Nikolai Astrup (H) [10:09:30]: Det er veldig bra at regjeringen er opptatt av å utnytte potensialet som ligger i havvind. Det er en ambisjon vi deler, og som også fremkommer av energimeldingen som den forrige regjeringen la frem. Men er svaret fra statsråden slik å forstå at det ikke er noen uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om hvorvidt ny havvind skal bygges med hybridkabler eller om det kun skal være radialer til Norge?

Statsråd Espen Barth Eide [10:10:04]: Denne saken har regjeringen tenkt å komme tilbake til når det gjelder det store arbeidet som vi gjør nå med en kommende energikommisjon, men også i det løpende arbeidet med utvikling av havvind. Jeg har ikke opplevd noe til dags dato som tilsier at vi ikke har høyt trykk på det. Tvert imot jobbes det hardt og godt fra Olje- og energidepartementets side, støttet av andre departementer, for å avklare en rekke spørsmål knyttet til hvordan vi kan få havvind opp både som en energikilde og også som en industrisatsing – som kanskje er det som ligger aller best an til å fylle verkstedhallene og verftene rundt omkring i Norge etter hvert som videreutviklingen av olje- og gassindustrien vil gå gradvis ned på grunn av naturlige endringer i etterspørselen. For oss er det svært viktig at vi ser på dette både som en industrisatsing og som en energipolitisk satsing, og det er helt riktig at det er vanskelig å se lønnsomhet i havvind i markedet hvis strømmen bare skal gå inn til fastlandet.

Nikolai Astrup (H) [10:11:06]: Jeg opplever at jeg ikke får svar på spørsmålet mitt. Er det uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om hvorvidt man skal koble havvindanlegg til hybridkabler eller om det kun skal være radialer til Norge? Og kan statsråden garantere at rammevilkårene for utbygging av havvind vil avklares i tilleggsmeldingen til energimeldingen som legges frem for Stortinget forhåpentligvis før påske?

Statsråd Espen Barth Eide [10:11:34]: Bortsett fra at jeg ikke har tenkt å garantere noe på en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde, kan jeg si at jeg har veldig stor tiltro til at min kollega som har ansvaret for dette, og en samlet regjering, kommer til å komme med gode svar på det når vi har vært igjennom den nødvendige behandlingen – som vi ønsker å ha så fort som mulig. Det er helt riktig at vi har gjort et poeng av at vi ikke trekker tilbake energimeldingen, som har mange gode sider, og som kom fra den forrige regjeringen, men vil komme med en tilleggsmelding, og dette er et helt naturlig tema der. Det er ikke i dag noe som for meg tilsier at det skulle være noen problemer knyttet til målet om å komme med svar på dette når vi kommer til Stortinget – og selve svarene kommer når vi legger fram tilleggsmeldingen. Men det er helt sentralt at det er et kappløp der ute om å bygge havvind både som energikilde og også som industrisatsing. Det vil rett og slett være en tragedie om norsk næringsliv ikke fikk tatt en stor del av det, og det forutsetter selvfølgelig en nær tilknytning til det som også skjer utenfor Norges grenser.

Ola Elvestuen (V) [10:12:55]: Jeg kan ikke tolke statsrådens svar noe annerledes enn at statsråden er tydelig på at vi må ha et hybridnett for å kunne få den vindkraftutbyggingen som er nødvendig både for å få ned utslippene på sokkelen og for å støtte opp under utslippskutt og industriutvikling her i Norge – og må forvente at det følges opp når tillegget til energimeldingen legges fram.

Jeg har et spørsmål når det gjelder at vi trenger vinden for å få ned utslippene på sokkelen. Kraft fra land er ett av prosjektene for å få dem ned, noe som også er kontroversielt, vi trenger havvind også for det. Men det er et moment til, og det er muligheten for å ha lokal karbonfangst og lagring i forbindelse med plattformene. Det er det egentlig ikke lagt veldig mye trykk på, men det er også en del av en løsning. Er statsråden enig i at det også må legges mer vekt på for å klare utslippskutt på 50 pst. på sokkelen?

Statsråd Espen Barth Eide [10:14:00]: Jeg takker igjen for et godt spørsmål. Vi må bruke alle mulige virkemidler, for vi har en enorm oppgave foran oss – ikke bare regjeringen, men Stortinget og hele AS Norge – for faktisk å oppfylle de klimamålene vi nå har satt oss, som er forankret i lovs form. Det påhviler enhver regjering å oppfylle klimamålene etter klimaloven, og da kan man ikke hoppe over å se på hva som skjer i olje- og gassproduksjonen. Vi har erfaring fra bl.a. Sleipnerfeltet, hvor det allerede har vært karbonfangst og lagring i 25 år, tror jeg det er. Så vi vet at det fungerer. Om det er et alternativ også å drive lokal karbonfangst knyttet til gassturbinene, mener jeg absolutt man skal se på som en del av et helhetlig bilde.

Dette er et spørsmål som er summen av mange ulike saker, og jeg vil egentlig advare alle parter mot å gjøre hele denne diskusjonen om elektrifisering til et spørsmål om hybridnett eller ikke, for det er ett av en rekke spørsmål som må avklares, og det har vi tenkt å gjøre i tilleggsmeldingen som min dyktige kollega Mjøs Persen jobber beinhardt med å få fram.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:19:03]: Eg la merke til at statsråden snakka om tidlegare kabling, og då lurer underteikna på korleis ein då kan jobbe med å byggje såkalla hybridkablar, når det gjeld havvind, til sokkelen, til Europa og til fastlandet i ein situasjon der ein faktisk kanskje har for mykje eksport av kraft til utlandet.

Korleis kan regjeringa, i ein situasjon der kraftmagasina akkurat no er på 57 pst. og med ein kraftbalanse som går mot null i 2026, fortsetje med å planleggje kablar til utlandet, som ein slik hybridkabel vil kunne verte?

Statsråd Espen Barth Eide [10:19:45]: Jeg kan i hvert fall konstatere at Fremskrittspartiet har snudd 180 grader rundt i forhold til den energipolitikken de førte da de hadde anledningen til faktisk å styre, for da hadde man omtrent diametralt det motsatte standpunktet. Sporene av det ser vi i mye av dagens kraftpolitikk, så jeg må bare gjenta at det er hvordan Fremskrittspartiet opererer når de faktisk har makt. De har litt andre standpunkter når de ikke har makt, og det får vi bare ta med oss.

Jeg viser til svaret mitt til representanten Astrup: Poenget med å bygge ut havvind er å produsere mer kraft. Det vil altså komme mer kraft inn i markedet, og veldig mye av den kraften skal selvfølgelig også brukes i Norge, eller til elektrifisering av sokkelen. Så er det da et spørsmål underordnet det om hvordan disse kabelsystemene skal være ordnet, om det skal være radialer eller om det skal være knyttet sammen over Nordsjøen. Det vil vi svare ordentlig på, med gode utredninger i bunnen, når vi kommer med tilleggsmeldingen. Men jeg tror at det kan være lurt å ta inn over seg at det ikke er kablenes skyld at det er kraftkrise i Europa. Det er hele det markedet som vi har vært en del av i mange tiår, som nå har ekstremt høye priser.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:21:15]: Prisen på klimakvoter påvirker alle kvotepliktige næringer som har CO₂-utslipp. Norsk vannkraft har ikke dette, men påvirkes likevel på grunn av europeisk kraftsamarbeid. Europa har faset ut mye regulerbar kjernekraft og har måttet sette opp oljekraftverk, kullkraftverk og gasskraftverk for å unngå kollaps. Klimakvoteprisene er tredoblet i løpet av 2021. I mars i fjor sto klimakvotene for 30 pst. av totalprisen per megawatt fra gass. Norge har nesten 100 pst. ren, fornybar vannkraft, og det har vi hatt i årtier. Derfor spør jeg: Kan statsråden forklare rasjonalet for og grunnen til at skyhøye klimakvoter i Europa påvirker utslippsfri norsk kraft og styrer denne prisen?

Statsråd Espen Barth Eide [10:22:03]: At kvoteprisen i det europeiske kvotemarkedet er høy, er en villet politikk fordi man ønsker å gjøre fossile løsninger dyrere slik at fornybare løsninger blir relativt billigere. Det er ingen tvil om at det over tid stimulerer til investeringer i fossilfrie løsninger, for der man har en fossilfri løsning, betaler man heller ikke kvotepris.

Når det gjelder strømprisen, blir jo den til i et marked som vi tidlig på 1990-tallet ble enige om at vi skulle fullintegrere i Norden, og så har etter hvert Norden koblet seg til Europa, gradvis, fra 1990-tallet og utover. Derfor har vi et prisbilde som ikke er likt på tvers av europeiske land, men som er likere enn det var før. Da smitter selvfølgelig økende pris ute inn til oss, akkurat som lavere pris også smitter. I fjor hadde vi de laveste strømprisene noensinne. I år er de spesielt høye, og dette kommer til å variere mer.

Vi skal huske på at Norge i stor grad lever av å eksportere både gass og strøm. AS Norge tjener stort på disse høye prisene, men så har vi et fordelingspolitisk problem som det gjenstår å løse.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:23:20]: Utveksling av kraft mellom Norge og kontinentet kan minne om et spleiselag der alle skulle ha med seg noe, og en av de inviterte tok med seg broren sin. ACER står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators, altså byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter. Norge har sluttet seg til ACER. ACER utarbeider retningslinjer for kraftmarkedet. Dersom det er uenighet mellom land om hvordan reglene skal tolkes, skal ACER kunne fatte vedtak. Det vil neppe være enighet mellom landene om hvorvidt det skal bygges nye strømkabler. Betyr det da at ACER kan tvinge Norge til å bygge strømkabler som verken regjering eller storting ønsker? Eller kan Norge overkjøre retningslinjene som er bestemt av ACER, slik det fremkommer i Hurdalsplattformen, hvor regjeringen hevder den vil si nei til nye strømkabler?

Statsråd Espen Barth Eide [10:24:24]: Takk for den presiseringen, for omtrent alle spørsmålene burde gått til olje- og energiministeren, men nå står nå jeg her.

Dette spørsmålet ble grundig behandlet da Stortinget sluttet seg til et forslag fra daværende olje- og energiminister fra Fremskrittspartiet om tilslutning til ACER. Jeg kan også henvise representanten til mange gode innlegg fra hans eget parti i behandlingen av den saken, da man veldig tydelig svarte på nettopp det spørsmålet. Det er helt krystallklart og hevet over enhver tvil at det ikke tilligger ACER noen myndighet til å instruere land til å bygge kabler de ikke vil bygge. Det er en avtale mellom to land. En kabel går nødvendigvis mellom to land, og de to landenes regjeringer må suverent bestemme om de ønsker den kabelen. Hvis man ikke vil ha den, blir den heller ikke bygd. Sånn er det i dag, og sånn kommer det til å være i framtiden. Det følger direkte av EU-traktatene, fordi den type fullmakter ligger til den enkelte stat, både som medlemsland og ikke-medlemsland, som vi er.

Kathy Lie (SV) [10:29:22]: Stimuleringsordningen har som mål å holde flere kulturarbeidere i arbeid ved at arrangementer gjennomføres selv om de går med underskudd på grunn av restriksjoner. Intensjonen i dette er god, og for dem som får penger, er dette en god ordning. Det største problemet for mange aktører er at stimuleringsordningen ikke er rettighetsfestet. Stimuleringsordningen representerer en stor uforutsigbarhet for både arrangører og underleverandører og dermed virker den mot sin hensikt – arrangører vil heller avlyse enn å gamble på at støtten kommer. Ønsker ikke statsråden at støtteordningen skal skape aktivitet i kulturnæringen, selv om vi er i en pandemi? Er ikke dette hele poenget med kulturstøtten?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:30:06]: Det er riktig at vi ønsker at så mye som mulig innenfor kulturlivet skal holdes i gang, og at folk kan holdes i jobb – at man kan planlegge aktivitet også når vi dessverre må ha smittevernregler som reduserer muligheten for å samle folk. Det er derfor disse to ordningene – kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen – må ses i sammenheng. Kompensasjonsordningen kompenserer for nedskalerte eller avlyste arrangementer, og så har vi stimuleringsordningen for nettopp å støtte opp og gi kulturlivet en dytt for å kunne planlegge aktivitet. Disse to ordningene er helt forskjellige i sin natur – åpenbart – men erfaringene etter snart to år med pandemi og med ulike varianter av støtteordninger er at stimuleringsordningen har fungert godt, og den er nå gjeninnført. Jeg håper og tror at kulturlivet vil satse på og benytte seg av den.

Grunde Almeland (V) [10:31:23]: Mange kulturbedrifter måtte gå gjennom større omstillinger under pandemien. Den siste runden med nedstengning har på nytt satt kulturbransjen i en vanskelig situasjon som tvinger fram nye omstillingsgrep. Et praktisk eksempel på dette er enkeltpersonsbedriftene som gjennom pandemien har endret sammenslutningsform og blitt aksjeselskap. Flere slike bedrifter har fått avslag på støtte fra kompensasjonsordningen, og det er tydelig at disse faller mellom to stoler når det kommer til krav om historikk for å være kvalifisert til støtte. Derfor er jeg glad for at statsråden i sitt svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede ønsker å åpne opp for å justere krav om dato for registrering i enhetsregisteret til 1. oktober 2021.

Jeg tolker også svaret slik at det åpnes opp for at de bedriftene som har fått avslag på støtten, nå skal få vurdert saken sin på nytt. Men allerede kort tid etter at det nevnte svaret ble offentlig, mottok jeg bekymringsmeldinger fra bedrifter som mener denne datoen ikke tar høyde for den siste runden med nedstengninger og omstillinger, altså etter 1. oktober.

Hvilke vurderinger har statsråden gjort som tilsier at datoen skal settes til 1. oktober? Er hun trygg på at kulturbedriftene som trenger støtte, vil få det?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:32:32]: Datoene og de ulike reglene innenfor kompensasjonsordningen er satt etter en grundig vurdering av hva som er hensiktsmessig. Det er også slik at for at en kompensasjonsordning skal kunne tre i kraft og gjelde, må man ha innført smitteverntiltak.

Så har jeg allerede svart representanten på det første spørsmålet om sammenslutningsform. Det har han fått svar på. Det vil være mulig å benytte seg av kompensasjonsordningen også ved endret organisasjonsform.

De andre tekniske spørsmålene er vi åpne for å se på. Det er nettopp derfor vi har kompensasjonsordningen ute på høring, for å få tilbakemeldinger fra kulturlivet om hvordan dette treffer. Det er vi, i motsetning til forrige regjering, ekstremt opptatt av å lytte til. Derfor skal jeg også ha et stort og bredt møte med alle delene av kulturlivet førstkommende fredag, nettopp for å få tilbakemeldinger på hvordan dette vil treffe.

Sofie Marhaug (R) [10:37:32]: Eksisterende vannkraftverk er jo ikke de vernede vassdragene, som man nå begynner å snakke om å gjøre noe med. Jeg kan gå med på at vi står overfor mange kriser, både klimakrisen og strømkrisen, men da er det verdt å minne om at det er en rekke tiltak man ikke har satt i gang knyttet til energieffektivisering. Det er mange, mange år siden Stortinget vedtok at man skulle energieffektivisere bygg, 10 TW, uten at det har skjedd noe med det, og man kan oppgradere eksisterende vannkraftverk. Så oppfølgingsspørsmålet er om statsråden kan garantere at regjeringen ikke vil gå løs på naturen verken med vindkraft eller med vannkraft, all den tid det er mulig å gjennomføre mer skånsomme klimatiltak som energieffektivisering og oppgradering og vedlikehold av eksisterende vannkraft.

Statsråd Espen Barth Eide [10:38:29]: La meg først presisere at nå er vi faktisk langt inne i mitt konstitusjonelle ansvarsområde, vernedelen av dette, så endelig fikk jeg et spørsmål som tilligger mitt departement! Nå svarte jeg på vern, men jeg er helt enig med representanten Marhaug i at det viktigste vi kan gjøre nå, er å få mer ut av den kraften vi allerede har. Den billigste kraften er den man ikke bruker, og det er et kjempepotensial i energieffektivisering, hvor den forrige regjeringen gjorde ganske mye mindre, må jeg tillate meg å si, enn den snakket om, og vi ønsker å ta tak i det der vi kan. Det blir en viktig del av den kommende tilleggsmeldingen.

Norge kommer til å trenge mer kraft. Jeg tror ikke man kan energiøkonomisere seg ut av behovet for mer kraft, så det kommer til å bli nye diskusjoner om bruk av natur knyttet til vindkraft både til havs og – tror jeg – til lands, videreutvikling av eksisterende vannkraft, osv. Men jeg er opptatt av at jeg i samråd med ansvarlig statsråd finner fram til de beste løsningene, som maksimerer byttet mellom mest mulig kraft og minst mulig naturinngrep der det går an.

Sofie Marhaug (R) [10:39:33]: Takk – men, nei takk, holdt jeg på å si. Du svarer jo ikke på spørsmålet mitt. Spørsmålet er om du kan garantere at man før man i det hele tatt vurderer å gå løs på vernede vassdrag, sånn som Arbeiderpartiet har uttalt nå, vil oppfylle de andre kravene som Stortinget har vedtatt knyttet til energieffektivisering i bygg, f.eks.? Vil du garantere det?

Statsråd Espen Barth Eide [10:40:12]: Premisset for spørsmålet er en underforstått idé om at vi har tenkt å gå løs på vernede vassdrag. Det har jo regjeringen ingen planer om. Så viste jeg til et flertallsvedtak fra Stortinget om at man kanskje må se på dette knyttet til flomvern, men det foreligger ingen plan fra regjeringen som vi diskuterer nå, som går ut på «å gå løs på», som representanten sier det, vernede vassdrag. Jeg er helt enig i at vi må – og veldig høyt på prioriteringslisten – se på energieffektivisering, men jeg tror ikke vi har tid til å periodisere det slik at vi skal gjøre én ting og så en annen ting. Vi er nødt til å se på både hvordan vi kan bruke den kraften vi allerede har, mest mulig effektivt, altså med f.eks. etterisolering av bygg, mer effektive måter å bygge på og andre energisparingstiltak, og sørge for at vi kan få mest mulig naturvennlig videreutvikling av ren kraft, som jeg mener kan komme til å innebære vindkraft, definitivt til havs og kanskje også til lands, og f.eks. utnyttelse av solkraft på eksisterende bygg, som er ganske (presidenten klubber) konfliktfri kraft, låvetak, fabrikkbygninger, osv. Men helheten av dette (presidenten klubber igjen) henger sammen.

Nikolai Astrup (H) [10:41:40]: Jeg oppfattet statsrådens svar på spørsmålene fra representanten Marhaug som en garanti mot Rødts politikk, og det kan vi kanskje være glad for og enige om.

Så er jeg litt forvirret, for statsråden sier at regjeringen har ingen planer om å se på mulig kraftpotensial i vernede vassdrag, samtidig som Arbeiderpartiets representant Terje Aasland var ute i avisene og sa at det er absolutt noe man bør vurdere. Statsråden kan regne med Høyres støtte for å vurdere nettopp skånsom utbygging i vernede vassdrag dersom det ikke går på bekostning av verneverdiene. Med ny teknologi og utdaterte verneplaner kan det hende at det lar seg gjøre å gjøre nettopp det. Mitt spørsmål er om statsråden har tenkt å ta et konkret initiativ for å kartlegge potensialet, se hva som er teknisk mulig, om det er mulig å gjøre en skånsom utbygging, få mer kraftproduksjon uten at verneverdiene forringes, og kanskje også få flomdempende tiltak, eller vil han skyve på dette og la en energikommisjon svare på det om et par år?

Statsråd Espen Barth Eide [10:42:47]: Igjen merker jeg at Stortinget savner olje- og energiministeren her i dag. Det er vel strengt tatt hun som skal gjøre de vurderingene som her etterlyses.

Jeg mener at Terje Aasland og enhver annen representant som jobber med dette, må kunne tenke høyt om framtiden, uten at det derved reflekterer en nåværende plan fra regjeringen. Det er ikke slik at vi i dag diskuterer et konkret tiltak for nedbygging av vernede vassdrag. Så har jeg også sagt i denne samme runden at det kan f.eks. bli behov for flomvern, som kan ha følgeeffekter på vannkraft. Det kan være teknologiske løsninger som vil komme i framtiden, og det vil naturligvis være en del av den brede diskusjonen. Mitt hovedpoeng er at vi legger stor vekt på at vernede vassdrag er vernet av en grunn, og at vi inngår en helhetlig samfunnskontrakt. Man skal i hvert fall vise betydelig omhu og ha forståelse for hvorfor de tiltakene først ble gjort, når man eventuelt gjør andre grep i framtiden.

Nikolai Astrup (H) [10:43:44]: Det er mulig jeg må omformulere spørsmålet. La meg presisere at verneplaner ligger innenfor statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde. Men – med omhu – vil statsråden ta et initiativ for å se på potensialet som ligger i å foredle kraftpotensialet i vernede vassdrag uten at det går på bekostning av verneverdiene, eller vil statsråden skyve på det spørsmålet til en energikommisjon, som kan svare på det om to-tre års tid?

Statsråd Espen Barth Eide [10:44:20]: Jeg vil i hvert fall si at regjeringen skal sette ned en energikommisjon i nær framtid, men vi kommer ikke til å avvente dens konklusjoner før vi løser akutte utfordringer som vi vet at vi har, som går både på energisparing og på økt kraftproduksjon. Det jobber vi med daglig. Ansvarsfordelingen der mellom min utmerkede olje- og energiministerkollega og meg er at ansvaret for eventuelle initiativer for å bygge ut mer kraft ligger hos henne. Verneplaner ligger hos meg, det er riktig. Sånn sett må vi se på dette i fellesskap.

Mitt svar på spørsmålene var at det i dag ikke er der vi har vår prioritet, men vi kommer til å se på helheten i dette bildet – med respekt for tidligere vedtak, men også med forståelse for de utfordringer som kommer i framtiden, og nye teknologiske løsninger. Jeg vil igjen insistere på at jeg tror at klimaendringene i seg selv, med betydelig økt vannføring og mer sjokkartet regn konsentrert over lengre tid på samme område, kommer til å endre på ganske mye av det vi er vant til, og det må vi i hvert fall tørre å ta tak i. Det har heldigvis Stortinget allerede sagt at er aktuelt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:45:38]: Eg er glad for at ministeren seier han vil sjå på dei verna vassdraga med stort alvor og ikkje hoppe bukk over dei verneplanane som ligg der, i den situasjonen som er no. Vi eksporterte 16 TWh i fjor, 3 TWh meir enn vindkrafta produserte. Det blir ein veldig stor diskusjon korleis vi skal fylle opp den europeiske kraftmarknaden, og kva som er grensa for norsk natur.

Mitt spørsmål blir: Vil ministeren leggje opp til at miljømyndigheitene lagar skikkelege analysar av konsekvensane av det ein planlegg å bruke og byggje ut av ny kraft?

Statsråd Espen Barth Eide [10:46:27]: Det er et utmerket spørsmål, og svaret er kategorisk ja. Jeg vil sørge for at det gjøres svært grundige natur- og klimamessige vurderinger, for utbygging kan både gå løs på biologisk mangfold og også ha negative klimaeffekter i seg selv. Det blir en veldig viktig del av denne regjeringens ønske om å jobbe veldig grundig med naturregnskap og naturrisiko og å sette en pris på naturen. Det vil gjelde enhver type utbygging, enten det er hyttebygging, nye veier og jernbaner, vindkraftverk eller andre inngrep i naturen. Det vil naturligvis også være en del av totalbildet.

Det vi trenger, er å få gode måter å regne på som gjør at vi kan ta hensyn til det naturtapet og de klimasidene som inngrep som ellers har positive virkninger, gir, slik at vi får et mest mulig helhetlig bilde av hvordan disse tingene henger sammen.

Det er et klart ja på det gode spørsmålet fra representanten Kjerstad.

Ola Elvestuen (V) [10:47:41]: Statsråden begynte sitt svar tidligere med å vise til den avveiningen som er gjort fra en stolt tradisjon med vern og utbygging. Det er viktig å se at de vernede vassdragene vi har i dag, er et resultat av nettopp det helhetlige synet på utbygging og vern fra tidligere tider. Da vil det være helt feil i dag, etter at den avveiningen er gjort – vi har store utbygginger – nå igjen å gå løs på de vernede vassdragene og bygge ut og ha vannkraftutbygging der. Det vil jo bryte med nettopp den helhetlige vurderingen.

Jeg vil i hvert fall spørre: Fra statsrådens side – han som har ansvar for å ta vare på verneverdiene: naturvernet, landskapsvernet og de vernede vassdragene – vil han legge størst vekt på at det siste man kan gjøre, er nå å åpne opp for utbygging i de vernede vassdragene?

Statsråd Espen Barth Eide [10:48:42]: Jeg vil langt på vei si ja. I den store, helhetlige vurderingen vi er nødt til å gjøre, når det gjelder å møte både en endret natur på grunn av klimaendringer og et økt kraftbehov, må vi ta en rekke hensyn, hvorav noen kan bli vonde og vanskelige. På den listen mener jeg at det å utfordre tidligere vernevedtak skal ligge ganske langt nede. Man skal gjøre mye annet før man kommer dit. Det er det korte og konkrete svaret på det.

Det andre halve minuttet vil jeg bruke til å si at en del ting vil ha endret seg. På 1960-, 1970- og inn på 1980-tallet så man jo for seg at vannkraftutbygging var å bygge svære magasiner, og de inngrepene var ganske store. Det kan tenkes at det kommer teknologier som ligner mer på f.eks. elvekraft, som man ser i andre deler av verden, og som vil gjøre at regnestykket ser helt annerledes ut. Jeg vil ikke utelukke nå at det kan bli aktuelt. Jeg har allerede nevnt flomvern, som tvinger seg fram.

Vi skal vise stor respekt for den samfunnskontrakten som oppstår når man verner noe og bygger noe i en annen tid.

Rauand Ismail (MDG) [10:50:03]: Poenget med vern er at det skal være permanent, for naturverdiene i de vernede vassdragene våre er ikke mindre nå enn de var for 21 år siden, da Jens Stoltenberg sa at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Hvis Arbeiderpartiet har snudd, mener jeg at det er et jordskjelv for norsk naturvern. Å oppheve vern fordi man plutselig har behov for vannkraft, er som å bestemme at Nidarosdomen skal rives fordi politikerne i Trondheim plutselig finner ut at de trenger et nytt kjøpesenter. Det ville aldri skjedd.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Mener statsråden at vern ikke lenger betyr varig vern, kanskje også i flere saker enn de som gjelder våre vassdrag, og at folk framover må forberede seg på at regjeringen vil gå inn for å oppheve verneområder eller jobbe rundt verneområdene på både dette området og andre områder?

Statsråd Espen Barth Eide [10:50:53]: Jeg mener med all respekt at jeg har vært inne på det i svarene mine på tidligere spørsmål. Jeg mener at man skal legge stor vekt på at vern er vern, og at vern er ment for evigheten. Det er det korte svaret. Så kan det jo skje ting, f.eks. at klimaendringene gir helt andre vannføringer. Det kan skje ting som gjør at man må se på dette på nytt, men det skal da gjøres med stor respekt for at det var et vernevedtak som var en del av en daværende samfunnskontrakt.

Arbeiderpartiet opprettet det første miljøverndepartementet i verden, og helt siden Trygve Brattelis dager og hele veien framover har dette med vekst og vern og den balansen knyttet til å ta vare på naturen vært viktig. Det har bare blitt viktigere, ikke mindre viktig i vår tenkning siden da. Man må alltid ha en åpning for at det kan skje ting man ikke forutså da man gjorde vedtak på 1960-, 1970- og 1980-tallet, men det må da begrunnes veldig godt og harmoneres så langt det er mulig med det opprinnelige formålet med vernet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:52:08]: Vi kan ikkje sleppe dette med vassdraga våre heilt. Statsråden snakkar om at Arbeidarpartiet har ei stolt historie. Sanninga er vel heller at det var folkelege aksjonar og protestar som pressa fram desse miljøomsyna som kom etter 1970-tallet, med Alta-utbygginga og Mardøla. Vasskraftkonsesjonar for Mardølavassdraget, Aura og Eira skulle reviderast no, og det har vore jobba i 13 år for å få ei minstevassføring og krav til regulering for at laks, elvemusling og ål skal kunne ha livsvilkår i elva. Det blei avvist fordi det blei litt mindre kraftproduksjon.

Dette ligg til NVE og Olje- og energidepartementet, men vil statsråden sørgje for at vi no tek meir omsyn til miljøet, uansett korleis vi skal utvikle ny fornybar kraftproduksjon? Det gjeld også fjellheimen, reindrifta og alt dette.

Statsråd Espen Barth Eide [10:53:14]: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Kjerstad. Svaret er igjen et klart ja. Vi kommer til å legge mer vekt på miljø og natur i alle slike beslutninger. For det første ønsker vi det fordi vi mener det er riktig. For det andre vet vi mye mer om effekten av naturinngrep nå enn vi gjorde for en del år siden. For det tredje er vi forpliktet til det internasjonalt, bl.a. gjennom EUs vanndirektiv, som er grunnen til at vi er nødt til å øke minstevannføringen i en del vassdrag. Vi er rett og slett forpliktet til det takket være internasjonale avtaler vi har inngått.

Samtidig vil en økende mengde vann virke i motsatt retning. Man vil få mindre uttak av kraft på grunn av de begrensningene vi må legge på det for å ha minstevannføring. Samtidig får vi mer uttak når det regner mer og mer konsentrert, som det kommer til å gjøre i årene som kommer.

Alt dette er spørsmål som inngår i et stort og komplekst arbeid med videreutviklingen av en energiproduksjon der vi trenger mer kraft – i tillegg til mer energieffektivisering – og må ta mer hensyn til natur. Det er helt riktig at det er vanskelige avveininger, men spørsmålet var om vi ville legge mer vekt på miljøet, og svaret er ja.

Tage Pettersen (H) [10:57:50]: La meg da ta oss til Meld. St. 28 for 2020–2021, ekommeldingen, som ble behandlet våren 2021, og som statsråden var inne på. I innstillingen skrev bl.a. et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og flere andre partier at de «deler den bekymring som er fremført av mediebransjen om at aktører som kontrollerer forbrukernes tilgang til bredbåndsnett, i økende grad (…) etablerer egne innholdstjenester», og de mener at dette kan være negativt for meningsmangfoldet og borgernes frie tilgang til informasjon. Flertallet er «bekymret for hvordan svikt i konkurransen og bruk av bindingstid, koblingssalg og andre innlåsingsmekanismer som rammer forbrukerne, er til hinder for valgfrihet og begrenser tilgangen til fri informasjon.»

Kommunaldepartementet har ansvar for infrastrukturen, men hva er da medieministerens betraktning når hun ser hvordan dette slår ut i praksis? Hvordan vil medieministeren følge opp at vi ikke får en utvikling som påvirker mediemangfoldet og borgernes frie tilgang til informasjon i en negativ retning?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:58:49]: Vi kan godt diskutere den prinsipielle tilnærmingen. Det er helt riktig, som representanten sier, at dette er en problemstilling vi er opptatt av. Nå ligger ekom og den infrastrukturen til en annen fagstatsråd enn meg, men som medieminister er jeg opptatt av og er i dialog med mediebransjen kontinuerlig om hvilke utfordringer de har både internasjonalt og nasjonalt, så dette er spørsmål vi definitivt kommer tilbake til. Men det er altså ikke slik at en prinsipiell bekymring rundt portvoktermekanismer gjør at en kulturminister skal mene noe om eller gå inn i frie og konkrete forhandlinger mellom TV 2 og Telenor, og det regner jeg med at representanten også er enig i.

Tage Pettersen (H) [10:59:40]: Ja, det har jeg allerede spesifisert.

Utenlandske giganter som Netflix og HBO vokser raskt, og det gir oss selvfølgelig et spennende tilbud, men samtidig er det også en utfordring som kan svekke det norske innholdet og norske produksjoner. Det er en utfordring vi i hvert fall må fokusere på hvis vi ønsker et levende mediemangfold her hjemme. Det er problematisk hvis distributører lager – kall det en – motorvei fram til de utenlandske aktørene, mens seerne mer eller mindre trenger kart og kompass for å finne fram i jungelen til det norske innholdet.

I Klassekampen på mandag kunne vi lese at de amerikanske strømmetjenestenes kamp om fjernkontrollen har blitt en sak i det franske parlamentet. De skal ta stilling til et lovforbud mot logoknapper, for å kalle det det, for Netflix og andre utenlandske strømmetjenester. Ser statsråden det som alvorlig hvis våre to allmennkringkastere ikke når ut til det brede lag av det norske folk?

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:00:37]: Selvfølgelig er det alvorlig hvis våre brede allmennkringkastere ikke gjør det, og det skal vi jo forhindre. Det representanten Pettersen nå tar opp, er problemstillinger som denne regjeringen er veldig opptatt av å ta tak i – i motsetning til forrige regjering, som på veldig mange områder lot mediepolitikken ligge brakk. Dette er spørsmål vi tar opp og har dialog med mediebransjen om, men vi har også en aktiv posisjon opp mot de prosesser som pågår i EU og på nordisk nivå. Vi kommer til å komme tilbake også til Stortinget – ikke bare med disse problemstillingene til drøfting, men også med forslag til løsninger framover.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:05:49]: Alle næringsaktører jeg prater med, uttrykker den samme frustrasjonen over tregheten de møter fra regjeringen. Store deler av gartneriene vil sannsynligvis ikke få ta del i kompensasjonsordningen for bedriftene siden de gikk med marginale overskudd i 2021. Kanskje ser noen seg også nødt til å betale ut utbytte for å finansiere en sterkt økende formuesskatt, som Senterpartiet har vedtatt. Da faller de i hvert fall utenfor.

Mitt spørsmål gjelder altså veksthusnæringen spesielt. Som nevnt i forrige spørsmål er det en del aktører som ønsker å omstille seg og gå fra gass til el. Problemet er bare at i enkelte deler av landet er det ikke kapasitet i nettet, så de får rett og slett ikke mulighet til å omstille seg og bruke ren kraft i stedet for gass. Senterpartiet i regjering har også vedtatt at disse nå må betale CO₂-avgift fra og med neste år. Vil statsråden sørge for fritak fra CO₂-avgift for drivhus som ikke har mulighet til å omstille seg ved å koble seg til strømnettet?

Statsråd Sandra Borch [11:06:53]: Jeg vil presisere at regjeringen har levert en kompensasjonsordning for veksthusnæringen på 200 mill. kr – en søknadsbasert ordning – så det må ikke bli sådd tvil om hvorvidt regjeringen leverer på det. Jeg håper at også Fremskrittspartiet vil vise vilje til å støtte det når den saken kommer til behandling i Stortinget.

Når det gjelder CO₂-avgift, var det jo forrige regjering som innførte det. Denne regjeringen har faktisk halvert den, også for veksthusnæringen. Jeg tenker at Fremskrittspartiet har glemt litt av historiefortellingen her, for denne regjeringen har faktisk halvert CO₂-avgiften for veksthusnæringen i forhold til det forrige regjering og Fremskrittspartiet la til grunn.

Roy Steffensen (FrP) [11:07:50]: Jeg tror statsråden feilinformerer Stortinget, for den 31. desember var det ingen CO₂-avgift for veksthusnæringen, mens det nå er 10 pst. CO₂-avgift for veksthusnæringen.

Den 22. desember kunne vi lese på nrk.no om gartnere i Ryfylke som ønsker å gå fra gass til strøm, men på grunn av kapasitetsproblemer får de ikke tilgang før tidligst 2026/2027. Likevel har altså Senterpartiet innført en avgift for å tvinge dem over på strøm, noe som ikke er mulig.

Vi fikk ikke svar på om man vil innføre fritak for dem som ikke har mulighet til å gå over til strøm. Da lurer jeg på om Senterpartiet har tenkt å stanse med 10 pst. økning for veksthusnæringen. Jeg lurer også på om Norges Bondelag tar feil når de sier at innføringen av denne avgiften fra Senterpartiet er et brudd på klimaavtalen med landbruket fra 2019.

Statsråd Sandra Borch [11:08:50]: Det var forrige regjering som i sitt budsjett varslet 20 pst. CO₂-avgift. Denne regjeringen har sagt at man ønsker 10 pst. Vi har også sagt at der vi ser at CO₂-avgiften slår uheldig ut, vil vi vurdere kompenserende tiltak. Det er noe denne regjeringen vil se på.

Når det gjelder omstillingen fra gass til el, er det en situasjon vi ser i hele landet – at man har store kraftutfordringer som denne regjeringen nå jobber med å ta tak i. Man må ikke så tvil om at denne regjeringen tar veksthusnæringen på alvor, og at denne regjeringen også ønsker å legge opp til mer grøntproduksjon. Det er en klar ambisjon, og det er også et viktig tiltak for å nå målet om en selvforsyningsgrad på 50 pst.

Roy Steffensen (FrP) [11:09:43]: Det er et ubestridelig faktum at avgiften ble innført 1. januar på grunn av det vedtatte budsjettforslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sto bak. Det er fakta.

I høst reiste klimaministeren til Glasgow. Med seg i kofferten hadde han 14 mrd. kr – syv av dem var funnet på rekordtid. Samtidig ser vi at landbruksministeren har vært nødt til å hente inn 3 mill. kr i avgifter fra veksthusnæringen. Det er ingen tvil om hvem som har vunnet den interne dragkampen i regjeringen, og hvem som har tapt.

Spørsmålet mitt er om innføringen av denne avgiften var noe landbruksministeren internt i regjering kjempet imot med alle midler, og at hun sto opp for landbruket – eller er innføringen av den planlagte, framtidige økningen noe statsråden synes er en veldig god idé?

Statsråd Sandra Borch [11:10:42]: Jeg tror Fremskrittspartiet glemmer at de har vært en del av en regjering og har vært budsjettpartner til en regjering som faktisk var den regjeringen som doblet CO₂-avgiften for veldig mye av næringslivet.

Så vil jeg si, som jeg også sa i stad, at jeg er stolt av å representere en regjering som samarbeider godt på tvers av departementene. Jeg samarbeider godt med klima- og miljøministeren om en rekke internasjonale spørsmål, om rovdyrpolitikk, f.eks., og også om ambisjonsnivået for å løfte norsk god og trygg matproduksjon framover. Det er jeg stolt av å være en del av.

Det virker som om Fremskrittspartiet her refererer til gamle stridigheter da de selv satt i regjering. Jeg kan bekrefte at denne regjeringen har et veldig godt samarbeid på veldig mange områder.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:15:39]: Når statsråden står her og hevder at det er uhørt med en priskrig, vil jeg tro regjeringen vil gripe inn og endre på konkurransepolitikken, som bidrar til en sunn konkurranse og lave priser for forbrukerne.

Det er sterke signaler landbruksministeren nå har gitt dagligvarekjedene. Hun har bedt dem om å sette seg ned og bli enige om eller diskutere hvordan man kan samarbeide om priser. Det er en helt ny linje i konkurransepolitikken.

Da er mitt spørsmål: Hva er det landbruksministeren nå foretar seg overfor dagligvarekjedene, hva er signalet regjeringen sender ut til dem, hva skal de gjøre for å harmonisere prisene bedre, og på hvilken måte krever landbruksministeren at dagligvarekjedene nå avslutter priskrigen og i større grad samarbeider om priser på norske matvarer?

Statsråd Sandra Borch [11:16:41]: Som jeg var inne på i stad, og som jeg presiserer veldig tydelig, er denne regjeringen også for konkurranse. Det skulle bare mangle.

Det denne regjeringen ønsker å satse på, er norsk landbruk – de norske produsentene som hver dag produserer maten vår. Vi ser nå at mange står og teller på knappene om de ønsker å fortsette eller ikke. Det som er min viktigste jobb, er å bidra til at vi faktisk har norske matvarer i det norske markedet også framover. Med den forrige, blå-blå regjeringen har man jo skapt en stor økonomisk utrygghet for bøndene som produserer mat der ute, en enorm økonomisk utrygghet som har gjort at mange teller på knappene om de skal legge ned. Den trenden og den kursen skal vi snu i regjering, og den har vi allerede begynt å snu, for vi har levert milliarder av kroner til norsk landbruk etter bare tre måneder i regjering.

To tredjedeler av bondens inntekt kommer fra markedet, så det er viktig også å utfordre kjedene på en jevnere fordeling.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:17:47]: Statsråden svarer ikke på noe av det jeg spør om, så la meg gjenta spørsmålet mitt: Hvilket signal har denne regjeringen nå gitt til dagligvarekjedene om hvordan de skal samarbeide og sette seg ned og bli enige om å endre matvareprisene? Hvordan skal konkurranseforholdene endres? Har ministeren invitert dagligvarekjedene på et møte der denne beskjeden er kommunisert eksplisitt, eller hvordan er prosessen videre?

Hvis statsråden kan svare på hvordan dagligvarekjedene nå skal forholde seg til å sette seg ned og samarbeide om å endre prisene på en del utvalgte varer, er det det jeg ønsker at statsråden svarer på nå.

Statsråd Sandra Borch [11:18:41]: Denne statsråden har hatt møte med alle dagligvarekjedene og hørt om utfordringer og muligheter også de står overfor. Denne statsråden skal også på tur med NorgesGruppen om ikke så lenge. Jeg bruker mye tid på å snakke med dagligvarekjedene.

Det er klart det er viktig med samarbeid og også konkurranse i dagligvarekjedene. Det jeg har utfordret dagligvarekjedene på, er å ta sin del av samfunnsansvaret, og det er nettopp at vi må tenke på at to tredjedeler av bondens inntekt kommer fra markedet. Det er viktig også for å opprettholde norske matprodusenter. For å opprettholde norsk matproduksjon er markedet viktig. Når vi er inne på det, har denne regjeringen også sagt at vi ønsker å se på importvern og handlingsrommet innenfor toll, som også er viktige faktorer for å bidra til bondens inntekt og at mer skal havne hos matprodusentene, i tillegg til at vi står overfor et viktig jordbruksoppgjør til våren.