Stortinget - Møte onsdag den 22. mai 2024 *

Dato: 22.05.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:09:56]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Hege Bae Nyholt til barne- og familieministeren, utsettes til neste spørretime da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren, er overført til utviklingsministeren som rette vedkommende.

Spørsmålene 4 og 5, fra henholdsvis representantene Frank Edvard Sve og Morten Wold til samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime da statsråden er bortreist.

Presidenten []: Da den muntlige spørretimen allerede er over, må vi nok være litt fleksible i dag, for enten er statsråden ikke i salen eller så er ikke representanten i salen. Når jeg ser litt ut over, betyr det at vi må starte med spørsmål 9, fra representanten Helge André Njåstad til justis- og beredskapsministeren.

Spørsmål 9

Helge André Njåstad (FrP) []: Takk for at presidenten praktiserer at de siste skal bli de første og motsatt. Mitt spørsmål er:

«Nye bygg er ein kime til frustrasjon i politisektoren. I Bergen har ein jobba med nytt politihus i over 20 år. Trass i at fleire politikarar frå ulike regjeringsparti har smilt på bilete, er ting framleis usikre. I Vest-Lofoten slår grensa på 100 mill. kr kroner i investeringsramme, som har vore uendra sidan 2012, inn. Der har dei ikkje høyrt noko frå departementet på åtte månadar.

Kvifor gjer statsråden det så vanskeleg å realisere nye bygg til politiet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har forståelse for at flere kan oppleve at det tar lang tid å få avklaring i denne typen saker. Samtidig er det viktig at vi disponerer politibudsjettene så vi får mest mulig politikraft ut av pengene. Det gjelder da også når vi skal finne nye løsninger for bygg eller for lokaler.

Alle etater, inkludert politiet, er forpliktet til å følge Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. De fleste av de husleiesakene som kommer til Justisdepartementet, innebærer en stor økning i husleieutgifter, eventuelt en vesentlig økning i forhold til det det opprinnelig var gitt tilsagn om eller som lå der fra før.

Økte husleiekostnader er noe som må håndteres innenfor den gjeldende budsjettrammen politiet har, som igjen betyr at hvis vi sier ja til det, kan vi risikere å svekke tjenesteproduksjonen på andre områder.

Dokumentasjonen som departementet får i disse sakene, må derfor være gode fra politiets side og gi oss et godt nok beslutningsgrunnlag for den beslutningen som skal fattes, og så må og bør prinsipielle spørsmål være avklart tidlig i prosessen. Det krever at man har vurdert grundig hvilke andre alternativer enn de vi får innspill om, som kan være aktuelle. Det skal også vurderes hvilken løsning som er mest økonomisk gunstig for staten på lang sikt, f.eks. om det er å eie et bygg eller å leie et bygg av noen i det private markedet.

Normalt er det sånn at staten skal eie bygg hvor oppføringskostnaden er større enn markedsverdien til bygget i et privat marked. I noen av de sakene som departementet har til behandling nå, ser vi nettopp det jeg har vært inne på, nemlig at prisnivået har økt vesentlig i forhold til det som har vært lagt til grunn tidligere i prosessen. For eksempel når det gjelder det nye politihuset i Bergen, har Politidirektoratet – ikke for første gang – bedt om å få øke den årlige kostnadsrammen vesentlig, sånn at det blir langt ut over det som ble lagt til grunn da vi ga aksept for å leie lokaler i markedet. Når vi da får en slik henvendelse om å øke kostnadene betraktelig, er vi også nødt til å gjøre en grundig vurdering fra departementets side.

Mitt utgangspunkt er at vi skal realisere nye politihus så raskt som mulig og innenfor en akseptabel ramme av kostnader. Og så må det baseres på hvilken løsning som er mest gunstig for staten på lang sikt.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar justisministeren for at ho brukte ein del av svaret på situasjonen i Bergen. Der har det vore folk tverrpolitisk frå fleire ulike regjeringar – det har vore folk frå den førre blå regjeringa og teke bilde og sagt at no kjem det eit nytt politihus, og det har vore kollegaer av justisministeren der og smilt og sagt at no kjem det eit nytt politihus. Ein er heilt på oppløpssida. Ein har lagt ein strategi tverrpolitisk. Det har vore anbod. Det einaste som står att, er at Justisdepartementet seier at det er greitt for politiet å forhandla med dei som har levert inn anbod, sånn at ein kan flytta inn i nytt politihus når leigeavtalen går ut i 2028. Ein ventar eigentleg berre på eit svar frå justisministeren og Justisdepartementet for å koma vidare, så mitt spørsmål er av ja/nei-sorten: Vil Justisdepartementet seia ja til at den pågåande anbodsprosessen med forhandlingar kan fullførast, eller må ein begynna heilt på nytt og stilla heile politihuset i Bergen i uvisse?

Statsråd Emilie Mehl []: Politihuset i Bergen er noe vi alle ønsker å få på plass så raskt som mulig. Det er viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og jeg vet det er viktig for andre også. Det er en viktig sak lokalt. Som representanten er inne på, har det vært en prosess i mange år, kanskje kan vi si mange tiår, for å få gjort noe med dette.

Jeg syntes det var en stor dag da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kunne gi klarsignal om nytt politihus i Bergen – jeg mener det var omtrent i årsskiftet 2022/2023. Så fikk vi i år på nytt varsel om at kostnadene har økt vesentlig, og da er vi forpliktet til og nødt til å ta en skikkelig runde for å få klarlagt alle fakta. Det er det vi holder på med nå. Sammen med Politidirektoratet må vi få informasjon sånn at vi kan ta en beslutning.

Blant annet viste NSM-saken at vi må forholde oss til om vi skal ha et formålsbygg, eller om det er greit at noen leier i markedet. Det er et av den typen spørsmål vi er nødt til å vurdere når det kommer sånne kostnadsøkninger.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det var eit komplisert svar på eit enkelt spørsmål av ja/nei-karakter. Ein har lagt ut i marknaden eit anbod med forhandling. Det har kome ei rekke tilbydarar og trudd at staten er ein seriøs motpart som faktisk gjennomfører ein konkurranse. No ventar ein berre på eit klarsignal om at ein kan gjennomføra forhandlingane og fullføra eit nytt politihus. Eg gjentar igjen ja/nei-spørsmålet: Vil politiet få den fullmakta, sånn at dei kan fullføra anbodsprosessen ein er inne i no, eller skal ein jobba på ein heilt annan måte? Det er eigentleg eit ja/nei-spørsmål. No har ein sjansen til å gjera dette føreseieleg og gje Bergen eit nytt politihus eller til å skapa ny utryggleik og nye år med utgreiingar og med å venta og sjå. Alt ligg på bordet til statsråden. Ho kan seia ja, så blir alle fornøgde og politiet får eit nytt hus, eller ho kan seia nei og føra politiet i Bergen ut i ny utryggleik.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg sa ja. Så kom politiet etter det og sa at man har fått høyere kostnader allikevel. Da er mitt ansvar som statsråd å ta det seriøst, klarlegge detaljene i det og sørge for at vi holder oss innenfor det regelverket og de retningslinjene som gjelder for bygg som brukes av bl.a. politiet.

Presidenten []: Da går vi tilbake til spørsmål 1.

Spørsmål 1

Bård Hoksrud (FrP) []: «Ventetiden for å få svar på livmorhalsprøver i Oslo-området har økt til opptil ti uker på OUS. Det betyr at mange kvinner risikerer å vente lenge for å få vite om de har celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Dette er langt over anbefalte ventetider. Statsråden har lovet å bruke private aktører for å redusere ventetidene, og Fürst Laboratorium har ledig kapasitet.

Vil statsråden sørge for å ta i bruk denne kapasiteten for å få ventetiden ned?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

13. mai lanserte regjeringen ventetidsløftet, som er en historisk satsing for å få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Regjeringen har invitert med de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og de regionale helseforetakene til et forpliktende samarbeid, der vi sammen skal ta i bruk de virkemidlene vi kan for å få ned ventetidene. Først skal vi snu trenden, og så skal vi sikre en markant nedgang i ventetidene gjennom 2024 og 2025, rett og slett fordi folk i Norge skal være trygge på at de får god og rask hjelp fra det offentlige den dagen de trenger det. Dette står helt øverst på agendaen. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 har regjeringen derfor også foreslått å styrke vår felles sykehusøkonomi med om lag 2 mrd. kr. Alt dette skal bidra til å legge til rette for at vi raskt skal få ned ventetidene.

Utvikling av livmorhalskreft tar som regel lang tid, som oftest fra 10 til 30 år. I noen svært få tilfeller kan det gå raskere. Det er likevel uheldig at ventetiden på svar på livmorhalsprøver har økt. Dette er selvfølgelig svært belastende for de kvinnene det gjelder. Det har jeg stor forståelse for. Vi kan ikke si oss fornøyde før vi har fått ned ventetidene, også på prøvesvarene. Så skal vi selvfølgelig sørge for at arbeidet med å få ned ventetidene ikke går på bekostning av kvaliteten på arbeidet som laboratoriene gjør. Oslo universitetssykehus opplyser at de arbeider systematisk med å få ned ventetiden på svar på livmorhalsprøver gjennom oppbemanning, overtidsarbeid, omfordeling av arbeidsoppgaver for screenere og avtaler med andre laboratorium. Oslo universitetssykehus melder at de håper å kunne gi prøvesvar innen tre til fire uker allerede i løpet av august.

I ventetidsløftet tar jeg til orde for at samarbeid kan være en del av løsningen. Private aktører, ideelle og kommersielle, kan også bidra til å få ned ventetidene. Jeg har ikke noe imot at sykehusene våre kjøper kapasitet fra private når det er behov. Sånn har vi alltid hatt det i Norge, og sånn kommer vi til å ha det også i framtiden. Men også her er det viktig at innsatsen er offentlig finansiert, prioritert og organisert, at vi sørger for at det er rettferdighet og likeverdighet i tjenestene våre, og at det er de regionale helseforetakene som – med sitt sørge-for-ansvar – beslutter når det er hensiktsmessig å kjøpe fra private aktører.

Det viktigste for pasientene er at vi får ned ventetidene, og det er jeg ganske sikker på at vi vil oppnå med den politikken og satsingen vi nå gjennomfører, sammen med partene i arbeidslivet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg likte at statsråden sa at dette er førsteprioritet på agendaen – å få ned ventetiden. Så kommer det veldig mye prat, og så sier han at dette er opp til de regionale helseforetakene og de lokale helseforetakene om man skal bestille eller ikke.

Det er altså ledig kapasitet, som man har brukt i lang tid, og som ville bidratt til at det ville vært en til to ukers ventetid på å få svar på disse prøvene hvis man hadde satt i gang. Nå sier OUS, Oslo universitetssykehus, at de håper å kunne gi svar innen tre til fire uker i august – det er det de ser for seg med den framdriften som er nå.

Kan ikke statsråden bare skjære igjennom og si at Aleris eller andre private som gjør disse tjenestene, skal få lov til å velge, få lov til å levere til et privat laboratorium, som Fürst er, og som behandler mange lignende prøver. Det kan ikke være problematisk så lenge det faglige og resultatene er av like god kvalitet, og man ikke behøver å vente i tre–fire uker. Det er det jeg utfordrer statsråden på å være tydelig på og si: Ja, det gjør vi.

Statsråd Jan Christian Vestre []: De offentlig eide helseforetakene kjøper private tjenester for 16 mrd. kr–17 mrd. kr i året. Det er ikke noe mål for meg at det verken skal opp eller ned. Jeg er opptatt av at vi skal løse problemene, og at folk skal være trygge på at den dagen de trenger hjelp, får de hjelp. Da skal ventetidene ikke bli for lange samtidig som vi må evne å prioritere mellom pasienter og sørge for at de som trenger hjelpen først, får den først. Da er det viktig at vi har et sterkt offentlig helsevesen.

Private og ideelle aktører kan gjerne bistå med sine tjenester. Dette må altså være offentlig finansiert, prioritert og organisert. Hvis ikke får vi et todelt helsevesen, og det er vi ikke tjent med. Det vil stride mot det som er den norske måten å organisere velferden på.

Så er det opp til helseforetakene. Jeg har sagt at de kan ta i bruk alle de virkemidlene de vil. Jeg forventer at ventetidene skal raskt ned. Vi bidrar med 2 mrd. kr, og jeg er nå helt sikker på at sykehusene gjør alt de kan, sammen med sine ansatte, for å få dette til i praksis.

Bård Hoksrud (FrP) []: For det første er jeg usikker på om alle pengene, de 2 mrd. kr, går til å redusere ventetid. Vi får nå se, det er spennende å se hva som faktisk kommer til å skje.

Når statsråden alltid drar fram 16 mrd. kr–17 mrd. kr, så sier han private. Det aller meste av det går til ideelle. Hvis jeg ikke husker feil, er det sånn at i Helse sør-øst er det, f.eks. for Aleris’ del, ca. 1,5 pst. av det de kjøper for – en utrolig liten andel av det offentlige helsevesenet.

Det handler om om statsråden er villig til å si: Jeg skjærer igjennom, jeg sørger for at kvinnene, som altså må vente mange uker ekstra og være bekymret og usikker på et svar, skal slippe det, for det er ledig kapasitet. Det er statsråden som øverste ansvarlige som kan si at hvis han vil ha ned ventetiden, behøver han ikke vente til august hvor den kanskje er nede i tre–fire uker. Han kan bare si til OUS eller Aleris at dere får lov til å levere til Fürst og la dem få ta prøvesvarene, sånn at pasientene kan få svar innenfor det som er regelverket og de anbefalingene som helsevesenet har satt.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Bare for å oppklare så står altså helseforetakene helt fritt til å kjøpe privat kapasitet også i dag. Og det gjør de. De nevnte selskapene, som representanten Hoksrud henviser til, er allerede leverandører til det offentlige. Jeg stiller meg ikke i veien for at de innkjøpene kan øke hvis helseforetakene finner det hensiktsmessig.

Det som er unikt med ventetidsløftet, er at alle partene har forpliktet seg. Her er altså Fagforbundet, Legeforeningen, Psykologforeningen, Sykepleierforbundet og Delta med. Her er Virke, som organiserer de ideelle sykehusene med, her er NHO, som organiserer de kommersielle sykehusene med, og her er de fire regionale helseforetakene med. Det at vi nå jobber i et partnerskap for å ta i bruk alle gode krefter, ta i bruk om det er kvelds- og helgeåpne poliklinikker, bedre oppgave- og ansvarsdeling mellom profesjonene, styrke personellet rundt helsepersonellet med merkantil kapasitet eller med samarbeid. Ja, alt som kan bidra til å få ventetidene raskt ned, ønsker vi velkommen. Så må helseforetakene velge det som er riktig for deres region og deres sykehus.

Spørsmål 2

Fra representanten Hege Bae Nyholt til barne- og familieministeren:

«Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023:24, avgitt til Barne- og familiedepartementet den 26. oktober 2023, er nå på høring. Utvalget fremmer forslag om kommunalt ansvar for grunnskoleopplæring for for barn på institusjon. Dersom kommunen overtar ansvaret fra fylkeskommunen, og de får inn elever fra barnevernsinstitusjoner, må de opprette et fagmiljø på skolen for å ta imot disse elevene.

Hvordan tenker statsråden at kommunene skal håndtere, og gi et forsvarlig og helsefremmende opplæringstilbud til, denne gruppen, dersom nevnte forslag blir vedtatt?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 3

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren, er overført til utviklingsministeren som rette vedkommende.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: «Det pågår en prosess for å få på plass en internasjonal skattekonvensjon i FN, med mål om å tette hullene i dagens globale skattesystem. Norge har en lang historie som foregangsland i skattesamarbeid, og ønsker å bygge bro mellom det globale nord og sør. Til tross for dette støtter ikke Norge sentrale forslag fra blant annet Afrikagruppen, som svarer på de største utfordringene utviklingsland har under dagens system.

Markerer Norges posisjoner i disse forhandlingene et linjeskift i Norges internasjonale skattepolitikk?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg er veldig glad for å ha fått dette spørsmålet og kan kaste lys over denne problemstillingen. Denne regjeringen viderefører Norges lederrolle innenfor internasjonalt skattesamarbeid og i kampen mot ulovlig kapitalflyt. Dette er ikke minst knyttet til behovet for økt innsats mot global ulikhet, som er et prioritert område i Hurdalserklæringen. Vårt langvarige engasjement og omdømme på dette området gir troverdighet til arbeidet med å samle medlemsland rundt felles mål i prosessen om en rammekonvensjon om skatt i FN.

Norge stemte som ett av to vestlige land avstående – ikke imot – på spørsmålet om etablering av skattekonvensjonen. Dette sender et signal om at vi er oppriktig opptatt av at prosessen i FN skal bidra til et globalt skattesystem som sikrer rettferdig innsamling av skatt for alle, med særlig vekt på utviklingslands behov for ressursmobilisering. Men brobyggerrollen kommer best til uttrykk ved en bred og langsiktig tilnærming langs flere spor.

Vi er foreløpig bare i startfasen av arbeidet som skal resultere i en rammekonvensjon i FN, og arbeidet som nå pågår, handler bl.a. om å vedta mandatet og prosessuelle aspekter for framtidige forhandlinger, såkalte «terms of reference», og Norge deltar i byrået som skal utarbeide modalitetene for videre forhandlinger.

Diskusjonene har altså foreløpig handlet mest om prosess og bare så vidt beveget seg inn på overordnede substansielle forslag til mulige protokoller. Men i disse diskusjonene har Norge støttet utredningen av flere konkrete forslag, deriblant tiltak mot ulovlig kapitalflukt og såkalte «high network individuals» og økt tilgang til informasjon om deres verdier. Vi har også spilt inn forslag om miljøskatter og merverdiavgift, og vi har stilt oss positive til å vurdere flere andre innspill i videre dialog med FNs medlemsland.

For å nå målet om en effektiv og inkluderende skattekonvensjon må vi imidlertid ha med oss både utviklingsland og vestlige land. Derfor er det viktig å vurdere nærmere hvordan pågående prosesser om internasjonalt skattesamarbeid pågår også i andre fora, særlig i OECD, i G20 og i Verdensbanken, som kan bidra inn i FN-prosessen. Denne framgangsmåten vil gi medlemslandene i FN bedre forutsetninger for å kunne samle sammen en handlingsdyktig og konsensusbasert prosess for global skatt når vi beveger oss inn i den neste fasen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil takke utviklingsministeren for svaret. Når jeg nå skjønner at Norge ikke har endret posisjon når det kommer til Norges internasjonale skattepolitikk, da lurer jeg på om høringssvaret som har blitt sendt fra Norge til arbeidet med denne globale skattekonvensjonen, ikke var forankret politisk. For dette høringssvaret som er sendt, støtter nettopp ikke under mange av de viktige punktene som de afrikanske landene trenger for at deres problemer skal løses. Og dette har blitt reagert på fra flere NGO-er, bl.a. fra Afrika. Betyr det da at høringsinnspillet som ble sendt fra Finansdepartementet, ikke var politisk klarert?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: For denne regjeringen har det vært veldig viktig å fungere som en brobygger i det internasjonale arbeidet ved å forene sporet som pågår i OECD og i FN. Jeg må si at når jeg møter mine kollegaer, også i G77-gruppen og afrikanske land, så er de veldig takknemlige og positive til at Norge har tatt den rollen, og at vi stemte som vi gjorde i FN i forbindelse med denne rammekonvensjonen. Jeg tror vi også må ta inn over oss at i OECD har dette arbeidet kommet lenger, men i FN har dette arbeidet større legitimitet fordi det jo omfavner alle verdens land.

Dette er krevende, veldig sensitive og kontroversielle temaer, men jeg opplever at Norges brobyggerrolle ved å prøve å forene posisjonene fra OECD og formidle dem til gruppen som arbeider med dette i FN, er vellykket.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Da har jeg to spørsmål igjen til utviklingsministeren. Det ene er at OECD, som ministeren også var inne på, er en rikmannsklubb hvor de fattige landene ikke er inkludert, og det jeg lurer på, er: Vil Norge bruke muligheten i FN til å forbedre arbeidet med en global minsteskatt, der hvor prosessen i OECD og den utformingen har flere svakheter ved seg?

Det andre spørsmålet jeg har, er om Norge vil jobbe for at en skatt på tech-giganter og på såkalte «high network individuals» vil bli en del av skattekonvensjonen i FN, slik at de fattige landene også kan være med og diskutere det i et forum hvor de er representert?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Ja, elementer fra flere av disse forslagene som representanten nevner, er absolutt aktuelle for Norge å pushe videre i arbeidet. Men dette er som sagt et veldig kontroversielt arbeid, og det er viktig for Norge å få en skattekonvensjon på plass. Følgelig må vi prøve å forene de framskrittene som er gjort i OECD-sporet, med den legitimiteten som en forankring i FN vil føre til. Det betyr kanskje at det ikke blir en perfekt rammekonvensjon ved første utkast, men det er viktig å få den på plass.

Spørsmål 4

Fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren:

««Kø og kaos» ser ut til å vere eit slagord i dagens regjering, der samferdselsministeren legg opp til å gjere dette skikkeleg gale for sentrale delar av Oslo og Østlandet.

Kan statsråden forklare tankegangen, strategien og kva ein ynskjer å oppnå som eit ledd i slagordet til regjeringa, «nå er det vanlige folks tur», ved å kaste elbilane ut av kollektivfelta, samtidig som vegar blir stengde og det blir planlagt ytterlegere stenging av vegar, fjerning av parkeringsplassar og nedsetting av fartsgrenser, der folket skal plagast mest mogleg?»

Spørsmål 5

Fra representanten Morten Wold til samferdselsministeren:

«Nye Veier AS har beregnet kostnaden for Ringeriksbanen til ca. 33 mrd. kr, ekskludert mva. Statsråden anslår i sitt NTP-forslag at kostnaden for dobbeltspor på togstrekningen Råde?Fredrikstad blir 23 mrd. kr. Bane Nor opererer med priser ekskludert mva.

Er da Ringeriksbanen tre ganger så dyr som utbyggingen av togstrekningen Råde?Fredrikstad, som statsråden sa flere ganger i svar på mitt spørsmål i forrige spørretime?»

Presidenten []: Spørsmålene 4 og 5 utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 6

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg har et spørsmål til justis- og beredskapsministeren: «Norge har et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. For å hjelpe forfulgte og for å opprettholde tilliten til asylsystemet må det få konsekvenser dersom personer lyver eller gir uriktige opplysninger for å få opphold. Avsløringer i NRK 16. april viser at flere tilbakekallssaker henlegges av ressurshensyn.

Hvordan vil statsråden sikre at UDI har tilstrekkelige ressurser til å håndtere tilbakekallssaker?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg understreke at jeg er veldig opptatt av at utlendingsmyndighetene skal ha mulighet til å avdekke misbruk og reagere med tilbakekall når oppholdstillatelser er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Det er viktig for å opprettholde tilliten til både asylinstituttet og utlendingsforvaltningen generelt.

Utlendingsdirektoratet har hatt store restanser i tilbakekallsporteføljen over flere år, og saksbehandlingstiden er dessverre blitt lang. I flere saker har kravet til saksbehandling uten ugrunnet opphold, som ligger i forvaltningsloven, blitt brutt, og det er uheldig. I tillegg har lang ventetid negative konsekvenser for dem det gjelder og for eventuelle familiemedlemmer, da særlig for barn.

Det er altså viktig for meg at UDI får bedre kontroll på denne porteføljen. Derfor samtykket vi i juni 2022 til at tilbakekallssaker kan henlegges dersom kravet til saksbehandlingstid i forvaltningsloven brytes, eller der hvor barn i familien fyller vilkårene for en ny tillatelse, f.eks. på grunn av lang oppholdstid eller særlig tilknytning, eller der hvor hensynet til barnets beste tilsier det.

På grunn av knappe ressurser og stor saksmengde må innsatsen i utlendingsforvaltningen rettes dit hvor behovet er størst, og knappe ressurser og stor saksmengde har vi både når det gjelder tilbakekallssaker og i andre porteføljer. UDI kommer derfor til å prioritere de mest alvorlige tilbakekallssakene. Det er saker om f.eks. alvorlig kriminalitet eller grovt uriktige opplysninger om nasjonalitet, hvor det er holdepunkter for bruk av mer enn én identitet, og videre er det saker om pågående systematisk misbruk og saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse.

Jeg har tillit til at UDI gjør gode prioriteringer for å få bedre kontroll over tilbakekallsporteføljen og med det sørger for at ressurser rettes mot de mest alvorlige sakene.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg takker for svaret. Dette innebærer egentlig at UDI i praksis har en rekke tilbakekallssaker de ikke skal ta tak i, sånn jeg forstår det, hvis er sånn at man skal prioritere det som er mest alvorlig. Jeg er selvfølgelig enig i at det er viktig at man særlig prioriterer saker der det er snakk om bruk av feil identitet, kanskje bruk av flere identiteter, men det er alvorlig for tilliten til asylsystemet hvis ikke også annen misbruk skal få en konsekvens og man ikke får tilbakekalt disse tillatelsene.

Det har vært fremmet forslag i Stortinget om at UDI skulle få gjennomslag for å henlegge alle tilbakekallssaker som var mer enn tre år gamle. Da sa Stortinget ganske tydelig at vi ikke ønsket at UDI skulle henlegge sakene bare fordi de var tre år gamle, men sånn jeg forstår det nå, har UDI egentlig fått ganske vide fullmakter til å henlegge ganske mange saker. Hva vil statsråden gjøre nå for at disse knappe ressursene skal bli mer tilpasset det behovet UDI faktisk har?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at UDI vurderer hvordan de skal disponere ut fra behovet de har. Vi står midt i den største flyktningkrisen i Norge i nyere tid, med tilstrømming fra Ukraina. Det aldri før vært så mange som har søkt beskyttelse i Norge som i 2022 og 2023, og vi har bevilget betydelige midler for å møte de økte ankomstene. Det er mange viktige og krevende porteføljer i UDI. Vi har fra departementets side samtykket til at man kan henlegge dersom man ser at man bryter forvaltningsloven. Det er samtidig en helt klar linje fra regjeringen og fra norske myndigheter om at man risikerer tilbakekall dersom man har forbrutt seg mot asylregelverket. Så skal de mest alvorlige sakene prioriteres, og jeg mener det også er svært viktig at folk ikke skal kunne komme unna med alvorlig kriminalitet eller ved å gi grovt uriktige opplysninger.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi har sett noen eksempler den siste uken, f.eks. når det gjelder personer som kommer fra Eritrea, hvor man ser at personer åpent støtter det regimet de selv har flyktet fra, og faktisk også undertrykker mange av dem som har flyttet til Norge og har behov for beskyttelse fra nettopp det regimet. Samtidig ser man at UDI ikke griper inn for å starte tilbakekallssaker knyttet til en del av de sakene.

Jeg forstår at dette er enkeltsaker som statsråden sikkert ikke har noe ønske om å gå inn på, men det er jo et symptom på at man faktisk ikke klarer å prioritere det som også er misbruk av asylsystemet, og at man ikke får tilbakekalt der det er behov for det. Vil statsråden sørge for at UDI får mer ressurser til å prioritere disse tilbakekallssakene framover?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi vurderer UDIs budsjett i alle rundene vi har i de vanlige budsjettprosessene, og vi har også prioritert svært mye ekstra midler til bl.a. UDI og andre deler av dem som står i førstelinjen for flyktninger fra Ukraina, nettopp for å unngå for stor belastning på andre deler av porteføljen. Samtidig er det en kjensgjerning at vi har et stort apparat i UDI, men de har også veldig mange saker og mange ulike porteføljer å forholde seg til. Jeg har tillit til at de prioriterer godt ut fra de ressursene de til enhver tid har.

Spørsmål 7

Ola Elvestuen (V) []: «Stortinget har vedtatt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge. Mange eritreere i Norge utsettes for slik undertrykkelse med trusler, utestengelse, krav om 2 pst. bruttoskatt og annen form for kontroll fra det eritreiske regimet. I forrige uke omtalte NRK at UDI henlegger saker der asylsøkere er mistenkt for juks. Noen av disse sakene gjelder personer som åpent støtter det regimet de flyktet fra i Eritrea.

Mener statsråden disse henleggelsene er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg vise til den runden vi nettopp hadde med representanten Holm Lønseth, som gikk på viktigheten av å reagere på misbruk av asylinstituttet. Det er det svært viktig for regjeringen at vi gjør, for det handler om tilliten til hele asylinstituttet vårt.

Samtidig ser vi at det er et stort press på utlendingsforvaltningen, og at det er en rekke saker hvor forvaltningslovens regler brytes når det gjelder saksbehandlingstid, eller der barn i familien fyller vilkårene for en ny tillatelse. Derfor mener jeg det er riktig at UDI på grunn av begrensede ressurser, bl.a. på grunn av krigen i Ukraina og flyktningstrømmen derfra, prioriterer de mest alvorlige sakene og øvrige saker der de ser det er riktig, og der det er behov.

Jeg vil også si at i tillegg til det som handler om prioritering og mulig henleggelse av den grunn, er det en del av disse sakene som har vanskelige bevisspørsmål, og hvor det kan være krevende avveininger. Det er UDI som har bevisbyrden for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt. Beviskravene gjør at vilkårene for tilbakekall ofte ikke er oppfylt selv om man har forholdsvis klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig grunnlag.

Transnasjonal undertrykkelse er også en viktig problemstilling for regjeringen. Transnasjonal undertrykkelse i bestemte miljøer er noe vi vanskelig løser gjennom tilbakekall alene, så her er det også viktig å se på om UDI kan avdekke mer før oppholdstillatelsen utstedes. Så må vi sørge for at en eventuell undertrykkelse som er i strid med norske lover og regler, anmeldes og straffeforfølges.

Jeg viser til svar på representantforslag om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, Dokument 8: 30 S for 2023–2024, for mer informasjon om hvordan regjeringen jobber med denne problemstillingen under ett.

Ola Elvestuen (V) []: Dette er pågående transnasjonal undertrykkelse. Det er ingen tvil om at Afewerki-regimet kontrollerer og styrer skatteinnkreving i Norge, styrer kulturorganisasjoner i Norge som driver propaganda for diktaturet i Eritrea, kontrollerer kirker i Norge, hvor det også overføres penger til Eritrea, og også har personer som driver et press mot andre eritreere i Norge. De driver en aktiv undertrykkelse og en aktiv transnasjonal undertrykkelse.

Statsråden viste til forslaget vi tidligere har hatt. Der var det også et flertall i Stortinget som støttet at vi må ha en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Da blir mitt spørsmål: Har regjeringen igangsatt arbeidet med en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse?

Statsråd Emilie Mehl []: Forslaget om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse har vi også diskutert her før. Hvis vi skal legge fram en sånn plan, mener jeg den ikke bør dreie seg spesifikt om eritreere, men det er viktig at vi følger opp denne problemstillingen, og det er viktig at vi forebygger at undertrykkelse som foregår i et autoritært regime, får fortsette her i Norge. På mitt ansvarsområde er det hovedsakelig PST som har ansvar for å følge opp det.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden må ta et ansvar for at handlingsplanen og arbeidet med den igangsettes, for det er det Stortinget har sagt. Stortinget har sagt at det ikke gjelder bare eritreere. Uigurer er på en annen måte utsatt for det samme, og det er også andre som er utsatt for den typen transnasjonal undertrykkelse.

Mitt spørsmål er: Regjeringen må lede dette arbeidet og ikke vente på PST eller andre, så har regjeringen satt i gang et arbeid med å få på plass en handlingsplan som må omfatte flere områder? Det handler om hvilke pengestrømmer vi støtter opp under, hvordan vi skal stoppe den 2 pst.-skattleggingen som skjer også i Norge, og hvordan man skal sørge for at foreninger og andre har et demokratisk grunnsyn og ikke bare er talspersoner for et diktatur i Eritrea. Vil statsråden ta et ansvar for å igangsette en handlingsplan, og når vil det skje?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg må komme tilbake til når det eventuelt vil skje. La meg være veldig tydelig på at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er svært opptatt av at vi forebygger transnasjonal undertrykkelse og flyktningspionasje. Det er en viktig del av PSTs mandat. Det er gjort flere tiltak for å komme videre på dette feltet. Man har bl.a. gått opp løypa for hva som skal være ansvarsdelingen mellom sektorer, noe som kan være en stor utfordring i både denne og andre typer saker. Vi må komme tilbake til et eventuelt spørsmål om når en handlingsplan kan være aktuell.

Spørsmål 8

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil for ordens skyld minne om at jeg sendte inn spørsmålene 18. april. Det har ikke vært anledning til å svare på dem før nå, men nå har det skjedd litt i denne saken, tror jeg, så kanskje jeg får et mer opplyst svar enn jeg ville fått for noen uker siden – hva vet jeg. Mitt spørsmål er:

«Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024.

Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg takke representanten for tålmodigheten. Jeg er kjent med at det har vært noen uker å vente, men jeg setter pris på at man har gjort det.

Når det gjelder spørsmålet, er det viktig for regjeringen at barn og unge som begår lovbrudd, møter en rask reaksjon som treffer den enkelte ungdom, sånn at vi kan få dem ut av det negative sporet og inn i et bedre liv. For noen er det også nødvendig med en straff, f.eks. i form av fengsel. Det er bakgrunnen for at vi fremmet forslag om endringer i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i september 2023, som gjorde at man skulle få skjerpet ungdomsstraff og raskere reaksjon. Forslagene ble vedtatt av Stortinget i desember 2023. Jeg mener vi har kommet et viktig skritt videre når det gjelder straffereaksjoner overfor ungdom, noe som er svært dagsaktuelt og viktig på grunn av ungdomskriminaliteten som vi ser.

Jeg er opptatt av at alle tiltak vi gjør på straffeområdet og i domstolene, må vi ha et veldig avklart forhold til og ha utredet grundig. Derfor har vi jobbet noe videre med å se på muligheten for en hurtigdomstol og hvordan det skal innrettes, eller altså et hurtigspor i domstolene for å få enda raskere behandling av disse sakene, selv om det også er formålet med en del av de endringene som allerede er gjort. Vi har sagt at vi skal legge fram en lovproposisjon før sommeren, og det kommer vi til å gjøre, sånn som planen er nå.

Når det gjelder hurtigsporprosjektet i Oslo, fikk vi en rapport fra en arbeidsgruppe 19. januar i år. Den peker på flere tiltak som kan gi en raskere og mer effektiv saksbehandling, både i den enkelte etat og i samhandlingen mellom de ulike etatene. Det gikk fram av rapporten at det ikke var mulig for arbeidsgruppen å bli enig om lovendringene som var spilt inn fra Oslo tingrett til justiskomiteen. I stedet har de som var med i arbeidsgruppen, gitt høringssvar hver for seg i den høringen vi har hatt. Det illustrerer vel egentlig hvorfor Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering ikke ønsket å gå for de lovendringene da de kom over bordet før jul, men at vi ville ta oss noe mer tid til å vurdere dette.

Det har også gått fram av rapporten at arbeidsgruppen ikke rakk å se på endelige og sikre vurderinger av tiltakenes ressursbehov, og derfor har de fått utsatt frist til å se på det. Vi fikk en delrapport om det behovet 2. mai. De rapportene er viktige i bakgrunnsarbeidet som vi gjør inn mot å legge fram en lovproposisjon om en enda raskere reaksjon for unge lovbrytere.

Sveinung Stensland (H) []: At det er uenighet, er ikke overraskende, for det har det vært hele veien i denne saken, om hvem som skal ha rett til å påklage brudd og andre ting. Det er litt av essensen i saken, men da trenger en bare gjennombruddskraft og handlekraft for å få ordnet opp i det. Som en var inne på, leverte arbeidsgruppen som utredet hurtigsporet, sin andre delrapport 2. mai. Der står det vel beskrevet hva hurtigsporet vil koste. Arbeidsgruppen har, så vidt jeg vet, ikke fått svar. Statsråden vet nok hva det vil koste å få etablert et hurtigspor. Det er interessant også inn i budsjettdiskusjonene vi kommer fram til snart. Når vil denne rapporten bli gjort offentlig, sånn at vi får vite hva det faktisk koster med et hurtigspor for ungdomskriminelle i Norge?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi vil som sagt legge fram en lovproposisjon. Arbeidsgrupperapportene er en del av vårt dokument-tilfang og det vi ser hen til i det. Jeg vil komme tilbake til innholdet i eventuelt rapportene og proposisjonen når vi legger dem fram for Stortinget.

Sveinung Stensland (H) []: Grunnen til at vi fremmet lovendringsforslag direkte – ikke over bordet, men i salen – var å komme raskt i gang, for vi ser at ungdomskriminaliteten tar seg opp. SV var i utgangspunktet for disse endringene, men ble vel kjøpt ut i siste sving med et annet forslag de fikk flertall for. Da gikk regjeringspartiene med brask og bram ut med at nå kom hurtigsporet, dette skal på plass, og de regnet med at det kom før sommeren, noe Oslo tingrett tok for gitt – at dette kom på plass før sommeren. Det klarer vi jo ikke nå, når det kommer en proposisjon kanskje før sommeren. Det som er interessant for oss, og det som burde være interessant for alle som er opptatt av et tryggere samfunn, er når det forventes at vi får på plass lovhjemlene, og når vi forventer at den første domstolen med et hurtigspor er på plass. Kan statsråden bekrefte at vi får hurtigspor, f.eks. i Oslo tingrett eller et annet egnet sted, i løpet av 2024?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har hatt rask framdrift på dette. Representanten husker sikkert at jeg fikk kritikk fordi arbeidsgruppen hadde fått for kort frist til å utrede disse sakene, men det ga vi fordi vi mente vi måtte ha framdrift. Samtidig er det snakk om straff, og det er til og med snakk om straff overfor barn, så vi må forholde oss til barnekonvensjonen og menneskerettighetene og være helt sikre på at når vi ilegger noen en straff, er det både rimelig og forholdsmessig, og at utredningsinstruksen er fulgt i eventuelle endringer som legger opp til det. Derfor har vi tatt oss den tiden til å legge fram lovproposisjonen. Vi ønsker selvfølgelig å få dette inn så raskt som mulig, men jeg må komme tilbake til det når vi legger det fram.

Presidenten []: Spørsmål 9 er allerede besvart.

Sak nr. 2 er dermed avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel