Stortinget - Møte tirsdag den 5. april 2022

Dato: 05.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 229 L (2021–2022), jf. Prop. 53 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:06:41]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i rettshjelploven og husleieloven (Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde, faglige uavhengighet, innhenting av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret mv.) (Innst. 229 L (2021–2022), jf. Prop. 53 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): Denne saken er en oppfølging av at Husleietvistutvalget i september i fjor ble utvidet til å gjelde hele landet. Husleietvistutvalget, HTU, er en statlig virksomhet som gir objektiv veiledning til både leietaker og utleier om bolig.

Dersom det oppstår konflikt, kan Husleietvistutvalget gå inn og løse saken gjennom megling i stedet for at den blir avgjort ved et vedtak i utvalget. I og med at HTU ble landsdekkende, er det også behov for å endre bestemmelser i både husleieloven og i rettshjelploven.

Komiteens flertall anser lovforslagene som en riktig tilpasning etter at HTU er utvidet til hele landet. Komiteen viser i den sammenhengen til at HTU har tatt i bruk nye løsninger for digitale meklingsmøter mellom partene, noe som har blitt godt utprøvd i koronapandemien i både 2020 og 2021. Ved at digitale møter er en hovedregel, sikres et like godt meklingstilbud for utleiere og leiere i hele landet.

Det er bred tilslutning til å endre husleieloven. Totalt har 16 høringsinstanser uttalt seg, og samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslagene.

Det er delte syn på endringen i rettshjelploven, noe høringen også viser. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, støtter departementets forslag slik det er presisert i proposisjonen, og understreker at lovendringen er ment å gjenspeile og ikke endre gjeldende rett. Det vil fortsatt være mulig å få innvilget fritt rettsråd i slike saker gjennom en egen unntaksbestemmelse, noe departementet også understreker i proposisjonen. Denne unntaksbestemmelsen vil da være en sikkerhetsventil som sikrer at sårbare grupper får den rettshjelpen de har behov for.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av tilrådingens I, som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Jeg viser ellers til merknadene i saken.

Heidi Greni (Sp) []: Utvidelsen av Husleietvistutvalget til hele landet gir økt rettssikkerhet. Mens Husleietvistutvalget før utvidelsen hadde et virkeområde som dekket ca. 47 pst. av alle leieforhold i Norge, har nå samtlige utleiere og leietakere i hele landet tilgang til Husleietvistutvalget. Trygge boforhold er utrolig viktig for alle, uansett hvor en bor i landet. Erfaringene med husleietvistutvalg i Oslo, Trondheim og Bergen har vært gode, og den erfaringen kommer nå innbyggerne i hele landet til gode. Samtidig er det alltid rom for forbedringer. Det er bra at departementet i tildelingsbrevet til Husleietvistutvalget prioriterer å gjøre saksbehandlingen mer brukerrettet og mer effektiv, og samtidig videreutvikle informasjonsvirksomheten og gjøre tvisteløsningstilbudet mer kjent for folk i hele landet.

Husleietvistutvalget har tatt i bruk nye digitale løsninger for meklingsmøter mellom partene, og det sikrer et like godt meklingstilbud for leietakere og utleiere i hele landet. Lovendringen er en tilpasning etter at Husleietvistutvalget ble landsdekkende, og alle de 16 aktørene som har levert høringssvar, er positive til lovendringen. Lovendringen er ment å gjenspeile, ikke endre, gjeldende rett.

Regjeringens forslag vil ikke innebære en endring i rettstilstanden og derfor heller ikke svekke rettssikkerheten, slik noen antyder. Det er fortsatt mulig å få innvilget fritt rettsråd etter unntaksbestemmelsen i § 11 tredje ledd. Det er en viktig sikkerhetsventil som sikrer sårbare grupper den hjelpen de måtte ha behov for.

Grete Wold (SV) []: En trygg og sikker bolig er trolig det mest grunnleggende behovet vi mennesker har, og derfor er det særdeles viktig at det sikres i vårt lovverk. SV støtter forslagene om endringer i husleieloven, og høringsinnspillene bygger også opp under det, slik som saksordføreren redegjorde godt for.

Husleietvistutvalget skal i hele landet være et faglig uavhengig organ, og det skal også gis mulighet for å innhente informasjon fra Folkeregisteret, der hvor det er nødvendig. Vi må forutsette at det foretas grundige vurderinger av når og hvordan det er nødvendig, slik at alle interesser ivaretas der.

Når det kommer til endringsforslagene til rettshjelploven, er vi noe uenig. Man foreslår å fjerne retten til fritt rettsråd i disse sakene, og høringsinstansene er unisont enige om at det ikke er en god idé. Denne muligheten til fritt rettsråd brukes ikke av mange, og den er derfor heller ikke kostbar. Men den vurderes som meget viktig for dem som trenger den, de som ikke har mulighet til å nyttiggjøre seg av andre ordninger.

Advokatforeningen skriver at retten til bolig er grunnleggende, og derfor er det også viktig for dem som denne saken gjelder. Det bør absolutt være et prioritert område i rettshjelploven og må ikke fjernes fra lov om fri rettshjelp. Leieboerforeningen framholder at forslaget framstår som ubegrunnet og uten grunnlag i de faktiske forhold, slik de kjenner dem. De understreker at det må være feil å frata dem som har de største rettslige og økonomiske utfordringene, den bistanden de kan få gjennom nettopp fritt rettsråd.

Det kan argumenteres for at dette er en mindre justering, og at den bare vil gi en mer samlet ordning. Men uansett er det ikke nødvendig å fjerne denne nå, når vi likevel venter på en helhetlig og ny rettshjelplov, som nettopp skal sikre en god gjennomgående praksis på dette området.

Pensjonistforbundet vurderer at Husleietvistutvalget bør ha virket i minst fem år før man endrer rettshjelploven. Så får vi håpe at en helhetlig og bedre rettshjelplov er på plass i god tid før da. SV står derfor ikke bak tilrådingens I, men vi står bak de andre punktene i tilrådingen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg nøyer meg med en kort stemmeforklaring, ettersom kommunal- og forvaltningskomiteen har holdt på i mange timer her i dag.

Rødt viser bl.a. til Advokatforeningen, Leieboerforeningen og Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som mener at det å fjerne henvisningen til husleieloven vil være å svekke rettssikkerheten for grupper som i utgangspunktet ikke står sterkt i boligmarkedet. Rødt deler denne bekymringen og mener at tilgangen til fri rettshjelp må styrkes og ikke på noen måte svekkes. Derfor kommer Rødt til å stemme imot komiteens tilråding til I, men vi står inne i de øvrige punktene i tilrådingen.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre mener at retten til bolig er en grunnleggende rettighet som er svært viktig for den det gjelder. Spørsmål knyttet til bolig bør derfor være et sentralt område i rettshjelploven. Videre er oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8 alvorlige saker som skiller seg fra andre husleiekonflikter etter samme lov.

Vi viser også til lovproposisjonens punkt 4.4, der departementet framhever at bistand som Husleietvistutvalget gir, er i form av generell informasjon og veiledning om aktuelle rettsregler og praksis, og ikke råd om hvordan en stiller seg i en tvist. En slik veiledning er annerledes enn en slik juridisk bistand som advokater yter til leietakere i oppsigelsessaker etter § 9-8. Advokater er partsrepresentanter som etter oppdragsbekreftelse yter juridisk bistand til klienter i konfliktsituasjoner med en eller flere motparter. HTU kan ikke og er heller ikke ment å erstatte slik juridisk bistand som det vil være behov for i oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8. Det er derfor ikke gitt at veiledningen HTU gir, dekker eller erstatter behovet for fri rettshjelp, jf. rettshjelploven § 5.

Departementet skriver på samme sted at omkring 95 pst. av sakene for HTU er selvprosederende etter dagens ordning. Advokatforeningen opplyser i sitt høringsbrev til komiteen at den rettshjelp en har krav på i de sakene, er seks timers advokatbistand, og at det ikke er mange som får den rettshjelpen i dag. Det dreier seg om mellom 144 og 214 saker i året de siste årene, med en gjennomsnittlig kostnad per sak på mellom 1 175 og 6 798 kr.

Spørsmålet om fri rettshjelp i husleiesaker er utredet i NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp. Ettersom endringen i rettshjelploven dreier seg om et mindre antall saker og rettsråd stiller seg annerledes enn veiledningen HTU kan gi, er det riktig å avvente med å gjøre endringer i rettshjelploven § 11 fram til forslaget til ny rettshjelplov er framlagt for Stortinget.

Derfor fremmer Venstre følgende forslag i dag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til spørsmålet om endringer i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 i forbindelse med lovforslaget om ny rettshjelplov.»

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er glad for at Husleietvistutvalget nå dekker hele landet. Nå får alle leietakere og utleiere – også i distriktene – tilgang til et fullgodt veilednings- og tvisteløsningsorgan i saker som har stor velferdsmessig betydning. Dette er en klar styrking av leietakernes rettssikkerhet. Utvidelse er allerede gjort ved forskriftsendring, og det er viktig at utvidelsen av Husleietvistutvalget også reflekteres i lovverket. Regjeringen har derfor lagt fram forslag til endringer i husleieloven og rettshjelploven for å følge opp utvidelsen av Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde.

Jeg vil presisere at endringene som foreslås i rettshjelploven, ikke fratar leietakere rettigheter de har i dag, og vil derfor heller ikke svekke leietakernes rettssikkerhet. Tvert imot vil endringene gjøre det lettere for publikum som skal innrette seg etter lovverket. Slik rettshjelpsbestemmelsene er utformet i dag, kan det framstå som om leietakerne som oppfyller de økonomiske kravene, har rett på fritt rettsråd i oppsigelsessaker. Det er imidlertid ikke tilfellet. Rettshjelploven er bygd opp slik at dersom behovet for bistand dekkes av andre ordninger, f.eks. offentlige service- og rådgivningskontorer, vil man ikke ha krav på fritt rettsråd. Husleietvistutvalget er ansett som en alternativ ordning som dekker behovet for bistand.

Ettersom Husleietvistutvalget nå er landsdekkende, vil alle saker i utgangspunktet kunne behandles av Husleietvistutvalget. Ingen leietakere vil derfor ha krav på bistand etter bestemmelsene som nå endres. På den andre siden vil alle, uavhengig av økonomi, i husleiesaker ha tilgang til et organ med ekspertise som kan veilede, mekle og om nødvendig fatte avgjørelser i husleiesaker.

Jeg vil framheve at det fortsatt vil være adgang for leietakere til å søke om fritt rettsråd i særlige situasjoner. Dette kan f.eks. gjelde i saker der søker på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale forhold er særlig vanskeligstilt og ikke har mulighet til å ivareta sine egne interesser. Dersom saken går videre til domstolene, har leietaker også rett til fri sakførsel dersom man oppfyller de økonomiske vilkårene.

Regjeringen har også foreslått flere endringer i husleieloven, og jeg er glad for å se at en samlet komité stiller seg bak disse endringene. Jeg mener det er viktig at Husleietvistutvalgets faglige uavhengighet lovfestes for å sikre brukernes tillit til et uavhengig tvistorgan. Dette er en formalisering av det som allerede er gjeldende praksis.

Regjeringen foreslår også at Husleietvistutvalget skal få en rett til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret i de situasjonene der det er nødvendig for å utføre oppgaven etter loven og HTU-forskriften. Jeg mener at en slik tilgang vil gjøre det lettere for HTU å finne innklagede og forkynne klager. Det vil være ressursbesparende. Det vil også være en fordel for partene at saksbehandlingstiden reduseres, og innklagedes rettssikkerhet vil styrkes dersom antall fraværsavgjørelser reduseres.

Jeg vil avslutningsvis si at jeg synes det er fint å se at det er bred politisk enighet om utvidelsen av Husleietvistutvalget, og gjennom de nye digitale løsningene vil leietakere og utleiere nyte godt av utvalgets ekspertise, uavhengig av hvor de er bosatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Helt kort i forhold til endringer i rettshjelploven: Der er det åpenbart litt ulike oppfatninger av om dette vil svekke folks mulighet til å få den rettshjelpen eller ikke. Advokatforeningen er opptatt av, når denne ordningen er så pass landsdekkende, at alle har en reell, god mulighet til å få hjelp. I tillegg kan man, som statsråden presiserte i innlegget, under særlige omstendigheter søke, noe som igjen vil være en terskel for å kunne tilegne seg denne hjelpen. Hvorfor er det nødvendig å endre på dette nå, når vi allikevel innen forhåpentligvis ikke altfor lang tid får en ny rettshjelplov som vil kunne se alle disse forholdene under ett, slik at vi ikke risikerer at noen nå faller igjennom?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er egentlig ikke enig i at det nå foreslås en endring. Det er tvert imot å slå fast det som er gjeldende rett i dag. Det er jo slik at deler av landet har vært underlagt Husleietvisteutvalgets dekningsområde, hvor disse reglene har gjeldt hele tiden. Dette er sånn sett en litt mer teknisk oppfølging ved at utvalget nå har fått en landsdekkende funksjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til debatten i sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel