Presidenten
[10:00:36 ]: Stortinget mottok torsdag 16. mai meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Anne Beathe Kristiansen
Tvinnereim, Emilie Mehl og Oddmund Hoel vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Sveinung Stensland.
Sveinung Stensland (H) [10:01:02 ] : Mitt spørsmål går til
justisministeren.
Det som står igjen
innen justisfeltet etter snart tre mer denne regjeringen, er reverseringer
og satsinger få eller ingen stiller seg bak. Både forskning og faglige
uttalelser underbygger at politireformen førte til økt kvalitet
i politiets arbeid. Likevel ser vi at det viktigste en gjør nå,
er å gå i motsatt retning. Regjeringen prioriterer ressurser på
å gjenåpne politikontor som politiet selv ikke vil ha, framfor å
bruke ressurser på flere politifolk. Regjeringen sørger for passkontor
på steder uten befolkningsgrunnlag, noe det ble advart mot i høringer
på Stortinget. Regjeringen velger å reversere domstolreformen mot
hele fagmiljøets råd, og jeg har ikke tid til å ramse opp alle instanser
som er kritiske til denne reverseringen. Regjeringen besluttet å
legge Økokrims nye bedragerienhet til Gjøvik mot Økokrims anbefaling, noe
som medfører over et års forsinkelse og økte kostnader i millionklassen.
Samtidig er bedrageri en type kriminalitet som vokser kraftig.
Denne regjeringen
handler gjennomgående mot faglige råd, og resultatene ser vi. Det
satses feil, antall politifolk går ned, og samtidig ser vi en vekst
i alvorlig kriminalitet. Det har kommet forslag om en økt bevilgning i
revidert budsjett, men i dag står det altså 447 nyutdannede politifolk
uten arbeid i Norge – og i juni blir det 400 nyutdannede i tillegg.
Det betyr at vi snart har 847 nyutdannede politi i Norge som står
uten arbeid i politiet. Representanter fra regjeringen har gjennom
vinteren og våren sagt at det jobbes beinhard hver eneste dag for
å få flere politifolk i jobb. Jeg vil gjerne ha et konkret svar
på følgende: Hvor mange flere politifolk forventer statsråden at
RNB-midlene bidrar til å få i jobb? Og kan de som uteksamineres
i juni, forvente å vente like lenge på politijobb som de 447 som
allerede er i kø?
Statsråd Emilie Mehl [10:03:05 ] : Jeg er stolt over det som
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fått til på politifeltet. Siden
vi tok over politiet i oktober 2021, har vi prioritert politiet
i hvert eneste budsjett. Vi har stått gjennom en enormt krevende
økonomisk tid på grunn av krigen i Ukraina og inflasjon. Likevel
har vi holdt på sikkerhet og beredskap som det absolutt viktigste
å bruke penger på, i revidert nasjonalbudsjett og de vanlige statsbudsjettene.
Nå sist la vi fram revidert nasjonalbudsjett forrige uke, hvor politiet
er en av de virkelig store satsingene, og det er fordi det er nødvendig
med et tungt løft for politiet, bl.a. for å få flere politifolk
i jobb.
Jeg er veldig glad
for tilbakemeldingene fra politiet selv, og jeg har også fått godord
fra Politiets Fellesforbund for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet
ser de utfordringene som finnes, og ser at det er mange i politiet nå
som har følt at det er vanskelig å være på jobb fordi man har for
få kollegaer, man trenger flere, det er mer kriminalitet som man
skal stille opp mot, og det er demonstrasjoner i Oslo som krever
mye ressurser.
Hvis jeg skulle
svart på spørsmålet til Stensland, måtte jeg også lagt opp til en
veldig detaljstyring av politiet. Det tror jeg verken Høyre eller
andre opposisjonspartier egentlig ønsker, for det er jo noe vi pleier
å bli kritisert for hvis vi gjør det. Derfor har vi gitt midlene
som kommer til politiet nå, som en fri bevilgning – som er ca. 1,6 mrd. kr
bare til grunnfinansiering og bl.a. flere politifolk – sånn at politiet
kan prioritere midlene der de selv mener det er mest behov for det.
Men det ligger bl.a. 300 mill. kr, i tillegg til en stor grunnfinansiering,
som er ment for i hovedsak politifolk, og som vil være nok til flere
hundre politifolk. Jeg er veldig glad for det, det er viktig, og
vi trenger det nå framover.
Sveinung Stensland (H) [10:05:00 ] : Jeg er veldig sterkt tvilende
til at alle de 1,6 milliardene er frie midler, og det er det jeg
er litt ute etter, hvor stor andel av de midlene som faktisk er
frie til å ansette folk. Det var altså ingen svar til de nyutdannede
politifolkene som satset på vår trygghet, stolte på myndighetene
og nå er urolig for yrkeskarrieren. Faktum er at fra regjeringsskiftet
i 2021 til mars i år har antall politiårsverk blitt redusert med
568 politiansatte ute i politidistriktene.
Regjeringen Solberg
nådde i 2020 målet om to politifolk per tusen innbyggere. Det ble
behørig markert med kake på Statsministerens kontor levert av daværende
leder i Politiets Fellesforbund, nåværende statssekretær i Justisdepartementet,
Sigve Bolstad.
Vi er nå godt på
vei mot under to politifolk per tusen innbyggere. Mens høyreregjeringen
satset og nådde målet om to per tusen, har denne regjeringen satset
feil og brakt oss under to per tusen. Jeg lurer på om regjeringen har
forlatt målet om to per tusen, eller vil justisministeren love at
vi er tilbake til over to politifolk per tusen innbyggere før valget
neste år?
Statsråd Emilie Mehl [10:06:07 ] : Jeg synes Høyre har en både
utidig og uansvarlig inngang i politidebatten. Jeg lurer litt på
hvordan Høyre skulle løst dette problemet selv, for hvis vi spoler
tilbake til januar, gikk vi inn i 2024 med et umiddelbart signal
om at politiet trengte mer penger for å holde politifolk i jobb.
Da gikk Høyre ut og sa at de ville gitt 400 mill. kr til politiet
hvis de satt i regjering. Et par dager senere sa jeg at vi kommer
med minimum 635 mill. kr. Nå har vi altså kommet helt fram til sluttarbeidet
med RNB og lagt det fram, og fasiten er 1,6 mrd. kr. Det er langt
over det nivået Høyre ville ha styrt på.
Når det gjelder
målet om to per tusen, er det helt klart for oss at vi har større
ambisjoner enn det målet. Vi skal ha flere politifolk. Samtidig
har vi også gjennomført en områdegjennomgang som peker på at nettopp
målet om to per tusen er noe av grunnen til at det er vanskelig med
økonomistyring i politiet nå. Derfor må vi komme tilbake med hvordan
vi skal legge opp til mer langsiktig og helhetlig styring av politiet
i statsbudsjettet for 2025.
Sveinung Stensland (H) [10:07:12 ] : Det er vel ikke utidig
å spørre om man har et mål om to politifolk per tusen, som i sin
tid ble lansert av Storberget fra Arbeiderpartiet, men det høres
ut som man i alle fall inntar en glideflukt vekk fra det målet.
Jeg vil tilbake
igjen til disse studentene, for i tillegg til å gjøre en rekke andre
feilsatsinger som vi har stemt mot – de pengene vil vi bruke på
å ansette politifolk – økte regjeringen også i 2022 utdanningskapasiteten
fra 400 til 500 studenter, altså med 25 pst. Det kommer altså neste
år 500 nyutdannede politifolk, og jeg lurer på om de får jobb, sånn
som de som allerede er ute, sliter med.
Dette vitner om
dårlig planlegging. Jeg lurer på om regjeringen har en plan. Finnes
det en plan? Vil regjeringen gi politiet midler til å ansette de
500 nyutdannede som kommer ut neste år, i tillegg til dem vi allerede
har, som ikke får jobb? Hele kjernen i det jeg lurer på, er om det
finnes en plan for hvordan politiet vil jobbe, for nå driver en
med en rekke rare, nye tiltak som hele fagmiljøet stusser ved, inkludert
oss i stortingssalen.
Statsråd Emilie Mehl [10:08:16 ] : Det som er utidig, er at
man gir inntrykk av at alt hadde vært så mye bedre med Høyre når
realiteten er at det hadde vært mye verre med Høyre. Det som er
uansvarlig, er at man gir inntrykk av at hvis vi hadde sagt at vi
skal ha to per tusen, hadde vi løst alle problemer. Det er ikke
sant, det er feil. Det gir meg et bilde av at Høyre reelt sett ikke
har oversikt og ikke har satt seg inn i detaljene i hvordan vi styrer
politiet i Norge.
Når det gjelder
de politistudentene som blir uteksaminert nå, er det også misvisende
å si at man nå snart har 800 nyutdannede uten jobb, for vi har også
turnover i politiet, så vi er nødt til å utdanne flere hundre hvert
år for i det hele tatt å dekke opp for dem som slutter på grunn
av f.eks. pensjonsalder. Derfor er jeg veldig glad for den satsingen
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har prioritert i revidert nasjonalbudsjett,
som er langt høyere enn Høyres nivå, for det kommer til å gjøre
en reell forskjell ute i politihverdagen, når det gjelder både politifolk
og annet viktig arbeid, f.eks. på sivil side mot organisert kriminalitet
eller gjengkriminalitet.
Sveinung Stensland (H) [10:09:19 ] : Det kan ikke være utidig
å peke på en rekke tiltak regjeringen har satt i gang, som vi er
uenig i, og som har ført politiet i feil retning – å peke på at
det er over 500 færre politifolk nå enn det var da vi styrte. Antallet
politiansatte går ned, det går ikke opp. Samtidig går folketallet
opp. Da er ikke to per tusen så dumt, for vi må sørge for at politibemanningen
står i forhold til folketallet. For å sitere president Barack Obama
– han sa vel noe slikt som «don’t do stupid shit». Det er det vi
påpeker – det gjøres en rekke ting som ikke er lurt å gjøre.
Hvorfor lytter
en ikke til fagfolkene, hvorfor lytter en ikke til Politiets Fellesforbund,
hvorfor lytter en ikke til forskere som sier at dette ikke er rett?
Det lurer jeg på. Er det slik at det som var Senterpartiets fasit
for tre år siden, er fasit den dag i dag? Verden har endret seg,
og det er et av argumentene til regjeringen – det er krig, det er krise,
det er alt mulig. Kan en ikke ta inn over seg realiteten og se at
det en driver med, tar politiet i feil retning?
Statsråd Emilie Mehl [10:10:19 ] : Hvis Høyre mener det ikke
er lurt å gi 1,6 mrd. kr til politiet i revidert nasjonalbudsjett,
er det helt greit å mene det. Jeg mener det er veldig lurt, det
er nødvendig og vi trenger å ansette flere i politiet. Vi har flere
som jobber i politiet nå, enn da Senterpartiet og Arbeiderpartiet
tok over, men vi har en større andel sivile stillinger. De trenger
vi også. Vi trenger dem til å jobbe mot kriminelle gjenger, vi trenger
dem til å jobbe med økonomisk kriminalitet, men så må vi også ha
flere politifolk ute i hverdagen. Derfor mener jeg også det er lurt
at politiet i Oslo nå f.eks. prioriterer å være mer ute i hverdagen
på Grønland, hvor det har vært mye utrygghet i nabolaget, hvor man
etter at man begynte å patruljere til fots med politifolk der, har
fått viktig informasjon om at folk som eier butikk, som driver næring,
og som har barn der, faktisk føler seg veldig utrygge. Så kan man
sette inn tiltak på det i den nære hverdagen. Vi må klare både de store
spissede prosjektene med sivile stillinger og hverdagen hvor vi
trenger flere politifolk.
Sveinung Stensland (H) [10:11:19 ] : Høyre mener det er lurt
å satse på politiet, men det er lurt å bruke pengene riktig. Det
er det jeg anklager regjeringen for. En gjør en rekke tiltak, jeg
begynte mitt første hovedspørsmål med å peke på en rekke ting som
er satt i gang, og som tar politiet i feil retning.
Hvis vi ser vekk
fra pengene, har Høyre lansert en rekke forslag. Senest sist uke
var vi ute og viste til 22 forslag som har blitt lansert av oss
de siste årene – f.eks. innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle
og ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud – i det
hele tatt en del tiltak som vil gjøre politiet bedre i stand til
å håndtere den situasjonen vi ser i en del av våre store byer. Vi
har lansert dette, fremmet det og stemt over det, og regjeringspartiene
har stemt imot. Hvis statsråden vil, kan vi gjerne fremme dette
på nytt. Hvis vi har et flertall i salen, kan vi få dette på plass
før sommeren.
Vil statsråden
se på forslagene fra Høyre på nytt og kanskje få på plass en del
nye tiltak for politiet, slik at vi kan få det på plass allerede
før sommeren? Eller er det helt utelukket å gjøre noe annet enn
å hive mer penger på problemene?
Statsråd Emilie Mehl [10:12:21 ] : Hvis Høyre fremmer forslag
i Stortinget, vil mine kollegaer i Senterpartiet og Arbeiderpartiet
her i Stortinget ta stilling til det på vanlig måte.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:12:41 ] : Den siste tiden
har vi vært vitne til en rekke alvorlige voldshendelser knyttet
til organisert kriminalitet, og mange opplever større utrygghet
enn de har gjort før. Trygghet for befolkningen må være jobb nummer
én for justisministeren, og hendelsene den siste tiden viser at
vi trenger løsninger nå. Da holder det ikke bare å bevilge penger,
man må faktisk også si noe om hvordan disse pengene skal brukes.
Selv sier regjeringen i RNB at de staker ut kursen for å knuse gjengkriminaliteten.
Det regjeringen så langt har gjort, er å bevilge mer penger til politiet,
men de sier veldig lite om hvordan disse pengene skal brukes, og
hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes. Det holder heller ikke
å si at man er opptatt av å ikke legge føringer, all den tid man
f.eks. velger hvor tjenestestedet skal opprettes. Helt konkret:
Hva er det statsråden foreslår av tiltak for å få bukt med den organiserte
kriminaliteten?
Statsråd Emilie Mehl [10:13:38 ] : Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har lagt på bordet en tung satsing på politiet for å styrke grunnfinansieringen.
Det er viktig for at politiet skal kunne ha IT-systemer når de er
ute og jobber i felt, for at de kan kjøpe inn utstyr, skarpskytterutstyr
– ting de trenger i operativ tjeneste. Vi har i tillegg til behovet
for styrket grunnfinansiering satt av 300 mill. kr som skal gå til
tiltak mot kriminelle gjenger.
Så er kanskje det
jeg oftest får høre, at man ikke ønsker detaljstyring i politiet.
Derfor har vi sagt til politiet at vi har en ambisjon om at vi skal
få flere politifolk, vi skal få flere sivile stillinger der det
er nødvendig, f.eks. teknologer, økonomer og andre ting som kan
bidra til å knuse gjengene. Vi skal etablere et nytt bedragerisenter, og
vi skal se på nye regler for sivilrettslig inndragning. Men vi ønsker
ikke å spesifisere på krona hvor disse pengene skal gå. Det må være
opp til politiet selv.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:14:37 ] : Venstre har vært
klare på hva som burde gjøres for å bruke det handlingsrommet som
vi har nå for å forhindre at situasjonen får eskalere. Vi har kommet
med helt konkrete forslag som regjeringspartiene har stemt ned,
herunder en forsterket akuttinnsats rettet mot barn og ungdom som
er i ferd med å bli rekruttert inn i kriminelle gjengmiljøer, og
struping av pengesekken til de gjengkriminelle så det gjøres mindre
attraktivt å utføre organisert kriminalitet, osv. I etterkant av
at dette har blitt stemt ned i Stortinget av regjeringspartiene,
har representanter fra justisministerens regjeringskollega, Arbeiderpartiet,
kommet med flere av de samme løsningene som oss, men riktignok som
forslag inn i sitt eget partiprogram for neste stortingsperiode.
Jeg antar at justisministeren ikke har vært invitert inn i dette
kollokviet, men jeg antar at hun likevel har fått med seg de konkrete
forslagene fra regjeringskollegaene sine. Er det sånn at statsråden
er enig i de tiltakene som kommer fra Arbeiderpartiet når de foreslår
å bekjempe gjengkriminaliteten, og vil hun gjennomføre noen av dem?
Statsråd Emilie Mehl [10:15:40 ] : Jeg må be om at representanten
spør om konkrete tiltak hvis hun vil at jeg skal kommentere konkrete
tiltak.
Når det gjelder
det generelle arbeidet mot kriminelle gjenger, er det viktig at
vi styrker politiet. Det er helt nødvendig med politiinnsats ute
i hverdagen, der folk bor, men også spisset innsats i Økokrim og
i Kripos for å ta de kriminelle gjengene og bakmenn. Vi har gitt
nye hjemler og verktøy til PST og politiet i innsats mot gjengene.
Vi har lagt fram en egen stortingsmelding om økonomisk kriminalitet,
som ofte er en av driverne bak gjengkriminaliteten, hvor vi bl.a.
sier at vi skal få strengere regler for inndragning av utbytte.
Det er kjempeviktig å slå kloa i det de kriminelle tjener på besittelse
og salg av narkotika, for å stoppe lønnsomheten i den virksomheten.
Så la vi også fram
og fikk vedtatt, rett før jul, skjerpede ungdomsstraffer, fordi
veldig mange av dem som driver med gjengkriminalitet eller rekrutteres
inn, er dessverre ungdommer. Derfor trenger vi en raskere reaksjon for
dem og en reaksjon som er følbar, og som hjelper dem ut av kriminaliteten
og inn i et bedre liv som voksne.
Presidenten
[10:16:42 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Helge André Njåstad (FrP) [10:16:55 ] : Justisministeren kan
få lov til å bli ståande.
Politi og trygge
innbyggjarar er eit viktig tema som òg opptek Framstegspartiet.
Det er difor me allereie i oktober i fjor føreslo å setja av meir
pengar til politiet i budsjettet, slik at me kunne bruka pengane
heile året og ikkje koma i ein situasjon der det kjem ekstra pengar fleire
gonger i løpet av året. Det hadde vore betre med litt meir langsiktig
planlegging.
I tillegg til pengar
treng me òg ei verktøykasse for politiet. Politiet føler at dei
har både for lite ressursar og for lite folk, men dei har òg for
lite verktøy. Eg merkar meg spesielt at hovudverneombodet som etter
tolv år no skal gje seg, kjem med ei klar anbefaling til oss folkevalde
og til justisministeren om at det er på tide å setja væpning av
politiet på dagsordenen – at politiet, som politiet i andre land,
sjølvsagt må kunna ha våpen utan at det skal vera eit system der
ein har dei innelåste i bilar, og der dei er vanskeleg tilgjengelege.
Me må kunna gje politiet tillit til å bera våpen og med det unngå
at det stadig kjem nyheitsoppslag om at det no er generell væpning
for den anledninga og den anledninga.
Mitt spørsmål er:
Har justisministeren lytta til hovudverneombodet, som no etter tolv
år i teneste kjem med eit klart råd til oss om at det er på tide
å ha generell væpning av politiet òg i Noreg, og med det kunna gje
tillit til dei dyktige politifolka våre om at dei kan handtera dette
på ein god måte?
Statsråd Emilie Mehl [10:18:26 ] : En veldig, veldig fin verdi
med Norge er at vi har et politi med et sivilt preg som i hovedsak
er ubevæpnet. Det begynner å bli en sjelden vare i verden. Vi har
en av verdens beste politiutdanninger, og vi har et enhetlig politi
som møter folk rundt i hele landet likt, uavhengig av hvem de er.
Så mener jeg at
spørsmålet om bevæpning er viktig. Senterpartiets og Arbeiderpartiets
syn er – i regjering og i partiene – at vi ikke ønsker bevæpning
av politiet. Vi mener at det er et spørsmål som vi trenger kunnskap om.
Derfor satte vi ned maktmiddelutvalget ganske kort tid etter at
vi kom i regjering, og de har lagt fram en rapport om hele maktmiddelpyramiden.
Vi skal fortsatt
ha et mål om at politiet møter situasjoner med minst mulig bruk
av makt. Det starter med stemmebruk og er i ytterste konsekvens
skytevåpen, så det må man se i sammenheng. Vi har ikke planer om
å gå inn for generell bevæpning av politiet nå. Samtidig registrerer
jeg at det er en økende utfordring, at truslene rundt oss er mer
utfordrende, og at vi oftere har midlertidig bevæpning. Det er også
noe vi må diskutere på en ordentlig måte i årene som kommer.
Helge André Njåstad (FrP) [10:19:44 ] : Eg registrerer at justisministeren
seier at me skil oss ut. Diverre gjer me det, me skil oss ut ved
at me har færre politifolk enn nabolanda våre, me har mindre væpning,
mindre verktøykasse. Det er jo slikt som dei kriminelle legg merke
til, at Noreg blir eit attraktivt land å driva kriminalitet utifrå,
fordi risikoen for å bli tatt i Noreg er mindre enn i andre land.
Det er ei utvikling som Framstegspartiet er bekymra for. Eg registrerer
òg at det andre regjeringspartiet retorisk høyrest ut som oss når
dei har programprosess, eg registrerer overskrifter som at ein skal
knekkja ryggen på gjengane. Når representanten Tajik er i VG med
kollegaen til statsråden, er det ein retorikk og forslag som minner
om dei forslaga som den blå sida har føreslått, og som har vorte
stemde ned. Det eg lurer på: Kvifor skal ein skal driva med å bekjempa kriminaliteten
i programprosessar når ein sit i regjering. Er det sånn at det er
justisministeren som er bremseklossen for at ikkje Arbeidarpartiet
får gjennomført politikken sin?
Statsråd Emilie Mehl [10:20:51 ] : Som jeg har sagt flere ganger
i løpet av denne replikkrunden, har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering lagt fram en rekke omfattende tiltak for å knuse gjengkriminaliteten,
bl.a. styrking av politiet, tiltak mot økonomisk kriminalitet, tiltak
for å stoppe rekruttering av ungdommer. Så oppfatter jeg at temaet
her nå er bevæpning. Og det er ikke sånn at det er politi med skytevåpen
som skal stoppe gjengkriminelle, at det alene ville ha løst det
problemet. Samtidig vet jeg at det har vært en holdningsendring
i politiet, man har gått fra at et flertall mener at man ikke ønsker
et bevæpnet politi, til at flere politifolk føler seg tryggere når
man har det som en generell regel. Jeg tror det er det ganske stor
omstilling for det norske samfunnet hvis man skulle ha kommet dit,
og at tiden ikke er moden for det nå.
Helge André Njåstad (FrP) [10:21:42 ] : Eg trur at både folk
flest og politiet er modne for å sørgja for at politiet kan føla
seg trygge for å gjera ein god innsats for å tryggja oss, så den
debatten må me ta. Når det gjeld dei forslaga som blir lista opp,
er mange av dei blitt stemde ned, men me får sjå på programprosessen
til Arbeidarpartiet, eller kanskje aller helst sjå på valet, så kanskje
det blir gjennomført betre politikk. Eg registrerer at justisministeren
nyleg har hatt besøk av sin svenske kollega og etablert ein felles
stasjon. Han hadde eit lite, friskt utspel, og eg er litt spent
på om denne òg reflekterer synet til justisministeren vår, nemleg
om bakgrunnen for kvifor Sverige er komne dit dei er komne. Gunnar
Strömmar, Sveriges justisminister, erkjenner i Dagbladet at i Sverige
har ein hatt ei utvikling med alvorleg kriminalitet, og at ei viktig
årsak til det er at ein har hatt ei for stor innvandring og for
svak integrering i Sverige. Kva tankar gjer Norges justisminister
seg om eit sånt utsegn i Sverige? Er det ei problemstilling ein kjenner
seg igjen i?
Statsråd Emilie Mehl [10:22:46 ] : Det er den svenske regjeringen
som må uttale seg om forhold i Sverige. Akkurat det som tas opp
her, er jo kanskje en av de store forskjellene på Norge og Sverige,
nettopp at Sverige har hatt en annen integrerings- og innvandringspolitikk. Norge
har lagt stor vekt på integrering og på å unngå getto-tilstander.
Personer som kommer hit, blir bosatt rundt i landet og blir integrert
godt i ulike deler av lokalsamfunnene vi har i vårt langstrakte
land, mens Sverige har hatt en annen strategi og har hatt utfordringer med
nettopp gettoer – store områder med høy konsentrasjon av gjengkriminalitet
eller innvandringsmiljøer. Det beskriver egentlig hvorfor Norge
kanskje ikke har de samme kriminalitetsutfordringene som Sverige.
Jeg mener det
er viktig at vi stopper gjengkriminelle som ønsker å etablere seg
i Norge fordi Sverige nå tar tak i sin kriminalitet. Det skal vi
absolutt gjøre. Men Norge og Sverige er ikke direkte sammenlignbare
med tanke på der vi er nå.
Tor André Johnsen (FrP) [10:24:00 ] : Det er godt å høre at
ministeren i hvert fall sier hun skal bidra til å knuse gjengene.
Det er bra, men da må politiet og påtalemyndighetene få verktøy.
De må få tilstrekkelige verktøy. Det holder ikke med bare høy stemmebruk
eller en hammer. Det må litt mer avansert, moderne verktøy til.
Rett før jul behandlet
Stortinget forslag fra Fremskrittspartiet med hele 13 tiltak mot
gjengkriminalitet, bl.a. bevæpning, som min kollega Njåstad var
inne på. Dessverre ble bare ett av Fremskrittspartiets forslag vedtatt,
det om hurtigspor. Heldigvis hadde regjeringen i tillegg et par
punkter om slutt på samtykke ved ungdomsstraff og kombinasjonen
av ungdomsstraff og fengselsstraff.
Hvordan er nå
status på de vedtakene Stortinget fattet? Har påtalemyndighetene
fått begynne å bruke disse verktøyene ennå, og mener ministeren
at det er nok for å bekjempe den brutale voldskriminaliteten vi
ser nå, eller er det behov for mer og flere verktøy?
Statsråd Emilie Mehl [10:25:00 ] : Hammer bruker jeg til snekring
eller møteledelse, og ellers overlater jeg til politiet å ta seg
av det operative arbeidet mot gjengene og ikke minst i resten av
samfunnet når det gjelder å forebygge rekruttering til kriminalitet.
Det er mange som må være med på laget hvis vi skal lykkes med det, f.eks.
helse, skole, kommuner og lokalsamfunn rundt i byene våre.
Når det gjelder
ungdomsstraff, har vi fått vedtatt en rekke tiltak som vil tre i
kraft etter hvert. Vi har også planer om å komme tilbake til Stortinget
før sommeren med en proposisjon til, bl.a. for å få etablert hurtigspor
i domstolene for ungdommer, sånn at vi klarer å sikre en rask reaksjon
når en ungdom har begått noe kriminelt. Den reaksjonen handler både
om at det skal være en straff – noen ganger kan det være fengselsstraff;
det er det opp til domstolene å avgjøre – og om å få ungdommen ut
av gata, ut av det kriminelle miljøet og inn i oppfølging fra dem
som er rundt ungdommen, i tråd med det ungdommen trenger.
Tor André Johnsen (FrP) [10:26:06 ] : Et forslag til ministeren
er å bytte ut hammeren med spikerpistol. Det er litt mer moderne
og litt mer effektivt. Det er det som er poenget til oss i Fremskrittspartiet.
Politiet må få virkemidler som de kriminelle bruker, og det vil
si f.eks. bevæpning. Det er et av flere tiltak.
Når det gjelder
framdriften her, hører jeg ministeren si «tre i kraft etter hvert».
Det er ikke beroligende i det hele tatt. Vi må ha handling nå. Voldskriminaliteten
eskalerer og blir bare verre og verre. Domstolene har bl.a. anbefalt
at de skal få en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen. Brudd
på ungdomsstraffen får f.eks. få eller ingen konsekvenser for lovbryteren.
Kriminalomsorgen bringer dessverre sjelden saker om brudd på ungdomsstraffen
inn igjen for domstolene for omgjøring til subsidiær fengselsstraff.
Derfor vedtok
faktisk et enstemmig storting tidligere i vinter, det var vel rett
før jul, følgende setning:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om domstolen bør ha en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen
både med hensyn til fastsetting av vilkår i straffen og for å kunne
følge opp gjennomføringen av denne, etter mønster fra narkotikaprogram
med domstolskontroll.»
Når kommer den innstrammingen?
Statsråd Emilie Mehl [10:27:10 ] : Vi kommer tilbake med proposisjonen
før sommeren.
Presidenten
[10:27:15 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Grete Wold (SV) [10:27:32 ] : Jeg vil gjerne stille spørsmål
til høyere utdanningsministeren vår.
Om en måneds tid
skal veldig mange kommende studenter vurdere om de skal, og om de
kan, takke ja til en studieplass. Det heier vi selvfølgelig på at
alle gjør. Veldig mange av de store studiestedene står høyt på manges
ønskeliste. De kommende studentene er allerede godt i gang med å
planlegge alt det praktiske for å bli en student, og øverst på listen
over gjøremål står ofte det å skaffe seg et sted å bo. Vi vet at
boligjakten er beintøff, og det er selvfølgelig veldig vanskelig
for dem som ikke har foreldre som rett og slett bare kan kjøpe en
leilighet til den håpefulle unge student.
I fjor så vi en
tilnærmet krise, da nesten 16 000 studenter rundt om i landet sto
uten bolig rett før studiestart. Nødløsningene ble den gangen at
mange omgjorde både lesesaler og gymsaler til sovesaler, og mange måtte
også bo på tilfeldige sofaer rundt omkring. Det kan rett og slett
skremme en del studenter fra å komme i gang med studier, som i seg
selv er en krevende øvelse, og mange vil kanskje også velge bort
det studiestedet og den studieretningen som de både evner og ønsker
seg aller, aller mest.
Hvordan jobber
statsråden for å forhindre at vi ser de samme kaotiske tilstandene
i august, hvor tusenvis av studenter står uten bolig?
Statsråd Oddmund Hoel [10:28:55 ] : Det er svært gledeleg at
me ser ein oppgang i søkjartala til høgare utdanning. Det er mange
unge som vil ta høgare utdanning. Det er faktisk òg mange eldre
som no vil ta høgare utdanning. Det er veldig gledeleg.
Vi har hatt, ikkje
berre i fjor, men gjennom mange år, ein situasjon som den representanten
beskriv rundt studiestart. Eg har veldig stor forståing for at det
blir opplevd som problematisk for studentane. Det tek tid for ein
del å få seg ein plass å bu. Det er ein uklar situasjon, for ein
får kanskje svar veldig seint før semesterstart på når ein skal
kome i gang.
Det som er den
glade meldinga i dette, er at det har vist seg år etter år at det
ordnar seg relativt fort for alle dei studentane som opplever desse
problema rundt studiestart. Det går ganske få veker før me ser at
alle har fått seg ein plass å bu, i samskipnadshyblar eller på den
private leigemarknaden. Så mi viktigaste melding til studentane
no vil vere: Ha litt is i magen, det ordnar seg.
Den andre viktige
meldinga til studentane er at me særleg på den private leigemarknaden
har sett ei urovekkjande utvikling, særleg i dei største byane.
Den viktigaste løysinga vår på det er å få fart på bygginga av studentbustader,
og det har me no gjort i vår tid. Vi har fått mykje meir fart på
den bygginga enn me såg under førre regjering. Me har gjort justeringar
i ordninga, og me har auka låneramma i Husbanken, sånn at det no
blir bygd fleire studentbustader enn på veldig lenge. Det er det som
på sikt skal få bukt med problemet, og det vil me sjå ein ytterlegare
fart på. Dei aller fleste, fritt etter minnet cirka ein tredel av
dei nye studentbustadene som fått tilsegn dei siste to åra, har
vore i Oslo, der problemet er størst.
Grete Wold (SV) [10:31:01 ] : Jeg har forståelse for at dette
er sammensatt, og jeg deler for så vidt optimismen om at det ordner
seg for de fleste på en eller annen måte. Samtidig er det en utrolig
krevende situasjon å stå i. Det er nettopp den utviklingen statsråden
viser til, som også bekymrer oss. Det er ikke slik at vi kan la
markedet styre dette helt for seg selv – noe så grunnleggende som
et sted å bo. Løsningen å kun vise til markedet har ofte fungert
særs dårlig.
SV er opptatt
av å øke antall studentboliger, noe jeg også oppfatter at statsråden
er. Samtidig ser vi at aktører som har gryteklare prosjekter, slik
som Anker studentbolig, faller mellom to stoler. De mister nå støtte,
noe som gjør at de heller ikke kan bistå på samme måte som studentsamskipnadene
har gjort. Hvilke konkrete tiltak jobber statsråden med for at også
andre aktører enn samskipnadene og markedet kan bistå?
Statsråd Oddmund Hoel [10:31:54 ] : Det er svært viktig for
oss å halde på den veldig gode ordninga me har med studentsamskipnadene
som ideelle føretak, som er motorane i studentbustadbygginga. Me
har nokon grensetilfelle med private aktørar som er i grenseland
når det gjeld forskrifta. Me har halde på ei tydeleg prioritering
av dei heilt ut ideelle aktørane, som studentsamskipnadene og nokon
andre i same kategori er, blant dei som får tilsegn om støtte til
studentbustadbygging.
Det er svært positivt
at me har private aktørar som byggjer studentbustader. Det ser me
i aukande grad på kommersielt grunnlag, og det kjem me til å sjå
meir av. Dei utfordrar samskipnadene på byggjekostnader, og dei
utvidar tilbodet. Det er me veldig positive til, men vår hovudlinje
i politikken er å satse på studentsamskipnadene og dei ideelle verksemdene.
Grete Wold (SV) [10:32:55 ] : Det er viktig at vi skal bygge
studentboliger. Det har vi allerede vært inne på. Vi vet også at
det er mange studentboliger som står og forfaller. Ifølge Samskipnadsrådet
gjelder det for deres vedkommende hele 7 000 boliger, hybler. Ved
å ikke gi tilskudd til å oppgradere studentboliger, men kun bygge
nye, mister man muligheten til å faktisk ta i bruk de hyblene som
står mer eller mindre klare.
Studentsamskipnadene
sier at de i år kan igangsette arbeid på 800 hybler, og 1 000 hybler
neste år. I stedet rives de eller selges ut til et marked, og det
er selvfølgelig en dårlig idé. Det er jo ikke bare i samferdselspolitikken det
er viktig å ta vare på det vi allerede har.
Hva vil statsråden
gjøre med tilstanden på dagens eldre studentboliger, sånn at vi
kan beholde flere av dem i markedet?
Statsråd Oddmund Hoel [10:33:45 ] : Vår prioritering er å få
fleire studentbustader. Det betyr at me prioriterer nye studentbustader.
Me ønskjer ikkje å bruke den ramma me har til studentbustader i
dag, til å prioritere oppgradering.
Me ser det som
ein av pliktene til aktørane på bustadmarknaden – det inkluderer
samskipnadene – å sørgje for ei drift som òg inneber ein løpande
oppgradering av det ein har. Men me har gjort nokon viktige unntak.
Me har gjeve tilskot til f.eks. Sogn studentby, som blir oppgradert,
som er i ei verneklasse der det ikkje er fritt fram for samskipnaden
å gjere kva han vil.
Me har nokon viktige
unntak, men hovudregelen er at me ønskjer å bruke dei pengane me
har, på nye studentbustader framfor å pusse opp gamle studentbustader.
Grete Wold (SV) [10:34:39 ] : Jeg ønsker statsråden lykke til
med en krevende oppgave på boliger, men vi går litt bort fra det.
Det er også viktig at vi sikrer studentene våre en kjøpekraft i
det markedet som de tross alt må operere i.
SV har sammen
med regjeringen lyktes med å øke studiestøtten først med 7 pst.
og så med 10 pst. Det er historisk, det er bra, og det er vi for
så vidt fornøyd med. Faktum er dessverre at inflasjonen har spist
opp veldig mye av den økte studiestøtten som vi i fellesskap har klart
å få til, og kjøpekraften for studentene reduseres år for år, og
dessverre også generasjon for generasjon.
SV er opptatt
av og ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.
Er det et virkemiddel som statsråden er villig til å vurdere?
Statsråd Oddmund Hoel [10:35:24 ] : Me har frå Senterpartiet
og Arbeidarpartiet si side hatt eit svært gledeleg samarbeid med
SV, og det er ein betydeleg realauke i studiestøtta. Han er på ingen
måte ete opp av inflasjonen no. I 2024 vil det vere 6 pst. realvekst
etter me har teke omsyn til prisauken. Det skal me saman vere utroleg
glade for at me har fått til.
Når det gjeld
å knytte studiestøtta til G, har valet vårt vore å halde ho knytt
til KPI, altså konsumprisindeksen. Det er det mest realistiske som
gjeld studentane sine utgifter. G er samtidig ein kombinasjon av
KPI og lønsutvikling. Det studentar skal få kompensert for, er prisauken
og vel så det.
Presidenten
[10:36:23 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hege Bae Nyholt (R) [10:36:42 ] : Jeg må få lov til å nevne
at dette er en gledens dag, når Norge har anerkjent Palestina.
Men mitt spørsmål
går til statsråd Mehl. Vi står i en pågående voldskrise i dette
landet, der kvinner er ofre for menns vold og brutalitet, og i verste
fall blir de drapsofre. Gjerningsmennene er tidligere eller nåværende partnere.
Volden og drapene er varslet. Vi vet at det store flertallet av
både ofre og gjerningsmenn har vært i kontakt med hjelpeapparatet
i forkant av drapet, og i mange tilfeller er det registrert flere
voldshendelser i forkant. Særlig tydelig ble dette etter de mange
drapssakene i vinter, der både alvoret og antallet sjokkerte mange. Men
det skjer fint lite for å forhindre denne volden og disse drapene
på kvinner. Hvilke strakstiltak jobber departementet og statsråden
med for å bekjempe vold mot og drap på kvinner?
Statsråd Emilie Mehl [10:37:36 ] : Først vil jeg si at den
drapsbølgen som vi har sett, hvor mange av de drapene er på kvinner
og utført av partner eller et familiemedlem, har vært veldig vond
å være vitne til. Mine tanker går til dem som er nær, og som står
midt i det i sitt liv og sin hverdag.
Når det gjelder
partnerdrap, vold i nære relasjoner og æresvold, er det et høyt
prioritert område for regjeringen, og det har vært det siden vi
tiltrådte. Vi så en økning i antall drap fra januar i år. Vi hadde
da ca. to uker før, rett før jul, lagt fram en omfattende opptrappingsplan
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Der lå
det mange tiltak, hvor noen av dem allerede er gjennomført, og andre
er på vei. For eksempel var det viktig for oss å speede opp prosessen
for å få brukt omvendt voldsalarm mer, i tilfeller hvor det kan
være frykt for brudd på besøksforbud, eller hvor det allerede har
skjedd. Vi fikk endret loven i fjor, sånn at det er mulig å bruke
omvendt voldsalarm – altså sette på en fotlenke på noen som er truende
mot en kvinne, og som det da blir ilagt besøksforbud mot – at det
kan skje allerede ved en beslutning fra politiet og påtalemyndigheten,
og at man ikke må vente på en hel, stor rettssak for å få det til.
Så det kan gå mye raskere. Den endringen trådte i kraft 8. april
i år etter at vi hadde fått fart på det, og der ser vi allerede
resultater. Jeg skal ikke referere nøyaktig tall nå, i frykt for
å si feil, men det har allerede vært en stor økning i hvordan det
brukes ute i politidistriktene.
I budsjettet for
2024 ligger det 100 mill. kr til å finansiere opptrappingsplanen,
bl.a. også for å få RISK-modellen – en spesiell enhet i politiet
som jobber sammen med helsetjenesten, psykologer osv., for å hjelpe
folk ut av vold i nære relasjoner – implementert i alle politidistrikt.
Vi starter med tre nå i 2024 og skal fortsette utrullingen i de
neste årene. Det er bare noen eksempler på tiltak som det er viktig
at vi kommer raskt videre med.
Hege Bae Nyholt (R) [10:39:37 ] : Jeg takker for svaret. Jeg
hører at statsråden nevner noen tiltak som Rødt også støtter. Likevel
har jeg behov for å påpeke at når gjengkriminaliteten har seilt
opp som en stor utfordring flere steder i landet de siste årene,
har regjeringen vist evne til å kaste seg rundt ved å gjøre prioriteringer for
å få bukt med det. 1,6 mrd. kr får politiet i årets reviderte nasjonalbudsjett
for å skape trygghet i Norge gjennom innsats mot organisert kriminalitet,
kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Regjeringen viser en alvorsforståelse
når det gjelder gjengkriminalitet.
Allikevel må jeg
få lov til å si at denne alvorsforståelsen savner jeg litt når det
gjelder menns vold mot kvinner. Jeg vil derfor spørre statsråden
om det er satt av ekstra midler – det svarte statsråden litt på,
men kan hun utdype: Er det satt av ekstra midler til politiet slik
at de kan prioritere etterforskning av partnervold, drapssaker,
bedre beskyttelse av voldsofre og forebygging av framtidige partnerdrap?
Statsråd Emilie Mehl [10:40:36 ] : Som jeg sa, ligger det i
budsjettet for i år inne 100 mill. kr spesifikt til å følge opp
opptrappingsplanen mot vold og overgrep og vold i nære relasjoner.
Samtidig er de 1,6 mrd. kr til politiet ekstremt viktig, også for
å etterforske, forebygge og bekjempe vold mot kvinner og partnerdrap.
Det er også en del av politiets daglige arbeid og deres ansvarsområde,
og noe av det politiet bruker mye tid på, er de sakene som er blant
de høyest prioriterte. Når vi styrker grunnfinansieringen i politiet
og med det gjør at politiet kan få mer tid og mer folk på jobb,
er det også veldig viktig og godt nytt for de sakene som handler
om nettopp vold mot kvinner.
Hege Bae Nyholt (R) [10:41:28 ] : Det er klart at politiet
må ha nok ressurser, både økonomisk og menneskelig, til å gjøre
sin del av arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner
og partnerdrap. Likeledes må det forebyggende apparatet i kommunene
være tilstrekkelig finansiert, og da særlig krisesentrene. De 44
krisesentrene i landet har en presset økonomi og kapasitet. Mange
sentre står i fare for nedleggelse, og tilbudet avhenger i stor
grad av hvor folk bor. I indre Finnmark finnes det ikke et tilbud
for kvinner, barn og menn i Sápmi. Det er Krise med stor K, og det
står om liv.
Likevel kunne
jeg ikke se at krisesentrene er nevnt ett sted i det reviderte nasjonalbudsjettet
regjeringen presenterte for en uke siden, ei heller i kommuneproposisjonen.
Mener statsråden, som en del av regjeringen, at de fører en forsvarlig
politikk for å bekjempe og forebygge partnerdrap når krisesentrene
i Norge knapt kan holde det gående?
Statsråd Emilie Mehl [10:42:16 ] : Jeg mener at vi fører en
veldig god politikk for å bekjempe og forebygge partnervold i Norge,
og krisesentrene er en viktig del av det. Vi har lagt fram en lang
rekke tiltak og ikke minst en tung satsing på politiets brede arbeid,
og vold – både vold generelt, vold i nære relasjoner og vold mot
kvinner – er en viktig og høyt prioritert del av det. Så kan vi aldri
si oss ferdige med denne problemstillingen, for dette er et veldig
stort problem i nær sagt enhver krik og krok av Norge. Det bor kvinner
over hele landet, og utfordringen med vold i nære relasjoner må
vi da også ha med oss overalt og i alt arbeidet vi gjør. Det er
et stort arbeid å ta fatt på, så steder der vi kan forbedre oss enda
mer, må vi alltid være åpne for.
Hege Bae Nyholt (R) [10:43:12 ] : Jeg håper at både jeg og
statsråden kan leve i et samfunn hvor vi ikke trenger krisesentre,
men så lenge vi gjør det, må vi sørge for at de har både ordentlige
låsesystemer på dørene sine og rom til dem som trenger beskyttelse.
Jeg vil allikevel
flytte fokuset lite grann, over til mannsutvalget, som tidligere
i vår la fram sin rapport om menns likestillingsutfordringer og
kom med en rekke tiltak for å styrke likestillingen for menn. Jeg
vil spørre statsråden, som representerer regjeringen, om regjeringen
akter å bruke erfaringene fra mannsutvalgets arbeid og rapporten
deres til å bekjempe og forebygge menns vold mot kvinner.
Statsråd Emilie Mehl [10:43:49 ] : Det er kultur- og likestillingsministeren
som vil følge opp mannsutvalget. Det er hun som har mottatt den
rapporten. Samtidig er enhver rapport relevant også for andre områder hvor
det kan ha betydning, så i den grad det er nyttig for f.eks. kampen
mot vold, vil vi selvfølgelig også ta med oss eventuelle innspill
fra mannsutvalget.
Presidenten
[10:44:11 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:44:29 ] : Jeg vil først benytte
anledningen til å gratulere utviklingsministeren med 50-årsdagen.
Men den jeg skal spørre, er justisministeren. Både i år og i fjor
har PST i sin nasjonale trusselvurdering påpekt risikoen for at
sivile russiske fiskefartøy med tilgang til norske havner kan brukes
til å smugle varer og komponenter som er underlagt eksportkontroll
eller sanksjoner, og for at de driver spionasje og sabotasje. Den
eneste grunnen til at russiske fartøy har tilgang til tre norske
havner, er at regjeringa valgte å innføre et særnorsk unntak fra
havneforbudet for disse fartøyene.
Høyre har vært
helt tydelige på at en forutsetning for å støtte disse unntakene
er at det føres reell og faktisk kontroll med alle russiske fartøy.
I tillegg har vi forutsatt at regjeringa gjør løpende vurderinger
av om unntakene kan videreføres. I oktober 2022 strammet regjeringa
inn unntakene, nettopp med den begrunnelse at det er en reell fare
for omgåelse av sanksjoner og eksportkontrollregelverket. Det er
godt kjent at sivile russiske fartøy brukes både til sabotasje og
spionasje, og at de er underlagt statlig russisk kontroll.
Da jeg i januar
og mars i fjor spurte regjeringa om kontrollen med russiske fiskefartøy
som forlater norske havner, var svaret at det i perioden oktober
2022 til januar 2023 ikke ble ført fysisk kontroll med samtlige
russiske fartøy, og at det selv med fysisk kontroll ikke var mulig
å garantere at varer underlagt eksportkontroll eller sanksjoner
ikke blir ført ut av landet. På TV 2 den 13. mai uttrykker både
politimesteren i Øst-Finnmark og sjefen for PST i Finnmark at de
ikke har hjemmel til å sjekke russiske fiskefartøy i norske havner.
Da blir mitt spørsmål til justisministeren: Hva konkret består kontrollen
av russiske fiskefartøy av i dag hvis politiet ikke har hjemmel
til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll?
Statsråd Emilie Mehl [10:46:27 ] : Det er riktig at vi har
dette unntaket i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes for anløp fra russiske
fartøy, og det er også riktig, som representanten sier, at det er
et unntak vi har innført, men også sagt at vi kan komme til å fjerne
hvis vi ser at det blir misbrukt. Det er tolletaten som har ansvaret
for kontrollen av skipene som anløper de havnene. Så nær som alle
blir kontrollert av tolletaten. Det er PST og politiet som har ansvar
for å følge med på mulig spionasje eller annen mistenkelig aktivitet,
og etter det jeg er kjent med, har de også et godt samarbeid med
tolletaten.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:47:11 ] : Det var ikke det jeg
spurte om. Jeg spurte om hva den reelle kontrollen i dag består
i, hvis det er sånn at PST og politiet, og da også tolletaten, ikke
har hjemmel til å gjøre noe annet enn personkontroll og grensekontroll.
Hva får de sjekket om bord i fartøyene?
Statsråd Emilie Mehl [10:47:26 ] : Når det gjelder tolletaten,
er det et ansvar som hører under finansministeren, så detaljene
i hvordan den kontrollen utføres, må jeg komme tilbake til.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:47:43 ] : Dette er ganske oppsiktsvekkende.
Det var altså justisministeren som sto på en pressekonferanse i
oktober 2022 og fortalte om innstramming i unntaket fra havneforbudet,
nettopp med bakgrunn i risikoen for spionasje, sabotasje, unndragelser
og omgåelse av eksportkontrollregelverket. Hvis det er sånn at justisministeren
ikke vet hva som sjekkes om bord på disse fartøyene, er det mildt sagt
oppsiktsvekkende. Har justisministeren kontroll?
Statsråd Emilie Mehl [10:47:58 ] : Ja, det har jeg. Det er
nettopp de formålene som nevnes her, som er grunnen til at vi har
så omfattende kontroll, og som er hele grunnen til at vi har sagt
at vi kan stramme inn, men vi har en åpning for at det kan være
anløp til disse havnene. Det er nettopp for – blant annet – å forebygge
omgåelse av eksportkontrollregelverket, eller at Norge brukes som
transittland for transport av ulovlige varer til Russland.
Så er det sånn
at vi lever i et åpent samfunn hvor vi ikke kan helgardere oss mot
alt. Det gjelder jo all type spionasje, etterretning eller mulig
fremmed aktivitet fra russisk side, som er en stor utfordring, og
som har vært det over mange år, også da Høyre satt i regjering,
uten at man klarte å ha et helt vanntett samfunn den gangen. Men
når det gjelder denne problemstillingen, som er omgåelse av sanksjonsregelverket
og omgåelse av eksportkontrollregelverket, er det noe regjeringen
følger svært nøye med på, og som etatene våre er ute i felt og jobber
med hver dag.
Så oppfattet jeg
spørsmålet som en detaljert beskrivelse av hvordan det operasjonelle
arbeidet utføres, og det må jeg komme tilbake til.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:49:03 ] : Jeg ba ikke om en detaljert
beskrivelse av det operasjonelle arbeidet. Jeg spurte om regjeringa
har kontroll. For hvis det er sånn at man følger veldig nøye med
på en eventuell omgåelse av eksportkontrollregelverket, spionasjerisiko
og sabotasjerisiko, men uten å kunne svare på hvordan en enkelt
kontroll av fartøyene foregår, så mener jeg det er oppsiktsvekkende.
Men da vil jeg
stille spørsmålet på en annen måte: Hva skal til for at regjeringa
nå revurderer dette særnorske unntaket fra havneforbudet?
Statsråd Emilie Mehl [10:49:31 ] : Og jeg svarte at ja, vi
har så god kontroll som vi mener det er rimelig å ha, og vi har
en kontroll av nær sagt alle fartøy som anløper de tre åpne havnene.
Representanten har jo selv vært regjeringsrepresentant og utenriksminister
og vet antakeligvis godt at det er en stor utfordring med fremmed etterretning
i Norge, både fra Russland, særlig nå med tanke på krigen i Ukraina,
men også fra andre stater, og at vi har omfattende arbeid og tiltak
for å forebygge at de lykkes med å bruke lovlig aktivitet til ulovlige
formål.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:50:21 ] : Den nye sjøkabelen utenfor
Bø i Vesterålen meldes å være uten forbindelse. Det kan ha naturlige
forklaringer, men hendelsen faller inn i et bilde av at norsk kritisk
digital infrastruktur er svært utsatt. Den forrige kabelen utenfor Bø
ble kuttet i to. Da jeg høsten 2021 stilte spørsmål til statsråden
om hvordan man vurderte situasjonen, valgte hun å la kommunalministeren
gi et intetsigende svar. NRK har i en sak vist at både den forrige
kabelen i Bø og fiberkabelen til Svalbard ifølge AIS-data ble kuttet
etter at en russisk tråler hadde kjørt sikksakk over kabelen gjentatte
ganger. Er regjeringen for naiv i møte med et nytt trusselbilde?
Har man kontroll, og har man nødvendige virkemidler for å hindre
sabotasje på norsk kritisk infrastruktur?
Statsråd Emilie Mehl [10:51:17 ] : Senterpartiet og Arbeiderpartiet
tar beredskap, sikkerhet og trusler fra fremmed etterretning på
aller største alvor, og det har det vært all grunn til å intensivere
etter at krigen i Ukraina brøt ut. Hvis ikke den forrige regjeringen
hadde vært så naiv, hadde vi kanskje vært litt lenger framme i å
ha hjemler på plass – ha mulighet til å forebygge de tingene – enn
man var da vi tok over høsten 2021. Vi har gjort et omfattende arbeid
for å bl.a. å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, innføre
nye hjemler for PST i måten de jobber på. Og vi følger selvfølgelig
nøye med på aktiviteter langs kysten og på land som kan utgjøre
en trussel mot nasjonal sikkerhet eller være et uttrykk for spionasje.
Når det gjelder de konkrete sjøkablene: Dersom det blir brudd og
man mistenker at det er noe kriminelt, er det en politisak. Derfor
kan ikke jeg kommentere etterforskningen, som i hvert fall har vært
i ett av de eksemplene som trekkes fram i spørsmålet.
Presidenten
[10:52:16 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Himanshu Gulati (FrP) [10:52:23 ] : Mitt spørsmål går til statsråden
for høyere utdanning. I fjor kom det fram at flere studenter er
blitt utestengt fra universiteter og høyskoler som følge av mistanke
om fusk, mens de senere er blitt frikjent i klagerunden. Så sent
som i dag meldte NRK om enda tre slike saker, fra Vestlandet.
Jeg mener det
er vanskelig å kalle dette noe annet enn en rettssikkerhetsskandale
for studenter. Fremskrittspartiet foreslo allerede i fjor at den
nye loven om høyere utdanning burde vært trukket tilbake for en
ny gjennomgang rundt fuskeregelverket, noe vi dessverre ikke fikk
støtte for.
Etter at to statsråder
måtte gå av i vinter som følge av fokuset på fusk og plagiat, fikk
vi i februar med oss et enstemmig storting på et vedtak om at studenter
kan få utsatt iverksettelse av vedtak om utestengning frem til eventuell
klage er behandlet – altså samme rettssikkerhetsprinsipp som jeg
opplever at gjelder i store deler av samfunnet ellers. Det var derfor
med stor skuffelse vi så i RNB at regjeringen avviser dette enstemmige
anmodningsvedtaket som også regjeringspartiene selv var med på.
Jeg ønsker derfor
å stille statsråden spørsmål om hvorfor han mener det ikke er riktig
å vente med iverksettelse av fuskevedtak før klage er behandlet,
spesielt når vi ser at flere studenter blir frikjent i klagerunden,
og at de i dag må ta sin straff med den konsekvens det har, mens
de i realiteten kanskje er uskyldige, bare man venter og ser til
lagrunden.
Statsråd Oddmund Hoel [10:54:03 ] : Eg må først seie at eg
er svært glad for at den nye universitets- og høgskolelova blei
vedteken og no trer i kraft, og at Stortinget ikkje slutta seg til
Framstegspartiets framlegg om å utsetje det heile. Med ein ny UH-lov
har me fått eit styrkt og meir samordna regelverk om fusk og ei
styrkt lov på veldig mange andre felt. Det er veldig gledeleg.
Når det gjeld
fuskproblematikken, må me først berre konstatere at fusk er eit
stort problem i høgare utdanning. Difor har me eit klart regelverk
som har reaksjonar mot fusk. Me ser òg at studentar som det blir
reist fuskesaker mot, i nesten alle tilfelle ikkje får medhald.
Så har me nokre studentar som får medhald. Studentar skal ha rettstrygd.
Dei har rett på gratis advokatbistand i tre instansar viss dei klagar.
Me har eit system som i all hovudsak fungerer bra, men me treng
betre samordning av fuskeregelverket. Det har me mellom institusjonane,
og det er i full gang. Det har me teke initiativ til.
Spørsmålet representanten
stiller om utsett reaksjon, trur me ikkje er nokon fordel for studentane.
I og med at dei aller fleste ikkje får medhald, vil det berre føre
til at ein vil få den reaksjonen på eit seinare tidspunkt – kanskje
når det skaper eit større problem. Viss ein f.eks. blir felt for
fusk i eit emne på bachelor, og så får ein plutseleg iverksett utestenginga
når ein er godt i gang med masterløpet sitt, vil det vere veldig
uheldig for studentane. Då følgjer me heller prinsippa i forvaltningslova
om at reaksjonen blir iverksett når han blir ilagd.
Himanshu Gulati (FrP) [10:56:00 ] : Jeg er enig med statsråden
i at fusk er alvorlig, og at det skal få en konsekvens. Men det
som er like alvorlig, er når vi straffer uskyldige mennesker som
ikke har gjort noe galt. VG skrev om Katie, som kom til Norge fra
Thailand som 16-åring, fulgte den norske drømmen, sto på, kom inn på
medisinstudiet, ble anklaget for juks og utestengt, med den konsekvensen
det fikk for henne. Hun følte at livet ble satt på vent. Det handlet
også om renommé. Hun ble utestengt, men da klagen var ferdigbehandlet, ble
hun frikjent, for det viste seg at det ikke var hun som hadde kopiert
noen andres notater, men det var andre som hadde kopiert henne,
og derfor slo det ut på tekstlikhet. Jeg vil mene at slike saker
er rettssikkerhetsmessige skandaler. Når statsråden og regjeringen
ikke vil gå inn på å utsette iverksettelse av vedtak inntil klage
er ferdigbehandlet, lurer jeg på om statsråden kan garantere at
vi ikke ser flere slike saker hvor uskyldige personer må sone en
straff for noe de ikke har gjort?
Statsråd Oddmund Hoel [10:57:03 ] : Det som er ein stor fordel
med den nye universitets- og høgskolelova, som Framstegspartiet
ikkje ville vedta no, er at ein har fått innført meir nyanserte
reaksjonar mot fusk. Me kan få strenge reaksjonar mot dei mest alvorlege
tilfella, mens me legg opp til mildare reaksjonar mot dei minst alvorlege
tilfella. Dette står heilt klart i proposisjonen som nå har passert
Stortinget. Det betyr òg at institusjonane i større grad no må vurdere
om utestenging er ein rett reaksjon. Så det er ei kontinuerleg utvikling
av feltet og av metodar for fusk, det er det aller viktigaste bak dette,
men eg trur me vil sjå ei meir nyansert tilnærming frå institusjonane,
som vil hindre ein del av dei uheldige utslaga me har sett.
Himanshu Gulati (FrP) [10:57:59 ] : Det er bra, og Fremskrittspartiet
har støttet at vi får ulike typer reaksjoner på ulik alvorlighetsgrad
av fusk, og også det vi ser er misforståelser. Men det mest grunnleggende
i et rettssamfunn må likevel være at uskyldige mennesker ikke straffes
for noe de ikke har gjort, og det føler jeg at regjeringen og statsråden
ikke tar på alvor. Jeg føler at studentenes rettssikkerhet rett
og slett kastes under bussen. Jeg vil også sitere Norsk Studentorganisasjons leder,
som etter RNB-framleggelsen sa:
«Ingen blir satt i fengsel før anken
er behandlet. Studenter bør heller ikke utestenges før klagen vår er
behandlet.»
Jeg vil derfor
spørre statsråden om han vil ta en ny vurdering av saken og vurdere
å følge opp et enstemmig anmodningsvedtak fra Stortinget om at iverksettelse
av fuskevedtak ikke starter før klagen er behandlet, for studenter.
Statsråd Oddmund Hoel [10:58:56 ] : Me følgjer det som er heilt
vanleg i forvaltningsretten, nemleg at vedtaksreaksjonen blir gjeve
når vedtaket blir fatta, men det er opp til institusjonane å vurdere
om den reaksjonen skal setjast i verk med det same eller utsetjast.
Det ville jo være ein del av ei samla vurdering av kor alvorleg
saka er, m.m.
Me har gjeve svaret
vårt til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Det blir behandla
der, og det er vårt svar no. Me får sjå kva Stortinget kjem farm
til når det blir behandla, men me står på at dette er det som er
det både mest rimelege og mest føreseielege for studentane, at dei slepp
å få ein reaksjon lenge etter at ein er dømt for fusk.
Presidenten
[10:59:51 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:00:10 ] : Vi står ved et veiskille.
Det blir færre unge og flere eldre, og det vil utfordre helsetjenestene
våre. Støre-regjeringens svar på utfordringene er å kompromisse
på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen. Regjeringen har
foreslått å fjerne kravet om karakteren 3 i norsk og matematikk
for å komme inn på sykepleierstudiet, til tross for at det er helt
grunnleggende for å fungere godt i sykepleieryrket. Da Høyre innførte
karakterkravene, var det fordi vi ønsket å heve kvaliteten på utdanningene
og bedre gjennomføringsevnen til studentene. Det er en klar sammenheng
mellom inntakskompetanse og sluttkompetanse.
Vi har en sykepleierutdanning
det er grunn til å være stolt av, og våre sykepleiere har høy kompetanse
i grunnleggende sykepleie. Det er viktig når de står i krevende
situasjoner og skal ta avgjørelser som kan bety forskjellen på liv
og død. Noen utdanningsinstitusjoner fyller studieplassene med kvalifiserte
søkere, og andre mangler studenter som oppfyller nivåkravene i norsk
og matematikk.
Regjeringen åpner
nå døra for studenter som ikke har nødvendige forkunnskaper, og
det på tross av at Sykepleierforbundet har advart sterkt imot dette
og kalt det en totalt feilslått politikk. Støre-regjeringen legger opp
til at norsk helsevesen vil få et a- og b-lag av sykepleiere, og
at vi som pasienter ikke lenger kan være trygge på at vi møter en
sykepleier som beregner livsnødvendige medisiner korrekt. Det er
svært alvorlig. Å investere i godt utdannede sykepleiere er noe
av det lureste vi kan gjøre i møte med de behovene vi står overfor.
Hvorfor er statsråden
villig til å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen?
Statsråd Oddmund Hoel [11:01:57 ] : Regjeringa er på ingen
måte villig til å kompromisse på kvalitet i sjukepleiarutdanninga.
Men det største problemet for pasientsikkerheita når det gjeld dei
spørsmåla vi diskuterer her, er mangel på sjukepleiarar, det er
at vi ikkje får tak i sjukepleiarar i det heile der dei trengst,
i spesialisthelsetenesta og i primærhelsetenesta. Det er derfor oppsiktsvekkjande
at Høgre sitt einaste svar på den situasjonen vi har sett med aukande
rekrutteringsproblem, er å halde fast på sin gamle politikk. Det
er for så vidt karakteristisk for ganske mykje av Høgre sin politikk
innan høgare utdanning, at ein tviheld på gamle løysingar, sjølv
om verda endrar seg.
Representanten
peiker heilt rett på at vi har ein situasjon med fleire eldre. Vi
har ein aukande kompetansemangel. Vi må ha fleire inn i sjukepleiarutdanninga.
No har vi ein gledeleg auke på 10 pst. i søkinga til sjukepleiarutdanningane
i år, men vi har framleis ein nedgang i søkinga til sjukepleiarutdanningane,
bl.a. fleire plassar i Nord-Noreg. Dei utdanningsinstitusjonane
er heilt klare og tydelege på at det viktige er ikkje kva studentane kan
når dei begynner i utdanningane, men det er kva dei kan når dei
er ferdige på utdanninga etter tre år. Dei er òg heilt klare på
at dei skal ha eit opplegg som utstyrer kandidatane med den kompetansen
som trengst, og det er ingen veldig klar og tydeleg samanheng mellom
inntakskvalitet og kompetansen når ein går ut.
Det vi har gjort
med å ha dei karakterkrava som Høgre innførte på sjukepleiarutdanningane,
er at vi har heldt mange motiverte, gode søkarar utanfor utdanningane,
f.eks. helsefagarbeidarar med veldig lang erfaring som da ikkje
får moglegheita til å bli tatt opp på realkompetanse. Så vi sørgjer
no for å få fleire motiverte, dyktige unge folk inn i sjukepleiarutdanninga.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:04:04 ] : Men det å rekruttere handler
jo også om attraktivitet, og Sykepleierforbundet mener at det å
fjerne karakterkravene til sykepleierutdanningen kan redusere statusen
til sykepleierstudiet, øke frafallet, bidra til lavere kvalitet
og svakere rekruttering til spesialistutdanningene. Det er jo ikke det
vi ønsker å oppnå. De sier også at det kan gå ut over pasientsikkerheten,
og at «regnefeil og kommunikasjonssvikt kan medføre pasientskade
og død». Det er jo relativt sterke ord.
Til tross for
dette senker altså regjeringen ambisjonene. I en sykepleiers hverdag
beregner man medisindoser i milligram og mikrogram, og en liten
regnefeil kan bety forskjellen mellom liv og død. Det burde statsråden
ta på større alvor. Er det slik å forstå at statsråden er uenig
med Sykepleierforbundet i at det vil gå ut over pasientsikkerheten?
Statsråd Oddmund Hoel [11:05:01 ] : Eg vil gjenta: Mangel på
sjukepleiarar er eit større pasientsikkerheitsproblem enn at me
justerer inntakskravet til utdanningane. Det å ha sjukepleiarar
som må ta vakt etter vakt og i den situasjonen skal begynne å rekne
på medikament og gjere andre ting som er heilt kritiske for utøvinga,
er langt meir uheldig enn det å faktisk ha inn studentar som er
motiverte, og som går gjennom utdanninga, og som går ut derifrå
med bestått utdanning.
Det er framleis
slik at ingen kjem ut av ei sjukepleiarutdanning utan å vite forskjellen
på milliliter og desiliter. Ein må bestå medikamentprøveeksamen.
Me held på nasjonal deleksamen, og me har ein kontroll der. Og når
det gjeld statusen til utdanninga, er det ingen teikn til at statusen
har auka etter at Høgre sitt karakterkrav blei innført – tvert om.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:06:10 ] : Det er ikke sånn at alle
institusjoner i dag har krav om 100 pst. feilfri medikamentberegningsprøve.
Det skulle bare mangle, for universiteter og høyskoler skal uteksaminere
studenter fra sykepleierutdanningen som kan håndtere og beregne
legemidler, men dette dreier seg ikke om milliliter og desiliter,
det er mikrogram. Og dette er forsket på. I doktorgraden til UIO-forsker
Mulac vises det til at utilstrekkelig tallforståelse kan få konsekvenser.
Av 100 regnefeil førte 78 av dem til skade på pasienten, skrev Sykepleien
i 2022. Hvis man rekrutterer sykepleiere som har svakere matematiske
kunnskaper, kan det gå på bekostning av pasientsikkerheten, sier
hun. 78 av 100 regnefeil førte til skade på pasienten, og det kan
jo handle om liv og død. Synes ikke statsråden at det er alvorlige
tall, og frykter ikke statsråden konsekvensen av egen politikk?
Statsråd Oddmund Hoel [11:07:12 ] : Feilmedisinering er eit
problem i helsetenesta. Det er for så vidt utanfor mitt område,
men den avhandlinga som representanten viser til, viser jo at det
er ei lang, lang rekkje forhold i tenestene som må betrast for å
få bukt med det. Det er vår klare haldning at utdanningsinstitusjonane
er godt i stand til å utstyre dei studentane dei får inn, med den
nødvendige kompetansen. Det har vi full tillit til. Det me ser frå
Høgre si side, er tvert om ein mistillit til at institusjonane greier
å drive ei undervisning som utstyrer kandidatane med den nødvendige
kompetansen.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:07:57 ] : Men når statsråden sier
at det er en lang rekke forhold i tjenestene som fører til feilbehandling
– jeg oppfattet det i alle fall sånn – vil det ikke være en god
ting å starte med å øke ambisjonene til dem som skal inn i vår viktigste
helseutdanning? Det er stor mangel på sykepleiere. Vi trenger å
gjøre yrket mer attraktivt. Vi trenger å stille strenge krav og
vise at dette er et yrke for framtiden. De trenger karriereveier,
de trenger en turnus de kan stå i over tid, og det aller første
vi burde gjøre, er egentlig å fortelle at de som skal velge sykepleierutdanning,
får et yrke med høy status, vi stiller krav, og de trenger høy kompetanse
for å stå i den viktige posten. Så hva er egentlig regjeringens
ambisjon for sykepleierutdanningen?
Statsråd Oddmund Hoel [11:08:55 ] : Det er ingen teikn til
at statusen til sjukepleiarutdanninga og sjukepleiaryrket har auka
etter at Høgre sitt karakterkrav blei innført i 2019 – tvert om.
Så er det òg ganske klart at det har først og fremst med forhold
rundt pandemien å gjere. Regjeringa og ikkje minst helseministeren
arbeider kvar dag for å gjere sjukepleiaryrket meir attraktivt, og
eg er heilt einig med representanten i at det er forhold i yrket
og i arbeidslivet som er nøkkelen for å gjere yrket meir attraktivt.
Vår ambisjon for sjukepleiarutdanningane er å rekruttere motiverte,
dyktige søkjarar, både unge og litt eldre, til å bli dyktige sjukepleiarar.
Me har veldig gode sjukepleiarutdanningar i dette landet, som er
fullt i stand til å utstyre dei med den kompetansen som gjer at
desse motiverte folka skal bli utmerkte sjukepleiarar og vere med
på å heve statusen til sjukepleiaryrket.
Presidenten
[11:09:55 ]: Den muntlige spørretimen er omme.