Presidenten
[10:00:52 ]: Stortinget mottok fredag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsrådene Ola Borten Moe, Bjørnar Skjæran og Kjersti
Toppe vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede. Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Margret
Hagerup.
Margret Hagerup (H) [10:01:18 ] : Mitt spørsmål går til forsknings-
og høyere utdanningsministeren.
Lærerne er avgjørende
for elevenes læring. Det er viktig at alle elever møter lærere med
god pedagogisk og didaktisk kompetanse, og at de har faglig fordypning.
Regjeringen Solberg
innførte i 2017 en integrert mastergrad, som skulle løfte lærernes
kompetanse, status og lønn og gjøre lærerne mer oppdatert på relevant forskning
og i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder. Høyre i regjering
prioriterte også etter- og videreutdanning, særlig innen lesing,
skriving og regning, og innførte egne karriereveier gjennom lærerspesialistordningen.
Lærere som gjennomførte videreutdanningen, meldte selv om at de
endret sin undervisning og ble bedre av det.
Etter en sterk
vekst i søkertallene til lærerutdanningene under Solberg-regjeringene
fram til rekordåret 2019 har vi i 2023 det laveste antall søkere
siden 2008. Regjeringen har så langt fokusert på å reversere tiltakene vi
innførte, og har snakket ned det arbeidet som ble gjort i skolen.
Det har ennå ikke kommet noen konkrete tiltak for å løfte læring
og mestring i skolen, men det mangler ikke på festtaler. Så spørsmålet
er: Hva mener statsråden er årsaken til det sterke fallet i søkertall
som har vært under denne regjeringen?
Statsråd Ola Borten Moe [10:02:36 ] : Takk for et viktig spørsmål,
som jeg tror opptar mange både i denne salen og i landet for øvrig.
Det er viktig at
vi rekrutterer godt til lærerutdanningene våre. Jeg har uttrykt
stor bekymring knyttet til de søkertallene som ble gjort kjent for
kort tid siden. Det er også viktig for meg å si at løpet ikke er
kjørt for årets opptak. Jeg tror vi alle har en jobb å gjøre: å
jobbe sammen for å sikre at så mange som mulig møter til studiestart
til høsten. Dette er første bit i det endelige opptaket. Fasiten
kjenner vi først når vi har svar på hvem det er som møter.
Så til spørsmålet:
Hva skyldes dette? Jeg tror det er rettferdig å si at det skyldes
sannsynligvis mange ting. Blant annet ser vi at dette er en trend
vi finner igjen i mange andre land. Vi ser at dette har vart ved
i Norge siden 2019, altså fire år på rad – i to av dem satt Høyre
med regjeringsmakt. I de to første årene, altså fra 2019 til 2021,
var det en pandemi. Da så vi at søknadstallene til høyere utdanning
ellers gikk veldig opp, og på tross av det gikk de ned for lærerstudentene.
Det er i det hele
tatt ganske mye som tyder på at dette skyldes veldig mange andre
ting enn det jeg har en mistanke om at representanten Hagerup kommer
til å ta opp. Det er årsaken til at jeg har invitert til en ganske bred
diskusjon med alle som er interessert, for så vidt inkludert Stortingets
opposisjonspartier, for å se på hva vi kan gjøre for å få opp interessen,
attraktiviteten, for læreryrket vårt. Jeg tror det er en kombinasjon
av hvordan utdanningene er satt sammen, hvordan læreryrket framstår,
og det som kanskje er en generell tendens i befolkningen knyttet
til at man vil ha enda mer opsjonalitet og valgfrihet når man velger
hvilken vei man skal gå i yrkeslivet.
Margret Hagerup (H) [10:04:37 ] : Jeg takker for svaret.
Det er ingen tvil
om at når ungdom skal velge å bli lærere, er det viktig at de har
utviklingsmuligheter videre, og der har ministeren sammen med kunnskapsministeren
en viktig jobb med å se på hvordan en kan få til dette.
Høyre prioriterte
etter- og videreutdanning for lærere. Lærere sa selv at de ble bedre
undervisere av det. Lærerspesialistordningen er i dag den eneste
karriereveien en lærer kan ha, hvis læreren ikke har lyst til å
bli rektor eller gå over i andre stillinger. Det gjorde også at de
endret sin undervisningsmetode og hadde mer praktisk og utforskende
læring.
Regjeringen har
ikke sagt noe om disse tingene. Regjeringen har tvert imot senket
kravene og gjort døren høy og porten vid. Da vi innførte firerkravet
i matematikk, sa bl.a. Torstein Tvedt Solberg:
«Det rigide firerkravet i matematikk
som høyreregjeringen har innført, er en av grunnene til at søknadstallet
går så drastisk ned på lærerutdanningen.»
Mener statsråden
at det å senke kravene for å komme inn på studiet og å fjerne karriereveier
er det som skal til for å få flere lærere ut i klasserommene?
Statsråd Ola Borten Moe [10:05:43 ] : Jeg fikk forrige gang
jeg var statsråd, det generelle tipset at man aldri skal tenke høyt
fra Stortingets talerstol. Jeg skal likevel gjøre et ørlite forsøk
på akkurat det.
Jeg tror kanskje
at en av utfordringene med den integrerte masteren som Høyre fikk
på plass i 2015, nettopp er at den framstår som veldig spesialisert
og veldig lite fleksibel, og at det er et dramatisk valg å ta når
du er 19 år, ferdig med videregående skole og skal gjøre et utdanningsvalg
for resten av livet.
Jeg tror vi har
en felles utfordring i å gjøre lærerutdanningene våre noe mer fleksible.
Det har den konsekvens at vi for kort tid siden sendte ut på høring
et forslag om at man også kan få integrert de fagene man eventuelt
tidligere har tatt, i lærerutdanningen. Med andre ord: Hvis man
f.eks. har en bachelor i matematikk, ønsker vi å vurdere om man
kan få trekke med seg den matematikkunnskapen og integrere den i
lærerutdanningen, sånn at man slipper å ta den en gang til.
Margret Hagerup (H) [10:06:50 ] : Jeg registrerte ikke at det
var noe snakk om de gode tiltakene som gjør at det er attraktivt
å begynne i skolen.
Den integrerte
mastergraden skulle nettopp gjøre læreryrket mer forskningsbasert
og bidra til at de skulle endre sin undervisningsmetode, så jeg
må ha en klargjøring og en presisering: Det er veldig bra at statsråden tenker
høyt, men mener statsråden at den integrerte masteren skal ut av
skolesystemet, sånn som den er i dag, der det er et tilbud?
Senterpartiet var
jo ikke for å innføre dette i sin tid, da den kom, men etterpå har
en sagt at en synes dette har vært en klok måte. Mener statsråden
at den skal bestå, eller vil en gjøre noe med den femårige mastergraden?
Statsråd Ola Borten Moe [10:07:29 ] : Den femårige mastergraden
ligger fast. Det er ikke en diskusjon som vi kommer til å fasilitere.
Men vi kommer til å fasilitere en diskusjon knyttet til hvordan
vi kan tilpasse den bedre, og ikke minst hvordan vi kan gjøre praksisløpet
i lærerutdanningene bedre, for vi har fått mange tilbakemeldinger
på at praksisløpene fungerer dårlig. Mange lærere omtaler det også
som et praksissjokk når man til fulle forstår kompleksiteten og
hvor mange oppgaver som ligger i det å være kontaktlærer, eller
hva det skulle være.
Jeg vil benytte
anledningen til å ta opp firerkravet. Det er helt riktig at det
er endret. Det har gjort at vi har fått flere kvalifiserte søkere
til lærerutdanningene våre. Hvis vi ikke hadde endret det kravet,
ville tallene etter all sannsynlighet vært vesentlig dårligere enn
de er i dag. Nå trenger man enten fire i matematikk eller fire i
snitt. Det er uansett høyt kvalifiserte studenter som begynner på
lærerutdanningene våre.
Margret Hagerup (H) [10:08:32 ] : Det er ingen tvil om at med
firerkravet i matematikk var det flere studenter som fullførte studieløpet.
Spørsmålet er: Er det viktigere at det er flere som begynner på
studiet, eller er det viktigere at det er flere som fullfører studiet
og faktisk kommer ut i klasserommet?
Jeg har registrert
i denne spørsmålsrunden at det ikke har kommet noe om hvordan en
kan løfte kvaliteten og kunnskapen i skolen, hvordan en kan gjøre
læreryrket mer attraktivt gjennom å ha karriereveier for lærerne,
gjennom å prioritere etter- og videreutdanning og gjennom å prioritere
en god utdannelse. Det er ingen skjerpede krav og ikke noe mer innhold.
Læreryrket er et godt yrke, det er et attraktivt yrke. Når du går
ut som lektor, har du en god lønn, du styrer i stor grad egen arbeidstid
og har en stor grad av fleksibilitet. Jeg mener at vi har et felles
ansvar, både politikere, myndigheter og Utdanningsforbundet, men
hva er statsrådens konkrete plan for å snu den negative trenden
som nå er i søkertallene?
Statsråd Ola Borten Moe [10:09:30 ] : Jeg er veldig spørrende
til om Utdanningsforbundet og lærerorganisasjonene generelt deler
virkelighetsbeskrivelsen som Høyre og Hagerup legger til grunn for
å si at det er god lønn, høy fleksibilitet, og at man styrer egen
arbeidstid. Det er tvert imot mange av de temaene som har vært gjenstand
for forhandlinger i gjentatte lønnsoppgjør.
Nå har man heldigvis
kommet til enighet i år og innenfor en ramme som løfter lærerne
godt. Det er jeg veldig glad for, det er velfortjent, og forhåpentligvis
kan det bidra til et løft for å øke interessen også for yrket.
Jeg vil mene at
beskrivelsen som Høyre legger til grunn, nemlig at det bare er noen
strengere krav som skal til, og så kommer dette til å ordne seg
av seg selv og vil øke attraktiviteten, er en veldig enkel framstilling
av et uhyre komplekst problem. Vi lever i et samfunn der vi etter
hvert kommer til å gå tom for mennesker på en rekke områder fordi
demografien endrer seg. Det er langt mer komplekst enn at vi kan
si at bare vi innfører enda litt strengere krav, kommer vi til å
få enda flere søkere på disse svært viktige studiene.
Guri Melby (V) [10:10:55 ] : På pressekonferansen da søkertallene
for utdanningen ble lagt fram, varslet statsråden at regjeringen
er interessert i å se på tiltak som kan styrke rekrutteringen og
søkertallene til lærerutdanningen. Det er bra. Men også for et år
siden var det stor nedgang i søkertallene, og det har vært fallende søkertall
siden 2019. I fjor sa statsråden at det ikke var noen krise og manet
til ro:
«Nedgangen innenfor lærerfagene er
ikke stort mer enn man kunne forvente. Vi trenger å se nærmere på
tallene, men det er ingen grunn til å karakterisere dette som en
krise.»
I NRK ble statsråden
sitert på at vi måtte vente og se. Spørsmålet mitt er: Tror statsråden
at regjeringen hadde ligget bedre an med å øke rekrutteringen til
lærerutdanningen hvis kriseforståelsen hadde vært til stede for
et år siden?
Statsråd Ola Borten Moe [10:11:44 ] : Det er åpenbart at det
er forskjell på 2022 og 2023 når det gjelder opptak. Antallet førstegangssøkere
har gått ned med nesten 22 pst. Det er en vesentlig forskjell. Det
betyr selvsagt også at det er en vesentlig forskjell i måten vi som
samfunn bør respondere på. Det er ikke et mål i seg selv å ha en
enorm oversøkning innenfor noen områder, egentlig. Målet er å klare
å fylle opp plassene og fylle behovet med motiverte og kvalifiserte
studenter. Det klarte vi i stort i fjor. Det er jeg veldig spent
på om vi klarer i år. Det er selvsagt derfor ordbruken har endret
seg.
Det gir også ekstra
grunn til både ettertanke og refleksjon, mener jeg, at man kan se
at trenden fortsetter for fjerde år på rad. Så kan man spørre seg
selv: Klarer vi nå å snu dette? Hvis vi ikke klarer det i løpet
av de neste årene, er det et ganske mørkt bilde som avtegner seg, knyttet
til framtidig rekruttering. Det må vi ta på stort alvor.
Guri Melby (V) [10:12:51 ] : Jeg forventer at en statsråd som
har ansvaret for forskning og høyere utdanning, baserer seg på forskning
og kunnskap når vi skal se på hva som skal til for å gjøre læreryrket
attraktivt. I sted bedrev statsråden høyttenkning om at det at det
er en mastergradsutdanning, kanskje er noe som bidrar til å gjøre
det mindre attraktivt. Jeg skulle likt å se tall på om mastergradutdanninger
generelt er mindre populære enn andre utdanninger. Det synes jeg
hadde vært interessant å vite. Å senke både lengden på utdanningen
og kravene til hvem som kan komme inn, er selvsagt en strategi vi
kan ha for å få flere gjennom mølla, men jeg er veldig usikker på
hva vi oppnår med det i form av kvalitet.
Vi vet faktisk
mye om hva som skal til for å rekruttere og beholde flere lærere
i skolen. Vi fikk en kunnskapsoppsummering fra Universitetet i Stavanger
i fjor som viser at det er mange som har en sterk indre motivasjon for
å være lærer, men at vi trenger en del tiltak for å gjøre yrket
mer attraktivt.
Spørsmålet mitt
er: Vil regjeringen så raskt som mulig legge fram en sak for Stortinget
om sin politikk – som forhåpentligvis er kunnskapsbasert – for å
rekruttere og beholde lærere?
Statsråd Ola Borten Moe [10:13:57 ] : Fra denne talerstolen
har jeg ikke satt spørsmålstegn ved om vi skal ha en femårig mastergradsutdanning
som sjangerkrav for å bli lærer, snarere tvert imot. Det er ord
representanten Melby prøver å legge i min munn. Jeg har derimot
tatt til orde for at vi bør prøve å gjøre utdanningen mer fleksibel.
Man bør legge til rette for å kunne trekke med seg de fagene man
eventuelt har fra før. Jeg skulle likt å se representanten Melby
være imot det.
Når det gjelder
om eventuelle tiltak kan legges fram for Stortinget for å se på
hvordan vi kan øke rekrutteringen, er svaret ja, kanskje. Det skal
jeg ikke avvise. Men jeg tror at vi i alle fall skal starte i den
enden hvor vi, sammen med alle gode krefter, nå setter oss ned og
ser hva vi kan gjøre på både kort og lang sikt. På kort sikt dreier
dette seg om å fylle opp plassene til høsten med kvalifiserte og
motiverte studenter. På lengre sikt dreier det seg om å sikre et
godt fundament for å klare å rekruttere de lærerne vi trenger over
hele landet, slik at vi fortsatt skal ha en god skole overalt.
Presidenten
[10:14:57 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) [10:15:15 ] : Mitt spørsmål går til barne-
og familieministeren.
I januar opplevde
vi en forferdelig tragedie i Spydeberg. To unge mennesker mistet
livet, to jenter som sto på terskelen til voksenlivet. Jentene var
under tilsyn av barnevernet, noe som gjør at man må stille seg en
rekke spørsmål.
Vi kan selvsagt
ikke i denne sal gå inn i en enkeltsak som fortsatt er under etterforskning
og gransking, og som skal i rettsvesenet. Samtidig mener jeg at
vi har et ansvar for å sette søkelys på eventuell svikt i det offentliges
ansvar for jentene og for den situasjonen de befant seg i, og som
ledet til deres død.
Slik spørsmålsstiller
oppfatter det, har det ikke her stått på advarsler og bekymringer.
Ifølge TV 2 har svært mange fagmiljøer advart om at institusjonsplassering
i barnevernet ikke var et tilstrekkelig tilbud til disse jentene,
men at de hadde behov for helsehjelp i psykiatrien. Her møtte jentene
et system som sviktet. Dette gjelder ikke bare disse jentene, men
også andre barn og ikke minst familiene rundt. Siden regjeringsskiftet
har det vært en økning på 44,1 pst. i køene til psykiatrien for barn
og unge. Antallet barn og unge som nå står i kø for behandling i
psykiatrien, er 5 397.
Er barne- og familieministeren
komfortabel med å sitte i regjering når køene til psykiatri for
barn og unge har økt med 44,1 pst. på under to år, og mener statsråden
at fokuset på helse i barnevernet er tilstrekkelig?
Statsråd Kjersti Toppe [10:17:08 ] : Eg meiner at fokuset på
helse i barnevernet ikkje er tilstrekkeleg. Difor er vi tydelege
i Hurdalsplattforma om at helsehjelp i barnevernet skal styrkjast,
og eg jobbar òg med det i det arbeidet som skjer i den varsla kvalitetsreforma
for barnevernet, som vi skal leggja fram.
Representanten
Hjemdal tar opp ei forferdeleg sak, som heldigvis er tatt på alvor.
Eg skal ikkje gå meir inn på den, men det er klart at når det skjer
dødsfall hos barn som får hjelp av barnevernet, går det inn på oss
alle.
Det eg har gjort
i kjølvatnet av den saka, er at eg har sagt at alle dødsfall som
har skjedd i barnevernet dei siste fem åra, skal granskast av Statens
helsetilsyn. Eg har òg bedt Statens helsetilsyn om å samanfatta
alle tilsyna dei har hatt, som òg kan omhandla mindre alvorlege
saker, slik at vi lærer av dei feila som er gjorde. Regjeringa har òg
varsla at vi skal oppretta ein eigen undersøkingskommisjon for alvorlege
hendingar som angår barn både i og utanfor barnevernet. Det som
er veldig viktig, er at om det skjer feil, må vi unngå eller iallfall
redusera risikoen for at noko liknande kan skje igjen.
Institusjonsutvalet,
som eg har sett ned på barnevernsfeltet, skal sjå på kva barnevernsinstitusjonane skal
tilby, og kva f.eks. helsevesenet må ta hand om. Det er slik at
veldig mange barn i barnevernet, særleg på institusjon, har alvorleg
psykisk sjukdom, og dei må få den hjelpa dei treng for å få behandla
det.
Silje Hjemdal (FrP) [10:19:09 ] : Jeg takker statsråden for
svaret. Det har ikke manglet på advarsler om tilstanden i barnevernet.
Mange barn opplever at de til stadighet må flytte mellom institusjoner,
beredskapshjem og fosterhjem, og en del barn opplever dette som ganske
utrygt i et system der man opplever seg selv som en kasteball. Dette
så vi også var tilfellet for tvillingene i Spydeberg, og i årevis
har Barneombudet, blant andre, uttrykt bekymring for nettopp slike
forhold. Ombudet mener at barnevernet ikke har det som trengs for
å gi hjelpen barna trenger og har krav på.
Kan statsråden
si mer konkret hva hun vil gjøre for å sikre at barnevernet har
kompetansen, kunnskapen, verktøyene og organiseringen som trengs
for å gi barn og unge forsvarlig hjelp?
Statsråd Kjersti Toppe [10:20:13 ] : Det er jo slik at barnevernet
har veldig mykje av den kompetansen, kunnskapen og dei verkemidla
dei treng, men systemet er ikkje tilrettelagt godt nok, slik at
vi likevel ikkje klarer å gi barn den tryggleiken dei må ha. Særleg
dersom dei òg har behov for helsehjelp og andre ting, vert det ekstra
viktig å få til den tryggleiken.
Når det gjeld
antalet flyttingar, er eg einig i at det i veldig mange år har vore
slik at barn under barnevernsomsorg flyttar altfor mange gonger,
at det skjer altfor mange brot. Det kan starta i ein fosterheim,
og det kan òg fortsetja i institusjon. Det er ein av grunnane til
at institusjonsutvalet er sett ned, for vi må sjå på korleis vi kan
– med éin gong – sikra eit tilbod til barna, slik at ein unngår
vidare flyttingar. Det skapar stabilitet og tryggleik.
Silje Hjemdal (FrP) [10:21:19 ] : En annen utvikling er at
vi stadig vekk ser at foreldre må gå til media for å bli hørt i
sine bekymringer for barn. For kort tid siden – som et annet eksempel
– skrev en anonym mor kronikken «Rett til å ruse seg til døde» på
nrk.no:
«Jeg er mor til et barn tidlig i
tenårene som står i fare for å ta livet av seg med rus. Dette er
mitt rop om hjelp.»
I denne kronikken
ble både barne- og familieministeren og helseministeren utfordret
av denne moren på hva man ville gjøre for disse barna og familiene
deres. Jeg sendte et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren,
som dessverre ble videresendt til helseministeren, så jeg fikk bare
hennes svar og ikke barne- og familieministerens. Jeg vil gjerne
høre fra barne- og familieministeren selv hva hun har å si til denne
mammaen og andre foreldre som nå er dypt fortvilet fordi man føler
seg maktesløs i et slikt system.
Statsråd Kjersti Toppe [10:22:23 ] : Den kronikken og tilsvarande
rop frå foreldre gjer eit stort inntrykk, og eg tar det på største
alvor. Det skal ikkje vera slik at foreldre som treng hjelp, anten
frå helsevesenet eller frå barnevernet, skal føla at dei står makteslause,
og at vi ikkje klarer å gi det tilbodet og den tryggleiken som ungane
treng.
Den mora som skreiv
kronikken, er anonym, men eg har hatt møte med ho og faren på mitt
kontor og har fått ein grundig gjennomgang om kva dei tenkjer er
problemet. Det vart ein stor debatt om tvang etter den kronikken,
men det er like mykje ein debatt om korleis barnevernet kan få opp
tilbod. Det er i dag kapasitetsmangel på behandlingsplassar, slik
at det vert vanskeleg for dei å få den plassen dei treng. Det er
òg vanskeleg for det kommunale barnevernet. Dette er noko som er
viktig å få på plass framover.
Silje Hjemdal (FrP) [10:23:28 ] : I det videre har jeg lyst
til å følge opp med at det siden 2020 faktisk er tolv barn som under
barnevernets tilsyn har mistet livet. Som statsråden var inne på
i sitt svar til meg tidligere i dag, har hun lovet at Helsetilsynet
skal granske alle dødsfall knyttet til barnevernsinstitusjoner de
siste fem årene, og at man skal se videre på alvorlige hendelser som
skjer med barn.
Jeg fikk imidlertid
ikke svar på når den undersøkelseskommisjonen skal nedsettes. Og
sist, men ikke minst: Kan foreldre føle seg trygge på at barn som
er under barnevernet, er forsvarlig ivaretatt?
Statsråd Kjersti Toppe [10:24:18 ] : Arbeidet med å granska
dei dødsfalla som har skjedd i barnevernet dei siste fem åra, er
eit oppdrag som vart gitt ved nyttår, og det arbeidet er allereie
i gang. Dette er ikkje ein stor, ekstern NOU, men det er eit hurtigarbeidande
utval som skal gå gjennom dei sakene. Eg har ikkje akkurat no framfor
meg kva tid dei skal levera den rapporten, men det er vel om eitt
års tid, og det er ikkje meir enn det.
Til det om eg
kan garantere at alle skal vera trygge på at dei får forsvarleg
behandling: Det må jo eg kunna seia, men det er klart at det er
risiko i barnevernet, det er òg alvorleg sjuke ungar. Det er ein
risiko for at ting kan gå galt, men det er eit stort ansvar for
meg å minimera den risikoen, slik at alle skal kunna vera så trygge
som mogleg for at barna vert godt varetatt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:25:32 ] : I den tragiske saken
om de to tvillingene i Spydeberg ser vi at en rekke offentlige etater
og tjenester har vært involvert. I tillegg til barnevernet i Indre
Østfold kommune har Bufetat, Fossumkollektivet, Sykehuset Østfold
og politiet vært involvert. Vi vet at det i saker om barnevern og
i saker om narkotikakriminalitet er strenge rutiner for personvern.
Samtidig er alle parter best tjent med at informasjon utveksles
mellom ulike offentlige etater og tjenester. Kan statsråden forsikre
om at utveksling av informasjon mellom f.eks. politiet og barnevernet
er tilstrekkelig for å hindre tragedier som nettopp denne saken
er et tragisk eksempel på?
Statsråd Kjersti Toppe [10:26:28 ] : Samarbeidet mellom barnevernet
og ulike andre tenester, slik som politi, helse og for så vidt Nav,
er eit område som eg ser på, for eg er ikkje sikker på at det i
dag er godt nok. Så veit eg at det er mange lokale initiativ der
dei har eit godt samarbeid lokalt mellom politi, kommune, barnevernet
og det statlege barnevernet, men det kan vera litt varierande kor
godt det er. Det er viktig, og det ser eg på. Det er mitt svar.
Når det gjeld
at ein igjen viser til saka frå Spydeberg, handlar det også om rus.
Det som eg òg ser på saman med helse- og omsorgsministeren, er korleis
spesialisert rusbehandling til barn skal og må skje, for der er
det veldig mykje som kan vera litt variabelt, og som kan få dramatiske
konsekvensar.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:27:33 ] : Jeg takker for svaret
fra statsråden.
I den tragiske
saken i Spydeberg ser vi at det er to voksne menn som er siktet
for uaktsomt drap, for å ha solgt narkotika og for å ha hensatt
jentene i hjelpeløs tilstand. Vi skal selvfølgelig ikke her foregripe
det endelige utfallet av den rettslige saken. Det er allikevel grunn
til å sette søkelys på hvordan kriminelle enkeltpersoner, kriminelle
gjenger, hensynsløst gir blaffen i andres liv og helse. I dette
tilfellet døde to jenter som en konsekvens av kriminell omsetning
av narkotika. Hvordan vurderer statsråden situasjonen for barn og
unge etter det som i realiteten er et frislipp av narkotika som
følge av Riksadvokatens nytolkning?
Statsråd Kjersti Toppe [10:28:39 ] : No går representanten
litt utanfor det som er mitt konstitusjonelle ansvar. Det vil vera
justis- og beredskapsministeren som må svara på akkurat det representanten
spør om. Det er likevel klart at eg som barne- og familieminister
er bekymra for den utviklinga vi ser med at det vert det som nokon
kallar ei normalisering av bruk av iallfall ein del typar narkotika
blant barn og unge. Det er òg slikt vi ser utslag av i barnevernet,
for det er utsette barn og unge som kanskje er mest sårbare. Den
vidare oppfølginga av spørsmålet til representanten får ein heller
ta med den ansvarlege statsråden.
Presidenten
[10:29:22 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kathy Lie (SV) [10:29:36 ] : Jeg vil stille dette spørsmålet
til barne- og familieministeren.
Vi lever i en
dyrtid. Forskjellene øker, og det blir stadig større gap mellom
dem som har råd til alt, og de som må snu på krona. Ifølge den siste
målingen til Redd Barna vokser over 11 pst. av barn i Norge opp
i en fattig familie. Det betyr at vi i snitt har to–tre elever i
hvert klasserom som lever i en familie med dårlig råd. Så langt
er det ingenting som tyder på at det blir færre fattige barn i Norge
i tiden som kommer, og vi savner målrettede strakstiltak som kan
forebygge risikoen vi løper knyttet til barns helse og følelse av
mulighetsrom.
Vi har fått til
flere tiltak på Stortinget som billigere fritidsaktiviteter, utstyrssentraler
og åpne møteplasser som fritidsklubber, som er bra og som bidrar
til å skåne barn for konsekvensene av foreldrenes økonomiske situasjon.
Vi har også sørget for at flere barn får være med på leken gjennom
gratis halvdagsplass i SFO for 1. og 2. trinn, noe som har økt deltakelsen
over hele landet. Men disse gjennomslagene er ikke nok. Dersom foreldre ikke
hjelpes ut i arbeidslivet eller får en trygd å leve av, vil oppveksten
i fattigdom bli vesentlig dårligere enn utgangspunktet.
Hvilke tiltak
ser statsråden for seg er nødvendig, og hva vil hun gjøre for at
andelen barn som vokser opp i fattige familier, går ned?
Statsråd Kjersti Toppe [10:30:56 ] : Å ha ein verksam politikk
for å redusera delen og talet på barn som veks opp i vedvarande
fattigdom eller i familiar med låginntekt i Noreg, er eit prioritert
mål for regjeringa. I tida vi har kome inn i no, med auka kostnader,
har dette vore ei endå større utfordring enn før, og ein forventar
òg at fleire barnefamiliar vil slita – og det er jo alvorleg, iallfall
om det varer ved.
Representanten
Lie fortel kva regjeringa har gjort i eit godt samarbeid med SV
i Stortinget nettopp for å styrkja økonomien til barnefamiliane.
Det er ei stor satsing når det gjeld barnehageprisane – med reduksjon
av makspris, gratis barnehage for det tredje barnet og gratis barnehage
i delar av Nord-Noreg. Det vi har fått til med SV, betyr enormt
mykje, som gratis kjernetid i SFO – for barnefamiliane er det ganske
store utgifter i året og betyr mykje – og ikkje minst satsinga som
vi har fått til på prisjustering av barnetrygda, og det løftet vi
fekk til for einslege forsørgjarar, som vi veit er av dei som har
aller størst risiko for å oppleva dårleg økonomi. Barnetillegg i ytingane
kom òg på plass. Og så er det dei generelle ordningane med straumstønad
og lågare skatt for dei som tener minst. Representanten viste òg
til satsinga på tilskotsordninga for inkludering av barn og unge,
som gir støtte til f.eks. utstyrssentralar og fritidskassar, slik
at ein kan få betalt kontingent – som vert brukt veldig godt ute i
kommunane. Så svaret her og no – no er det statsbudsjettet for 2023
som gjeld – er at vi har vist kva vi prioriterer for barnefamiliar,
nettopp for å sikra at barn og unge kan vera i aktivitet og for
å styrkja økonomien til barnefamiliane.
Kathy Lie (SV) [10:32:59 ] : Det haster med å innføre tiltak
som kan hjelpe dem med minst. Vi vet at barnetrygden er treffsikker,
den vil ta en direkte del av byrden fra husholdningene. SV sørget
for å bidra til et historisk løft i statsbudsjettet for 2023, med
utvidet barnetrygd for enslige forsørgere. For første gang på lenge
ble også barnetrygden prisjustert. Barnetrygden har tapt seg i verdi
i mange år, men likevel er den det mest effektive enkelttiltaket
mot barnefattigdom. Vi har sett at da den forrige regjering økte
den for de minste barna, gikk andelen fattige familier i denne gruppen
ned, mens fattigdommen har økt i familier med de eldste barna. Når effekten
av barnetrygden er så målbar, er statsråden enig i at barnetrygden
også bør økes for de større barna? Og har regjeringen noen konkrete
planer om å fortsette å øke barnetrygden i takt med prisveksten,
slik at den ikke fortsetter å tape seg i verdi?
Statsråd Kjersti Toppe [10:33:58 ] : Eg har alltid vore ein
varm forsvarar av barnetrygd og meiner det er ei universell ordning
som verkar, som er ubyråkratisk, som ikkje er stigmatiserande, og
som vi veit verkar best for dei som har minst frå før.
Representanten
Lie var inne på at i dag er det ein forskjell i nivået, for dei
med barn under og over seks år, som den førre regjeringa innførte,
og vi ser tilbakemeldingar om at det har vore veldig bra for dei
med barn under seks år, med tanke på kor mange som lever med låg inntekt
og kan verta løfta ut frå det.
Når det gjeld
kva regjeringa vil gjera framover med barnetrygda, er det vanskeleg
for meg å svara på det i dag. Det vert eit budsjettspørsmål. Eg
har sett ned eit utval som skal sjå på kva som er dei beste tiltaka
for å løfta familiar ut av fattigdom, og vi vil òg sjå på dei råda
det utvalet gir.
Kathy Lie (SV) [10:35:01 ] : Ved behandlingen av årets statsbudsjett
ble skattefradraget for enslige forsørgere fjernet, og statsråden
sa da at ingen ville tape på det. Samtidig fikk vi dette gjennomslaget
for å øke barnetrygden for aleneforeldrene. Men i det siste har
vi sett flere medieoppslag, og Aleneforeldreforeningen har fått
en storm av henvendelser, fordi mange enslige forsørgere kom over
en inntektsgrense som førte til bortfall av retten til å motta bidragsforskudd.
Med andre ord førte økningen i en stønad til bortfallet av en annen,
og flere opplever at de har fått mindre å rutte med. Det kan bety
forskjellen på nye vintersko eller ikke, og muligheten til å få
til et kinobesøk e.l. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i
dette? Jeg tror oppriktig at dette ikke var hensikten, så vi må
rydde opp i dette sånn at enslige forsørgere faktisk får det løftet,
slik det var ment, og som de trenger i en krevende tid.
Statsråd Kjersti Toppe [10:35:58 ] : Det
er som representanten Lie seier, at den endringa i bidragsforskotet
som hevinga av barnetrygda har ført til, ikkje var tilsikta. Det
kan vi verta kritisert for, at ikkje det var ordentleg greidd ut
på førehand. Grunnen til at ein del av dei vert ramma, er at ein
har auka utbetalinga av barnetrygda med 5 000 kr til einslege forsørgjarar
gjennom budsjettforhandlingane på Stortinget utan kanskje den nødvendige
utgreiinga av konsekvensar. Men i alle fall: Eg har sagt til media
og kan seia det igjen no at vi skal rydda opp i dette. Vi har greidd
ut ulike måtar vi kan ordna det på, og den løysinga som vi kjem
til, kjem til å verta presentert i revidert nasjonalbudsjett.
Kathy Lie (SV) [10:36:59 ] : Dyrere strøm, mat og drivstoff
gjør at flere tar opp forbrukslån. Tall fra Gjeldsregisteret viser
at forbruksgjelden til norske forbrukere har økt med 3,3 mrd. kr,
noe som utgjør 2,2 pst., i løpet av det siste året. Barnefamilier
og de mellom 18 og 25 år er de gruppene hvor forbruksgjelden øker
mest, og det er ikke et godt tegn. For mange strekker ikke pengene
til om dagen, og undersøkelser viser at barnefamilier tar opp forbrukslån
for å ha råd til mat, strøm og aktiviteter til barna. Resultatet
av gjeldsproblemene kan føre til ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier
og helseproblemer. Når den månedlige gjeldsbetalingen blir større
enn inntekten, risikerer familiene å miste alt de har, men de har
ofte for høy inntekt til å kunne få noe økonomisk hjelp. Hva vil
statsråden gjøre av tiltak for å få ned den økende gjelden hos norske
familier?
Statsråd Kjersti Toppe [10:37:53 ] : Eg har òg merka meg at
forbruksgjelda har auka ganske kraftig i den seinare tida. Det er
ekstra bekymringsfullt når det skjer i ei tid der vi samtidig har
auka kostnader og prisauke for forbruksvarer over lang tid. Men
det som på ein måte er positivt, er at vi ikkje ser ein auke i misleghald,
og vi ser at talet inkassosaker generelt faktisk har gått ned. Vi
ser òg at folk gjerne betalte ned litt på gjeld og lån under pandemien,
slik at vi er ikkje komne høgare opp enn vi var tidlegare.
I departementet
mitt ser vi på ei utviding av Gjeldsregisteret, som òg Stortinget
har vore opptatt av. Vi held òg på med å revidera gjeldsordningslova,
der vi vurderer desse satsane for livsopphald. Dei vil uansett verta
prisjusterte i juli, som dei pleier.
Presidenten
[10:38:56 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Geir Jørgensen (R) [10:39:12 ] : I 2019 kom Riksrevisjonen
med sin rapport om kvotepolitikken i Norge de siste ti årene. Denne
hadde en sterk kritikk med tanke på at flere fiskeriavhengige samfunn
har fått mindre fiskeriaktivitet, kvotepolitikken har utfordret
fiskeripolitiske prinsipper og lovgivning og har gjort at flere
kvoter og dermed mer penger og makt er konsentrert på færre hender.
I arbeidet med
den nye kvotemeldingen har statsråd Skjæran meldt at vi skal få
en fiskeripolitikk som ikke bidrar til mer sentralisering, og ikke
at flere kvoter samles på færre hender, eller at verdier flyttes
vekk fra der de skapes.
Da blir spørsmålet
til statsråd Bjørnar Skjæran: Kan statsråden fortelle hvordan han
vil bruke den kommende kvotemeldingen til å svare ut kritikken fra
Riksrevisjonen?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:40:13 ] : Jeg takker for spørsmålet.
Det er slik at
det er flere ting som vil ligge til grunn når vi legger fram en
ny kvotemelding. Det ene er Riksrevisjonens kritikk, som jeg ved
flere anledninger har sagt at vi tar på største alvor. Det andre
er at vi skal legge grunnlag for at en av Norges viktigste næringer
skal ha en trygg framtid og stabile rammevilkår, som gjør at man
også klarer å investere seg gjennom et grønt skifte, som vi vet
også skal omfatte fiskeflåten. Det er store investeringer som skal
til, og da er det viktig for oss at vi skaper trygghet for lønnsomhet
i alle flåtegrupper, og at det er en forutsigbarhet for næringen
som gjør at man tør å satse.
Hovedlinjene i
det som vil være den nye kvotemeldingen, er nedfelt i Hurdalsplattformen.
Det betyr at det vil være slutt på den stadige sentraliseringen
av rettigheter i fiskeflåten som vi har sett – vår regjering vil
ha en ny kurs.
Det er også en
ambisjon for meg – som har gjort at jeg har brukt ganske mye tid
med alle organisasjonene som har interesser i næringen – å skape
bred samling om noen prinsipper. Jeg tror det kan danne grunnlaget for
at man også i denne salen kan finne bred enighet om noen viktige
stolper i fiskeripolitikken. Dette har gjort at arbeidet har tatt
noe tid.
Da den forrige
kvotemeldingen ble behandlet våren 2020, vedtok Stortinget at en
del av tiltakene skulle konsekvensutredes før de ble iverksatt.
Det var litt av en oppgave å få i fanget, og den har vi brukt mye
tid på. Jeg har også en sterk ambisjon om at Stortinget skal være kjent
med alle konsekvensene av de forslagene vi legger fram for Stortinget.
Geir Jørgensen (R) [10:42:14 ] : Det er ikke alt undertegnede
og Skjæran er enige om, men at arbeidet har tatt noe tid, tror jeg
vi skal klare å finne sammen om. Man kan jo få følelsen av at man
står her i en slags reprisesending i spørretimen og ellers rundt
i fiskeridebatten. Dette leder meg til det som er tusenkronersspørsmålet,
ikke bare for dem som er fiskere og for dem som er i næringen, men
for hele kysten og for samfunnet som sitter og venter på dette,
og nå er ganske lei av at det er mye prat og lite konkret politikk
å forholde seg til. Spørsmålet blir: Når kommer den bebudede meldingen?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:42:54 ] : Jeg har nok bidratt
noe selv til den smule utålmodigheten som jeg merker, fordi jeg
rett før årsskiftet 2021–2022 sa at jeg hadde en ambisjon om å legge
fram kvotemeldingen i løpet av et års tid. Om du strekker «et års
tid» til et par–tre måneder over ett år – det var i grunnen slik
jeg tenkte – har vi jo passert det tidspunktet nå, så jeg forstår
at det er en utålmodighet rundt det knyttet til at jeg la et så
høyt ambisjonsnivå på tempoet. Jeg er likevel fornøyd med at jeg
gjorde det, fordi det var et veldig tydelig signal til alle som
har en aksje i det arbeidet som pågår, om at her skal vi jobbe effektivt.
Det et omfattende
arbeid. Den forrige regjeringen, som tiltrådte i 2013, klarte ikke
å legge fram en kvotemelding før det var gått seks år etter at den
tiltrådte. Vi har ikke tenkt å la det gå slik. Kvotemeldingen kommer selvsagt
i år, og den kommer når den er ferdig.
Geir Jørgensen (R) [10:44:03 ] : Takk for svaret. Da noterer
vi oss at den kommer i år, og så får vi se.
Like fullt er
det ting i høringsdokumentene som er sendt ut, som man kan stusse
på. Mest av alt må man også lete etter hva som ikke er tatt opp
i høringsdokumentene rundt dette, og det ene er praksisen med omsettelige
fiskekvoter. I dag er inngangsbilletten for unge folk som vil inn
i næringen, fra 4 mill. kr til 8 mill. kr, og dette er ikke for
fartøy eller for utstyr – nei, det er bare for papiret som du trenger
for å få lov til å fiske. Denne fisken vår er, som det er nedfelt
i havressursloven, vår alles, felles eiendom, og mange vil hevde
at dette er en ulovlig praksis. Så spørsmålet til Skjæran blir:
Vil han se på denne praksisen og gjøre noe med det i kvotemeldingen?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:45:10 ] : Regjeringen er opptatt
av at inngangsbilletten og muligheten for rekruttering til en så
viktig næring skal være slik at den er til å leve med. Vi har derfor
satt i gang flere tiltak. Det var stillstand for rekrutteringskvoter
– nå har vi i realiteten seks ulike rekrutteringsordninger for å
komme inn i fiskerinæringen.
Så tror jeg at
vi også må ta med oss historien, for norsk fiskerinæring var en
næring som var ulønnsom, som var avhengig av statlige subsidier
for at fiskerne skulle kunne ha et utkomme av yrket sitt. Gjennom noen
år bidro staten med ganske store summer for å ta ned kapasiteten,
etter hvert som teknologien gjorde at fangstkapasiteten var langt
større enn det bestandene tilsa. Det ble truffet et valg i denne
salen om at næringen selv skulle ta ned overkapasiteten gjennom
strukturkvoter. Det har virket, vi har i dag en lønnsom næring, der
næringen selv gjennom det systemet har tatt ned overkapasiteten.
Men vi kommer også til å treffe tiltak for å sørge for at kvoteprisene
ikke blir for høye, og at ikke for store rettigheter samles på for
få hender.
Presidenten
[10:46:26 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:46:45 ] : Miljøteknologiordningen
ble foreslått av regjeringen Solberg for å fremme en mer bærekraftig
havbruksnæring. Ordningen var ment å hindre smitte fra lakselus,
øke overlevelsen for fisken og ta opp minst 60 pst. mer av slammet. Ordningen
har vært på høring, og det har vakt voldsom entusiasme fra alle
hold, for ved mer bruk av riktig teknologi kan Norge hente ut av
de erfaringene at vi er så langt framme når det gjelder teknologi,
redusert fotavtrykk og økt matproduksjon i havet.
Så sent som i
januar sa fiskeriministeren at ordningen skulle komme om noen uker.
Likevel har statsråden nå valgt å avvente havbruksutvalgets innstilling.
Konsekvensen av dette er at vi nå må avvente utvalgets innstilling
når den kommer i løpet av høsten, samt utsendelse av en ny stortingsmelding.
Vi må også ha en ny høringsrunde igjen før iverksettelse.
Sirkulære verdikjeder,
hvor slam er tenkt som en ressurs inn i nye verdikjeder, som biogass
og gjødsel, utsettes eller forsvinner, fordi man nå ikke får til
et samarbeid med myndighetene som næringen ønsker seg.
Hadde ikke en
iverksettelse av miljøteknologiordningen nå med utgangspunkt i de
høringssvarene som statsråden har hatt på sitt bord, vært bedre
for alle involverte parter enn å utsette kanskje i to år til?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:48:41 ] : Først vil jeg si at
det er viktig at vi finner gode løsninger for å gi tydelige insentiver
til å utvikle miljøvennlig teknologi som kan løfte den fantastiske
næringen som havbruksnæringen er. Vi ser på flere muligheter for
det allerede. Det skjer også en teknologisk utvikling i næringen
hele tiden. Vi har en dyktig teknologileverandørnæring som har utviklet
teknologi som bidrar til å løse utfordringene vi i dag ser i næringen
knyttet til både miljø og areal. Vi ser at det er teknologi som
også tas i bruk på helt ordinære kommersielle tillatelser. Det er
fordi trafikklyssystemet i seg selv driver fram innovasjon, all
den tid lusepåvirkningen er det som styrer om man får vekst eller
ikke.
Jeg deler ikke
representanten Hofstad Hellelands syn på at de prosessene som er
i gang, må føre til at det tar to år før vi kan lande det som er
hovedspørsmålet. Det skal jeg komme tilbake til ved en høvelig anledning.
Jeg deler heller
ikke helt og fullt representantens uttrykk for den voldsomme entusiasmen
rundt det som var sendt på høring, for hvis vi ser på de høringssvarene vi
har mottatt på den miljøteknologiordningen som den forrige regjeringen
sendte på høring i sin siste regjeringsuke, etter at de hadde tapt
valget, er bildet veldig tydelig: Ordningen sånn som den var lagt
opp, kan ikke gjennomføres. Det er veldig mange av høringsinstansene
veldig klare på.
Dette er en komplisert
sak. Etter hvert som vi har sett på detaljene rundt en ny ordning,
er det åpenbart for meg at vi ikke kan skipe den sånn som det forslaget som
den forrige regjeringen sendte på høring, og vi har tatt en beslutning
om at havbruksutvalget, som også den forrige regjeringen satte ned,
skal få se nærmere på innretningen.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:50:45 ] : Det er interessant
at statsråden nå sier at det kanskje ikke kommer til å ta to år
likevel, noe som en hel næring oppfatter. Nå sitter man og venter
på regjeringen. Nå er det bråbrems i alle prosesser, det er full
stopp. Det er en veldig fortvilelse i næringen. Nå er det aktører
som er klare til å investere, som ønsker å samarbeide med regjeringen
og bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring. Det er skapt en
voldsom usikkerhet.
Kan statsråden
på noen måte si hvordan man ser for seg at man kan få på plass denne
ordningen før det har gått to år og resten av havbruksutvalgets
innstilling er på plass, slik at man kan bidra til noenlunde forutsigbarhet for
dem som nå sitter og venter på en avklaring.
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:51:45 ] : Jeg skulle ønske at
ingen stortingsrepresentanter brukte sin taletid til å snakke ned
utviklingen i en så fantastisk næring som havbruksnæringen er. Det
var salgsvekst i 2022, ca. 25 000 tonn. Det investeres i næringen.
Vi behandler også fortløpende søknader som har kommet inn tidligere
om landbaserte anlegg. Så investeringslysten er stor i næringen,
det er vekst. Jeg vil komme tilbake til spørsmålet om en miljøteknologiordning
når havbruksutvalget har lagt fram sine forslag.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:52:33 ] : Jeg regner med at
fiskeriministeren, i likhet med oss i Høyre, leser hva næringen
selv sier, og den kritikken som kommer frem i pressen. Det er egentlig
ganske overraskende, for Hurdalsplattformen var i utgangspunktet
ganske offensiv på næringens vegne. Men hvor har det blitt av den offensiviteten
når det kommer til handling? Bearbeidingsutvalget er ikke fulgt
opp, og vi savner fremdrift på arbeidet med utvikling av nye fôrråvarer.
Utviklingstillatelsene har stoppet opp. Det er også stans i alle
søknader i landbaserte anlegg, og tillatelsesregimet er under utredning.
På toppen av det har man nå skapt en voldsom usikkerhet ved at rammevilkårene
er veldig usikre også med denne lakseskatten.
Det er ikke Høyre
som svartmaler på noen som helst måte – vi er optimister på næringens
vegne, men vi lytter til hva de sier. Kan statsråden forklare hvorfor
denne offensiviteten fra Hurdal nå har blitt til full passivitet
fra regjeringen?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:53:38 ] : Jeg kjenner meg overhodet
ikke igjen i det bildet som representanten Hofstad Helleland tegner
opp. Jeg stusser litt over at hvis det var så viktig for Høyre å
få på plass en miljøteknologiordning, hvorfor gjorde man det ikke
mens man satt i regjering?
Jeg har også fått
mange spørsmål om bearbeidingsutvalgets rapport – om den også skulle
havne i en skuff. Det har næringen spurt meg om. Når de spør om
den «også» skulle havne i en skuff, refereres det jo til erfaringer
med tidligere utvalg som jobbet under tidligere regjering. Vi jobber
med bearbeidingsutvalgets rapport. Flere av de 32 forslagene vil
bli omtalt i kvotemeldingen. Andre forslag vil følge andre spor
for oppfølging.
Når vi har iverksatt
en midlertidig stans i mottak av søknader når det gjelder landbasert
oppdrett, er det fordi skillet mellom land og hav har blitt utfordret.
Jeg ønsker å ha klare og tydelige regler, sånn at dette er noe som
kan vokse i framtiden.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:54:45 ] : Det er ikke riktig,
det statsråden her sier. Det var Solberg-regjeringen som foreslo
dette, fordi vi så at Norge har alle muligheter til å bidra til
at hele denne næringen, også globalt, blir mye mer bærekraftig knyttet
til både arealer og fotavtrykk. Vi ser nå at partier fra Fremskrittspartiet til
Rødt omfavner denne ordningen. Vi ser en hel næring som sitter og
venter, som over lengre tid har sittet og ventet og vil investere
i ny teknologi, men man må ha med regjeringen og myndighetene på
laget. Kan statsråden forklare hva som er problemet? Er det prisfastsettelsen?
Er det politisk uenighet internt i regjeringen? Er det statsråden
som møter motbør fra sine egne? Det er ikke vanskeligere enn det
man gjør det til. Her handler det om å vise politisk handlekraft,
skjære gjennom og ta en beslutning. Det ser vi dessverre ingen spor av
fra denne regjeringen.
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:55:46 ] : Den entusiasmen som
beskrives her, handler i alle fall ikke om det opplegget som ble
sendt på høring, for det har møtt massiv motstand fra høringsinstansene.
En av utfordringene som ligger til grunn for at vi bruker tid på
dette, er den erfaringen vi har med de spesialordningene som den
forrige regjeringen lanserte tidlig i sin regjeringsperiode. Der
arvet jeg en klagebunke som har tatt altfor store ressurser både
i departementet og i næringen, fordi de ikke var utformet på en
måte som ikke inviterte til det. Jeg er opptatt av at vi er et demokrati. Selvsagt
skal vi ha mulighet til å klage på beslutninger, men hvis ordninger
blir innrettet på feil måte, vil både næring og myndigheter bruke
altfor store ressurser på snøen som falt i fjor og forleden år.
Vi sitter fortsatt og jobber med klagebehandling av beslutninger
tatt i 2017 og 2018. Slik ønsker jeg ikke å legge til rette for
at vi skal ha det framover.
Rasmus Hansson (MDG) [10:57:08 ] : Havbruksindustrien og næringspolitikere
snakker ofte om femdobling av industrien. Forrige fiskeriminister,
Odd Emil Ingebrigtsen, sa i 2021 at hans mål var å femdoble produksjonen
innen 2050. Det kan være fint med vekstambisjoner, men det er ikke
fint hvis de kommer i veien for å løse næringens miljø- og dyrevelferdsproblemer. De
aller fleste statsråder og politikere pleier å besvare det spørsmålet
med at de fikser begge deler, ikke noe problem, men det er jo ikke
det som skjer. Oppdrettsnæringen har vokst med 25 pst. de siste
20 årene, og dyrevelferdsproblemene har også vokst. På grunn av knallhard
lusebehandling har over 50 millioner laks dødd i merdene de siste
årene.
Spørsmålet er:
Har også denne statsråden som hovedmål å øke laksenæringen fem ganger?
Statsråd Bjørnar Skjæran [10:58:08 ] : Jeg tror kanskje representanten
Hansson skal forsøke å lese nøye gjennom hva som har vært sagt av
tidligere regjering. Jeg har ingen behov for å korrigere et slikt
bilde, men begrepet femdobling kommer fra en forskningsrapport som
sier at det kan være mulig. Så vidt jeg har brakt i erfaring, er
det ingen regjeringer som har tatt til orde for og sagt at man har
en ambisjon om det. Jeg registrerer at min forgjenger sa det etter
at han gikk av som fiskeriminister. Det er noe annet.
Vi har ikke satt
noe måltall for veksten i havbruksnæringen, men jeg har sagt at
skal regjeringen nå det viktige målet og ambisjonen vår om å øke
eksporten fra alle andre næringer enn olje og gass med 50 pst. innen
2030, er vi helt avhengig av at sjømatnæringene bidrar til det.
Jeg tror alle som kjenner til fiskeriforskningen, skjønner at veksten
først og fremst må komme innenfor havbruk, for selv om vi har en
godt forvaltet fiskestamme, er det ikke en stor vekst å hente der.
Presidenten
[10:59:15 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:59:29 ] : Om miljøteknologiordningen
har statsråd Skjæran helt siden tiltredelsen sagt at regelverket
for lukkede anlegg i sjø er like om hjørnet. Til kyst.no sa han
18. november 2021: «Vi skal ikke være noen sinke».
På AqKva-konferansen
i Bergen i januar i år sa statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen
til IntraFish om miljøteknologiordningen:
«Det er ikke snakk om veldig lang
tid før den kommer. Det er snakk om uker. Ikke en hel måned.»
Heller ikke den
gangen holdt de ord, og nå er hele greia som kjent sendt som tilleggsmandat
til havbruksutvalget. De har utsatt sin framleggelse til september,
så skal den ut på høring, og så skal det utarbeides forslag. Det
vil altså ta lang, lang tid før noe kommer til Stortinget. Det er
veldig spesielt, i og med at statsråd Skjæran høsten 2021 sa at
de ikke skulle være noen sinke.
Har statsråden
forståelse for at næringen er frustrert over at gjentatte løfter
stadig blir brutt? Når kan næringen forvente at statsråden vil komme
til Stortinget med saken?
Statsråd Bjørnar Skjæran [11:01:00 ] : Det har vært mange hensyn
å balansere i denne saken. Siden vi allerede har et utvalg som skal
se de ulike hensynene i sammenheng, har regjeringen funnet det hensiktsmessig
at oppdraget nå sendes til havbruksutvalget, sånn at de kan vurdere
dette spørsmålet som en del av sin helhetlige gjennomgang av tillatelsessystemet
for havbruk. Vi tar utgangspunkt i at de klarer å levere innen den
fristen de har fått, og det betyr at vi kan begynne å se nærmere
på dette i høst.
Jeg har sagt at
jeg ikke ønsker å være noen sinke. Det ønsker jeg heller ikke å
være når jeg får havbruksutvalgets NOU – og så vil jeg komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:01:45 ] : Det begynner å bli
litt gjentagende at statsråden lover og lover og ikke holder løftene.
Statsråden har i flere saker forsøkt å framstå som høy og mørk.
Kvotemeldingen skulle leveres senest ett år etter tiltredelse, men
har blitt utsatt gang på gang, til stor fortvilelse for næringen,
som ønsker avklaringer og forutsigbare rammebetingelser. Det er
stort sett bare administrative rapporteringer, som fiskeriavtaler,
som når fram til Stortinget fra departementet.
Vi har registrert
at regjeringspartiene har hatt veldig sprikende syn og løsninger
på fiskeripolitikken. Er det et bevisst valg av regjeringen å utsette
framleggelsen av kvotemeldingen til etter valget?
Presidenten
[11:02:49 ]: Da går vi videre til siste hovedspørsmål.
Tage Pettersen (H) [11:03:04 ] : En av de store utfordringene
framover er mangel på arbeidskraft. I den nye barnevernsloven har
vi stilt nye og nødvendige krav til kompetanse i barnevernet. Det
er innført krav om at nyansatte på institusjoner minst skal ha relevant
utdanning på bachelornivå, men mange ansatte med lang kompetanse
fra miljøterapeutisk arbeid med barn og unge med sammensatte utfordringer
har ikke den formelle kompetansen som det nå stilles krav om.
Vi har også lovfestet
krav til masterutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet
og for institusjonslederne. I 2020 hadde rundt 7 pst. av de ansatte
i det kommunale barnevernet masterutdanning. I sum innebærer dette
at det i framtiden vil være behov for langt flere ansatte med relevant
utdanning innen barnevernet. De tillitsvalgte i Bufetat delte nylig
den samme bekymringen i en kronikk. De er tydelige på at man allerede
i dag ikke klarer å rekruttere nok kvalifiserte ansatte.
Ferske tall fra
Samordna opptak viser at rekordfå har barnevernsstudier som sitt
førstevalg. Det er faktisk det laveste tallet på ti år, og det er
det laveste tallet på ni år om vi ser på søkertallene totalt sett.
Barnevernsutvalget
skriver i sin ferske rapport:
«I en undersøkelse av kompetansebehov
i barnevernstjenestene er det vist til at mange kommuner har problemer
med å rekruttere kvalifisert personell til ledige stillinger.»
Dette er alvorlig.
«Alle» mangler folk, og mange mangler kompetanse.
Hvordan vil statsråden
bidra til å få opp søkertallene til barnevernsstudiene, slik at
sårbare barn kan møte kompetente folk som har tid nok til å gi trygge
og gode tjenester?
Statsråd Kjersti Toppe [11:04:48 ] : Det er eit viktig tema
representanten tar opp. Dei tala eg har fått frå Samordna opptak,
viser at det var 1 700 søkjarar som hadde barnevernspedagogikk som
sitt førsteval. Talet på studieplassar er ca. 850, så det er eit
godt håp om at ein klarar å utnytta kapasiteten. Men at det har
vore ein nedgang på ca. 15 pst. frå 2022, gir grunn til bekymring. Det
er viktig å følgja med på den utviklinga.
Representanten
tar opp kompetansekrava for barnevernet som Stortinget har vedtatt,
både i samband med kompetansestrategien og da ein vedtok ny barnevernslov.
Det er sett nye og ganske høge krav til kompetansen i det kommunale
barnevernet. Dei krava skal ikkje gjelda før i 2031, og det er òg
overgangsordningar for dei som allereie jobbar i det kommunale barnevernet.
Eg får tilbakemeldingar om at dette er noko som i alle fall nokre
er godt i gang med og vil nå ganske greitt, mens andre kommunar
vil streva.
Eg har òg fått
tilbakemeldingar frå institusjonsbarnevernet, som kanskje er enda
meir frustrerte her og no, fordi dei meiner det vert praktisert
så strengt at dei kan ha problem med ferieavvikling. Det er noko
eg har bedt direktoratet om å sjå på – korleis ein kan praktisera eventuelle
unntak for å hindra at ein ikkje kan ta inn unge, f.eks. i feriar.
Det er altså fleire ting ved kompetansekrava som eg vurderer, for
det skal jo serva tenestene og sikra god kompetanse ute. Vi må òg
gi dei den tida dei treng for å opparbeida den kompetansen.
Tage Pettersen (H) [11:06:51 ] : Takk for svaret.
Oslo Economics
skrev høsten 2022, på oppdrag fra Bufdir:
«Statistikk og tall rapportert fra
kommunen tilsier at ca. 2 700 av dagens ansatte i kommunalt barnevern
vil ha behov for videreutdanning for å tilfredsstille de nye kompetansekravene
innen 2031.»
SSB skrev i 2021
at det er 4 647 årsverk i barnevernsinstitusjonene, og drøyt 1 000
av disse er registrert med en utdanning på videregående skole-nivå
eller lavere. I et svar til meg i mars skrev statsråden at man ønsker kontinuitet,
og at innføringen av kompetansekrav ikke bør bidra til økt gjennomstrømming
av ansatte. I lys av dette burde statsråden være opptatt av etablering
av relevante utdanninger, ikke minst utdanninger hvor det er mulig
å kombinere studier og jobb. Statsråden avsluttet det svaret med
å vise til utsynsmeldingen som skulle komme. Spørsmålet til statsråden
blir da om den nylig framlagte utsynsmeldingen gir noen av de svarene
barnevernsfeltet trenger for å få dekket disse kompetansekravene
vi nå diskuterer.
Statsråd Kjersti Toppe [11:07:55 ] : Representanten tar opp
mange ulike forhold i spørsmålet no. Det han òg tok opp i eit tidlegare
spørjetimespørsmål, var korleis ein kan leggja til rette for desentralisert
utdanning, spesielt korleis ein kan få fram studiar på deltid når
det gjeld bachelorutdanninga. Vi har òg tilbodet på masternivå,
som eg forstår det er god søkning til. Vi jobbar med akkurat desse
forholda for å sjå korleis vi kan leggja enda betre til rette, slik
at fleire av dei som ønskjer det, kan ta utdanning mens dei er i
jobb.
Tage Pettersen (H) [11:08:39 ] : Ja, det er mange elementer,
men det de har felles, er nettopp utdanning og kompetanse. Det er
mulig å tenke nytt for å sikre flere ansatte med riktig kompetanse
ute i tjenesten. Da Høyre satt i regjering, startet vi en forsøksordning
for å gi flere kvalifiserte lærere i Nord-Norge. Ordningen gikk ut
på at de som hadde bestått mesteparten av en fireårig lærerutdanning,
kunne søke om å få et skreddersydd tilbud slik at de kunne få fullført
grunnskolelærerutdanningen. Det var et tilbud som det var stor interesse
for, og det var også en vinn-vinn-situasjon både for kommunene som
skoleeier, for lærerne og ikke minst for elevene der ute i den enkelte
skole.
Gitt at statsråden
er opptatt av kontinuitet i tjenestene, som vi har vært innom, og
enig i at dyktige ansatte med faglig kompetanse er en forutsetning
for å lykkes med barnevernet: Vil statsråden vurdere å gjennomføre et
lignende pilotprosjekt eller noe i nærheten av dette for å sikre
oss tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse i barnevernet?
Statsråd Kjersti Toppe [11:09:36 ] : Det vil eg gjerne høyra
meir om før eg kan seia ja eller nei til det, men det kan vera interessante
prosjekt der. Det får vi snakkast om utanfor denne salen, vi kan
ta ein prat om det.
Så vil eg seia
følgjande: No snakkar vi veldig mykje om utdanning og søkjarar til
studium og slikt, men det som er nesten mi største bekymring, er
at det er altfor mange av dei som utdannar seg, som forsvinn frå
yrket. Det er altfor stor «turnover» i barnevernet i dag, det er altfor
mange unge nyutdanna som jobbar eitt år og så forsvinn, anten til
andre tenester eller vekk frå barnevernet. Så det som er like viktig
som å sørgja for at ein får utdanna dei som skal jobba i barnevernet,
er å behalda dei, og det vil òg vera ein stor prioritet frå mi side
i den jobben eg har.
Presidenten
[11:10:37 ]: Den muntlige spørretimen er nå omme.