Geir Jørgensen (R) [11:43:01 ] : Vi står midt i en pågående
dyretragedie. Dette er en trist rekord, som Veterinærinstituttet
den 12. mars kunne legge fram i sin fiskehelserapport. Over 62 millioner
laks døde i merdene i fjor. En tilsvarende rekord ble satt året
før, året før der igjen og året før der.
For alle som er
glad i oppdrettsnæringen og ønsker at denne næringen skal ha en
framtid, haster det med å få på plass en politikk som gjør at denne
næringen kan leve videre, og at vi får slutt på den meningsløse
sløsingen med matressurser, det være seg fôrråvarer, som i all hovedsak
er importert – «dieslet» over verdenshavene for å inngå i en produksjonssyklus
her i norske fjorder – eller det ferdige produktet, de 62 millionene
med laks, som i vekt tilsvarer mye mer mat enn det fiskerne klarer å
hente opp av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i
det som er verdens største torskefiskeri. Det blir ingenting av
all den innsatsen. I tillegg må vi også regne klimagassutslippet
på produksjonen og kraften som brukes for å produsere så formidable
mengder med laks som ikke blir til noen ting.
Nå har debatten
fått et helt nytt element. Vi har tidligere sett dyrevernere, miljøorganisasjoner
og oppdrettskritiske samfunnsdebattanter som har sagt dette i veldig
mange år og slått alarm. De får nå støtte ifra de sterkeste fagmiljøene
vi har på feltet her i Norge: Veterinærinstituttet, Mattilsynet
og Tekna, som organiserer fiskehelsebiologer og fagfolk på dette
feltet.
Det som er forbausende
å se, er at gang etter gang her i denne sal blir forslag – enten
det er fra Rødt eller fra andre partier som har representantforslag
som innebærer tiltak for å komme i inngrep med denne situasjonen
– nedstemt av regjeringen. Det kunne være interessant å få vite
fra fiskeristatsråden, som har ansvaret her, hvordan man i det hele
tatt har klart å komme i denne situasjonen, når vi har en eskalerende
dødelighet som man ser ut til å ikke være i stand til å komme i
inngrep med.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:46:10 ] : Først vil jeg takke
interpellanten for muligheten til å diskutere et så viktig tema
som dette: dødeligheten vi nå ser i havbruksnæringen. Det er helt
riktig at det har vært veldig mye oppmerksomhet om dette, særlig
den siste tiden, og jeg må bare si veldig klart at dette bekymrer
også meg. Dette er jeg veldig opptatt av og tar tak i. Det er helt
forståelig at samfunnet også er opptatt av hvordan fisken har det.
Det er et stort potensial her for å gjøre det betydelig bedre enn
både det vi får rapporter om, og det vi ser gjennom mediene – og
ikke minst det siste som kom fra Veterinærinstituttet denne uken.
Havbruksnæringen
er nødt til å forbedre seg. Man må ta bedre vare på den fisken man
forvalter. Der har også jeg vært helt tydelig: Dødeligheten i næringen
må ned, og fiskevelferden må opp. Regelverket vi har, skal bidra
til nettopp det. Om det vi har, er tilstrekkelig, må vi gjøre vurderinger
av – og det gjør vi vurderinger av. Når man har et lovverk og et
regelverk, er det også en forutsetning at det blir fulgt av dem
som skal følge det, og at vi som myndigheter følger opp med god
og tilstrekkelig kontroll.
Den fiskehelsetjenesten
som vi også har, er et utrolig viktig bidrag til dagens oppdrettsnæring.
Det er ikke bra å høre at fiskehelsepersonell mener at de nå er
under press, og at det igjen kan gå på bekostning av dyrevelferden.
Jeg har bedt om å få se undersøkelsen Tekna – og NRK – har gjennomført,
og venter nå på at den skal bli tilgjengelig.
Det er utrolig
viktig – igjen – å si at næringen må ta det ansvaret den er satt
til å forvalte. Så skal selvfølgelig forvaltningen følge opp, og
politikken må også følge opp der igjen. Det er jo politikken som
er bakgrunnen og grunnlaget for den forvaltningen vi har. Dyrevelferdsloven
er klar på at alle produksjonsdyr skal ha et så godt liv som overhodet
mulig. Næringen er også blitt oppfordret av myndighetene til å ta
grep, men resultatene har uteblitt, og trenden går feil vei.
Det trengs også
tiltak for å redusere dødeligheten i oppdrettsnæringen. Samtidig
er det ikke alle oppdrettere som har høye dødelighetstall, så vi
vet at det er mulig å få det ned. Det er mulig å drifte med lavere
dødelighet enn det vi ser at noen har, for vi har allerede strenge
krav og kontroller, vi har uanmeldte tilsyn, og det skal vi fortsette
å ha.
Jeg har en tett
dialog med Mattilsynet, som gjør en veldig viktig og grundig jobb
med å følge opp næringen på disse punktene. Så må næringen igjen
følge opp. Når det ikke skjer, går det ikke bare ut over dyrevelferden, det
går ut over tilliten og omdømmet til en hel bransje og næring.
Trafikklyssystemet
i havbruk er et system som skal sikre at vi har vekst i de områdene
der påvirkningen på miljøet er lav, og ikke vekst der påvirkningen
på miljøet er høy. Lakselus er en god indikator på det. Den er målbar
og har tett sammenheng med påvirkningen på miljø, representert ved
vill laksefisk. Det er vanskeligere å koble dødeligheten i næringen
i et helt produksjonsmiljø med direkte påvirkning på miljøet. Jeg
mener det er viktigere og riktigere å håndtere dødelighet i det
generelle driftsregelverket.
Nå har vi nettopp
kommet med fargeleggingen som følge av trafikklyssystemet, og vi
vet at det også har skapt reaksjoner, men til det må jeg si: Det
bekymrer meg at vi nå ser en utvikling med mer påvirkning av lakselus
lenger nord, noe som gjør at også nordover er områder blitt gule,
og det bekymrer meg at man ikke får ned antall lakselus i de områdene
som fremdeles er røde. Noe som er viktig å si her, er at produksjonen
i områdene ikke har gått ned, selv om man har hatt nedtrekk. Det
er altså mange ting vi er nødt til å ta tak i.
Dyrevelferd er
høyt prioritert av regjeringen. Vi jobber nå med flere saker hvor
vi skal legge fram ny politikk på området, og jeg mener det er viktig
å se politikken for en hel næring i en helhet, ikke stykkevis og
delt.
Geir Jørgensen (R) [11:51:27 ] : Det er godt å høre at statsråden
er bekymret for situasjonen, men det er ikke primært det vi forventer
av en regjering som har mulighet til faktisk å komme med tiltak
som monner her. Det er vanskelig å forstå den berøringsangsten som
åpenbart preger politikken på dette området.
Laks, sjøørret
og ørret er omfattet av dyrevelferdsloven. For matprodusenter på
land som grovt overtrer dyrevelferdsloven, venter det straff, bøter,
kanskje fengsel og også risiko for på livstid å bli fratatt retten
til å drive med dyr. Dette er ikke tilfellet i havbruksnæringen,
sånn som det er i dag. Tvert imot ser vi nå at flere faginstanser påtaler
at det kanskje er lønnsomt å drive på den måten som man gjør i dag.
Dette har vi klare
forventninger til at regjeringen griper inn i. I flere runder har
vi blitt møtt med at regjeringen arbeider med en dyrevelferdsmelding
som skal rette på denne situasjonen, men nå sier direktøren i Tekna
denne uken at dette haster, vi har ikke tid til å vente på en dyrevelferdsmelding.
Situasjonen i dag er at vi bare lar dette gå.
Vi kan heller
ikke overlate dette til næringen, som jeg synes statsråden går veldig
langt i å si, ved å gi beskjed til næringen om at dette må de bare
ordne opp i. Nå må politikken og tiltakene komme.
I Rødt forventer
vi at dødelighet blir lagt inn som et av kriteriene i trafikklyssystemet
som regulerer produksjonen. Vi har også erfaringer med denne næringen
med hensyn til å bruke gulrot eller pisk, og det vanlige å oppleve
er at man gir dem en gulrot for å forbedre denne næringen, og så
spiser de den opp og krever en ny.
Vi har derfor
klare forventninger til at politikken må komme, og politikken må
komme nå. Dette kommer til syvende og sist til å gå ut over næringen
selv, for det er faktisk en stor mengde forbrukere som blir mer
og mer kritiske til hvordan denne næringen drives. Vi skal ha en
etisk, god og bærekraftig produksjon av norsk sjømat, og dette er
det absolutt motsatte.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:54:33 ] : Jeg er ikke enig i beskrivelsen
til representanten fra Rødt om at man bare står og ser på og ikke
tar tak. Det tror jeg vel heller ikke næringen opplever. Når vi
har hatt utallige møter om saken, når vi er tydelige på at vi skal
ta grep, og når vi nå fargelegger ulike områder langs kysten røde,
tror jeg ikke at opplevelsen er at regjeringen bare står og ser på
de utfordringene som er. Likevel: Når det gjelder politikken, må
vi altså gjøre det riktig.
Når man skal se
på politikken for en hel næring, gjør man ikke det med enkeltvedtak
her og der, for de ulike vedtakene man fatter i denne salen, påvirker
hverandre, så da må man se på helheten. Det er det vi gjør. Når
vi sier at vi skal legge fram politikk for dyrevelferd, skal vi gjøre
nettopp det. Det er å ta ansvar. Det har ikke skjedd på over 20
år. Den meldingen kommer om ikke lenge. Da vurderer vi selvfølgelig
mål for dødelighet, vi vurderer hvilke konsekvenser det skal ha
når man ikke følger opp dyrevelferden, og vi ser på tillatelsessystemet
når vi nå jobber med havbruksmeldingen.
Jeg vil bare minne
om at NOU-en for hele systemet kom i høst. Høringsfristen var i
januar. Nå er vi i mars. Vi er godt i gang med det arbeidet. Å tenke
at vi skulle ha vært ferdige med det arbeidet nå, ville vært totalt
uansvarlig saksbehandling av denne politikken. Da hadde vi ikke
forholdt oss til de spillereglene som vi har. Jeg mener at vi er
i gang med å gjøre det.
Vi gjør også vurderinger
av om det er tiltak vi kan iverksette tidligere enn meldingen. Det
er et arbeid som vi også holder på med nå – så berøringsangst har
vi ikke. Min tydelige beskjed til næringen fra jeg ble statsråd 16. oktober,
har ikke vært til å misforstå. Jeg sier hva jeg har av forventninger
til dem.
Det er heller
ikke sånn at om man kjører for fort eller blir tatt for fyllekjøring,
skal vi på en måte endre eller stramme til. Da må man betale boten
sin for at man ikke skal gjøre det igjen. De som ikke bryter trafikkreglene, får
heller ikke en gulrot for det, for da forholder man seg til regler
som er satt, og som samfunnet skal etterleve. Det gjelder også for
denne næringen. Problemet er at mange av de bildene og sakene vi
har sett det siste halve året, handler om at man ikke forholder
seg til lover og regler som vi har satt, og det er helt uakseptabelt.
Når det gjelder
dødeligheten, er jeg 100 pst. enig med representanten, Tekna og
alle dem som påpeker det i rapporter nå: Den er altfor høy. Vi kan
ikke frita næringen fra ansvaret for å innføre og utvikle teknologi
og gjøre det de kan for å holde dødeligheten nede og sikre at dyrevelferden
går opp.
Presidenten
[11:57:37 ]: Debatten i sak nr. 7 er dermed omme.
Stortinget tar
nå pause fram til votering kl. 14.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 11.58.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 14.
President: Morten Wold