Bjørnar Moxnes (R) [11:22:35]: Jeg spurte om regjeringen ville fordømme at Trump truer med bruk av militærmakt mot Danmark for å få tak i Grønland. Jeg registrerte at svaret var at regjeringen var kritisk til ordbruken.

Jeg vil minne om at en del av folkeretten går ut på at det er forbudt å fremme den typen trusler mot andre land, ikke minst fordi det kan påvirke mindre stater til å gi etter for nettopp trusseldiplomati. Det er bakgrunnen for at vi ønsker en tydelig fordømmelse.

I går hørte vi fra utenriksminister Barth Eide at regjeringen har jobbet i tre år med en plan for å håndtere en eventuell ny Trump-administrasjon. Tar denne planen for seg hvordan Norge kan bli mindre sårbare for amerikansk press av den typen som den påtroppende presidenten nå utøver mot vårt naboland Danmark?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:23:31]: Jeg er helt enig med representanten i at ord betyr noe. Påtroppende president Trumps ordbruk i denne saken er problematisk, det er utfordrende, og det skaper unødvendig usikkerhet. Samtidig tror jeg vi bare må erkjenne at Trump er en annerledes politiker. Han bruker ofte store ord for å sette søkelyset på et tema som han er interessert i. Da må vi ta det han sier, seriøst, men ikke alltid helt bokstavelig.

Så vil jeg bare understreke at det er viktig for Norge å støtte uttalelsen og håndteringen fra danske myndigheter. Verken danske eller grønlandske myndigheter ønsker at ordbruken i denne saken eskalerer, særlig ikke i sosiale medier, og vi har tett dialog med danske myndigheter og andre nordiske land om hvordan vi skal håndtere denne situasjonen.

Bjørnar Moxnes (R) [11:24:28]: Spørsmålet var om det i planen finnes tiltak for å gjøre oss mindre sårbare for amerikansk press av den typen som nå utøves mot Danmark. Statsminister Støre har lettet litt på sløret når det gjelder hva som ligger i denne planen. Han sa i forrige uke til DN og E24 at regjeringens tiltak nummer én i planen for å håndtere en Trump-administrasjon er å tilrettelegge for mer amerikansk militær tilstedeværelse i Norge, i forlengelse av baseavtalen. Da er spørsmålet til regjeringen om det inngår i regjeringens vurdering at USA allerede har en militærbase på Grønland, og at den typen militær tilstedeværelse gjør trusler om maktbruk mer alvorlig, men også mer troverdig. For å si det med Iver B. Neumann, forskeren: USA har gått fra å være en sikkerhetsgarantist til å bli en sikkerhetsutfordring.

Tar man det inn over seg?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:25:30]: Som sagt: Jeg tror det er viktig at vi nå holder hodet kaldt og minner oss selv på at Trump er påtroppende president. Vi har åpne og ærlige diskusjoner på tvers av Atlanterhavet. Det klarte vi også under den forrige Trump-administrasjonen. Den tradisjonen skal vi videreføre. Det innebærer også å skape rom for dialog og engasjere USA på områder av felles interesse. Pekefingerdiplomati har imidlertid sjelden en positiv effekt. Den norske regjeringens fremste oppgave er å ivareta norske interesser. Derfor vil jeg understreke at god dialog med de til enhver tid sittende amerikanske myndigheter er overordnet for oss.

Mímir Kristjánsson (R) [11:30:46]: Det er riktig at Riksrevisjonen i sin tid konkluderte med at det ikke trengtes en ny gransking, og at dette var gransket ferdig. Den konklusjonen ser veldig merkelig ut i dag, for nå er det gjennomført en ny gransking av forskere ved Universitetet i Stavanger, og den granskingen har funnet en rekke nye, veldig alvorlige forhold som den har dokumentert, som bl.a. viser at staten i disse årene har hatt et veldig lemfeldig forhold til sikkerhet på sokkelen, at staten har vært kjent med flere av manglene ved Kielland-plattformen, og at staten i ettertid har forsøkt å dysse ned de problemene som har vært der.

Jeg registrerer at statsråden sier i Dagens Næringsliv at dette skal tas på ytterste alvor, og at det nå er til behandling i departementet, der rapporten vil bli levert. Mitt spørsmål i neste omgang er hva slags tidsramme man kan se for seg at staten trenger for å se på den nye granskingen, og hvordan løpet er videre med å behandle den nye informasjonen som kommer nå.

Statsråd Terje Aasland [11:31:45]: Sånn umiddelbart – hvis jeg skal prøve å gi et svar på det spørsmålet uten at en har gått opp alle retninger rundt det – er det ingen tvil om at den rapporten trenger en gjennomgang for å se om det er forhold i den rapporten som fraviker fra det en har visst tidligere, og som Riksrevisjonen har gjort. Så må en jo eventuelt ta lærdom av det og vurdere det, men allikevel: Stortinget gjorde et vedtak i 2021.

Det kan også være naturlig for Stortinget eventuelt å be Riksrevisjonen, på bakgrunn av rapporten fra universitetet i Stavanger, om å vurdere saken i lys av også den rapporten og se om det er forhold der som eventuelt hadde gjort at Riksrevisjonen hadde hatt en annen tilnærming til saken enn det de hadde den gangen, og at Stortinget på den bakgrunnen kanskje hadde fattet andre vedtak. Det blir spådommer, og det tror jeg det er klokt å tenke grundig igjennom i en sak som har vært alvorlig, og som selvfølgelig har hatt ganske store konsekvenser for de etterlatte.

Mímir Kristjánsson (R) [11:32:53]: Det er riktig at Stortinget på dette området har fattet et vedtak, men dette er jo ikke den første av denne typen saker vi har til politisk behandling i Norge. Jeg kan nevne krigsseilerne etter krigen. Det gikk mange tiår før det ble fattet riktige vedtak – for å si det sånn – i Stortinget. Jeg kan nevne nordsjødykkerne, som jo måtte helt til Strasbourg og vinne i retten før alle var enige om at de fortjente kompensasjon. Jeg kan nevne oljearbeiderne – pionerene, som jeg nevnte – som vi har et godt vedtak om fra desember, men som jo gikk runde på runde her i Stortinget, der mange partier var veldig negative til at dette var mulig å få til før det plutselig var så mulig at det ble et enstemmig vedtak.

Kielland-saken er jo 45 år gammel. Kunne det ikke for en gangs skyld være en fordel om staten var litt i forkant og møtte disse ofrene og fant en politisk løsning, som er det de etterlyser, framfor å presse dem til å gå til en veldig dyr og for staten, tror jeg, veldig uverdig rettsrunde med søksmål og det hele, sånn som nordsjødykkerne måtte?

Statsråd Terje Aasland [11:33:57]: Jeg og regjeringen er opptatt av at vi skal behandle de hendelsene som har vært opp gjennom historien, på en ordentlig og god måte. Derfor jobber nå arbeids- og inkluderingsministeren med erstatningen knyttet til oljepionerene. En har gjort endringer i sin tilnærming til store hendelser i norsk historie knyttet til dem som ofret både sitt liv og sin helse knyttet til det.

Det er for tidlig for meg å si hvordan denne rapporten virker inn på det som tidligere har vært kjent, og hva som tidligere har vært gjort. Så er det også det faktum at jeg enn så lenge må forholde meg til det Stortinget har vedtatt, basert på Riksrevisjonens rapport. Det er også, som jeg sa i mitt forrige svar, kanskje naturlig at Stortinget – basert på rapporten fra Universitetet i Stavanger – ber Riksrevisjonen om å gjøre en vurdering av om den hadde endret Riksrevisjonens synspunkter, og at Stortinget da eventuelt får seg forelagt det. Med det ligger til Stortinget og ikke til regjeringen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:38:32]: Hvis jeg ikke hørte feil, sa statsråden at Helse nord bruker all ledig privat kapasitet. Det kan jeg ikke se at jeg har fått tilbakemelding om, men det skal jeg sjekke opp.

I Politisk kvarter i dag sier statsråden at han vil redusere sykefraværet på sykehusene. Det er kjempebra, og det er vi helt enige om, men statsråden vil altså heller sette nye, tydelige krav og bruke mer overtid og kreve mer av de ansatte i det offentlige helsevesenet istedenfor å bruke den private kapasiteten, som vi vet står der og venter på å bli brukt. Hvorfor vil ikke statsråden sørge for å instruere helseforetakene til å ta ledelse og sørge for at vi benytter mer av den private kapasiteten som er der, for å sørge for at sykehuskøene blir redusert mye raskere – og kanskje fjernet? Det vil jo lette trykket på de ansatte og redusere sykefraværet i det offentlige helsevesenet, istedenfor å la helseforetakene få lov å styre dette selv. Ta ledelse, statsråd, og sørg for å bruke kapasiteten.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:35]: Først tror jeg det er litt viktig at vi ikke skaper forventninger i befolkningen som ikke er mulig å innfri. Det går ikke an å fjerne helsekøene. Det vil alltid gå litt tid fra en pasient får henvisning, og at det er vurdert at en har rett til hjelp i spesialisthelsetjenesten, til at en faktisk kommer inn. Sånn skal det være. Hvis det ikke hadde vært helsekøer, hadde det ikke vært noen medisinske framskritt heller. Men utfordringen er jo at ventetiden er for lang. Derfor må vi jo glede oss over at helsepersonell og ledere nå legger ned et veldig bra arbeid, og at trenden er i ferd med å snu. Ventetidene er nå lavere enn for ett år siden, og vi ser også at 18 000 færre venter på helsehjelp. Det er veldig positivt.

Så pålegger ikke jeg noen å jobbe overtid. Et veldig klart premiss i ventetidsløftet er at utvidede åpningstider i sykehusene skal skje etter avtale med de ansatte. Det er mange ansatte som ønsker å jobbe litt mer og strekke seg litt ekstra, og det må det være lov til. Men det viktigste vi gjør i ventetidsløftet, er å organisere tjenestene bedre, slik at vi varig øker kapasiteten og aktivitetsnivået. Da får vi varige effekter av ventetidsløftet, slik at vi kan ha korte ventetider.

Bård Hoksrud (FrP) [11:40:38]: Alle er veldig glad for at ventetiden går ned. Det er bra, men det er jo ikke sånn at det er en enorm nedgang, og det er langt, langt unna det det var da helseministerens parti overtok denne regjeringen. Og så har det økt med flere titusen.

Så sier statsråden at det er ansatte som vil jobbe mer. Ja, det synes jeg er bra. Jeg liker at folk jobber ekstra hvis man kan det, også i det offentlige helsevesen, men vi vet også at sykefraværet er mye høyere der. Man vært gjennom en tøff tid med pandemi osv. Når vi da vet at det er mye ledig kapasitet i de private som kan brukes, må man altså gi klare og tydelige signaler fra sjefen om at man skal bruke mest mulig av det.

Så er jeg enig i at det alltid vil være litt helsekø. Det kommer man ikke bort fra, men den kan være langt, langt kortere enn det den er i dag. Det er ingenting å slå seg på brystet for, for det er altså mange titusen flere enn det var da statsrådens parti overtok.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:39]: Jeg er opptatt av resultatene, og nå er helsekøene på vei ned, og det er veldig bra for norske pasienter.

Så vet jeg ikke hvilke private klinikker representanten Hoksrud har vært på, hvor de ansatte gå rundt og tvinner tommeltotter og ikke har noe å gjøre. Utfordringen er jo at vi ikke har nok helsepersonell i Norge framover, så vi må bruke de samlede ressursene på en god måte. Jeg synes det er helt greit at det offentlige samarbeider med de private. Det kan være oppgaver som de private kan løse på en effektiv og god måte, som også avlaster de offentlige. Men det store skillet mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i dette synet er at vi mener at dette må skje etter avtale med de offentlige sykehusene, for det er de som kan prioritere dette på en god måte, slik at flest mulig får god hjelp, og at ventetiden er korte. Derfor går jo også kjøp av private helsetjenester opp. Det inngås nye avtaler både med ideelle og kommersielle aktører, og vi skal ha hånda på rattet på dette.

Så er det nok ulike grunner til at helsekøene har vokst. Pandemien er én årsak, men det at sykehusene ble underfinansiert i perioden 2018–2021 med kanskje 3 mrd. kr, tok også ned kapasiteten i sykehusene. Det er noe av det vi jobber med å rette opp i nå.

Tobias Drevland Lund (R) [11:46:40]: Jeg takker for et langt og godt svar. Som statsråden var inne på, ble anbudskonkurransen som ble utlyst av Helse sør-øst, trukket tilbake fordi den var mangelfull, og anbudet måtte gjenåpnes. Det gir håp for viktige rusbehandlingsinstitusjoner i mitt eget fylke, som Samtun i Midt-Telemark og Tyrili i Skien, men ingen tør å slippe jubelen løs helt ennå. Jeg hører statsråden nok en gang slå fast at det er viktig at alle skal ha et godt tilbud i hele landet. Det er jeg helt enig i, og derfor er det også viktig at man bevarer institusjonene som tross alt har lang erfaring og gode resultater på dette feltet. Samtun i Midt-Telemark har drevet i over 40 år. Det samme har Tyrilistiftelsen, på flere lokasjoner og bl.a. i Skien. De har drevet i mange, mange år. Det er svært viktig at denne kompetansen blir videreført.

Spørsmålet mitt er da: Hva tenker statsråden om viktigheten av å videreføre den verdifulle kompetansen som de ansatte og de som jobber med dette, besitter?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:41]: Jeg har overhodet ingen grunn til å betvile at det gjøres et veldig godt arbeid, og at det jobber mennesker ved disse institusjonene som er både dedikerte, faglige og gjør alt for at de som får tilgang til tjenestene, skal ha det aller beste tilbudet. Jeg har også møtt mange av dem. Som jeg var litt inne på i første del av svaret, er det et slags dilemma når vi inviterer ideelle og private inn, for da må vi med jevne mellomrom gjennomføre anbudskonkurranser for å oppdatere oss i markedet og sørge for at vi forvalter skattebetalernes penger på en god måte. Da vil det være slik at noen aktører vinner og noen aktører taper – basert på de kvalitetskriteriene og andre anbudskriterier som er der. Nå ble jo anbudsprosessen i Helse sør-øst gjenåpnet. Det ble vel inngått noen avtaler der hvor det ikke var noen kontroverser, men det vil jo også være sånn i den nye anbudsprosessen og med den tilleggsanskaffelsen eller ekstrabevilgningen som har kommet, at noen vil vinne og noen ikke. Det viktigste for oss må være innbyggernes ve og vel, og at de får et godt tilbud – ikke nødvendigvis hvem som leverer den hjelpen.

Tobias Drevland Lund (R) [11:48:44]: Folk i Midt-Telemark og folk i Grenland har i hvert fall sagt klart fra hva de mener om disse potensielle nedleggelsene. De ansatte har sagt fra, fagforeningene har sagt fra, og ikke minst har brukerne selv sagt fra. Jeg var på besøk hos begge de nevnte institusjonene før jul. Det anbefales på det sterkeste, og jeg håper at også statsråden har muligheten til å besøke dem og med egne øyne se viktigheten av det arbeidet de gjør. I etterkant av besøket jeg hadde, fikk jeg tilsendt et brev fra en av brukerne ved Tyrili i Skien, som nettopp beskrev viktigheten av det tilbudet. Han sa bl.a. at behandlingen på Tyrili hadde vært en fantastisk opplevelse og prosess som hadde forandret hele hans syn på framtiden og verden. Han sa videre at han uten Tyrili fortsatt hadde vært i rus og kriminalitet og aldri kunne bidratt til å gjøre verden til et bedre sted.

Jeg håper, for å avslutte denne seansen, at dette er ord og budskap som statsråden tar med seg videre inn i det viktige arbeidet. Jeg håper resultatet er at man får bevart disse viktige kompetansemiljøene også for framtiden.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:42]: Selvfølgelig gjør slike brev inntrykk. Jeg har ikke fått vært på Tyrilistiftelsen i Skien ennå, men jeg har møtt mange av ildsjelene der på folkemøte i Skien, både de som har brukt tilbudet, og de som jobber der. Jeg ser det samme engasjementet. Jeg ser stoltheten og kompetansen – hvor viktig dette er. Det er også andre tilbydere som gjør en god jobb – det er viktig å understreke – i det offentlige og i det ideelle. Vår oppgave er å sørge for at de som har rett på hjelp, får god hjelp, at det er høy kvalitet, at det er korte ventetider, og at vi har et tilbud over hele Norge. Det er jo det vi må søke å oppnå, og da er det selvfølgelig viktig at Helse sør-øst lytter til de tilbakemeldingene som har kommet fra organisasjonene i den anbudsrunden som ble gjenåpnet. Stortinget har bevilget mer penger og vært tydelig på hvordan en i større grad ønsker at de skal prioriteres. Jeg håper det bidrar til at vi får et best mulig tilbud og de best mulige behandlingsplasser i hele Norge. De som driver i dag, er som sagt invitert til å drive i hvert fall ut året. Den nye anbudsprosessen er gjennomført, og det håper vi bidrar til forutsigbarhet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:54:33]: Vinterberedskap er svært viktig, men han er tydelegvis ikkje god nok. Onsdag og torsdag i førre veke – ein varsla situasjon – var det svært vanskelege køyreforhold på E6, med mange ulykker. Norges Lastebileier-Forbund viser til at før vintersesongen 2024–2025 lovde Statens vegvesen at det skulle verte betydeleg betre mellom Kolomoen og Kløfta. Dei seier rett ut at dette rett og slett var ein trafikkfarleg situasjon med masse ulykker. Statens vegvesen svarer at utbrøytinga ikkje var god nok på strekninga, og at dei beklagar. Det skjer etter at underteikna i tre år har stilt ein masse spørsmål om vinterberedskap.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Kva har statsråden gjort for at f.eks. E6, som er ein av hovudvegane våre, kan ha ein skikkeleg vintereberedskap, slik at Norges Lastebileier-Forbund slepp å klage på det kvart år?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:55:39]: Mitt hovedinntrykk er at vi er ganske gode på vinterdrift i Norge. Vi er et land som ligger langt mot nord, og som har mye vind og vær og snøfall, og det håndterer vi stort sett ganske bra. Samtidig ser vi jo at når det er ekstreme situasjoner med veldig mye nedbør – veldig mye snø som kommer på kort tid – blir det noen utfordringer. Dette varsles ofte i god tid. Akkurat det konkrete strekket som representanten tar opp, har en av representantens partifeller tatt opp i et skriftlig spørsmål, som svares ut i disse dager. Der sier Statens vegvesen noe om at det var slik at snøfallet var veldig geografisk lokalisert, og at det var noen utfordringer knyttet til det, men at man selvfølgelig gjorde alt man kunne for å reetablere bar asfalt så raskt som mulig. Det må likevel være noe forståelse for at det kan ta litt tid når det er såpass krevende vinterforhold som det var på akkurat det tidspunktet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:56:41]: Eg forstår at det er vanskelege forhold med masse snø, men det er ikkje det vi snakkar om. Dette er hovudvegen inn til og ut av Oslo, ein av dei viktigaste vegane i Noreg. Eg køyrer på den vegen kvar einaste veke. Eg køyrde på den vegen onsdag, litt utpå ettermiddagen. Eg har knapt køyrt i verre forhold nokon gong som eg kan hugse. Vogntog heldt på å sakse foran meg. Det låg vogntog i grøfta. Det låg bilar i grøfta. Eg hadde sjølv problem i 70 km/t, med nye piggdekk og ein bra firehjulstrekkar, for å seie det slik. Det var rett og slett trafikkfarleg, slik Norges Lastebileier-Forbund seier. Likevel var altså ikkje Vegvesenet ute og tok dei grepa ein skulle gjere. Vegvesenet bekreftar at dei burde gjort det. Dette er altså på hovudinnfartsvegen til Oslo.

Spørsmålet mitt er igjen: Kva vert gjort for at slike ting ikkje skjer? Dette er fleire dagar etter at hovudsnøfalla kom, og det skjer gong etter gong på strekninga Kolomoen–Kløfta.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:57:43]: Ved alle typer hendelser som skaper utfordringer, vil vi forsøke å lære og forbedre. I fjor ble det selvfølgelig noen læringseffekter av de utfordringene man hadde. Vi har selvfølgelig vært tydelig på det overfor våre virksomheter. Det er igjen slik at når det gjelder selve det konkrete arbeidet som utføres ute, er det private entreprenører som gjør det, etter kontrakt med Statens vegvesen. Da vil det selvfølgelig være viktig å se på om disse kontraktene er dimensjonert riktig. Det vil man selvsagt kunne se på når man skal reforhandle avtaler, og det vil også være viktig å se på om avtalene følges opp. Helt konkret vet ikke jeg om det her er grunnlag for å kritisere entreprenøren. Det kan ikke jeg står her i Stortinget og si, men det vil alltid være viktig å følge opp og se at man får ut av kontraktene det som er bestilt.

Hege Bae Nyholt (R) [12:00:58]: La meg minne om at ikke alle land deltar. Russland har blitt nektet adgang til en rekke sportsarrangementer nettopp fordi de okkuperer et land, på lik linje meg Israel. Vi har gang på gang tatt til orde for lik behandling.

I Gaza kan ikke barna spille fotball. Fotballbanene eksisterer ikke lenger. De får ikke kjenne på gleden ved å score mål. Den gleden er byttet ut med frykt og dødsangst for selv å være et mål for israelske bomber. Dette er de samme barna som tidligere har besøkt Norway Cup og fått noen dagers frihet fra verdens største utendørsfengsel.

Hva tenker statsråden om at disse barna skal gjemme seg for israelske bomber samtidig som israelske fotballspillere får kjenne på stemningen på Ullevål?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:01:45]: Jeg har svart på representanten Bae Nyholts spørsmål ved å vise til regjeringens generelle politikk knyttet til boikott av stater. Jeg skal ikke bevege meg nærmere inn på det, for det mener jeg er utenriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Jeg kan imidlertid svare på det at Russland stenges ute fra mesterskap: Det er det idretten selv som styrer; det er ikke kultur- og likestillingsministeren i Norge som beslutter det. Det ville ta seg veldig underlig ut om jeg skulle bestemme meg for å overstyre idretten, Norges Fotballforbund og FIFA. Det er ikke den måten vi styrer idretten på. Idretten er autonom og tar sine beslutninger i sine organer. Det har de også gjort i spørsmålet om Israel. Derfor kan jeg ikke blande meg inn hvorvidt Israel får spille kvalifisering eller ikke.

Hege Bae Nyholt (R) [12:02:37]: Det er et tydelig og samlet politisk flertall som står bak sanksjonene mot Russland, og man kan forvente tilsvarende reaksjon knyttet til andre okkupasjonsmakter. Det er det jeg etterlyser.

Jeg ønsker nå å flytte fokuset litt, i geografisk forstand. Jeg ber på forhånd om unnskyldning hvis jeg ikke holder meg innenfor det som regnes som parlamentarisk språkbruk, for jeg skal lese opp et sitat – vi prøver. Også på Aspmyra stadion i Bodø skal Israel bedrive sportsvasking. Maccabi Tel Aviv møter neste uke Bodø/Glimt, og før jul ble det kaos i Amsterdam da Maccabi spilte kamp der. Supporterne skal, ifølge Aftenposten, ha ropt: La IDF vinne – «fuck» arabere. Ingen ønsker slike scener i Bodø.

Er det Norge som har eneansvaret for sikkerheten i arrangementet, og hvordan akter regjeringen å forvalte dette ansvaret?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:03:29]: Når det gjelder kampen i Bodø, oppfatter jeg at Bodø/Glimt og politiet der oppe har en god dialog. Man har vært opptatt av at det skal være ytringsfrihet, folk skal få lov til å ytre seg på begge sider.

Jeg vil igjen ta avstand fra bruken av begrepet «sportsvasking». Her deltar man i mesterskap man er kvalifisert til, men man arrangerer ikke noe mesterskap. Jeg tror neppe at Israel klarer å bortforklare det som har skjedd i Midtøsten de siste årene, ved å delta i mesterskap – hvis det skulle være hensikten.

Jeg er opptatt av at vi skal oppføre oss, og det skal vi også gjøre når vi får gjester. Likevel skal vi være helt tydelige på hva vi mener om konflikten, og det er utenriksministeren og statsministeren. Men idretten skal få styre seg selv. Det er et godt prinsipp jeg har tenkt å holde meg til.

Helge André Njåstad (FrP) [12:06:28]: Eg skjønar at ein ikkje kan gå inn i ei enkeltsak som ligg hos kommunen. Difor var spørsmålet mitt ope om graden av klaging frå statsforvaltarane er for stor, noko eg meiner – at statsforvaltarane er for ivrige i tenesta. I den enkeltsaka synest eg dei er vel ivrige når dei sender ut vedtaket 24. desember. Eg veit ikkje om statsforvaltaren trykte på knappen før eller etter kyrkjeklokkene ringde, men det viser at det er ein overivrig statsforvaltar som vel å bruka julaftan på å klaga på eit lokalt vedtak som ein kommune har gjort.

Då kan eg gjenta spørsmålet: Er statsråden einig i at statsforvaltarane er for ivrige etter å stoppa lokale vedtak, at ein burde kunna stola på at det er sunn fornuft hos kommunane, at kommunane veit best sjølv kva som angår kommunen sin, og at statsforvaltarane difor burde vera meir varsame med å klaga så mykje som dei no gjer?

Statsråd Erling Sande [12:07:24]: Som eg sa, har eg ikkje tenkt å gå inn i denne konkrete saka. Inntrykket mitt er at statsforvaltarane arbeider godt innanfor dei rammene dei har. Samtidig har regjeringa nyleg presisert i tildelingsbrevet til statsforvaltarane at dei skal vektleggje rettleiarrolla si. Kontrollrolla til statsforvaltarane ligg fast og har fått ganske mykje merksemd, men statsforvaltarane, og for så vidt òg andre statlege etatar, har også ei rettleiarrolle overfor kommunane.

Det at ein kjem tidleg i diskusjon med kommunane, at kommunane kan spele på den kunnskapen som statsetatane har når dei jobbar med planlegging av området sitt, er viktig. Det er viktig at det i nokre tilfelle er riktig å gje dispensasjon. Det er ikkje nokon automatikk i at ein får dispensasjon, men det skal heller ikkje vere umogleg å få dispensasjon viss dei nødvendige føresetnadene er på plass for det.

Helge André Njåstad (FrP) [12:08:30]: Eg håpar alle merkar seg at statsråden sa at dispensasjon kan vera ei moglegheit. Det blir av mange statsforvaltarar sagt at ein som hovudregel berre skal ha planar, at dei tek lang tid, og at dispensasjonar er noko dei klagar ofte på. Det er eit viktig signal at næringslivet av og til har behov som gjer at kommunane må snu seg rundt raskt, som i dette tilfellet. Eg håper denne saka løyser seg, og at ein då kan gje ein dispensasjon.

Eg skal avslutta med eit litt overordna spørsmål. No har me fått Draghi-rapporten, som viser at Europa sakkar akterut. Ein seier ofte at USA driv med innovasjon, Kina med kopiering og Europa med regulering. Har statsråden ambisjonar om at Noreg ikkje skal vera så gjennomregulert, men heller stola meir på lokale folkevalde og sørgja for at me kan få vekstkraft i Europa og i Noreg gjennom at plan- og bygningslova blir forenkla? Har statsråden ambisjonar om å gjera ting enklare på dette feltet, sånn at me kan få meir verdiskaping og mindre regulering og tidkrevjande prosessar?

Statsråd Erling Sande [12:09:32]: Det korte svaret er ja. Eg prøver kvar dag i mitt virke å sjå korleis vi kan gjere prosessar enklare. Eg viste til nokre av dei grepa vi gjer no, i brevet til statsforvaltarane, der vi ønskjer at dei skal kome tidlegare inn i prosessane. Vi seier tydeleg at motsegner som kjem etter fristane, i større grad skal avskjerast. Det at det stadig kjem motsegner inn i planprosessane på eit seint tidspunkt, gjer at planprosessane dreg ut, og det fører faktisk også til at ein får revidert planane sjeldnare. Det er ein måte å gjere det på. Vi seier at vi skal bruke synfaring meir aktivt, for synfaring – det å sjå dei same utfordringane og diskutere dei saman – fører ofte til gode løysingar. Vi har oppdatert statleg planretningslinje for å gje meir olbogerom til kommunar utanfor pressområda, for vi ser at presset på areal er mindre der.

Nøkternt sett jobbar eg med ganske mange ting som eg trur representanten er eining i, som ikkje var innført under førre regjering, men som vi no grip fatt i.

Sofie Marhaug (R) [12:14:37]: Man kan jo spørre seg hvorfor staten ikke har grepet inn i disse sakene. Vi vet jo at staten under denne regjeringen har grepet inn og tatt vare på matjord, og det er bra. Hvorfor er ikke naturverdier verneverdige på samme måte? Jeg hører at noe er langt tilbake i tid, men denne regjeringen har jo sittet i noen år og antakelig hatt muligheten til å gripe inn i flere av disse sakene.

Jeg er ikke uenig i at kommunepolitikere gjør så godt de kan. Jeg har vært kommunepolitiker selv i ti år. Derfor vet jeg også hvor store ressurser utbyggerne har. Hvis ikke kommunepolitikerne får gode nok opplysninger – som de ikke har fått, når det knapt står noe om natur i utredningene – har vi et problem.

Mitt oppfølgingsspørsmål handler ikke om at kommunepolitikere ikke prøver å gjøre så godt de kan, men det handler om at verktøyene er for dårlige. Når kommer endringene i forskriften for konsekvensutredninger? Kommer regjeringen til å innføre uavhengig kontroll av konsekvensutredninger?

Statsråd Erling Sande [12:15:43]: Eg kan ikkje gje nokon dato for det arbeidet. Som eg sa, er vi i gang med ein gjennomgang av det regelverket. Det er ein gjennomgang vi tek på alvor, og vi gjer det i lag med Klima- og miljødepartementet. Så desse tinga jobbar vi med.

Parallelt har vi no fått fram nye statlege planretningslinjer for areal og mobilitet, og også for klima og energi. Det er viktige verktøy. Vi har statlege forventningar, der vi også har sagt litt om korleis vi forventar at kommunane planlegg arealet sitt, og vi har prøvd å sikre gode rammer rundt det. Vi har i tillegg rettleiarar som vi jamleg prøvar å oppdatere og gjere tilgjengelege for kommunane i dette arbeidet.

Så er det viktig at det er tilgjengeleg på riktig nivå. Det er ikkje sikkert at det å stadig plusse på med nye dokument på toppen av dei som ligg der, er riktig. Då får vi gå gjennom dei vi har, oppdatere dei og tilpasse dei, og på den måten sikre gode verktøy for kommunane.

Desse sakene, dei konkrete eksempla som er nemnde, er, så vidt eg har fått med meg, frå 2017 og fram til 2022.

Sofie Marhaug (R) [12:16:50]: Dette er jo ikke kun for at kommunepolitikerne skal få mer jobb – jeg så at statsråden i Nationen advarte mot naturbyråkrati. Dette er også for å pålegge utbyggerne å levere sannferdig dokumentasjon til kommunepolitikerne, sånn at de kan gjøre jobben sin på en god måte, bare så det er sagt.

Vi behandler i disse dager en naturmelding. Det er mange forslag fra oss som sitter i opposisjon, uten at regjeringen beveger seg i det hele tatt. Noe av det som foreslås i meldingen, er å endre plan- og bygningsloven for å gi naturen bedre vern. Mitt spørsmål blir da om det kommer en lovproposisjon til dette stortinget for å endre plan- og bygningsloven, sånn at naturen får bedre vern. Vi har ikke fått noe vedtak om det knyttet til naturmeldingen, men det er jo ikke for sent for regjeringen å gjøre noe med det.

Statsråd Erling Sande [12:17:53]: Meldinga blir no behandla i Stortinget. Nokre oppfølgingspunkt som ligg i den meldinga, har regjeringa sagt at vi går i gang med. Og så har ikkje eg per no heilt klart føre meg og oversikt over om det var enkeltmerknader i innstillinga som går på det. I så fall er det òg naturleg å sjå på.

Eg har berre lyst til å seie at i det arbeidet vi allereie er i gang med, har vi overfor kommunane nettopp peikt på viktigheita av gjenbruk. Vi har gjeve støtte til planvask, slik at kommunane kan gjennomgå gamle planar, for det kan jo vere område som dei nokre tiår tilbake i tid meinte kunne brukast til næring, som dei no ikkje ønskjer å bruke til næring, hyttebygging eller anna. Dette er altså ting som vi allereie har signalisert til kommunane om dei styringsverktøya vi har.

Une Bastholm (MDG) [12:22:47]: Først vil jeg si at det ikke er nok å ha et mål om å redusere takta på nedbygging av særlig verdifull natur. Den må opphøre, og det er det som ligger i den globale naturavtalen som regjeringen har forpliktet seg til.

Jeg er glad for at statsråden svarer tydelig at alle skal følge loven, for han har hittil i denne debatten den siste uken brukt 99 pst. av tiden til å snakke om at vi må ha tillit til kommunene. Han snakker om naturbyråkrati og advarer mot det, og om hvordan vi er nødt til å bygge ned også urørt natur – jeg er usikker på om statsråden bevisst på ordbruken der – for å kunne utvikle samfunnet videre. Jeg opplever ikke at statsråden har tatt disse sakene på alvor. Jeg opplever at statsråden prøver å lage et narrativ om, f.eks., at NRK har et prosjekt her om å sende ut noen myter om at kommunene ikke gjør jobben. Det er ikke det NRK har gjort. De har jobbet, i kontakt med de kommunene det gjelder, med å få informasjon om hvordan konsekvensutredningene er gjort, og funnet at her er det mangler. Jeg mener det ville vært uproblematisk for statsråden å stadfeste at sånn skal det ikke være. Skal det være sånn?

Statsråd Erling Sande [12:23:51]: Eg har faktisk vore oppteken av å framheve det viktige arbeidet som skjer rundt i kommunane på dette området, for det narrativet som blir skapt, er jo at kommunane ikkje tek denne jobben på alvor, og det er eg ueinig i. Eg kjenner kommunane. Eg veit at der blir det jobba godt. Desse planprosessane om areal er nokre av dei mest omfattande prosessane kommunane har. Ein del av kritikken i NRK-saka er bl.a. at kommunane har ikkje rapportert inn at dei har gått rundar og sett på ulike areal i arealplanprosessane. Då har eg stilt spørsmål om eg sjølv eller andre har delteke i eller kjenner til den typen prosessar der ein ikkje har rulla ut kartet og sett på ulik lokalisering av ulike funksjonar. Det er jo det eigentleg heile arealplanprosessen handlar om. Så den debatten om byråkratiseringa må òg handle om vi har rapporteringskrav i dag som ikkje gjev noko verdi. Det kan jo heller ikkje vere i Miljøpartiet Dei Grøne si interesse at ein skal ha slike krav.

Une Bastholm (MDG) [12:24:56]: Jeg er nysgjerrig på dette ordet naturbyråkrati og den rapporteringen som statsråden synes er problematisk, for jeg mener at det statsråden tar til orde for, ikke er mer lokaldemokrati. Det er mindre demokrati, og det er mer forvaltningsstyre – at lokale folkevalgte, valgt inn av sin befolkning, ikke skal ha kunnskap om hva som er vurdert. Det er derfor vi har en konsekvensutredningsinstruks. Det er derfor vi har poenget, prinsippet, verdier om en kunnskapsbasert forvaltning, for at de folkevalgte skal kunne vite hva det er man tar stilling til når man vekter for og imot en sak. Ikke bare sier han at plan- og bygningsloven er full av krav som Stortinget har satt som ikke er nødvendige, noe som er oppsiktsvekkende og ganske arrogant overfor Stortinget i seg selv, men han sier også at kommunepolitikerne ikke skal trenge noen informasjon om at noen har snakket sammen på planavdelingen om det er dette eller dette arealet som skal bygges i. Hvis ikke det ligger i det han kaller rapport, er det heller ikke skriftliggjort og ligger i sakspapirene til kommunestyrerepresentantene, og det er der utfordringen ligger.

Statsråd Erling Sande [12:26:01]: No opplever eg at representanten tillegg meg ein masse påstandar og hensikter som eg verken har sagt eller har. For eg er ikkje mot kunnskap i desse prosessane. Ein kan seie mykje om krava til utgreiing, men dei har definitivt blitt strengare med åra, og kommunane har definitivt også fått andre regelverk og verktøy, som har blitt betre. Det er noko anna å handsame ein arealplan i ei kommune i dag enn det var på starten av 2000-talet. Det trur eg også Miljøpartiet Dei Grøne må ta inn over seg.

Sjølvsagt er det ønskjeleg med best mogleg kunnskap, og ein skal alltid leggje den nyaste kunnskapen til grunn. Ein må òg kunne diskutere dei utgreiingskrava. Eg trur det er fornuftig å ha ei deling i utgreiingskrava når det gjeld kva som skal kome i fyrste fase i ein planprosess, og kva som utbyggjaren skal betale for når området eventuelt skal takast i bruk. Slik er det også i dag.