Alfred Jens Bjørlo (V) [11:21:04]: Eg takkar for svaret. Under Bondevik II-regjeringa, der Venstre sat, var også dette eit tema. Då kom det òg fram at det var overvekt, men på langt nær så stor overvekt som dette, av medlemer frå Oslo-regionen.

Ein opposisjonsleiar har sagt følgjande – og eg synest det var veldig godt sagt:

«De statlige utvalgene spiller en viktigere rolle for styringen av Norge enn mange tror. Og når Norge skal styres, er det viktig at det er folk fra hele landet som deltar i denne styringen.»

Det var senterpartileiar Trygve Slagsvold Vedum som sa dette. Han var sterkt kritisk til at 80 pst. av medlemene i tilsvarande utval var frå Oslo-regionen. No, under Vedums styre, er det 94 pst.

Det Bondevik II-regjeringa gjorde for å rette på dette, var at ein bad partane og organisasjonane om at når ein spelte inn kandidatar til utval, skulle ein alltid spele inn minst ein kandidat som var busett og hadde sitt virke utanfor Oslo-regionen, for å ha fleire namn å velje i. Er den praksisen vidareført av denne regjeringa for nettopp å løyse det problemet som finansministeren korrekt peika på?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:22:08]: Jeg har tatt opp den problemstillingen med Marte Mjøs Persen. Vi har snakket om at vi framover også kommer til å utfordre partene på den geografiske dimensjonen i tillegg til kjønn, som ligger i det nå, sånn at partene også blir utfordret på å ha en bredere geografisk representasjon enn det som kom fram i denne situasjonen. Det er et viktig poeng at man har en bredde. For eksempel er det i utvalget som Terje Aasland satte ned denne uken, en professor med juridisk kompetanse fra Universitetet i Tromsø. Vi mener det er en styrke at man nettopp har litt ulike synsvinkler, og også at man bygger ulike institusjoner når man gjør det. Noen ganger er det Universitet i Bergen, andre ganger er det Universitetet i Oslo, denne gangen er det Universitetet i Tromsø. I tillegg til det perspektivet er det at man kan bygge opp ulike institusjoner i landet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:22:59]: Eg takkar for svaret. Eg er veldig glad for at finansministeren erkjenner at dette er ei reell problemstilling. Eg trur vel òg vi kan vere einige om at på eit område som lønsdanning og i den overordna økonomiske politikken finst det god kompetanse og gode kompetansemiljø langt utanfor Oslo-regionen også.

Eg er glad for at finansministeren vil ta eit slikt initiativ som han her syner til, og eg spør då endå meir konkret: Betyr det at regjeringa vil oppmode partane og organisasjonane om å kome opp med namn utanfor Oslo? Eller betyr det at regjeringa frå no av vil gjere det same som Bondevik II-regjeringa, som Venstre sat i, gjorde, at ein rett og slett vil stille som eit krav til organisasjonane at ein alltid spelar inn minst ein kandidat som er busett utanfor Oslo-regionen, når ein skal spele inn kandidatar til ulike partssamansette utval? Blir det ei oppmoding, eller blir det eit krav?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:53]: Vi får se på hva som ligger i den føringen som var fra Bondevik II-regjeringen. Vi har ikke diskutert akkurat hvordan det skal gjøres i praksis, men at dette må vi få gjort. Om det holder med en oppmoding, eller om det trengs et krav – noen ganger kan en tydelig holdning til de ulike partene være det som trengs.

Poenget er at når vi utfordrer partene i arbeidslivet, ser vi at det er et for smalt geografisk utvalg. Her var det ikke et geografisk utvalg, det var veldig mange fra Oslo og Akershus – alle sammen flinke folk som skal representere landsdekkende organisasjoner. De skal representere hele landet. Jeg er helt sikker på at hvis man utfordrer den største av dem alle, LO, har de garantert også flinke, dyktige personer som kan bidra i sånne utvalg, som kan representere den landsdekkende virksomheten, selv om de ikke har sin hovedbase i Oslo.

Hege Bae Nyholt (R) [11:27:41]: I utredningen fra 2014 var Nye veiers løsning den som var regnet som den dårligste av de ni alternativene når det gjaldt naturhensyn. Svært mange kommer til å kjøre gamleveien som allerede ligger der, selv om det bygges en ny vei – kanskje så mange som 50 pst., ifølge prognosene. Jeg er fra Lillehammer, og jeg skjønner at folk vil innom Lillehammer, og det er det forskjellige grunner til. Noen vil kanskje unngå bompenger, og i tillegg kommer lokaltrafikken. Det er uansett behov for flere avbøtende tiltak på dagens trasé for å redusere belastningen på miljøet og dyrelivet.

Regjeringen uttaler at avbøtende tiltak er noe av det de vil se på i forbindelse med bygging av ny vei, men er det ikke mulig å gjøre avdempende tiltak på veien som ligger der i dag, uten å bygge en ny vei i tillegg? Dagens vei skal bygges, og i tillegg skal man ha den gamle. Da vil man ha to veier og to bruer gjennom et naturreservat.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:28:36]: Da må vi forholde oss til at E6 er en nasjonal hovedvei, en hovedforbindelse i landet vårt, og det tror jeg vi må anerkjenne. La oss gå til den andre enden av skalaen, at fartshumper på E6 ikke er en optimal løsning. Vi er nødt til å legge til grunn at vi skal ha dekket transportbehovet til nasjonen og regionen, og så må vi gjøre avbøtende tiltak på eksisterende vei. Da handler det bl.a. om, som representanten viser til, hvordan vi kan bidra til å få ned farten på eksisterende vei, og hvordan vi kan gjøre det minst mulig attraktivt å bruke den veien, altså at vi leder trafikkstrømmene inn på den nye veien. Det er selvfølgelig spesifikt viktig for gjennomgangstrafikken, men også for tungtransport som skal inn til Lillehammer lenger nord, at vi sørger for at vi ruter den transporten på riktig måte. Det er én type avbøtende tiltak som regjeringen vil se på. I tillegg må vi se på nedskaleringer av deler av veistrekningen, og vi vil selvfølgelig også se på hvordan vi kan kompensere ytterligere på natursiden.

Hege Bae Nyholt (R) [11:29:38]: Premisset for hele prosjektet er at det skal bygges gjennomgående firefeltsvei med 110 km/t, og som sagt: Forbi Lillehammer kommer dette i tillegg til dagens vei. Kapasitetsøkningen er nødvendig fordi trafikken i framtiden vil øke, mener Vegvesenet og Nye veier. Den viktigste enkeltårsaken til at trafikken vil øke, er likevel at det bygges mer og større vei på strekningen. Dette er et fenomen som er velkjent fra trafikkforskning: Bygger man større vei, blir det mer trafikk.

Hvis man fjerner premisset om fire felt og 110 km/t, åpner det seg andre muligheter for prosjektet. Hvorfor mener regjeringen at firefelts motorvei er helt nødvendig på denne strekningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:30:17]: Som representanten sikkert er kjent med, er denne regjeringen i ferd med å utforske hvordan vi i framtiden skal gjøre dette med veinormaler, hvordan vi kan sørge for at vi tar vare på mest mulig natur og jord i framtiden. Da er det viktig å forstå at akkurat spesifikt i forbindelse med det traséalternativet vi snakker om her, og på den strekningen vi snakker om her, er årsdøgntrafikken så høy at man får toløpstunnel og dermed også firefelts bro. Det kommer man ikke utenom hvis man skal dekke transportbehovet i regionen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:34:07]: Det var godt å høyre at «Barth Eide-modellen» ikkje vert gjort gjeldande for E134, for han er jo direkte trafikkfarleg, E134 har ulykkesutsette vegstrekningar. Eg legg merke til at statsråden ikkje har sagt så mykje om dei utfordringane som er no, med 118 dødsfall i trafikken i 2022. Mange av desse dødsfalla har skjedd i trafikkområde med høg ÅDT, med dårleg veg, gjerne tofeltsveg, og vi ser at desse faktorane heng saman. Eg legg også merke til at dette er ei regjering som ikkje vil byggje veg, og som ikkje vil gjere noko med desse viktige vegstrekningane, der det faktisk er mange ulykker.

Eg vil pense spørsmålet mitt over på følgjande: Kva har statsråden tenkt å gjere for å få ned talet på drepne i trafikken i Noreg, f.eks. på E134, når ein utset desse problemstrekningane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:35:09]: Det må ikke være noen tvil om at denne regjeringen ønsker å intensivere arbeidet med at vi skal nå nullvisjonen. Nå vet vi ikke veldig mye eksakt om hvorfor vi fikk denne økningen for fjoråret, men det skal vi selvfølgelig gå dypt inn i, og alle disse trafikkulykkene blir grundig analysert. Det vi imidlertid vet, er at vi kan bygge trafikksikker og god vei uten at det nødvendigvis må være firefeltsveier. Det finnes det god dokumentasjon på. Det handler om to- og trefeltsveier og møtefrie veier, så det er faktisk fullt mulig.

Når det er sagt, er det også sånn at med den kunnskapen vi har om ulykkestallene og hvor disse ulykkene finner sted, er det svært få av disse strekningene som det faktisk er planlagt ny og forbedret vei på. Så hvis vi bare følger sporet om at vi skal løse utfordringene med ulykker gjennom investeringer, kommer vi til å bomme på målet. Det er mange andre parametere som vi må jobbe med. Det handler bl.a. om trafikantenes atferd, det handler om hastighet, og det handler selvfølgelig om infrastruktur.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:36:04]: Det høyrest veldig spesielt ut, rett og slett, for når ein går inn og ser på kva ulykker som f.eks. har vore på E134, er det jo eit massivt antal ulykker på heile strekninga, på mange deler av desse områda. Så det at ein eigentleg seier her at det ikkje er dei områda som er ulykkesutsette, ein må utbetre, det klarer eg ikkje heilt å forstå. Eg skal ikkje gå inn på E16 og Skaret–Hønefoss, f.eks., og andre strekningar som også dokumenterer at det er store prosjekt som er utsette som har eit stort antal ulykker, og som må gjerast noko med.

Uansett: Statsråden må forklare for meg korleis ein har tenkt å få ned talet på drepne i trafikken i Noreg når han ikkje ønskjer å byggje veg, når han utset prosjektbygging og vegbygging – og skal auke antalet bilar på vegane, auke trafikken og få dårlegare standard. Korleis heng det i hop med å få ned ulykkestalet og talet på drepne i trafikken?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:37:08]: For det første er det helt feilaktig å si at det ikke bygges vei. Det bygges vei overalt, det er mange store prosjekter i gang. Det som inneværende års statsbudsjett handler om, er at vi har holdt tilbake noen av de prosjektene som er klare for bygging av hensyn til fellesskapets interesser, av hensyn til at vi ikke vil ødelegge landets økonomi, og at vi vil prøve å bidra til å holde rentene nede og ikke sette økonomien i spill. Det er representanten godt kjent med.

Så forsøkte ikke jeg å si at det ikke er trafikkulykker på disse strekningene. Selvfølgelig er det det, men det jeg forsøker å si, er at det er betydelig flere nyanser i hva slags virkemiddelapparat man må bruke for å få ned antall ulykker. Det er ikke sånn at man ville løst alle disse veistrekningene ved å bygge ut massivt – og så liksom tenke at hele ulykkessituasjonen er løst. Det finnes mange andre tiltak som er mer kostnadseffektive for å få ned ulykkestallene enn bare å bygge vei.

Helge André Njåstad (FrP) [11:39:58]: Det er riktig at det er godt kjent at denne regjeringa ikkje set i gang vegprosjekt og senkar ambisjonsnivået. Det som òg er godt kjent, er at ein brukar pengar på mange andre ting. Eg veit ikkje korleis det var på den regjeringskonferansen der ein snakka om økonomi, og statsråd Gjelsvik bad om 1 mrd. kr til å laga nye fylkeskommunar. Regjeringskollegiet sa at det skulle han sjølvsagt få. Var det då slik at samferdselsministeren då sa at han heller ville ha dei pengane til vegstrekninga Seljestad–Røldal, eller er verkeleg prioriteringa at det er viktigare å laga nye fylkeskommunar enn å tryggja livet og helsa til folk og sørgja for at denne vegen kan bli trygg, miljøvenleg og meir vintersikker enn det me opplever i dag, når vegen er stengd?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:40:43]: Jeg tror representanten er godt kjent med at det har vært og er høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi, og at veldig mange prosjekter er satt i gang. I en tid da det er vår oppgave å bidra til å dempe presset i økonomien, burde det ikke være veldig overraskende at det i samferdselsbudsjettet – og i andre budsjetter hvor det er mulig å holde igjen på byggeprosjekter – er verktøy i kassen. Sånn er det i denne sektoren – her kan man holde igjen på prosjektene når det er riktig. Man kan også sette fart når det er riktig.

Helge André Njåstad (FrP) [11:41:13]: Eg registrerer at ein no snakkar om å halda igjen i samferdselssektoren, mens alle raud-grøne som dreiv valkamp, snakka om at ein no skulle investera og byggja landet. Eg registrerer at Framstegspartiet fekk rett i å åtvara mot eit regjeringsskifte.

Eg vil spørja om ein annan veg på E134, Bakka–Solheim, som er ein viktig tilførselsveg for å korta ned reisetida frå Haugesund til Seljestad–Røldal. Kva er ambisjonsnivået til statsråden når det gjeld vidare planlegging og realisering av den vegstrekninga?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:41:43]: For det første må jeg korrigere det bildet som nå forsøkes skapt. Vi har et historisk høyt samferdselsbudsjett, og vi har ikke sagt at vi skal senke ambisjonene på det. Det vi snakker om, er at den nasjonale transportplanen som ble lagt fram, ikke er spesielt realistisk i den tiden vi lever i. Den var basert på at halvparten av økonomiens handlingsrom skulle gå til samferdsel framover. Det er det vel knapt noen som kan tro vil være mulig. Det er en realitet, og der står vi nå. Da må vi ha en mer nøktern tilnærming til det, og vi må gjøre nye prioriteringer. Derfor har vi sagt at vi framskynder NTP-en, slik at vi får den på plass i 2024, som et nyttig og godt verktøy for å styre samfunnet.

Når det gjelder Bakka–Solheim, er det et av de prosjektene som vi har sørget for å få inn i porteføljen. Det betyr at da vil Statens vegvesen gjøre sine vurderinger av det prosjektet, og det får vi se når porteføljelisten kommer til ny vurdering utpå vårparten.

Terje Halleland (FrP) [11:43:31]: Jeg må helt ærlig si at det hadde vært kjekt med et litt bedre svar enn det når statsråden svarer, og egentlig gjemmer seg bak at en skal spare, at det er press i økonomien, og at man dermed må ha innstramminger og ikke prioritere veiprosjekter. Jeg kan nevne en bedrift som Fatland slakteri, som bruker denne veien hver dag. De kan regne ut at de sparer fem millioner årlig på grunn av mindre drivstofforbruk, mindre vedlikehold og mindre lønn med en bedre vei. Så sier statsråden at en skal spare næringslivet for økte utgifter. Hva mener statsråden at jeg skal svare en bedrift som Fatland?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:44:27]: Det er ingen uenighet om at dette prosjektet er viktig. Derfor ligger det veldig høyt prioritert i porteføljen til Statens vegvesen. Det betyr at det er et prosjekt som vil bli startet opp på et gitt tidspunkt. Men poenget er jo – som jeg har gjentatt flere ganger i salen, som sikkert andre representanter for regjeringen også har gjentatt, og som jeg oppfatter at de aller, aller fleste i det norske samfunnet har fått med seg – at vi lever i en tid da det er press i økonomien, og hvor det er sterk prisvekst, som selvfølgelig også skaper uforutsigbarhet for de prosjektene som staten har. Sammenholdt med at vi nå har svært mange store prosjekter i gang, må dette være med når vi prøver å tegne – eller fortegne – et bilde av hva som skjer i norsk samferdselssektor. Det har vært riktig nå å holde tilbake disse prosjektene fordi det er full kapasitetsutnyttelse både i denne sektoren og i økonomien, og vi ønsker ikke, som sagt, å bidra til at rentene stiger mer enn strengt tatt nødvendig, og heller ikke prisene.

Terje Halleland (FrP) [11:45:29]: Jeg tviler på at det svaret lar seg selge til næringslivet på Vestlandet, som er avhengige av denne veien, står i kø og opplever vinterstengte veier.

Statsråden nevner igjen at det er press i økonomien. Da er det, som representanten Njåstad var innom, veldig fristende å spørre statsråden om hvordan regjeringen prioriterer å bruke de tilgjengelige midlene, og om han selv mener at de blir brukt rett. Et prosjekt som dette, ved Seljestad, har en byggetid på seks år. Det er ikke et prosjekt som kan starte umiddelbart hvis en hadde vedtatt det i dag, det hadde gått minst ett år. Mener statsråden – når det altså er ett år fra en tar den beslutningen til det vil skape press i økonomien – at det skal gå flere år før vi klarer å få Seljestad-prosjektet igangsatt? For jeg forstår på statsråden at han ønsker å prioritere en igangsettelse av prosjektet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:30]: Jeg er helt sikker på at næringslivet i hele landet, også på Vestlandet, er opptatt av at vi skal bidra til å få kontroll med prisveksten, og at vi heller ikke får en renteøkning som er mer enn det vi strengt tatt kan håndtere. Det er det viktigste for ethvert næringsliv.

Det er ingen uenighet om at dette prosjektet er viktig. Nå tror jeg heller ikke det er noen uenighet om at det er i sektorer som samferdsel at det går an både å bremse og gasse når det er nødvendig. Med alle prosjekter tar det selvfølgelig en viss tid å få prosjektet opp i fart, men dette er prosjekter som er modne, og som sånn sett ligger nærmest i porteføljen for oppstart.

Morten Stordalen (FrP) [11:48:11]: Dette er altså tunnelen som er mest stengt i Norge. Det er branner der så å si hvert eneste år. Det har vært flere ulykker der. Dette er en tunnel som er åpen på dispensasjon fordi stigningsforholdene er for bratte, og det er ingen rømningsveier. Sett opp mot nullvisjonen er i hvert fall Fremskrittspartiet veldig bekymret for den situasjonen og for dem som har dette som en daglig vei, både folk og næringsliv som skal ferdes der daglig, med hjertet i halsen. Det er, med respekt å melde, nesten et under, og noen vil si kanskje litt flaks, at det ikke har vært større hendelser der enn det har per nå.

Fremskrittspartiet er selvfølgelig bekymret for at det kan skje enda flere alvorlige ulykker. Det er kostnader man kan regne på som samfunn, men det er også noen kostnader for de pårørende og de etterlatte ved dødsulykker som man ikke klarer å regne på. Er ikke samferdselsministeren mer opptatt av trafikksikkerheten enn av at en hele tiden refererer til renter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:49:13]: Jeg er selvfølgelig veldig opptatt av trafikksikkerheten, og bl.a. derfor har vi turt å gjøre regulerende grep for elsparkesykler, som var et vesentlig problem, i motsetning til den foregående regjeringen. Det er et konkret eksempel på det.

Men dette handler altså om det store bildet i norsk økonomi. Jeg er ikke uenig i beskrivelsen av at dette er et viktig prosjekt. Tvert imot har jeg ved dette prosjektet og de andre prosjektene gjentatt at dette er viktige prosjekter som står høyt i porteføljen og dermed også i prioriteringene til Statens vegvesen. Det betyr at disse prosjektene vil være gjenstand for vurderinger i framtidige budsjetter.

Morten Stordalen (FrP) [11:49:50]: Jeg tror ikke at folk som ferdes der daglig, er veldig imponert over svaret fra samferdselsministeren. Dette er altså Norges viktigste veiprosjekt, hvor det har vært svært mange ulykker og branner, og vi har en minister som står og refererer til elsparkesykler.

Bransjen lider også store tap framover, ifølge veidirektøren selv. Hun uttalte det da statsbudsjettet ble lagt fram. Dersom ingen av de nye store veiprosjektene som Vegvesenet selv har prioritert, igangsettes, vil aktivitetsnivået innenfor Statens vegvesens område være på kun en tredjedel av 2017-nivået. Det betyr at det er ufattelig mange entreprenører som må pakke sammen og reise hjem. Hvilken beskjed har egentlig samferdselsministeren for 2024 til alle de entreprenørene som nå faktisk begynner å pakke sammen og legge ned?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:46]: Vi er opptatt av det spørsmålet, og derfor har vi tett og god dialog med bransjen og følger det selvfølgelig tett. Det er selvfølgelig et poeng at hvis man holder igjen over for lang tid, vil porteføljen for entreprenørene bli tom, og da vil man ikke ha sysselsetting. Det er selvfølgelig regjeringen opptatt av.

Dette kan imidlertid ikke skygge for at den situasjonen vi har vært i, i det statsbudsjettet som vi har laget, er en situasjon med full kapasitetsutnyttelse og sterk prisvekst, og i denne sektoren er prisveksten betydelig høyere enn den er for nasjonen for øvrig. Jamført med at representantens parti, mitt parti og alle har vært opptatt av at vi skal få mer igjen for pengene, er det derfor ikke det klokeste å dra i gang mange nye prosjekter i en så uforutsigbar tid som vi nå lever i. Det betyr likevel ikke at disse prosjektene ikke er viktige.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) [11:53:53]: Avisen Telen skrev i desember om bedriften Optime Subsea som skal ekspandere bedriften med vel 400–500 ansatte de neste par årene. Regjeringens pauseknapp på E134 Saggrenda–Elgsjø skaper nå usikkerhet om hvor bedriften skal ekspandere videre. Notodden risikerer å miste viktige arbeidsplasser fordi statsråden, med sin pauseknapp, har skapt usikkerhet rundt veiprosjektet som også rammer næringslivet. Hva vil statsråden si til Notodden kommune, som risikerer å miste flere hundre arbeidsplasser på grunn av regjeringens handlingslammelse på veisiden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:31]: Jeg gjentar det jeg har sagt ved tidligere anledninger i salen her i dag: For næringslivet er det også svært viktig at vi får kontroll på prisveksten, og at vi ikke bidrar til at rentene skyter ytterligere i været. Det handler om å skape et godt klima for det norske næringslivet, og for alle oss som bor i landet.

Det er ingen som kan påregne med 100 pst. sikkerhet når et veiprosjekt kommer. Med disse prosjektene er det slik at det er planprosesser – uavhengig av akkurat hva regjeringen har gjort i denne sammenhengen. Det er mange ting som kan påvirke framdriften av et veiprosjekt underveis, så jeg tror ikke at næringslivet på noen måte kan tenke slik når de skal lokalisere ny næring.

Dette er et viktig prosjekt som vil komme på et tidspunkt, men det kommer altså ikke i inneværende år.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) [11:55:24]: En utbygging av E134 mellom Saggrenda og Elgsjø vil korte ned reisetiden mellom Notodden og Kongsberg med om lag 15 minutter. Som i forrige oppfølgingsspørsmål: Dette vil skape positive ringvirkninger for næringslivet og ikke minst for befolkningen på Notodden. Veien er av en slik standard at få vil velge å pendle fra Kongsberg til Notodden. Det gjør at viktig kompetanse for næringslivet uteblir. Statsråden kunne ha lagt til rette for at denne kompetansen ville ha vært til stede. Kan statsråden love at prosjektet kommer med senest i statsbudsjettet for neste år, slik at næringslivet kan planlegge for framtidige ekspansjoner?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:56:03]: Det besvarte jeg i mitt første innlegg. Jeg kan selvfølgelig ikke love at prosjektet kommer i 2024, men jeg kan gjenta at det er et viktig prosjekt som har høy prioritet i Statens vegvesens portefølje. Det å koble det direkte til næringslivets konkrete beslutninger tror jeg vil være litt krevende å gjøre med all veiplanlegging i Norge – med respekt å melde.

Silje Hjemdal (FrP) [11:57:37]: Vil det si at vi også kan forvente full framdrift for Hordfast-prosjektet, og at ting der skjer så kjapt som mulig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:57:47]: Jeg tror representanten er godt kjent med at vi har signalisert at vi skal komme med en ny nasjonal transportplan. Den kommer våren 2024, og der vil det bli synlig hva slags prosjekter denne regjeringen går videre med. Det betyr ikke at vi har sagt noe konkret om denne strekningen, men det er tross alt slik at det er en bredere og bredere erkjennelse av at vi ikke kan regne med en så kraftig opptrapping i samferdselsbudsjettene framover. Det betyr at vi må prioritere tøffere i NTP-sammenheng.

Silje Hjemdal (FrP) [11:58:16]: De ordene der får meg til å bli veldig bekymret, selvfølgelig for hele Vestlandet, men kanskje spesielt for bergensregionen, som etter hvert har fått ganske mange dårlige signaler fra denne regjeringen. Ikke minst gjelder det Ringveg øst, der det også har vært et salig kaos, både fra lokalpolitikere og gjennom signalene fra regjeringen.

Da lurer jeg litt mer konkret på: Når så mange er engasjert i arm til Bergen på E134, ser man også i referansegruppene at det er ulike interesser når det gjelder hva man ønsker at prosjektet skal ta hensyn til. Hva mener statsråden er viktigst når man skal ha god framkommelighet mellom øst og vest?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:59:07]: For det første vil jeg bidra til å korrigere et inntrykk. Når det gjelder Ringveg øst, har denne regjeringen faktisk tatt det inn i porteføljen. Tidligere – i forrige uke, var det vel, eller om det var denne uken – ble det klarlagt at man går videre med planlegging av det prosjektet, så jeg vet ikke helt hva representanten i så fall refererer til.

Når det gjelder de konkrete interessene som oppstår i en slik KVU-prosess, tenker jeg at det er slik det er. Jeg forventer at vi får et produkt etter hvert, og der vil man få belyst de ulike interessene og sikkert få et forslag til konsept. Jeg har ikke noe behov for eller kunnskap til å kunne gå inn i det per nå.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:04:55]: Jeg registrerer at statsråden sier at det er en rekke på fem spørsmål. Det er riktig. Det kan jo være at vi liker å utfordre og treffe statsråden i spørretimen. Jeg er litt usikker på om det er gjensidig, men vi kan jo se hvordan debatten utvikler seg etter hvert.

Flertallet av høringssvarene til Landbruksdirektoratets rapport om de konkurransefremmende tiltakene mener at en nedtrapping eller fjerning vil svekke konkurransen i meierimarkedet. Er statsråden bekvem med å redusere konkurransefremmende tiltak nå og slik bli ansvarlig for en ytterligere prisøkning på meierivarer, som utgjør 15–20 pst. av norske forbrukeres handlekurv?

Statsråd Sandra Borch [12:05:41]: Jeg er ikke enig i representantens premiss om at dette vil øke prisene. Jeg er heller ikke enig i representantens premiss om at det er en rekke høringsuttalelser som går på at man skal bevare ordningen. Det er en rekke høringsuttalelser, men det er også høringsuttalelser i denne saken som har 6 000 medlemmer bak seg, hvor det blir sagt at man bør gjøre endringer i noen av tiltakene.

Vi er tydelig på at prisutjevningsordningen skal ligge fast. Den er et viktig tiltak i meierisektoren og en bunnplanke i landbrukspolitikken, men de tre tiltakene rapporten tar for seg, er tre tiltak som vi nå evaluerer. For to av tiltakene konkluderer Landbruksdirektoratet med at det bør gjøres endringer eller en avvikling. Det bør også gjøres endringer når det gjelder måloppnåelse innenfor de ulike ordningene.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:06:39]: Statsråden sier at høringssvarene ikke er entydige, men om lag 80 pst. av høringssvarene som er sendt til Landbruks- og matdepartementet i forbindelse med høringen, støtter de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen. Fakta viser også at Tine fortsatt foredler tre av fire melkeliter i Norge, og på så godt som alle markedssegmenter har Tine godt over 50 pst. markedsandel, noe som igjen betyr at Tine fortsatt har en uønsket dominant stilling i markedet. De fleste høringsinnspillene, deriblant fra Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet, peker på at det eneste rette er å beholde eller øke dagens konkurransefremmende tiltak.

Hvordan vil de klare tilbakemeldingene som statsråden har fått, påvirke hennes videre arbeid i denne saken?

Statsråd Sandra Borch [12:07:37]: Jeg er opptatt av å oppfylle det som står i Hurdalsplattformen, og det har jeg også tenkt å gjøre. Man refererer altså til høringsuttalelser og sier at 80 pst. av dem støtter de konkurransepolitiske virkemidlene. Det er rett, men det er enkeltpersoner – tidligere konsernledere i ulike selskap – med i de høringsuttalelsene, mens Tine har 6 000 melkebønder bak sin høringsuttalelse. Vi behandler nå disse høringsuttalelsene og har også hatt en rekke møter med aktørene i meieribransjen. Nå skal vi se om vi skal gjøre endringer.

Tine har en spesiell stilling i norsk landbrukspolitikk og ikke minst i meierisektoren. Tine har mottaksplikt og leveringsplikt. Det er et samvirke som er helt avgjørende for å ha melkeproduksjon i hele landet. Det ønsker regjeringen å legge til rette for.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:11:19]: Som det har vært sagt tidligere, har man i flertallet av høringssvarene til Landbruksdirektoratets rapport om konkurransefremmende tiltak ment at nedtrapping eller fjerning av disse tiltakene vil svekke konkurransen i meierimarkedet, og etter alle solemerker føre til prisøkning på meierivarer.

I Hurdalsplattformen står det at man gradvis vil redusere og avvikle disse konkurransetiltakene. Er det slik at den prosessen som kjøres nå, er et spill for galleriet, eller er det en skinnprosess?

Statsråd Sandra Borch [12:11:54]: Det har siden de konkurransefremmende tiltakene ble innført i 2007, vært gjennomført en evaluering av dem hvert femte år. Det skjer også i år. På bakgrunn av den rapporten som Landbruksdirektoratet nå har gitt, og høringsinnspillene, vil regjeringen vurdere å gjøre endringer.

I prisutjevningsordningen ligger det tre konkurransefremmende tiltak. Det er spesiell kapitalgodtgjørelse, det er differensierte avgifter og tilskudd, som Landbruksdirektoratet sier er et virkemiddel som er vanskelig å måle, og det er distribusjonstilskudd, som man sier er vanskelig å håndtere og må endres eller avvikles.

Verden har forandret seg siden 2007. Da må også politikken forandres, og eventuelt må man gjøre endringer.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:12:45]: Konkurransetilsynet mener at det fremdeles er en svak konkurranse i meierisektoren. Tine har fremdeles en sterk markedsposisjon i alle relevante produktmarkeder i meierisektoren. De har i grove trekk kun én konkurrent i de ulike produktmarkedene, og det har ikke kommet nye landsdekkende aktører i meierimarkedet siden melkeforliket i 2007. Derfor mener Konkurransetilsynet at det fortsatt er grunnlag for konkurransefremmende tiltak i meierisektoren.

Er statsråden uenig i de faglige vurderingene til Konkurransetilsynet og det de legger til grunn for sine anbefalinger?

Statsråd Sandra Borch [12:13:21]: Jeg er opptatt av at det fortsatt skal være konkurranse i meierisektoren. Det ønsker også regjeringen å legge opp til.

Når det gjelder det å si at alt skal være som før, bør ikke representanten Olsen være veldig uenig i at det ikke nødvendigvis alltid er det beste. Vi er nødt til å se på ulike virkemidler innenfor den ordningen som er i dag, ulike virkemidler når det gjelder finansiering, om det er mulig å gjøre ting annerledes. Vi er også nødt til å se på hva utviklingen har vært for Q-Meieriene og Rørosmeieriet siden 2007 og fram til i dag. Er det berettiget at man har et distribusjonstilskudd når vi ser at det er ASKO og kjedene som finansierer mye av det som leveres ut til butikk? Jeg mener tiden er moden. Vi har rapporten, og regjeringen skal nå gjøre gode vurderinger og se på om det er mulig å gjøre endringer – også for å gjøre ordningen bedre og rettferdig.

Carl I. Hagen (FrP) [12:16:52]: Forbrukerrådet støtter Landbruksdirektoratets konklusjon om at «avvikling av tiltakene vil svekke konkurransen», og at «Tines konkurrenter kan få mindre evne til å satse og investere i meierimarkedet», og uttaler videre:

«De konkurransefremmende virkemidlene som ble innført etter «Melkeforliket» i 2007 har utvilsomt ført til et større produktmangfold i butikkhyllene til glede for forbrukerne. Det er i tillegg gode grunner til å mene at anvendelse av norsk melk hadde vært betydelig lavere uten denne konkurransen.»

Vil landbruksministeren gå imot Forbrukerrådets tydelige og faglige vurderinger, og i tilfelle med hvilken faglig begrunnelse?

Statsråd Sandra Borch [12:17:42]: Igjen vil jeg bare understreke at jeg og regjeringen er for konkurranse i meierisektoren.

Så er det, som jeg har nevnt en rekke ganger, tre tiltak under konkurransepolitiske virkemidler i ordningen. Landbruksdirektoratet har vurdert hvert tiltak, og vurderer også at det bør gjøres endringer, eller at ordninger bør avvikles. Det er også klare råd i rapporten fra Landbruksdirektoratet, som vi nå jobber med, om å se på om vi kan gjøre forbedringer i ordningene, og om vi skal gjøre endringer i ordningene. Det mener jeg er viktig og riktig i den tiden vi er inne i nå. Vi ser at konsumet av melk i landet går ned, og det må gjøres endringer også innenfor de konkurransepolitiske virkemidlene på dette området.

La meg bare slå fast: Jeg er opptatt av at vi skal ha landbruk i hele landet, og at vi fortsatt også skal ha melkeproduksjon i Finnmark. Da er Tine og samvirkene ekstremt viktige i den debatten.

Carl I. Hagen (FrP) [12:18:46]: Statsråden har tidligere lovet bransjen, i egne møter og fra Stortingets talerstol, at hun skal lytte til den faglige rapporten fra Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet. Men jeg er bekymret for at Hurdalsplattformen vinner over fakta og alle faglige råd fra Landbruksdirektoratet, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og akademia, med Oslo Economics i spissen.

Vil statsråden holde seg til tidligere lovnader og legge Landbruksdirektoratets faglige anbefalinger til grunn, og dermed avslå ethvert forslag om å redusere de konkurransefremmende tiltakene?

Statsråd Sandra Borch [12:19:27]: Ja, og jeg refererer jo til rapporten når jeg står her i dag. Ta f.eks. distribusjonstilskuddet: Der konkluderer man i rapporten med at det ikke fungerer slik det skal i dag, og at det må gjøres endringer. Når det gjelder f.eks. differensierte avgifter og tilskudd, som også er tiltak i rapporten, ser man at det er umulig å måle måloppnåelse på det tilskuddet. Så det er klart at vi lytter til de rådene som Landbruksdirektoratet har forelagt oss, men det må også være åpning for å gjøre endringer i de ordningene, slik det har blitt gjort hvert femte år.

Tor André Johnsen (FrP) [12:22:49]: Det er bra engasjement fra ministeren. Det får vi håpe at lover bra. Hun skal i hvert fall lytte – det er bra – og hun vil fortsatt ha konkurranse og ikke svekke konkurransesituasjonen. Det høres bra ut.

Statsråden sier hun skal gå nøye inn i rapporten og alt som er kommet av høringsinnspill, men Landbruksdirektoratets rapport kom før jul, Konkurransetilsynets høringssvar kom i slutten av januar, og konklusjonene er krystallklare: uten tiltak, ingen konkurranse. Og tiltakene bør økes, ikke svekkes. Da er spørsmålet mitt: Hva mer trenger regjeringen?

Landbruksministerens kollega, statsråd Vestre, er også tydelig på at det skal være mer konkurranse i verdikjeden, og han er veldig opptatt av at det skal være konkurranse mellom kjedene. Er Tine beskyttet eller fredet fra denne konkurransen, og i så fall hvorfor?

Statsråd Sandra Borch [12:23:39]: Det blir feil å blande dagligvarekjedene med situasjonen i meierisektoren. Det er to helt forskjellige debatter. Jeg sier nok en gang: Vi skal ikke fremme tiltak som vil svekke konkurransen. Men vi må også ta med det Landbruksdirektoratet skriver i sin rapport, og det flere har sagt, nemlig: Fungerer tiltakene på en bra nok måte i dag? Fungerer tiltakene etter den hensikten de hadde da de ble etablert i 2007? Har Q-meieriene så store distribusjonskostnader som de hadde i 2007? Det er spørsmål som vi i hvert fall må tørre å stille oss.

Jeg mener at vi, innenfor de tre tiltakene, bør gjøre noen endringer, men det er ikke snakk om at man skal avvikle alle de konkurransefremmende tiltakene. Det har aldri regjeringen sagt fra denne talerstolen, og det har heller aldri jeg uttalt.

Tor André Johnsen (FrP) [12:24:35]: Prinsippet om konkurranse er viktig, og det er likt enten det gjelder dagligvarekjeder eller leverandørbransjen. På tirsdag hadde Nationen en sak om at Tine blør penger i Irland, og at bonden taper etterbetaling tilsvarende 30 øre per liter melk på Tines investeringer, gamblinger og satsinger i f.eks. 2021. Tine har lobbet aktivt for å fjerne konkurransefremmende tiltak, som nå beviselig betyr at Tine tydeligvis lobber mot norsk konkurranse og mot norsk produksjon av norsk melk i Norge. Egentlig burde statsråden bare legge ballen død og gi et tydelig signal til Tine om at de selv må ta ansvar for sine feilinvesteringer, for norsk konkurranse må og skal vi ha. Det er bra for forbrukeren, og det er bra for bonden.

Kan eller vil ministeren rett og slett bekrefte at vi skal frede de konkurransefremmende tiltakene, og at det i hvert fall ikke skal bli dårligere enn det er i dag – og forhåpentligvis bedre?

Statsråd Sandra Borch [12:25:34]: Vi skal se på endringer innenfor de konkurransefremmende tiltakene. Det er noe som har vært vanlig å gjøre når evalueringen har kommet. Det ble også gjort da Fremskrittspartiet hadde statsråden på feltet. Det er vanlig å gjøre endringer når man har en evaluering.

Det er, som jeg har sagt gjentatte ganger, slik at verden har endret seg – også i meierisektoren – siden 2007. Da er det også naturlig å gjøre endringer. Igjen vil jeg si at regjeringen er opptatt av at vi skal ha sterke samvirker, og at vi skal ha melkeproduksjon i hele landet. Det er viktige premisser – også for de vurderingene og endringene vi eventuelt gjør i disse tiltakene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:28:20]: Statsråden sa i et tidligere svar her at de ikke vil fjerne de konkurransefremmende tiltakene, men i Hurdalsplattformen står det jo at de gradvis vil fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. Statsråden har tidligere uttalt følgende i Stortinget:

«Utredningen av de konkurransepolitiske tiltakene som jeg har nevnt før i dag, vil, sammen med innspill fra næringen og berørte parter, gi det faglige grunnlaget for de endringene regjeringen eventuelt skal gjøre.»

Dersom man ser bort fra Tine, Bondelaget og Norsk Landbrukssamvirke, hvilke andre fra næringen, faglige instanser eller berørte parter har gitt anbefaling om å fjerne de konkurransefremmende tiltakene?

Statsråd Sandra Borch [12:29:12]: Det er litt spesielt å se hvordan ulike representanter tolker formuleringen i Hurdalsplattformen. Gradvis å fase ut de konkurransefremmende tiltakene fra PU-ordningen er en debatt jeg mener vi bør ta, for prisutjevningsordningen er ganske presset slik den er nå. Selvfølgelig kan vi diskutere hvordan eventuelle konkurransepolitiske virkemidler skal finansieres. Det er jo en del av debatten som også Landbruksdirektoratet drar opp i sin rapport.

Så må jeg – igjen – si: Representanten Strifeldt er fra Finnmark. Hadde vi ikke hatt Tine, hadde vi ikke hatt samvirker i dag, hadde vi ikke hatt melkeproduksjon i Finnmark. Det må vi også ha med oss inn i denne debatten, ikke minst i den tiden vi lever i nå, hvor matberedskap og matsikkerhet i hele landet er viktig – ikke minst i nordområdene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:30:10]: Jeg er ikke bekymret for at Tine ikke vil bestå, selv om jeg er finnmarking.

Jeg legger også merke til at statsråden ikke svarer på spørsmålet om hun konkret kan nevne noen andre enn Tine, Bondelaget eller Norsk Landbrukssamvirke som har gitt anbefaling om å fjerne de konkurransefremmende tiltakene.

Tine har en total markedsandel på omtrent 77 pst., for drikkemelk rundt 70 pst., og hele 94 pst. kontroll på primærleddet for melk. Meierimarkedet er en del av dagligvaremarkedet, der regjeringen har uttrykt bekymring for konkurransesituasjonen. Med en svekkelse av konkurransesituasjonen i meierimarkedet og tilnærmet monopol igjen vil dette gi seg utslag i mindre innenlands konkurranse på melk og også på yoghurt. Det kan igjen føre til økte dagligvarepriser for forbrukerne.

Har statsråden utredet denne typen konsekvenser, og kan statsråden garantere at konkurransen ikke svekkes slik at det fører til høyere dagligvarepriser?

Statsråd Sandra Borch [12:31:15]: Jeg merker meg at man bruker høringsinnspillene på en måte som er litt misvisende. Bak Tines høringsuttalelse står det 6 000 melkebønder. Det er også enkeltpersoner som har sendt inn høringsuttalelser, f.eks. tidligere konsernledere i de ulike selskapene, som f.eks. Q-Meieriene. Vi skal selvfølgelig lytte til dem også. Det blir likevel misvisende av representanten Strifeldt å vise til at mesteparten av høringsinnspillene i denne saken viser til at man skal bevare ordningene akkurat slik de er i dag.

Jeg er ikke enig i at dette er en debatt som går på at prisen vil øke. Skjerpet konkurranse og ikke minst endring av tilskuddene kan bidra til å få ned prisen, alt etter hvordan man innretter ordningene.

Grete Wold (SV) [12:35:51]: Det er gledelig å høre at man har begynt å ta tak i den situasjonen vi faktisk står oppe i. Som statsråden sier, er dette en forferdelig katastrofe som vi ikke har sett maken til i nyere tid. Den rammer Tyrkia, men også store områder i Syria, hvor framkommeligheten for å kunne levere søknader og komme seg rundt til aktuelle steder er meget begrenset, både på grunn av skadene etter jordskjelvet og også grunnet den situasjonen som en del flyktninger befinner seg i.

Jeg forstår det slik at man har en mulighet til å beslutte unntaksregler, men det vil likevel være behov for at familiemedlemmer her i Norge i større grad kan benytte seg av de ordningene som gjør at flyktninger faktisk har muligheten til å komme til Norge – i hvert fall midlertidig – gitt situasjonen, som er prekær. Dette er en akuttsituasjon. Det vil også kreve en litt annen hastegrad enn det man har hatt tidligere.

Jeg oppfattet ikke svaret dit hen at man nå har mulighet til å levere søknader i Norge, men at man kunne se på unntak. Forsto jeg statsråden rett?

Statsråd Emilie Mehl [12:36:57]: Som jeg sa, er det ikke slik at vi ser det som hensiktsmessig å gjøre unntak fra de vanlige reglene om dette nå. Men det er slik at UDI har lagd en ordning for familieinnvandringssøknad i Norge, der man kan be om en prioritert behandling dersom det er nødvendig av tidshensyn. Da må det være opp til UDI å vurdere om det er riktig å prioritere disse søknadene.

Jeg sa også at det ikke er etablert en egen ordning for at personer som er i Norge, kan fremme en søknad på vegne av andre familiemedlemmer som er i Tyrkia og Syria, men i særlige tilfeller hvor det er sterke menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende, kan UDI vurdere om man skal gjøre unntak fra det. Det er flere muligheter for å søke fra Tyrkia og Syria, og de vanlige reglene er egnet til å ivareta også denne situasjonen inntil videre.

Grete Wold (SV) [12:38:02]: Jeg ser ikke at vi kommer så mye videre i akkurat dette spørsmålet.

Statsråden var inne på at vi står i en krevende situasjon, at UDI har begrensede ressurser, og at man også må foreta noen strenge prioriteringer. Jeg har forståelse for at statsråden ikke ønsker å bruke ordet «instruere». Det er klart at det er et sterkt virkemiddel. Samtidig er dette en helt akutt og veldig krevende situasjon.

Ville det ikke kunne avhjulpet noe i UDI hvis man fikk veldig tydelige signaler om at de sakene som nå ligger til behandling, legges øverst i bunken gitt den situasjonen som nå er akutt og meget krevende for de menneskene som dessverre er blitt rammet av denne forferdelige katastrofen?

Statsråd Emilie Mehl [12:38:45]: Jeg har tillit til at UDI forvalter det regelverket på en god måte og tar nødvendige hensyn, eventuelt gir prioritet, der de mener det er riktig.

Det er dessverre slik at det er veldig mange mennesker på flukt i verden. Det er mange som har opplevd f.eks. naturkatastrofer som gjør at man kan tape eiendom eller at man må flytte. Det er i utgangspunktet ikke slik at vi kan gi alle som har en vanskelig økonomisk situasjon eller bosituasjon, beskyttelse som flyktning. Reglene som gjelder for asylsøknader, flyktninger, familieinnvandring, arbeidsinnvandring eller Schengen-visum, som også er for tyrkere bl.a., er ordninger som også må gjelde i dette tilfellet – da særlig med de mulige unntakene som jeg pekte på i første innlegg.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:42:23]: Det er et faktum at i budsjettet for 2023 er det i realiteten et nedtrekk for norsk politi gjennom omprioritering – selv om man sier at man viderefører budsjettmidler fra 2022-budsjettet. Det burde være en selvfølge. Sammenliknet med 2022-budsjettet, om man tar med de omprioriteringene som gjøres, betyr det at politiet – også gitt den prisveksten vi ser – har magrere tider i inneværende år enn de hadde i 2022.

Det er også det Politiets Fellesforbund sier. De advarte sterkt mot å opprette nye polititjenestesteder nettopp fordi de fryktet at det kom til å gå på bekostning av øvrige polititjenestesteder. Jeg registrerer at statsråden går langt i å garantere. Kan statsråden garantere at man ikke vil få nedtrekk ved noen av polititjenestestedene i Troms?

Statsråd Emilie Mehl [12:43:32]: Som representanten selv pekte på, er budsjettsituasjonen krevende for både politiet og andre deler av justissektoren og mange andre etater i andre sektorer. Noe av det som er utfordrende, er bl.a. prisveksten i fjor. Derfor har regjeringen også signalisert at vi vil komme tilbake med en justering av budsjettet for 2023, slik at man får med seg prisøkningen. Det konkrete i det må vi komme tilbake til.

Det er riktig at det er en omprioritering. For denne regjeringen er det viktig at vi bruker pengene på mest mulig politikraft ute i landet. Derfor har vi lagt inn et lite nedtrekk på bl.a. konsulentbruk og byråkrati. Det mener jeg er riktig. Det er viktig at vi sikrer at flest mulig av de midlene politiet har til rådighet, kommer ut i tjenester som gir bedre tilbud til folk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:44:35]: Fremskrittspartiet deler vurderingen av at det er svært viktig å heller bygge ned byråkrati og sørge for politikraft der ute. Samtidig er det viktig at vi ivaretar de funksjonene som politiet uansett må ha ved de ulike polititjenestestedene, også ved hovedsetet.

La meg stille spørsmålet på en litt annen måte, for det man kanskje opplever i distriktene som det mest utfordrende forholdet, er antall patruljer som er ute. Med store avstander hjelper det lite at man har et polititjenestested som er bemannet deler av døgnets tider. Det som er viktig, er politikraften ute på hjul. Kan statsråden garantere at man minst vil videreføre antall patruljer ute i Troms politidistrikt i inneværende år, slik man hadde det i 2022 – og aller helst en økning? For det aller viktigste er jo at politiet kommer når nøden er der.

Statsråd Emilie Mehl [12:45:36]: Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen overtok etter en åtte år lang periode, hvor Fremskrittspartiet styrte sammen med Høyre i mange av dem. Da ble det gjennomført en politireform som etter min mening endte med å være altfor sentraliserende, hvor man bl.a. ikke fikk nok politikraft ut i landet og ikke i noen særlig grad fikk flere patruljer. Ambisjonen vår er nettopp å gå i motsatt retning: prioritere mer lokal politikraft. Det betyr ikke at det ikke er andre ting som også er viktig. Vi skal også prioritere satsing på etterforskning, og vi må f.eks. styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Men det er viktig at vi ser på hvordan vi kan ivareta behovet for lokalt tilstedeværende politi, både der det er lange avstander, slik som i Troms, men også som her i Oslo, hvor vi skal ha et nytt polititjenestested på Mortensrud fordi det bl.a. har vært utfordringer med lokal kriminalitet der. Det er jeg stolt av, og det kommer vi til å jobbe videre med.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:49:22]: Eg takkar for svaret. Som statsråden heilt riktig seier, er dette ein enorm katastrofe – den største naturkatastrofen i Europa på 100 år. Behovet for hjelp er enormt, og eg er glad for at regjeringa har bidrege med humanitær hjelp, sjølv om det er forholdsvis lite når ein tek i betraktning det store behovet. Det er òg stort behov for å få betre tilgang til desse områda.

Samtidig er nettopp omfanget av katastrofen så stort at humanitær hjelp til dei ramma områda ikkje på langt nær dekkjer behovet. Spørsmålet er: Når statsråden så eintydig slår fast at det ikkje er aktuelt å evakuera, kva vil statsråden føreta seg for faktisk å hjelpa fleire enn dei som no er i dei jordskjelvramma områda?

Statsråd Emilie Mehl [12:50:22]: Som jeg sa, er det viktig for regjeringen at Norge bidrar bl.a. med nødhjelp gjennom ulike ordninger, og jeg viste i mitt første innlegg til hvordan vi gjør det. Så har vi et system for innvandring som innebærer at det f.eks. i familieinnvandringssaker, som vi var inne på i et tidligere spørsmål her, er mulig å gjøre noen unntak dersom man ser det som riktig i den enkelte sak.

Når det gjelder flyktninger, er det i utgangspunktet ikke slik at det at man bor i et område hvor det er krevende økonomiske forhold eller det på annen måte er vanskelig å være, gir grunnlag for flyktningstatus, med mindre det dreier seg om sikkerheten til den enkelte. Dette er imidlertid vurderinger som jeg ikke kan gjøre i hver enkelt sak, men jeg mener at det regelverket vi har, også ivaretar denne situasjonen slik som den er nå.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:51:27]: Eg oppfattar statsråden slik at regjeringa ser seg fornøgd med å ha gjeve 250 mill. kr til dei sterkt ramma områda i Syria og Tyrkia. Eg oppfattar at regjeringa dermed gjev uttrykk for ikkje å forstå omfanget av katastrofen. Dersom dei 250 mill. kr er det regjeringa har tenkt å bidraga med, er det langt frå det som trengst i denne ekstreme situasjonen som har oppstått.

Til det å hjelpa fleire flyktningar – flyktningar som no er fanga i eit område utsett for katastrofe nummer to, etter ein lang borgarkrig: Det må då finnast andre måtar dersom regjeringa ikkje ønskjer å evakuera, som å hjelpa flyktningar til faktisk å koma seg ut og ha moglegheit til å overleva den harde tida som dei er i no.

Statsråd Emilie Mehl [12:52:31]: Jeg sa at vi bl.a. har gitt 250 mill. kr til hjelpearbeid i de aktuelle områdene. Jeg sa også at vi ga 500 mill. kr til FNs nødhjelpsfond og Røde Kors-føderasjonens nødhjelpsfond i 2022. Det er viktig for regjeringen både nå og framover å stille opp for de landene som nå er rammet av jordskjelv og en påfølgende veldig stor humanitær katastrofe.

Samtidig ligger det litt i representantens premisser at det å evakuere personer ikke er tilstrekkelig. Her er det så mange mennesker som er hardt rammet, at vi er nødt til å stille opp med bistand og hjelp også der nede, og så har vi ordninger for overføring av flyktninger eller for personer som ønsker å søke asyl eller familieinnvandring, eller på annen måte søke opphold i Norge.

Sveinung Stensland (H) [12:56:16]: Jeg likte veldig godt deler av svaret og ikke så godt andre deler av svaret – men virkeligheten er jo som den er. Jeg la spesielt merke til at denne granskingen handler om politiet og PST og er underlagt justissporet. Det er laget en rapport, ja, fra E-tjenesten via Forsvarsdepartementet, men dette utvalget ser jo ikke på samhandlingen, annet enn at de har fått en rapport. Det har vært interessant å lese bl.a. en del av sakene som har vært i VG. Sist uke uttalte assisterende E-sjef: «Vi har delt all relevant trusselinfo med PST uten forsinkelser».

For å skjønne hva som skjedde i denne sakens sammenheng, er det sentralt for meg å få vite hva som skjedde med de opplysningene, og om vi har gode nok rutiner i samhandlingen mellom PST og E-tjenesten. Det er, slik jeg ser på denne saken, mer interessant enn kommunikasjonen mellom PST og Oslo-politiet.

Har statsråden noen kommentarer rundt det?

Statsråd Emilie Mehl [12:57:19]: Noen av de problemstillingene representanten tar opp, er jeg for så vidt enig i at det er viktig å få mer innsikt i. Det er nettopp det jeg har tro på at dette utvalget vil kunne bidra til.

Det er som sagt slik at den skriftlige redegjørelsen som Forsvarsdepartementet har fått fra Etterretningstjenesten, om bl.a. kontakten mellom Etterretningstjenesten og PST, er sendt til utvalget. Der vi er nå, mener jeg det er viktig at vi avventer utvalgets rapport og ikke trekker konklusjoner på forhånd om hva som kommer eller ikke kommer der. Når den rapporten foreligger, har vi et bedre grunnlag for å vurdere saken, både om det er flere ting det er nødvendig å se på, og ikke minst om hvilke tiltak vi eventuelt kan gjøre for å forebygge liknende hendelser i framtiden.

Sveinung Stensland (H) [12:58:19]: Jeg biter meg merke i at statsråden sier at dette skal ende opp i en rapport som skal være ugradert. Det vil jo være litt spesielt om vi får en ugradert rapport som skal ta for seg E-tjenesten og det de driver med. Samtidig er utvalget satt sammen slik at det ikke er noen med etterretningskompetanse der, som jeg også tok opp i mitt første spørsmål. I mandatet er det heller ikke noe om gransking av E-tjenesten og samhandlingen mellom PST og E-tjenesten i forkant.

Jeg er fortsatt ikke trygg på at vi får fullstendig klarhet i hendelsesforløpet i forkant av det som skjedde 25. juni. Dersom den ugraderte rapporten ikke gir oss tilstrekkelig med svar, er statsråden interessert i å gå videre i det sporet jeg skisserer, som virker å være vel så interessant som samhandlingen mellom Oslo-politiet og PST?

Statsråd Emilie Mehl [12:59:13]: På nåværende tidspunkt mener jeg det ikke er riktig av meg å ta stilling til det. Nå er det viktig at vi avventer denne evalueringen. Etterretningstjenesten ligger som sagt under forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar, og det ligger utenfor PSTs og PODs myndighet å evaluere. Jeg mener vi kommer til å ha et godt grunnlag for å vurdere veien videre når denne rapporten foreligger.

Geir Jørgensen (R) [13:02:30]: Jeg vil takke for oppramsingen av tidslinjen, men vi er altså snart på dag nummer 500. Rødts syn er at Fosen-saken er et pågående menneskerettighetsbrudd, en skam for rettsstaten og en politisk skandale for historiebøkene.

Et nytt overgrep mot de samiske rettighetene skjer altså samtidig som vi har en kommisjon som skal finne sannhet og forsoning for den urett som det samiske folk i dette landet har blitt utsatt for gjennom mange, mange tiår. Regjeringen har sagt at de vil finne en løsning som står seg for ettertiden, men vi er på dag nummer 500, vi er langt ut i denne ettertiden, så jeg må spørre: Hvor langt ut i denne ettertiden skal vi komme før denne saken finner sin løsning?

Statsråd Terje Aasland [13:03:23]: Da jeg gikk igjennom den tidslinjen som har vært i denne saken fram til nå, var det ikke bare for å ramse opp tilfeldige ting. Vi har ønsket å finne et fellesskap rundt dette utredningsprogrammet. Utredningsprogrammet må svare på det som Høyesterett ikke svarer på, nettopp hvordan vi kan finne og treffe et nytt vedtak, et forvaltningsmessig vedtak som baserer seg på å ha også avbøtende tiltak som gjør at reindriften kan komme ut av dette på en god og en positiv måte. Vi er opptatt av å følge opp våre folkerettslige forpliktelser overfor reindriftssamene, som jeg sa, og jeg håper at den konsultasjonen som skal være 2. mars med sametingspresidenten, faktisk kan føre til at vi kommer et skritt videre.

Geir Jørgensen (R) [13:04:09]: I løpet av tidsspennet siden Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte, opplever vel langt de fleste at det ikke er noen framgang i saken, men samtidig ser vi at regjeringen ivrer etter å bygge ut ny vindkraft – mer vindkraft på samisk jord. I Hurdalsplattformen er regjeringen offensiv og sier at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter. Hvordan skal urfolks rettigheter kunne bli ivaretatt framover i nye prosjekter når det ser ut som regjeringen ikke klarer å komme videre og imøtekomme Høyesteretts dom i Fosen-saken?

Statsråd Terje Aasland [13:04:58]: Jeg går ut fra at representanten ikke mener at staten skulle gjennomført dette utredningsprogrammet uten å invitere inn Sametinget og reindriften som faktisk er berørt. Vi ønsker på en god måte å ivareta de folkerettslige forpliktelsene vi er satt til å forvalte. Det betyr at for å komme videre må vi også få et utredningsprogram. Det håper jeg at vi kan få enighet om, for utredningsprogrammet må treffe avgjørelser og hente inn kunnskap om avbøtende tiltak, sånn at vi kan være trygge på at reindriftsnæringen ikke blir påvirket i fortsettelsen. Derfor er jeg opptatt av, og mitt departement har også brukt tid på, å prøve å finne en enighet rundt konsultasjonene om utredningsprogrammet, som er en nødvendighet for å kunne fatte et nytt forvaltningsvedtak. Jeg går ut fra at ikke representanten mener at vi bare skal fatte et nytt forvaltningsvedtak uten å ha kunnskap om avbøtende tiltak, som det er helt nødvendig at vi får på plass i forbindelse med denne utredningen, som vi må gjennomføre.

Sofie Marhaug (R) [13:08:09]: Statsråden har selv sagt at med det usikkerhetsestimatet som den søknaden opererer med, vil dette overstige 15 mrd. kr, så å være så sikker på at dette vil holde seg under grensen for stortingsbehandling, synes jeg er spesielt.

Vi vet at f.eks. Balder Future-prosjektet la seg rett under grensen for stortingsbehandling i sin tid. Prosjektet fikk en enorm kostnadssprekk og er anslått til å koste 38 mrd. kr, nesten det dobbelte av det opprinnelige anslaget som regjeringen fikk på sitt bord i sin tid. Det er helt naturlig at selskapene legger seg rett oppunder det som er grensen for stortingsbehandling. Det er klart at de ikke ønsker den flombelysningen som en stortingsbehandling vil gi. Er statsråden enig i at dagens praksis gir oljeselskapene insentiv til å underdrive kostnadene, og gjør at prosjekter som burde blitt behandlet av Stortinget, ikke blir det?

Statsråd Terje Aasland [13:09:14]: Svaret på spørsmålet er nei. Jeg har ingen forutsetning for å legge til grunn at olje- og gasselskapene, når de leverer PUD eller PAD, prøver å tilpasse seg en grense som er satt av Stortinget selv, som handler om at PUD-er og PAD-er under 15 mrd. kr behandles av departementet i regjering. Prosjekter som på investeringstidspunktet er over 15 mrd. kr, skal behandles av Stortinget. Jeg forholder meg til det regelverket Stortinget har satt, og har ikke grunn til å spekulere i det som representanten Marhaug tar opp nå.

Sofie Marhaug (R) [13:09:53]: Hvis statsråden forholder seg til det regelverket som Stortinget har satt, skal jeg ta opp en annen del av det regelverket. En forutsetning for at Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan godkjenne planer for utbygging, anlegg og drift fra olje- og gassnæringen, er at prosjekter ikke har «prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning», som det heter. Elektrifiseringen av Melkøya blokkerer allerede for etablering av annet næringsliv. Det vil ta nesten alt kraftoverskudd nord for Ofoten i dag, og det vil føre til press på utbygging i reindriftsområder. Det siste vet vi etter Fosen-dommen at er svært konfliktfylt og vanskelig. Et spørsmål til statsråden er om han virkelig kan gå god for at prosjektet ikke har «samfunnsmessige sider av betydning», for å holde oss til dagens regelverk. Hvordan tolker statsråden ellers denne formuleringen om samfunnsmessige sider av betydning, hvis ikke Melkøya er det?

Statsråd Terje Aasland [13:11:32]: Hvis jeg får bruke litt tid på det: PUD er plan for utbygging og drift, og PAD er plan for anlegg og drift. Da har vi stokket ordene riktig, president.

Statsråd Terje Aasland [13:11:30]: Det er veldig bra.

Vi har saken til behandling i departementet nå og går gjennom både selve Snøhvit-prosjektet og elektrifiseringsprosjektet med ny ledning fra Skaidi til Hammerfest. Vi har ikke tatt stilling til hvordan vi tilnærmer oss dette prosjektet. Grensene for investeringskostnader i prosjektet er satt av Stortinget, og jeg forholder meg til dem.

Jeg er enig i at det er diskusjoner om hva som skal være grunnlaget for videre utvikling av nordområdene våre, og kanskje spesielt i tilknytning til Nordland, Troms og Finnmark, med bakgrunn i den kraftsituasjonen vi har i dag. Én ting som understreker situasjonen, er at det er behov for mer nett, mer kraft og enda bedre bruk av energien også i de nordlige områdene, som det er for store deler av landet. Så det er viktig at vi lykkes med en raskere nettutbygging og får på plass mer energiproduksjon og bedre bruk av energien, nettopp for å legge til rette for mange av de fantastiske mulighetene som er i nord.

Tobias Drevland Lund (R) [13:15:58]: Jeg takker for svaret.

I Brønnøy kom tre akvakulturområder, inkludert et næringsområde på 500 dekar for landbasert oppdrett med utslipp til sjø, helt overraskende på de berørte innbyggerne da de kom inn på arealplankartet. Dette belyser minst to problemstillinger. Den første er varslingsplikt, som i realiteten kan begrenses til nettopp det statsråden sier, å kunngjøre arealplanarbeidet i lokalavisen ved en enkelt anledning og på kommunenes hjemmesider, dvs. ingen plikt til direkte å varsle de berørte.

For det andre er kravene til konsekvensutredning i arealplanarbeid ofte av overordnet karakter. På Gåsholman var konsekvensutredningen såpass overordnet at bosettingen i området ikke ble inkludert i det hele tatt, verken i kommunens konsekvensutredning eller i selve akvakultursøknaden.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden se noen lovmessige grep som kan gjøres for å sikre at alle berørte i slike saker er bedre opplyst om hverandre tidlig i prosessen, og sikre at innbyggerne kan fremme sine egne interesser?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:17:01]: Som eg viste til i mitt første svar, er det generelle reglar som gjeld for å varsle ved oppstart av arealplanarbeid generelt, for alle som er i kommunen. Det er viktig at ein opplyser gjennom ei avis som er allment lesen, og i tillegg gjennom elektroniske medium, slik at både grunneigarar og festarar, men òg andre som måtte ha interesser knytte til areal- og planarbeidet, vert gjort godt kjende med og kan setje seg inn i dette.

Det det handlar om her, er om ein skal ha ein plikt til å sende ut brev eller liknande direkte til eksempelvis grunneigarar og festarar i ein slik fase. Då er det viktig at ein arealplan legg dei overordna rammene, mens meir detaljerte føringar for ei utbygging er typisk i eit reguleringsplanarbeid. Ein må òg stille andre krav til at ein gjev direkte informasjon til dei interessentane som er direkte part i ein plan.

Tobias Drevland Lund (R) [13:18:06]: Jeg vil ta tak i dilemmaet med habilitet. NRK Innlandet skrev 15. februar, som sagt, om en lokalpolitiker og investor i Øyer som var blitt kjent inhabil hele ti ganger i kommuneplansammenheng, og i Brønnøysund avis kan vi lese om en profilert investor og kommunepolitiker som i 2019 var med og behandlet en arealplan selv om han hadde store næringsinteresser i saken.

I sitt svar til representanten Fylkesnes på spørsmål om habilitet i arealsaker skriver statsråden at han har tillit til at lokalpolitikerne gjør gode habilitetsvurderinger, men spørsmålet mitt er: Hva tenker statsråden om den samlede rettssikkerheten til innbyggerne i Norge når praksisen rundt habilitet er forskjellig fra kommune til kommune?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:18:48]: Eg er veldig oppteken av at ein skal gjere gode vurderingar knytte til habilitet. Den enkelte har eit stort ansvar for å vurdere sin habilitet, men òg det organet som skal behandle saka, har eit sjølvstendig ansvar for å vurdere habilitetsspørsmålet.

Det vart vist til at det kan vere tilfelle der enkeltpersonar har meldt seg inhabile fleire gongar. Vel, det er betre at ein melder seg inhabil ein gong for mykje enn ein gong for lite. Eg meiner at ein skal ha eit bevisst forhold til det. Om ein folkevald er part i ei sak, er ein inhabil. Så er det sjølvsagt tidvis eit vurderingstema kva som gjer at ein er part i ei sak. Men KS og Kommunaldepartementet har sendt ut rettleiarar knytte til korleis ein skal handtere dette, og så må det følgjast opp av det enkelte organet og ikkje minst av den enkelte som står i dei situasjonane.