Presidenten
[12:38:00 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [12:38:34 ] (ordfører for saken): Saken vi
behandler nå, er et representantforslag fra Fremskrittspartiet om
kontroll ved fotlenke med GPS-sender ved forvaringsdømtes permisjon
fra soning.
Forslagsstillerne
mener det må på plass et regelverk som gir adgang til elektronisk
kontroll med GPS-sender av forvaringsdømte som har permisjon. De
mener at dette vil gi en mer effektiv kontroll med at øvrige vilkår, som
eksempelvis bestemt oppholdssted, overholdes av den forvaringsdømte
under permisjon.
Forslagsstillerne
påpeker også at en adgang til å sette vilkår om fotlenke med GPS-sender
vil redusere rømningsfaren under permisjon, ved at det vil gå en alarm
idet den forvaringsdømte eventuelt fjerner fotlenken, og at man
da vil få vite hvor vedkommende befant seg da fotlenken ble fjernet.
Med fotlenke vil den forvaringsdømte f.eks. ikke kunne gå gjennom
sikkerhetskontrollen på en flyplass.
Forslagsstillerne
viser videre til at kontroll i form av fotlenke med GPS-sender er
teknologi som allerede benyttes i dag, eksempelvis ved idømmelse
av omvendt voldsalarm, og at det da må være mulig å få dette raskt implementert
og tatt i bruk.
Høyre støtter
forslaget og tror i likhet med forslagsstillerne at dette vil gi
en mer effektiv kontroll med at øvrige vilkår, som f.eks. bestemt
oppholdssted, overholdes av den forvaringsdømte under permisjon.
Fotlenke med GPS-sender vil også redusere rømningsfaren. Det vil også
kunne bidra til å øke tryggheten til fornærmede, etterlatte og samfunnet
ved permisjoner og prøveløslatelser.
Med unntak av
medlemmet fra Venstre står en samlet komité bak tilrådingen. Venstre
viser i innstillingen til at bruk av GPS-sporing er et inngripende
tiltak, og stiller spørsmål om lagring av data, personvernet, omfang
av tiltaket og om en annen type teknologi kan benyttes for å nå
det samme målet. Jeg minner om at dette gjelder forvaringsdømte
på permisjon fra soning. Ved å øke mulighetene for kontroll reduseres
også risikoen for uønskede hendelser. Det kan føre til at flere
kan gis permisjon og få bedre progresjon og rehabilitering i soningen
sin.
Statsråden har
i sitt svarbrev til komiteen, datert 5. oktober, meddelt at departementet
vil se på muligheten for bruk av elektronisk kontroll ved permisjoner
og prøveløslatelser og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Jeg forutsetter at departementet gjør en helhetlig vurdering av
tiltaket, og at dette veies opp mot det å kunne gi forvaringsdømte
muligheter for permisjon og prøveløslatelse.
Else Marie Rødby (Sp) [12:41:41 ] : De som dømmes til forvaring,
er lovbrytere som domstolene anser for tilregnelige, men som har
begått alvorlig kriminalitet, og hvor faren for gjentakelse er til
stede, eller hvor man regnes som en fare for samfunnet. Det er viktig
å huske på at det i utgangspunktet er en høy terskel for forvaring,
og at dette gjelder få og spesielle saker. Dette er de tilfellene
hvor man anser at den tidsbegrensede fengselsstraffen er utilstrekkelig
med hensyn til samfunnsvernet. Det sier litt om avveiningen som
gjøres før man i det hele tatt kommer til spørsmålet som dette gjelder,
nemlig fotlenke med GPS-sporing.
Det er to ting
som er viktige for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i den sammenheng.
Det ene er – noe flere her har vært inne på – at forvaringsdømte
også får god progresjon i straffegjennomføringen, at det er trygge sikkerhetsmessige
rammer, og at de får en mulighet på lik linje med alle andre innsatte
for rehabilitering og tilbakeføring etter endt soning. Det andre
er at digitale kontrolltiltak, som dette forslaget representerer,
vil gi bedre kontroll ved permisjon og prøveløslatelse, og at det
kan øke tryggheten for de fornærmede, for de etterlatte og for samfunnet
for øvrig. Det er ikke til å legge skjul på at dette er et inngripende
tiltak, men det er kanskje rimelig at den forvaringsdømte er den
nærmeste til å bære belastningen med elektronisk kontroll med GPS-sender,
framfor at det er de fornærmede, etterlatte og samfunnet for øvrig
som skal bære belastningen. Det har vært et gjennomgående prinsipp
når det gjelder voldsalarm og elektronisk kontroll fram til nå.
GPS-teknologien
er allerede i bruk i dag, når man idømmes omvendt voldsalarm. I
hovedsak ser det ut til at det er regelendringer og implementering
som trengs. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at departementet
gir uttrykk for – bl.a. i statsrådens svarbrev – at man jobber med
dette, og at det er på trappene. Derfor er det helt uproblematisk
også for oss å være med på den nokså tverrpolitiske enigheten som
er i denne saken, og stemme for det forslaget som foreligger.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:44:24 ] (komiteens leder): Fremskrittspartiet
er selvfølgelig svært glad for at vi får gjennomslag for vårt forslag
om å innføre GPS-kontroll for forvaringsdømte som er på permisjon.
Likevel skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiets
primærpolitikk er at disse personene i langt mindre grad får mulighet
til å ha permisjon, for når vi snakker om forvaringsdømte, er det
snakk om noen av de aller, aller farligste forbryterne vi har i
landet. Det er bare å vise til det som skjedde for snart et halvt
år siden, 1. juni, da det gikk ut riksalarm fordi man hadde en farlig
forbryter på frifot. Hadde man hatt GPS-sporing av vedkommende,
hadde man raskt kunnet håndtere den situasjonen, men det gikk betydelig
lengre tid før man fikk kontroll på denne veldig farlige personen,
som var på rømmen.
Det burde være
en selvfølge at et samfunn kan verne seg selv mot de aller, aller
farligste forbryterne. Ja, at vi i det hele tatt diskuterer det,
er nesten en merkelig erkjennelse, for fra mitt og Fremskrittspartiets
perspektiv er statens desidert viktigste oppgave – ja, selve legitimiteten
for statsdannelsen som sådan – å verne borgerne fra indre og ytre
fiender. Forsvarssektoren ligger et annet sted, men de indre fiendene
skal vi ha et politi som er i stand til å håndtere, et rettsvesen
og domstoler som er i stand til å håndtere, og kriminalomsorg som
er i stand til å håndtere.
Da er det nesten
merkelig at det i det hele tatt problematiseres at man skal ha kontroll
på personer som er dømt for noen av de aller, aller farligste forbrytelsene.
At personvernet og hensynet til disse personene problematiseres,
er for meg nesten komplett uforståelig – men der er vi altså. Det
er der debatten foregår i det norske samfunnet i dag. Man er så
vanvittig opptatt av å ta vare på rettighetene til de kriminelle
– det ser vi jo i engasjementet på justissektoren hele tiden – kontra
behovet for å verne borgerne mot nettopp de indre fiendene, altså samfunnsvernet,
som er vår primære oppgave. Da er det slik, og det tror jeg er greit,
at personer som er dømt for særdeles alvorlige forbrytelser, må
akseptere et visst innhogg i sitt privatliv og sin personlige frihet.
Det er hele logikken bak å være straffansvarlig for grove handlinger.
Fremskrittspartiet
er svært fornøyd med at vi får gjennomslag for dette forslaget.
Jeg håper det blir levert raskt her, for vi må ikke havne i den
situasjonen igjen at vi har farlige folk som rømmer fra straffeforfølgelse,
som man ikke har kontroll på, og som kan utøve skade og er farlige
for sine omgivelser. Fremskrittspartiet er fornøyd, og jeg håper
at vi også i tiden som kommer, kan finne felles politiske standpunkter
for å forbedre sikkerheten for norske borgere, som tross alt er
den aller, aller viktigste oppgaven. Så får det heller være at noen
partier er mer opptatt av rettighetene til kriminelle. Fremskrittspartiet
er opptatt av ofre, vi er opptatt av samfunnsvernet, og da handler
det faktisk om at man har kontroll på farlige mennesker.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:49:05 ] : Bruk av GPS-sporing
er et veldig inngripende tiltak. Bruk av digital sporing genererer
data som samlet over tid kan gi mye informasjon om den enkeltes
vaner og preferanser. Dette inngrepet i den enkeltes rett til privatliv
må veies opp mot behovet for å gjøre et sånt inngrep.
Så vidt jeg kan
lese forslaget, er målet med denne GPS-sporingen å kunne føre kontroll
med de forvaringsdømte og å oppnå redusert rømningsfare. Det er
viktig at hensynet til samfunnsvernet ikke må gå på bekostning av
rettssikkerheten og retten til privatliv for den frihetsberøvede.
Ved vurderingen av implementering av et slikt tiltak må det også
vurderes om det er andre, mindre inngripende tiltak som kan brukes
for å nå det samme målet. For eksempel er det nye teknologier, som
radiofrekvensteknologi, som vil utgjøre et mye mindre inngrep enn
det å spore folk med GPS.
I tillegg er det
slik at det allerede i det permisjonsregelverket som vi har, forutsettes
at man foretar en sikkerhetsvurdering før vedkommende som søker
om det, får innvilget permisjon.
Nå blir det aktuelt
å implementere denne elektroniske kontrollen ved permisjoner og
prøveløslatelser, og da er det veldig viktig at det reguleres i
hvilket omfang det er anledning til å benytte seg av GPS-sporing.
Det fordrer at det kommer et rammeverk som regulerer til hvilke
formål, i hvilke situasjoner og i hvilket omfang denne typen GPS-sporing
kan benyttes, og det må framgå klart hvilke personvernkonsekvenser
dette vil ha for den enkelte.
Etter vårt syn
bør denne kontrollen tilpasses risikoen som den enkelte vil utgjøre,
og det må ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er
nødvendig for å ivareta formålet. Dessuten er det viktig at disse tiltakene
følges opp kontinuerlig for å ivareta at det ikke går utover det
formålet.
Som jeg nevnte,
må man i vurderingen av hensynet til samfunnssikkerhet sørge for
at det ikke går på bekostning av rettssikkerheten og menneskerettighetene
til den enkelte som er frihetsberøvet. Venstre kommer derfor til
å stemme imot dette forslaget.
Statsråd Emilie Mehl [12:51:54 ] : Forvaring er den strengeste
straffen vi har i Norge. Selv om forvaring er en tidsubestemt straff,
skal også denne reaksjonen inneholde verktøy for at domfelte, uavhengig
av hvilket lovbrudd det er snakk om, eller hvordan vedkommende fungerer,
skal kunne leve et liv også etter endt straffegjennomføring, uten
kriminalitet. Det er en viktig del av samfunnsvernet, og også i
forvaring er det viktig at vi har et sterkt blikk på rettssikkerheten.
Når det gjelder
vurdering av permisjoner, overføringer eller løslatelse for en person
som er dømt til forvaring, er samfunnsvernet et tungtveiende hensyn. Sammen
med alvorsgraden i den straffbare handlingen vil ofte gjentakelsesfare
skape utfordringer med å gi forvaringsdømte nødvendig progresjon
under straffegjennomføringen. Dette er en problemstilling som har
vært tatt opp av flere, bl.a. også kriminalomsorgen selv.
Elektronisk kontroll
i form av radiofrekvenssporing ble tatt i bruk i 2008 som et prøveprosjekt
for gjennomføring av korte, ubetingede fengselsdommer, eller som delgjennomføring
når det var kort tid igjen til løslatelse. Fra 2014 har dette vært
en permanent og landsomfattende straffegjennomføringsform. Det er
stadig flere som nå soner i delvis frihet, med elektronisk kontroll.
Etter en lovendring
i 2019 ble domslengden utvidet fra fire måneder til seks måneder,
og det ble også tillatt å bruke GPS-sporing, fjernalkoholmåling
eller videosamtale under straffegjennomføringen.
Kriminalomsorgsdirektoratet
leverte en rapport til departementet i juli 2021. Rapporten inneholdt
vurderinger og forslag knyttet til å bruke elektronisk kontroll i
enda større grad enn det ble gjort tidligere. Et av forslagene der
var å benytte digital teknologi og kontrolltiltak ved bl.a. permisjoner
og prøveløslatelser under forvaring. Jeg mener det kan være ett
av flere verktøy som øker muligheten for progresjon hos forvaringsdømte. Elektronisk
kontroll kan sammen med andre vilkår bidra til at domfelte får gjennomført
opphold utenfor institusjon på en måte som også er sikkerhetsmessig
forsvarlig. Det legger til rette for ytterligere progresjon og utslusing
som er formålstjenlig til mindre restriktive straffegjennomføringsformer.
Som jeg ga uttrykk
for i mitt svar til komiteen, ser departementet på muligheten for
bruk av elektronisk kontroll ved prøveløslatelser og permisjoner
fra forvaring. I en slik utredning er det mange hensyn vi må se
på, både menneskerettslige, personvernrettslige og etiske aspekter,
som mindretallet etterspør. Det inngår som en del av vurderingen
av hvilke tiltak som bør foreslås, og hvordan en slik kontroll bør
utformes og praktiseres på en betryggende måte, både for domfelte,
for fornærmede og for samfunnet. En utvidelse vil kreve lovendringer, og
det må også ses i sammenheng med andre utredningsprosesser som berører
forvaringsdømte.
Presidenten
[12:55:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:55:30 ] : Nå kommer det et vedtak
fra Stortinget som vi selvfølgelig også legger til grunn at statsråden
følger opp, så det er vel ikke snakk om at eventuelle utredninger
skal kunne være til hinder for at dette i praksis gjennomføres.
Så mitt spørsmål
til justisministeren er, for det er vanskelig å se alle de problematiseringene
som jeg egentlig oppfatter at kun Venstre kommer med, men som også
justisministeren nå delvis antyder: Hvor lang tid vil det gå før
vi kan betrygge befolkningen om at vi skal ha kontroll på farlige
forvaringsdømte personer, også når de er på permisjon? Når mener
justisministeren man kan si det?
Statsråd Emilie Mehl [12:56:25 ] : Jeg tror vi skal ha det
klart for oss at det aller viktigste for å ivareta samfunnsvernet
og sikkerheten, som representanten tilsynelatende er veldig opptatt
av, er de konkrete vurderingene som gjøres av nettopp det før en
eventuell prøveløslatelse eller permisjon. Det kan ikke være sånn
at man ved å ta i bruk elektronisk kontroll går på kompromiss med
de sikkerhetsvurderingene som uansett må gjøres.
Som jeg sa, er
det mange hensyn som må være med i en sånn vurdering. Det skal være
et element av rehabilitering og av at man ønsker at også folk som
har vært i forvaring, skal komme ut igjen i samfunnet uten å begå ny
kriminalitet. Det kan elektronisk kontroll kanskje kunne bidra til
ved at man får gjennomført permisjoner, men det vil kreve lovendringer,
og jeg må komme tilbake til tidspunktet for når det er klart til
å legges fram.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:57:25 ] : Som jeg forsto, antydet
justisministeren i sitt svarbrev til komiteen at et arbeid var i
gang. I det legger jeg til grunn at man da også har kommet noe videre
med det arbeidet.
Det som kanskje
er det maktpåliggende viktige her, er å kunne komme med en klar
frist på når man får dette på plass, for departementet kan jo jobbe
raskt dersom man ønsker det. Vi har også sett i andre saker at man
kan få på plass den type lovendringer relativt raskt, men det handler
ofte om vilje.
Det jeg egentlig
vil utfordre statsråden på, er følgende: Vil Stortinget få presentert
de nødvendige lovendringene til behandling her på huset innen ett
år, sånn at vi kan få på plass GPS-kontroll på forvaringsdømte på
permisjon?
Statsråd Emilie Mehl [12:58:25 ] : Jeg vil ikke datofeste det.
Det er, som representanten kjenner godt til, viktig at det er et
godt lovarbeid i bunn, og det kreves lovendringer dersom vi skal
åpne for dette. Regjeringen jobber med utredningen, og jeg er glad
for at Stortinget også slutter seg til at det er klokt å gå videre
med.
Jeg registrerer
også at dette er noe Fremskrittspartiet ikke valgte å gjennomføre
da de selv satt i regjering, og det var jo ganske mange år hvor
man kunne hatt mulighet til det. Det er jeg for så vidt glad for,
for det er viktig at vi har rettssikkerhetsperspektivet langt framme,
at vi ivaretar hensynet til personvern og at vi gjør etiske vurderinger
i dette henseende. Vi kommer til å komme tilbake til Stortinget
med et lovforslag når det arbeidet er gjort på en grundig og god
måte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:59:15 ] : Det er vel en relativt
ny situasjon at det faktisk er flertall for dette på Stortinget
– at vi har et flertall som ønsker å utstyre forvaringsdømte på
permisjon med GPS-sporing. Det er et nytt flertall som har etablert
seg, noe som er veldig bra, men det la selvfølgelig også noen føringer
for tidligere muligheter til å gjennomføre det. Igjen er det sånn
at dersom man ønsker å få på plass lovendringer, klarer man å gjøre
det ganske raskt, og Stortinget ville selvfølgelig være innstilt
på å legge til rette for det dersom det kommer frem en proposisjon
til Stortinget raskt.
Man løper alltid
en risiko, og vi har altså et konkret eksempel friskt i minne. For
bare noen måneder siden ble det slått riksalarm fordi en farlig
kriminell var på rømmen, og politiet hadde ikke kontroll på vedkommende.
Da er det viktig at vi får på plass disse virkemidlene, og igjen
spør jeg statsråden: Vil vi få det inn i denne stortingsperioden?
Statsråd Emilie Mehl [13:00:25 ] : Hvis jeg ikke husker feil,
mener jeg at Fremskrittspartiet satt i en flertallsregjering, i
hvert fall i deler av de to foregående stortingsperiodene. Det som
er viktig, er at vi gjør et skikkelig lovarbeid på dette. Som jeg
sa, ble det levert en rapport fra Kriminalomsorgsdirektoratet i
fjor som omfattet flere ting, bl.a. muligheten for elektronisk kontroll.
Vi jobber med det. Jeg ønsker å legge fram et godt lovforslag som
er faglig godt fundert, og hvor man har gjort de nødvendige vurderingene
av etikk, personvern og samfunnsvern.
Så er det ikke
sånn at vi nå har en så kritisk situasjon at dette haster veldig.
Det er veldig mange andre tiltak som også gjøres i kriminalomsorgen
for å ivareta samfunnsvernet opp mot muligheten til å sørge for
en straffegjennomføring som gjør at også forvaringsdømte har et
element av rehabilitering, for det er jo ikke et mål for staten
å holde folk innelåst. Vi ønsker at folk skal kunne komme tilbake
til et liv i frihet hvor man ikke begår ny kriminalitet i rettsstaten
Norge.
Presidenten
[13:01:28 ]: Replikkordskiftet er omme.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:01:50 ] : Det er i grunnen litt
bemerkelsesverdig å lytte til Fremskrittspartiets tolkning av forvaringsinstituttet.
Forvaring var ikke i utgangspunktet kun fremmet og etablert med
det formål å være en ekstra streng straff, men nettopp som et alternativ
til bundet livstid på rundt 50 år, som vi vet at noen har tatt til
orde for. Poenget er jo, slik statsråden redegjør for, at den domfelte
skal ha en mulighet til å kunne prøve sin sak. Sånn sett er forvaringsdommen
en stadfestelse av landets humane straffeideologi, der man legger
til grunn at rehabilitering er mulig, og at målet er tilbakeføring
til samfunnet. Derfor er dette forslaget, som kriminalomsorgen selv
også har bedt om, et godt ledd i arbeidet med mulig rehabilitering
og tilbakeføring, for ingen kan forventes å få en god tilbakeføring
ved å slippes rett ut av fengsel uten nettopp den viktige rehabiliterende
øvelsen permisjon er.
Så vil jeg si:
Å sørge for god kriminalomsorg, sterk og god rehabilitering og et
godt innhold i straffegjennomføringen er det viktigste vi kan gjøre
for samfunnsvernet vårt når det gjelder domfelte og håndtering av
dette.
Presidenten
[13:03:29 ]: De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Tor André Johnsen (FrP) [13:03:41 ] : Jeg har lyst til å følge
opp litt i sporet til min gode kollega Per-Willy Amundsen om at
Fremskrittspartiet er fornøyd. Jeg kan bekrefte det. Jeg vil jo
si at det er positivt, gledelig og bra å se at opposisjon og posisjon
kan samles i et bredt flertall bak en sak. Det er dessverre ikke
alltid vi er vant med det i politikken. Det er mange ganger posisjon
og opposisjon er enige, mens det utad kan se ut som man er uenige,
for forslag blir det uansett ikke flertall for selv om man egentlig
er enige. Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
er enig i det de er enig i i denne saken, og at de er med og støtter
forslaget. Det gir også en større trygghet og ro for ministeren,
i hvert fall slik jeg ser det, å vite at hun tross alt har et bredt
flertall bak seg i Stortinget, og egentlig litt ekstra påtrykk fra Stortinget
om å prioritere og framskynde denne saken.
Ellers må jeg
si at jeg er litt overrasket over Venstre. Slik jeg oppfatter Venstre,
ser de på bruk av fotlenke som et stort inngrep i kriminelles privatliv.
Det er en oppfatning vi i Fremskrittspartiet absolutt ikke deler,
og det virker heller ikke som at stortingsflertallet deler den oppfatningen.
Det er tross alt viktigere å sikre tryggheten og sikkerheten for
folk flest og samfunnet enn ensidig å fokusere på de kriminelles
rettigheter.
Jeg tror dette
blir veldig bra. Jeg synes egentlig statsråden oppsummerer bra i
svaret sitt. Jeg synes flertallsmerknadene er veldig kloke og gode,
for de er tydelige på at bruk av GPS til f.eks. digital kontroll
kan bidra til bedre trygghet og sikkerhet for fornærmede, etterlatte og
samfunnet, og at det i liten grad begrenser den forvaringsdømtes
mulighet til tilbakeføring. Så dette er positivt. Det er en bra
sak, og for å gjenta Per-Willy: Fremskrittspartiet er fornøyd.
Presidenten
[13:05:59 ]: Her i salen tiltaler vi hverandre med etternavn,
med fullt navn eller som «representanten».
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:06:12 ] : Dette er et godt
og konstruktivt forslag fra Fremskrittspartiet, og jeg er glad for
at et såpass bredt stortingsflertall stiller seg bak det. Bruk av
fotlenke med GPS-sender kan bidra til å øke tryggheten for fornærmede,
etterlatte og samfunnet ved en prøveløslatelse. Samtidig begrenser
det i liten grad den forvaringsdømtes mulighet for tilbakeføring.
Det er nettopp
fordi prøveløslatelse, selv med overvåking – hvis man kan få det
i stedet for å sitte inne – kan bidra til god rehabilitering og
vil være et mindre inngripende tiltak enn å måtte sone bak murene.
Dette vil gi kriminalomsorgen flere verktøy og mer kontroll til
å kunne bruke ulike tiltak i det tilpassede løpet nettopp for å
rehabilitere mennesker.
Jeg reagerer på
innleggene til Fremskrittspartiet i denne saken. På den ene siden
sier man at man er fornøyd med at man har et så stort flertall bak
seg i denne saken. Et så å si samlet storting mener det er fornuftig
å gå videre med dette. På den andre siden prøver Fremskrittspartiet
å konstruere et bilde av at noen i denne salen kun bryr seg om de
innsattes rettigheter og ikke noe om ofrene for kriminalitet, og
at de ikke er opptatt av samfunnets trygghet i det hele tatt, men
kun opptatt av hvordan mennesker som soner og går gjennom et rehabiliteringsløp,
har det.
Det går selvfølgelig
an å ha to tanker i hodet på samme tid. Jeg skulle ønske vi hadde
kommet lenger i kriminalitetsdebatten i Stortinget, og at vi faktisk
hadde klart å diskutere hvordan vi får et godt rehabiliterende system,
i stedet for å prøve å polarisere debatten.
Gode og verdige
soningsforhold handler nettopp om å ta samfunnet på alvor, for det
vi vet, er at god rehabilitering og god oppfølging av innsatte bidrar
til å gjøre dem til gode naboer og lovlydige borgere når de kommer
ut, og gjør at risikoen for at de begår ny kriminalitet, blir mindre.
Det handler om å ta samfunnet og offeret på alvor, og jeg skulle
ønske Fremskrittspartiet også så det.
Presidenten
[13:08:46 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se voteringskapittel