Heidi Nordby Lunde (H) [10:05:47]: Jeg føler at finansministeren ikke svarer på spørsmålet om ytre og indre skyldfordeling her. Jeg er sikker på at enkelte av tiltakene regjeringen har kommet med, har hjulpet noe for noen, men antall skapte jobber og investeringer i fastlandsøkonomien skyldes jo først og fremst at proppen etter pandemien har løsnet. Det siste året har vi faktisk hatt tilnærmet nullvekst.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt at deres viktigste prosjekt i den økonomiske politikken er å holde renten nede, men budsjettforlikene har ført til kraftig økt pengebruk som ikke har gitt noe innstrammende drahjelp til Norges Banks forsøk på å stagge prisveksten gjennom økte renter. Ifølge SSB ligger nå Norge og nordmenn dermed an til å få både høyere rente og høyere inflasjon enn flere av våre naboland framover. Jeg merker meg at finansministeren gjerne tar litt av æren for vendepunktet. Da er det vel naturlig at han også vil ta ansvar for at Norge ligger an til å få høyere inflasjon og rente enn flere av våre naboland, noe som fortsatt vil gå ut over folks økonomi. Vil finansministeren erkjenne at dette også er et resultat av regjeringens politikk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:06:50]: Høsten 2021 så vi forvarslene til en helt forferdelig brutal krig, og vi så at man brukte energi og mat som virkemiddel i krig. Da innførte vi i Norge veldig raskt en strømstøtteordning. Når vi ser på konsumprisindeksen og på norske tall, gikk prisene i Norge litt mindre opp enn i nabolandene og snittet i Europa. Vi hadde en lavere topp, og en av hovedgrunnene til det var at vi brukte mye sterkere muskler for å møte de økte prisene. Strømstøtte er en av hovedforklaringene – og også at nordmenn har litt bedre råd i snitt, at vi bruker en litt mindre andel av inntekten vår på mat. Det vil også gjøre at når vi har dempet bølgen, vil bølgen gå litt saktere ned, for det var ikke en så brå topp som vi har sett i veldig mange andre land. Det har vært tøft nok i Norge, men vi dempet toppen med nettopp strømstøtten. Det vil også gjøre at energiprisene går ned, at det ikke slår inn på samme måten i konsumprisene i Norge som i andre land. Men heldigvis dempet vi den toppen, for det var røft nok for folk i 2022.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:07:55]: Finansministeren tar altså æren for det som går godt, men ikke fullt ut ansvar for at situasjonen vedvarer lenger. Dersom vi nå da forhåpentligvis ser et vendepunkt i den økonomiske politikken, faller vel f.eks. begrunnelsen for den situasjonsbestemte midlertidige arbeidsgiveravgiften bort. Det er jo slik at man i hvert fall i økonomisk teori sier at man skal skattlegge det man vil ha mindre av. Regjeringen har altså valgt å skattlegge viktige norske arbeidsplasser med en ekstraavgift som et unisont næringsliv sier at hemmer deres vekstevne fordi det øker kostnadene deres generelt og gjør at de ikke har råd til å ansette folk de trenger for å få Norge gjennom nødvendige omstillinger. Da blir egentlig det enkle spørsmål: Når kan vi da vente oss at denne ekstraskatten mot omstilling blir avviklet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:44]: Jeg merker meg at representanten Heidi Nordby Lunde har skrevet ned alle spørsmålene i forkant, så hun hører ikke hva jeg svarer. Det er selvfølgelig hennes privilegium å velge ikke å lytte til svaret som blir gitt. Jeg sier nettopp at jeg mener det var helt avgjørende viktig at vi i Norge satte i gang tiltak, f.eks. for å dempe strømprisene, fordi det slo inn fra eksterne faktorer på en helt voldsom måte. Da var det riktig at vi fort og raskt fikk på plass en strømstøtteordning som dempet prisveksten i Norge. Det er vi glade for, for det har vært krevende for folk. Så gjorde vi noen skattegrep som skapte debatt, bl.a. innførte vi et høyprisbidrag på energi, fordi energiselskapene tjente veldig, veldig mye penger på at energi ble brukt som et middel i krig. Vi brukte de pengene til å dele ut igjen til folk i Norge. Det mener vi var riktig og viktig. Så har vi faset det ut raskere enn vi varslet – nettopp hvordan det skulle gjennomføres. Vi kommer også til å fase ut den høyere differensierte arbeidsgiveravgiften, slik vi har sagt, og vi kommer til å fase den ut i et raskere tempo – som vi begynte med i høst.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:09:47]: Jeg møter faktisk forberedt til spørretimen, og jeg merker meg at de tiltakene regjeringen skryter av, fører til at vi kommer til å være i en vanskeligere situasjon lenger.

Vi har sett resultatene av den aktive næringspolitikken regjeringen fører: sjokkøkningen i eierbeskatningen, investorflukt, stopp i investeringer og generelt økt politisk risiko. Men nå lurer jeg faktisk på om vi kan stå ved et vendepunkt i skattepolitikken, for i Politisk kvarter den 10. januar sa Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, at regjeringens kutt i formuesskatten er et viktig tiltak for distriktene. Har du sett, president!

Høyre er jo enig i at formuesskatten hemmer vekst og utvikling, og vil sikre gode, forutsigbare rammevilkår for bærekraftige arbeidsplasser over hele Norge, som vi er så glad i. Vi ser også at Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt, har gått fra å mene at mindre formuesskatt bryter med den nordiske velferdsmodellen, til å være villig til å diskutere både nivå og innretning. Da er det naturlig å spørre finansministeren om han er enig i at lavere formuesskatt er et viktig tiltak for næringsutvikling og norsk eierskap både i distriktene og over hele landet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:53]: Av ting jeg ikke hadde trodd jeg skulle få kritikk for på vegne av regjeringen, var det at vi hjalp folk med strømregningen i 2022 og 2023. Det er jo det representanten fra Høyre nå gjorde. Hun skryter av tiltak som har gjort at den vanskeligere situasjonen varer litt lenger. Poenget er at man må forklare hvorfor ting er blitt som de er blitt. Pristoppen i Norge ble litt lavere fordi vi brukte store penger på å subsidiere strøm. Vi mente det var viktig å hjelpe folk. Det gjør at det ikke gir så stort utslag på vår konsumpris når strømprisene går ned, som det gjør i andre land som ikke hadde så stor støtte. Det er jo bra, for vi kommer fra et lavere nivå enn andre land.

I f.eks. Sverige har konsumet falt med 4 pst. Folk har virkelig redusert forbruket sitt. I Norge har man redusert det bitte litt, det har vært tøft nok. Det er jo ingen som kan drømme seg til svenske tilstander. Det ville være helt, helt annerledes og mye tøffere for det norske folk. Det er litt rart at Høyre nå synes det er riktig å kritisere at vi hjalp folk i 2022 og 2023. Det var helt nødvendig og helt riktig.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:11:57]: Takk for svaret. Apropos å ikke lytte dreide ikke spørsmålet seg om støttetiltak, som det hovedsakelig har vært bred enighet om i Stortinget i mange av tilfellene. Høyre har vært uenig i noen av innretningene og mener de faktisk har hatt uheldige utslag, som f.eks. hindringer i investeringer i kraftmarkedet og utvikling av ny bærekraftig kraftindustri.

Finansministeren svarer ikke på spørsmålet om formuesskatten – om han i tråd med det både Arbeiderpartiet og hans egen parlamentariske leder gir signaler om, mener at formuesskatten er til hinder for vekst og verdiutvikling, ikke bare i distriktene, men i hele landet. Han må gjerne svare på det.

Det er et faktum at SSB viser til at den politikken som regjeringen har ført, kan ha ført til at vi nå går inn i en periode med høyere rente og inflasjon enn våre naboland. Det å da skryte av at det er bedre politikk enn man har andre steder, synes jeg er litt merkelig.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:04]: Det som er min bekymring hver dag, og som er min jobb, er å sørge for at det norske folk kommer seg gjennom dette tryggest mulig og med lav ledighet.

Jeg skjønner at det kan være litt slitsomt for Høyre at jeg kommenterer at Høyre f.eks. var imot å redusere elavgiften da vi fikk makten i 2021. Høyre syntes det var uklok pengebruk. Høyre var også imot at man i utgangspunktet skulle ha en strømstøtte for alle, og mente den skulle være behovsprøvd. Vi ønsket at den også skulle være for det brede lag av det norske folk. Vi mener det var en god løsning fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Så bruker vi skattepolitikken aktivt, nettopp for å skape næring og aktivitet i hele Norge. I budsjettet for i år gjorde vi et grep der vi reduserer formuesskatten på næringseiendom utenfor de største byene. Etter den rapporten vi fikk som sa at næringseiendom var verdsatt for høyt, mente vi det var viktig å justere den ned. Det gir anslagsvis en lettelse på mellom 400 og 500 mill. kr i lavere formuesskatt på den typen eiendommer. Det mener vi var riktig og viktig og en pragmatisk tilnærming til næringspolitikken, akkurat som Marit Arnstad argumenterte for på Politisk kvarter.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:14:11]: Det er ikke et problem for Høyre at regjeringen viser til sin egen politikk. Mange av tiltakene har vi vært enige om, og så har vi vært uenige om innretningen fordi vi mener at den har ført til uheldige virkninger. Jeg hører at finansministeren sier at målet er å komme tryggest mulig gjennom vanskelige tider. Dersom man legger nesten all skyld for de vanskelige tidene på utenforstående forhold, må det da være mulig at man kanskje også viser til at det skyldes utenforstående forhold når det bedrer seg. Eller: Hvis man på den ene siden skal gi alt ansvar for vanskeligheter til utenforstående forhold, kan man ikke ta hele æren for at det går bedre når det gjelder ting man har gjort selv.

Som jeg begynte med: Det viser seg at den politikken som har vært ført i Norge, gjør at SSB nå viser til at vi kommer til å gå ut av dette med høyere rente, som vi vet påvirker nordmenns økonomi mest, og høyere inflasjon enn i eurolandene. Da er spørsmålet igjen: Kan ikke regjeringen i hvert fall ta ansvar for dette?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:15:16]: Regjeringen, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har ikke lagt skylden på noen. Vi har tatt ansvar, for det har vært en helt spesiell tid. Da har vi tatt en del tøffe grep, og vi har hatt noen klare mål. Et av våre klare mål er å sørge for at ledigheten forblir lav, og at vi får flere folk i jobb. Heldigvis har det skjedd. Vi har prioritert forsvar og beredskap og nasjonal kontroll. Senere i dag kommer statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet og forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet til å legge fram enda flere nye tiltak for å bygge norsk forsvarsindustri, for vi må trygge Norge.

Så er vi opptatt av at vi skal sørge for at de som har hus, de som har hjem, de som har jobb, skal vite at regjeringen står opp hver dag og tenker på én ting: Hvordan skal vi få Norge trygt igjennom? Vi er på et bedre sted i år enn vi var i fjor. Det virker nesten som at Høyre synes det er trist. Vi synes det er bra.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:16:19]: Jeg begynte med å si at også vi i Høyre virkelig ønsker at det skal være et vendepunkt i økonomien, for vi ønsker at nordmenn flest skal få bedre økonomi, og vi ønsker at det skal gå godt for Norge. Så vi hadde håpet at alle disse virkemidlene som regjeringen har kommet med, hadde virket i beste mening, og jeg sa jo også at noe sikkert har hjulpet for noen. Men man viser til den store investeringsveksten i Fastlands-Norge og antall økte jobber, og det skyldes jo at proppen etter pandemien har løsnet, og veksten i økonomien har egentlig flatet ut.

Når det gjelder om nordmenn føler at regjeringen hver dag står opp for å sikre nordmenn en tryggere hverdag, er det et faktum at vi i denne perioden kommer til å gå ut med høyere rente, som biter i nordmenns lommebok mer enn noe annet, og høyere prisvekst enn i våre naboland. Så kanskje noen hadde ønsket at regjeringen ikke sto opp om morgenen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:17]: Hvis vi ville, kunne jeg selvfølgelig ha stått her og lagt fram hvordan kjøpekraftsutviklingen har vært for nordmenn kontra folk i andre europeiske land, hvordan ledighetstallene har vært i Norge kontra andre europeiske land, hvor mange bedriftsetableringer det har vært i Norge kontra andre europeiske land. Da hadde Norge kommet på topp, gang etter gang etter gang. Men det hjelper ikke dem i Norge som er bekymret nå. Det hjelper ikke om jeg hadde lagd den typen skryteliste, hvis vi begynner å se på det. Det er bare å sammenligne med Sverige. Det har vært mye røffere for den svenske befolkningen, men det hjelper ikke den moren i Norge som er bekymret for sin regning, at det er røffere for en mor i Sverige. Det er derfor vi setter inn tiltak nå som gjør at barnehageregningen går ned, at SFO-prisen går ned, at hvis man har en unge som skal gå på videregående skole og skal bo borte, får den gutten eller jenta lavere kostnader. Min jobb er å sikre at folk i Norge får det bedre, og det er ikke noen trøst for folk i Norge at folk i Sverige har fått det enda verre. Vi må fokusere på det norske folk, det er vår jobb, og ikke på konkurranse ved å si: Nei, så flinke vi er, for dansker har det dårligere enn nordmenn. Jeg er opptatt av nordmenn, av at norske folk skal få det bedre.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:18:23]: Høyre er helt enig, vi er også opptatt av nordmenn og av Norges beste. Men det hjelper ikke å peke på de andre landene og at noen har hatt det midlertid verre, når vi ser at den langsiktige utfordringen for norsk økonomi og vanlige folks lommebøker er at vi kommer til å gå ut av dette med en vedvarende høyere rente og høyere inflasjon enn i våre naboland. Da peker finansministeren på kortsiktige tiltak som avhjelper noen akkurat nå. Jeg hørte også på Politisk kvarter i dag morges, der han unnskylder at vår ungdom må stå i arbeid lenger og får lavere pensjon, med at de får litt høyere studiestøtte i en kortere tid. Det er det finansministeren gjør nå også – litt lavere barnehageutgifter mot at man må betale høyere rente på lånene sine og ha en høyere prisvekst i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Det blir en fattig trøst at regjeringen står opp hver eneste morgen for å gjøre det beste for landet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:21]: Men det var jo Høyre som dro inn andre land. Vi har vært bevisste på at vi ikke skal gjøre det, for selv om det har gått bedre i Norge enn i så å si alle andre land i verden, hjelper det likevel ikke den moren eller den faren som er bekymret for sin økonomi. Det er grunnen til at vi ikke har gjort det. For det blir et slags politikerspill, og jobben vår er jo ikke et spill mellom politikere; jobben vår er å gjøre det bedre for folk. Da har vi ment hele tiden at det aller viktigste er at vi i denne tiden klarer å holde folk i jobb, holde ledigheten lav og komme oss trygt igjennom. Men i tillegg må vi bruke mer av statens penger på forsvar, sikkerhet, beredskap og trygghet for Norge. Derfor kommer det senere i dag et nytt program der vi skal sikre Norge, men også bygge mer industri og verdiskaping med basis i de investeringene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:20:21]: I E24 i dag sier finansministeren at det å holde arbeidsledigheten lav, er utrolig viktig for hverdagsøkonomien, og det er jeg enig i. Jeg mener faktisk at det er enda viktigere – det er jo viktig for samfunnet: Arbeid til alle må være et mantra. Derfor lurer jeg på om finansministeren ser på det som et problem at Norges Bank i sine pengepolitiske rapporter nærmest tar til orde for et ønske om høyere arbeidsledighet, med det formål å få ned prisveksten i Norge. Og når vil i så fall ledigheten bli høy nok i Norge før finansministeren presiserer mandatet overfor sentralbanken, som sidestiller hensynet til stabil sysselsetting og produksjon med hensynet til inflasjon?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:21:14]: Jeg er nok litt preget av min egen oppvekst på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet på et arbeidersted i Hedmark der ledigheten ble veldig høy. Det var kjemperøft da ledigheten ble så høy, og det mest dramatiske var at noen familier også måtte tvangsselge huset sitt. Hele lokalsamfunnet var preget av ledigheten. Det var en kjempebekymring. Jeg deler den oppfatningen som Kari Elisabeth Kaski nå kom med, at det å holde folk i jobb egentlig er jobb nummer én.

Når det gjelder mandatet til Norges Bank, så er det tredelt: De skal få prisveksten ned, for den skaper altså utfordringer for jobber, forutsigbarhet og trygghet for deg og meg, og de skal samtidig se på hvordan en klarer å holde folk i aktivitet og jobb, og på det vi kaller produksjon, aktiviteten ellers. Der er Norges Bank veldig bevisste. Hvis de bare hadde hatt det ene målet, kunne de ha kjørt hardere, men det er deres mandat, gitt av et stortingsflertall, der vi står bredt sammen om at vi skal ha den tredelte målsettingen – konsumpris, jobb og produksjon – og det er Norges Bank som styrer det.

Tobias Drevland Lund (R) [10:22:30]: Det er urolige og utrygge tider, og priskrisen rammer som kjent dem som har aller minst, aller mest. Regjeringen satser mest på at dette skal gå over. De satser på håp om bedre tider, og det tror jeg vi alle gjør. Men det vi trenger, er at regjeringen slutter å krysse fingre og heller kommer tilbake til Stortinget med flere målrettede tiltak for å gjøre noe med den fattigdommen som nå brer om seg.

Nylig fikk vi tall for økningen på matvarepriser, som viste at prisen på matvarer økte med 10 pst. i fjor. Samtidig har matkøene vokst seg lange som et vondt år. Så mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen gjøre framover for at de med minst penger, de lavtlønte, landets pensjonister og ikke minst folk på trygd får det bedre i tiden framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:23:24]: Vi skal gjøre – og gjør – en rekke tiltak. For det første, punkt nummer én: å få folk i arbeid, for det er viktig for regjeringen at flest mulig skal få brukt sine evner. For nesten alle har noe bidra med. Vi som samfunn må se det slik at hvis vi ikke har bruk for folks ressurser, er det et nederlag for oss som samfunn. Derfor bruker vi veldig mye penger på arbeidsmarkedstiltak, tilrettelegging, VTA-arbeidsplasser og andre tiltak for å få folk i jobb, for vi kan alle bidra, alle har ressurser.

Så har vi gjort skattegrep rettet spesielt mot minstepensjonister og folk med lav pensjon for at de skal sitte igjen med mer, for vi vet at en del av de som har lav pensjon, har blitt rammet ekstra hardt. En pensjonist som har pensjon på rundt 300 000 kr, får 4 500 kr lavere skatt på grunn av det.

Vi har også mange tiltak rettet mot barnefamilier, og ikke bare fattigdomstiltak, der jeg kunne hatt en hel liste, men også tiltak for en helt vanlig barnefamilie, der mor er lærer og far er sykepleier, eller den type klassiske yrker. Også de må få ned sine kostnader, for det har vært krevende også for folk med helt vanlig hverdagsøkonomi.

Tobias Drevland Lund (R) [10:24:29]: Jeg takker for svaret.

Listen til finansministeren er fin, den, men vi trenger ytterligere innsats. Når renten nå også øker, rammer det f.eks. folks boutgifter, som statsråden selv var inne på i stad, og det bidrar til å drive opp arbeidsledigheten. Nå ser vi altså en bråstans i byggenæringen. Det bekymrer, for det betyr at tusenvis av arbeidsfolk i en veldig viktig næring står i fare for å kunne miste jobben sin.

Både fagbevegelsen og byggenæringen selv har bedt om flere strakstiltak. De har bedt om tiltak som økt permitteringstid, f.eks., og også økte stimulanser. Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringen kommer til å gjøre noe med dette for å hindre oppsigelser og ikke minst full byggestans i byggenæringen framover.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:25:14]: Bygge- og anleggsbransjen er en veldig viktig bransje for Norge. Den sysselsetter masse folk, og den skaper store verdier.

Vi har vært opptatt av å gjøre en del tiltak. Punkt én: på anleggssiden å sette i gang flere store samferdselsprosjekt, men også dele dem opp, som gjør at det er lettere for norske aktører å være med og by. Det prosjektet som nå skal bygges ved Sørfoldtunnelene i Nordland, er delt opp, nettopp fordi det skal bli lettere for norske entreprenører å være med i anbudsprosessene. Det var en politisk målsetting vi hadde, og vi har vært opptatt av framdrift for å få aktivitet på anleggssiden.

På byggesiden øker vi også. Akkurat nå iverksettes lånerammen til Husbanken, nettopp for at den skal få mer muskler til å sette i gang prosjekter. Vi øker støtten til tiltak, energiøkonomiseringstiltak, når det gjelder Enova. For det første fordi det kan bli bedre bygg. For det andre skaper det mer aktivitet.

På anleggssiden har vi vært opptatt av å sette i gang flere prosjekter og på byggesiden av å gi Husbanken, og også Enova, større rammer. Vi setter også i gang en egen rentekompensasjonsordning for kommunene for at det skal bli mer aktivitet for norske bygningsarbeidere.

Roy Steffensen (FrP) [10:30:30]: Takk for svaret. Fra den tid regjeringen tiltrådte, har det vært en enorm prisstigning på en del varer: strøm, drivstoff har blitt om lag 40 pst. dyrere, matvareprisene har steget – som Drevland Lund nettopp var inne på, var det 10 pst. stigning fra 2022 til 2023. Det er den høyeste årsveksten siden 1982 og høyest i Europa.

Prisene på mat har også økt i Sverige i samme periode, men vesentlig mindre enn i Norge. Nå ser vi at grensehandelen øker. Det meldes om rekordomsetning for matbutikkene i Sverige til tross for økte matvarepriser, fordi det har blitt enda dyrere i Norge.

Regjeringen har gjennom to jordbruksoppgjør bidratt til økte priser på mat, mens Fremskrittspartiet i samme periode har foreslått halvert matmoms. Kan finansministeren nevne noen aktuelle tiltak som vil sørge for at kundene får kjøpe billigere mat i 2024?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:31:25]: Roy Steffensen velger tallene sine litt selektivt. Han vet at om han hadde valgt en litt lengre tidsserie, hadde det norske bildet kommet annerledes og mye bedre ut enn f.eks. mange andre europeiske land.

Poenget mitt er hvordan vi skal gjøre det bedre for folk i Norge. Derfor har vi brukt store budsjettmidler gjennom de jordbruksoppgjørene som vi har hatt de siste årene. Det er der inntektene skal komme, ikke gjennom pris i markedet. Hvis man går bak pristallene som SSB kom med, var prisveksten lavere på innenlandsproduktene i stort enn på importerte produkter. Det er nettopp fordi at når det gjelder innenlandsprodukter, blir jordbruksoppgjøret og statsbudsjettpenger brukt. Det er der man kunne få inntektene. Hvis vi ikke hadde brukt det, måtte norske matprodusenter ha økt prisene til norske forbrukere, og da ville regningen ha blitt høyere. Det ønsket vi ikke.

Når man ser veksten i norske matpriser, har den nasjonale delen dempet det. Så det å føre en aktiv jordbrukspolitikk, der vi reduserer behovet for å ta ut pris i markedet, er viktig. Man ser nå at innsatsfaktorene heldigvis er på vei ned, og at ting er rimeligere og det er mer forutsigbart enn det var for to år siden.

Roy Steffensen (FrP) [10:32:33]: Den 3. oktober ga statsministeren, klimaministeren og finansministeren et intervju med Aftenposten på eget initiativ – det var en lekkasje fra det kommende statsbudsjettet. I artikkelen står det at bakgrunnen for intervjuet var at disse tre ønsket å ta ut en kontroversiell del av statsbudsjettet i forkant. Overskriften var: Regjeringen skrur opp drivstoffavgiftene.

I desember har samme Vedum lekt seg med kalkulatoren. I et skriftlig svar til eget parti skrev han at drivstoffavgiftene blir lavere i 2024. Til opplysning er det altså ingenting i budsjettforliket med SV som har endret på noen av disse forutsetningene. Tallgrunnlaget er akkurat det samme i oktober og i desember. Da Vedum gjorde intervjuet med Aftenposten, sammen med klimaministeren og statsministeren, var budskapet at vi nå øker drivstoffavgiftene for klimaets skyld. Er det Oktober-Vedum eller Desember-Vedum som har feil tall?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:33:35]: Det som er faktum – selv om jeg skjønner at det er litt vanskelig for Roy Steffensen å forholde seg til faktum når det gjelder drivstoffavgifter, for der kommer Fremskrittspartiet så dårlig ut – er at drivstoffavgiftene i 2023 var 5,66 kr og i 2024 er de 5,88 kr. Så de er litt høyere, akkurat som jeg sa i det intervjuet.

Vi sa også at vi vil redusere trafikkforsikringsavgiften mer enn den forsiktige økningen på drivstoffavgifter fra 2023 til 2024, sånn at kostnadene ved å ha bil går ned i år sammenlignet med det de var i fjor. Sånn er det. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet ikke liker det, men det er et faktum at det er billigere å ha bil i år enn i fjor. Summen er positiv.

Vi har regnet på det og sammenlignet med Fremskrittspartiets budsjetter. Omregnet til 2024-kroner, når man sammenligner likt med likt, var det høyere avgifter på drivstoff i alle år Fremskrittspartiet styrte enn det er i år. Det er sannheten. Det var høyere avgifter hvert eneste år Fremskrittspartiet styrte. Og det var mye høyere trafikkforsikringsavgift. Årsavgiften på bil i f.eks. 2018 var 3 531 kr; i år er den 2 774 kr. Jeg vet hvilken regning jeg ville betalt. Jeg ville betalt regningen fra meg, ikke den fra Siv Jensen.

Roy Steffensen (FrP) [10:34:44]: Jeg er i hvert fall glad for at finansministeren sa og bekreftet at avgiften var økt, for de ubestridte fakta er at de samlede avgiftene på bensin var på 6 kr og 38 øre i oktober 2021. I januar 2024 er de på 7 kr og 34 øre. Dette kan alle finne om de blar litt i statsbudsjettet, så kan folk selv avgjøre om de mener at 7,34 kr er mer eller mindre enn 6,38 kr.

Et annet faktum er at fra første nyttårsdag senket svenskene pumpeprisen på diesel med over 4 kr per liter ved kraftig å redusere innblandingskravet til biodrivstoff og redusere avgiftene, og prisen på bensin er også redusert. I Norge går vi altså i motsatt retning, og vi har også sørget for at bensin og diesel er blitt nye lokkevarer for grensehandelen. Hvorfor er det lett i Sverige – uten olje- og gassinntekter – å redusere drivstoffavgiften av hensyn til sine egne innbyggere, men ikke i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:35:45]: Når jeg hører på Roy Steffensen nå, får det meg egentlig til å tenke på kroneis. Hvis man går tilbake til 1960-tallet, kostet kroneisen en krone. Var kroneisen billigere for folk på 1960-tallet enn den er i dag? Svaret er nei. Du får mer kroneis for inntekten din i dag enn du fikk da. Det er det som er poenget her.

For å sammenligne med Fremskrittspartiet, bare for å gjøre det når Fremskrittspartiet er så opptatt av å sammenligne ulike tall: Ta diesel, som er en ganske stor innsatsfaktor. Der var avgiftsnivået i 2024-kroner da Siv Jensen styrte, på 6 kr og 29 øre. I 2024 er det på 5 kr og 88 øre – altså lavere. Det er et faktum. Jeg skjønner at det er litt vanskelig for Fremskrittspartiet å innrømme. Trafikkforsikringsavgiften var også mye høyere med Fremskrittspartiet. Det er også et faktum.

Det som er viktig for meg, er at jeg er glad for at vi ikke har svenske tilstander. En svensk industriarbeiderlønn er på 80 pst. av en norsk industriarbeiderlønn. Man ser at det svenske konsumet går veldig ned fordi det svenske folk har hatt det røft, men nå skal vi styre Norge trygt gjennom og sørge for at vi får lav ledighet, og at folk raskest mulig får tilbake kjøpekraft.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:41:15]: Jeg takker for svaret fra finansministeren. Det er bra å høre at vi står sammen i å skulle få ulikhetene videre ned. Ulikhet i rikdom handler også om ulikhet i makt, og for å få slutt på den ekstreme ulikheten er Oxfam-rapporten tydelig på at regjeringer i hele verden må sørge for at makten flyttes fra milliardærene og de rike eierne, ikke bare fra selskapene, og til vanlige mennesker.

I dag fører de rikeste en vedvarende, effektiv krig mot skattlegging, gjennom lobbyisme, klaging over tonen i debatten, aggressiv skatteplanlegging, misbruk av skatteparadiser osv. Det skjer i verden, og det skjer også i Norge. Dette er milliarder i skatteinntekter som de aller rikeste unngår å betale til fellesskapet, og som kunne vært brukt til å redusere ulikheter og bedre økonomien til folk.

Gir finansministeren og regjeringen etter for press fra landets økonomiske elite når de sier nei til rettferdig skatt på arv og høyere formuesskatt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:42:21]: Vi mener det er viktig at det er forutsigbarhet for norsk næringsliv. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ment at vi ikke bør gjeninnføre arveavgift, og mener det er et klokt standpunkt.

Vi har hatt en veldig stor reform innenfor det representanten Kaski nå spør om. Det gjelder det Stortinget vedtok før jul, og som Fremskrittspartiet var det eneste partiet som gikk imot, med en global minimumsbeskatning. Det handler nettopp om å ta bort skatteparadiser eller – for å bruke et litt tabloid ord – knuse skatteparadiser og gjøre det mye mindre lett å flytte overskudd ut fra f.eks. Norge til et skatteparadis. Vi kommer til å jobbe videre med flere av den typen internasjonale samarbeidsprosjekter gjennom OECD for å gjøre at også store multinasjonale selskaper må bidra og ikke kan stikke fra skatteregningen.

Jeg er veldig glad for at et samlet storting, med unntak av Fremskrittspartiet, var mer opptatt av norske bedrifter enn av skatteparadiser, og der stilte Fremskrittspartiet seg på helt feil side av historien.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:26]: Det globale minimumsnivået på selskapsbeskatning som Stortinget sluttet seg til før jul, er viktig, men det er dessverre også fullt av hull og vil ikke i seg selv være det som stanser den aggressive skatteplanleggingen eller skatteparadiser. Det trengs mange flere tiltak både internasjonalt og også nasjonalt for å bekjempe det.

Likevel er det viktig å huske at hvis man skal bekjempe ulikhet, er man nødt til å gjøre noe med skattleggingen av eierne og ikke bare selskapene. Det er konsentrasjonen av rikdom og formue på toppen – hos eierne – som driver ulikhetsveksten i Norge.

Den konstante klagingen over skattenivået i mange, mange tiår har hatt effekt ved at landets økonomiske elite i dag betaler en mindre andel av sin inntekt i skatt enn det vanlige lærere og sykepleiere gjør. Kampen de rikeste har ført mot skatteregningen, har vært en stor suksess. Mener finansministeren at det er sånn vi skal ha det i Norge – at vi lar de rikeste få gjennomslag for lavere skatteregninger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:44:32]: Jeg har en del møter og snakker med en del av dem som har absolutt størst inntekt i Norge. Det er veldig få av dem som har beskyldt meg for akkurat det Kaski beskyldte meg for nå – at jeg bare har hørt på alt de har sagt. Jeg har f.eks. hatt en del møter med de aller største i oppdrettsnæringen, og det var ikke bare begeistring da vi gjennomførte det. Vi gjennomførte det, og nå blir det sånn. Så merker jeg at veldig mange av de mindre og mellomstore i oppdrettsnæringen nå synes at det egentlig ble en ganske god løsning når det kom til stykket. Men vi tok noen tøffe runder, og det var klassisk omfordeling.

Vi har brukt skattesystemet, og på de høyeste inntektene er det litt høyere skatt, og på de høyeste formuene er det litt høyere skatt. Så er det 85 pst. av befolkningen som har opplevd å få lavere eller lik skatt. Det er det vi bruker skattesystemet til, men det må gjøres gradvis og innenfor det brede skatteforliket vi inngikk i Stortinget for tre stortingsperioder siden. Noe av fordelen i Norge er at når man inngår den typen brede skatteforlik, kan alle privatpersoner og næringsaktører planlegge ut fra det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:35]: I tillegg til at vi må øke skattleggingen for de rike eierne for å få ned ulikhetene i Norge, handler det om å få inntekter til å bygge ut velferden framover, til å finansiere velferden framover og til å øke også de ytelsene som de med aller minst lever av. Det handler om å få ned forskjellene og bekjempe fattigdom.

I budsjettforlik de siste årene har SV derfor prioritert å øke barnetrygden, sosialhjelpen, minsteytelsene for uføre og arbeidsavklaringspenger, minstepensjon – for å nevne noe. Vi vet at det har gjort at mange husholdninger har blitt tryggere i en økonomisk urolig tid. Vil regjeringen prioritere å fortsette å øke disse ytelsene framover for å forhindre og motvirke fattigdom og for å bygge ut velferden, sånn at vi kan få ned forskjellene og færre kan være fattige i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:31]: Mange av de ytelsene blir automatisk regulert i trygdeoppgjøret, som er et årlig oppgjør som nettopp skal sørge for at også de som går på den typen ytelser, skal få regulert sin økonomi, noe som gjør at også de vet at når kostnadene går opp, skal de få regulert sine inntekter.

Det er én ting vi ikke må undervurdere: Det aller viktigste for å få folk ut av fattigdom er at folk kommer i arbeid. Derfor bruker vi veldig store beløp på arbeidsmarkedstiltak også nå når ledigheten nesten er rekordlav. For vi vet at klarer man å komme seg ut av en mottakerrolle og inn i arbeidsmarkedet, får man mer kjøpekraft, og det er ofte bra for den psykiske helsen, og det er bra for samfunnet. Det er et veldig høyt nivå på ulike tiltak selv om ledigheten er lav. Hovedsvaret til Senterpartiet og Arbeiderpartiet er arbeidslinja. Vi lever av hverandres arbeid, og det å få yrkesdeltakelsen opp og holde den høy i en tid med stor innvandring er veldig viktig. Til nå har det gått ganske bra, og vi må bare fortsette det arbeidet sammen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:51:59]: Eg takkar for svaret. Tilleggsspørsmålet mitt går til finansministeren, ut frå det svaret.

Næringsministeren seier at folk som ønskjer å kome til Noreg og investere, er hjarteleg velkomne tilbake. Dei aller fleste landa i Europa har no avvikla det å ha høge særskattar på nasjonalt eigarskap i bedrifter samanlikna med utanlandsk. Det land som Tyskland, Sverige og Frankrike har forstått, er at tapet av skatteinntekter ved at formuar flyttar, formuar som blir tappa og mister evna til å generere nye skattbare inntekter, gjer at nettoeffekten av formuesskatt på arbeidande kapital er negativ for eit land. Då snakkar eg om arbeidande kapital i bedrifter, ikkje i bustader, der vi har ei veldig låg realskattlegging.

Dersom den norske formuesskatten på arbeidande kapital totalt sett gjev negativ skatteproveny på grunn av utflyttinga og i tillegg har skadelege effektar for norsk økonomi, burde slike analysar vere ein del av grunnlaget for avgjerdene, uavhengig av kvar ein står politisk i desse spørsmåla. Så spørsmålet mitt til finansministeren er: Vil finansministeren sørgje for å gjere slike berekningar av den samla verknaden av formuesskatt på arbeidande kapital for Noreg?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:06]: Formuesskatt er en del av inngangsbilletten vi har i Norge. I Norge har vi et veldig omfordelende skattesystem. Vi har tatt et aktivt valg, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker ikke å innføre en statlig eiendomsskatt. Det er vi imot. Vi er også opptatt av at vi ikke skal ha nullskattytere – at noen av de aller rikeste i landet ikke skal være nullskattytere. Der er formuesskatten et verktøy, ved at også de bidrar til det fellesskapsprosjektet Norge er.

Det vi har gjort i budsjettet for i år, er å redusere verdsettelsen av formuesskatt på næringseiendom i Distrikts-Norge og i mange av de små og mellomstore byene. Det er fordi vi så at det ble feil sånn det var verdsatt, og vi reduserer da formuesskattebelastningen.

Faktum er at i år vil formuesbeskatningen i Norge være lavere enn det den var i fjor. Men vi mener – når vi skal ha et omfordelende skattesystem – at det er riktig at de som har de aller største formuene, også skal bidra i det norske spleiselaget.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:54:07]: Det siste trur eg vi alle kan vere einige om. Men det er likevel interessant at finansministeren seier at ein såg at dei aukane ein gjorde i formuesskatten, hadde nokre uheldige verknader, og difor gjorde vridingar i formuesskatten i budsjettet for 2024 for å motverke nokre av dei skadeverknadene. Vi sit enno igjen med ein betydeleg høgare samla formuesskatt for å eige bedrifter enn vi gjorde før denne regjeringa kom, men det er likevel interessant og positivt at finansministeren innrømmer og er einig i at det er ein samanheng mellom skattetrykket, formuesskatt på å eige bedrifter i Noreg, og kva konsekvensar det får i kvardagen, spesielt ute i distriktsnæringslivet. Det er eg òg einig med finansministeren i.

Difor gjentek eg spørsmålet mitt: Når ein gjer slike justeringar frå år til år, vil finansministeren, for å få dette til å bli føreseieleg og langsiktig, sørgje for å gjere ei berekning av den samla verknaden av formuesskatt på arbeidande kapital for Noreg, etter den massive kapitalflukta vi har fått dokumentert no?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:55:11]: Man må få budsjetter til å gå i hop, og vi mener at å ha formuesskatt er en del av det norske spleiselaget for å finansiere de tiltakene vi gjør.

Venstre har andre prioriteringer i sitt budsjett, f.eks. å kutte i den statlige andelen av AFP, noe som gjør at norske bedriftseiere eller arbeidstakere indirekte ville ha fått en stor skatteregning på grunn av det. Venstre har også skjerpet skatten for samboende pensjonister. De har kritisert det vi gjør med gratis ferjer, for de mener det er feil. De har sagt at man burde øke drivstoffavgiftene veldig, fordi de mener at drivstoffprisene i Norge er for lave. De har kritisert det vi gjorde med elavgift. Så Venstre har en skattlegging som vil ramme det brede lag mye, mye bredere, også veldig mange små bedrifter. Ikke minst gjelder dette det uansvarlige Venstre gjør med pensjon: at norske småbedrifter nå for første gang plutselig skulle begynne å betale AFP-regningen. Den politikken Venstre kommer med, er helt uforutsigbar og uforsvarlig. Den hadde vært mye mer dramatisk enn de justeringene vi har gjort i formuesskatten.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:56:17]: Her er det mykje å gå inn på av feil påstandar: Å seie at Venstre sin skattepolitikk med å avskaffe arbeidsgjevaravgift, kraftig auke på veg osv. skal vere meir negativ for distriktsnæringslivet, fell på si eiga urimelegheit. Det har eg ikkje nok tid til å gå inn på no. Dette er for merkeleg.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål går til næringsministeren. Tidlegare denne veka annonserte Elkem at dei kjøper opp REC Solar. Det betyr at eit heileigd kinesisk selskap overtek eigarskap og kontroll med viktige industriområde og anlegg i Kristiansand og på Hærøya, og at Kina aukar sin kontroll over globale verdikjeder for grøn energi endå litt meir.

Eg skal ikkje stå her og seie at akkurat dette oppkjøpet i seg sjølv er spesielt problematisk. Elkem har vore, og har vist seg som, ein god og stabil eigar av norske bedrifter i mange år. Men det aktualiserer ei problemstilling: Det at kven som eig norske bedrifter, også kan ha sikkerheitspolitiske konsekvensar ved at viktige bedrifter, infrastruktur og teknologi kjem utanfor norsk kontroll.

Er næringsministeren einig i at vi no raskt må følgje opp investeringskontrollutvalet, som framhevar at norsk investeringskontroll har fleire svakheiter, og få eit mykje nærare samarbeid med EU om investeringskontroll i næringslivet?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:57:26]: Alt dette er regjeringen i gang med. Det var vi som satte ned det utvalget, og det er allerede innført en lang rekke tiltak for å få bedre kontroll på inngående investeringer i Norge. Jeg synes representanten skal vokte seg vel for å snakke om arbeidsgivere som overtar nedlagt virksomhet som om det er et problem. Jeg tror de over 100 som har mistet jobben i REC Solar, nå har et håp om at det kan komme aktivitet der igjen fordi en seriøs aktør som Elkem har valgt å overta driften. Det er positivt.

Og så til slutt, når det gjelder formuesskatt: Hvis det var så stort problem med formuesskatten, hvorfor foreslår ikke Venstre og alliansepartner Høyre å ta den bort? Regjeringens formuesskatteopplegg er altså 33 mrd. kr i proveny. Venstre og Høyres formuesskatteopplegg er 30 mrd. kr i proveny. Har man 20 eller 25 mill. kr i aksjeformue, får man altså en femtilapp om dagen i skattelettelser fra Alfred Jens Bjørlo og Linda Hofstad Helleland og alle andre. Så hvis de mener at dette er et så stort problem, må de være ærlige og prioritere midlene på et statsbudsjett på snart 1 900 mrd. kr til å fjerne formuesskatten. Det gjør de ikke nå, og det gjorde de heller ikke i de åtte årene de var i regjering.

Helge Orten (H) [10:58:41]: Mitt tilleggsspørsmål går til finansministeren – beklager at det blir litt stollek her.

Jeg merket meg at næringsministeren ikke er spesielt bekymret for den økte eierbeskatningen som har skjedd i landet. Det er innført nye skatter, det er innført midlertidige avgifter. I sum er jo det en ganske unison tilbakemelding fra norsk næringsliv om at dette påvirker framtidige investeringer, og det er svært negativt med hensyn til attraktiviteten for å bo i Norge og investere i Norge. Det påvirker sågar muligheten for å tiltrekke seg utenlandsk investeringskapital.

Spørsmålene mine til finansministeren er egentlig ganske enkle: Lytter han til næringslivet? Tar han signalene fra næringslivet på alvor? Er han villig til å gjøre endringer i skattepolitikken framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:59:28]: Et av de største privilegiene med å få lov til være folkevalgt og statsråd er alle de flinke folkene vi møter. Vi har et fantastisk norsk næringsliv, og det er veldig gledelig at det er blitt stiftet over 6 000 nye bedrifter de siste årene – et veldig høyt tall. Det er virkelig noe vi kan glede oss over, alle de flinke folkene som gjør det.

Vi har tatt flere grep i skattesystemet som nettopp handler om å stimulere til norske bedrifter og norsk aktivitet. Vi har sagt at vi innenfor bedriftsbeskatningen skal ligge fast på 22 pst. Vi har vært opptatt av at når enkelte bransjer sliter, som f.eks. anleggsbransjen, så gjør vi endringer i avgiftsreglementet – og også reglementet når det gjelder moms, der vi gjorde justeringer nettopp fordi de hadde ekstra utfordringer. Så vi gjør en rekke grep. Også i år har vi, etter bl.a. møte med næringslivet i representanten Ortens hjemfylke, gjort justeringer i formuesskatten. Så i Møre og Romsdal vil formuesskatten være lavere i år enn i fjor nettopp fordi vi så at en del av verdsettelsen ble for høy på en del av eiendommene der. Det er en praktisk og jordnær politikk. Og heldigvis skapes det en masse bedrifter og en masse arbeidsplasser.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:04:58]: Det var så mange ord om alt annet enn det jeg spurte om, så jeg har nesten glemt hva jeg spurte om selv. Spørsmålet dreier seg egentlig ikke om landbrukspolitikk. Det dreier seg om konkurranseloven. Jeg kan forsøke meg på et litt annet perspektiv.

Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse og derigjennom bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det står i § 1 i konkurranseloven. Det står også: «Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.» Et unntak fra konkurranseloven, som markedsregulatorene har, er med andre ord egnet til å sette forbrukernes interesser til side.

Er statsråden tilfreds med at nesten 40 pst. av handlekurven består av produkter som er unntatt fra konkurranse, og dermed også unntatt fra hensynet til forbrukernes interesser?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:05:50]: Det er konkurranse også om landbruksproduktene. Representanten viste jo selv til melk, og Q-meieriene har vel i enkelte deler av landet opp mot 40 pst. markedsandel. Så det er mangfold, og det er konkurranse.

Jeg foreslår at representanten hører på det jeg faktisk sier, istedenfor å komme med standardfrasen om at det er mange ord, for jeg svarte faktisk på spørsmålet. Jeg redegjorde for statusen på gjennomføringen av de tolv dagligvaretiltakene. Jeg sa at vi har hatt på høring forslag om å senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn. Jeg sa tydelig at regjeringen vil være åpen for å vurdere ytterligere tiltak for at Konkurransetilsynet skal kunne få mer innflytelse der Konkurransetilsynet finner at det er skadelig atferd.

Dette er tiltak som vi nå gjennomfører, og som har betydning. Flere og flere fagfolk sier det har betydning. Bare det at vi fikk slutt på prissignaliseringen og det særnorske forhandlingsinstituttet med to forhandlinger i året, sier nå bl.a. NHO-professorer at har vært bra for norske forbrukere. Så vi gjennomfører denne politikken hver eneste dag.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:06:55]: Det er alltid mange ord når næringsministeren snakker, så det kan nok være at jeg kommer til å nevne det igjen. Utfordringen er at ikke noe av det statsråden listet opp, er noe jeg har spurt om, eller er noe av det som var temaet i mitt første spørsmål. Siden det framstår som om statsråden har glemt hva jeg spurte om, kan jeg prøve å gjenta det:

Vil statsråden sikre at Konkurransetilsynet kan føre tilsyn med markedsregulatorene? Det har de faktisk ikke anledning til i dag, for det er et unntak for markedsregulatorene.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:07:27]: Aktørene som også er markedsregulatorer, har mange ulike oppgaver. En må da treffe beslutninger og finne tiltak som er relevante for de delene av oppdraget det gjelder. Der en kommersiell aktør har oppgaver som er i konkurranse med andre aktører, skal selvfølgelig Konkurransetilsynet ha mulighet til å se på det, hvis det er brudd på konkurranseloven eller konkurranseskadelig aktivitet. Aktørene har også andre oppgaver, som handler om, som jeg sa, å balansere tilbud og etterspørsel i et marked, sørge for stabil produksjon, og sørge for at vi har en velfungerende landbrukspolitikk. Der vil det være andre tiltak som er nødvendig.

Regjeringens plan nå er å gjennomføre den tipunktsplanen vi er enige om, og som vi er i full gang med å gjennomføre. Så får vi fortløpende vurdere om det også er behov for andre tiltak for å bedre konkurransen. I verdikjeden for mat er det ikke norske bønder eller landbrukssamvirkene som har stukket av med de største marginene. Der tror jeg vi skal lete helt andre steder. Det er regjeringen også i gang med for at folk skal få lavere matvarepriser.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:12:50]: Det er jo ikke de siste månedene prisveksten har vært høy på matvarer i Norge, det er det siste året at den har vært den definitivt høyeste i Europa – langt høyere enn hos våre handelspartnere og nære naboland. Næringsministeren har vist et voldsomt engasjement for eksport, men hadde han bare vist en brøkdel av det engasjementet han viser for eksport, for å hindre den unødvendige importen fra grensehandel, kunne vi faktisk ha kommet et godt stykke på vei. Jeg har ikke sett at regjeringen har foreslått et eneste konkret tiltak som reduserer grensehandelen, bortsett fra det som gjelder taxfree, som holder på å ødelegge Avinor. Dette er i og for seg ikke viktig for meg eller for Fremskrittspartiet, men for alle de hundretusener som jobber i næringsmiddelindustrien og i handelsnæringen, særlig i grensehandelsområdene, er dette en trussel hver eneste dag. Grensehandelsalliansen, som næringsministeren var inne på, har kommet med en rekke konkrete forslag fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Hvilke av disse vurderer nå regjeringen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:13:55]: Nå redegjorde jeg akkurat for to konkrete tiltak som er gjennomført, og jeg redegjorde også for at grensehandelen nå sannsynligvis er lavere enn før pandemien. Det er jo positivt når en ønsker å redusere grensehandelen. Så har vi et godt samarbeid med Grensehandelsalliansen. Der er både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Dette handler om viktige arbeidsplasser her hjemme, men det handler også om folks tilgang til mat. Flere av tiltakene vi diskuterer der, er kontroversielle og vanskelige. For eksempel vet vi at det å redusere prisen på alkohol og tobakk sannsynligvis vil redusere grensehandelen, men ut fra et folkehelseperspektiv er det kanskje ikke riktig medisin og det vi ønsker oss mer av.

Vi er helt åpne for å se på tiltak, og hvis representanten har konkrete forslag til hva en kan gjøre med denne situasjonen, er det jo fint å komme med dem. Jeg er i hvert fall glad for at vi ser en positiv utvikling, og at det er dialog med partene om dette. Jeg er stolt over at det aldri har vært eksportert mer fra norsk næringsliv enn nå, og det viser at denne eksportpolitikken virker. Det gir Norge flere bein å stå på, og det skal vi glede oss over.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:14:58]: Det viser i hvert fall veldig høye olje- og gasspriser. Det kan vi være enige om.

De fleste av oss minnes pandemiårene med grøss og gru – i alle fall gjør jeg det – men på ett punkt var det en positiv effekt, og det var på grensehandelen. Vinmonopolet satte salgsrekorder, ikke fordi vi drakk mer, men fordi vi handlet i Norge i stedet for i Sverige, i Danmark og på Kiel-ferja. Varehandelen ansatte rekordmange, og for mange ble dette en første mulighet til å få første fot inn i arbeidslivet. Det gjorde de ikke fordi vi kjøpte så mye mer mat enn i årene før, men fordi vi handlet i Norge og ikke i Sverige. Det samme er det mulig å gjøre igjen, men da må vi ha en regjering som er litt framoverlent, og som foreslår konkrete tiltak for å få bukt med grensehandelen.

Da prøver jeg for siste gang: Grensehandelsalliansen har kommet med mange forslag. Jeg kan selvfølgelig også oversende mine private forslag til statsråden, men hvilke av de forslagene som Grensehandelsalliansen har kommet med, vurderer nå regjeringen helt konkret?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:16:00]: For å vurdere tiltak, må vi ha kunnskap, og det er nettopp derfor vi har bedt Statistisk sentralbyrå om å lage en ny statistikk som kan fortelle oss om både omfanget og hvorfor folk velger å handle ute. Analysen er egentlig ganske enkel: Mange reiser nok ut fordi det er prisforskjeller mellom land. De historisk mange tiltakene regjeringen nå gjennomfører for å bedre konkurransesituasjonen i det norske dagligvaremarkedet, for å få mer konkurranse og flere aktører inn som utfordrere til de store aktørene i den norske verdikjeden for mat, vil sannsynligvis bidra til å dempe matvareprisene. Sett relativt til våre venner i Sverige vil det selvfølgelig bidra til mindre interesse for grensehandel. Det er også folk som drar over grensen for å handle fordi det er et litt annet utvalg der, det er litt eksotisk, og det er gøy med litt andre produkter enn det vi har hjemme. Det synes jeg ikke vi skal harselere over eller gjøre til noe problem.

Det har aldri vært eksportert mer fra Fastlands-Norge. På to år har altså fastlandseksporten økt med 30 pst., og det er i tråd med regjeringens mål om å øke fastlandseksporten med 50 pst. innen 2030.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:20:31]: Jeg takker for svaret. Det med bredbåndsatsing skal vi ta i en annen debatt en annen gang, for det kommer statsråden stadig tilbake til.

Ordningen som skulle bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringstiltak, økt digitaliseringstempo, gevinstrealisering, effektiv ressursbruk og ikke minst sammenhengende tjenester for innbyggere og næringsliv, er medfinansieringsordningen. Vi i Høyre anerkjenner den satsingen som gjøres på det teknologiske, men det vi bare ikke kan forstå, er at de konkrete tiltakene medfinansieringsordningen har bidratt til, som selvbetjeningsløsninger hos Nav og forbedringer i tolketjenesten når det gjelder bl.a. kvalitetssikring, ikke er gode nok eksempler på at denne satsingen burde vært videreført og styrket.

Når regjeringen valgte å kutte 16,8 mill. kr til dette tiltaket, hvilke andre ordninger har den da styrket og etablert for å oppnå de samme gode resultatene, til beste for innbyggerne landet over?

Statsråd Karianne O. Tung [11:21:38]: Denne regjeringen forsetter satsingen på både Stimulab og medfinansieringsordningen. Over 130 mill. kr ble nå i 2024 bevilget til medfinansieringsordningen, som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Det er mange etater og kommuner sammen med partnere i næringslivet som søker på støtte fra medfinansieringsordningen. Det er en god måte å sørge for samarbeid på mellom offentlige og offentlige og offentlige og private aktører for å få til mer digitalisering. Disse prosjektene blir bl.a. målt på hva de får til av deling av data, bruk av kunstig intelligens og hvor stor gevinstrealisering de får til. Det er mange prosjekter som konkurrerer om å få ta del i den ordningen. Det er jeg glad for, og vi ønsker å fortsette satsingen på medfinansieringsordningen i årene framover fordi den utløser mange gode prosjekter.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:22:34]: Takk igjen for svaret. Høyre har lagt inn og styrket ordninger som Stimulab og StartOff i alle våre budsjetter siden 2021. Næringsminister Jan Christian Vestre sa i 2023 – jeg har oversatt det til bokmål, for det sto på nynorsk, så jeg tillot meg litt oversetting: Dersom vi bruker innkjøpsmusklene riktig, kan offentlige innkjøp bidra til grønne, innovative løsninger som kommer til nytte for både offentlig og privat sektor.

Samtidig kutter regjeringen altså i flere virkemidler og ordninger som bidrar til nettopp innovative innkjøp og stimulerer bedriftene til å tenke nytt. Siden regjeringen i to år systematisk har kuttet i ordninger som skal sikre bl.a. innovative offentlige anskaffelser, hvilke alternative virkemidler har regjeringen innført for å stimulere til mer grønne og innovative offentlige innkjøp?

Statsråd Karianne O. Tung [11:23:28]: Jeg må igjen minne om at vi har bevilget over 130 mill. kr til medfinansieringsordningen. Vi har bevilget 5 mill. kr til Stimulab, og det er totalt sett over 1,6 mrd. kr som brukes til nye digitaliseringstiltak både innenfor helsesektoren, innenfor samferdselssektoren og i tilknytning til næringslivet i et tett samarbeid med offentlig sektor.

Denne regjeringen sørger for at digitaliseringen faktisk skjer. I årene framover er den digitale grunnmuren viktig å ha på plass for at vi skal evne å ta ut potensialet i digitaliseringen. Det er viktig med 400 mill. kr til bredbåndsatsing i hele landet, og også satsing på de digitale fellesløsningene, som Altinn og ID-porten. Vi er derfor i gang med en storstilt rehabilitering av Altinn, som brukes av både offentlig sektor og næringslivet, og bevilger 200 mill. kr til det neste år.

Denne regjeringen er opptatt av digitalisering, og vi beviser det også i praksis gjennom statsbudsjettet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:24:42]: No hadde eg gledd meg til å høyre næringsministeren bli sitert på nynorsk, men den gleda får stå til seinare. Det var eit godt sitat uansett.

Som digitaliseringsministeren er inne på, er teknologi avgjerande for å løyse dei store samfunnsutfordringane, og dette samspelet mellom offentleg og privat sektor og innovasjon i privat sektor som er med på å løyse utfordringar i offentleg sektor, er heilt avgjerande.

Statsråden snakka om at det ligg ei satsing på 1,6 mrd. kr på digitalisering i årets statsbudsjett. Problemet er heilskapen i finansieringa og verkemidlane. Det ligg bl.a. også inne ei ekstra arbeidsgjevaravgift på kompetansearbeidsplassar, som utgjer ein proveny på 10 mrd. kr, og som heile teknologibransjen sjølv seier er ein stor barriere for å kunne setje inn det nødvendige trykket på innovasjon og satsing i Noreg.

Er statsråden einig i at vi må sjå dette i samanheng, og at vi no raskast mogleg faktisk må prioritere å få ein skattepolitikk som også stimulerer til den innovasjonen som skal til, og sjå det i samanheng med den samla pengebruken?

Statsråd Karianne O. Tung [11:25:50]: Arbeidsgiveravgiften ligger ikke under mitt konstitusjonelle område, og den er for så vidt også blitt diskutert fra denne talerstolen tidligere i dag. Når det er sagt, er det en ekstraordinær arbeidsgiveravgift, og denne regjeringen har mål om å fase den ut fortest mulig.