseperspektiv mer enn i et kriminalitetsperspektiv.

Mahmoud Farahmand (H) [13:19:44]: Jeg takker for svaret, men jeg må korrigere. Hva angår Høyres stilling og posisjon til rusfeltet, har vi ganske lenge vært enig med Miljøpartiet De Grønne, i alle fall slik Miljøpartiet De Grønne beskriver det her, i at behandling er veien å gå – behandling for dem som har et rusproblem – og så er det kriminalitetssporet man må følge for andre problemstillinger. Det er godt å høre at Miljøpartiet De Grønne også ser behovet for politi der det er kriminalitet, og ikke for tomme politikontorer med deltidsbemanning. Det som er viktig for meg å få påpekt her, er nettopp dette med rusomsorg og rusbehandling. Høyre har hatt flere forslag fra talerstolen der vi ønsker å gjøre rustilnærmingen mer behandlingsrettet, noe denne regjeringen i perioder har vært imot – og så får vi se hvor det bærer hen. Hva er Miljøpartiet De Grønnes konkrete forslag hva angår rusfeltet?

Rasmus Hansson (MDG) [13:20:39]: Vårt hovedmål er, som jeg sa i mitt forrige svar, at folk som sliter med rusproblemer, først og fremst har helseproblemer og sosiale problemer. Det er de problemene samfunnet primært må møte og primært må sette ressursene inn for å løse. Det er også bedre kriminalitetsforebygging enn å bure dem inn og møte dem med politimakt. Hvis jeg har hatt en litt unyansert oppfatning av Høyre i den sammenhengen, er det jo strålende å bli korrigert, men til gjengjeld må det i tilfelle være helt klart at Høyre faktisk støtter Miljøpartiet De Grønnes politikk for en human rusmisbrukerbehandling, og at vi er enige om at vi skal ut av et ensidig politirettet spor, som f.eks. Senterpartiet sto for.

Tobias Drevland Lund (R) [13:21:50]: Miljøpartiet De Grønne og Rødt er jo enige om en hel del, men et av de politikkområdene hvor vi skiller lag, er i synet på EU og i kraftpolitikken. Miljøpartiet De Grønne var jo med på å innføre ACER og tredje energimarkedspakke, og nå står de også i front for, så vidt jeg skjønner, å innføre EUs fjerde energimarkedspakke. Noe av det beste for klimaet og for den grønne industrien vi har i Norge, er nettopp rik, god og rimelig tilgang til kraft. Det er viktig for å produsere noe av verdens reneste og grønneste aluminium på Høyanger, og det er viktig for den viktige industrien vår på Herøya i Telemark, hvor jeg kommer fra. Da er spørsmålet om representanten og Miljøpartiet De Grønne er redd for hva det vil føre til for norsk industri og for norske strømpriser å knytte seg enda tettere til hva jeg kan kalle EUs dysfunksjonelle energimarked. Er ikke representanten redd for det – og enda verre: hvis vi skulle hatt fullt EU-medlemskap, som jeg skjønner at Miljøpartiet De Grønne er tilhenger av?

Rasmus Hansson (MDG) [13:22:52]: For det første vil jeg bekrefte at vi har samme mål for å opprettholde arbeidsplasser i norsk industri og næringsliv som det Rødt har. I selve kraftpolitikken er jeg litt usikker på hvor Rødt står, for på den ene siden er Rødt opptatt av at det norske næringslivet skal ha tilgang på kraft. Samtidig er Rødt en ilter motstander av til og med havvind, som er den største mulige kraftkilden Norge har for næringslivet vårt i framtiden. Jeg er ikke så redd for å samarbeide med EU om kraft fordi jeg mener og tror at på lang sikt er det tvert imot nødvendig for at vi skal kunne ha den fleksibiliteten som vårt næringsliv trenger, også når Norge selv begynner å nærme seg grensen for hvor mye kraft vi selv produserer. Foreløpig har vi et overskudd, men når grensen nærmer seg, har vi behov for å kunne utveksle kraft med våre omgivelser, og det mener jo næringslivet selv.

Mani Hussaini (A) [13:34:32]: Representanten Ulstein etterlyste familiepolitikk med Arbeiderpartiet i regjering. Da kan en lure på hvor representanten har vært de siste tre årene. Barnehageprisen da vi overtok makten, var på 3 200 kr i måneden. Nå er den på 2 000 kr, altså tilbake til det samme nivået som det var på under den forrige rød-grønne regjeringen. Når det gjelder SFO, har vi innført gratis kjernetid fra 1. til 3. klasse, som gjør at man sparer omtrent 20 000 kr per barn i året. Også barnetrygden har økt i hvert eneste budsjett vi har forhandlet. Bare i fjor økte den med 3 000 kr for de eldste barna.

Barnefattigdommen økte hvert eneste år med Erna Solberg, med støtte fra Kristelig Folkeparti, mens den hvert eneste år med oss har gått ned. Mener representanten at dette er god eller dårlig familiepolitikk? Og hvilke av disse satsingene mener representanten at man skal fjerne?

Dag-Inge Ulstein (KrF) [13:35:29]: Er det én ting som er sikkert, er det at dersom familiepolitikken hadde vært det viktigste, burde en i alle fall funnet plass til det i ett av de 100 punktene i planen for de neste årene. Det er også slik at det er gjennom forhandlinger med andre partier mange av de ordningene som representanten nevnte, har blitt styrket.

Jeg er veldig stolt over at vi er partiet som nettopp sier «familien først», og som har vært med og gått foran slik at barnetrygden ble økt, så en faktisk fikk en reell nedgang i barnefattigdommen. Jeg er også glad for alle de partiene som ser at det er Kristelig Folkepartis politikk som er den beste og den rette, og at det er flere som har kommet etter med mange av de tiltakene. Det er vi glade for – så vi kan gjerne dele på det. Dessverre har ikke de ordene som regjeringen har nevnt, blitt fulgt opp i praksis, så da håper jeg at det kommer en revidert plan med minst noen punkter til der familien virkelig blir satt først.

Mani Hussaini (A) [13:36:31]: Jeg mener det er på grensen til uredelig bare å se på de punktene som statsministeren leverte for hva vi skal få gjennom de neste 200 dagene, og si at det er det som definerer hva man har gjort de siste tre et halvt årene. Jeg gjentar: Vi har senket barnehageprisen til 2 000 kr i måneden. Det gjelder veldig mange småbarnsfamilier, og det er god familiepolitikk. Vi har senket prisen på SFO og innført gratis kjernetid. Mange familier er takknemlige, og man ser at det aldri har vært så mange unger som benytter seg av SFO-tilbudet, som nå, fordi pris er viktig. Ergo er det et viktig familietiltak.

Om barnetrygden: Kristelig Folkeparti skal ha for at det var ett av partiene som var med og tvang fram at man skulle øke den, men det stoppet der. Vår regjering har imidlertid hvert eneste år forhandlet fram mer. Så jeg bare gjentar spørsmålet mitt, for jeg fikk ikke svar på det: Hvilke av disse satsingene mener Kristelig Folkeparti man skal fjerne for å få god familiepolitikk?

Dag-Inge Ulstein (KrF) [13:37:33]: Det blir jo litt spesielt når en snakker om at det er uredelig. Vi har altså hørt en statsminister som startet sin redegjørelse i går med å si at vi ikke skulle se bakover, men framover. Det er lagt fram en hel rekke punkter, og det en kunne ha gjort hvis en virkelig mente alvor, var å legge til rette for at en kan få barn tidligere – ikke bare snakke om at nå må folk få barn, men faktisk ha helt konkret politikk. Engangsstønaden, til forskjell fra foreldrepengene, gir enorme insentiv for å vente til man har vært lenge i arbeid og til en blir eldre med å få barn. Det er veldig mange som ønsker å få barn tidligere. Kristelig Folkeparti gjør noe med det. Vi øker engangsstønaden til minst 3G, slik at en kan få opp mot 400 000 for å få barn tidligere. Det er viktig for å tilrettelegge for det.

Vi har skattelette, og vi dobler barnetrygden for barn nummer tre og oppover, som er veldig konkrete tiltak som gjør at familiene får velge selv. Det er det det handler om når vi sier «familien først». Dessverre er det ikke så mange andre partier, og iallfall ikke det partiet som sitter i regjering nå, som har snakket høyt og troverdig om dette. Men jeg håper at det kan bli nye takter, og at det vil bli prioritert også fra regjeringen i det som ligger foran.

Kirsti Bergstø (SV) [13:38:48]: Jeg vil gjerne si at SV absolutt vil samarbeide med Kristelig Folkeparti om familiepolitikken, både ved å styrke barnetrygden, og ved å sikre folk trygghet for å kunne ta reelle valg i livet sitt og leve et godt liv, f.eks. med redusert arbeidstid. Én ting jeg likevel hadde håpet at vi fortsatt kunne stå sammen om, var kampen for ærlige tall for bønder og for jordbruksoppgjøret.

Vi har tidligere stått sammen om å stå på 1 700 timer, 5 pst. normering, og også om at avskrevet kapital skal regnes i investert verdi. Det er nettopp det som har vært grunnlaget for vår tidligere allianse og også samarbeid med bønder landet rundt. Jeg lurer på hvorfor Kristelig Folkeparti har valgt å sikre flertall for noe annet nå, istedenfor å sikre en historisk mulighet.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [13:39:48]: Jeg er veldig stolt av at vi har kunnet vært med og legge til rette for forutsigbarhet for bøndene. Representanten var inne på det: Vi har stått sammen om et tallgrunnlag der det er 1 700 timer. Det fikk vi rett og slett presset på plass. Det utgjør 600 mill. kr. Jordbrukskonto handler om å fordele skatter og inntekter, slik at det blir mer forutsigbarhet for investeringene som kommer. Det er mange ting som nå gir en bedre og mer forutsigbar situasjon for bøndene. Hvis vi ikke hadde blitt enige, hadde det skapt store utfordringer allerede i det første oppgjøret som kommer, at tallgrunnlaget ikke var avklart.

Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger for at vi har tatt ansvar, at vi ikke hopper ut og blir populistiske og lover mer enn det som faktisk er mulig å få til med det flertallet som er nå, og som vi vet vil kunne være også i framtiden. Så der står vi veldig trygt på lag med bøndene, som virkelig fortjener at vi kom til enighet, slik at det er mulig å drive, og for dem som ønsker å ta over, også å se mulighet for å drive videre.

Erna Solberg (H) [13:51:16]: Nå er det vel ikke så verst med nye ideer fra oss når det første den nye justisministeren i denne regjeringen gjør, er å hente opp forslag som de faktisk stemte imot, og som tidligere er fremmet av oss og Fremskrittspartiet og Venstre i Stortinget, og presentere det som ny politikk. Vi tilbyr mye god politikk som Arbeiderpartiet i mangel av egen politikk kan hente hos oss andre, politikk som man da har vært imot før.

Men det var ikke hovedgrunnen til at jeg tok ordet til replikk. Det står mange fine ord i den redegjørelsen som statsministeren ga i går. Det som er vanskelig å se, er hva som ligger bak ordene, og hvilken handling de skal føre til, og det ville vært interessant å få svar på noen av dem. Blant annet sa Støre i går at man skal ha en «mer effektiv ressursbruk med et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping». Kan statsministeren forklare hva som ligger i det? Hvilke nye forslag til skatte- og avgiftsendringer er det som planlegges fra denne regjeringen? Er det senkninger, eller økninger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:52:28]: Skatteløftet vårt for denne perioden ligger fast, og vi har også gitt et skatteløfte i Arbeiderpartiets program for neste periode. Men vi har jo et skattesystem som er med på å bidra til at Norge har høyt nivå på investeringer, lav ledighet, at nye bedrifter skapes, og ny kunnskap slipper til. Norge kommer aldri til å vinne en konkurranse om å ha lavest skatt. Vi har et skattesystem som er tilpasset det spleiselaget Norge er, at vi tar ansvar sammen, og at måten vi gjør det på, skaper produktive bedrifter og folk som går på jobb, høy yrkesdeltakelse. Men Arbeiderpartiet har alltid hatt et pragmatisk syn på dette. Vi bygger på kunnskap. Når kunnskapen kommer inn, ser vi også hvordan vi kan gjøre justeringer som sikrer at vi når de målene vi har, legge til rette for investeringer, sikre inntekter til fellesskapet på en måte som er forutsigbar, og det mener jeg vi har gjort. Vi har tatt oss gjennom en krisetid, hvor Norge har klart å holde lav ledighet, holde høye investeringer og få enda flere mennesker i arbeid.

Erna Solberg (H) [13:53:28]: Da er det påfallende når det står en setning som begynner med: «Vi skal arbeide for økt konkurransekraft og produktivitet» – og der skal altså «mer effektiv ressursbruk med et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping» være en del av dette.

Og så har man altså ikke noe svar på spørsmålet: Skal man øke, senke, eller gjøre noe i det hele tatt? Var dette bare ord, eller var dette handling? Skal man gjøre endringer i skattesystemet for å få til mer effektiv ressursbruk, øke konkurransekraften og bidra til produktiviteten? Vi mener at det er helt nødvendig for Norge fremover. Det er nødvendig for at vi skal kunne sikre at vi får flere bedrifter i framtiden, at vi får flere ben å stå på. Tidligere i dag tok jeg til orde for at vi skal ha et teknologiløft for Norge. Det er viktig, bl.a. for å realisere det med å ha flere ben å stå på, at det er et godt og sunt grunnlag for gründere og andre, men regjeringens politikk har jo gått i feil retning.

Er det altså sånn at statsministeren egentlig ikke annonserer noen endringer i skatter og avgifter fremover, slik at dette bare var et punkt med ord, og ikke med handling?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:54:35]: Vi har 200 pluss dager igjen til valget, så vi varsler nå denne linjen for de 200 dagene, som også skal legge føringer for det vi ønsker skal bli en Arbeiderparti-ledet regjering også inn i neste periode.

Representanten nevnte produktivitet, og det interessante her er jo at når det knyttes til hvordan man skal bidra til å nå mål i den økonomiske politikken, er det formuesskattekuttet som kommer fra høyresiden. Produktivitet handler om mange ting. Det handler om å sørge for at vi har fagarbeidere som kommer ut med kvalifikasjoner, at vi løfter yrkesfagene for en mer praktisk skole, og at vi bekjemper frafall i skolen. Dette er spørsmål som til syvende og sist ender opp i spørsmålet om produktivitet i arbeidslivet vårt. Vi – Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen – har satt av store summer, og nå fører vi det videre med å satse på kunstig intelligens, KI, få forskningsmiljøene med, og utløser også ressurser fra privat side. Så det er mange grep vi skal gjøre for å få dette spleiselaget til å produsere kunnskap, bidra til produktivitet og til stor aktivitet og fornyelse i norsk økonomi.

Erna Solberg (H) [13:55:36]: Da er det altså grunnlag for å konkludere med at det ikke kommer noen endringer i skatte- og avgiftssystemet? Det betyr at de ordene som sto i erklæringen rundt skatter og avgifter, egentlig er tomme ord, som vi selvfølgelig hadde mistanke om at det er.

Så er det bare i Arbeiderpartiets hoder at Høyre bare snakker om skatt når det gjelder produktivitet. Tvert imot er det slik at vi har vært veldig opptatt av den diskusjonen, som statsministeren noen ganger synes har vært uinteressant, nemlig hva vi bruker oljepengene på. En av de tingene har vært det som vi vet er sterkest knyttet til mer innovasjon og produktivitet, nemlig forskning og utvikling. Vi klarte fra 2015 til 2021 å holde offentlig finansiert forskning på 1 pst. av BNP, og vi løftet oss til over 2 pst. totalt sett i Norge. Det var ikke langt nok, men vi kom på god vei. Nå er vi på under 1 pst., og forskningsandelen i norsk næringsliv har også sunket. Det betyr altså mindre grunnlag for produktivitet. Blir det mer satsing på forskning og utvikling fremover, da, med denne regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:56:35]: Jeg synes det er interessant at representanten Solberg er i et sånt humør hvor hun konkluderer hele tiden. Hun konkluderer om hva andre mener, konkluderer om hva andre snakker om. Vi setter en retning...

Erna Solberg (H) [13:56:42]: Velkommen i klubben, kjære!

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:56:45]: Det var gripende godt sagt, men jeg tror jeg holder meg i min egen klubb og lar representanten Solberg kose seg rundt i sin. (Munterhet i salen)

Men dette med bruken av oljepenger, det er jo et spørsmål om hva som får norsk økonomi til å virke, og tilbake igjen til folk. Det er bare Sveits som investerer mer i offentlige midler per innbygger til forskning. Vi er det 5. landet når det gjelder bruk av BNP på utdanning. Vi har en veldig velutdannet befolkning i Norge, der mange får anledning til å ta utdanning. Vi er opptatt av at vi skal forske og være til stede på de områdene som nå trenger løft. Vi trenger det innen helse- og omsorg, vi trenger det innen forsvar, vi trenger det innenfor ny teknologi. Også her er yrkesfagene og fagarbeiderne viktig å få med. Så skal vi gjøre alt vi kan for at også bedriftene tar sin del av den innsatsen, for det er kombinasjonen offentlig/privat som teller her.

Emilie Mehl (Sp) [13:57:53]: Som justis- og beredskapsminister reiste jeg mye rundt i Norge og møtte politiet. Tilbakemeldingene fra politifolk, politiledere og fagorganisasjoner er mer og mer entydige: De ber om generell bevæpning, for samfunnets trygghet, for folks trygghet og ikke minst for sin egen trygghet, i en uforutsigbar hverdag hvor skillet mellom liv og død kan være veldig knapt. Som justis- og beredskapsminister gikk jeg grundig inn i spørsmålet om generell bevæpning. Vi satte sammen ned maktmiddelutvalget. De anbefalte generell bevæpning av politiet, og de pekte også på at politiet har vist gjennom mange perioder med midlertidig bevæpning at de håndterer bevæpning på en god måte.

Etter å ha hatt ansvar for politi, trygghet og sikkerhet i Norge så lenge, har jeg blitt helt trygg på at det er riktig å innføre generell bevæpning i Norge. Hva mener statsministeren om generell bevæpning?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:58:52]: Jeg har erfart at representanten har god bakgrunn for egne meninger, og at hun har arbeidet med dette spørsmålet – og at vi har arbeidet med dette spørsmålet. Vi har satt ned maktmiddelutvalget, som vi snakket om tidlig i perioden. Dette er et spørsmål der jeg mener det må være utstrakt bruk basert på kunnskap og tilbakemeldinger fra politiet. Det har vært en stor kvalitet i det norske politiet at det ikke har vært bevæpnet i det daglige, i det normale. Det har vært med på å forebygge og skape nærhet mellom folk og politi. Men vi lever, som representanten sa, i en mer brutal virkelighet og hverdag. Vi skal trygge dem som er på jobb for politiet, og vi skal trygge dem som politiet er på jobb for å trygge.

Vi har ikke konkludert noe med det. Som representanten vet fra noen dager tilbake, var ikke det et standpunkt regjeringen har tatt. Det skal være godt og kunnskapsbasert. Vi lytter til de tilbakemeldingene vi får, også de vi får fra politidistriktene. I dag er det også verdt å si at Politidirektoratet har utstrakte fullmakter til å sikre bevæpning når det er nødvendig.

Emilie Mehl (Sp) [13:59:53]: Jeg håper den nye Arbeiderparti-regjeringen vil ta kriminaliteten på stort alvor og ikke være naiv i møte med det trusselbildet vi har, og de endringene som har vært i kriminaliteten. I tillegg til i bevæpningsspørsmålet gjelder det i spørsmålet om visitasjonssoner, som har vært diskutert de siste dagene, i narkotikaspørsmål.

Like før Senterpartiet gikk ut av regjering, var vi så godt som enige om å legge fram del to av rusreformen. Vi la sammen fram del én i høst. Vi var enige om å legge fram en ny straffebestemmelse for mindre alvorlige narkotikasaker, hvor rusavhengige får hjelp, men hvor andre møtes med bot eller fengsel i inntil seks måneder. Vi var enige om å klargjøre handlingsrommet politiet har i disse sakene, sånn at forbudet vi har mot narkotika, faktisk er effektivt. Kan vi stole på at de viktige lovforslagene som var planlagt i del to av rusreformen, faktisk vil komme til Stortinget, sånn at politiet får tilbake det handlingsrommet de trenger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:00:55]: Vi har gjort et godt arbeid, vi har kommet langt, og det er lagt et veldig godt grunnlag. Nå skal den nye justisministeren få anledning til å sette seg godt inn i det. Hun kommer med en betydelig erfaring fra viktige deler av vårt rettssystem, og jeg har stor tillit til at hun kan gjøre de vurderingene. Det er, som sagt, gjort et godt arbeid, og den helhetlige rusreformen vår har to deler, som representanten Mehl sa. Det er helsedelen som ble lagt fram, og det skal komme en del knyttet til politiets fullmakter.

Vi er opptatt av at narkotikaproblemet blir mer alvorlig i samfunnet vårt. Vi møter uro blant foreldre, pårørende og unge mennesker selv. Vi er enig i linjen at normene må være at narkotika er forbudt, ulovlig, og at det må ha konsekvenser. Vi kommer til å legge stor vekt på å få lagt fram dette på en god måte, og jeg tror vi også kan samle bred enighet her i Stortinget.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:02:04]: Finansminister Jens Stoltenberg har i dag mottatt en rapport fra ekspertutvalget ledet av Ragnar Torvik, som slakter satsingen på både havvind og batterifabrikker. De sier at staten har en dårlig forutsetning for å plukke vinnere, og det er nettopp det Fremskrittspartiet har hevdet i mange år. De er ikke nådig i sin beskrivelse: Utbygging av havvind, og særlig flytende havvind, er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Havvind i Norge er ikke et effektivt klimatiltak. Havvindsatsingen trenger derfor mer lønnsom aktivitet. Utvalget sier til og med at det forblir lønnsomt selv om det blir billigere å bygge ut.

Mitt spørsmål er om statsministeren nå vil ta dette på alvor, stanse denne massive sløsingen av 35 mrd. kr på havvind og heller bruke disse pengene på barn, unge, eldre og syke som i dag opplever kutt på kutt i tjenestene under denne regjeringen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:03:12]: Jeg har lest overskriftene for denne rapporten, og den er det viktig å ta med seg. Vi skal alltid lytte til kunnskap som kommer fra bl.a. fagøkonomer. Det kommer finansministeren også til å gjøre.

Begrepet «ikke god til å plukke vinnere» går ofte igjen. Og det er jeg enig i. Vi skal fra statens side ikke plukke vinnere ut fra enkelte bedrifter. Men tillat meg å si at det er ikke slik at fagøkonomer alltid er gode til å plukke samfunnsretning heller, og det er et litt større spørsmål. Så hvis fagøkonomer skulle inn i perspektivet fra et rent lønnsomhetsperspektiv for de store satsingene som har gjort Norge til Norge, er det ikke sikkert vi hadde kommet i gang med noe av det. Slik som at Fremskrittspartiet på 1970-tallet mente vi burde selge ut deler av oljeressursene våre, for da kunne vi få inntekter med en gang, mens man hadde et perspektiv om at her var det viktig å sitte langsiktig som eiere.

Jeg mener at for å sikre grunnlaget for at vi kan ha tiltak for barn, tiltak for eldre, tiltak for velferd, så skal vi hjelpe til med den energiomstillingen vi må igjennom – mer fornybar kraft, ny industri, som klarer å bidra til innovasjon og store inntekter. Det er ikke en motsetning, som Fremskrittspartiet vil ha det til.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:04:16]: Arbeiderpartiet forlot statskapitalismen nettopp fordi man erkjente at politikere ikke er god på å plukke vinnere. Ekspertutvalget vil også avvikle regjeringens batterisatsing. I Mo i Rana avviklet for så vidt prosjektet seg selv. Der står det et tomt bygg igjen etter prosjektet. De sier at det er en avvikling av en ulønnsom næring, noe som vil både dempe etterspørselen etter kraft og ikke binde opp arbeidskraft i en ulønnsom næring.

Nylig har regjeringen delt ut 1,5 mrd. kr til Morrow. Arendal kommune har også blandet seg inn i dette og spekulert bort store summer. Da Arbeiderparti-ordfører Nordli inngikk denne opsjonsavtalen, sa han at det var det største siden oljen ble oppdaget i Norge, det at man skulle bygge denne batterifabrikken i Arendal. Nå er Arendal kommune på hælene økonomisk på grunn av dette. Staten har gamblet med penger. Hvorfor får vi ikke innsyn i lånebetingelsene som Morrow har fått, all den tid dette er høyrisikogambling med skattebetalernes penger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:05:27]: Strengt tatt var det vel regjeringen som Sylvi Listhaug var garantist for, som satte i gang og ga støtte til det som skjedde i Mo i Rana. Disse batteriprosjektene er drevet fram av privat vilje til å investere. Det ligger i bunn. Det er ikke statsprosjekter. Statskapitalismen får Sylvi Listhaug ha for seg selv. Den er totalt ukjent for meg.

Poenget er at disse satsingene i teknologiutvikling har man kunnet søke og har fått noe støtte til fra vårt virkemiddelapparat, men i bunn – valg av risiko, valg av satsing – ligger det private bedrifter. Det må vi ha til grunn. Det som har skjedd når det gjelder Morrow, betingelsene for å åpne innsyn i hvordan man har fått innvilget lån, handler vel om forretningsspørsmål og en viss grad av diskresjon og fortrolighet som ikke jeg skal gå inn i her.

Jeg mener at Norge skal være med i front på en del av disse nye satsingene i den gode kombinasjonen vi har hatt av at private velger å satse penger, og at det offentlige på områder hvor vi skal i gang med ny teknologi, også kan stille opp med støtte fra fellesskapet.

Kirsti Bergstø (SV) [14:06:39]: Jeg er enig med statsministeren i at motsetningene i norsk politikk er i ferd med å bli tydeligere. Det store veivalget står mellom skattekutt til dem med mest og velferdskutt til folk flest, eller trygghet gjennom sterke fellesskap og en grønn og rettferdig omstilling som kan sikre både framtiden vår og også arbeidsplasser for framtiden.

Da er det interessant å se at rød-grønne målinger nå sannsynligvis går noe opp. Jeg vil gratulere statsministeren med ny regjering, nytt lag, og jeg ser fram til også å kunne gratulere med sterke rød-grønne målinger framover. Likevel: Ser statsministeren at veien til rød-grønt flertall ved høsten går ved å bruke det rød-grønne flertallet vi har i Stortinget i dag? Hva vil statsministeren og regjeringen konkret gjøre for å redusere forskjellene i samfunnet og sikre natur og klima?

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:07:42]: Nå har vi god erfaring med å lage budsjetter sammen med SV og Senterpartiet. De resultatene kan vi stå for sammen, innsatsen for at vi får forskjellene ned, som nå skjer. Når vi leser statistikken i Norge, ser vi for første gang at det blir færre fattige barn, forskjellene for folk går ned, og det er ikke dette veldige drivet i forskjeller vi har sett under tidligere regjeringer.

Budsjettet for 2025 er vedtatt. Vi skal justere det midtveis i år igjen, med revidert budsjett. For eksempel på det området representanten nevnte, legger vi fram en klimamelding som handler om hvordan Norge skal forsterke sine klimamål fram mot 2035 – det er et ansvar vi har etter Parisavtalen – og hvordan vi også skal gi nytt innhold til en klimapolitikk som er med på å kutte utslipp og skape jobber. Jeg tror at vi på det området har litt ulik inngang, men allikevel mye felles å gjøre med SV, og jeg ser fram til å ha den dialogen når den meldingen kommer. Det er en melding jeg har sagt her at vi ønsker å søke et bredt forlik for, for det er alltid en fordel for å få det godt gjennomført.

Kirsti Bergstø (SV) [14:08:45]: Vi vet at politikken SV har fremmet og drevet fram, virker, med både økt barnetrygd, som har fått direkte utslag for barnefattigdommen, med 10 000 kr mer til enslige minstepensjonister, med økt støtte til studenter, sosialhjelpsklienter, mennesker på lave ytelser. Det vet vi er med på å få ned forskjellene og gjøre livet tryggere og bedre for folk. Vi vet at helt konkrete grep vi har fått gjennom, med å redusere utslipp i industrien og ta grep rundt transport og omstilling av samfunnet, virker. Det gjør det også å verne mer, bevare mer natur og sørge for at ny energi ikke går på bekostning av naturen.

Spørsmålet mitt er: Hvilke konkrete grep vil regjeringen komme med? Vi vet at vår politikk virker og er glad for at det gjør at både utslipp og forskjellene går ned, men hva er regjeringens største grep framover nå?

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:09:45]: Ja, nå var det klima og natur jeg opplever at representanten stilte spørsmål om.

Kirsti Bergstø (SV) [14:09:50]: Både forskjeller og miljø. Vi pleier å gjøre det i SV.

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:09:53]: Ja. Vi kommer som sagt med en klimamelding. Vi har en klima- og miljøminister som også jobber med oppfølgingen av naturmeldingen. Der er det et veldig viktig arbeid med å følge opp kommunene, som er viktig i planprosessene, som har betydning for natur, at vi kan ta i bruk disse nye virkemidlene som gir mye bedre styring fra kommunenes side. Det kommer vi til å følge opp veldig aktivt utover våren.

Det er andre spørsmål som ligger til behandling. Myr har vært et tema vi har snakket en god del om, som vi skal forsøke å konkludere på, så Stortinget kan få behandlet det på en god måte.

Mímir Kristjánsson (R) [14:10:38]: Jeg vet ikke hvor ofte statsministeren er på irsk pub, men det hender det rett som det er at jeg er, og på veggene der er det ofte et sitat av Oscar Wilde, den irske poeten: «Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser.» For statsministeren synes det som mottoet for livet er: Jeg kan motstå alt, bortsett fra EØS-direktiv.

I NRK Debatten som var forrige uke, sa statsministeren: Vi opererer ikke med veto. Det er underlig, for et innsalgspunkt for EØS-avtalen var at det fantes en veto-rett. Den har aldri blitt brukt. Det er ganske utrolig at to partier som Arbeiderpartiet og Høyre, som er uenige om så mye her i salen, faktisk har vært enig med EU i absolutt alt, hver eneste dag, siden 1994.

Spørsmålet jeg vil stille til statsministeren, er: Er vetoretten reell, og finnes det noen som helst mulighet for at den skal være til bruk og ikke bare til pynt i norsk politikk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:11:39]: Representanten har rett: Han er mer på pub enn meg. Det får vi ha respekt for.

Når det gjelder fristelser, er det ikke egentlig veto som påkaller det hos meg. Jeg har vært med på å forhandle den EØS-avtalen, hvor veto er en absolutt forutsetning for den avtalen. I et system hvor vi altså skal overta regler vedtatt av andre, må det ligge til grunn at vi kan si nei.

Så er spørsmålet: Hva er den beste måten å ivareta norske interesser på i et sånt samarbeid? Vår erfaring – tror jeg – fra vekslende regjeringer, er at vi når det kommer et direktiv som er et betydelig problem, prøver å tilpasse og justere måten det blir innført på i Norge, få til forandringer, utsettelser, tillempinger for at det virker. Det er en mye bedre strategi enn bare å si nei til det fra start.

Det er en konsekvens av å si nei vi da i tilfelle må bære. Det er at et tilsvarende område av EØS-avtalen skal tas ut, som kan få tilbakevirkende kraft for oss. Likevel: Jeg er fullt innstilt på at vi kan bruke et veto hvis vi opplever at norske interesser er utfordret, og det er måten å beskytte dem på, men erfaringen er at det finnes andre og bedre veier.

Guri Melby (V) [14:12:58]: Inntrykket etter de siste par ukene er at grunnen til at partiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke sitter i regjering sammen lenger, har handlet om hva som er viktigst av hensyn til Norges trygghet og sikkerhet, vårt demokrati og norske arbeidsplasser. Det er vel sånn at det som er aller mest definerende for vår frihet og trygghet i framtiden, er utfallet av krigen i Ukraina. I går kom Etterretningstjenestens mest oppdaterte trusselvurdering. De er veldig tydelig på at krigens utfall avhenger mest av Vestens militære støtte til Ukraina. Det har også NATOs generalsekretær vært tydelig på, både nåværende og den forrige. Mitt spørsmål til statsminister Støre er rett og slett om statsministeren vil ta initiativ til å øke støtten til Ukraina så raskt som mulig.

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:13:49]: Fire uker inn i et år hvor vi skal bevilge 35 000 mill. kr til Ukraina, gir ikke jeg et slikt signal. Nå handler det om å bruke de pengene vel, at de treffer, at de virker, og at de når mål. Vi skal gi brorparten av det til militær støtte, og vi skal nå gi en helt ny type støtte. Vi har gitt veldig mye fra våre lagre. Det er ikke mye mer igjen å hente der. Nå skal vi inn på et nytt spor hvor vi støtter ukrainsk industri – støtter det som de erfarer at de trenger mest. Det er et utviklingsarbeid, et industriarbeid på dette som skal lykkes, og de investeringene skal treffe. Vi bidrar også med å avhjelpe situasjonen med ødelagt infrastruktur – elektrisitet osv. Nå skal vi få dette ordentlig på skinner og til å virke, men jeg gjentar det jeg har sagt helt siden krigen kom: Vi bevilger ikke penger for ett år vel vitende om at det er slik det blir, for det kommer til å utvikle seg måned for måned, kvartal for kvartal, halvår for halvår. Vi skal ha dialog med Stortinget og fram mot det reviderte budsjettet komme med vår vurdering: om vi er i rute, om det er grunn til og nødvendig å gjøre endringer i det. Jeg sier i dag: Det utelukker jeg ikke, men jeg har ikke noen konklusjon på det den sjette dagen inn i februar.

Une Bastholm (MDG) [14:15:02]: Jeg vil først gratulere statsministeren med nytt mannskap.

I redegjørelsen sin lovte han Norge nye klima- og naturmål, at de skal holdes og gjennomføres på en rettferdig måte. Han lovte også å ta bedre vare på naturen. Vi har så langt ikke sett noen løfter om en ny naturpolitikk, men regjeringen vil følge opp arbeidet som var påbegynt med Oslofjorden og med forbudet mot nedbygging av myr. Det er bra.

Akkurat samtidig som Senterpartiet holdt pressekonferanse i vandrehallen om at de gikk ut av regjeringen, hadde vi imidlertid en votering her i salen hvor Arbeiderpartiet var med på å stemme ned over 100 forslag som ville forsterket naturmeldingen. Det neste som skjedde, var at Arbeiderpartiet etter få dager gikk sammen med et flertall i energi- og miljøkomiteen for det jeg vil si er en direkte demontering av vernet av vernede vassdrag i Norge, en tradisjon på over 50 år som Arbeiderpartiet har et tungt ansvar for og mye stolthet knyttet til. Er det regjeringens nye naturpolitikk at man skal bygge ut vernede vassdrag i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:16:06]: Jeg mener vi i Arbeiderpartiet alltid har hatt et mål om å finne en god balanse her. Vi har vassdrag som vi skal ta vare på som en del av norsk naturarv, som skal være beskyttet, urørt, en del av vår natur. Samtidig har vi med nytt vær og mer vannføring nye utfordringer og behov for med ny teknologi å utvikle det potensialet vi har i vannkraften. Det er naturlig at vi ser over muligheten for å kunne hente ut mer kraft fra de store vannkraftressursene våre, men det er helt klart at vi også har et veldig viktig naturarvansvar å holde ved like, og det kommer jeg som statsminister til å være veldig opptatt av at vi sikrer. For øvrig er jeg når det gjelder Oslofjorden, opptatt av at dette er et engasjement som krever innsats fra Stortinget. Det krever bevilgninger, men det krever ikke minst at vi også får kommunene med på å gjøre det de skal for at vi kan redde fjorden og få livet tilbake.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [14:17:17]: Jeg nevnte Nederland, legeassistert selvmord og møtet jeg hadde med ekspertene der, som også tidligere har vært positive, men som har snudd 180 grader, ikke minst knyttet til den skråplaneffekten der man skritt for skritt ser at grensene for hva som var god nok grunn til å avslutte livet, ble flyttet. Nå er det altså slik at 5 pst. av de registrerte dødsfallene på landsplan i Nederland er legeassistert selvmord, og det er opp mot 14 pst. i enkelte områder rundt Amsterdam, der også selvmordstallene øker parallelt. Som jeg nevnte, er det eldre med demens og spesielt unge kvinner med lettere psykiske utfordringer – og nå har man også åpnet for barn mellom null og elleve år. Ser statsministeren hvor viktig dette verdispørsmålet er, og vil vi se et tydelig standpunkt mot det? Vil vi se ikke minst en styrket satsing på livshjelp, smertelindring og palliasjon? Det er altså slik at grunnplanken i samfunnet vårt er knyttet til nettopp synet på livet og at helsearbeidere og helsevesenet skal bidra til å gi hjelp, livshjelp – ikke ta liv.

Statsminister Jonas Gahr Støre [14:18:23]: Vi har ingen slike planer fra regjering – la meg bare slå fast det. Jeg registrerer at det i partiene, også i mitt parti, er diskusjon rundt disse vanskelige etiske spørsmålene. Jeg forstår argumentene fra begge sider. Når jeg uttaler meg nå, må det være også litt på personlig grunnlag. Jeg deler veldig mye av det representanten sier mot slutten av innlegget, nemlig: Hva er staten og fellesskapets ansvar i et samfunn som vårt, hvor det kommer ny teknologi og nye muligheter? Hva er det som kan bidra til å avbøte smerte og lidelse? Det er de store etiske spørsmålene. Jeg mener at grunnholdningen for en stat overfor en befolkning skal være å bidra til å sikre liv, trygge liv og bidra til verdig utgang av liv. Jeg ser veldig mange klare motforestillinger hvis vi går over den streken at det offentlige, staten, er tilrettelegger for å avslutte liv. Det er min personlige grunnholdning i det, og så respekterer jeg at dette er en debatt med mange etiske innganger som vi bør ha i partiene våre og i samfunnet vårt.