Stortinget - Møte onsdag den 31. januar 2024

Dato: 31.01.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:17:24]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Ingrid Fiskaa til utenriksministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Spørsmålene 5 og 6, fra henholdsvis representantene Marius Arion Nilsen og Sofie Marhaug til energiministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Une Bastholm til klima- og miljøministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden har forfall.

Spørsmål 1

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «I to runder, i 2015 og i 2019, har Stortinget vedtatt at det skal etableres et register over reelle rettighetshavere, og at dette registeret skal være åpent tilgjengelig for allmennheten, men med hjemmel for unntak fra offentliggjøring under særskilte omstendigheter. Et åpent eierskapsregister er viktig for blant annet å bekjempe skatteunndragelse, motvirke korrupsjon, og vise hvem som eier eiendommer. Til tross for dette, og Stortingets tidligere vedtak, vil regjeringen stramme inn lovverket og lukke det forsinkede eierskapsregisteret.

Hva er statsrådens begrunnelse for dette?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I kampen mot korrupsjon, hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet er det viktig å vite hvilke fysiske personer som står bak og kontrollerer f.eks. et selskap. Jeg ønsker derfor at registeret over reelle rettighetshavere skal komme i drift så raskt som mulig, og at flest mulig skal ha tilgang til det. Det er vårt politiske mål.

Registeret over reelle rettighetshavere er under utvikling i Brønnøysundregistrene. En dom fra EU-domstolen i november 2022 om innsyn i Luxembourgs register over reelle rettighetshavere har som kjent komplisert utrullingen av det norske registeret. Dommen slo fast at den delen av femte hvitvaskingsdirektiv som stiller krav om offentlig tilgang til registeret over reelle rettighetshavere uten nærmere vilkår, er ugyldig, fordi det var i strid med rettigheter i EU-pakten om vern av privatliv og beskyttelse av personopplysninger. Denne avgjørelsen kan vi ikke se bort fra når vi arbeider med registeret. Det er bakgrunnen for forslaget som er sendt på høring.

Det er ønskelig at registeret kan settes i drift så raskt som mulig, samtidig som det må sikres tid til å gjøre nødvendige vurderinger av konsekvensene av avgjørelsen. Forslaget i høringsnotatet gir et rettslig rammeverk som gjør det mulig å åpne registeret for bestemte grupper så raskt som mulig. Eksisterende regelverk differensierer ikke mellom grupper og gir derfor ikke denne muligheten.

Registeret vil etter forslaget i høringsnotatet allerede fra starten være et nyttig verktøy for flere aktører som trenger tilgang til opplysninger i sin kamp mot økonomisk kriminalitet.

Det neste jeg vil legge vekt på, er pressens tilgang. Norsk presse gjør en viktig jobb med å avdekke og synliggjøre både legitime og illegitime sider knyttet til eierskap og økonomisk aktivitet. Jeg mener det er naturlig at pressen også får adgang til registeret, og det framkommer i høringsnotatet at utredning av rammer for tilgjengeliggjøring til bl.a. presse anses å være en prioritert oppgave.

Å gi allmennheten tilgang til registeret er ønskelig. I høringsnotatet er det også understreket at løsningen ikke utelukker at man gjennom forskrift til slutt gir innsyn til «enhver», dersom man vurderer at det er rettslig adgang til det. I arbeidet ser vi også hen til utviklingen i EU, der det nylig ble oppnådd politisk enighet om en pakke med hvitvaskingsregelverk.

Det vil kunne ta tid å avklare den rettslige tvilen som har oppstått. Samtidig ser jeg registeret som et viktig våpen i kampen mot økonomisk kriminalitet. Forslaget er ment å legge til rette for at registeret faktisk kan tas i bruk, og dette så raskt som mulig.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret. Statsråden viser i flere omganger til EU-dommen som begrunnelse for både at det har tatt så lang tid å få dette på plass, og som begrunnelse for å lukke det. Det er vel det vedtaket fra Stortinget som det har tatt lengst tid å oppfylle, fra vekslende regjeringer, men også den sittende. Samtidig har over halvparten av EU-landene åpne registre, også i kjølvannet av den EU-dommen statsråden viser til. Det norske registeret er begrunnet i mer enn bare anti-hvitvasking, som var bakgrunnen for EU-dommen, bl.a. i å motvirke økonomisk kriminalitet, skatteunndragelse, korrupsjon, osv. Det i seg selv burde hjemle muligheten til å ha et åpent register. Derfor stiller jeg meg undrende til begrunnelsen fra statsråden for hvorfor det skal lukkes.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Her har representanten Kaski og regjeringen et felles mål, og så skjønner jeg utålmodigheten etter å få registeret opp. Vi ønsker å få registeret over reelle rettighetshavere i drift så raskt som mulig, og at flest mulig skal ha tilgang til det. Det er vår målsetting, men dommen i EU-domstolen skapte en dump i veien. Da begynner vi med tilgang til dem som har mest behov for det, men vi er veldig opptatt av at ikke minst presse, og så også allmennheten, skal få adgang til disse opplysningene så raskt det lar seg gjøre.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor. Med all mulig respekt – det er veldig vanskelig å få tak på det. Statsråden sier at man ønsker at registeret skal være åpent for flest mulig, og at det skal komme på plass så fort som mulig. Likevel ligger vi langt bak land i EU, som også forholder seg til EU-dommen. Over halvparten av EU-landene har åpne registre for allmennheten. Hvorfor er det så vanskelig i Norge hvis vi deler ambisjonene og målsettingen her? Jeg synes oppriktig det er vanskelig å forstå.

Det vises bare til en EU-dom som andre land som sagt har kommet seg rundt, for det er andre behov enn bare anti-hvitvasking som er grunnlaget for det registeret, som å bekjempe økonomisk kriminalitet, korrupsjon og skatteunndragelse, og det ligger også allerede hjemlet i forskrift mulighet til å lukke det under særskilte omstendigheter, så begrunnelsen er fortsatt uklar.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå vil vi få på plass et register. Vi har et høringsnotat, og i forbindelse med høringsnotatet skal vi lage et rammeverk der vi er opptatt av å kunne åpne registeret for bestemte grupper, og så er målet vårt at det skal være mest mulig åpent. Derfor er det viktig at vi ikke utsetter åpningen til det kan omfatte alle. Det er fortsatt noen juridiske betenkeligheter rundt det – i hvert fall motforestillinger. Vi har full framdrift, vi skal få det opp, og det skal bli et godt verktøy.

Spørsmål 2

Mímir Kristjánsson (R) []: «Før var minstepensjon minstepensjon. I framtiden vil regjeringen at minstepensjonen skal erstattes av en årskullspesifikk garantipensjon som delvis avkortes mot tilleggspensjon. Dette systemet er så komplisert at selv eksperter sliter med å forstå hva framtidens pensjonister vil få utbetalt.

Kan statsråden på en enkel og lettfattelig måte forklare hvordan den nye minstepensjonen fungerer?» – og gjerne så enkelt at vi som er journalister av yrkesbakgrunn kan forstå det.

Statsråd Tonje Brenna []: For at et pensjonssystem skal være godt, må det ivareta minst fire ting. For det første skal pensjonssystemet først og fremst sikre inntekt i alderdommen. Pensjonssystemet må legge til rette for at flere velger å stå i arbeid. Pensjonssystemet må også fordele godt mellom ulike individer og samtidig sørge for at utgiftene ikke blir så høye at vi ikke får betalt for pensjonssystemet.

Det er derfor dessverre ikke mulig å unngå at et regelverk på dette feltet blir litt komplekst og kan oppleves som vanskelig å forstå. Det aller viktigste å forstå er hvordan det slår ut for hver enkelt av oss når vi gjør ulike valg i løpet av yrkeslivet.

Nav og Statens pensjonskasse legger stor vekt på å framstille hvordan pensjonssystemet virker for den enkelte, slik at hver enkelt av oss kan gjøre opplyste valg. God informasjon og veiledning om hvordan ulike valg vil påvirke framtidig pensjon, er viktig for tilliten til og oppslutningen om pensjonssystemet, og det er viktig nettopp for at hver og en av oss rett og slett skal kunne ta gode valg. Derfor har regjeringen i stortingsmeldingen varslet at vi vil ta initiativ til at det utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet.

Når det gjelder minstesikringen i pensjonssystemet, som representanten spør om, skal jeg forsøke å forklare det enkelt. En full garantipensjon i dag utgjør 1,92 G for enslige, altså rundt 230 000 kr. Dette er minstepensjonen i det nye systemet. Med gjeldende regler vil minstenivået, målt i G, reduseres for yngre årskull.

Regjeringens forslag – som jeg mener er en klar forbedring – vil innebære at nivået framover økes i takt med lønnsøkningen, slik at garantipensjonsnivået er et fast beløp målt i G. Framtidens pensjonister – også dem som vil motta garantipensjon – vil da få økt forutsigbarhet for at pensjonsopptjeningen holder tritt med velstandsutviklingen i samfunnet.

Alle som er i inntektsgivende arbeid, har ulønnet omsorgsarbeid for barn eller eldre, avtjener verneplikt, mottar trygdeytelser eller lignende, tjener også opp inntektspensjon. Alle år med opptjent inntektspensjon bidrar også til høyere pensjon. De aller fleste vil derfor ha en samlet pensjon som overstiger dagens fulle garantipensjon.

Med regjeringens forslag vil minstepensjonene for nye pensjonister holde tritt med velstandsutviklingen i samfunnet, samtidig som alle som har jobbet noe, får pensjonsmessig uttelling for det. Jeg mener det er et riktig og viktig grep. Selv om det kan oppleves krevende å forstå på et teoretisk nivå, må hver og en av oss gjøre det vi kan for å forstå det når det er valg vi tar knyttet til egen pensjonsopptjening i framtiden.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker for svaret. Jeg forstår at det er komplekst å svare på. Det som derimot er en god del enklere, er regjeringens egen hurdalsplattform. Der står det to ord om dette, et kulepunkt: «Øke minstepensjonen.»

Realiteten er at uansett hvordan man beskriver dette systemet, viser regjeringens egne tall – dersom regjeringens egne forslag i pensjonsmeldingen nå blir vedtatt – at en god del av framtidens enslige minstepensjonister vil være fattigere i 2060 enn de tilsvarende pensjonistene i dag.

Vet statsråden hvor mange av disse pensjonistene som ifølge regjeringens egne tall – hvis regjeringens egen politikk blir vedtatt – blir fattigere enn dagens minstepensjonister når vi har kommet til 2060?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er vanskelig å spå hvordan befolkningen vil agere på et nytt pensjonssystem, og derfor er det vanskelig å gjøre helt eksakte regnestykker. Derfor har vi også i stortingsmeldingen lagt opp til å invitere Stortinget til å bestemme at vi skal ha jevnlige evalueringer av dette. Vi vet fra tidligere erfaringer, f.eks. med samordningsfeller og andre situasjoner folk har havnet i, at det er uheldig at man ikke følger med på hvordan pensjonssystemet slår ut også med hensyn til hvilke valg den enkelte tar. Derfor er jeg opptatt av at vi evaluerer dette jevnlig, sånn at ingen kommer dårligere ut.

Jeg mener at dette egentlig handler om to ting som er i kjernen av det representanten etterspør. Det ene er bedre opptjening for dem som ikke kan velge å stå enten i arbeid eller lenger i arbeid, altså den relative fordelingen av oppsparing mellom dem som jobber lenge, og dem som jobber kortere. Det andre handler om bedre regulering. Begge de to tingene er grunnleggende i pensjonsmeldingen som er lagt fram for Stortinget, og vil gjøres på en bedre måte i framtiden.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker nok en gang for svaret, selv om det ikke var helt svar på det jeg spurte om, men jeg kan jo svare selv, siden jeg har tatt med meg tallene. Regjeringens egne tall – når de blir etterspurt av Stortinget – er at hver fjerde enslige pensjonist i 2060 vil være fattigere enn dagens minstepensjonister. Det er vanskelig å forstå at det ikke er et fullt brudd med det regjeringen har satt seg som mål i Hurdalsplattformen.

Statsråden legger veldig vekt på dette med valg, og da er jeg interessert i hvor reelle disse mulighetene for å velge å jobbe lenger er. Anser regjeringen det for å være frie valg som folk tar, uavhengig av arbeidsbelastning og helse, eller anser regjeringen det som et mer tvangsmessig forhold når man til slutt går av?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er to ting som i stor grad påvirker hvor lenge vi kan velge å stå i jobb. Det ene er helsen vår, og det andre er rett og slett hvilken jobb vi har. Jeg har aldri ment og kommer aldri til å mene at det er noe som skjer i et vakuum, at det er noe som bare hender med folk, eller at det er noe vi av fri vilje kan velge alle sammen, hele tiden. Nei, det er en del forutsetninger, både det genetiske, kroppene våre, det som handler om helse, og det som handler om hvilke jobber vi har, og hvorvidt vi orker å stå i et gitt yrke over tid.

Derfor er jeg opptatt av de to tingene jeg nevnte i stad. Det ene er de som ikke kan velge å stå lenge i arbeid som sin mulighet til å få en god opptjening. Det er ivaretatt i nytt system. Det andre handler om hvorvidt vi klarer å regulere ytelsene bedre framover for dem som ikke kan velge å stå lenger i jobb for å få bedre oppsparing. Begge de to tingene er ivaretatt.

I tillegg vil vi nedsette et sliterutvalg, som skal se på ordninger for sliterne. Det mener jeg er viktig, for en del yrker blir man rett og slett utslitt av å stå i over tid, og de skal også ivaretas i nytt pensjonssystem.

Spørsmål 3

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Ingrid Fiskaa til utenriksministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Ingrid Fiskaa (SV) []: «Israels brutale krig mot Gaza har eskalert til regionalt nivå. Mest alvorleg ser no situasjonen ut for befolkninga i Jemen. Houthi-militsens gjentekne angrep på båttrafikken gjennom Suez-kanalen har ikkje stoppa etter USA og Storbritannia sine luftangrep. Tvert imot har den militære konflikten sett ein effektiv stoppar for humanitær hjelp til eit av verdas mest kriseramma folk.

Kva gjer Noreg for å roa situasjonen, og vil utanriksministeren be USA om å besinna seg og tilby bistand til mekling?»

Statsråd Tonje Brenna []: Situasjonen i Jemen er alvorlig, og houthi-militsens uakseptable og folkerettsstridige angrep mot skipsfarten har ikke opphørt som følge av luftangrepene ledet av USA og Storbritannia. De amerikanske og britiske tiltakene har bidratt til å redusere antall og omfang av angrep mot skipstrafikken.

Norge har fordømt angrepene mot skipsfarten. Vi er med i «Operation Prosperity Guardian» – en multinasjonal operasjon hvis formål er å trygge skipstrafikken i og mellom Den persiske bukt og Rødehavet. Vi bidrar med inntil ti stabsoffiserer fra Norge, som vil bistå med å lede skipstrafikken, inkludert norskflaggede skip, trygt gjennom området.

Situasjonen i Jemen er kompleks. Utfordringene med humanitær hjelp har vedvart over tid i de houthi-kontrollerte områdene som følge av økte spenninger internt i Jemen og av andre grunner. Utsiktene til en fredsavtale har blitt mer usikre. Norge har kontakt med alle parter og forsøker å unngå en videre eskalering og bidra til en slutt på angrepene mot skipsfarten.

Vi støtter også den FN-ledede fredsprosessen og arbeidet som ledes av FNs spesialutsending for Jemen, Hans Grundberg. Norge har stilt midler til rådighet for tiltak som kan bidra til å understøtte dette arbeidet. De langsiktige konsekvensene av dagens utvikling i Jemen vil trolig ikke være positive for noen av partene, ei heller for det internasjonale samfunnet.

Vi har god dialog med USA om utviklingen i og rundt Rødehavet og hvordan vi sammen kan nå vår felles målsetting om å få en varig slutt på angrepene mot skipstrafikken og en politisk løsning på konflikten i Jemen.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret, og eg synest det er sporty av arbeids- og inkluderingsministeren å stilla opp i utanriksministerens fråvær.

Eg oppfattar at me deler mykje når det gjeld korleis verkelegheita blir beskriven, og at dei USA-leia angrepa mot Jemen ikkje bidrar konstruktivt verken for moglegheitene til å få fram hjelp til ei veldig kriseramma befolkning i Jemen, eller til å få ei meir varig fredsløysing i Jemen og i regionen. La meg understreka at Jemen har ei av verdas verste humanitære kriser. Det er 21 millionar menneske som er heilt avhengige av humanitær hjelp.

Spørsmålet er då: Vil regjeringa, i den gode dialogen med USA, gje tydeleg uttrykk for at USA no ikkje spelar ei konstruktiv rolle, og at dei må avslutta angrepa mot Jemen?

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for anerkjennelsen.

Slik jeg oppfatter det, har Norge god dialog med USA og to hovedbudskap gjennom den dialogen. Det første handler om at vi fortsatt må ha et felles mål om varig slutt på angrepene mot skipstrafikken. Det andre handler om at vi må unngå en eskalering av konflikten.

For sikkerheten i hele regionen og for sivilbefolkningen i Jemen og de som nå lider, må vi få en slutt på konflikten, både for at humanitær hjelp skal nå fram, og for at situasjonen ikke eskalerer og blir mer omfattende enn det den allerede er i dag, som representanten selv beskriver veldig godt.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar igjen for svaret. Eg oppfattar at eit av bodskapa i dialogen med USA er at ein skal unngå eskalering. Så er spørsmålet: Er det ikkje nettopp det USA bidrar til, ei eskalering av krigen i Jemen – som var på eit meir positivt spor ei stund – men òg til ei større eskalering av krigen i regionen, i Midtausten? Det er det eg etterlyser, og som eg enn så lenge ikkje har fått eit tydeleg svar på. Gjev Noreg tydeleg beskjed om at angrepa frå USA, med fleire, på mål i Jemen bidrar til det motsette av å unngå eskalering? Gjev Noreg ein tydeleg beskjed om at dette hindrar humanitær hjelp? Mange humanitære organisasjonar har sagt veldig tydeleg at dei no må slutta med å gje humanitær hjelp. Det bidrar òg til å auka populariteten til houthiane, altså det motsette av det ein skulle tru ein ville oppnå.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler langt på vei beskrivelsen representanten har av det som er både situasjonen og resultatet av det som nå skjer. Jeg må komme tilbake til mitt svar på det forrige spørsmålet, at det i dialogen med USA er to ting Norge er klar på, og som vi holder fast ved. Det ene er at vi må få en varig slutt på angrepene mot skipstrafikken, og det andre er at vi må unngå en eskalering av konflikten.

Jeg tror ikke det er i noens interesse at denne konflikten brer videre om seg, mer enn den allerede gjør, både av hensyn til dem som bor i området og lever livet sitt der, og av hensyn til alle oss andre, for dette har store ringvirkninger både for internasjonal økonomi, for internasjonale relasjoner og for den freden vi alle har en felles interesse av at bevares så langt som mulig.

Spørsmål 4

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: «På nyåret hadde eg gleda av å møte ein norsk-palestinar. Møtet gjorde eit sterkt inntrykk. Norsk-palestinaren har kona si i Gaza. Ho er livredd, og dei siste dagane har han ikkje fått kontakt med henne. Rett før krigen braut ut, søkte dei om familiegjenforeining, men kontoret i Gaza der ein skal møte opp med dokument, er ikkje i drift. Krigen har vart i snart fire månadar, og eg tok dette opp med statsråden allereie i november.

Kvifor har statsråden ikkje gitt UDI beskjed om at personar i Noreg kan levere inn dokument på vegner av familiemedlemmer i Gaza?»

Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg vise til svaret mitt av 15. januar på skriftlig spørsmål nr. 872, fra representanten Kjerstad. I svaret orienterte jeg om at det følger av utlendingsforskriften at Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller eller for grupper av søkere kan samtykke til at søknaden fremmes på andre måter enn ved framsettelse fra søkerens hjemland.

Jeg har hele tiden hatt tillit til at Utlendingsdirektoratet vurderer fortløpende om det er grunnlag for et unntak fra ordinære søknadsprosedyrer for personer som befinner seg i Gaza. Jeg har nå blitt orientert om at Utlendingsdirektoratet har besluttet å gjøre et sånt unntak for søkere fra Gaza, og at de i denne uken vil legge ut nærmere informasjon om nye prosedyrer for søknadsframsetting på sine nettsider.

For ordens skyld vil jeg understreke at det fortsatt er de alminnelige vilkårene for familieinnvandring som gjelder, også for søkere som befinner seg i Gaza. Sikkerhetssituasjonen i hjemlandet til søkeren er av mindre betydning i saker om familieinnvandring. Jeg vil også understreke at selv om Utlendingsdirektoratet gjør unntak fra de ordinære reglene for søknadsframsettelse, må utlendinger fortsatt komme seg fysisk til en norsk utenriksstasjon for å få innreisevisum i reisedokumentet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Eg er veldig glad for at det no er kome ei ordning for dette, og at personar i Noreg kan søkje på vegner av familiemedlem i Gaza. Eg vil understreke at det burde ha vore innført for tre månader sidan, då vi fyrst tok opp dette. Liv kan ha gått tapte i mellomtida. Eg legg til grunn at statsråden raskare kan utvide familiegjenforeiningsordninga til også å omfatte besteforeldre og eldre med born som bur i Noreg. Vil statsråden vurdere å utvide ordninga, og vil ein sånn unntaksregel om å søkje på vegner av andre også gjelde innreisevisum for lovleg godkjent planlagt arbeid i Noreg?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil bare presisere at UDI vil legge ut informasjon om hvordan de nye prosedyrene blir for denne gruppen, i løpet av denne uken. Det er det opp til dem å gi detaljer og informasjon om.

Per nå har vi ikke planer om å utvide gruppen av personer som omfattes av de vanlige reglene for familieinnvandring. Vi følger med på situasjonen i Gaza hele tiden og vurderer om det er behov for å gjøre justeringer i regelverket som regulerer hvem som har rett til diplomatisk bistand fra Norge, til innreise til Norge eller til å omfattes av ulike former for oppholdstillatelse i regelverket.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Situasjonen for sivile i Gaza er noko av det verste verda har sett. På måndag fekk eg vite at alle som oppheld seg i Khan Yunis, no er ferd med å bli evakuerte sørover mot grensa til Sinai-ørkenen og Rafah. Det er ikkje usannsynleg at menneskemengder vil bli fordrivne over grensa og inn i Egypt og Sinai-ørkenen, slik det er skjedd under tidlegare krigar. Kan statsråden love at eit eventuelt fritak frå personleg oppmøte for å søkje om familiegjenforeining kan gjelde for palestinarar frå Gaza som kanskje blir tvungne like over grensa til Egypt, sør for Rafah?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke gå inn på detaljene i dette unntaket. Det må Utlendingsdirektoratet gjøre nærmere rede for, noe de har varslet at de vil gjøre i løpet av uken. Jeg vil legge til at jeg også ser med forferdelse på de scenene som utspiller seg på Gaza. Det er helt grusomt. Det er utrolig vondt å se hvordan sivilbefolkningen rammes av de krigshandlingene som pågår der. Det tror jeg vi alle er enige om. Jeg er glad for at UDI har varslet at de skal komme med nærmere informasjon om det praktiske spørsmålet knyttet til akkurat familieinnvandring.

Spørsmål 5

Fra representanten Marius Arion Nilsen til energiministeren:

«Helt siden strømpriskrisen startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge, som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt krafteksport og storstilt prisimport.

Kan statsråden gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?»

Spørsmål 6

Fra representanten Sofie Marhaug til energiministeren:

«I tingrettens dom over Olje- og energidepartementets vedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst for feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil kritiseres regjeringen for beregningene av klimaeffekt av nye oljefelt. Blant annet blir en rapport fra Rystad Energy som regjeringen har brukt, særlig kritisert for ikke å gi en god nok vurdering av nettoutslipp og for å være svært dyr sett i forhold til kvaliteten.

Hvilke endringer gjør departementet for å innrette seg etter kravene til utredning av klimaeffekt, som nå er slått fast i flere rettsrunder?»

Presidenten []: Spørsmålene 5 og 6 er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Nynorskhuset i Førde i Vestland er Noregs leiande nynorske medie- og kulturhus. NRK er per i dag ein sentral aktør i Nynorskhuset, med både eit stort og variert redaksjonelt miljø i NRK Vestland og Nynorsk mediesenter, som er NRK sitt viktigaste fagmiljø for å lære opp nynorskbrukande journalistar for radio, TV, nett og sosiale media.

Kva vil statsråden gjere for å ta vare på og styrke NRK sitt nynorske fagmiljø i Førde, og er statsråden samd med ordføraren i Sunnfjord om at vi no ser starten på ei nedbygging av dette fagmiljøet?»

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Som representanten Bjørlo er kjent med, har NRK besluttet at det framover skal sendes felles ettermiddagssendinger på radio for hele Vestland. Tidligere har NRK hatt parallelle ettermiddagssendinger inndelt etter de gamle fylkene, Hordaland og Sogn og Fjordane. Sendingene slås sammen for å kunne tilby en felles arena for radio for hele Vestland. Ifølge NRK er det viktig for demokratiet og den offentlige samtalen at alle stemmer i Vestland blir hørt av alle i Vestland.

NRK har orientert om at endingen ikke fører til kutt i årsverk eller andre konsekvenser som kan ses på som en nedbygging i Førde. Endringen vil frigjøre ressurser til å lage podkaster, bl.a. Ifølge NRK er det strategisk viktig for å nå et yngre publikum, og det er strategisk viktig at det blir produsert podkaster i hele landet, også på nynorsk. NRK har videre orientert om at selskapet fortsatt vil være en sentral aktør i Nynorskhuset i Førde. For å kunne være det er det ifølge NRK behov for å kunne endre seg i takt med medie- og samfunnsutviklingen.

Så til spørsmålet om hva jeg kan gjøre for å ta vare på og styrke NRKs nynorskmiljø i Førde.

I Norge har vi et velfungerende system som skal sikre NRK redaksjonell uavhengighet og motvirke innblanding i NRKs redaksjonelle vurderinger. Overordnet følger det av NRK-plakaten at minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk, og at NRK skal styrke de norske og de samiske språkene. Det er kringkastingssjefen som er ansvarlig for NRKs løpende redaksjonelle virksomhet. Det betyr at det er NRK selv som bestemmer hvordan kravene til nynorsk konkret skal oppfylles. Det faller derfor utenfor mitt mandat å mene noe om hvordan NRK skal oppfylle sitt oppdrag som følge av NRK-plakaten og selskapets vedtekter.

Medietilsynet fører for øvrig tilsyn med om NRK oppfyller allmennkringkasteroppdraget uavhengig av departementet. Allmennkringkastingsrapporten som Medietilsynet legger fram for NRKs generalforsamling hvert år, gir regjeringen og Stortinget grunnlag for å vurdere hvorvidt det er behov for endringer i NRKs oppdrag.

Med bakgrunn i det jeg har sagt, ser jeg ikke at dette er starten på en nedbygging av nynorsken i Førde.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Eg er sjølvsagt einig med statsråden i at verken statsråden eller vi frå Stortinget kan gå inn med detaljert styring av korleis NRK innrettar si redaksjonelle verksemd. Det er vi heilt samde om. Spørsmålet mitt handlar om heilskapen i det nynorske fagmiljøet i Førde.

Nynorsken er eit minoritetsspråk i Noreg, og nynorsken er under press. Difor har staten vore med på å ta eit særleg ansvar for å få ikkje berre NRK, men heile fagmiljøet i Nynorskhuset i Førde på plass. Det handlar, som statsråden er godt kjend med, om ei samlokalisering med ulike kultur- og medieinstitusjonar som har det til felles at dei er nynorskinstitusjonar og til saman utgjer eit godt fagmiljø.

Eg vil spørje statsråden: Om vi går vekk frå NRKs spesifikke rolle, er statsråden einig i at vi også framover må ha eit heilskapleg blikk på det miljøet som finst i Nynorskhuset i Førde?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det kan jeg være helt enig med representanten Bjørlo i. Det er en grunn til at man har brukt så mye ressurser nettopp på Nynorskhuset i Førde. Det er for å samle fagmiljøet og styrke nynorsken spesielt. Senest i dag hadde jeg et møte i departementet om et tema der det var helt naturlig å peke på Førde og Nynorskhuset – at man her har et kompetansemiljø og må dra veksler på det. Det er en viktig bidragsyter for å styrke nynorsken i vårt språk. Der tror jeg at jeg og representanten Bjørlo er helt enig.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for det eg synest var eit veldig godt og tillitvekkjande svar. At vi greier å sjå denne heilskapen også frå våre posisjonar nasjonalt, med tanke på det å halde oppe dei sterke nynorskmiljøa, er eg veldig glad for. Det er bra.

Statsråden har òg no forsikra om at dei endringane som blir gjorde, ikkje er starten på ei nedbygging av dette fagmiljøet. Eg vil igjen presisere at det ikkje er min påstand, det er påstanden frå regjeringspartikollegaen til Lubna Boby Jaffery, ordføraren i Sunnfjord, frå Senterpartiet, så då får de ta ein liten prat på kammerset i nær framtid.

Er statsråden òg einig i at det er viktig at vi som ein del av denne heilskaplege styrkinga av nynorskmiljøet i Førde, legg til rette for spissa, målretta utdanning av nynorskbrukande journalistar på alle plattformer, ved at vi styrkjer ordningar som Nynorsk mediesenter i tillegg til den felles utdanninga for avisjournalistar på nynorsk som blir driven i redaksjonen i Firda?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Nå tror jeg at representanten Bjørlo begynner å bevege seg inn på et konstitusjonelt område som ikke er mitt, nemlig høyere utdanning og hvordan man utdanner journalister. Jeg har selvfølgelig som medieminister meninger om viktigheten av å ha en god journalistutdannelse på begge målformene våre, og også at man har tilstrekkelig med journalister som leverer på samisk.

Vi vet bl.a. at man i opplæringsprogrammet for journalister som NRK bruker, har et tett samarbeid med Nynorsk mediesenter, og at det er viktig at man har journalister som også bruker nynorsk som målform. Jeg tror at språkloven som dette stortinget vedtok for kort tid siden, slår ettertrykkelig fast at nynorsken skal ha en sentral plass i utviklingen av norsk språkpolitikk også i framtiden, og det kommer jeg til å være med og bidra til.

Spørsmål 8

Geir Jørgensen (R) []: «Rundt 50 pst. av alle torsketrålkonsesjoner er underlagt noen form for pliktbestemmelser om bearbeiding og levering. En ekspertgruppe nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 slo fast at dagens tilbudsplikt for trålere i liten grad bidrar til intensjonen om at fiskeribedriftene skal kunne drive lønnsomt hele året, og i liten grad skaper ringvirkninger i fiskeriavhengige samfunn.

Mener statsråden at pliktkvotene i dag fungerer etter hensikten om å skape positive ringvirkninger i fiskeriavhengige kystsamfunn?»

Statsråd Cecilie Myrseth []: Pliktsystemet innebærer at eiere av fartøy med torsketråltillatelse er pålagt en tilbudsplikt og aktivitetsplikt, mens fiskeindustribedriftene pålegges å videreforedle 75 pst. av torskefangst kjøpt under tilbudsplikten. Denne plikten blir kontrollert hvert år og overholdes. Noen rederier tilbyr mer torsk og hyse enn det plikten krever. Tilbudspliktig fangst blir i mange tilfeller ikke omsatt under tilbudsplikten. Årsaken er i stor grad at mye av råstoffet landes fryst, i tillegg til ulempene med bearbeidingsplikten siden den binder kjøper til å produsere fangsten.

Som representanten viser til, har tilbudsplikten blitt vurdert, og jeg vil legge til at den har blitt vurdert mange ganger. Sjømatindustriutvalget foreslo å avvikle pliktsystemet, og at det ble nedsatt en kommisjon for å vurdere det. Forslaget ble behandlet her i en stortingsmelding, og Stortinget ba regjeringen oppnevne en ekspertgruppe for å vurdere pliktsystemet. Ekspertgruppen vurderte da at pliktsystemet er et uegnet virkemiddel for å oppfylle intensjonen om lønnsom helårlig drift av foredlingsanlegg basert på trålerråstoff. Ekspertgruppens vurderinger og tilrådinger ble fulgt opp i en ny stortingsmelding, altså pliktmeldingen. Stortingsmeldingen konkluderte på samme måte med at pliktsystemet er et utdatert næringspolitisk virkemiddel. Det viste seg uansett at det ikke var flertall her i salen for regjeringens forslag, og regjeringen Solberg måtte trekke den meldingen.

Pliktsystemet ble også en del av behandlingen i forrige kvotemelding. Stortinget sluttet seg da til noen av de forslagene som igjen ble fulgt opp med at man endret forskriften.

Stortinget har behandlet pliktsystemet og forslag til endring i pliktene. Det har også blitt fulgt opp gjennom forskriftsendringer, men fiskerinæringen kan vanskelig sammenlignes med næringen sånn den var da plikten ble innført. Jeg mener det er viktig at vi vektlegger situasjonen sånn den i realiteten er, ikke sånn den en gang var. Filetindustrien er en kostbar driftsform. Filetproduksjon basert på trålerråstoff er bedriftsøkonomisk krevende. Vi må også erkjenne at tilbudsplikten ikke har hatt den tilsiktede effekten på verken lønnsomhet eller sysselsetting i fiskefiletindustrien. Her er det dessverre ingen enkle eller raske svar.

Geir Jørgensen (R) []: Takk for svaret. Det var vel ikke helt klart når det gjelder det som er essensen i spørsmålet her: om statsråden mener at pliktkvotene i dag fungerer etter hensikten. Det refereres til ulike utredninger, som jeg regner med både Rødt og flere skal kunne slutte seg til, og beskrivelsen av at dette er et uegnet virkemiddel og utdatert på sitt vis.

Samtidig står vi nå midt i behandlingen av en kvotemelding som av uforståelige grunner ikke berører det mest sentrale elementet i kvotepolitikken, nemlig disse kvotene som i all hovedsak eies av børsnoterte trålerrederier som bidrar lite inn til kysten. Man har altså tatt den største biffen av middagsbordet når vi diskuterer disse tingene. Hvorfor har ikke regjeringen lagt pliktkvotene inn i den kvotemeldingen vi har nå?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Når det gjelder den strukturgevinsten som kommer fra disse kvotene, utløper disse først i 2032, så her har vi faktisk bedre tid.

Det er mange ministre før meg som har prøvd å gape over for mye i én sak. Jeg synes den runden vi har her nå, med alle de utredningene, alle de mange stortingsmeldingene som er lagt på bordet her, viser kompleksiteten i denne saken. Man kan ikke framstille det som at dette er et enkelt spørsmål, for det er det ikke.

Det vi gjør med kvotemeldingen, er at vi legger fram en helhetlig politikk og kan slå fast noen viktige stolper i fiskeripolitikken. Det fortjener kysten, og det fortjener næringen. Vi har ting som må avklares, som har stått uavklart etter forrige behandling av Solberg-regjeringens kvotemelding. Det legger vi nå til rette for, gjennom både mer rettferdig fordeling og å sikre forutsigbarhet for næringen i de spørsmålene som ligger til behandling i kvotemeldingen.

Geir Jørgensen (R) []: Det er ingen som hevder at dette er enkelt, men den faktiske situasjonen i dag – når vi nå skal ha en ny fordelingspolitikk for de fiskekvotene som vi i Norge som nasjon rår over – er at man altså har tatt titusenvis av tonn med fisk ut av denne fordelingspolitikken, som vi nå forhåpentligvis mange partier i lag skal kunne klare å bli enige om. Vi vet at disse titusenvis av tonn med fisk, som i liten grad kommer kystsamfunnene til gode, også blir fisket på den mest klimafiendtlige måten vi vet om å ta opp fisken på. Vi har et helt samfunn som er under omstilling, sektor for sektor, og vi vet at vi har muligheten til å bygge opp en grønn, god og bærekraftig kystflåte nettopp på denne fisken som vi snakker om her, som ligger i pliktkvotene, men regjeringen ser ikke ut til å ville ta den omstillingen.

Spørsmålet er: Når skal vi få løsningen på hva som skal skje med pliktkvotene?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Som jeg nettopp har sagt, er det ikke den samme hasten når det kommer til disse kvotene. De utløper i 2032, og nå er vi vel i 2024, så vi har litt tid på å avklare de spørsmålene.

Jeg vil bare si at skal vi klare å skape aktivitet, verdiskaping og helårlige arbeidsplasser i de mange kystsamfunnene – som jeg også er veldig opptatt av, det er viktig for hele regjeringen – må man se på industripolitikken i litt større perspektiv enn bare å tenke på hvordan man kan benytte hvitfisken. Det er et arbeid som også settes i gang. Det er heller ikke i stor grad omfattet av eller omtalt i kvotemeldingen, fordi det er en ren kvotemelding.

De avgrensningene vi har gjort, har jeg vært veldig tydelig og ærlig på. Jeg tror det er viktig å slå fast noen stolper nå for å komme oss videre i fiskeripolitikken. Vi har mange viktige spørsmål vi skal jobbe med videre, og det ser jeg fram til også å involvere Stortinget i på egnet måte.

Spørsmål 9

Himanshu Gulati (FrP) []: «Oskar på 11 år døde på tragisk vis etter å ha fått i seg en hvetebolle på skolekjøkkenet. VG avdekket at viktig informasjon om hans allergi ikke ble lagret. Avdelingsdirektør Bø i Helsedirektoratet har sagt: «Dette bør alle kommuner og virksomheter lære av for å forhindre at noe lignende skjer igjen.» Helse- og omsorgsministeren har på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 669 (2023–2024) svart at «ansvaret for etterlevelsen ligger hos skolen og kommunen som skoleeier».

Mener statsråden, som øverste sjef for skolesektoren, at Helsedirektoratets råd om matallergi i barnehager og -skoler bør forskriftsfestes?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Dette er en forferdelig trist sak, så jeg vil starte med å uttrykke min dypeste medfølelse med foreldre og andre pårørende.

Jeg vil også understreke at alle barn skal føle seg trygge på skolen, og at hendelser som dette ikke skal skje. Det er regler og rutiner som skal sikre at alle barn har det trygt på skolen, også barn med matallergi. Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal bl.a. bidra til at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. I forskriften er det krav om at skolen skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Dette gjelder også forebygging av og beredskap for alvorlige allergiske reaksjoner.

Helsedirektoratet har laget nasjonale råd for håndtering av matallergi i barnehager og skoler. Det er kommunen som er skoleeier, og som har ansvaret for at reglene etterleves. Jeg vil vise til at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 669 for 2023–2024 svarte på om Helsedirektoratets råd om matallergi i barnehager og skoler bør forskriftsfestes. I sitt svar skriver helse- og omsorgsministeren:

«Det vurderes i første omgang ikke som hensiktsmessig å forskriftsfeste veilederen, men det kan være aktuelt å se på om dagens regelverk kan gjøres enda tydeligere med tanke på skolenes og kommunene som skoleeiers ansvar.»

Jeg er enig i denne vurderingen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for svaret og deler ministerens medfølelse og sympati med både familien, skolen og alle dem som er berørte. Slike tragedier skal vi ikke ha, verken her eller andre steder.

Jeg oppfatter også svaret som at regjeringen ikke ser noe behov for å forskriftsfeste disse reglene, i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt. Jeg vil likevel følge opp med et spørsmål til. Har statsråden noen andre tanker om hva som kan gjøres for å bedre etterlevelsen av de reglene og retningslinjene man allerede har?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg tenker at et av de viktige tiltakene for å forhindre at en sånn situasjon skjer igjen, er nettopp at skolene må sørge for at de ansatte får god opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte kan forhindre, gjenkjenne og behandle slike reaksjoner. Det er kommunen, som skoleeier, som har ansvar for at kravene i forskriften blir oppfylt. Det betyr også at skolene har internkontroll for å sikre etterlevelse av regelverket. Internkontroll er viktig. Skolen skal gjennom internkontroll avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik, og det tenker jeg er veldig viktig nå og framover. Så viser jeg til helseministerens svar om at en ser på om dagens regelverk kan gjøres enda tydeligere med tanke på skolenes og kommunene som skoleeiers ansvar.

Spørsmål 10

Fra representanten Une Bastholm til klima- og miljøministeren:

«Det haster med tiltak for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. NRK publiserte nylig en oversikt over 44 000 naturinngrep de siste fem årene, blant annet i spesielt viktig natur som villreinområder, inngrepsfri natur, strandsoner, vassdrag og gammelskog. Det er også godt kjent at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som er lovstridig, blant annet fra undersøkelser gjort av Sivilombudet.

Hva vet statsråden om omfanget av ulovlige naturinngrep i Norge, og hva vil han foreta seg for å stanse dette?»

Presidenten []: Spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.

Forrige kapittel
Neste kapittel