Aleksander Stokkebø (H) [11:04:03] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet og for at vi denne gang er helt enstemmig. Ikke minst vil jeg gi en takk til representantene Ellingsen, Lie og Øvstegård som har fremmet forslaget.

Hvordan vi omtaler andre mennesker, betyr noe. Ord betyr noe. Ord påvirker holdninger, og holdninger påvirker handlinger. Alle i dette landet er like mye verdt, og alle har noe å bidra med. Da skulle det bare mangle om ikke våre lover reflekterte det.

Likevel finnes det en lang rekke eksempler på begreper som henger igjen fra gammelt av, og som reflekterer fossile fordommer. «Åndssvak» og «sinnssyk» er to eksempler på det. Det er to forkastelige og stigmatiserende begreper som ikke hører hjemme i norsk lovverk. Det er derfor på høy tid at vi får denne gjennomgangen, ikke for å gjøre materielle endringer i viktige rettigheter og bestemmelser, men for å sikre at lovens ordvalg om personer med nedsatt funksjonsevne er i tråd med de internasjonale standardene og konvensjonene, og ikke minst i tråd med et moderne og fornuftig språk.

Om dette skjer gjennom utvalget som skal vurdere inkorporering av CRPD, eller på annen måte, er ikke det viktigste. Det viktigste er at det skjer, og at dette arbeidet blir gjort skikkelig – at det ryddes opp og språkvaskes, slik at det blir tydelig at alle mennesker er like mye verdt. Høyre ser fram til resultatene av dette arbeidet.

Torbjørn Vereide (A) [11:06:06]: Språk betyr noko. Orda vi vel, betyr noko, ikkje minst når det gjeld måten vi pratar om andre menneske på – kva verdi dei har, kva dei kan få til, og kva dei kan bidra med, med evne og vilje. Det som veldig mange av oss, på tvers av partifargar, opplever når vi er ute og møter folk som har nedsett funksjonsevne eller andre utfordringar, og som skal kome seg ut, delta i arbeidslivet eller prøve å delta i ulike delar av samfunnet, er at fordomane ligg under overflata. Det er ei slags forventing om at dette kanskje er ein person utan noko godt å kome med eller utan kapasitet til å klare noka oppgåve. Det ligg og murrar både på arbeidsplassar og i delar av samfunnslivet. Det er klart at det òg gjer at folk som ytste konsekvens endar opp med faktisk å bli diskriminert, og at dei mistar moglegheiter dei elles burde hatt og fått. Den uretten som har føregått over lang tid, og som framleis skjer, må vi systematisk få rydda opp i. Difor er ein samla komité positiv til at ein får ein gjennomgang av lovverket. Ein ber om ein lovgjennomgang med føremål om å avskaffe språkbruk som beskriv folk med nedsett funksjonsevne med utdaterte, diskriminerande og stigmatiserande omgrep.

På same tid er det viktig å gjere dette på ein forsvarleg måte. For det første kan ein jo ikkje berre endre enkeltord i lovverk, då kan lova få nye betydningar. Det andre er at vi må passe oss for å gjere endringar som får konsekvensar som vi ikkje hadde føresett, f.eks. når det gjeld valdsskadeerstatning eller andre område. Lovverk og lovarbeid er komplisert, og det vil nok ta tid. Det vi ber om her, er ikkje ein over-natta-gjennomgang av heile det norske lovverket, men at ein ser på nokre av dei konkrete områda der ein i dag brukar nedsettande omgrep om folk med nedsett funksjonsevne.

Vi ser fram til det vidare arbeidet. Det vil nok ta tid, men språk betyr noko.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:09:06] (komiteens leder): Det er heldigvis sånn at iallfall på en del områder beveger samfunnet seg tross alt sakte, men sikkert framover. Vi har stort sett sluttet å bruke nedsettende, diskriminerende og stigmatiserende ord om folk som har nedsatt funksjonsevne, men likevel er det ikke alltid sånn at alle alltid henger med på framgangen. Denne gangen er det oss, altså oss som lovgivere. Det er ganske mye drøyt å lese av karakteristikker om folk i forskjellig lovverk, hvor det bl.a. brukes begreper som «åndssvak». Det er alvorlig, bl.a. fordi lovverket vårt også er normgivende. Jeg er enig med foregående taler i at hvilke ord vi bruker, har stor betydning, og at det påvirker holdninger og handlinger, men hvilke ord som brukes i den store røde boken der borte, har i hvert fall stor betydning. Det er en del av den systematiske diskrimineringen som har foregått i en årrekke mot en stor minoritet i landet vårt og internasjonalt.

Dette er også potensielle rettighetsbrudd. FN-konvensjonen om menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne forplikter oss, også i artikkel 8, til å bevisstgjøre for å bekjempe stereotypier og fordommer. Når vi finner noen av de stereotypiene og fordommene i vårt eget lovverk, bør vi gjøre noe med det. Derfor fremmet SV dette forslaget om å gjennomgå og fikse ordbruken i loven, og derfor er jeg veldig glad for at hele komiteen enstemmig stiller seg bak det. Det er et veldig godt og samlet tegn og signal fra denne salen, og det er jeg veldig glad for.

Regjeringen sier også noe om at det kan være et litt krevende stykke arbeid, og det har jeg respekt for. Jeg vil likevel si at jeg har trua. Dette får man til. Et lite tips til lovgjennomgangen er kanskje at dersom et ord ville blitt banket av stortingspresidenten her i salen som uparlamentarisk, bør kanskje heller ikke denne salen bruke det samme ordet om folk i lovene vi har vedtatt.

Tobias Drevland Lund (R) [11:11:39]: Hvilket språk vi bruker, og ordene vi bruker, har noe å si, som flere talere har vært inne på. Mellom 15 og18 pst. av Norges befolkning har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne, og mange i denne store minoriteten opplever allerede i dag at deres frihet hver eneste dag på en eller annen måte blir begrenset. Det kan være gjennom at de i møte med storsamfunnet blir utsatt for ulike funksjonshindringer, det være seg på arbeidsplassen, på skolen, når det gjelder deltakelse på fritidsaktiviteter, eller skal man si mangel på deltakelse i fritidstilbud, og transport, for å nevne noe. Det kan også være gjennom å ikke få muligheten til å benytte seg av BPA-ordningen, en sårt tiltrengt ordning som er god, men som for få omfattes av, eller å bli utsatt for utestenging eller manglende tilrettelegging i livet generelt og i samfunnet vårt. Derfor haster det med å inkorporere CRPD i menneskerettsloven så raskt som overhodet mulig, noe Rødt har tatt til orde for og foreslått flere ganger, og vi venter spent på forslaget fra det regjeringsnedsatte utvalget.

Mens vi venter på det, er jeg veldig glad for at et samlet storting nå ser ut til å gå inn for i hvert fall å jobbe med språket vi bruker i lovverket. Det er viktige skritt i riktig retning at det ligger an til at Stortinget enstemmig vedtar komiteens tilråding her i dag, om å foreta en lovgjennomgang med formål å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper. Det minste vi kan gjøre, er å sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal oppleve diskriminering også i form av språkbruken de møter i lovverket. Derfor har hvilke ord og hvilket språk vi bruker, noe å si, og begrepsbruken må være både oppdatert og presis. Jeg vil påstå at ingen er verken «sinnssyke» eller «åndssvake». Lenger enn det burde vi ha kommet i 2024.

Jeg vil til slutt takke SV for å ha tatt opp et svært viktig forslag. Jeg er også veldig glad for at et samlet storting i dag tar riktige steg i riktig retning.

Statsråd Tonje Brenna [11:14:09]: Språk er makt, og språket vårt er i stadig endring. Heldigvis er det slik at begreper som tidligere kanskje var allmenne og akseptert, ikke nødvendigvis er det lenger. Gradvis bytter vi ut ord vi bruker – nye ord og nye forståelser av gamle ord kommer til.

Det er ingen tvil om at enkelte lover har utdaterte ord og formuleringer, og at enkelte av disse er stigmatiserende og kan oppleves støtende. Slik skal det selvfølgelig ikke være. Lovverket bør ikke inneholde støtende begreper, eller begreper som bygger opp under fordommer. En samlet komité støtter forslaget, og vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets beslutning.

Den typen lovgjennomgang som foreslås, er likevel ikke gjort i en håndvending selv om det kanskje kan virke slik ved første øyekast. Det kan være flere ord og begreper i sammenheng som utgjør det som oppfattes som diskriminerende eller stigmatiserende språk. Bruken av begreper må også ses i sammenheng med innholdet i lovene. Å bare bytte ut enkeltord er derfor ikke nødvendigvis lett eller gjennomførbart. Språklig modernisering av lovverk bør ses som ledd i grundige og helhetlige prosesser på det enkelte område, der det også vurderes om det er behov for substansielle endringer i lovverket. Å skulle endre begrepsbruk gjennomgående i all lovgivning er også en omfattende oppgave som vil og må ta tid.

Det er ikke alltid opplagt hvilke begreper som er stigmatiserende eller støtende. Definisjonsmakten er i endring, men også blant dem det gjelder, er det ikke åpenbart hva som til enhver tid er det rette begrepet. Dette gjør det komplisert å finne hvilke begreper som bør brukes ved erstatning av utdaterte begreper. Som kultur- og likestillingsministeren redegjorde for i brevet til komiteen, er det allerede lovarbeid på gang der det bl.a. ses særlig på terminologi. Den helhetlige gjennomgangen av vergemålsloven er et godt eksempel på dette.

CRPD er en viktig folkerettslig forpliktelse. Derfor står det i Hurdalsplattformen at vi vil inkorporere konvensjonen i norsk lov. For et år siden ble det satt ned et ekspertutvalg som skal utrede hvordan konvensjonen skal innlemmes i norsk rett. Utvalget skal også vurdere om det er motstrid mellom konvensjonen og norsk rett og behovet for lovendring for å oppfylle CRPD.

Jeg støtter intensjonen bak forslaget. Vi må tenke på hva vi sier, og hva vi skriver. Vi må alltid og kontinuerlig jobbe for å skifte ut stigmatiserende begreper og unngå å bruke et språk som er bygget på fordommer. Samtidig er jeg opptatt av at vi erkjenner at dette vil ta noe tid, men vi ser fram til å ta fatt på det viktige arbeidet.