Rune Støstad (A) [09:23:53] (ordfører for saken): Denne saken handler om å tilpasse lov om interkommunale selskap, IKS-loven, til den rollen og de oppgavene et interkommunalt selskap har i dag. IKS-loven ble opprettet i 1999, og i starten hadde IKS-selskapene i hovedsak oppgaver av forretningsmessig karakter. I de senere årene har vi sett at kommunene legger flere oppgaver til interkommunale selskap, oppgaver som bl.a. brann, renovasjon, legevakt og andre lovpålagte oppgaver. Dermed er det ikke lenger bare oppgaver av forretningsmessig karakter, og da er det også nødvendig å justere lovverket. Det gjelder på områder som møteoffentlighet, taushetsplikt og justering av økonomireglene, i tillegg til å redusere statens rolle i organiseringen av selskapet.

Den kanskje viktigste endringen i IKS-loven berører helt sentrale prinsipp og verdier i vårt demokratiske samfunn, nemlig åpenhet og tilgang på informasjon. Når flere lovpålagte oppgaver legges inn i interkommunale selskap, vil aktiviteten ha større allmenn interesse. Representantskapet er det øverste organet i et IKS, og med ny lov vil møteoffentlighet gjelde i det organet. Reglene om møteoffentlighet innebærer krav om åpne møter, kunngjøring av møter, og at både møteinnkallingen, saksdokument og protokoller er lett tilgjengelig for alle. Da blir det de samme reglene for interkommunale selskap som for møter i folkevalgte organ i kommuner og fylkeskommuner. Da blir det mulig å følge med på beslutningsgrunnlaget i interkommunale selskap, og det er enklere å ettergå vedtakene i etterkant.

Dagens regjering er opptatt av offentlighetsloven, og meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter. Det kommer også tydelig fram i Hurdalsplattformen. Offentlighetsloven og meroffentlighet er viktige verdier i vårt demokratiske samfunn, og god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet.

Med de store oppgavene kommunene har foran seg, vil trolig enda flere kommunale oppgaver løses i interkommunale selskap, noe også generalistkommuneutvalget har pekt på. Nå sikrer vi at innbyggere, organisasjoner og media får bedre tilgang på informasjon om det som skjer i disse selskapene. Lovendringen gir større legitimitet til de interkommunale selskapene, og det vil styrke tilliten til det offentlige og til lokaldemokratiet.

En samlet komité står bak innstillingen, og jeg takker komiteen for samarbeidet med saken.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [09:27:19]: For SV, som er eit raud-grønt sosialdemokratisk parti, er det grunnleggjande at ein del oppgåver er offentlege oppgåver som ikkje skal drivast for å maksimere profitt, men først og fremst for å møte behovet til innbyggjarane i fellesskap. Typisk slike oppgåver er helsetenester, eldreomsorg, skule, vassforsyning og avfallshandtering mv.

Så er det fleire av desse oppgåvene som etter kvart er blitt organiserte i interkommunale selskap der fleire kommunar slår seg saman for å løyse oppgåver på vegner av innbyggarane, fordi det er meir kostnadseffektivt og praktisk å samarbeide om tiltaka enn at kvar kommune skal halde på med sitt opplegg.

Interkommunale selskap er ei særskild selskapsform for kommune og fylkeskommune. IKS-lova var opphaveleg tenkt å gjelde oppgåver med forretningsmessig preg, men i dag blir selskapsforma brukt for å løyse mange lovpålagde oppgåver for kommunane.

Endringane i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskap, Prop. 61 L for 2022–2023, er justeringar for å harmonisere IKS-lova med økonomireglane i kommunelova frå 2018. Det er ei styrking av demokratiet og openheit, og det er SV glad for. SV meiner at desse lovendringane er med på å tydeleggjere det særmerkte med slike offentleg eigde selskap. Det er innbyggjarane sine selskap, og då er det bra at innbyggjarane sin rett til innsyn, demokratisk styring, formelle krav til innkalling, møte, styre, representantskap, referat, ansvar og plikter blir tydeleggjorde i lova. Ein heimel for når møte kan lukkast, kva krav som må vere oppfylte for å lukke eit møte, er det også veldig bra at kjem på plass.

Det er viktig at selskap som er eigde av mange i fellesskap, og som forvaltar store verdiar på vegner av oss alle, har tydelege formelle rammer for aktiviteten, og at det blir praktisert stor openheit. Det er viktig at eigarane – som er vi, folket – gjennom kommunane har innsyn og styring.

SV er glad for denne proposisjonen, og vi støttar dei framlagde lovendringane. Eg synest lovendringane ser fornuftige ut, og eg vil tru dei vil gje betre og tydelegare rammer for både å opprette, styre og oppløyse interkommunale selskap og dessutan sikre nødvendig innsyn og openheit rundt drifta av desse selskapa.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [09:30:09]: Det er eit grunnleggjande prinsipp at kommunar og fylke har fridom til sjølve å velje på kva måte dei organiserer seg med omsyn til oppgåveløysinga. Dei kommunane som ønskjer å samarbeide med andre kommunar om oppgåveløysinga, må då ha ei samarbeidsform som er eigna. Vi veit at interkommunale selskap er ei samarbeidsform som vert nytta av kommunane. Alle kommunar i Noreg er med i minst eitt interkommunalt selskap.

Lova om interkommunale selskap vart vedteken i 1999, og eg legg i dag fram forslag til nokre oppdateringar av lova. Endringane handlar i hovudsak om at samarbeidsforma IKS skal kunne fungere godt som samarbeidsform og vere tilpassa dei oppgåvene som IKS-ar løyser.

Regjeringa føreslår at møta i representantskapet i interkommunale selskap som offentleglova gjeld for, skal følgje dei same reglane om møteoffentlegheit som kommunale organ, kommunale føretak og interkommunale samarbeid etter kommunelova.

Reglane om møteoffentlegheit inneber krav om opne møte, kunngjering av møte og tilgjengeleggjering av møteinnkallingar, saksdokument og protokollar. Vi føreslår vidare at teiepliktsreglane i forvaltingslova skal gjelde for dei som utfører tenester eller arbeid for eit interkommunalt selskap som offentleglova gjeld for.

I lovproposisjonen føreslår vi òg fleire justeringar i økonomiføresegnene i IKS-lova. Justeringane er i hovudsak for at reglane for økonomiforvaltninga til IKS-ar framleis skal vere lik reglane for kommunane si økonomiforvaltning, dvs. ei harmonisering med kommunelova frå 2018. Blant anna presiserer vi reglane om at IKS ikkje skal drive slik at eigenkapitalen vert negativ.

Vidare føreslår regjeringa å redusere rolla staten har i organiseringa av selskapa. Det vert m.a. føreslått å fjerne kravet om at departementet skal godkjenne oppløysinga av eit IKS. Proposisjonen inneheld vidare forslag om presisering av styreansvaret, krav om tal på styremedlemer, godtgjering og at avtaleval skal kunne nyttast når kommunestyret vel medlemer til representantskapet.

Eg meiner endringane regjeringa føreslår i denne proposisjonen, gjer at lova om interkommunale selskap er godt tilpassa dei oppgåvene kommunar og fylkeskommunar brukar samarbeidsforma til, og eg er glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget sluttar seg til det her.