Presidenten
[14:03:55 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [14:04:21 ] (ordfører for saken): Dette
forslaget omhandler behovet for bedre personvern på sosiale medier,
og, for å si det kort, det trengs. Komiteen er i stor grad enig
om at en må jobbe mer med det. Det finnes knapt grenser for hva
enkelte er villig til å utlevere på sosiale medier, og det finnes knapt
grenser for hva enkelte aktører innen denne industrien er villig
til å ta vare på for framtiden.
Representantene
fra Venstre har fremmet sju forslag. I tillegg har det dukket opp
et par forslag underveis i behandlingen, men det gir meg stor glede
at vi klarte å samle oss om to flertallsvedtak, og enda mer gleder
det meg at kommunalministeren var så tydelig på at her trenger vi
hjelp utenfra, og at vi skal samarbeide med EU for å komme i mål.
Jeg vil gjerne
lese fra statsrådens svarbrev:
«Forslaga omhandlar problemstillingar
som konsekvens av at personopplysningar blir transporterte over
landegrenser og blir behandla av selskap som ikkje har kontor i
Noreg. Fleire av desse problemstillingane må derfor også takast
tak i gjennom europeisk og internasjonalt samarbeid. Vidare vil
eg peike på at konsekvensar for personvernet ved bruk av sosiale
medium, ligg inne i Personvernkommisjonen sitt mandat. Eg meiner
derfor at vi bør vente på rapporten frå kommisjonen før vi tek stilling
til vidare personvernarbeid på dei områda forslagsstillarane omtaler,
inkludert moglege tiltak eller ytterlegare utgreiingar.»
Det oppsummerer
på mange måter det som det er flertall for. Det er to forslag utenom
dette der vi ber om å se på hvor mye Norge kan gjøre, ved siden
av det som ligger i Digital Services Act, DSA, og Digital Markets
Act, DMA, med tanke på å vurdere konsekvensene av et eventuelt norsk
forbud mot reklame basert på masseinnsamling av personopplysninger.
Jeg regner med at de andre partiene gjør rede for sine standpunkt.
Dette er et godt
forslag. Her trenger vi å jobbe sammen med resten av EU for å få
gode løsninger som står seg. Jeg tror Norge er for lite til å håndtere
dette fullt ut på egen hånd.
Jeg tar opp det
forslaget Høyre er en del av.
Presidenten
[14:06:34 ]: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [14:06:53 ] : Samfunnet har blitt stadig
mer digitalisert, og som enkeltmennesker er bruk av digitale verktøy
og sosiale medier en stor og viktig del av hverdagen vår. Digitalisering
av samfunnet og bruk av sosiale medier har selvfølgelig mye positivt
i seg og gir oss både som samfunn og enkeltmennesker flere muligheter.
Verden blir mindre, oppgaver kan løses enklere, og hver og en av
oss kan oppleve det som positivt.
Det er imidlertid
liten tvil om at deling av informasjon om oss selv og det vi gjør,
byr på utfordringer, spesielt knyttet til personvern, som representantforslaget tar
opp. Hensynet til personvernet er grunnleggende i et liberalt demokrati
som vårt, og viktigheten av å legge til rette for at godt personvern
kan ivaretas for hver enkelt av oss i ulike sammenhenger, også på
sosiale medier, kan ikke understrekes sterkt nok. Det innebærer
nødvendigheten av å stille strengere krav til store teknologiplattformer
og til personvern på sosiale medier.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har i Hurdalsplattformen slått fast at man vil
vurdere krav om datadeling fra private selskaper og beskytte innbyggere
mot digital overvåkning og påvirkning. I forlengelsen av det vil
man utarbeide en nasjonal strategi og rettledning for personvern
og digitalt privatliv.
Personvernkommisjonen
har hatt i sitt mandat bl.a. at man skal se på konsekvensene for
personvernet ved bruk av sosiale medier. Personvernkommisjonens
rapport ble nylig lagt fram. Regjeringen har sendt rapporten på
høring og varslet at man vil utarbeide en nasjonal strategi basert
på rapporten og høringsinnspillene. Det er viktig.
Personvernkommisjonen
redegjør i sin rapport for flere interessante og viktige problemstillinger,
med anbefalinger som det vil være viktig å ta tak i, i lys av høringen.
Noen av dem berøres av representantforslaget, men det vil ikke være
naturlig å foregripe høringsprosessen ved å gjøre konkrete vedtak
i forbindelse med behandlingen av representantforslaget.
I behandlingen
er det imidlertid naturlig å be regjeringen utrede omfanget av og
utfordringer rundt lagring av biometriske data fra norske forbrukere
på sosiale medieplattformer. Vi bruker til daglig biometriske data, som
øyeskannere, ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk, til bl.a. å låse
opp digitale enheter. Dersom biometriske data kommer på avveier
eller blir utsatt for misbruk, ser de fleste at det vil kunne ha
alvorlige konsekvenser på mange vis. Håndteringen av biometriske data
er derfor en helt sentral del av personvernarbeidet vårt.
Implementering
av DMA og DSA er viktig, men det vil òg være viktig å se på hvilke
grep Norge kan ta på egen kjøl, og slik sett bidra til å styrke
kravene til personvernet for norske forbrukere av medieplattformer.
DSA regulerer forbud mot markedsføring målrettet mot barn samt markedsføring
basert på profilering ut fra særlige kategorier, som etnisitet,
politisk standpunkt eller seksuell orientering. En vurdering av
handlingsrommet for å innføre reguleringer utover forordninger fra EU
kan gjøres i forbindelse med regjeringens arbeid med nasjonal personvernstrategi
og bør omfatte både bruk, innhenting og eventuelt salg eller utlevering
av personopplysninger.
Et enkelt land
kan på egen hånd heve standarden for personvernet. Norge kan være
et slikt land gjennom å stå opp for personvernet og stille strengere
krav enn andre. Det vil kle oss godt. Derfor er Senterpartiet og
Arbeiderpartiet glad for at det blir flertall for forslaget om å
be regjeringen vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere
digitale tjenester utover reguleringer i Digital Services Act og
Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvensene ved norsk
forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger
og sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer.
Utredningen bør også omfatte innhenting, bruk og som sagt salg eller
utlevering.
Hver enkelt av
oss har rett til å kontrollere informasjon om vår egen person. Stortinget
gjør i dag noen viktige vedtak for å styrke den retten, og det gleder
meg at regjeringen, med statsråden i spissen, har en offensiv holdning
til det videre arbeidet.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:11:34 ] : Store deler av livet
vårt skjer på digitale plattformer. Vi bruker de digitale plattformene
til å diskutere, kommunisere, bestille mat, finne kjæreste og dele
fra livet vårt med venner og kjente.
Samtidig er det
blitt tydelig for flere og flere at det ikke er kun vi som bruker
de sosiale mediene. De sosiale mediene bruker også oss. Din atferd
blir til en salgsvare for sosiale medier. Dataene om deg blir kjøpt
og solgt, og desto mer data sosiale plattformer kan generere om
deg, jo mer er de dataene verdt. Derfor utvikles algoritmer som
skal få deg til å tilbringe mest mulig tid på plattformen. Frances
Haugens avsløringer viste hvordan Facebooks algoritmer forsterket
negative og polariserende budskap fordi de skapte engasjement, som
igjen var viktig for å sikre sponsorinntekter for selskapet.
Heldigvis har
politikerne begynt å regulere de digitale plattformene bedre. GDPR,
EUs personvernforordning, var et paradigmeskifte. Men vi ser fremdeles
at forordningen ikke blir fulgt i tilstrekkelig grad, og European
Data Protection Board kom nylig fram til at Meta ikke kan tvinge
brukere til å akseptere personifisert markedsføring. Her er det
viktig å si at ett av problemene er at brukervilkårene til aktører
ofte er så omfattende og med et så komplisert språk at det er så
å si umulig for vanlige folk å forstå hva de egentlig sier ja til.
Det er et problem, og det bør stilles krav til standardisering,
kortfattethet og klarspråk i personvernerklæringer på sosiale medieplattformer
som skal operere i Norge.
Jeg er glad for
at vi får et flertall for å vurdere handlingsrommet Norge har til
å regulere digitale tjenester, og SV kommer til å stemme for alle
forslagene som ligger på bordet, men vi burde ha gått lenger. Personvernkommisjonen
anbefaler at det utredes hvorvidt et generelt forbud mot atferdsbasert
markedsføring er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere.
Flere aktører i høringsrunden ga støtte til utredning av et generelt
forbud, slik som Teknologirådet, Amnesty International, Attac Norge
og Datatilsynet. Nobels Fredssenter viser også til fredsprisvinnerne
Maria Ressa og Dmitrij Muratovs indirekte støtte til et slikt forslag.
Vi burde i dag
si klart at det er behov for et algoritmetilsyn som er underlagt
Datatilsynet. Vi burde bruke statens muskler når det gjelder innkjøp,
til å stille krav om at personvern og prinsipper for beskyttelse
av data blir fulgt, og at de skal være strenge. I tillegg er det
en rekke prosesser som skjer internasjonalt, som kan gjøre det forbudt
for myndigheter å kreve innsyn i kildekoder, slik forslaget legger
opp til. Dette gjelder pågående forhandlinger om frihandelsavtaler
under såkalte e-handelskapitler samt Verdens handelsorganisasjons
forhandlinger om en e-handelsavtale. Skal vi ha en helhetlig politikk
for mer kontroll over kildekoder, er det mangelfullt om frihandelsavtaler
skal kunne hindre dette.
Det er blitt pekt
på av tidligere talere at vi er nødt til å jobbe sammen med EU for
å få til gode reguleringer på dette feltet. Det er jeg helt enig
i, men det er ingenting i veien for at Norge kan gå i front og vise
EU-landene og andre land hvordan man kan regulere disse aktørene
på en god måte. Vi kan være pionerene og gjøre det nybrottsarbeidet
som viser hvordan man kan tøyle disse aktørene. Her er jeg glad
for at representanten fra Senterpartiet er tydelig på at Norge skal
gå i front og gå lenger enn EU på dette området, og det er noe vi
i SV også støtter.
Jeg tar med dette
opp de forslagene i saken SV har alene eller sammen med Venstre,
og orienterer igjen om at SV støtter alle forslagene det vil bli
votert over.
Presidenten
[14:16:01 ]: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland
tatt opp de forslagene han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [14:16:16 ] : Vi lever i en tid da
noen veldig få, store kommersielle aktører, IT-giganter, vet nærmest
alt om oss: hvor du var i går, og når du var der, hvem du var med,
og hva du gjorde. Noe av den informasjonen har vi jo «valgt» å gi
fra oss, men noe blir også innhentet mot vår vilje og deretter solgt
videre.
I en digital tid,
som vi alle lever i, trengs det mye strengere regulering av IT-gigantene
og økt beskyttelse mot misbruk av informasjon. Vi i Rødt aksepterer
ikke at noen få, store kommersielle amerikanske eller kinesiske
selskaper i praksis skal ha full kontroll med livet vårt eller den
digitale infrastrukturen i samfunnet vårt. Vi må sikre personvernet
til den enkelte i en verden som stadig blir mer digitalisert.
Rødt støtter derfor
alle forslag som ligger på bordet her i dag, og vi støtter tilrådingen.
Vi skulle helst sett at forslagene til Venstre og SV ble vedtatt,
men likevel er tilrådingen her i dag et steg i riktig retning. Framover
har vi i Rødt store forventinger til at vi får på plass en mye strengere
regulering, at vi beskytter privatpersoner enda bedre, og at vi
på sikt kanskje kan få på plass en statlig skytjeneste, bl.a.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:18:03 ] : Norske borgere bruker
mye tid på internett. 76 pst. av internettbrukere er også på sosiale
medier. Det gir folk mulighet til å kommunisere med hverandre og
holde kontakt med folk i hele verden.
Ettersom mer av
samhandlingen i den private sfæren i stor grad flyttes over på elektroniske
møteplasser, er det viktig å verne om privatlivet i slike sammenhenger.
Deler av internett vil derfor kunne defineres som en mellomting
mellom offentlige og private rom.
Dette gir helt
fantastiske muligheter, men det har også en del baksider. Feltet
preges av en rekke store, multinasjonale selskaper som har hatt
en stor grad av frihet til å utforme den reklamebaserte forretningsmodellen
som er drevet av brukerdata som omsettes. Dialog mellom myndigheter
og de store aktørene har bedret seg, men avsløringene til bl.a.
Facebook-varsler Frances Haugen viser at det fremdeles er utfordringer knyttet
til algoritmene som legger til rette for deltakelse på sosiale medier.
Venstre mener derfor at det er et sterkt behov for å gi brukerne
av plattformene flere muligheter til å avgrense måten vi deler våre
data på.
Som det ble nevnt,
viste bl.a. Frances Haugens avsløringer hvordan Facebooks algoritmer
forsterket negative og polariserende budskap fordi det skapte engasjement.
Personvernkommisjonens
rapport har kommet, og kommisjonens flertall peker nettopp på behovet
for å utrede regulering av atferdsbasert markedsføring, nettopp
fordi vi kjenner skadevirkningene som forretningsmodellene innebærer,
bl.a. filterbobler, kaninhull, muligheten for å diskriminere, muligheten
til å manipulere valg, osv.
I dag foreligger
det sterke økonomiske insentiver for aggressiv sporing og overvåking
av nettbrukere, gjerne i det skjulte, for å tilpasse markedsføring
til dem. Slik inngripende praksis undergraver personvernet og bryter med
grunnleggende prinsipper i personvernretten, som rettferdighet,
åpenhet og proporsjonalitet. Vi har ikke kontroll over hva personopplysningene
våre brukes til, eller om de brukes mot oss eller på manipulerende
måte. Vi har heller ikke oversikt over hvem opplysningene deles
med. Et forbud av denne typen, mot overvåkningsbasert markedsføring,
vil ikke fjerne alle muligheter for målrettet reklame, men det vil
legge til rette for en forretningsmodell der brukerne har større
eierskap til egne data.
Norge må bruke
handlingsrommet i EØS-avtalen for å styrke personvernet for norske
brukere av sosiale medier. Jeg er derfor veldig glad for at et flertall
nå vil vurdere hvilket handlingsrom Norge har for å utrede mulighetene
for et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring, men jeg skulle
selvfølgelig gjerne ha sett at flertallet i denne salen ville støttet
resten av Venstres forslag, for i større grad å sikre norske borgeres
personvern, og til slutt også demokrati.
Jeg er også veldig
glad for at det blir flertall for å utrede omfanget av, og utfordringene
rundt, lagring av biometriske data fra norske forbrukere på sosiale
medieplattformer. Vi vet at innsamling av den type data, som lyd
og videoopptak, har blitt en viktig del av nordmenns tilstedeværelse
på sosiale medier. Omfanget av denne innsamlingen er heller ikke
kjent: hvordan det lagres, og hva det brukes til. Alt dette forblir
uklart. Samtidig vet vi at denne typen informasjon blir stadig mer
verdifull i en virkelighet som er preget av bl.a. «the internet
of things».
Vi har med dette
muligheten til å beskytte norske borgere mot store aktører som til
tider er mer opptatt av penger enn av personvern. Jeg synes det
er fryktelig synd at vi lar denne sjansen til å beskytte norske
borgeres personvern gå fra oss. Det skulle bare mangle at offentlige myndigheter
ikke bidrar til å styrke norske borgeres personvern i møte med store
teknologiselskaper i bruk av sosiale medieplattformer.
Derfor er det
synd at man ikke støtter dette, og at man heller ikke støtter forslaget
om et algoritmetilsyn under Datatilsynet og krav til standardisering
og klarspråk i personvernerklæringer.
Det er faktisk
bare «the bare minimum» at norske myndigheter gjør det de kan for
å beskytte sine borgeres personvern, og i den sammenheng også vårt
demokrati.
Jeg varsler at
Venstre støtter forslaget som SV står alene om i innstillingen.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [14:23:02 ] : Av og til kan utviklinga
gå raskare enn ein kan følgje med på, inklusive debattane i stortingssalen,
men det er eit viktig tema som er til debatt.
Personvern er
ein menneskerett og ein grunnleggjande verdi. Eg er difor glad for
representantforslaget, som set kåra personvernet har i vårt digitale
samfunn, i fokus. På vegner av departementet tok eg imot rapporten
frå personvernkommisjonen den 26. desember i år. No arbeider vi
med oppfølginga og har sendt rapporten på høyring.
Personvernkommisjonen
peiker på fleire av problemstillingane representantane tek opp i
forslaget sitt. Blant anna skriv kommisjonen om den digitale forvaltninga,
personvernet til forbrukarane og behovet for internasjonalt samarbeid.
Kommisjonen peiker
på behovet for ein nasjonal personvernpolitikk. Det samsvarer med
punktet i Hurdalsplattforma og Senterpartiet og Arbeidarpartiets
ambisjon om å utarbeide ein nasjonal strategi og retningslinjer
for personvern. Dette er eit arbeid regjeringa og departementet
allereie har starta oppfølginga av.
Eg er einig i
at det bør greiast ut om vi skal stille strengare krav til teknologiselskapa
i Noreg. Vi må sikre at norske innbyggjarar kan nytte digitale tenester
utan å uroe seg for personvernkrenkingar. Vi støttar difor òg forslaget
om å greie ut konsekvensane av eit norsk forbod mot åtferdsbasert
reklame. Dette vil regjeringa sjå nærmare på i arbeidet med ein
nasjonal personvernstrategi.
Komiteen peiker
på utfordringane knytte til lagring av biometriske data frå norske
forbrukarar. Biometri er eit sterkt identifiserande kjenneteikn
som det som regel er umogleg å endre. Det kan difor vere grunn til
å vere særleg varsam ved registrering av biometriske data. Regjeringa
støttar såleis forslaget om å greie ut omfanget av og utfordringar
ved lagring av biometriske data frå norske forbrukarar på sosiale
medieplattformer. Temaet høyrer naturleg heime i ein nasjonal personvernstrategi
og bør greiast ut som ledd i arbeidet med ein slik strategi.
Ei stor utfordring
for personvernet er mangelen på samordning på tvers av sektorar.
Vi må sjå heilskapleg på personvernet og vareta det på tvers av
ulike tenester og tenesteområde. Regjeringa vil bruke den tida som
er naudsynt for å vurdere rapporten frå personvernkommisjonen og
høyringsinnspela, med tanke på å skape ein god og heilskapleg personvernpolitikk
for framtida – ein politikk som òg tek vare på personvernet som
ein verdi i seg sjølv. Regjeringa vil difor ta med seg alle representantforslaga
inn i det vidare arbeidet med ein nasjonal personvernstrategi –
òg forslaga frå mindretalet.
Presidenten
[14:26:57 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:27:13 ] : Statsråden peker
i sitt innlegg og brev på tilsynsmyndighetene. For å håndheve både
DSA, DMA og GDPR er man avhengig av at aktørene kan ettergås, og
derfor er det viktig at man har et tilsyn med tilstrekkelig mandat
og ressurser.
Datatilsynet sier
åpent at de ikke har nok ressurser til å håndheve de reglene vi
har i dag. Hvordan vil statsråden sikre at man har et effektivt
tilsyn, bl.a. for å kunne etterkomme reglene med det som bakgrunn?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [14:27:49 ] : Eg takkar representanten
for eit godt og viktig spørsmål. Det er heilt riktig at skal reglane
ha ein effekt, er det til sjuande og sist viktig at dei vert etterlevde,
og at ein òg har kontrollmyndigheiter som har tilstrekkelege ressursar
til å følgje opp.
Eg har merka meg
det representanten viser til, og det er sjølvsagt av dei tinga vi
vil sjå nærmare på når vi skal lage ein strategi og følgje opp dei
ulike anbefalingane til personvernkommisjonen. Då må vi både sjå
på kva det kan vere behov for av endra regelverk, sjå på kva det
kan vere behov for av auka innsats frå offentlege myndigheiter på
ulike område for å vareta personvernomsynet betre, og sjå på kapasiteten
til kontrollorgana.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:28:43 ] : DSA og DMA har allerede
blitt vedtatt. Vi ser at disse lovverkene til dels har blitt utvannet,
bl.a. på grunn av påvirkning fra lobbyister i EU, og ikke vil gi
et så godt vern som mange legger til grunn. Eksempelvis gjelder
DMA kun for de største plattformene. DSA gjelder heller ikke for
alle aktørene i markedet, sånn at mange av selskapene som faktisk
selger våre data, ikke vil rammes. DMA forbyr noe datadeling internt
i de største plattformene, men ikke alt. DSA forbyr bare profilering
av barn der det er rimelig sikkerhet for at vedkommende er mindreårig.
Er statsråden
enig i at dette er uheldig, og hvordan vil statsråden arbeide opp
mot EU for å styrke reglene på dette området?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:29:38 ] : Eg takkar igjen
for eit veldig viktig spørsmål. Frå norsk side er vi opptekne av
å påverke regelverksutviklinga i EU på dette området for å finne
reglar som varetek norske synspunkt godt. I den samanhengen vil
eg seie at det å vareta personvernomsynet er eit viktig nasjonalt
omsyn. Representanten peikte på ei rekkje utfordringar med regelverket
slik det er i dag. Samtidig vil eg òg seie at vi heile tida utforskar
kva slags nasjonalt handlingsrom som er, eksempelvis i spørsmålet
eg tok opp i mitt innlegg, knytt til åtferdsbasert marknadsføring.
Vi ser òg på korleis vi kan bidra til å vidareutvikle regelverket og
gje innspel til det.
Presidenten
[14:30:34 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Grunde Almeland (V) [14:30:51 ] : Det er hyggelig å få stå
på talerstolen i dag og starte med å si at jeg er glad for at det
i dag ligger an til flertall for to viktige vedtak. Å vurdere konsekvensene
av et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling
av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner
på digitale plattformer, vil gi et svært viktig grunnlag for å kunne
utforme et lovforbud her i Norge. Det gir også et viktig signal
internasjonalt og er et viktig bidrag til å presse fram viktig internasjonal
lovgivning som tar personvernet til alle innbyggere, både i Norge
og i Europa, på alvor.
Vi vet at personopplysningene
våre blir stadig mer verdifulle i den digitale verdenen vi lever
i. Derfor trenger vi effektiv regulering, og dette er et felt som
krever internasjonal lovgivning dersom reguleringen skal være effektiv
nok. Det betyr ikke at vi skal sitte her hjemme og vente på at eksempelvis
EU bare skal fikse alt for oss. Vi trenger å være offensive nettopp
for å vise at dette er mulig å regulere, og vi trenger ikke å akseptere
at personvernet ofres på alteret til de internasjonale teknologigigantene.
Samtidig som
regjeringen, bl.a. i sitt innlegg her i dag og i uttalelsen til
komiteen, viser til at det er noen begrensninger for hva man kan
gjøre nasjonalt, og at man må vente noe på det internasjonale, er
det én ting vi må gjøre her hjemme for at reglene skal fungere –
rett og slett at man ikke bare skal ha rett, men også få rett – og
det er å sørge for et effektivt tilsyn. Derfor er jeg skuffet over
at flertallet i dag ikke stemmer over Venstres forslag om å opprette
et eget algoritmetilsyn. Nettopp det å styrke tilsynsmyndigheten
er med på å sørge for at dette ikke bare er rettigheter på papiret,
men også rettigheter i virkeligheten.
Det er en rekke
forslag jeg mener vi ikke hadde trengt å vente på personvernkommisjonens
oppfølging av, men rett og slett kunne startet med å gjøre her i
dag. Eksempler på det er standardisering og klarspråk i personvernerklæringer,
noe som er helt mulig å gjøre nasjonalt. Vi hadde ikke trengt å
vente på å vurdere hvordan man skal følge opp det.
Jeg er likevel
glad for at statsråden i dag er ganske offensiv. Jeg håper han er
like offensiv i dette spørsmålet også internt i regjeringen, for
det kommer til stadighet forslag til Stortinget der det er tydelig
at personvernet ikke har stått høyest i kurs når man har utformet
ulike forslag. Når statsråden viser til at man trenger bedre samordning,
håper jeg han tar seg selv på ordet og sørger for det framover.
Så forventer jeg at det er en like offensiv statsråd som leverer
forslag til oppfølging fra personvernkommisjonen.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten
[14:33:53 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering, se voteringskapittel