Presidenten
[11:36:30 ]: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Margret Hagerup (H) [11:37:02 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for godt samarbeid i en hektisk innspurt.
Vi kan vel slå
fast at den offentlige skolen skal være – og er – hovedregelen i
Norge, men der skilles nok våre veier, så nå går jeg inn på Høyres
tanker. Vi har nå en politisk ledelse som er mer opptatt av å begrense
friskolene og elevenes valgfrihet enn å styrke kvalitet og innhold
i den offentlige skolen.
Valgfrihet og
mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping og kvalitetsutvikling
i skolesektoren. Friskolene gir barn og unge fra en bred del av samfunnet
mulighet til å velge andre alternativer i skoleløpet ettersom foreldrenes
private økonomi er av mindre betydning enn ved privatskoler kun
basert på egenfinansiering. Vi mener at flest mulig av de private skolene
bør være godkjente friskoler med offentlig støtte, lave skolepenger
og lovfestet krav til kvalitet og innhold.
Det er synd at
regjeringen ikke anerkjenner at friskoler og privatskoler ikke er
det samme, og at regjeringen har endret navn på friskoleloven, for
en friskole er i all hovedsak finansiert av det offentlige, mens
en privatskole er fullt ut finansiert av den enkelte elev. Vi tar imidlertid
til etterretning at det i denne stortingsperioden er et politisk
flertall som ikke anerkjenner denne forskjellen. Det er et spørsmål
vi vil ta opp igjen ved første egnede anledning.
Det reelle formålet
med privatskoleloven er å sikre at elever og foreldre som ønsker
det, har et alternativ til den offentlige fellesskolen. Det vil
være synd om den lokale adgangen til å starte friskoler og styre
finansiering og rammevilkår for friskolene skal være avhengig av
stor ulikhet i praktisering på tvers av kommunegrenser og skiftende
politisk flertall. Dette vil kunne gi stor variasjon både i foreldrenes
mulighet til å velge skole i tråd med egen overbevisning eller egne
ønsker og i elevenes tilgang på skole- og opplæringstilbud, og det
vil innebære en urimelig usikkerhet for dem som etablerer og drifter
friskolene.
Forutsigbarhet
er avgjørende for at friskolene skal kunne være gode opplæringsinstitusjoner.
Dessverre bidrar ikke regjeringen til det for denne sektoren, og
de har varslet ytterligere innstramminger.
Skolene som er
godkjent etter privatskolelovens kapittel 6A, er særpregede og kan
på ulike måter gi verdifulle tilbud til sine elever og til samfunnet.
Det er derfor synd at regjeringen konkluderer med at de ikke finner det
urimelig at elevene ved disse skolene finansierer noe mer av kostnadene
gjennom skolepenger. Dette vil føre til større forskjeller, hvor
det faktisk er den enkeltes lommebok som vil avgjøre om en kan velge
å gå på denne type skole eller ikke.
Det er synd at
regjeringen stadig ser seg blind på egen ideologi og stikker kjepper
i hjulene for dem som tilbyr et alternativ – om det er innenfor
skole, barnehage, barnevern eller helse. For Høyre er det viktigste
at det er kvalitet i tjenestene, ikke hvem som driver dem. Det er
det som gir den enkelte det beste tilbudet.
Jorodd Asphjell (A) [11:40:16 ] : Det flotteste ved vårt samfunn
tror jeg alle sammen trygt kan si er den norske velferdsmodellen,
med en god offentlig skole som skal sørge for at alle elever blir
sett og hørt og ikke minst opplever trygghet, glede og mestring
i skolehverdagen.
Arbeiderpartiet
har alltid stått opp for fellesskolen, hvor elever finner sammen
på en felles arena, og hvor de opplever kulturelt felleskap, toleranse,
respekt og mangfold i klasserommet og ikke minst i skolegården.
Vi mener det er en klar styrke for den enkelte elev og lokalmiljøet
at alle går sammen i en fellesskole. Samtidig skal vi anerkjenne
privatskolelovens formål ved at foreldre kan velge alternative pedagogiske
skoletilbud for sine barn. Slike tilbud skal få statsstøtte og ha
lav egenbetaling, men det må og skal være som et supplement til
den offentlige fellesskolen og ikke i konkurranse med den lokale
nærskolen.
Derfor har det
vært viktig for regjeringen å stramme inn lovens godkjenningsgrunnlag
i tråd med de endringene som ble vedtatt av Stortinget i 2022. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet varslet allerede i Hurdalsplattformen at de vil
styrke innflytelsen til lokale folkevalgte på godkjenningsprosesser
knyttet til søknader om etablering av nye privatskoler eller endring
i eksisterende.
Regjeringspartiene
vil understreke at kommunale vedtak om å avvise etablering av privatskoler
kun med ideologisk begrunnelse ikke skal etterkommes.
Det er i kommunene
våre velferdstjenester etableres, drives og utvikles i samråd med
kommunestyrerepresentanter rundt omkring i landet vårt. I et demokrati som
vårt skulle det bare mangle at kommunene ikke skulle ha mulighet
til å uttale seg om lokale forhold og prosesser, som de kjenner
og har de aller beste forutsetninger for å gi gode og viktige innspill
til.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter forslagene i proposisjonen og vil understreke
at loven skal tolkes og praktiseres slik at den reelt ivaretar ulike
distriktsmessige forhold, og at godkjenningsordningen fortsatt skal praktiseres
skjønnsmessig der ulike hensyn skal avveies i tråd med lovens formål.
Maren Grøthe (Sp) [11:43:06 ] : Senterpartiet mener det er
en stor verdi at skolen er en felles møteplass for barn fra ulike
familier – med ulike livssyn og religioner, ulik økonomi og ulik
etnisk bakgrunn. Samtidig har Senterpartiet lang tradisjon for å
forsvare foreldrenes og elevenes rett til å velge et alternativt
utdanningstilbud til det den offentlige skolen tilbyr. Derfor er
vi opptatt av at det fortsatt skal være mulig å opprette og drive private
skoler der det er et godt supplement og alternativ til den offentlige
skolen for elever og familier. Privatskoleloven og justeringene
som behandles i dag, er derfor en balanse mellom disse hensynene.
Hurdalsplattformen
varslet at regjeringen ville styrke lokale folkevalgtes innflytelse
ved søking om etablering av nye privatskoler eller endringer i eksisterende skoler.
Det er viktig for å ivareta kommunenes og fylkeskommunenes ansvar
for det samlede offentlige skoletilbudet. Samtidig er det viktig
for oss å presisere at dette ikke må oppfattes eller praktiseres
som en vetorett. Godkjenningsprosessen av nye privatskoler eller
privatskoleutvidelser skal fortsatt innebære en reell avveiing, og
direktoratet eller departementet skal ta hensyn til innvendinger
fra vertskommunen eller fylket i de tilfellene der det vises til
reelle negative konsekvenser for den offentlige skolen.
Derfor er det
også viktig for oss å understreke de vilkårene som skal gjelde i
praktiseringen av loven. Merknadene i innstillingen fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er tydelige: Vertskommunene må underbygge hvordan
en etablering vil påvirke den offentlige skolen negativt. For Senterpartiet
har det også vært veldig viktig at distriktspolitiske hensyn skal
tillegges vesentlig vekt, slik at muligheten til å velge et alternativt
opplæringstilbud for egne barn fortsatt skal være en reell mulighet
over hele landet.
For å sikre at det blir tilstrekkelig
ivaretatt, er det også flere andre forhold som må på plass. Blant
annet er det viktig med gode prosesser i lokale folkevalgte organer. Jeg
må få legge til at det er en forskjell på om uttalelsen har vært
behandlet politisk eller kun administrativt.
Det er nettopp
dette det handler om: Den offentlige skolen skal være god, private
skoler skal være et supplement. Til sammen skal elevene våre få
det beste tilbudet.
Himanshu Gulati (FrP) [11:45:53 ] : Den offentlige skolen er
hovedregelen i Norge, og det er bra. Godt over 90 pst. går i den
offentlige skolen, og slik vil vi alle også at det skal være. Samtidig
er det viktig at man har et supplement til den offentlige skolen,
både pedagogiske og fagfokusmessige supplementer, ikke minst for
de elevene som kanskje sliter med å mestre den offentlige skolen
på grunn av ulike spesielle behov og andre ønsker.
Friskolene har
vært flinke innenfor realfagsfeltet, innenfor det maritime feltet
og innenfor idrettsfeltet, og vi i Fremskrittspartiet er derfor
veldig lei oss på vegne av studentene og elevene for at regjeringen
har gjort det vanskeligere for slike friskoler å etablere seg. Vi
ser også dette lovforslaget som et ledd i begrensningen av privatskoler
og friskoler. Derfor går vi imot forslaget som foreligger.
Friskolene spiller
også en annen viktig rolle. Friskoler er offentlig subsidierte privatskoler,
og det gjør det mulig for vanlige folk, vanlige elever, å kunne
benytte seg av alternative tilbud til de offentlige skolene selv
om man ikke har de rikeste foreldrene. Når man gang på gang gjør
det vanskeligere for slike skoler og tilbud å eksistere, skaper
man også et større klasseskille hvor det er de med de rikeste foreldrene
som i større grad får muligheten til å velge et annet tilbud enn
det offentlige. Det er dårlig sosialpolitikk og enda en grunn til
at Fremskrittspartiet sier nei til den rekken av innstramminger
og økonomisk ufordelaktige forslag som regjeringen har kommet med
siden sin tiltredelse.
Vi går imot dette
forslaget.
Grete Wold (SV) [11:47:57 ] : Denne lovendringen trekker oss
i riktig retning og gir noen gode presiseringer, ikke minst når
det gjelder lokale politikeres og tillitsvalgtes mulighet til å
påvirke sine lokalsamfunn. Det handler om den aktuelle vertskommunen,
og det handler om nærliggende kommuner som sogner til samme bo-
og arbeidsmarked. KS er i sitt høringsinnspill også opptatt av nettopp
dette.
Kommuner og fylkeskommuner
har en helhetlig samfunnsutviklerrolle, og sosiale og samfunnsmessige konsekvenser
av privatskolene er forhold kommuner og fylkeskommuner har kompetanse
til å uttale seg om. Det betyr at både kommuner og fylkeskommuner
kan ha synspunkter på flere forhold enn kun konsekvensene av det
offentlige skoletilbudet, f.eks. integreringsforhold. SV mener det
er uheldig at sentrale myndigheter kan gi privatskoler lov til å
utfordre fellesskolen, særlig når elevgrunnlaget er svakt og det
er knappe ressurser hva gjelder lærere og ansatte. Regjeringens
lovforslag er et godt skritt i riktig retning. Det er viktig at
kommunene selv kan bestemme sin skolestruktur.
Vi ønsker derfor
at regjeringen utreder ytterligere endringer i privatskoleloven,
herunder krav om positivt kommunalt vedtak ved etablering av private
skoler med offentlig støtte samt adgang til at kommunen kan redusere
slike tilbud.
Det er helt avgjørende
for lærere og annet personale at man har gode lønns- og arbeidsvilkår.
I dag har lærere i private skoler en lovfestet rett til lønns- og
arbeidsvilkår på linje med det som gjelder for tilsvarende offentlige
skoler, men dessverre er ikke det realiteten mange steder. Det er
derimot en realitet at mange privatskoler ikke har ryddige partsforhold,
som tariffesting av lønns- og arbeidsvilkår. SV fremmer derfor,
sammen med Rødt, forslag om å utrede ytterligere endringer i privatskoleloven,
herunder at det kan stilles krav om at privatskoler ved etablering
eller senest ved åpning av skolen har inngått en gyldig tariffavtale.
Til slutt: Tilbudet
til elevene og de ansattes arbeidsforhold i privatskoler kan ikke
ha svakere kvalitetskrav enn i den offentlige skolen. I den forbindelse
kan vi vise til normer for lærertetthet, som har redusert antallet elever
per lærer. Det har gitt flere lærere i skolen og sikret mange elever
bedre kvalitet i undervisningen. Vi mener derfor at regjeringen
må sørge for at det gjøres endringer i aktuelt lovverk, slik at
privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme normer for
lærertetthet som den offentlige skolen.
Med det tar jeg
opp de forslagene som SV er med på.
Presidenten
[11:50:20 ]: Representanten Grete Wold har teke opp dei forslaga
ho refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [11:50:32 ] (komiteens leder): Rødt er
glad i fellesskolen. Rødt er opptatt av fellesskolen, og vi mener
at fellesskolen kanskje er den viktigste arenaen for barn og unge
i samfunnet. Vi ønsker å styrke fellesskolen – det har vi gjort
gjennom en rekke diskusjoner og forslag som har vært løftet fram
i denne sal.
Vi ønsker også
at folkevalgte skal ha kontroll over skoletilbudet i kommuner og
fylkeskommuner, all den tid de kjenner sine områder best. Derfor
har vi, som forrige taler, representanten fra SV, refererte til,
fremmet et forslag om en ytterligere «tilspissing» – kan man kanskje kalle
det – av forslaget. Det handler om at de folkevalgte skal få enda
mer å si når det gjelder hvilke skoler som etableres i en kommune
eller en fylkeskommune.
Det snakkes varmt
om valg og valgfrihet, men det man innimellom glemmer når man snakker
om det, er at hvis man hele tiden prioriterer de private tilbyderne
– det være seg innen barnehage eller skole – går det ut over fellesskapets
barnehager og skoler i den andre enden, noe som også innskrenker
valgfriheten.
Vi mener at regjeringens
forslag er viktige steg i riktig retning, men vi ønsker som sagt
en enda tydeligere klargjøring i loven, og jeg viser da til de forslagene
som allerede er tatt opp.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:52:13 ] : En god skole der alle
elever blir sett, blir utfordret og vokser, er avgjørende for den
framtida vi som samfunn skal gi barn og unge. Men ingen elever er
like, og derfor trenger vi både en god offentlig skole og gode friskoler.
Det er en sentral menneskerettighet som foreldre og elever har.
Forslagene som
behandles i dag, er jeg redd vil gjøre det vanskeligere for elever
og foreldre å få oppfylt retten til å velge et alternativ til den
offentlige skolen. Kristelig Folkeparti er alltid for å hegne om
lokaldemokratiet, men muligheten for å starte en friskole kan ikke
avhenge av det til enhver tid sittende politiske flertallet i en kommune.
Det vil bidra til uforutsigbarhet, og ikke minst vil det kunne bli
store lokale forskjeller med hensyn til om en får rettighetene sine
oppfylt.
For Kristelig
Folkeparti er friskolenes rammevilkår i samfunnet en prøvestein
på hvordan mindretallet i samfunnet blir behandlet i demokratiet
vårt. Universelle menneskerettigheter, nedfelt i internasjonale
konvensjoner, må praktiseres likt, uavhengig av hvilken kommune
eller hvilket fylke en befinner seg i. Hva blir det igjen av menneskerettighetserklæringen
om foreldrenes rett til å kunne velge undervisning skal være opp til
den enkelte kommune eller det enkelte fylke alene? Det gir ingen
trygghet eller forutsigbarhet.
Jeg er glad for
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen har poengtert
at den nye bestemmelsen ikke skal kunne medføre at rene ideologiske
motforestillinger mot friskoler skal kunne tillegges vekt. Det vil vi
i Kristelig Folkeparti følge godt med på om overholdes i praksis.
Budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV reduserte tilskuddet
til skoler som er godkjent etter kapittel 6A i privatskoleloven,
med 10 prosentpoeng. I dag behandles et forslag om å endre loven
slik at tilskuddssatsen kan fastsettes i forskrift. Det er vi i
Kristelig Folkeparti mot, for det første fordi det vil medføre uforutsigbarhet
for skolene, men mest fordi den økonomiske byrden i større grad
flyttes over på ungdommene – og det er trist.
La meg ta et eksempel
– Evangeliesenterets bibelskole, en skole som gir mennesker som
har levd i rus, en ny start på livet: På hvilken måte skal de kunne
betale mer i skolepenger? Det er selvsagt et stort tap for eleven som
ønsker å gå på en bibelskole, men det er også et stort tap for samfunnet
som helhet.
Avslutningsvis
vil jeg bare kommentere den harde retorikken som er blitt rettet
mot friskoler de siste årene, bl.a. at friskoler fører til parallellsamfunn,
at skolen er blitt privatisert, og at det tapper det offentlige
for ressurser. Dette er påstander som er direkte feil og uten belegg, og
som kun bidrar til polarisering. La oss heller jobbe sammen for
en god skolehverdag for alle barn og unge på den skolen de ønsker
å gå på.
Statsråd Tonje Brenna [11:55:30 ] : En sterk offentlig fellesskole,
hvor barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer i de samme klasserommene,
er en forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og
høy tillit. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at vi vil stramme
inn privatskoleloven. I 2022 ble loven endret slik at de to godkjenningsgrunnlagene
«profilskoler» og «private yrkesfagskoler» ble tatt ut av loven.
Samtidig skiftet loven navn til «privatskoleloven». Nå inviterer
vi Stortinget til å bli med på ytterligere lovendringer.
Vi foreslår å
styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler
og utvidelser ved eksisterende skoler. Vi foreslår at det skal stå
i loven at det skal legges vesentlig vekt på de folkevalgtes mening
når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderer søknader fra
nye skoler eller søknader om driftsendringer ved eksisterende skoler.
Tall fra Utdanningsdirektoratet
viser at i løpet av de siste fem årene har i underkant av 40 skoler
fått ja til å starte opp mot vertskommunens eller vertsfylkets anbefaling.
Lokale politikere har ikke blitt hørt når de har pekt på at nye
private skoler vil gå ut over tilbudet og satsingen i den offentlige
skolen. Ved å legge større vekt på lokale uttalelser i slike saker
styrkes lokaldemokratiet og folkestyret. Det gjør det også mulig
å planlegge mer helhetlig for alle unger i en kommune eller i et
fylke.
Jeg ser det er
behov for å avklare det jeg antar er en misoppfatning når det gjelder
Norges internasjonale forpliktelser. Norge oppfyller sine folkerettslige
forpliktelser gjennom godkjenningsordningen for private grunnskoler
i opplæringsloven og gjennom muligheten til å velge hjemmeundervisning.
For private videregående skoler er det fri etableringsrett i dag.
Dagens privatskolelov, som gir rett til statstilskudd, er dermed
ikke nødvendig for at Norge skal oppfylle sine folkerettslige forpliktelser.
Kommunene og fylkeskommunene
våre har et lovfestet ansvar for både grunnskoleopplæring og videregående
opplæring. Dette ansvaret innebærer bl.a. at de må planlegge og
dimensjonere det offentlige skoletilbudet med utgangspunkt i lokale
hensyn. Nå foreslår vi at det legges større vekt på uttalelser fra
vertskommunen eller vertsfylket. Forslaget betyr imidlertid ikke
at vertskommunen eller vertsfylket får vetorett. Det kan være hensyn
som tilsier at privatskoler bør få godkjenning selv om dette ikke
støttes lokalt. Det kommer også til å være kommuner og fylker som
ønsker at det etableres nye private skoler.
Jeg foreslår også
at størrelsen på statstilskuddet og skolepengene til skoler som
er godkjent etter privatskoleloven kapittel 6A, skal fastsettes
i forskrift. Jeg mener at statlige ressurser som utgangspunkt skal
brukes til opplæring som gir formell kompetanse. Opplæring ved skoler
som er godkjent etter kapittel 6A, fører ikke til studiekompetanse,
yrkeskompetanse eller grunnkompetanse i opplæringslovens forstand.
Jeg mener derfor det ikke er urimelig at elever som går på disse
skolene, bærer noe mer av kostnadene ved det.
Presidenten
[11:58:34 ]: Det blir replikkordskifte.
Margret Hagerup (H) [11:58:50 ] : Statsråden har tidligere
svart meg på et skriftlig spørsmål om det vil være aktuelt å ta
næringspolitiske hensyn i vurderingen, og svaret var at en ville
se på høringsinnspillene som kom. Flere høringsinnspill – fra bl.a.
Abelia, Sjømat Norge og Campus BLÅ – har problematisert at det er ganske
uklart hva som ligger i særskilte hensyn, og nå var representanten
Grøthe fra Senterpartiet ganske tydelig på at distriktspolitiske
hensyn ville være viktig.
Hvis en ser på
en skole som Campus BLÅ, har den svært høye søkertall og svært høy
gjennomføringsgrad. Det er jo både distriktspolitikk og næringspolitikk.
De har, sammen med Abelia og Sjømat Norge, bedt om at en også vurderer
næringspolitiske hensyn, når en skriver at en skal ta distriktspolitiske
hensyn.
Samspillet mellom
utdanning og næringsliv er viktig, at en utdanner til relevant kompetanse,
så spørsmålet til statsråden er: Mener statsråden at næringspolitiske
hensyn vil kunne være en del av vurderingen når en skal ta disse
vurderingene?
Statsråd Tonje Brenna [11:59:49 ] : Når det gjelder eksempelet
Campus BLÅ, er jo grunnlaget yrkesfagskole fjernet fra privatskoleloven,
altså vil ikke den skolen kunne etablere seg, men jeg antar at lokale
politikere vil være opptatt av også næringsdimensjonen når de ytrer
seg om hvilke skoler som skal få etablere seg.
Jeg mener at vi
har gjort en viktig endring i ny opplæringslov, hvor vi sier at
det må være tydeligere samsvar mellom arbeidslivets behov for kompetanse
og dimensjoneringen av linjetilbudet på de videregående skolene.
Det er det viktigste grepet for å sørge for at vi utdanner framtidens
arbeidskraft og arbeidskraft som den enkelte region har behov for.
Jeg registrerer
at representanten i sitt forrige innlegg sa at regjeringen kun er
opptatt av å begrense valgfrihet og ikke opptatt av å jobbe med
kvalitet og innhold. Jeg vil bare fra undertegnedes side si at det
er fullt mulig å jobbe både med kvalitet og innhold og med å sørge
for at ressursene våre brukes bedre og i en bedre sammenheng enn
til nå.
Margret Hagerup (H) [12:00:53 ] : Det er godt å registrere
at også regjeringspartiene i sine merknader har vært opptatt av
at Campus BLÅ har et godt tilbud, og at en endret sin prosess i
forrige runde og åpnet for at de kunne få noen muligheter til å
fortsette med å utvide.
Men det er en
bekymring. I løpet av de to årene regjeringen har sittet ved makten,
har det vært stadige innstramminger i det som tidligere var friskoleloven,
og som nå heter privatskoleloven. Det er også varslet i denne saken
at det vil komme ytterligere innstramminger, og SV har vært framme
her og kommet med sine forslag til det.
Mener statsråden
at de stadige innstramningene fører til forutsigbarhet for denne
sektoren? Hadde det ikke vært fornuftig å ta alt i én runde, eller
hvor mange sånne runder kan en forvente framover?
Statsråd Tonje Brenna [12:01:40 ] : Forutsigbarheten ligger
for det første i at stortingsflertallet er et annet, og for det
andre i at vi varsler at det vil komme endringer.
De partiene i
denne salen som er mot alle endringer, men samtidig fastholder at
begrunnelsen for å være mot innstramminger er at det er flott at
brorparten av norske elever går i den offentlige skolen, bør tenke
litt på ytterste konsekvens av egen politikk. De siste årene har
vi i Norge hver måned, i snitt, opprettet én ny privatskole og lagt
ned tre offentlige skoler. Det betyr også at de partiene som mener
at man kan åpne opp for flere privatskoler fordi brorparten av elevene
går i den offentlige skolen, i ytterste konsekvens over tid vil
få en politikk som er motsatt av det de mener er grunnlaget for
at man kan åpne opp. Med denne utviklingen vil jo stadig flere elever
gå på en privatskole.
Jeg mener vi har
et politisk ansvar for å styre utdanningssektoren, bruke ressursene
våre godt, sørge for kvalitet i opplæringstilbudet til alle våre
elever og ha gode private supplementer til den offentlige skolen, men
sørge for en god innramming av dette.
Margret Hagerup (H) [12:02:45 ] : Det er også viktig å presisere
at 90 pst. av elevene går i den offentlige skolen.
Men både regjeringen
og andre partier på Stortinget bør være opptatt av at fullføringen
skal gå opp blant norske elever, og Campus BLÅ og Norsk restaurantskole, som
vi har snakket om, viser til vesentlig bedre gjennomføringstall
enn den offentlige skolen gjør. Da er spørsmålene: Mener statsråden
at det er noe å lære? Og hvordan vil statsråden legge til rette
for at en kan ha mer erfaringsutveksling og læring mellom disse
skolene, for å sørge for at både den offentlige og den private skolen blir
bedre?
Statsråd Tonje Brenna [12:03:19 ] : Jeg takker for det spørsmålet,
som representanten har stilt meg nærmest ordrett tidligere. Jeg
mener spørsmålet er godt, for jeg mener at de offentlige skolene
har mye å lære av hverandre og av private skoler, og jeg mener også
at de private skolene har mye å lære av de offentlige skolene. Jeg tror
ingen av oss skal tro at vi er ferdig utlært når det gjelder utdanningspolitikk,
på noe tidspunkt. Vi har stadig noe å lære av hverandre, men nettopp
derfor er det så viktig at de private skolene er supplementer til den
offentlige skolen, for hvis ikke ender vi bare opp med å få mer
konkurranse, ikke mer mangfold. Jeg er opptatt av at vi også har
mangfold når det kommer til å ha et godt utdanningstilbud.
Derfor er jeg
glad for de privatskolene vi har i Norge, som bidrar til et mangfold.
Jeg er glad for at det finnes et tilbud som gjør at elever og familier
kan velge annerledes, men jeg er opptatt av at vi bruker pengene
våre, ressursene våre og lærerne våre på en måte som gjør at vi ikke
forringer det offentlige skoletilbudet samtidig som vi ikke har
kontroll med etableringen av nye private skoler. Derfor mener jeg
dette er et balansert forslag, som også gjør at vi lytter til dem
som sitter nærmest, de lokalt folkevalgte.
Grete Wold (SV) [12:04:36 ] : Jeg er ganske overbevist om at
statsråden er enig med SV i at vi er opptatt av en god fellesskole.
Som det også ble sagt i hennes innlegg, er det kanskje en av de
viktigste medisinene for ikke å få et samfunn med økende forskjeller.
Det er unntaksvis også en god idé å etablere privatskoler, og da
er vi selvfølgelig opptatt av at kvaliteten skal være god, både
for elever og for lærere. Vi ser at ved en del privatskoler er det
noe mangelfullt på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og det
vet jeg statsråden også er opptatt av. Hvordan jobber man konkret
med å sørge for at det blir bedre ivaretatt enn det vi ser i mange tilfeller
i dag?
Statsråd Tonje Brenna [12:05:15 ] : Suksesskriteriet bak den
norske modellen, hvor vi har forholdsvis lavt konfliktnivå, sammenpresset
lønnsstruktur, høy organisasjonsgrad og gode arbeidsforhold, er
at det er partene som gjør opp de store spørsmålene i arbeidslivet.
Jeg mener at det er et mål at vi skal få til det innenfor alle sektorer.
Det offentlige har en helt annen rolle i de offentlige skolene,
for der er politikere og kommune- og fylkesadministrasjonen inne
som skoleeier og dermed også som arbeidsgiver, men ved de private
skolene våre er dette annerledes.
Utgangspunktet
mitt er at jeg oppfordrer alle til å være medlem i en fagforening.
Det gjelder også folk som jobber på de private skolene våre, men
lønns- og arbeidsvilkår i privatskolene våre er i stor grad opp
til partene å bestemme. Det er som sagt suksesskriteriet for det godt
organiserte arbeidslivet vi har i Norge, og for at vi skal ha det
også i det videre.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:06:25 ] : Av og til leser en
avisene og ser at det som blir sitert, ikke er riktig. Jeg vil gi
statsråden en mulighet til å kommentere en overskrift der en bl.a.
frykter at privatskoler kan føre til parallellsamfunn. Jeg opplevde
kanskje i replikkordvekslingen rett før her at statsråden sa at
vi må bruke pengene på den offentlige skolen, og at det at det opprettes friskoler,
tapper den offentlige skolen for ressurser. Det er noe som opplagt
ikke medfører riktighet, for en elev på en friskole koster jo 85 pst.
av det en elev i den offentlige skolen koster, pluss at en kun har
et bittelite kapitaltilskudd, så de kan dekke utgifter til bygg
også. Jeg klarer ikke å forstå at dette kan være riktig. Kan statsråden
kommentere det?
Det er blitt en
gjennomgangstone at den offentlige skolen er fellesskolen. Da lurer
jeg veldig på hva friskolene er for noe. Er ikke de en del av fellesskapet,
de ungene og elevene som går der?
Statsråd Tonje Brenna [12:07:24 ] : Jeg er usikker på hvilken
sak representanten refererer til når det gjelder spørsmålet om parallellsamfunn.
Det som er et dilemma for oss, uansett hva vi mener om privatskoler,
friskoler og den offentlige skolen, er at vi risikerer at unger som
ellers ville møttes i den offentlige skolen, ikke gjør det – f.eks.
i en forholdsvis liten kommune med ganske få elever, hvis en der
har én offentlig og én privat skole som tiltrekker seg ulike elevtyper.
Jeg mener det er bra at vi har private supplementer til den offentlige
skolen, men jeg mener også at det er et mål i seg selv at unger som
vokser opp i samme område, blir kjent med hverandre. Så det er et
dilemma for oss at barn begynner på ulike skoler, uansett hva man
måtte mene om privatskoler.
Det er riktig,
som representanten sier, at man får dekket 85 pst. av utgiftene
til elever som begynner på privatskoler, men det kommer også et
trekk hos den offentlige skolen når en elev bytter fra offentlig
til privat skole. Det betyr at i ytterste konsekvens, hvis elevene bytter
skole, vil kommunen sitte igjen med regningen, men ikke de samme
inntektene til å dekke den.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:08:30 ] : Det regnestykket må
jeg bare innrømme at jeg ikke skjønte. I så fall må det være veldig,
veldig mange elever som bytter midt i året fra en offentlig skole
til en privat skole.
Jeg vil stille
spørsmålet igjen: Er det riktig, som statsråden har sagt, at friskoler
tapper den offentlige skolen for ressurser? For iallfall sånn jeg
leser tallene, koster en elev i friskolene 85 pst. av det som en
elev i den offentlige skolen koster – det er tilskuddet de får –
men i tillegg slipper det offentlige kostnadene for skolebygg. Sånn
jeg ser det, og iallfall leser regnestykkene, vil hver elev i friskole
egentlig gjøre at det offentlige har mer penger igjen som en kan
bruke på skole, helse eller hva en vil. Ikke at jeg tar til orde
for at alle skal gå på friskoler, men bare regnestykket er viktig
å få avklart, synes jeg. Er det riktig at en elev i friskole koster
mer enn en elev i den offentlige skolen, som jeg opplever statsråden
sier?
Statsråd Tonje Brenna [12:09:34 ] : Nå opplevde jeg at representanten
endret spørsmålet sitt litt fra om det er riktig at det trekkes
penger, til at spørsmålet ble om det koster mer, men det er riktig
som representanten startet med å spørre om og påpeke, nemlig at
85 pst. av pengene følger med eleven. La oss si at vi har en skoleklasse
på 25 elever, hvor tre elever bytter fra kommunal skole til privat
skole. Da vil 85 pst. av tilskuddet per elev ganget med tre bli
med elevene over i den private skolen. Det er jo rimelig, for det
er den private skolen som tilbyr skoleplassen. Men det koster likevel
det samme å drive den klassen med de 25 elevene.
Jeg er bekymret
for at vi over tid får en situasjon der penger følger elevene, som
jo er rimelig, men at kommunene likevel står igjen med en regning
som er den samme, men med færre elever per hode til å dekke inn
regningen med. I tillegg har vi en trekkordning som gjør at kommunene
trekkes på ramme basert på hvor mange elever de har i privatskole.
Til sammen er jeg bekymret for at vi forringer det offentlige skoletilbudet
når flere elever begynner i privatskole.
Presidenten
[12:10:33 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel