Tuva Moflag (A) [10:04:20]: Tiltak og kompensasjonsordninger må vare så lenge krisen varer. Den forrige regjeringen sa i mange ulike sammenhenger at vi skulle ta utgangspunkt i data, ikke i datoer, når det gjaldt opphevelse av tiltak mot korona. Det samme må gjelde kompensasjonsordningene.

Da den midlertidige ordningen for AAP-mottakere ble opphevet den 30. september, var det mange som ble satt i en vanskelig økonomisk situasjon, for selv om vi på mange måter har tatt hverdagen tilbake, er det likevel mange som ikke har fått arbeidshverdagen sin tilbake, og det er mange som ikke har blitt ferdig avklart med tanke på arbeidsevne.

I dag har jeg hatt møte med tillitsvalgte på Gardermoen. Der er det fortsatt flere hundre permitterte – ansatte som jobber i taxfree, renhold og som vektere. Dette er permitterte som håper å komme tilbake i jobb når verden forhåpentligvis ser enda mer normal ut neste år. For dem holder det ikke med en permitteringsordning som har høyere kompensasjonsgrad ut oktober. Selv om man nå jobber med et eget bransjeprogram for luftfarten, er det en omstilling som vil ta tid, og mange ønsker seg tilbake til sin gamle jobb.

Det er bra at den nye regjeringen raskt har tatt grep, og vi setter pris på at komiteens medlemmer sluttet seg til presidentskapets vurdering om å behandle disse proposisjonene rett i salen, uten komitébehandling, for det haster å få disse vedtakene på plass.

Til forslagene: Det ligger i sakens natur at Arbeiderpartiet ikke støtter forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre. Når det gjelder forslag nr. 2, fra Rødt, forstår vi at dette er et forslag som handler om mennesker som har havnet i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Vi er likevel usikre på hvordan vi kan løse dette best mulig, og vil oppfordre representanten fra Rødt til å gjøre om dette til et oversendelsesforslag.

Vi støtter da de framlagte proposisjonene.

Henrik Asheim (H) [10:06:36]: Pandemien slo inn over landet vårt den 12. mars i fjor. Siden den har bølget litt frem og tilbake har det vært svært viktig å komme raskt med kraftfulle tiltak – både for de flere hundre tusen som opplevde å bli permitterte eller ledige, og for bedriftene som fikk store problemer. Det har vært helt nødvendig, og det er også en av flere viktige årsaker til at norsk økonomi har kommet tilbake i rekordfart.

Akkurat som vi visste at det var vanskeligere og mer komplisert å åpne opp samfunnet enn det var å stenge det ned, er det også mer krevende å fase ut ordninger enn det er å innføre dem. Men vårt ansvar nå er å tilpasse virkemidlene til situasjonen i landet.

Som sagt har altså økonomien kommet raskt tilbake. Da må også politikken tilpasse seg den nye virkeligheten. Dagens AKU-tall viser at ledigheten er tilbake på nivået før pandemien. NHO melder at antallet ubesatte stillinger er rekordhøyt. I tillegg er andelen bedrifter som mangler kvalifisert arbeidskraft, den høyeste på 13 år. Dermed kan det å forlenge ordninger som holder flere utenfor arbeidslivet, faktisk bidra til å bremse oppturen i økonomien vår.

Regjeringen foreslår å ytterligere forlenge permitteringsreglene. Permitteringer er et virkemiddel som skal avhjelpe bedriftene ved midlertidig arbeidsmangel. Når vi nå ser et behov for arbeidskraft og økende etterspørsel, vil en slik forlengelse i realiteten være mer et gode for arbeidsgiveren enn for den permitterte arbeidstakeren. Arbeidstakeren vil holdes på en lavere kompensasjon, vente på at arbeidsgiveren tar dem tilbake og den 1. januar – med regjeringens forslag – vil reglene uansett reverseres.

Dette bildet, med lav ledighet, økende behov for arbeidskraft kombinert med forlengelse av ytelser som holder folk passive, kan gjøre at flere bedrifter vil måtte hente arbeidskraft fra utlandet fremfor her hjemme i Norge. Da kan vi igjen få det problemet vi så sist de rød-grønne partiene styrte, nemlig at økningen i sysselsettingen kommer som et resultat av arbeidsinnvandring – og ikke at flere nordmenn kommer i jobb. De ledige stillingene vi nå ser, vil bli besatt før 1. januar. Spørsmålet er hvem som skal besette dem, og hva som skjer når ordningene uansett avsluttes 1. januar.

Når det er sagt, ser vi også en økning i smitten – særlig blant barn. For å hindre at den sprer seg er det gode argumenter for å opprettholde særreglene med sykepenger og omsorgspenger i forbindelse med covid-19. Derfor forlenget også Solberg-regjeringen dobbel kvote på omsorgspenger ut 2021. Høyre kommer altså til å stemme for forlengelse av de øvrige særreglene for omsorgspenger og sykepenger.

Så vil jeg ta opp forslaget fra Høyre og Venstre. Forslaget er en naturlig konsekvens av at vi ønsker å opprettholde ordningene ut oktober. Det betyr også at man må bevilge penger til å opprettholde dem ut oktober.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:09:54]: I mars i fjor rammet pandemien oss, og de krisetiltakene – smitteverntiltak – som ble innført, rammet både arbeidsfolk og bedrifter hardt. Det var da viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Stortinget å bidra til både raske og kraftfulle tiltak i møte med pandemien. Noen av de tiltakene vi bidro med, var kompensasjon til bedrifter, bedret inntektssikring for arbeidsfolk og en helt ny ordning for inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som kom på plass etter et initiativ fra Stortinget.

Vårt perspektiv har gjennom krisen vært å sørge for forutsigbarhet for de som er hardt rammet, så lenge krisen påvirker dem. Derfor er det også viktig at vi nå forlenger krisetiltakene for dem som fortsatt er hardt rammet av krisen. For veldig mye av samfunnet er det heldigvis slik at ting går bedre igjen, men for en del, f.eks. de som jobber på Gardermoen – enten det er i taxfree, renhold eller andre stillinger – er krisen fortsatt veldig tilstedeværende. Vi skal fortsatt stille opp for dem, selv om det for mange deler av det norske samfunnet går bra.

Selv om en har permitteringsordninger som kan ivareta dem, betyr ikke det at en på noen som helst slags måte har en plikt til å utnytte de ordningene. Selvsagt vil både arbeidsfolk og bedrifter som er i en bedret situasjon, ønske å få sine folk tilbake i jobb, til å skape verdier, til å sikre inntekter til sine arbeidsfolk. Dette handler om noen av dem som fortsatt er rammet. Vi må sikre forutsigbarhet for dem, og derfor er det – i den situasjonen vi nå står i – riktig å forlenge ordningene ut året.

Bare kort om de forslagene som er lagt fram, som også representanten Moflag viste til: Forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre, vil vi selvsagt ikke støtte. Når det gjelder forslag nr. 2, fra Rødt, støtter vi det budskapet som kom fra representanten Moflag, om at det her er noen AAP-mottakere som også har blir rammet tidligere, som følge av at en ikke sørget for en god videreføring av noen ordninger på et tidligere tidspunkt i pandemien, som Stortinget på et tidspunkt ryddet opp i for mange. Derfor mener også vi at det er viktig å ivareta dem på en god måte, og at en kan vurdere hvordan en får gjort det på en best mulig måte. Vi vil også anbefale at det blir omgjort til et oversendelsesforslag.

Kirsti Bergstø (SV) [10:13:00]: Jeg vil først uttrykke glede over det som legges fram i dag. SV støtter det, og det er nødvendig å behandle forslaget så raskt som vi gjør, for det er folk der ute som venter på en utstrakt hånd.

Det har vært en tøff tid for mange. Koronakrisen har blitt en forskjellskrise, og selv om mange har fått både ett og to stikk, stikker forskjellene dypt inn i folks hverdag fremdeles. Det vil ta lang tid å snu det, snu utviklingen med økende forskjeller i makt og rikdom, som koronakrisen har forsterket. Da må vi i hvert fall sikre at så lenge krisen varer, stiller fellesskapet opp for dem som er rammet. Det har SV vært opptatt av i lang tid.

Vi har også vært opptatt av at de krisepakkene som Stortinget tidligere har behandlet, også skulle stille krav om at man ikke skulle ta ut utbytte eller si opp folk når man mottok krisestøtte. Dessverre fikk vi ikke flertall for det. Resultatet er at mange som ikke hadde trengt å miste jobben, har mistet jobben, og mange kommer tilbake til et mindre trygt arbeidsliv, ofte med mindre stillinger og mer utrygghet enn de hadde tidligere.

Vi kommer til å se dype spor i arbeidslivet som følge av koronakrisen vi har bak oss, og som vi fremdeles må håndtere, men også på grunn av en manglende vilje til å stille sosiale krav og støtte arbeidsfolk i forbindelse med krisepakkene.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, er og har vi i SV vært opptatt av at ingen skal ramle ut av den ordningen før man er skikkelig avklart. Derfor håper jeg at statsråden i sitt innlegg kan si noe om hvorvidt alle er omfattet av det forslaget. Jeg lurer også på om det nå er mulig å si noe om alle dem som har ramlet ut før den 1. juli, når det gjelder både omfang, antall og situasjon. Fra SVs ståsted virker det klokt å behandle den på et senere tidspunkt, når vi har klarhet i det.

Jeg vil bare avslutte med en oppfordring til statsråden og regjeringen. Det er å ha tett dialog med dem som kjenner hvor skoen trykker. Da tenker jeg ikke bare på forening og forbund, men også på AAP-aksjonen, som har bragt veldig viktige stemmer inn i offentligheten, som har kunnet fortelle om konsekvensene av kutt og avslag.

Mímir Kristjánsson (R) [10:16:13]: Det er svært gledelig at regjeringen tar et initiativ for å forlenge de kriseordningene som vi har hatt gjennom pandemien, fram til jul. For en del av oss som sitter i denne salen, og for en del andre i Norge, oppleves det helt sikkert som at krisen er over, men for en god del andre, som også representanten Moflag var inne på, permitterte på Gardermoen eller andre, så er realiteten ikke slik. Så det er fortsatt behov for å ta vare på disse gruppene.

Vi i Rødt har særlig vært opptatt av dem som har ramlet ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger på grunn av den forrige regjeringens usosiale kutt i den ordningen, ikke minst kuttene som har skjedd gjennom innføringen av et karensår og reduksjon av makstiden osv. Og vi synes det er svært gledelig at regjeringen åpenbart ser det som viktig å hjelpe den gruppen, også de som har ramlet ut av ordningen, med å komme inn i ordningen igjen og til og med å få etterbetalt den stønaden som de har mistet etter at de nå har falt ut av ordningen, f.eks. etter 30. september.

Det er derfor vi har følt at det har vært viktig å gjøre oppmerksom på en gruppe som regjeringen kanskje har glemt, eller oversett, nemlig de som falt ut av ordningen i forrige omgang – altså ikke de som har falt ut etter 30. september eller senere, men de som falt ut av ordningen på grunn av den foregående regjeringens karensår før 30. juni i år. Dette er en gruppe med syke, skadde mennesker. Det er ikke noe veldig flott eller luksuriøst liv å gå på arbeidsavklaringspenger, dette er ikke mennesker som sitter med store bufferkontoer og sparepenger som de kan ta vare på. Dette er mennesker som derimot har blitt kastet, eller skjøvet, ut av en ordning – muligens til sosialhjelp, eller til ikke noen ordning i det hele tatt – og de har et stort økonomisk etterslep som det er godt at regjeringen ser behov for å tette. Men det er klart at falt du ut av den ordningen i mars, har du vært enda mange flere måneder uten den ordningen og uten de pengene enn hvis du falt ut av den ordningen 30. september.

Derfor er vi veldig glad for at regjeringen og regjeringspartiene nå fra talerstolen også signaliserer at de skal forsøke å finne en løsning for de menneskene som har falt ut av ordningen, også i forrige omgang. Med det ber jeg om at Rødts forslag gjøres om til et oversendelsesforslag.

Sveinung Rotevatn (V) [10:18:49]: Ja, ordninga må vare så lenge krisa varer. Det er Venstre heilt einig i, men ein må jo sjå kvar ordning for seg og sjå på den generelle situasjonen og på korleis situasjonen er for enkeltgrupper.

I alle fall: Når vi no har hatt høyringar i komiteen rundt budsjettsituasjonen, har så godt som alle åtvara mot å innføre generelle forlengingar i dei ekstraordinære reglane om dagpengar. Det har å gjere med at situasjonen på den generelle arbeidsmarknaden og arbeidsløysa no er tilbake på før-pandemi-nivå. Derfor kjem Venstre til å stemme mot forslaget til endringar i dagpengeregelverket frå regjeringa og heller støtte vårt eige forslag saman med Høgre, når det gjeld den.

Men elles meiner vi at forslaga frå regjeringa er fornuftige og kjem til å stemme for dei. Det gjeld både endringane i sjukepengar og omsorgspengar – når vi no har ein situasjon med aukande smittetal, er det viktig at folk ikkje nøler med å vere heime når dei er smitta av covid-19, eller å halde ungar heime – og vi kjem også til å støtte endringane i arbeidsavklaringspengar. Sjølv om situasjonen på arbeidsmarknaden no må seiast å vere tilbake til ein meir eller mindre normal med tanke på arbeidsløyse, er det nok grunn til å tru at det er eit etterslep når det gjeld avklaring, både kva gjeld moglegheita for arbeid og ikkje minst kva gjeld køar i spesialisthelsetenesta, så det vil vi støtte. Vi kjem også til å støtte det som handlar om ei ordning for sjølvstendig næringsdrivande og frilansar, med den grunngjevinga at dette er ei arbeidstakargruppe der det tek tid før ein får nye oppdrag, der mykje av dette vil liggje fram i tid. Ikkje minst gjeld det i kultursektoren, som vart spesielt hardt ramma gjennom pandemien.

Så Venstre kjem til å stemme for dei ulike forslaga med unntak av forslaget om dagpengeregelverk og løyvingar. Der støttar vi forslaget frå Henrik Asheim på vegner av Høgre og Venstre.

Statsråd Hadia Tajik [10:21:11]: Eg vil takka Stortinget for rask handtering av denne proposisjonen. Det er ei viktig sak for den nye regjeringa, og det er ei viktig sak for livet til mange menneske.

Framleis opplever ein del av arbeidsmarknaden låg aktivitet, og framleis er det altfor mange som er permitterte. Ikkje minst er det mange som har vore utan jobb i lang tid, og som slit med å koma seg tilbake i arbeidslivet. Det er framleis nødvendig å sikra inntekt ved fråvær på grunn av smitte av korona eller mistanke om den typen smitte. Difor har regjeringa sagt at det er for tidleg å avvikla utvidingane av sentrale inntektssikringsordningar me har, allereie no. Dei må vara ut året.

Det at høgrepartia og den Arbeidarparti-leia regjeringa har ulikt syn på sosial rettferd, har me sett gjennom heile handteringa av pandemien. Frå starten av pandemien og nedstenginga så me at høgrepartia stilte meir opp for arbeidsgjevarsida enn dei gjorde for arbeidstakarane som situasjonen fekk tunge følgjer for.

Det var Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og andre opposisjonsparti som måtte vareta interessene til folk. Det var me som måtte sikra at situasjonen vart føreseieleg for alminnelege arbeidsfolk, og det er framleis behovet i dag. Me ser at heile arbeidsmarknaden ikkje er friskmeld. Det er framleis lommer som er ramma i arbeidsmarknaden, og det er framleis behov for at me stiller opp for dei som elles risikerer oppseiing eller mangel på inntektssikring viss me ikkje forlengjer desse ordningane, sånn som ein no har føreslått.

Eg vil knyta nokre særskilte merknader til arbeidsavklaringspengeordninga. Me fremjar forslag om at mottakarar av arbeidsavklaringspengar, som fekk stønadsperioden forlengd til 30. september 2021, kan få han forlengd heilt ut året. Samtidig vil dei som går ut av ordninga i perioden frå 1. oktober og ut året, òg kunna få stønadsperioden forlengd.

I den foreløpige utgåva av lovproposisjonen går det fram at dei som mistar retten til arbeidsavklaringspengar etter 30. september og fram til tiltaket er fastsett i forskrift, må søkja om forlengd stønadsperiode. Det har forklaring i at det tek noko tid å få på plass ei automatisk systemløysing for forlengd stønadsperiode. Arbeids- og velferdsdirektoratet har no opplyst at ei automatisk systemløysing for AAP som arbeidssøkjar først vil vera på plass 2. november, og 12. november for AAP under arbeidsavklaring. Det er fram til desse tidspunkta ein må fremja ein søknad om forlengd stønadsperiode, og så vil direktoratet følgja opp dei som fremjar ein sånn søknad. Det er ei endring som vil gå fram òg av den endelege utgåva av proposisjonen.

Ein kort merknad til det representantane Bergstø og Kristjánsson tek opp: Eg har sjekka, og det viser seg at det ikkje ligg føre tilgjengeleg statistikk over kor mange som har gått ut av AAP-ordninga utan å vera avklarte til arbeid eller uføretrygd i tidsrommet 16. september 2020 til 30. juni 2021. Følgjeleg er det ikkje informasjon om situasjonen deira. Det er ansvaret til høgreregjeringa. Eg forstår at det vil koma eit oversendingsforslag om dette, om mogleg oppfølging. Det tek eg sjølvsagt imot.

Bjørnar Moxnes (R) [10:35:24]: Det er viktig at Stortinget i dag vedtar å forlenge flere av kriseordningene. Da pandemien traff oss, jobbet Rødt knallhardt for å trygge økonomien til dem som ble rammet. Sammen med opposisjonen sikret vi en rekke forbedringer for mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Dette var spesielt viktig for dem som har lav lønn.

Rødt ønsket å få ryddet opp da Solberg-regjeringen kuttet ytelsene til de arbeidsledige og AAP-mottakerne før krisen var over. To ganger ba vi om å få hasteinnkalt Stortinget da det var sommerstengt, for å forlenge kriseordningene. Først etter press fra både Rødt og fagbevegelsen ga regjeringen den 8. september endelig etter for presset og forlenget ordningene til 31. oktober. Nå forlenges de ytterligere, ut året. Det er bra, men det skulle også bare mangle.

Det gjenstår fortsatt en kamp for å få til varige forbedringer av vårt felles sikkerhetsnett. Den nye regjeringen og SV må følge opp kravet fra Rødt om å forbedre inntektssikringsordningene for ledige og AAP-mottakere på varig basis. Rødt mener det er nødvendig at den forhøyede satsen på dagpenger videreføres på varig basis. Vi ønsker å sikre dagpengerettighetene til alle som jobber deltid, og reversere innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble innført i 2018.

For den enkelte arbeidstaker gjør det jo ingen forskjell om han eller hun mister inntekten sin fordi staten stenger ned samfunnet, eller om han eller hun mister inntekten sin av andre grunner. Derfor ønsker vi at dagpengesatsen på 80 pst., opp til et visst nivå, økes permanent. Vi ønsker også at inntektskravet for å få dagpenger skal halveres på varig basis, og at folk som har små stillingsbrøker – dem er det mange av i landet vårt, ofte i lavlønnsyrker – også skal kunne kvalifisere for å få dagpenger hvis de skulle være så uheldige å miste jobben sin.

Grensen for hva man må ha tjent for å ha rett på dagpenger, ble under krisen senket fra 150 000 kr til 75 000 kr. Den grensen må ikke økes igjen. Et enstemmig storting var enig i at dagpengene var for lave og måtte opp da krisen traff oss. Hvis alle mente det den gangen, betyr det at satsene var for lave i utgangspunktet, og at de derfor må heves på varig basis.

Rødt går inn for en varig styrking av sikkerhetsnettet, og det håper vi at vi får med oss et flertall på Stortinget på.

Tredje visepresident Morten Wold [10:38:52]: På vegne av presidentskapet legger jeg frem Innst. 28 S for 2021–2022.

Presidentskapet fremmer i denne innstillingen forslag til endringer i etterlønnsordningen for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor.

Det følger av Reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 14, tidligere § 18, at politisk ledelse «har rett til fratredelsesytelse i henhold til det til enhver tid gjeldende stortingsvedtak».

Som følge av Stortingets vedtak av 3. november 2005, senere endret ved stortingsvedtak 8. desember 2011, utbetales en måneds fratredelsesytelse automatisk til medlemmer av regjeringen som fratrer etter minst 12 måneders funksjonstid, og den avkortes ikke mot annen inntekt denne måneden.

Daværende statsminister Erna Solberg foreslo i brev til Stortinget av 19. august 2021 å endre regelverket slik at medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere ved fratreden kan tilstås hel eller delvis fratredelsesytelse i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns-/næringsinntekt, pensjon e.l. over et visst nivå. Presidentskapet viser til at formålet med fratredelsesytelsesordningen er å sikre inntekt i en begrenset periode for dem som ikke kan gå direkte over i annet inntektsgivende arbeid eller virksomhet.

Presidentskapet slutter seg derfor til anbefalingen fra regjeringen og foreslår å endre vedtaket fra 3. november 2005 i tråd med dette. Det innebærer at heller ikke regjeringsmedlemmer med mer enn 12 måneders funksjonstid automatisk kan få utbetalt en måneds fratredelsesytelse uavkortet når vedkommende har annen inntekt.

Presidentskapet gjør for øvrig oppmerksom på at det også pågår et arbeid med å gjennomgå ordninger med fratredelsesytelse og etterlønn for stortingsrepresentanter. Presidentskapet viser til at det er viktige problemstillinger som bør drøftes i en slik gjennomgang, og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av disse ordningene for stortingsrepresentanter.

Et samlet presidentskap råder Stortinget til å gjøre vedtak om at vedtak av 3. november 2005, senere endret ved vedtak av 8. desember 2011, om etterlønn til medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere endres slik det er redegjort for i innstillingen.

Bjørnar Moxnes (R) [10:41:50]: Vi har sett en rekke tilfeller av misbruk av etterlønnsordninger fra toppolitikere, spesielt avdekket av Dagens Næringsliv, som gjør det tydelig at etterlønnsordningene må strammes inn både for regjeringsmedlemmer og for stortingsrepresentanter.

Den nå avgåtte Solberg-regjeringen har med sine ni millioner i etterlønnsutgifter bare i 2020 antakelig vært tidenes dyreste regjering. Det er et framskritt at Stortinget avskaffer den automatiske etterlønnen til statsråder som har sittet i ett år eller mer. Men jeg vil samtidig si at endringen ikke kan bety at terskelen for etterlønn til kortsittende statsråder i praksis blir lavere enn i dag, når det ikke lenger omtales eksplisitt i vedtaket.

Toppolitikere er allerede privilegerte. Vi må ha slutt på at stortingsflertallet gir seg selv gullkantede frynsegoder og ordninger på toppen av dette som skiller seg fundamentalt fra ordningene for folk flest. Det er på tide at Stortinget strammer inn.

I et forslag som presidentskapet nå har til behandling, foreslår Rødt at stortingsrepresentanter og regjering ikke skal få etterlønn over 62,4 pst. av tidligere inntekt. Det vil være tettere på hvordan det er for vanlige folk som mister jobben.

Vi ser også en enorm kontrast mellom det mistillitsregimet som møter folk i Nav, og den veldig liberale praksisen for toppolitikerne. Det burde egentlig vært omvendt, nemlig at skjemaveldet for syke og uføre skal vekk, mens våre folkevalgte må kunne leve opp til strenge dokumentasjonskrav. Stortingets presidentskap og administrasjon må sikre tilstrekkelig åpenhet, kontroll og andre mekanismer som hindrer det misbruket av ordningene som vi har sett så altfor mange eksempler på.

Så er det bra at det pågår et arbeid med å gjennomgå ordningene for stortingsrepresentanter, men vi mener at sakene fra Dagens Næringsliv og for øvrig viser at det trengs kraftigere lut. Derfor fremmer Rødt forslag om økt kontroll, med mer utfyllende rapporteringsplikt og strengere dokumentasjonskrav, i etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter, og tilsvarende for regjeringen. Det håper vi å få støtte til fra et samlet storting.

Med det tar jeg opp Rødts forslag og vil også varsle vår støtte til presidentskapets tilråding.