Geir Pollestad (Sp) [09:02:02] (leiar for komiteen): Eg vil takka komiteen for samarbeidet om budsjettet, men eg har òg lyst til å retta ein takk til dei på Stortinget som gjer at summen av alle våre tankar og idear endar opp i ei forståeleg innstilling. Komitésekretærar, komitésekretariat, stortingssekretariat, tekstsenter, korrekturlesarar, trykkeri, ekspedisjonskontor, postteneste, møteromsteneste, presidentskap osv. – tusen takk for den jobben som dei har gjort, og for at når avgjerdsvegringa slår inn hos regjeringspartia og Framstegspartiet, stiller ein jammen opp ein laurdag før jul for at me òg skal få halda denne debatten.

Nesten 200 000 nordmenn går inn i jula som arbeidsledige. Mange sjølvstendig næringsdrivande har vanskelege tider med låg inntening. Det er mange bedrifter og bransjar som ser mørke skyer i horisonten i 2021. Senterpartiet er urolege, og me meiner me må gjera meir for alle dei som no opplever usikkerheit.

Eg håpar verkeleg at dei folka som opplever denne uroa, ikkje har følgt budsjettdebattane i Stortinget. For kva ville dei ha sett? Dei ville ha sett tre regjeringsparti og støttepartiet deira som er så fornøgde. Dei er så fornøgde med eigen innsats. Dei tek ikkje på nokon som helst måte inn over seg at ting kunne ha vore gjort betre. Regjeringspartia er mette. Kristeleg Folkeparti og Venstre verkar å ha forsvunne. Framstegspartiet er jo meir positive og opptekne av regjeringa no enn dei var i den regjeringa dei sjølv sat i.

Me gav ros for krisehandteringa i vår. Det var høgt tempo, breie forlik, ei erkjenning av at ikkje alt var perfekt. Den rosen er det ingen grunn til å gje regjeringa no. Statsrådane verkar å vera hekta på krisepakkar, med pressekonferansar. Framleis er svaret kortsiktige krisepakkar der løysingane burde ha vore langsiktigheit – kriseplanar, ikkje krisepakkar. Det verste er at me no ser at regjeringa var meir eller mindre uførebudd då bølgje to av koronaen kom.

Me har òg sett ei mengd krisepakkar med store pengar når dei vert presenterte, men som er innretta på ein måte som gjer at pengane ikkje kjem ut til bedriftene. Senterpartiet er meir langsiktige i sitt krisearbeid. Og me innrømmer det gjerne: Våre løysingar er ikkje perfekte. Men me lyttar til ulike næringar og organisasjonar for å finna best moglege løysingar.

Det har vore ein spesiell situasjon å oppleva at når me tek kampen for våre tre flyselskap, Widerøe, SAS og Norwegian, er reaksjonen frå Høgre å latterleggjera og håna. Men Senterpartiet sitt oppdrag er å kjempa for norske arbeidsplassar, norsk verdiskaping på landjorda, på sjøen og i lufta.

Det er ein del av demokratiet vårt at regjeringa må halda seg til det Stortinget vedtek. Det kan ikkje opphevast med å senda brev der ein seier at ein er ueinig i det vedtaket som Stortinget har gjort. Det er det regjeringa har gjort når det gjeld eit vedtak me gjorde, der fleirtalet på Stortinget sa nei til å utvida ulvesona. Der hevar altså regjeringa seg over demokratiet og sender eit brev, refererer til ting som er sagt i salen, og konkluderer med at ein ikkje vil følgja opp vedtaket. Difor har me lagt fram eit forslag i dag som seier at ein skal følgja opp vedtaket, me pålegg regjeringa å følgja opp vedtaket. Me forventar at dei partia som støtta dette forslaget i førre runde, 7. desember, står ved dette framleis.

Når det er 200 000 nordmenn som går inn i jula som arbeidsledige, bekymrar og opptek det oss i Senterpartiet, og det er òg det som pregar vårt alternative budsjett. For Senterpartiet er norske arbeidsplassar, norsk verdiskaping og tryggleik for arbeidsfolk jobb nummer éin.

Med det tek eg opp dei forslaga som Senterpartiet står bak.

Terje Aasland (A) [09:12:33]: Vi er inne i en meget krevende tid. Pandemien herjer. Den rammer folk, og den rammer bedrifter. Om lag 200 000 mennesker der ute er uten arbeid. I NHOs siste spørreundersøkelse blant sine medlemsbedrifter, hører vi at én av sju bedrifter frykter for konkurs.

Går vi ut av pandemien og ser ellers inn i norsk økonomi, ser vi at det er få OECD-land som har hatt svakere utvikling i markedsandeler i verdenshandelen enn Norge de siste ti årene. Vi sliter med omstillingen, og norsk økonomi er mer enn noen gang avhengig av oljesmøring. Det er høyrepartiene og næringspolitikken som har vært ført de siste sju årene, som må ta ansvaret for dette.

Høyrepartiene må også – sammen med Fremskrittspartiet – bære ansvaret for at vi har en kompensasjonsordning som ikke treffer godt nok. De må også bære ansvaret for at vi har en ordning som ikke gjør at vi kan få utbetalt pengene raskt nok, og at mange bedrifter vil gå konkurs og folk vil miste jobben som følge av det. De må også bære ansvaret for at de har stemt ned forslag fra Arbeiderpartiet som i langt bedre grad hadde truffet bedriftene i den situasjonen de er i.

I Arbeiderpartiet har vi tre viktige mål med næringspolitikken. Vi ønsker å avlyse høyresidens passive tilnærming til næringspolitikken og innløse den med en aktiv næringspolitikk. Vi vil sikre trygge jobber til folk. Arbeid til alle er vårt viktigste mål. Vi vil sørge for høy verdiskaping, sterke eksportnæringer og inntekter som sikrer høy velferd og små forskjeller, et bærekraftig velferdssamfunn. Vi vil sørge for at vi bruker hele landet og utnytter de fantastiske naturressursene som er der.

Høyresiden har i høst latt seg engasjere av at vi sier nei til salg av Norge og ja til aktivt statlig eierskap. Jeg kan forsikre om at vi er veldig for et aktivt statlig eierskap fordi statens eierrolle er viktig for Norge, for folk og for vår framtid. Statkraft, Equinor, Hydro, Yara, Telenor, DNB, bare for å nevne noen, er solide selskaper, har sterke internasjonale posisjoner, og de gir avkastning og kroner. 17,4 mrd. kr i inntekter budsjetterer vi med i 2021. Men de gir oss også som nasjon verdifull kompetanse. De er motorer som bidrar til å utvikle andre selskaper, og de er suksesshistorier både sammen og hver for seg.

Det statlige eierskapet er viktig, selv om høyresiden har som mantra at de vil avvikle det. Vi stemmer derfor i dag imot utsalg av statlige selskaper. Vi går motsatt vei. Vi vil bl.a. gi Statkraft 1 mrd. kr i økt egenkapital fordi vi ønsker at Statkraft skal være en motor i utviklingen av hydrogen i Norge. Vi kan lykkes, med andre ord, men da må vi være tydelige på at vi ønsker å utnytte de fantastiske mulighetene vi har.

I Arbeiderpartiet har vi nå satt oss et mål: Vi vil øke eksporten utenom olje og gass med minst 50 pst. innen 2030. Hvorfor? Jo, fordi det er helt vesentlig for at vi skal ha bærekraft i velferdssamfunnet vårt, for at vi skal kunne ha høy velferd. Derfor foreslår vi også i statsbudsjettet konkrete, målrettede tiltak som hadde gjort situasjonen langt bedre for eksportnæringene og økt mulighetene for at nye næringer kan bli betydelige i eksportsammenheng.

Kikker vi rundt i norsk næringsliv akkurat nå, ser vi at det er mange som sliter. Maritim sektor er et av de områdene som er viktige. Det er der vi skal bygge mye av framtiden, med flytende havvind, karbonfangst og -lagring, blått hydrogen, matproduksjon til havs, undervannsmineraler, osv., osv. Men de sliter. Rapporter tyder på at mye av næringen kan være borte i løpet av 2022. Verftene kan miste 55 pst. av de ansatte. I statsbudsjettet er næringen omtrent ikke nevnt overhodet.

Vi ser at maritim næring er beskjedent tatt med. De foreslo noe så helt uforståelig som kutt i nettolønnsordningen til sjøfolk, en ordning som nettopp skal underholde og sørge for at sjøfolk har arbeid. Det er nesten sånn at de har plassert sjøfolkene på et spillbrett, et spillbrett som de håper Fremskrittspartiet skal ta og prøve å få på plass igjen. Selvfølgelig er dette et spill for galleriet, og for at Fremskrittspartiet skal kunne høste litt av æren for at de har reddet sjøfolkene. Men det er og blir et spill, og sånn holder de på med helt vanlige folk.

Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet har sviktet sjøfolkene når det har vært viktige spørsmål på agendaen, ikke minst da vi behandlet vårt forslag om norske lønns- og arbeidsvilkår. Da overlot de til høyrepartiene å sette ned et utvalg, et utvalg de skal bære tilliten på, og det fra partier som hver dag de har muligheten, prøver å ødelegge situasjonen for den norske maritime næringen og de norske sjøfartsstolthetene.

Jeg tar opp de forslag Arbeiderpartiet er med på.

Margunn Ebbesen (H) [09:22:36]: Regjeringen la frem et godt budsjett, som nå er blitt enda bedre etter enigheten med Fremskrittspartiet. Budsjettforslaget bygger på en strategi for hvordan vi skal komme oss gjennom koronakrisen og legge til rette for å kunne skape mer og inkludere flere.

Vårt budsjett er viktig for veien ut av krisen, men det er ikke tvil om at næringslivet også er avhengig av andre virkemidler. Derfor er det å satse på samferdselsbygging og kunnskapsoppbygging viktig. Disse områdene er også med på å bestemme hvor attraktivt det er å drive næringsvirksomhet i Norge, og har stor betydning for næringslivets produktivitet. Gjennom budsjettforliket brukes det nesten 83 mrd. kr på å bygge veier, broer og jernbane. Dette vil bidra til mange arbeidsplasser framover.

Norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronakrisen. Derfor har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å hjelpe bedrifter som sliter, og for å bidra til at aktiviteten øker der det er mulig. I budsjettforslaget som blir vedtatt i dag, bidrar vi til å styrke næringslivets konkurransekraft og verdiskaping, og vi prioriterer tiltak som gir grunnlag for framtidig vekst og flere arbeidsplasser. Det å redusere skatten på arbeidende kapital er viktig for dem som skaper norske arbeidsplasser, ikke minst de arbeidsplassene i Norge som konkurrerer med bedriftseiere som ikke har adresse i Norge. Dette handler om skatt bedriftseiere må betale for lastebiler som har et varelager bestående av kjettinger, eller fiskemerder. Det handler ikke om å redusere formuesskatten på luksusbiler eller yachter. Det er ingen god næringspolitikk for bedriftene våre, som i dag sliter på grunn av pandemien, å sende en skatteregning på over 7 mrd. kr, som Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjettforslag.

Videre er vi i Høyre veldig fornøyd med regjeringens tydelige satsing på næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vet at morgendagens jobber må skapes, men vi vet ikke hvilke jobber det er. Men det er mange dyktige mennesker og institusjoner der ute som med god tilrettelegging og gode rammebetingelser kan være med på å skape de nye produktene, tjenestene og løsningene som igjen gir nye arbeidsplasser. Derfor er de 9 mrd. kr som bevilges til næringsrettet forskning og innovasjon, viktige. Dette har vært et viktig satsingsområde for regjeringen helt siden vi overtok regjeringskontorene i 2013, og midlene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt med mer enn 4 mrd. kr siden 2013.

I dette budsjettet legges det opp til en tydelig grønn profil. Vi skal nå våre klimamål, og da må bevilgninger følge de endringer som skal skje framover. Derfor foreslås det i budsjettet å bevilge 33 mill. kr til en grønn plattform, og ikke minst bevilges det 700 mill. kr til Nysnø for å sikre kapital til bedrifter som vil satse på det grønne skiftet. Nå kunne vi i media her om dagen lese at Wilhelmsen-gruppen får 219 mill. kr fra Enova til to hydrogendrevne frakteskip som skal gå mellom norske oljebaser. Dette er viktig for maritim industri og for klimaet.

Norge er en liten, åpen økonomi, og vi er avhengige av handel med verden omkring oss for å få solgt våre varer og tjenester. Med EØS-avtalen sikrer vi tilgang til et marked med over 500 millioner mennesker. Det er viktig for å sikre arbeidsplasser og bosetting i hele landet, ikke minst i Distrikts-Norge. Det å redusere budsjettposten for internasjonale avtaler med 3,5 mrd. kr, som Senterpartiet gjør, er nærmest å sammenligne med å la vannet gå i buksa når en fryser – det er varmt og greit der og da, men etterpå kommer den trasige bitterkjøpte erfaringen. Når vi ser brexit og konsekvensene av den, bør det være et varsko til politikere om å holde seg unna en slik tankegang.

Regjeringen ser viktigheten av å samhandle med verden utenfor våre grenser. Derfor foreslås det 100 mill. kr til en styrket strategisk satsing på eksportfremme, dette som et tiltak for å følge opp regjeringens eksporthandlingsplan. Regjeringen har allerede tatt et viktig og etterspurt grep fra næringslivet ved å slå sammen GIEK og Eksportkreditt Norge, dette for å gjøre finansieringstilbudet enklere for næringslivet og få til et mer effektivt eksportfinansieringssystem.

Statsbudsjettet legger opp til at det skal skapes flere jobber i flere bransjer over hele landet, og vi må sikre flere bein å stå på framover. Flere må inkluderes, og framtiden er blå-grønn.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:34:53]: Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet var skuffet over regjeringens budsjettforslag. Skuffelsen gjaldt særlig den maritime næringen. Det er en næring i krise på grunn av både oljeprisfall og korona. Rekordmange skip ligger i opplag, og nesten 20 000 arbeidsplasser sto i fare for å gå tapt før 2022. Det er samtidig en av Norges viktigste næringer, der vi hevder oss i den internasjonale konkurransen. Kuttet i nettolønnsordningen var særlig uforståelig fordi det berører direkte arbeidsplasser til norske sjøfolk og konkurransekraften til norsk sjøfart internasjonalt.

Derfor var det et av våre hovedkrav i budsjettforhandlingene at pakken til maritim næring måtte styrkes betydelig, og da særlig nettolønnsordningen. Det fikk vi gjennomslag for. Fremskrittspartiet kjempet gjennom at regjeringens forslag til kutt i nettolønnsordningen ble reversert. Ikke nok med det: Vi fikk gjennomslag for å oppheve makstaket i tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR. Vi fikk fjernet taket for konstruksjonsskip i NIS og den generelle tilskuddsmodellen for NIS for første, andre og tredje termin 2021. Vi fikk gjennomslag for tilskudd til kondemneringsordning for skip på 150 mill. kr, som også skal gjelde offshore fartøy. Vi fikk gjennomslag for å utvide byggelånsgarantien i GIEK til også å omfatte forskuddsgarantier, slik at GIEK kan gi forskuddsgarantier på inntil 50 pst. Vi fikk også utsatt kildeskatt på fysiske driftsmidler. Som et kirsebær på kremen fikk vi også 6 mill. kr til de tre seilskutene våre, som er symbolet på norsk sjøfartshistorie: Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet.

Det er veldig hyggelig å se at hele næringen er fornøyd med den jobben vi har gjort. Maritimt Forum skriver at Fremskrittspartiet har «lyttet til næringen og bidrar nå til å senke skuldrene langs hele kysten». Det er da man virkelig føler at man har gjort en forskjell som politiker.

Vi har fått gjennomslag for mange andre saker og næringer som er viktige for Fremskrittspartiet. Det ene er mineralnæringen. Norske mineraler vil bli viktigere for utviklingen av grønn teknologi, særlig om målet er å bli mindre avhengig av mineralressursene i Asia. Næringen vil også kunne gi tusenvis av nye arbeidsplasser, og særlig i distriktene. I årets alternative budsjett foreslo vi å etablere et statlig kapitalfond og styrke kartleggingen av mineralressurser og redusere konsesjonskøene. Det siste fikk vi gehør for i forhandlingene, og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer og forenklinger i mineralloven for å få en bedre koordinering og lavere tidsbruk. Det vil redusere konsesjonskøene og gjøre næringen mer attraktiv.

En annen sak jeg er glad vi fikk gjennomslag for, er ordningen med differensiert tvangsmulkt. Det vil i særlig grad gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å overleve. Nå er det slik at uansett om man er stor eller liten, har høy inntjening eller lav inntjening, skal man betale det samme om man ilegges tvangsmulkt. Store bedrifter har vanligvis ikke problemer med å betale mulkt. For en liten bedrift kan det være forskjellen mellom å overleve og å gå konkurs.

Vi ønsker en økonomi der mange vanlige folk tør å ta sjansen på å starte opp sin egen bedrift. De skal heies på og ikke straffes så hardt at de tvinges til å legge ned om de gjør en feil.

Budsjettforliket er et særdeles godt næringsbudsjett for å bidra til å skape og sikre arbeidsplasser i det ganske land, noe næringsaktørene rundt om i landet er svært fornøyd med at Fremskrittspartiet fikk på plass.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:46:20]: Før eg gløymer det: Eg tar opp forslaga til SV.

Vi skal no leggje ei krisetid bak oss etter pandemi og økonomisk nedtur. Vi skal forhindre ei ny ved å løyse klimakrisa før ho øydelegg livsgrunnlaget vårt. No trengst politikk for håp og optimisme – håp og optimisme for dei mange, ikkje for dei få.

Det er arbeidsfolk og dei som har minst som har betalt den høgste prisen for pandemien og den økonomiske krisa. Ho kjem på toppen av ein langvarig, aukande ulikskap i makt og rikdom. Regjeringa har svikta og vore for svak og for sein med å berge arbeidsplassar og til å stille opp for dei arbeidslause. Ho har sett rekordar i antal milliardærar og rekordar i antal barn som veks opp i fattigdom.

Global oppvarming kan føre oss inn i ei ny krise. Aksjonærane i fossilselskapa kjem til å klare seg, men om vi handlar for seint, er det naturen, arbeidsfolk og den felles velferda og framtida vår som vil tape. Regjeringa har svikta og har ingen plan i dette budsjettet for utsleppskutt og grøn omstilling på folkets premissar. Om vi skal berekne kor langt bak skjema dei er, er dei 20 år bak skjemaet for å nå klimamåla for 2030.

Det er i den neste stortingsperioden det blir avgjort om nedgangstidene kan snu til ei blomstringstid for sosial utjamning, full sysselsetjing og utbygging av velferd. Det er i den komande stortingsperioden det blir avgjort om Noregs klimamål kan bli oppnådde. Det er bakteppet for SVs forslag til alternativt budsjett.

Vi ønskjer ein politikk for mindre forskjellar, lågare utslepp og arbeid til alle. Vi skal kutte, byggje, dele. Vi skal kutte utslepp gjennom å gjere Noreg uavhengig av fossil energi og stanse jakta på olje. Vi skal byggje landet gjennom massive investeringar i grøn industri og ny utbygging av velferdsstaten og fellesgode. Så skal vi dele goda gjennom radikal omlegging av skattesystemet, arbeidslivet og inntektssikring for dei som har minst.

Det budsjettet vi har lagt fram her, inneheld tiltak for å dra Noreg i den retninga næringsmessig med over 39 mrd. kr meir enn det regjeringa føreslår – 39 mrd. kr meir. Det er ikkje fordi vi ønskjer å vere storkar når det gjeld budsjett, det er fordi det er nødvendig om Noreg faktisk skal møte den tida vi no går inn i. Vi har satsingar som strekkjer seg over alle dei håpefulle industriane og næringane som Noreg står overfor, og som kan overta den rolla som oljeavhengigheita utgjer. Det gjeld flytande havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring og ikkje minst bruk, det gjeld bioindustri både til havs og på land, og det er grøn skipsfart, som vi har peika ut som dei særdeles utprega framtidsnæringane for Noreg.

Det regjeringa har gjort, er å leggje snubletrådar i vegen for ei utvikling av dette grøne skiftet. Dei har bl.a. insistert, saman med fleire andre parti her – bl.a. SVs allierte, som eit tips til spørreopplegget etter innlegget mitt – på oljeskattepakke, som effektivt hindrar satsing på desse nye industriane, som gjer at investeringane blir tilførte det gamle regimet, den auka oljeavhengigheita som ikkje bringar oss i retning av oljeuavhengigheit. Dei legg opp til ei grå gjenreising med auka forskjellar i staden for ei grøn gjenreising med reduserte sosiale forskjellar.

Det trengst politikk, det trengst prioritering. Ein må vri norsk økonomi i den retninga vi ønskjer å dra han i den neste tida, og det må skje no. For å gjere dette har vi i neste års budsjett føreslått bl.a. 20 mrd. kr til eit statleg grønt investeringsselskap som nettopp skal investere i framtidsnæringar direkte. Vi har eit opplegg for ein grøn statleg investeringsbank som vi skal oppkapitalisere med 10 mrd. kr, fordi staten treng musklar, næringslivet treng hjelp. Det er desse framtidsnæringane ein må satse på. Om ikkje, kjem ingen ting til å skje.

I eit normalår ligg investeringsnivået til oljeindustrien på mellom 150 mrd. kr og 200 mrd. kr. Det er ikkje i nærleiken av det investeringsnivået som er på grøn industri eller industri generelt. Det ligg på 20 mrd. kr – ofte under. Om ein slår saman alle desse løfterike næringane, når dei ikkje til knea ein gong det som er investeringsbiletet for oljeindustrien. Det må ein vri, det må vere ein politikk for dette. Om ikkje, blir all prat om grønt skifte holt og tomt.

André N. Skjelstad (V) [09:58:18]: Jeg er glad for at Stortinget i dag skal vedta et næringsbudsjett for 2021 som er på lag med framtiden. Budsjettet kutter utslipp, satser på kunnskap og sørger for flere arbeidsplasser. Med Venstre ved roret har vi nå de laveste utslippene på 27 år, antall grønne arbeidsplasser er i sterk vekst, og det går relativt bra på det.

Det tas også en rekke grep for å styrke næringslivet og skape flere arbeidsplasser i budsjettet. Vi har en historisk satsing på samferdsel, næringsrettet forskning og innovasjon. Vi sørger for lavere skatt på inntekt og norsk eierskap i norsk næringsliv. Vi har endringer i kraftskatten som bidrar til nye investeringer. Det satses endelig på fullskala CO₂-fangst og -lagring og grønn skipsfart. Nysnø Klimainvesteringer får økte midler. Krisepakkene i forbindelse med koronakrisen er videreført og styrket sånn at vi gir næringslivet nødvendig respiratorhjelp gjennom en krevende tid.

Næringslivet er hardt rammet under koronakrisen og av koronakrisen. Mange mennesker opplever utrygghet for jobb og inntekt. Dette året har vært tøft for mange, og julen som er rett rundt hjørnet, oppleves ekstra vanskelig for mange i en helt spesiell tid. Det skulle bare mangle at budsjettet er preget av koronakrisen vi står oppe i. For næringslivet og arbeidstakerne har det vært en krisestemning siden i mars. Heldigvis har Stortinget og regjeringen vært framoverlent og levert krisepakker for både reiseliv, kulturliv, restaurantbransjen og andre, sånn at de kommer seg best mulig gjennom denne tiden.

Noen bransjer klarer seg godt, men andre sliter ekstra mye. Reiseliv er et eksempel på det. Arrangements- og servicenæringen lider kraftig. Serveringssteder, restauranter og ulike former for kommersielle møteplasser har vist stor evne til omstilling gjennom 2020. De har vist evne til fornyelse og nytenkning for å sikre godt smittevern for sine gjester. Den næringen består i stor grad av små og mellomstore bedrifter, som også er viktige verdiskapere og gir store skatteinntekter. Jeg er veldig glad for at vi fikk på plass ytterligere 250 mill. kr til småbedrifter som sliter i kommunene med spesielt strenge restriksjoner, i det nysalderte budsjettet som kom denne uken her.

I Venstre heier vi på de små og store arbeidsskaperne, for verdiene må skapes før de kan deles. Gjennom verdiskaping og grønn vekst sikrer vi velferd og bærekraft. Jeg mener at samarbeid på tvers av landegrenser for å løse de store utfordringene i vår tid er helt avgjørende for at Norge skal lykkes.

Vi står fjellstøtt på EØS-avtalen, som sikrer arbeidsplasser og økonomisk virksomhet over hele landet, men det er synd at en rekke partier sår usikkerhet om dette. Norges tilknytning til EU og EØS vises ikke bare gjennom økonomisk aktivitet. Budsjettet vi i dag vedtar, viser også et samarbeid om EUs rammeprogram og en rekke forskningsprogrammer. Vi ble nylig deltakere i en europeisk satsing på hydrogen, et av flere viktige virkemiddel om vi skal nå klimamålene våre.

Budsjettet gir økt fokus på og styrket innsats for norsk eksport, og handlingsplanene for eksport som er lagt fram i høst, følges opp med 75 mill. kr til styrking av og satsing på eksportfremme.

Maritim sektor er av enorm betydning for Norge. Utvikling av ferjer og hurtigbåter med lav- og nullutslippsteknologi går fort. Norsk maritim industri ligger i front av utviklingen, og over 70 elferjer er i drift eller i bestilling. Dessverre er næringen hardt rammet av koronakrisen, i tillegg til en oljepris som er veldig lav.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk sikrer norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for norske skip. Å redusere støtten til sysselsetting av sjøfolk i den krisen sektoren nå er oppe i, ville vært uheldig. Jeg er derfor glad for at budsjettforliket har ryddet opp i det og opprettholder ordningen.

Fiskeri- og havbruksnæringen er enormt viktig for Norge som en ledende havnasjon. Budsjettets satsing på fiskerikontroll er viktig for å sikre bærekraft i havnæringene, likeså er satsingen på forskning og fiskeriforvaltning. Vi trenger mer kunnskap om forvaltning av marine ressurser. Derfor er det positivt at vi er enige om å forsterke innsatsen på forskning og overvåkning gjennom bl.a. Havforskningsinstituttets Coastwatch, økte midler til Veterinærinstituttet og videre satsing på en samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen.

Vi er heldige med vårt blå matfat i Norge, men også det grønne, som har stor betydning. Norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting over hele landet og kulturlandskap. Landbruket er også en del av motorene i det grønne skiftet og en viktig bidragsyter når vi skal nå klimamålene vi har gjennom klimaavtalen som er laget sammen med landbruket. Skogen er naturens eget anlegg for karbonfangst og -lagring, og trevirke kan brukes til så godt som alt vi bruker til plast i dag.

Flere har fått med seg at jeg har et stort hjerte for Mære landbruksskole, som er en arena for innovasjon og klima i landbruket. De har som mål å ta forskning og gode klimatiltak til business og nye bedrifter for grønn vekst og bærekraftig utvikling. Sammen med Val videregående skole har Mære etablert «Blue-green living lab», der målet er å teste og demonstrere praktiske løsninger for å redusere klimautslippene og støtte utviklingen av et sirkulært næringsliv. Jeg er glad for at vi styrker dette arbeidet med økte bevilgninger i budsjettenigheten.

Steinar Reiten (KrF) [10:10:05]: Ifølge Gul bok, som inneholder hovedtallene for statsbudsjettet for 2021, er statens samlede utgifter i regjeringens forslag 1 813 mrd. kr. Sagt på en annen måte, den norske stat vil neste år bruke 1,813 billioner kroner på offentlige velferdsordninger, tjenestetilbud og oppgaver.

Samtidig viser tallene fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet at rammen for forliket er på 18,3 mrd. kr i påløpt endring. Det er nokså nøyaktig 1 pst. av den opprinnelige totalrammen. Tallene fra Arbeiderpartiets alternative budsjett viser omprioriteringer på til sammen 10,8 mrd. kr og økte utgifter til ulike satsinger på 34,8 mrd. kr. Senterpartiet på sin side vil i sitt alternative budsjett omprioritere 90,9 mrd. kr og øke statens utgifter med 26,2 mrd. kr.

I respekt for opposisjonspartienes alternative budsjetter vil jeg gi honnør for gjennomarbeidede dokumenter med en tydelig politikk. Likevel bør det, sett i lys av hvor liten prosentandel av det samlede budsjettet som foreslås omdisponert eller økt, være et tankekors for både regjeringspartiene og opposisjonen at vi egentlig er enige om det aller viktigste: Norge er og skal forbli en mønsterstat der store skatteinntekter finansierer godt utbygd offentlig velferd og et bredt tjenestetilbud med høy kvalitet til innbyggerne, og der tillitsforholdet mellom myndigheter og befolkning er sterkt og stabilt. I en tid preget av pandemi, økt proteksjonisme og framvekst av nasjonalkonservative strømninger som gjør at det liberale demokratiet blir utfordret, er Norge en liten flekk av trygghet, velstand og stabilitet som mennesker i andre deler av verden bare kan drømme om.

Med de overordnede innledende betraktningene vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti uttrykke tilfredshet med det framlagte forslaget til statsbudsjett for 2021. Også på næringsfeltet finner vi mye å glede oss over. Gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet, som for øvrig fortjener honnør for en tøff, men konstruktiv tone under forhandlingene, er det kommet på plass bevilgninger som er svært viktige for den maritime næringen. Det viktigste punktet er en økt bevilgning på nettolønnsordningen for sjøfolk på til sammen 611 mill. kr. Dermed unngås kutt i ordningen i 2021. I tillegg er det enighet om å oppheve makstaket i tilskuddsmodellen for tre av ordningene til og med tredje termin i 2021. Videre har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet blitt enige om å utvide Innovasjon Norges ordning for kondemnering av skip i nærskipsfart til også å gjelde offshoreskip. Samtidig blir ordningen styrket med 150 mill. kr. Det er også enighet om å utvide byggelånsgarantiordningen i GIEK til å omfatte forskuddsgarantier. Videre blir det innført en kompensasjonsordning på 480 mill. kr for karanteneutgifter hos bedrifter som er avhengig av innleid utenlandsk arbeidskraft. Samlet sett er de nevnte tiltakene et sterkt signal om at de fire partiene tar utfordringene i den maritime næringen på største alvor.

Det er også svært gledelig at regjeringen har besluttet å fullfinansiere og gjennomføre bygging av en tretrinns kjede for fangst, transport og lagring av CO₂. 25 mrd. kr skal brukes på Langskip-prosjektet til investering og drift de første ti årene, med en oppstartsbevilgning på 2,3 mrd. kr i 2021.

Jeg er glad og stolt over at Kristelig Folkeparti i regjering har bidratt til at dette prosjektet blir realisert. Det vil gi enorme positive ringvirkninger for norsk industri, og Norge tar lederskap på en måte som gjør at andre vil følge etter i arbeidet med å nå klimamålene. Det var med forundring vi registrerte Fremskrittspartiets innledende skepsis til et av de mest ambisiøse industriprosjektene etter årtusenskiftet, og vi i Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Fremskrittspartiet i budsjettforliket har gått en runde med seg selv og stiller seg bak realiseringen av Langskip med oppstartsbevilgning i 2021.

Regjeringen viderefører også en landbrukspolitikk som sikrer en variert bruksstruktur med aktive bønder i alle deler av landet. Det er spesielt gledelig at det høye nivået på bevilgninger til veterinære tjenester blir videreført, samtidig som Veterinærinstituttets regionale tilstedeværelse blir styrket bl.a. gjennom ferdigstillelse av ny obduksjonssal i Tromsø i oktober i år. Det er viktig at regjeringspartiene og Senterpartiet sammen påpeker at Veterinærinstituttet i tiden framover vil ha en viktig oppgave i en nasjonal bioøkonomisatsing.

Videre er det viktig for Kristelig Folkeparti å påpeke at betydningen av norsk jord- og skogbruk for det grønne skiftet må komme tydelig fram i de kommende meldingene til Stortinget om klima- og bærekraftsmålene som regjeringen arbeider med. Det blir for øvrig understreket i en felles merknad fra regjeringspartiene i komitéinnstillingen. Vi imøteser også revisjonen av jordvernmålene som er varslet fra Landbruks- og matdepartementet etter at målet i den gjeldende jordvernstrategien er nådd for tredje år på rad. Og når våre venner i Norecopa også i år har fått sin bevilgning til videre drift, uten å være nevnt i statsbudsjettet, men etter tverrpolitisk enighet i komiteen, blir det jul i år også.

Statsråd Iselin Nybø [10:21:29]: Norsk næringsliv er hardt rammet av pandemien, og konsekvensene er store. Utfordringene kommer på løpende bånd, og det er en krevende situasjon vi står i. I den fasen som vi er inne i nå, opplever noen næringer vekst, mens andre sliter og har vanskelig for å se at det er lys i tunnelen.

Regjeringen har gjennom året lagt fram flere tiltak for å få folk tilbake i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor. Enkelte ordninger strekker seg inn i 2021. En ny, bred kompensasjonsordning skal nå omfatte hele næringslivet og ble styrket ved at kompensasjonsgraden ble endret og utvidet. I tillegg fikk vi en ny omstillingsordning som en særordning for reiselivs- og event- og arrangementsarrangørene. Samlet er bevilgningen derfor nå på over 6 mrd. kr. En annen ny ordning er en støtteordning for store publikumsåpne arrangementer. Her er det nå satt av 350 mill. kr, og i budsjettforliket ble antallsbegrensningen redusert fra 500 til 350, sånn at flere vil bli omfattet av ordningen. En tredje ny ordning er en kompensasjonsordning som skal bidra til å dekke utgifter for innreisekarantene. Deler av næringslivet er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og regjeringen foreslår å bevilge 480 mill. kr til det tiltaket.

Til tross for at vi har vært nødt til å iverksette raske og kortsiktige tiltak i denne vanskelige tiden, er det viktig at vi også tar tak i de langsiktige utfordringene i norsk økonomi. Vi må derfor fortsette å legge til rette for en grønn og bærekraftig vekst. Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å prioritere tiltak som gir grunnlag for framtidig vekst og flere grønne arbeidsplasser.

Regjeringen foreslår å bevilge 330 mill. kr i 2021 til Grønn plattform, et treårig prosjekt som retter seg mot fornyelse av næringslivet gjennom forskning og innovasjon. Det er Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva som administrerer ordningen og fordeler pengene til grønne prosjekter.

Videre foreslår vi en bevilgning på 700 mill. kr til Nysnø klimainvesteringer. Nysnø er så langt tilført 1,7 mrd. kr i kapital og skal være med og bidra til det grønne skiftet ved å gjøre lønnsomme og langsiktige investeringer.

Regjeringen foreslår mer enn 9 mrd. kr til næringsrettet forskning og innovasjon for å skape nye produkter og nye tjenester som skal bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Om lag 1,7 mrd. kr til næringsrettet forskning og over 400 mill. kr til marin forskning foreslås til Forskningsrådet. Dette innebærer en styrking av grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill. kr og videreføring av Grønn plattform.

Regjeringen foreslår til sammen 827 mill. kr til Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det foreslås også å videreføre norsk deltakelse i EUs romprogram. Utbetalingen i 2021 anslås til 268,2 mill. kr. I tillegg foreslår regjeringen 98 mill. kr årlig til nasjonal administrativ og teknisk oppfølging for å gi Norge maksimalt utbytte av disse programmene.

Stortingsmeldingen «Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring» ble lagt fram 4. desember. Det overordnede målet med meldingen er å legge til rette for at norsk maritim næring opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Regjeringen vil føre en maritim politikk som gir gode generelle rammevilkår for maritim næring, med særlig vekt på å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og norsk maritim kompetanse. I tillegg, under Klima- og miljødepartementet, legger regjeringen opp til å videreføre ordningen for innfasing av hurtigbåter med lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale samband med ramme for nye tilsagn på 80 mill. kr, og vi foreslår 25 mill. kr til videreføring av det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartprograms arbeid med grønn flåtefornyelse av lasteskip.

Regjeringen foreslår å videreføre dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet med 8,5 mill. kr i 2021. Det innebærer at Konkurransetilsynet kan opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven, økt markedsovervåkning og vurdere flere tiltak som kan bidra til mer konkurranse blant dagligvarekjedene.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:39:57]: I år hadde jeg gleden av å tildele utmerkelsen Årets unge bonde til de klimabevisste potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand fra Engeløya i Nordland. Dette paret viser et glødende engasjement for gården sin, stor vilje til å gå nye veier, og de arbeider for å gjøre landbruket til en enda mer bærekraftig næring. De selger f.eks. små poteter som delikatessepoteter i stedet for å kaste dem. Det gir lite matsvinn og er god ressursutnyttelse.

Det norske landbruket er til stede over hele landet med små og store bruk. Landbruket er en del av vår identitet, og overalt i Norge er regjeringens landbrukspolitikk for sånne som Dina og Henning. God plantehelse og god dyrehelse gir god folkehelse.

Landbruket har klart seg forholdsvis bra gjennom pandemien vi er midt oppi. Forsyningskjedene har vist seg robuste. Jordbruket har respondert og levert godt i en krevende tid. I 2020 økte kornarealet igjen, med 66 000 dekar, og flere bruk produserer nå grønnsaker og frukt.

Over 80 pst. av departementets budsjett gjelder næringsavtalene innen reindrift og jordbruk. Reindriftsavtalen prioriterer dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Velferden styrkes, og vi øker reindriftsfradraget til samme nivå som for jordbruket. De siste to årene har rammen for reindriftsavtalen økt med ikke mindre enn 21 pst.

I en periode med stor usikkerhet i norsk næringsliv var det viktig at vi fikk på plass en jordbruksavtale også denne våren. Det har gitt forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. En stor takk til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for et godt samarbeid for å finne løsninger i en krevende tid.

Jordbruksavtalen innebærer 350 mill. kr i økt budsjettstøtte. Vi gjør tydelige prioriteringer også i årets avtale: styrking av distriktsjordbruket, økt selvforsyning, med satsing på korn, frukt og grønt, og en forsterket satsing på klimatiltak. Regjeringen foreslår også 188 mill. kr til utkjøp av melkekvoter når eksportstøtten til Jarlsberg faller bort, slik at ikke hele kostnaden ved nedskaleringen må tas av bøndene selv.

En bærekraftig og riktig bruk av arealene våre er helt avgjørende for å opprettholde et aktivt jordbruk og skogbruk og en aktiv reindrift. Godt faglig grunnlag er en nøkkel til å ta gode beslutninger. Derfor foreslår regjeringen å styrke Landbruksdirektoratets faglige arbeid med arealbruk, med temaer som f.eks. klima, miljø og rovvilt.

Framtidens næringsliv er grønt, smart, nyskapende og kunnskapsbasert. På landbruks- og matområdet foreslår regjeringen å bruke over 1 mrd. kr på forskning og kunnskapsutvikling.

Skogen er avgjørende for å lykkes i klimakampen. Skogen bidrar med opptak av CO₂ og med råstoff som kan erstatte mange ulike klimaskadelige og oljebaserte produkter. Derfor foreslår regjeringen økte bevilgninger til klimatiltak i skog for å øke opptaket av karbon gjennom tettere planting og økt gjødsling i skog.

Verdens klima er i endring. Vi må bekjempe klimaendringene, og vi må tilpasse landbruket til å takle et nytt klima som blir varmere og våtere. Derfor er det grønne skiftet ekstremt viktig for regjeringen, for meg og for oss alle. På samme måte som Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand fra Engeløya i Nordland arbeider for å gjøre landbruket til en enda mer bærekraftig næring, mener denne regjeringen alvor med det grønne skiftet.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:57:54]: Fiskeri- og sjømatnæringen er meget viktig for Norge og særdeles viktig for kysten, og den har klart seg ganske godt gjennom koronapandemien.

Regjeringen har høye ambisjoner na?r det gjelder a? fa? fart pa? utvikling av nye næringer og sikre mer aktivitet langs kysten.

Sjømatnæringen er lønnsom. Den besta?r i hovedsak av store og sma? familiebedrifter langs kysten som ønsker a? videreutvikle sine bedrifter og lokalsamfunn. Omtrent hver eneste fiskeba?t er en familiebedrift. En lønnsom næring er også det beste utgangspunktet for a? skape enda flere viktige arbeidsplasser langs kysten. Bare lønnsomme arbeidsplasser er varige arbeidsplasser.

Regjeringen arbeider for a? sikre forutsigbarhet og konkurransedyktige vilka?r for næringen slik at veksten kan fortsette. For disse familiebedriftene er det ogsa? viktig at regjeringen reduserer straffen/diskrimineringen av norsk eierskap ved a? øke rabatten pa? formuesskatt pa? arbeidende kapital. Det betyr at disse familiebedriftene i stedet kan investere mer i utvikling av egen bedrift og skape nye arbeidsplasser.

Havet er va?rt største og viktigste matfat. Vi ma? fortsette jobben med a? ta vare pa? de fornybare ressursene i havet.

Norge er et lite land, og vi er avhengig av a? samarbeide med andre land, bl.a. for a? sikre fisk og sjømat fra Norge markedsadgang pa? konkurransedyktige vilka?r. God markedsadgang gjennom EØS-avtalen sikrer tusenvis av eksportrettede arbeidsplasser langs kysten. Regjeringen jobber derfor kontinuerlig for a? sikre og forbedre norsk markedsadgang. Bare i Nord-Norge er det ca. 15 000 personer som jobber i fiskeri- og sjømatnæringen, og som er helt avhengige av god markedsadgang.

Ulovlig fiske og omsetning truer den bla? framtiden og undergraver en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene. Vi trenger bedre og smartere kontrollinnsats. Regjeringen foresla?r derfor a? øke bevilgningen til fiskerikontroll med 42 mill. kr i 2021, noe som vil gi rom for a? utvikle nye digitale dokumentasjonsløsninger, som er kjernen i en smartere ressurskontroll. Det offentlige bruker allerede ganske mye pa? ressurskontroll gjennom f.eks. Fiskeridirektoratet og Kystvakten. Regjeringen mener det er riktig at den nye satsingen betales av næringen selv, fordi næringen selv ogsa? vil fa? gevinsten na?r vi lykkes med forsterket ressurskontroll.

Regjeringen viderefører også reforsikringsordningen i GIEK som sikrer bedrifter i Norge mot tap na?r de selger pa? kreditt til utlandet. Ordningen er svært viktig for sjømatnæringen.

Regjeringen har også de siste a?rene satset betydelig pa? marin forskning gjennom Havforskningsinstituttet, Nofima og Forskningsra?det, med til sammen 2,3 mrd. kr i foreslåtte bevilgninger neste år.

Vi ser ogsa? at satsingen på FOU skaper nye muligheter. For eksempel kan ny fryseteknologi, kanskje i kombinasjon med et voksende torskeoppdrett, a?pne nye muligheter for stabil tilgang pa? ra?stoff til landindustrien. Spektralmaskinen som er utviklet av Nofima, Maritech og NEO, ma?ler og dokumenterer kvalitet pa? fisk og kan bidra til at man fa?r økt verdien pa? ra?stoffet.

Regjeringen satser ogsa? pa? utvikling av nytt fiskefôr. Tilgang pa? mer fiskefôr med god kvalitet er kanskje den aller viktigste suksessfaktoren for a? lykkes med a? fa? til videre økt produksjon i havbruksnæringen.

Regjeringen foresla?r også at det settes i gang et forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen. Det vil kunne legge til rette for ny kunnskapsutvikling og forvaltning for bærekraftig vekst i marin sektor.

Regjeringen foresla?r også 13 mill. kr til Coastwatch, i regi av Havforskningsinstituttet, for bedre å overva?ke kysten mot f.eks. giftige alger og hente inn kunnskap som er viktig for forvaltning av kysttorsken.

Fiskeri- og sjømatnæringen har et utrolig potensial for Norge, og regjeringen griper tak i de mulighetene som er, for a? sikre lønnsomhet og bærekraft. Næringen har vokst raskt og er blant de viktigste framtidsnæringene for Norge.

Framtiden, den ligger rett utenfor va?r langstrakte kyst, og det handler om å skape mer og inkludere flere.

Statsråd Sveinung Rotevatn [11:15:06]: Eg brukar vanlegvis ikkje å vere til stades i næringskomiteen sin budsjettdebatt, men i dag er eg det fordi det er fremja eit laust forslag i salen som er på mitt konstitusjonelle område, som handlar om rovviltforvaltinga.

Den 4. desember hadde vi debatt i denne sal, og det vart gjort eit viktig vedtak om å opne opp for lisensjakt på ulv i eit område utanfor ulvesona nord i Rendalen. Det vedtaket følgjer eg opp. Men eg oppfatta ikkje at under den debatten og i det vedtaket låg det at fleirtalet i Stortinget ønskte at vi skulle felle den genetisk verdifulle ulven i Deisjø-reviret. Det var rett nok eit forslag frå Senterpartiet om å ha jakt på det paret, men det vart ikkje eingong løfta til votering.

Det lause forslaget som no er fremja, kan vanskeleg tolkast på nokon annan måte enn at det er eit mål nettopp at den genetisk verdifulle ulven som er der, vert felt. Av omsyn til den alvorlege innavlssituasjonen vil det vere veldig uheldig for den sør-skandinaviske bestanden om så skulle skje. Viktigheita av å ta vare på genetisk verdifull ulv har vorte understreka mange gonger for og av Stortinget. Også stortingsmeldinga om ulv i 2016, som la grunnlaget for ei einigheit i Stortinget, og som er den politikken vi i dag styrer etter, kommuniserer det veldig tydeleg. Den einigheita vart elles understreka i eit vedtak frå same dag, 4. desember, der partia stemte for at det ligg fast og skal styrast etter. Dette er også ein viktig del av rovviltforliket.

Grunnen til at stortingsfleirtalet har vore oppteke av at ein ikkje skal felle genetisk verdifulle individ, er ganske enkelt at viss ein ikkje får jamn tilførsel av ny genetikk inn i ulvebestanden, vil den få store problem med å vere levedyktig med dagens bestandsmål. Difor har Stortinget vore oppteke av det, og difor er også eg oppteken av det.

Eg har gjort alt i mi makt for å følgje opp det vedtaket Stortinget gjort. Eg har gjort vedtak om at ulveparet i Deisjø-reviret skal flyttast frå området omgåande, og eg har gjort eit vedtak om at så snart det er gjort, skal det verte opna for lisensfelling av ulv i det aktuelle området, heilt inn til grensa av ulvesona. Seinast i går vedtok eg å opne opp for lisensfelling i om lag 30 pst. av det arealet som rovviltnemndene opphavleg sette opp som skjerma for jakt i det aktuelle området.

Alle vedtak er gjorde. Alt som kan gjerast politisk, er gjort. Det som ikkje kan gjerast politisk, er å styre vêret. Kvifor er det viktig? Jo, fordi at for å lukkast med å fange inn og flytte ulv må førebuingane og snø- og vêrforholda vere gode. Det er viktig av omsyn til at det skal vere praktisk mogleg i det heile å spore opp ulvane, men sjølvsagt handlar det også om f.eks. tryggleiken til dei som skal fly med helikopter. Det vi snakkar om her, er eit veldig krevjande arbeid der ein må fly med helikopter etter ulv i fart nært bakken i område med skog, dalføre osv. Det er eit arbeid ein ikkje bør gjere når det er tåke, underkjølt regn, fare for nedising. Forholda må liggje til rette for at ein skal gjennomføre dette i praksis på bakken. Dei sju dagane som gjekk mellom Stortinget sitt vedtak og fristen som vart sett, var det ikkje slike forhold, men eg håpar sjølvsagt at det vil vere det så raskt som mogleg.

Statens naturoppsyn er i området. Dei har lagt ned ein stor innsats i håp om at det skal vere mogleg å gjere eit forsøk, og dei kjem til å fortsetje med det. Det ulveparet har eg vedteke at skal flyttast. Det skal skje, og det skal opnast for lisensjakt i området med ein gong deretter.

Eg vil leggje til at når det no vert fremja eit forslag, så ligg det sjølvsagt underforstått at ein meiner at her gjer ikkje eg den jobben eg skal gjere med å følgje opp stortingsvedtaket. Eg vil seie at eg ikkje i det heile har interesse av det. For det første forstår eg godt kor fleirtalet i stortingssalen ligg i dette spørsmålet. Det bør alle statsrådar sjølvsagt både forstå og etterleve.

For det andre er det slik at jo lenger vi ventar med å flytte, jo mindre er sjansen for at dette ulveparet faktisk får kvalpar i vinter. Det er heile poenget med å ta vare på genetisk verdifull ulv, at nettopp det skal skje. Jo lenger tid som går, jo mindre er sjansen for at ein skal lukkast med det. Difor har eg all interesse i – og det bør Stortinget også ha – at dette vert gjennomført så fort som i det heile mogleg, både slik at ein kan ta vare på dei individa Stortinget ønskjer å ta vare på, og slik at ein kan opne for lisensjakt i det aktuelle området, slik Stortinget også ønskjer.

Jonas Gahr Støre (A) [11:32:03]: Dette er jo den siste dagen i Stortinget, hvor vi ønsker hverandre god jul. Jeg tenker at det som burde ha vært temaet over alle temaer i dag, er det at vi i Norge på tampen av 2020 har over 200 000 mennesker som er helt eller delvis uten jobb.

Min hilsen i dag går til deg som har mistet jobben. Den går til deg som er permittert, kanskje én og to ganger, og er usikker på om jobben ryker i 2021. Den går til Tom Rune, en permittert resepsjonist i Tromsø, en av mange i reiselivet som opplever den usikkerheten. Den går til alle dem, og det kan være 250 000–300 000 av dem, som kanskje kommer til sommeren 2021 og opplever at tiden som permittert har fratatt dem rettighetene til feriepenger. Det vil de altså oppleve sommeren 2021.

Disse er det vi er på jobb for. Disse er det denne sal burde fatte vedtak for og gi den maksimale tryggheten som fellesskapet kan gi.

Jeg sender også en hilsen til den ene av sju bedrifter som i dag er usikre på om de vil gå over ende på grunn av krisen.

Da vil jeg si til denne regjeringen: Vi var med i Stortinget på å vedta en kompensasjonsordning i vår. Den kom i gang på tre uker. I juni avviklet regjeringen den ordningen, og de visste at det kunne komme en ny smittebølge høsten 2020. Den kom, men da var det ingen ordning. Statsråden står og snakker om en ordning og er stolt av den. Problemet er at de som trenger den i dag, har den ikke.

Jeg fikk en henvendelse fra et foretak her i Oslo, som går bra, men er stengt ned gjennom et vedtak som er fattet politisk. De vet de kommer i gang igjen og kan klare seg bra, men de går til inkasso fordi det blir januar/februar før pengene kommer, fordi ordningen ikke var klar. Jeg mener det er utilgivelig og uakseptabelt. Her har regjeringen skuslet bort tid.

Min hilsen går også til foretaket Better Moments, en reiselivsbedrift på Svalbard – et klart eksempel på en som faller mellom stolene av ordninger som er kommet, og som ikke fanges opp av de ordningene.

Dette er en debatt hvor det vedtas forlengelse og nye kompensasjonsordninger. Det er på papiret bra, men det er ikke godt nok for dem som er blitt permittert, dem som er ledige, dem som er permittert og ser at perioden går mot slutten, og at de kan miste jobben fullt og helt. Da må regjeringen være langt tydeligere i å si at den vil være til stede og på banen for dem som trenger det, så lenge pandemien varer. Her virker det som om regjeringen trekker bena etter seg. De er for sene, og det etterskuddet kan ikke vare inn i 2021.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:35:26]: Den 4. desember debatterte Stortinget et forslag om å stoppe utvidelsen av ulvesonen for å verne den såkalte Elgå-ulven. Bakgrunnen kjenner vi: Forvaltningen hadde utfordret Stortingets klare definisjon på hvor sonen går.

I stortingsdebatten 4. desember sa jeg at på grunn av ulvedebattens temperatur, skal de som forvalter Stortingets vedtak være uhyre forsiktige med å utfordre de vedtak som gjøres. Noen ganger er det jo sånn at også Stortinget etterlater seg et stort tolkningsrom, men noe stort tolkningsrom er det ikke i saken om ulvesone. Og det er overhodet ikke noe tolkningsrom i det vedtaket som ble gjort 7. desember. Det slår kort og godt fast at forvaltningens utvidelse av sonen skulle oppheves fra og med 15. desember. Punktum.

Men hva opplever vi? Jo, vi opplever en statsråd som utfordrer Stortinget i brevs form. Det er ikke forvaltningen som denne gangen gir seg i kast med tolkninger. Det er regjeringen som gir seg i kast med tolkninger av hva som er sagt i debatten, og på den måten forsøker å vri seg unna stortingsflertallets pålegg om at den midlertidige utvidelsen av sonen skulle vært opphevet 15. desember – et vedtak som ikke har tolkningsrom. Den 15. desember er i min kalender 15. desember, den kommer én gang hvert år, og nå har vi altså passert den.

Men vi bør kanskje ikke være overrasket, for det er ganske uvanlig, det vi hørte i stortingsdebatten 4. desember, nemlig en statsråd som for åpen scene refset presidentskapet for behandlingsformen som et enstemmig storting hadde sluttet seg til, inkludert statsrådens parti. La meg understreke overfor statsråden at i Stortinget er det vedtak som gjelder, ikke statsrådens tolkning av hva og hvem som har sagt hva i stortingsdebatten forut for vedtaket. I Stortinget står vedtak over både hva som er referert i debatten, og eventuelle merknader. Det er vedtak som gjelder, og intet brev fra statsråden til Stortingets presidentskap endrer det, ei heller det faktum at forvaltningens midlertidige utvidelse av sonen skulle vært opphevet 15. desember.

Ettersom statsråden er så opptatt av hva som er sagt i debatten, kan det være fristende å gjenta meg selv her – vedtaket ble gjort for å lukke muligheten for tolkning og slå fast hvor ulvesonen er, uavhengig av om ulven er utenfor eller innenfor, genetisk viktig eller genetisk ikke viktig. Sonen er sonen, det er Stortingets klare vedtak.

Det skulle være unødvendig at Stortinget må presisere sitt eget krystallklare vedtak. Men fordi dette rokker ved rovdyrforliket, det rokker ved folks oppfatning av folkestyret, er det viktig at vi i dag presiserer vedtaket og gir et svar på statsrådens brev, og jeg forventer også at de partier som stod bak dette, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter opp om dette forslaget.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:38:27]: Arbeiderpartiet er partiet for å sørge for at våre felles norske skoger kommer befolkningen til gode. Det er derfor vi i dag foreslår å stoppe salget av Statskog, der høyreregjeringen nå selger ut eiendommer og 30 pst. av arealene havner på hender til aksjeselskaper eller oppkjøpere som bor andre steder enn der skogen ligger.

La oss reise til Engerdal, som er min bestemors oppvekstkommune. Det er den kommunen i Norge som har størst andel statlig eiendom. 80 pst. av denne i sørnorsk sammenheng gigantiske kommunen er direkte påvirket av valg som politisk blir tatt for Statskog. Blant personene som bor lokalt, og som forsøker å skape arbeidsplasser og framtidstro for nye generasjoner, finner vi Ann-Mari Hagen, som driver Sølenstua camping. I ett og et halvt år har jeg forsøkt å ta opp med landbruksminister Bollestad den fortvilte situasjonen Ann-Mari er i når regjeringen over natta tredobler festeavgiften til disse viktige lokale arbeidsplassene i Engerdal.

Hvis noen trodde at dette skulle være en regjering som satte ned avgifter for lokale arbeidsplasser, er det totalt feil. Det blir bevisst flyttet penger fra lokalsamfunn i Engerdal til de aller mest sentrale delene av de største byene. Ann-Mari står nå i fare for å måtte legge ned fordi marginene i arbeidsplasser og næringsliv i Engerdal er veldig små. Derfor fremmer vi enda et forslag i dag, om at vi må sørge for at Statskog blir det verktøyet som kan bidra til framtidstro og håp for nye generasjoner, og at våre felles verdier kommer befolkningen til gode.

Statskog vil i framtiden med en rød-grønn regjering bidra til å bygge bærekraftige, klimavennlige arbeidsplasser i skogindustrien og legge til rette for det lokale næringslivet, ikke være motstander av dem som forsøker å bygge opp sine lokalsamfunn.

Som med alle politiske verktøy er de avhengige av hvordan de styres. Med høyreregjeringen er det kortsiktige, gammeldagse BI-prinsipper som råder i styringen av Statskog, for stadig mer profitt skal hentes ut på kortsiktig grunnlag, noe som spenner beina under det som er en bærekraftig framtid rundt omkring i landet vårt.

Dette er en alvorlig sak. Partiprogrammet til Arbeiderpartiet viser hvordan de statlige selskapene skal bidra til å skape framtidstro, og befolkningen i Engerdal er klare på at dette er saken som avgjør om det går an å gi håp til våre ungdommer. Det skal vi bidra til på rød-grønn side.

Cecilie Myrseth (A) [11:41:37]: Jeg vil begynne slik representanten Gahr Støre gjorde, og minne om den situasjonen vi står i. Den er veldig alvorlig, og mest alvorlig er den for dem som står dypest i den. Det er det debatten burde handle om, og det forundrer meg at det er så lite fokus på det fra regjeringen og regjeringspartienes medlemmer i Stortinget i dag. Det er det samme som vi har sett i tidligere debatter: Det er akkurat som om man ikke vil snakke om utfordringene, men om det man ikke har lagt på bordet. Det er det faktisk veldig viktig å gjøre. En veldig viktig ting for å kunne håndtere problemer er å erkjenne problemet. Det vil man ikke gjøre. Det at man hele tiden er på etterskudd når det kommer til tiltak, skaper utfordringer, og det har skapt mange utfordringer.

Svarene vi får, er – ja, nå er man etterpåklok, det har til og med statsministeren sagt – at det er for tidlig å dømme, og at man visste ikke. Med all respekt – det stemmer ikke. Vi har visst at denne høsten ville bli en krevende høst. Vi visste at det ville komme en bølge nummer to, og vi visste at vi måtte ha ordninger på plass. Den jobben har ikke regjeringen gjort. Den jobben har ikke næringsministeren gjort, når man i mai fikk vite at man ikke kunne bruke de betalingsordningene vi hadde. Vi har ennå ikke fått svar på hvorfor.

De folkene dette handler om, er de som kanskje allerede har de minst trygge jobbene – deltid, små stillinger og lav organisasjonsgrad, som jeg selvfølgelig mener er et problem. Det er lave lønninger, det er folk som er viktige på arbeidsplassene sine der det foregår integrering. Det er de som nå har hanskene på, for de er på jobb, de er ikke på hjemmekontor. Det er Magne, som jeg har fortalt om før, som nesten ikke kan ha varmen på i lokalet der han har ski og sykler, fordi han må spare inn. Han har til og med tatt opp personlige lån siden man ikke har fått på plass betalingsutfordringene.

En av de fineste arbeidersangene jeg vet om, er «Ellinors vise». Der sier man: «Æ drømme at dæm får en vår dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.» Det håper jeg virkelig. Tom Rune og Kristine, begge to resepsjonister som jobber på hotell i Tromsø, vet ikke hva nyåret bringer. De vet ikke hvordan januar ser ut, for permitteringsordningen er heller ikke utvidet, det tar noen måneder, permitteringsordningen går ut i februar, da måtte man ha forlenget den nå, og det har man ikke gjort.

Jeg håper man kan få litt mer svar på hva regjeringen tenker om de folkene, for det er det det handler om.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:44:50]: Den 7. desember ble det tent et håp i mange som har kjempet mot en urettferdig rovdyrforvaltning i mange år, og det håpet ble tent av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som klarte å samle seg om et vedtak som slo fast at utvidelsen av ulvesona i Rendalen og Stor-Elvdal skulle oppheves fra og med 15. desember. Det var en lettelse for mange. Og når jeg hører på debatten i dag, høres det ut som at vi dessverre kommer til å få en ny følelse av avmakt, fordi Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå gir uttrykk for at flytting er greit, at vi aksepterer flytting, og at vedtaket vårt fra 7. desember dermed er utsatt på helt ubestemt tid, fordi det er været som nå styrer om Stortingets vedtak skal følges opp eller ikke.

Jeg synes det er forferdelig trist at regjeringens bruk av «genetisk viktig ulv» som et slags våpenskjold i debatten nå er akseptert av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Hvis det er tilfellet, hvis det er slik at man har tenkt å stemme mot forslaget fra Senterpartiet i dag, håper jeg at man tar seg tid til å lese de vedtakene som regjeringen har gjort, for det går helt fint an å åpne for lisensfelling i det området som Deisjøen-paret befinner seg i, selv om de er der, uten at det er i strid med noen naturmangfoldlov.

I det vedtaket som var en omgjøring av det opprinnelige vedtaket fra 23. november, skriver departementet litt om hva som må til for å åpne for lisensfelling. Det er at vilkårene i naturmangfoldloven er oppfylt, at uttak ikke må true bestandens overlevelse, at man ikke har andre tilfredsstillende måter å løse et problem på, og at et av vilkårene i § 18 er oppfylt, bl.a. om det foreligger andre offentlige interesser som veier vesentlig opp for ulempen med å ta ut ulv. Jeg reagerer på at departementet i vedtaket sitt ikke gjør noen avveining mellom de interessene, som f.eks. Stortingets vilje, distriktspolitiske hensyn, hensynet til at folk må ha tillit til at Stortingets vedtak følges opp, og konfliktdemping. Det gjøres ingen avveining av dette opp mot nødvendigheten av å ta vare på den genetisk viktige ulven.

Hvis man har som utgangspunkt at det er nødvendig å ta vare på den ulven, er det noen momenter som gjør det mindre viktig nå. Det ene er at det har vært en yngling i Boksjø-reviret. Vi har nå fått en genetisk viktig ulv. Det andre er at departementet selv, i et annet vedtak, om man skal flytte ulven eller ikke, konkluderer med at det vil ikkevære til hinder for bestandens overlevelse hvis den ulven dør. Så jeg ber dere om å seriøst vurdere å støtte Senterpartiets forslag.

Guro Angell Gimse (H) [11:48:04]: Dette er et år som vi aldri kommer til å glemme. Da landet stengte ned over natten, var det mange som ble redde, og en slags uvirkelighetsfølelse kom over mange av oss. Vi visste ikke hvilken effekt denne pandemien kom til å få på Norge.

Jeg husker at jeg kom sent hjem til Trøndelag fra Oslo den 12. mars. Jeg skulle innom butikken, og der var det faktisk tomme hyller, og da tenkte jeg som så: Får vi også en matkrise nå? Takket være den norske bonden og næringsmiddelindustrien ble det ikke det. De var godt forberedt, og på kort tid hadde de doblet produksjonen av mange landbruksvarer. Matsystemet vårt er robust. Selv om denne krisen har avdekket enkelte hull og svakheter, var det primært på andre områder enn matsikkerheten. I det store og hele har Norge aldri vært bedre rustet til å håndtere en krise av de dimensjonene som vi nå opplever, både økonomisk, matsikkerhetsmessig og beredskapsmessig.

Det viktigste vi kan gjøre for matsikkerheten, er å sørge for at det produseres mer mat, og det har denne regjeringen sørget for. Vi har i tillegg lagt til rette for lokal lagring av korn på gårder, og vi har styrket såkornlagrene. Så sa også landbruksministeren her i dag at vi nå har gjort veldig mye rundt reduseringen av nedbygging av dyrka mark, og kornarealene har økt det siste året med 60 000 dekar.

Vi har i løpet av de siste månedene hatt heftige debatter om matsikkerhet. Mye er vi enige om, men Senterpartiets og Arbeiderpartiets symbolpolitikk rundt store nasjonale matkornlager er ikke et treffsikkert tiltak. Vi husker fra i sommer at Senterpartiet ba Felleskjøpet om å vente med å rive Stavanger Havnesilo. De ville satse på dette om de skulle vinne valget – dette til tross for at Felleskjøpet var klar på at det ikke var et egnet sted. Jeg skjønner at en stor, sentral, nasjonal mølle full av korn i Stavanger, synlig for alle, er et stort symbol på at man tar matsikkerhet på alvor. Men det blir nettopp det: rådyr symbolpolitikk. Jeg tror at Senterpartiet selv vet det, for det er kun småpenger de har satt av i årets budsjett til å gjennomføre dette tiltaket.

Vi vil jobbe for en systematisk utvikling av matsikkerheten og en trygg styring.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:51:25]: Et utrolig og et urolig år ligger bak oss, for nasjonen, for bedriftene og, som flere har vært inne på, for folk. Det er krevende tider.

Det ser ut som Norge komme bedre ut av krisen enn de fleste andre. Det skyldes bl.a. at vi fikk rask kontroll på smitten, at vi har økonomiske muskler, og at vi har brukt dem. Men krisen er ikke over. Vi skal bruke mye muskler også neste år.

Derfor skal statsbudsjettet:

• skape mer og inkludere flere

• bygge kompetanse for fremtiden

• trygge Norge

Aktivitetsnivået kommer til å være lavt lenge. Mange går en usikker vinter i møte, og altfor mange er fortsatt arbeidsledige. Vi må tilbake dit vi var før krisen, med en sysselsettingsandel som gikk oppover. Budsjettet vi vedtar for neste år, skal bl.a. motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien.

Før korona diskuterte vi hvor viktig det er at vi holder igjen på pengebruken, og utfordringene som rykker stadig nærmere, at vi blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist, og at oljeinntektene etter hvert vil avta. Jeg tror ikke så mange i Norge egentlig har tatt inn over seg hvor stor den utfordringen vi møter, er. Vi skal og vi må skape mer, og vi skal og vi må inkludere flere. Nå er nok behovet for omstilling sunket bedre inn hos de fleste, for behovet for omstilling er nå viktigere enn noensinne. Det handler om å sikre fremtiden vår.

For å gjøre det må vi sikre vekst i privat næringsliv. Privat verdiskaping er grunnlaget for vår felles velferd. Privat næringsliv er det offentliges beste venn. Vi må unngå at en høy offentlig pengebruk fortrenger privat kapital, og vi må forhindre at de ordningene som nå innføres, blir varige økninger i utgiftsnivået. Offentlig sektor er stor nok.

Vi tar flere grep for å sikre vekst. Vi satser blytungt på forskning og utvikling. Neste års FoU-bevilgninger er på over 45 mrd. kr. 9 mrd. kr er næringsrettet. Vi har doblet samferdselsbudsjettet siden 2013. Det legger til rette for mer effektivt næringsliv og for at veksten kan komme i hele Norge. Vi reduserer skattene for å styrke bedriftene og arbeidsplassene.

Vi trapper skatten på arbeidende kapital ytterligere ned. Det gjør det mer attraktivt å investere i norsk næringsliv. For å gjøre det gunstigere å bli medeier i egen bedrift øker vi skattefordelen ved kjøp av aksjer.

Vi endrer vannkraftbeskatningen og tilfører næringen betydelig likviditet. Det legger til rette for nødvendig oppgradering i en næring som skaper aktivitet i lokalsamfunn.

Til sammen reduserer vi skatter og avgifter for folk og bedrifter med nesten 30 mrd. kr i denne regjeringsperioden så langt. Vi styrker digitaliseringen. Det vil fortsette å forenkle og redusere kostnadene for næringslivet.

Dette er et offensivt og et næringsvennlig budsjett, et budsjett som kutter utslippene, og som ikke kutter utviklingen, og et budsjett for å skape mer og inkludere flere. Det er det vi trenger nå.

Jon Georg Dale (FrP) [11:54:39]: Noreg har vore gjennom krevjande tider, men for store delar av industrien vår er det enno ikkje over. Tvert imot ser vi f.eks. på store delar av vestlandskysten ein maritim industri som hittil har klart å berge stumpane gjennom krevjande tider etter oljeprisfallet i 2014 og 2015, på veg inn i nye marknadssegment som cruise bl.a., og no dett også den planken ned.

Framover kjem det til å verte krevjande for dei. Difor har det vore avgjerande at vi i den budsjettavtalen som vi no har fått på plass med regjeringa, har gjort viktige og nødvendige strategiske grep for å sikre heile den maritime verdikjeda, ikkje berre reiarlaga, men også sjøfolka og verftsindustrien. Då er det også heilt avgjerande at oppfølginga av den budsjettavtalen sikrar at det faktisk betrar likviditetstilgangen til verfta i månadene som kjem.

Hittil kjem det bekymringsmeldingar om korleis ein skal forstå ulike ting av det, men eg har lyst til seie veldig klart til regjeringspartia no: Dette handlar eigentleg ikkje om politisk spel eller ulike posisjonar – berre om å tryggje ei av dei lengste verdikjedene vi har i dette landet. Går verftsindustrien over ende dei neste par åra, er det liten eller ingen grunn til å tru at han vert reetablert i Noreg. Difor er det heilt avgjerande at vi lukkast med å tildele likviditet til verftsindustrien dei komande månadene, ganske enkelt fordi dei har kapasitet til å ta oppdrag. Dei har ein viss eigen likviditet til å vere med og konkurrere. Dei kan vere konkurransedyktige i ein marknad for brønnbåtar eksempelvis. Men utfordringa er at når ein skal inn og gjere investeringar, vert likviditeten bunden til det enkeltståande prosjektet til det er ferdigbygd, og ein går med andre ord ikkje ut og begynner å byggje ordrereservar i marknaden.

Vi er på veg til at det vert eit vere eller ikkje vere for verftsindustrien. Der må regjeringa i den vidare oppfølging stille klart opp, og med det sikre både heile den maritime verdikjeda og den maritime klynga og også tusenvis av norske arbeidsplassar.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:57:37]: Vi er i en krise av en annen art enn det vi har hatt før. Det er ofte sånn at man opplever at stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og andre forteller om en reise de har vært på, at de har møtt et menneske, faktisk, og fått noen erfaringer med det. De forteller om sitt besøk, og om den de møtte, og reiser tilbake hit, og så er det vel omtrent som det var før. Det er noe litt kleint over en del av de besøkene, må jeg få si.

Men denne krisen er ikke sånn. Denne krisen er min sønn, som nettopp har vært i karantene og heldigvis kom ut med negativ test. Den er min mormor, som jeg ikke får lov å besøke på sykehjemmet. Denne krisen er mine bekjente og mine naboer, som er i ferd med å miste bedriften sin og arbeidsplassen sin. Den er hun vi kaller frisøren, men som egentlig er venninnen min, som nettopp har kjøpt en frisørsalong, og startet opp på dette tidspunktet, eller dem jeg kjenner som eier et hotell, som egentlig skulle ut av det og selge og få en annen hverdag, men som nå har stått gjennom krisen istedenfor. Og de som har følt at næringslivet kanskje ikke tar hensyn eller er for kortsiktig, eller at det er et useriøst arbeidsliv, får i hvert fall se noe nytt når de ser hvor mye de enkelte bedriftene har tatt hensyn, snudd seg rundt og forsøkt å skape en trygg hverdag og en framtid for sine ansatte og sine bedrifter. Det er som Nordahl Grieg skrev i det fantastiske diktet fra aprildagene 1940: «Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn» – ikke en fremmed man har besøkt.

Som for 2000 år siden venter vi nå, før jul, på frelsen, ikke for vår sjel, men for pandemien, gjennom en vaksine. Og jeg har sagt til alle at det har vært viktig for å få til grunnlaget for det og for smittemateriell. Men jeg må si at jeg kanskje reagerer noe på at det ser ut som om ett av partiene i salen mener at det viktigste nå er å rope «ulv» – både i reell og i overført betydning.

Lederen for næringskomiteen forveksler av og til stolthet med selvtilfredshet og framstiller det som om det bare er metthet og ikke ydmykhet. Jeg for min del skal ikke gjenvelges – det er ikke mitt eget valg, men andres – men på grunn av en pågående slankekur har jeg sjelden vært så sulten som nå. Men det var kanskje ikke det han tenkte på.

Vi skal være ydmyke for at i en krise som dette vil det være ting som ikke går som de skal. Vi skal lære av feil, og vi skal kanskje gjøre nye feil, sånn går verden videre, men samtidig må det også være lov å være stolt av det en får til. Jeg er stolt av å ha gått ned 15 kilo, men jeg vet at kroppen ikke er perfekt. Så jeg er stolt, men ikke perfekt, og fortsatt sulten. Og jeg er stolt over Norge: Alt er ikke perfekt, men jeg er stolt av det vi har fått til, og vi er fortsatt sultne. Jeg er stolt av bedriftene som har snudd seg rundt, som har tilpasset seg, som har funnet nye løsninger, og som har brettet opp ermene og gått videre, som trenger hjelp og får det, og skal få det også videre. Jeg er stolt av at vi har fått på plass ordninger raskere enn andre land og mer dekkende enn andre land. Jeg er stolt av helseinnsatsen vår, som gjør at krisen blir mindre og går over fortere og gir flere arbeidsplasser (presidenten klubber). Det er ikke perfekt, men jeg er stolt, og jeg er sulten.

Sverre Myrli (A) [12:01:01]: – Og han satt så lenge i kantina at det bare var så vidt han rakk å få ordet!

På onsdag ettermiddag ble det formidlet en dramatisk beskjed, nemlig at alle ferjer og hurtigbåter til rederiet Boreal var gitt seilingsnekt. Det fikk – jeg tror jeg vil si – dramatiske konsekvenser, for Boreal er et rederi som opererer ferjer og hurtigbåter fra Finnmark i nord til Rogaland i sør.

La meg presisere at jeg ikke på noen som helst måte finner grunnlag for å kritisere myndighetene og det som ble gjort, snarere tvert imot, for det er helt avgjørende at sikkerhet har førsteprioritet. Sikkerheten er aller viktigst, men vi må også være klar over at når noe sånt skjer, får det svært store konsekvenser for folk og for næringsliv. Mange av bedriftene våre er helt avhengig av at ferjene går. Bedriftene skal ha råvarer inn og produkter ut. Tenk bare på sjømatnæringen vår, som er helt avhengig av å få fisk og andre produkter transportert ut. Hvis ferja står, og hvis den står over lengre tid, er det svært vanskelig.

Nå løste saken seg ganske raskt, men vi har fått mange henvendelser fra folk langs kysten som nå er usikre på hva det var som skjedde, og som er usikre på framtida. Så, som sagt: Det er bra at vi har systemer for dette, det er bra at myndighetene griper inn, for sikkerheten skal det aldri gambles med. Men vi må også være klar over de store konsekvensene som blir følgene når noe slikt skjer. Og det er det jeg vil henstille om til næringsministeren, som flere også har tatt opp i debatten i dag: Vi må være klar over konsekvensene når noe slikt skjer. Myndighetene må ha et system for å følge det opp, og vi må ha et informasjonsopplegg til folk og bedrifter, næringsliv der ute, når noe slikt skjer.

Så min henstilling til regjeringen og næringsministeren, skipsfartsministeren, og myndighetene generelt er at dette tas på alvor. Det skal aldri gambles med sikkerheten, men vi må samtidig ha et system som fanger opp og følger opp, og som informerer publikum når noe dramatisk som dette skjer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:04:12]: Jeg har lyst til å knytte noen betraktninger til debatten som også har pågått her i dag om formuesskatten, for den debatten bærer virkelig preg av at forskjellene i både rikdom og makt øker. Det er i det hele tatt slående i hvor stor grad det er de formuende som får sette premissene for debatten om formuesskatten også i denne salen og i denne debatten, og ikke forskning og empiri. Det er så godt som kun formuesskatten som er nevnt knyttet til skattesystemet i dagens debatt om næringspolitikk, kanskje med unntak av innlegget til representanten Løvaas, som fortjenestefullt snakket også om andre deler av skattesystemet som er viktig for næringslivet – ja, jeg vil si langt viktigere.

Det vi vet om formuesskatten, er at det er eierne av de mest solide bedriftene som betaler formuesskatt, og det finnes få eksempler på bedrifter med så store likviditetsutfordringer at de må tappe bedriften sin, altså ta ut mer utbytte enn overskudd, for å betale formuesskatten. De eierne som betaler formuesskatt, er nettopp de eierne som er best på å stå imot de dårlige tidene. Det er ikke eierne som det er særlig synd på. Det å sette av midler til å betale utgifter, enten det er moms, formuesskatt eller å nedbetale lånet, er heller ikke urimelig. Det klarer de fleste personer og de fleste velfungerende bedriftene. Så er det sikkert mange som skulle ønske at de slapp disse utgiftene og kunne bruke pengene på akkurat det de selv vil, men det er altså ikke et bevis for at formueskatten slår uheldig ut eller er skadelig for norsk økonomi i sum. Tvert imot er formuesskatten bra for norsk økonomi, og den er veldig treffsikker.

Vi vet at Norge er et godt land å bli rik i og drive næringsvirksomhet i. Vi har i sum lavere skattlegging av formue og kapital enn andre land. Argumentet om at formuesskatten er en særnorsk skatt holder altså ikke vann. Vi vet også at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv. Ingen av studiene som er gjennomført, viser det. Derfor anbefalte også den siste skatteutredningen at formuesskatten skulle bestå, og den slo også fast at det er vanskelig og uheldig å frita såkalt arbeidende kapital, altså stort sett aksjeformue, for den skatten.

Vi vet at faglige råd internasjonalt og her hjemme foreslår at man skal kutte i inntektsskatten og øke skatt på formue og kapital. Dette er altså ikke det SV sier, det er det som er i tråd med internasjonal forskning og anbefalinger, og det er det SV legger til grunn for sin politikk. Jeg har til gode å se at høyresiden legger på bordet forskning og empiri i debatten om formuesskatten. Det er og forblir anekdoter.

Ola Elvestuen (V) [12:07:18]: Komitéleder Pollestad startet sitt innlegg først i debatten med den alvorlige situasjonen som landet er i. Det er 200 000 arbeidsledige, og vi skal vedta et budsjett for 2021 med sterke virkemidler, med en ny, forsterket kompensasjonsordning for hele næringslivet, som også er forsterket med enigheten på Stortinget, med viktige satsingsområder for maritim sektor, med satsinger innenfor samferdsel, med en grønn omstilling, som landet trenger å få til i årene framover for å komme ut av den krisen vi nå er i, samtidig som vi tar tak i de store problemene både vi og verden står overfor.

Da synes jeg det er fascinerende at det forslaget som Senterpartiet kom med i dag, og som også diskuteres, ikke handler om budsjettet – det handler i hvert fall ikke om 2021 og det vi nå skal vedta. Det handler om at man nå må skyte en genetisk viktig ulv, som det er besluttet skal flyttes, og som det jobbes iherdig for å flytte, i et område hvor det ikke er beitedyr, det er vinter. Man har ikke dårlig tid, samtidig brukes det kort tid, med alle de nødvendige ressursene som er der, for å gjennomføre det som Stortinget allerede har vedtatt.

Det er viktig å ivareta den genetisk viktige ulven fordi det er en enighet og avtale vi har med Sverige, det er en forpliktelse i internasjonale avtaler vi har, og det følger også av flere tidligere vedtak som Stortinget har gjort, og vi skal følge opp alle Stortingets vedtak.

Jeg bor også i ulvesonen. Ulven i Østmarka er ikke truet av at den skal tas ut eller skytes, den er nettopp truet av at den har for dårlig genetikk. Derfor trenger vi å ivareta de ulvene vi har, som kan være med på å bedre genetikken og tilstanden for den sørskandinaviske ulvestammen. Det å gjøre det vil også være med på å gi en forvaltning som demper konfliktene. Det bør vi alle være interessert i, men jeg er ikke sikker på om Senterpartiet egentlig ønsker å dempe konflikten, eller om dette handler om hele tiden å komme med forslag som først og fremst skal være med på å bygge Senterpartiet.

Geir Pollestad (Sp) [12:10:34]: Eg starta debatten med å snakka om 200 000 som går inn i jula som arbeidsledige, og det ha ei bekymring for dei. Senterpartiets løysingar for kva me ønskjer å gjera der, ligg i det alternative statsbudsjettet vårt.

Når me har budsjettdebatt, skal me fronta våre saker, men me vil òg kjempa dei slaga som er aktuelle, og der me har moglegheit til å påverka politikken.

Det er ganske viktig for Senterpartiet at når Stortinget gjer vedtak, skal regjeringa følgja desse vedtaka opp. Difor har me levert forslag nr. 32. Eg har lyst til å gå litt tilbake til det som skjedde i Stortinget den 4. desember: Det var altså ein statsråd, som openbert heva seg over både presidentskapet og eit samla storting ved å refsa måten ein saksbehandla saka på. Det går an å gå inn på referatet å sjå at statsråden starta sitt innlegg med det.

Det er òg påfallande at i debatten den 4. desember om forståinga av vedtaket, tolkar statsråden det på ein heilt annan måte enn det han har gjort i ettertid. Før vedtaket vart gjorde, gav han éi beskriving av kva dette vedtaket ville bety, kva konsekvensar det kunne ha. No tolkar han det på vegner av tilfeldige utsegner i stortingssalen og køyrer ei heilt anna line enn det som er der. – Dette er ikkje jus, og det er ikkje politikk, det er å misbruka makt i det heile. Ein må leggja til grunn eit vedtak som ikkje er til å misforstå, men det har han openbert gjort. Difor fremjar me eit nytt forslag, som er mogleg å forstå.

Eg tenkjer at statsråden startar vel dagen kvar dag med å takka Framstegspartiet for at han får lov til å vera statsråd. Eg synest det er litt lettvint av Framstegspartiet berre å køyra på utan å ta det ansvaret dei har som støtteparti for regjeringa.

Eg lurar på kvar Høgre er vorte av i rovdyrpolitikken. Rovdyrpolitikken handlar om at me har ei todelt målsetjing, der me skal ha rovdyr, og me skal òg ha beiteressursar. Det er eit slikt skeivforhold i dette. Tradisjonelt var det ein del Høgre-folk frå rovdyrsona som kjempa for dette, som stod på krava. Det er nesten så eg får lyst til å ønskja god jul til tidlegare stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, for han er sakna i desse sakene, han skapte balanse.

Eg har ikkje tenkt å ha fleire innlegg, sjølv om eg skulle verta aldri så provosert. Det er viktigare enn nokon gong at me kjem oss på flya og får flydd rundt og får aktivitet i økonomien.

Espen Barth Eide (A) [12:13:47]: Arbeiderpartiets næringspolitikk er en veldig viktig del av det overordnede målet om å kutte utslipp, skape jobber og sørge for en rettferdig utvikling, der flest mulig kan være med på den reisen vi skal gjennom i det tiåret og de tiårene vi nå skal inn i.

Det skjer svært viktige ting i markedene vi eksporterer til. Norge er en svært åpen økonomi, og det gir liten mening å tenke på næringspolitikken i Norge uten å forstå den i den internasjonale sammenhengen den inngår i. Da har jeg lyst til å understreke at det som i Europa nå er kjent som Europas grønne giv, virkelig er alvorlig ment. Vi har sett det bekreftet i de siste dagene, hvor mange viktige vedtak, både budsjettvedtaket og andre, har falt på plass. Det er altså en politikk for klimaet, men det er i like stor grad en politikk for industriutvikling og næringsutvikling i en annen retning. Dette er det viktigste markedet vi eksporterer til.

Veldig mye av det samme skjer også i USA fra 20. januar, når Joe Biden overtar som president. Man kan allerede i dag sette seg inn i mange av de planene de har lagt opp til for en massiv omlegging av all politikk i retning av en bærekraftig, sirkulær og fornybar framtid. Dette er viktig for oss å forstå. I dette ligger det også en kraftig opptrapping i troen på det offentliges rolle, en sterk stat som tar en tydelig rolle. Ikke en sterk stat som gjør alt, men en sterk stat som stiller tydelige krav, som bruker skatte- og avgiftssystemet til å drive fram det man vil ha mer av og skyve bort det man vil ha mindre av, som stiller med risikovillig og tålmodig kapital, som bruker offentlige anbud mye mer aktivt og som i det hele tatt innretter et helt virkemiddelapparat i den retningen man vil peke, herunder en tydelig bruk av offentlig eierskap. Det er nettopp den politikken vi går inn for i årene som kommer, og som kommer tydelig fram i Arbeiderpartiets programutkast.

Jeg mener at vi kommer til å se i framtiden, tror jeg, og det er en god nyhet, en ganske bred enighet om at Norge må omstille seg ganske kraftig for både å bruke de mulighetene som dette skaper, og også erkjenne at mye av det vi har levd godt på før, vil det bli mindre av i framtiden. Men jeg tror vi kommer til å se et ganske betydelig skille mellom det vi grovt sett kan kalle høyresiden og venstresiden i troen på en mer aktiv stat. Jeg har lyst til å minne om at den trenden som vi til venstre nå påpeker, faktisk er det som er den internasjonale megatrenden nå, i Europa, i USA og i de store asiatiske vekstøkonomiene.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:17:01]: Saken om ulveforvaltningen handler nå om en helt konkret situasjon i Rendalen og Stor-Elvdal. Den handler også veldig mye om tilliten til forvaltningen.

Stortinget vedtok klart og tydelig at utvidelsen av ulvesonen vi har nå, skulle oppheves fra 15. desember, og da sliter folk veldig med å forstå hvorfor det ikke har skjedd ennå. Hvordan skal folk ute i landet vårt forstå at et vedtak i Stortinget, som det er helt umulig å mistolke, ikke følges opp, og at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fortsatt ikke har tatt til orde for at det er synd, men tvert imot har legitimert statsrådens handlemåte nå i replikkordskiftet? Det er i hvert fall sånn jeg har tolket de innleggene som har vært hittil.

Stortinget har ikke vedtatt at utvidelsen av ulvesonen skulle reduseres med 30 pst., sånn som statsråden kunngjorde i går kveld. Vi har heller ikke vedtatt at ulvene i Deisjø-reviret skal flyttes. Vi har vedtatt at utvidelsen av ulvesonen skal oppheves fra og med 15. desember. Det er fire dager siden. Det har fortsatt ikke skjedd.

Det som er fryktelig synd i disse sakene, er at beslutningene om rovdyr tas av veldig mange som sitter langt unna hverdagen til dem som lever med rovdyr. Det er få personer i Norge som har dette tett på kroppen. Områdene vi snakker om nå, er også områder som ikke er veldig tett befolkede, men dette er viktige saker for dem det gjelder. Men det er selvfølgelig vanskelig å bli hørt når man er så i mindretall og står opp mot makten som er i byråkratiet. Man står opp mot Venstre og Høyre, som har overkjørt i regjering i år etter år, og nå står man også opp mot Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som ser ut til å svikte på oppløpssiden.

Statsråden har selv presisert i denne debatten at forslaget som Senterpartiet nå har lagt fram, vil innebære at det åpnes for felling i Deisjø-reviret selv om Deisjø-paret, altså Elgå-ulven og Deisjø-tispa, fortsatt er der, så det vet vi nå at han mener, hvis det skulle bli vedtatt. Det var jo akkurat det Stortinget egentlig bestemte 7. desember, nemlig at området skulle åpnes for jakt fra 15. desember. Det var ikke noe forbehold i det vedtaket om at ulvene måtte flyttes først.

Det er jul om noen få dager. Dette er den siste sjansen vi har her i Stortinget til å utgjøre en forskjell i denne saken før jul. Nå er det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sitter med all makt, og hva man trykker på under voteringen, hva man trykker på en knapp, har alt å si for om det tennes håp for folk i disse områdene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:20:27]: Finnmarksløpet har blitt en godt etablert merkevare og har etablert en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra 15 nasjoner. Finnmarksløpet ble arrangert første gang i 1981 og har i 2021 40-årsjubileum. Det er et stort potensial for videre profilering og næringsutvikling med Finnmarksløpet som katalysator, spesielt innenfor reiselivsnæringen.

Finnmark er en unik del av Norge, og Finnmarksløpet kan spille enda viktigere rolle i profileringen av Norge og Nord-Norge som arktisk reisemål. De kommunene som er med i Finnmarksløpet, har et godt eierskap til arrangementet, og Finnmarksløpet bidrar til å forene og skape samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Finnmarksløpet ønsker å gjennomføre et treårig prosjekt med formål å utnytte det næringsmessige potensialet bedre og bidra til muligheter for å skape flere arbeidsplasser. Som finnmarking er jeg veldig fornøyd med at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å bevilge 2,5 mill. kr til dette prosjektet. Så vil jeg rette en stor takk til regjeringsfraksjonen i næringskomiteen som ser de mulighetene som ligger i dette prosjektet, og at vi kom til enighet om å øke bevilgningen til 5 mill. kr.

Vi har merket at ambisjonsnivået til regjeringen har gått betraktelig ned etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, spesielt innenfor samferdsel. Forslag til veiformål var redusert med nærmere 1 mrd. kr, samtidig som bilrelaterte avgifter var foreslått økt med nesten tilsvarende. Heldigvis fikk vi forhandlet fram at samferdselsbudsjettet skulle økes betydelig. Det kommer til å lukte asfalt i hele landet, som folk flest kjenner igjen som et tydelig FrP-stempel.

Så er jeg veldig glad for at Transfarelv bru og Strømmen bru i mitt hjemfylke får midler. Det er bruer som dessverre har et stort vedlikeholdsetterslep og har havnet i skyggenes dal etter at de rød-grønne har parkert dem der.

Jeg må få lov til å kommentere litt Senterpartiets alternative statsbudsjett, et budsjettframlegg som kom så sent at resten av Stortinget nesten allerede var i gang med finansdebatten. Senterpartiet la fram et budsjettforslag i hovedsak bestående av rund sum-poster. Det kan være bekvemt, for å kritisere andre, å holde låvedøren åpen når en selv blir kritisert for manglende satsinger. Et eksempel er de 700 mill. kr en satte av for å styrke sykehusene i Norge, uten noe mer konkret forklaring. Får de kritikk fra Alta, ja så skal de brukes der. Får de kritikk fra Kristiansund, ja da bruker vi pengene der. Får de kritikk fra Innlandet, skal pengene brukes der. Så det er veldig bekvemt å ha rund sum-poster å henvise til.

Sist, men ikke minst må jeg nevne grensehandelen. Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å kutte avgifter på typiske grensehandelsvarer med nesten 3,7 mrd. kr. Et historisk grep for å bidra til flere arbeidsplasser i Norge, sa Virke-sjefen. Til slutt: Budsjettforliket er et særdeles godt budsjett for å bidra til å sikre og skape nye norske arbeidsplasser.

Martin Kolberg (A) [12:23:55]: Jeg tar ordet fordi jeg hører at debatten dokumenterer det som har vært hovedlinjen i høyreregjeringens politikk i hele denne perioden, og det er flere av talerne som hyller to elementer som er veldig viktig også når vi snakker om næringspolitikken.

Det ene er hyllingen av 30 mrd. kr mindre i skatt. Jeg forundres veldig over at det ikke i det hele tatt er mulig, på noe tidspunkt, å få høyrepartienes representanter i Norge til å skjønne at det å skape ulikhet er en utfordring for den stabile verdiskapingen i et samfunn. Som representanten Kaski veldig godt sa, er det ikke dokumentert noe sted at skattelettelser for næringslivet i det omfang det er snakk om her, skaper arbeidsplasser og stabilitet. Men man holder seg til det allikevel. Det tilhører ikke denne debatten, men det tilhører den store debatten at samtidig som man gjør det, har man en pandemi som rammer hundretusenvis av mennesker, som havner på Nav og på andre virkemidler, men man vil ikke gi dem feriepenger. Hvorfor er mellompartiene Kristelig Folkeparti og Venstre med på en slik galei, sitter stille og bare lar det synke inn, den ulikhetsutfordringen og utviklingen som vi her kommer til å se? Kommer det til å tjene næringslivet? Nei, det kommer til å skade næringslivet. Dette vet vi, men vi har altså et flertall i denne salen som etablerer en slik økonomisk-politisk kultur.

Det andre elementet, som også er et mantra, er nedsalg av statens interesser i selskaper og virksomheter. Det er den andre siden av saken. Hensikten med det er jo høyrepolitikkens kjerne, nemlig å svekke staten. Det store paradokset er at vi har brukt ukesvis og månedsvis i denne debatten til å bruke staten for å håndtere pandemien. Hadde vi ikke hatt en sterk stat, hadde vi ikke hatt mulighet til å håndtere pandemien, men ingenting av dette synker inn på høyresiden i politikken. Det burde være et stort tankekors for dem at uten den sterke staten hadde vi ikke greid å håndtere pandemien. Til og med NHO roper på staten, til næringslivet og til markedets beste, når de ikke klarer seg selv.

Jeg levde i 2008, og det gjorde også flere andre her. Hvordan hadde det stått til hvis vi ikke hadde staten under finanskrisen i 2008?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:27:29]: Folk og bedrifter i hele Norge er hardt rammet av pandemien. Cirka 200 000 folk er helt eller delvis ledige. Over 60 000 er permittert. Det er utrolig viktig at vi som folkevalgte, med det ansvaret vi besitter, bidrar til forutsigbarhet for at de skal kunne komme seg gjennom krisen. Det er både av hensyn til alle de arbeidsfolka som er ledige, som er permittert, og av hensyn til alle de bedriftene som står i fare for å gå konkurs, folk som står i fare for å miste livsverket sitt, som er bygd opp gjennom generasjoner, men også fordi det er viktig for det norske samfunnet, for den kompetansen de arbeidsfolka har, verdiene som ligger i de bedriftene, har vi stort behov for inn i framtiden. Derfor er det viktig å legge til rette med kraftfulle tiltak i form av både inntektssikringsordninger og kompensasjonsordninger, tiltak for aktivitet og omstilling og sørge for langsiktighet og en plan som gjør at en kan ha trygghet for å komme seg gjennom krisen.

Nå er det siste møtedag i Stortinget før jul. Det er siste anledning for regjeringens representanter til å kunne gi forutsigbarhet til alle dem som nå er permittert, som står i fare for å bli sagt opp fordi perioden med permittering er i ferd med å gå ut, og til å støtte det kravet som bl.a. Senterpartiet har framsatt, og som både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i stadig større grad ber om. Det gjelder en utvidelse av perioden med permittering, i hvert fall fram til sommeren, slik at alle de som ved inngangen til julen lever med usikkerhet for om det er julekort eller varsel om oppsigelse de mottar i posten, kan få tryggheten for at vi nå skal utvide perioden.

Til det som ble sagt fra representanten Elvestuen om at en har forbedret kompensasjonsordningen: Nei, dessverre har kompensasjonsordningen fortsatt de samme svakhetene som tidligere. For eksempel er det urimelig for dem som eier en virksomhet, fordi en ikke er dekket ordentlig opp. Det mangler også langsiktighet og forutsigbarhet på det området. Derfor er det behov for forsterkede tiltak.

Sverre Myrli (A) [12:30:43]: I går hadde vi debatt om transportbudsjettet i Stortinget. Da var selvsagt luftfarten tema i debatten. Det er forståelig, for luftfarten er svært viktig i Norge. I en normalsituasjon har vi rutetrafikk på nesten 50 flyplasser i Norge. Mange steder er flyplassen og flyruta det eneste kollektive transportmidlet som fins. Luftfarten er samferdselspolitikk, det er distriktspolitikk, og det er næringspolitikk. Luftfarten har mange, mange ansatte, og også i næringer som er leverandører, og som er tilknyttet luftfarten, er det veldig mange mennesker som jobber. Derfor hører luftfarten også med i en debatt om næringskomiteens budsjett.

Da vi gikk inn i krisa vi nå er i, var Arbeiderpartiet klare på at målsettingen vår må være at de tre flyselskapene vi hadde da vi gikk inn i krisa, skal klare seg gjennom krisa, altså Widerøe, SAS og Norwegian. De er i en veldig vanskelig situasjon. Markedet er nesten borte. Ja, regjeringen og staten kjøper ekstraordinære flyruter fra de tre flyselskapene. Det er bra. Men det er som førstehjelp å regne, og det redder ikke flyselskapene på noe lengre sikt. Og det er som ellers: Har en holdt på med førstehjelp lenge nok, må en etter hvert over på annen type behandling.

Vi må minne om at flyselskapene ikke har vært omfattet av noen av de andre støtte- og kompensasjonsordningene som Stortinget har vedtatt. Derfor må vi også få på plass ordninger for luftfarten og flyselskapene. Vi i Arbeiderpartiet har hele tida vært klare på at vi er villige til å ta ulike virkemidler i bruk, slik at vi kan bistå og hjelpe flyselskapene, og målet må altså være at de tre flyselskapene klarer seg. Regjeringen er for positiv – nei, regjeringen er for passiv. Ja, de er positive når de uttaler seg, men det er for lite handling. Regjeringen er for passiv, og vi kan ikke føre en politikk hvor mottoet er: Det som skjer, det skjer.

Det må kraftfulle tiltak til for å redde luftfarten, for det som skjer parallelt, er at vi nå ser at useriøse flyselskaper, lavprisselskaper, kommer inn i markedet fordi de seriøse flyselskapene sliter. Det er flyselskaper med dårlige lønns- og arbeidsvilkår, og noen av dem aksepterer ikke engang fagforeninger. Slike aktører vil vi ikke ha i Norge. Derfor må vi redde de seriøse selskapene.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:34:02]: Jeg må jo si meg enig med foregående taler i at regjeringen er veldig positiv.

Dette blir kanskje mer en invitasjon enn et innlegg. Representanten Kari Elisabeth Kaski fra SV hadde et innlegg om hva som er viktigst for næringslivet når det gjelder skatt, og prøvde på et vis å forklare at det å redusere formuesskatten på arbeidende kapital egentlig ikke er så viktig for næringslivet, at de egentlig ikke er så opptatt av det. Så dermed inviterer jeg SV og Kari Elisabeth Kaski med på et studiebesøk, og så skal vi få samlet mange næringslivsfolk som kan fortelle at dette ikke er en anekdote, men virkeligheten. Dette er en skatt som man faktisk må betale uansett hvordan bedriften går, og i en krisesituasjon blir det egentlig krise oppå krisen for flere, og innretningen på den skatten er til syvende og sist en straff på norsk eierskap. Det er en diskriminering av norsk eierskap, som vi ikke trenger.

Min sektor, som er fiskeri og sjømat, består i all hovedsak av store og små familiebedrifter, hvor hver eneste fiskebåt er en liten familiebedrift. Det er det som gjør at jeg er spesielt opptatt av dette, fordi vi mer enn noen gang trenger å få skapt flere arbeidsplasser, spesielt i privat sektor, og da trenger vi både personer og familiebedrifter som har vilje til å satse. Familiebedriftene er ryggraden i norsk næringsliv, og de er de aller viktigste vi har for å skape ny aktivitet og nye arbeidsplasser. Kan man holde mer av midlene igjen i bedriften, betyr det at det er mer igjen til å investere i og utvikle bedriften og skape nye arbeidsplasser – og komme seg ut av den krisen som vi er i nå. Jeg tror at det å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital kanskje er det aller viktigste tiltaket vi gjør for å legge grunnlaget for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Så er det også grunn til å si at kanskje det aller viktigste tiltaket vi gjør med tanke på dette med ulikhet, er å få folk i jobb. Det er det som er det kanskje aller største skillet mellom dem som ikke har jobb, og dem som har jobb. Så vi må gjøre alt det vi kan for å legge grunnlag for flere arbeidsplasser.

Til slutt vil jeg si, jeg holdt på å si «god ulv», men jeg skulle si god jul fra alle oss statsråder som er her i dag, og takk for godt samarbeid og gode replikkordskifter i Stortinget.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:36:57]: I dag blir bygningsmateriale og plank fra hus og bygg som rives, i stor grad brent. Imidlertid står det en veldig viktig merknad i innstillingen til statsbudsjettet, der næringskomiteen viser til Forestias prosjekt for rensing av returtre, og der næringskomiteen påpeker betydningen av ny industriutvikling og å skape arbeidsplasser på det verdifulle råstoffet som kan gjenvinnes.

Det er et overordnet problem for politikken for skogindustrien å bruke mer av det verdifulle råstoffet i Norge, i stedet for bare å eksportere det rett ut eller brenne den verdifulle ressursen som vi kan skape flere industriarbeidsplasser av. Dette prosjektet vil kunne utløse 100 arbeidsplasser totalt, og investeringen som trengs fra statens side, er kun 80 mill. kr. Dette er av de mest effektive prosjektene som er beskrevet i denne innstillingen når det gjelder å kutte utslipp, skape jobber og bygge framtidstro i en region der 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.

I et større bilde er jo dette svaret på hva vi skal ha mer av i Norge, for i fjor gikk landet vårt med et underskudd i handelen med andre land på 277 000 mill. kr. Det er det største underskuddet i utenrikshandelen noen gang i vår historie, korrigert for olje og gass. Norge har aldri vært så oljeavhengig som vi er i 2020, og de siste oppdaterte tallene fra SSB viser at vi allerede innen november i år hadde et enda større underskudd enn i hele fjoråret. I løpet av de elleve første månedene er underskuddet vårt 287 000 mill. kr i handelen med andre land. Det viser at vi trenger slike prosjekter som Forestia setter i gang, og det er der staten må kjenne sin besøkelsestid og sørge for å bidra. Her har vi de ansvarlige statsrådene på plass, på rekke og rad – alt fra skog, næring til klima og miljø – og Arbeiderpartiet forventer at denne merknaden følges opp med rask og konkret handling.

Da kan jeg til slutt si: Vi skal ha industriarbeidsplasser på bakken, ikke brent tremateriale i lufta, men vi skal ha en annen ting i lufta i Innlandet, og det er et helikopter, og det skal komme umiddelbart og straks!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:02]: Senterpartiets statsbudsjett er for full sysselsetting og kamp mot arbeidsledigheten, for det vil gi økonomisk trygghet. For å få til det er vi nødt til å ha en næringspolitikk og en industripolitikk av en helt annen kaliber enn det vi har i dag. Vi er nødt til å ha kraftfulle økonomiske virkemidler. Vi får ikke til en forandring som det blir snakket om her, uten at vi endrer politikken. Vi må bryte med næringsnøytraliteten.

Til Arbeiderpartiets ledelse vil jeg si at en må sette fellesskapets penger inn i produktivt arbeid, uavhengig av hva Brussel mener. Og her har vi kjernen. Det er jo nå etter hvert i det norske samfunnet ikke én sak av betydning som vi kan sette i verk på egen kjøl – vi må spørre andre om lov først.

Ellers til representanten Ola Elvestuen: Han sa at vi må ta vare på en genetisk viktig ulv, en finsk-russisk ulv – en finsk-russisk ulv som det er titusenvis av i Finland og i Russland. Det er ganske interessant for meg å være med på den diskusjonen og høre dette om ulven nå. Jeg har vært med på det i over 25 år. I 1996, da vi fikk det store ulvevedtaket, ulveforliket mellom daværende statsråd Torbjørn Berntsen og Kristelig Folkeparti, var argumentasjonen at det var en særlig genetisk viktig sørskandinavisk ulvestamme vi skulle ta vare på. Det skjønte jeg den gangen ikke var sant, for det hadde ikke vært ulv i Sør-Skandinavia på mange tiår i forkant av den diskusjonen. Likevel ble det kjørt fram. Lederen av World Wolf Organisation i Midtvesten sa til meg som statssekretær i Kommunaldepartementet i 1999 at det ikke var korrekt. Nå får vi diskusjonen om en særlig viktig genetisk ulv – den finsk-russiske ulven skal inn.

Noe av årsaken til at vi er i denne ampre diskusjonen om ulv, er at debatten ikke har vært ærlig. Den har ikke vært ærlig om gener, den har ikke vært ærlig om det biologiske faktum at man kan ikke ha løven og lammet ved siden av hverandre. Det har visse konsekvenser, og det er det som gjør folk som er berørt, så forbanna, for en ser at myndighetene og eliten sier noe annet enn det som er et faktum.

Min appell i diskusjonen om ulv er at vi nå får inn en ærlighet. Det er greit å ta vare på en finsk-russisk ulv, men da må en si at det er viktig for Norge å ha finsk-russisk ulv i Norge fordi det ikke er nok av den ellers i verden, og så får vi diskutere det faktum.

Jon Georg Dale (FrP) [12:43:09]: Det er lystig å vere vitne til representanten Martin Kolbergs ektefølte indignasjon over den norske høgresida. Men vi som er her, er ganske stolte over at vi i den situasjonen landet vårt er i no, sørgjer for at verftseigarane på Vestlandet no beheld dei siste kronene dei har igjen og kan investere i nye arbeidsplassar, i staden for å gjere som Arbeidarpartiet føreslår – å dra dei inn i formuesskatt. Det er konsekvensen. Det er ikkje haugar av pengar i flyt. Det er dei siste kronene som er igjen i mange bedrifter no, og som kan skape nytt arbeid, Martin Kolberg og Arbeidarpartiet vil hente inn.

Ikkje berre det, for dei gjev seg ikkje der: I den tida vi er inne i no, skal dei doble den vedtekne årlege veksten i CO₂-avgifter på norske industriplassar. Det er ei direkte og målretta skattlegging av industriarbeidarar landet over – i ei slags villfaring om at det gjer arbeidsplassane tryggare. Det er greitt at ein levde i 2008, men ein må jo ha levd lenger enn sidan 1908 for å tru på at meir skatt gjev nye arbeidsplassar. Ein etterlyser empiri, men ein har jo ingenting å fare med i den debatten.

Dette er målretta skatteskjerpingar for norske arbeidsplassar i ei tid då norske bedrifter vaklar heilt i grunnmuren. Det er svaret frå Arbeidarpartiet. I debatt etter debatt denne hausten har vi sett det, og i den siste diskusjonen vi har før vi skal reise heim til jul og møte folk som har arbeidsplassar som står i fare, er det julehelsinga frå Arbeidarpartiet og resten av norsk venstreside.

Viss ein skulle leve i den villfaringa at vi som høyrer til på høgresida, ikkje er stolte av dei prioriteringane vi no får til, må ein tru om igjen. Det er det som gjer at folk kan gå 2021 trygt i møte, med forsikring om at det finst folk på dette storting som har teke signala frå industriarbeidarane der ute, som ikkje har gått seg vill i aksen mellom Youngstorget og Karl Johans gate for å finne fram til dette huset, og som faktisk har høyrt på folk som har skoa på, på industriarbeidsplass etter industriarbeidsplass.

Viss ein er redd for ideologiske skylappar, anbefaler eg å starte med å ta av seg sine eigne.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:46:12]: Vi som er folkevalgte, er satt her for å tjene folket. Når jeg kommer til å se tilbake på året 2020, er det møtene med alle dem som har mistet jobben sin, eller som er redd for å miste jobben, som kommer til å være noen av de sterkeste inntrykkene.

Når vi går ut av 2020, er det ca. 200 000 som står uten jobb. Det er ca. 60 000 som er helt eller delvis permittert. Vi i Senterpartiet mener at vi har gjort for lite. Regjeringen har selvfølgelig gjort gode ting, Stortinget har gjort gode ting, vi har fått til ulike ting som har avlastet krisen litt, men jeg mener at det er gjort for lite.

En av de tingene som jeg synes det er veldig rart at ikke regjeringen har gjort – og svært uklokt – er å forlenge permitteringsregelverket. Det var en stor debatt også før sommeren. Da ble man presset til å forlenge det til slutt, men man ventet lang, lang tid før man valgte å gå fra 6 til 12 måneder. Man skapte mye uro istedenfor å skape trygghet og ro. Man burde gjort det samme nå. Istedenfor å skape utrygghet og uro burde man skapt ro, sånn som man gjorde i august/september, for da skapte man litt mer trygghet.

Nå har Jan Tore Sanner som finansminister varslet at han skal se litt på det, kanskje komme med tiltak i januar/februar. Men vår bekymring er at mange blir sagt opp i den mellomfasen, når man egentlig kunne fått trygghet for at man skulle ha permitteringsregelverket litt lenger, sånn at man klarte å komme seg gjennom krisen. For man ser jo at hotellnæringen, restaurantnæringen og andre typer næringer kommer til å komme opp igjen i juni, juli, august, september. Der mener jeg regjeringen har vært både for systemtro og for gammeldags i sin tenkning, og at man har vurdert det som at alt er normalt, og så har man glemt folket.

Så er det norsk luftfart. Jeg kan bare gjøre presidenten oppmerksom på at jeg ikke har fått noe taletid. Det er veldig generøst. Men det kan jo være at man gir noe taletid til meg etter hvert.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:48:14]: Du har god oversikt der, ja. Da snakker jeg videre. Legg gjerne på litt også, for jeg har veldig mye på hjertet.

Til norsk luftfart: I diskusjonen om norsk luftfart har det noen ganger virket som at regjeringen har vært mer opptatt av å angripe tidligere ledere i Norwegian enn å bekymre seg over om vi skal ha norske arbeidsplasser i den andre enden. Derfor har det virket som om det at tidligere ledere i Norwegian ikke har gjort en god nok jobb, nesten har vært en unnskyldning for ikke å gjøre noe nå. Men diskusjonen vi må ha som nasjonalforsamling, er om vi ønsker å ha norske luftfartsselskaper når denne krisen er over. Svaret på det er ja. Vi ønsker at Widerøe, SAS og Norwegian også skal være der i neste omgang. Derfor er det igjen forunderlig at man har skjøvet det problemet så langt foran seg at man ikke har hatt en egen tiltakspakke tilpasset norsk luftfart. Det virker som at det for regjeringen er viktigere å unnskylde seg enn å gjøre noe.

Til rovdyrdebatten, som jeg skal avslutte med – nå skjønner jeg at presidenten mener jeg har snakket i 3 minutter. Men til rovdyrdebatten: Hvorfor blir det så sterke følelser i den? Jo, nettopp fordi vi har en regjering som oppfører seg arrogant. Man har glemt å lytte. (Presidenten klubber.) Her var det til og med et klart stortingsvedtak som sa at man nå skulle gjøre en endring, og så bruker (presidenten klubber igjen) Sveinung Rotevatn – jeg skal bruke 20 sekunder til slutt på grunn av mangel på tidtaking.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:49:33]: Man har glemt å lytte, man bruker bare stortingsinnlegg som det passer en selv, og overprøver stortingsvedtak. Det er særdeles uklokt (presidenten klubber), det er konfliktskapende, det er konfliktdrivende, og jeg har én anbefaling til regjeringen (presidenten klubber igjen) i 2021: Lytt mer og skryt mindre.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:50:04]: Jeg må få avslutte med noen tanker om et annet område, nemlig Senterpartiets Norwegian-skuespill. Mens Norwegian trenger all hjelp de kan få for å komme over kneika, kommer Senterpartiet med utspill som vil knekke nakken på selskapet.

Selskapet annonserer flybilletter til London i april for knappe tusenlappen. Som kjent trenger Norwegian og andre selskap flere passasjerer for å få inntekter. Samtidig er Senterpartiets nestor, Per Olaf Lundteigen, kritisk og mener slike billetter bør koste minst 4 913 kr, og at flypassasjeravgiften derfor må reflektere det. Det betyr mange tusen kroner ekstra i økte avgifter. Det er som man ikke tror det er sant. Det hjelper lite å smile med Norwegian-slipset rundt halsen når den praktiske politikken har som mål å presse prisene oppover, så høyt at folk flest ikke har råd til å reise. Det skuespillet fortjener ikke Norwegian.

Margunn Ebbesen (H) [12:51:42]: Det er ikke tvil om at den situasjonen vi er i nå, er kritisk. Den er kritisk for mange folk der ute: for foreldre som sliter og er usikre på om de har inntekter og arbeid over jul, for bedrifter som ikke vet om bedriftene overlever. Men vi vet jo at mange tiltak er satt i gang. Det er satt i gang mange tiltak i år, og vi vet at mange av tiltakene vil videreføres til neste år, nettopp for å hjelpe bedriftene og hjelpe menneskene der ute.

Samtidig som det er mange bedrifter som sliter, må det være lov til å glede oss over at det er mange som faktisk gjør det veldig, veldig bra i disse tidene, spesielt bedrifter som ligger i grenseutsatte områder. Jeg sier «grenseutsatte», for tidligere reiste nordmenn over grensen og handlet. I dag stopper de. De får ikke lov til å reise over grensen, så de handler i Norge. Det er omsetningsrekorder. Da må jeg si jeg er veldig glad for enigheten med Fremskrittspartiet om reduksjon i avgifter på grensehandelsutsatte varer. Det har vist seg å ha et potensial på 6 000–8 000 arbeidsplasser her i Norge når vi har redusert avgiftene. Det er viktige arbeidsplasser, så viktige arbeidsplasser at det ikke er noe vi skal flire av, stå å gapskratte over at man reduserer disse avgiftene. Det betyr mye.

Et annet viktig område for Norge er maritime miljøer. Fra Oslofjorden til Kirkenes er det den type aktivitet. Den sysselsetter over 80 000 mennesker og skaper verdier for bortimot 90 mrd. kr. Norsk maritim næring har over tid utviklet seg til å bli en av verdens mest komplette maritime miljøer. Vi har lagt inn masse tiltak i Grønt Skipsfartsprogram, og disse tiltakene videreføres til neste år.

Statsministerens engasjement i det grønne skiftet er utrolig viktig, og det var nok også medvirkende til at regjeringen besluttet at de nye fergene over Vestfjorden skal gå på hydrogen. Dette vil kunne være med på å utvikle et fantastisk, nytt industrieventyr i Meløy i Nordland, og andre steder.

Jeg må si til slutt at jeg er veldig glad for at regjeringspartiene i forhandlinger med Fremskrittspartiet fikk på plass 1 mill. kr til hver av geoparkene. Det er et lite område, men betyr veldig mye for kontoret i Brønnøysund, bl.a., som forvalter én av geoparkene, Trollfjell geopark, og ikke minst for Andøya Spaceport. Det kan bli et industrieventyr og et romeventyr som vi ikke aner konturene av.

Til slutt vil jeg ønske presidenten og alle i salen riktig god jul.

Martin Kolberg (A) [12:54:57]: Jeg er oppriktig talt litt usikker på hvor nyttig dette er for Stortinget, men jeg klarer rett og slett ikke å la det være. (Munterhet i salen.) Det henger sammen med det som først statsråd Ingebrigtsen og så representanten Dale sa – sikkert flere andre også – i løpet av denne debatten og mange andre debatter i løpet av dette året. Formuesskattenivået som Arbeiderpartiet nå foreslår og har stemt for, er det vi var enige om i 2016. Nå er det plutselig blitt helt umulig å spise for norsk næringsliv og noe som ødelegger for arbeidsmarkedet. Det er forunderlig at det er sånn. Det viser bare at det ikke er jeg som har ideologiske skylapper, men at det er høyresiden som har det. De er ideologisk forblindet av troen på at hvis de rike blir rikere, går det bra for alle. Det er usant. Det er det som er poenget. Det er vitenskapelig usant, politisk usant og sosialt usant.

Jeg forstår ikke og har aldri forstått – og nå henvender jeg meg spesielt til statsråden – at folk som representerer den politiske linjen som statsråden er eksponent for i denne debatten, ikke forstår at staten også må ha inntekter for å kunne yte. Når det gjelder næringslivet, må de ha stadige lettelser for å få bunnlinjen sin til å gå opp – for at den ikke skal være rød – men staten skal kunne klare seg med stadig mindre inntekter, til tross for at næringslivet er helt avhengig av staten i det øyeblikket markedet ikke fungerer, les: pandemien eller andre utfordringer. Jeg forstår ikke at høyresiden ikke tar det inn over seg. Jeg har aldri forstått det, og nå har jeg vært med i mange år, og jeg hører det samme hele tiden. Hadde det ikke vært for sosialdemokratisk tenkning, hadde vi hatt et mye svakere næringsliv i Norge, og vi hadde hatt et fullstendig sentralisert samfunn.

Til slutt vil jeg si, og dette får bli det siste før jul, for jeg vil også gjerne si at jeg vil hjem til jul, og jeg vil hilse alle god jul: Det hadde kanskje gått an å tenke seg filosofien rundt mindre skatt hvis man samtidig ikke hadde tatt fra de fattigste. Den listen over kutt – dette var vel før statsråd Ingebrigtsen kom inn i bildet i løpet av de fire siste årene – er så lang, fra tannhelse til briller til stomiposer og til feriepenger. Til representanten Dale: Hils hjem til de menneskene, så skal vi gå sammen, men det kommer han ikke til å gjøre.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:58:12]: Jeg har heller ikke noe ønske om å forlenge denne debatten, for jeg har lyst å komme meg hjem til datteren min, som jeg har sett litt for lite til i høst. Men statsråd Ingebrigtsen tok ordet og inviterte meg med på tur for å lære. Han er ikke den første som har gjort det (munterhet i salen), og det er mulig at jeg må prioritere å reise til Cayman Islands først. Men jeg trenger jo ikke å reise til Cayman Islands for å oppleve et skatteparadis, for på mange måter er Norge allerede et slikt for de rikeste. La meg gjenta: Skattenivået på formue og kapital er ikke særlig høyt i Norge. Snittet i OECD-landene for de totale skatteinntektene på formuer er på 5,7 pst. I Norge er det tallet på 3,4 pst.

At formuende og kapitaleiere skulle ønske at de betalte mindre skatt, og at de skulle ønske at de hadde litt mer penger igjen når skatteregningen er betalt, er ikke særlig overraskende. Men det er ikke tilstrekkelig for å forme skattesystemet i Norge, som skal oppnå flere mål, til fellesskapets beste. Vi i denne salen kan ikke utforme et skattesystem etter enkelte personers ønsker.

Jeg har utfordret høyresiden gjentatte ganger i denne salen til å vise forskning og empiri som støtter opp under deres syn på redusert formuesskatt. Realiteten er at det ikke finnes. Senest denne uken kom det en ny studie fra London School of Economics som entydig slår fast at å kutte skatten for de rikeste fører til økt ulikhet, men har ingen merkbar effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet. Det er nok en studie som slår fast det.

Vi vet derimot at skatt på inntekt kan påvirke både arbeidstilbudet og verdiskapingen i bedrifter langt mer enn ulike typer beskatning av rikdom. Det er den faglige og empiriske bakgrunnen for at SV foreslår et skatteskifte der vi øker skatt på formue og reduserer inntektsskatten. Det er det som er best for helheten i norsk økonomi.

Lars Haltbrekken (SV) [13:00:59]: Kutte, skape, fordele – det er de tre viktigste stikkordene for den veien vi må gå framover: kutte utslipp, skape arbeidsplasser, fordele byrder og goder på en rettferdig måte.

I høst har jeg reist en del rundt og besøkt ulike bedrifter. Jeg har vært i Kristiansand og besøkt Elkem, jeg har vært i Hyen og besøkt Brødrene Aa, jeg har vært i Trondheim og snakket med Selfa Arctic. Hva er beskjeden disse har gitt når jeg har spurt dem: Hva er det viktigste budskapet deres, som jeg kan ta med tilbake til stortingssalen? Still miljøkrav, har vært gjennomgangstonen. Det viktigste vi som politikere kan gjøre for å hjelpe næringslivet, er å stille miljøkrav. Det har ikke vært kutt i formuesskatten som har vært ønske nr. én. Norsk næringsliv vet at stilles det ambisiøse miljøkrav, er de klare til å vinne konkurransen. Hvis vi som sitter her, klarer å ta klimakrisen på alvor, hvis vi som sitter her, klarer å stille de ambisiøse miljøkravene som næringslivet ber om, vil det gå godt. Det har forandret seg ganske dramatisk fra 1970-tallet, da industrien slåss beinhardt imot alle miljøkrav som måtte komme. I dag er det bare oljedirektørene som slåss mot miljøkravene.

Framover skal vi kutte, vi skal skape, og vi skal fordele byrder og goder på en rettferdig måte. Da vil vi klare å løse de store utfordringene vi står foran.

Espen Barth Eide (A) [13:04:09]: Jeg ble inspirert av innlegget til representanten Per Olaf Lundteigen, som sa mye fornuftig. Jeg har lyst til å understreke at vi har i de siste årene opplevd en betydelig utvikling av tenkningen rundt næringspolitikk, retningsgivende næringspolitikk, det å sette noen store samfunnsmål og orientere helheten i virkemiddelapparatet inn mot det. Det har jeg bl.a. selv fått følge nøye fordi jeg har ledet et næringspolitisk utvalg for det grønne skiftet i tankesmien Agenda, hvor flere av Lundteigens kollegaer har deltatt – både Geir Pollestad, som er her, og nestleder Anne Beathe Tvinnereim – sammen med andre partier på venstresiden.

Vi er enige om mye når det gjelder hvordan man setter kurs, hvordan man peker ut noen store mål, og hvordan man bruker det apparatet staten kan gjøre tilgjengelig, for tidlig å løfte fram det som vil lønne seg på sikt, men som markedet alene ikke vil gjøre. Markedet har en enorm skaperkraft. Det er mye pent å si om markedet, men markedet har det som oss andre, det klarer seg aller best med litt kjærlighet og omsorg, og den kjærligheten og omsorgen bør komme fra staten. Hvis den ikke gjør det, får man bl.a. en høy grad av sentralisering, som strider mot et godt og samlet prinsipp om å ta hele landet i bruk, og man får sosiale forskjeller. Det må staten kompensere for, og man må sette retning.

Men så til den andre delen av mitt innlegg, som representanten Lundteigen også var inne på – han hørte meg åpenbart som at vi skulle spørre EU om lov. Det var overhodet ikke poenget. Det jeg var opptatt av, er at de markedene som er helt avgjørende for vår fortsatte velstand, endrer seg, og – for å si det sånn – uten å spørre oss om lov. De endrer seg uansett. En fossil økonomi er i ferd med å bli erstattet med en fornybar, sirkulær og bærekraftig økonomi, det vet vi alle sammen, men farten er kraftig trappet opp på grunn av de tunge industripolitiske satsingene vi nå allerede ser i EU – uavhengig av oss, det skjer faktisk – som vi kommer til å se i USA, og som vi også ser i de store asiatiske vekstøkonomiene. Godt over to tredjedeler av verdens bruttonasjonalprodukt produseres i land som allerede har – eller i nær framtid vil si at man skal ha – et netto null-mål for 2050, altså ikke ha flere utslipp enn det man fanger opp. Da er vi nødt til å ta inn over oss at det er en veldig annen verden enn den verdenen vi ble rike i, og hvis vi vil være rike i den framtidige verden, må vi skjønne hvordan den er. Det har ikke noe å gjøre med å innordne seg andre, det er å forstå noen megatrender som påvirker oss i alle fall.

Hele poenget i mitt innlegg i stad var at man kan egentlig ikke ha en meningsfylt diskusjon om norsk næringspolitikk uten å forstå dybden i de endringene som nå skjer, endringer som på mange måter peker i retning av ting Lundteigen og jeg er enige om: en grønnere, mer bærekraftig framtid.

Terje Aasland (A) [13:07:31]: Debatten går vel kanskje mot slutten, men det har vært en interessant debatt. Jeg har bare lyst til å replisere til representanten Kolberg at jeg synes det var betimelig at han tok ordet og sa det han sa i Stortinget, for det har nytteverdi hvis en vil lytte til det Kolberg sa. Det var et godt budskap i det.

Jeg har lyst til å legge til noe i forlengelsen av diskusjonen rundt formuesskatten. Jeg er forundret over høyrefolk spesielt, for de snakker så utrolig mye om formuesskatten, og så gjør de ikke mer med den enn de har gjort. Hvorfor fjerner de den ikke bare? Det samme gjelder jo Fremskrittspartiet. De har jo muligheten til det – i stedet for å legge ansiktet i dype folder og være dypt bekymret og snakke om de siste kronene som er igjen ved verftene. Hvorfor har de ikke bare fjernet den? Men det er prat, og det kommer det vel helt sikkert til å fortsette med. Det blir mye prat uten at de konkret fjerner den, for alternativene er kanskje ikke der.

Når jeg hører på debatten og ser litt på hva vi har diskutert de siste årene når det gjelder næringspolitikken, tror jeg landet trenger en ny kurs innenfor næringspolitikken. Jeg tror det er helt nødvendig hvis vi tenker på arbeidsfolks trygghet for arbeid og ikke minst på bedriftenes framtidsgrunnlag. Dette bør være det siste høyrebudsjettet som blir vedtatt på mange tiår.

Så hørte vi om den siste kronen som reddet verftene. Nei, jeg har snakket med utrolig mange verft rundt omkring langs kysten i løpet av denne høsten. Det som hadde reddet verftene, og som jeg håper kan bidra, er en mer aktiv stat – en stat som går inn og legger til rette for at tiltak blir gjennomført og igangsatt. Det er det som redder arbeidsplassene. Det er statens bidrag inn i verftene som redder arbeidsplasser, ikke den sparte siste skillingen hos den private eieren. Det er det dette handler om. Derfor er næringspolitikken så viktig, spesielt i en tid hvor markedet ikke selv driver seg inn i kontraktsbøkene. Det er det som er det vesentlige.

Menon-rapporten som kom om maritim sektor, sier veldig tydelig fra at de tiltakene som er iverksatt, hjelper svært lite eller ingenting. Det er resultatet.

Helt til slutt: Stortingsflertallet har sviktet da det gjaldt. Det er mange bedrifter som har gått konkurs og vil gå konkurs som følge av at de ikke har fått ut penger akkurat nå. Det er 200 000 mennesker som er arbeidsledige, og vi snakker i denne salen om byrdene staten bærer på sine skuldre for å opprettholde aktiviteten i næringslivet. Vi er stolte over hvor mye vi har gitt. Den arbeidstakeren som tjener 300 000 kr, og som blir permittert, får redusert inntekten sin med 60 000 kr. Hvor mange er det som med hånden på hjertet kan si at det er en trygg måte å gå inn i framtiden på? Det er veldig utrygt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:10:44]: Eg har no aldri blitt invitert på tur av statsråd Ingebrigtsen (munterheit i salen), for så vidt ikkje av nokon av dei andre heller. Så det var jo interessant. Statsråden ønskte oss god ulv eller god jul på vegner av dei som er her. Har dei tenkt å avslutte debatten så tidleg? Her er det jo masse som står igjen. Det er mange spørsmål det ikkje er blitt svart på.

Det er interessant at formuesskatten er blitt sentral i næringsdebatten, men det er ikkje utan grunn, for regjeringa har gjort han til det store flaggskipet sitt i næringspolitikken. Det er gjennom formuesskatten ein skal byggje dette landet – ved å kutte formuesskatten, vel å merke. Sånn skal ein byggje landet. Så er det blitt stilt spørsmål gong på gong på gong: Er det nokon effekt av dette? Har det nokon næringseffekt i det heile? Vi får ikkje svar. Vi får digresjonar som er veldig vanskelege å etterprøve. Vi får digresjonar til svar, mens alle dei titals milliardane som no har gått til formuesskattekutt, finst det ikkje noko belegg, inga grunngjeving, ingen dokumentasjon og inga forsking som støttar. Tvert imot finst det dokumentasjon, forsking, empiri og fakta – for dei som er opptatt av det – som viser det motsette. Kutt i formuesskatt er ikkje næringspolitikk. Det er ikkje næringspolitikk. Det er forskjellspolitikk. Det er fakta.

Eg håper at statsrådane kjem løpande opp hit, tar ordet igjen, kjem ut av god jul-stemninga, svarer og seier: Nei, det stemmer ikkje, det som representanten Fylkesnes seier. Her er fakta; her smeller vi dei i bordet. Men eg reknar ikkje med at det skjer.

Kva står vi igjen med da? Vi står igjen med ein næringspolitisk debatt der formuesskattekutt har vore sentralt, men der formuesskattekutt ikkje har noko med næringspolitikken å gjere. Det illustrerer næringspolitikken til denne regjeringa generelt. Dei har ingen tydeleg næringspolitikk. Dei har gått seg inn i eit blindspor som dei av heilt ideologiske grunnar har rota seg inn i.

Med den muntre, glade bodskapen ønskjer eg, viss eg ikkje treng å ta ordet på nytt igjen til ein siste merknad, alle saman ei god jul.

Guro Angell Gimse (H) [13:13:28]: Opposisjonen synes å glemme her i dag hva som karakteriserer en krise. Beslutninger i kriser er nemlig basert på et usikkert informasjonsgrunnlag, tidspress, stor risiko og store samfunnsmessige kostnader. Jeg sier ikke at det ikke er ting under denne krisen som kunne vært håndtert annerledes, det har vært vanskelige beslutninger i regjering, men foreløpig kan det se ut som om veldig mye er gjort riktig. Norge har langt færre døde enn sine naboland. Takket være trygg styring og en fantastisk dugnadsinnsats fra helsepersonell, lærere, butikkansatte og andre har dette vært mulig.

Fortløpende i krisen har regjeringen trukket inn ulike departementer og ulike kompetanser og interessenter for å finne en balanse mellom smittevernbehov, negative økonomiske konsekvenser og samfunnskonsekvenser av smitteverntiltakene. Vurdering av motstridende hensyn er svært vanskelig, for ingen av oss har opplevd en koronakrise før, og ingen av oss sitter med fasiten.

Jeg synes det er smålig av representanten Pollestad gang på gang å gjenta at regjeringen er hektet på pressekonferanser. Er det noe alle fagfolk innen krisehåndtering er enige om, er det at informasjon – tydelig informasjon, kontinuerlig informasjon – er kjempeviktig i en krise. Forhåpentligvis skal representanten Pollestad slippe å høre på Høie og Nakstad veldig langt inn i 2021, for nå er det en vaksine på vei som veldig mange av oss har store forventninger til. Så nå tar vi jul og krysser fingrene for at vi får et nytt og lovende 2021.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:15:49]: Tusen takk til representanten Espen Barth Eide. Han sa at vi setter i fellesskap kurs, vi setter oss store mål. Så kom den viktige setningen: «bruker det apparatet staten kan gjøre tilgjengelig» – det apparatet staten kan gjøre tilgjengelig. Vi lever i en markedsøkonomi. Vi er nødt til å ha lønnsomhet. Staten må medvirke til at vi skal få lønnsomhet. Representanten Aasland sa at vi må ha en ny kurs. Jeg er så enig i det. Da må vi ha nye økonomiske virkemidler, vi må ha en ny tilrettelegging for lønnsomhet.

På Hønefoss hadde vi en stor fabrikk som het Follum. Det har nå over snart ti år blitt sagt at her skal det komme ny virksomhet, men det har ikke kommet. Det skjer ikke. Det er det det må bli en forandring på. Da var det representanten Barth Eide som sa at vi må forstå «dybden», vi må forstå «megatrenden». Jeg er så enig. Noen av megatrendene er at vi må gjøre oss mindre avhengig av olje. For at vi da skal opprettholde vår velferd, må vi produsere karbon fra andre kilder. Da må det være lønnsomt, da må foredlingen være lønnsom

Det hadde ikke vært noe som hadde gledet meg mer enn at vi på den rød-grønne siden kunne blitt enige om nye virkemidler. Da snakker vi om ordentlige virkemidler, og ikke bare småtterier – virkemidler som gjør at den tremassetrømmen som nå er blitt ledig i Saugbrugsforeningen, som ikke går til papirmaskinen, kan gå til komposittproduksjon. Men da må en ha et eierskap som har de nødvendige muskler for å få til det. Senterpartiet har over mange år nå snakket om et statlig grønt investeringsselskap, som med ulike virkemidler kan bistå i den prosessen. Da må vi få vekk regelverket vi nå har om bagatellmessig støtte i forbindelse med bedriftsintern opplæring, hvor Saugbrugsforeningen møter det faktum at de ikke får mer enn 2 mill. kr over en toårsperiode til å omskolere folkene sine fra papir til kompositt.

Hvis representanten Barth Eide kan være med på en slik omstilling, en grunnleggende omstilling, så gjør vi det som er nødvendig i Norge. Så sier vi: Brussel, ok, de driver med sitt, vi driver med det som er nødvendig for oss.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:18:34]: Dette har vært en næringsdebatt, men det har i dag også vært en viktig debatt om rovdyrforvaltning, som har stor betydning for næringspolitikken, for landbruket, og som nå har stor betydning for tilliten til myndighetene, for tilliten til at Stortingets vedtak følges opp, og at det faktisk foregår en reell forvaltning av rovdyr her i landet, og at ikke folk i sonen eller i nærheten, lever i et reservat.

Jeg synes det er fryktelig synd at det ikke er noen fra Hedmarksbenken som har tatt ordet. Representanten Sandtrøen sitter her, han har ikke sagt noen ting nå som Arbeiderpartiet er i ferd med bakke ut. Fremskrittspartiet forsvarer ikke hvorfor de bakker ut. Dette går til syvende og sist utover folk som lever med disse problemene hver dag.

Det er mange som har ønsket «god ulv». Da kan jeg minne om Carl I. Hagens ord fra i fjor, der han sa at den eneste gode ulven er en død ulv.

Jon Georg Dale (FrP) [13:19:51]: Framstegspartiets handtering av spørsmålet om ulv i denne salen har handla om å forvalte det ulveforliket som Stortinget har samla seg om. Det forventar vi også at regjeringspartia som ber ansvaret for det, gjer. No har vi fått ein garanti for at Statens naturoppsyn, SNO, vert ståande til ulv er flytta, at flytting skjer så raskt som vêret tillèt det, at heile området då vert opna for jakt, og at ulven vert GPS-merka.

Lat meg leggje til at om det i dei dagane vi no går inn i, i jula, skulle vise seg at dette ikkje vert tilfelle, har regjeringa ei betydeleg utfordring.

Vi kjem, basert på dei vedtaka som no skjer rundt dette konkrete tilfellet og felling i sona, til eventuelt å vurdere behovet for å reforhandle heile ulveforliket på nyåret om dette ikkje vert oppfylt, slik statsråden har garantert for.

Geir Pollestad (Sp) [13:21:09]: Eg har berre lyst til å takka komiteen for debatten, og så har eg lyst til å ønskja våre tre statsrådar ei god jul. Eg vil oppmoda til at ein feirar jul med norsk mat, at ein finn den rette kombinasjonen av sjømat og kjøt, og at ein passar på at grønsakene er norske. Eg vil òg nytta høvet til å ønskja finanskomiteen ei god jul og ønskjer at de fattar dykk i korthet i den debatten de no skal ha. (Latter i salen.)

Terje Aasland (A) [13:21:59]: Jeg synes bare det var riktig å presisere også Arbeiderpartiets tanker i tilknytning til replikkordskiftet med statsråd Rotevatn. Vi har også fått de svarene vi trenger, og vi forventer en klar, tydelig og konsekvent oppfølging av det, slik at det ikke hefter noen tvil om verken forliket som ble inngått i 2016, eller vedtakene som er gjort i etterkant. Hvis ikke, er vi også veldig fort der, som jeg tror Dale påpekte, at man utfordrer det som er av vedtak. Vi ser fram til at det blir fulgt opp på en god måte, og kommer til å stemme imot forslaget.

Siden jeg har et halvt minutt igjen, kan jeg ønske alle sammen en riktig god jul, jeg også!

Mudassar Kapur (H) [13:24:06] (komiteens leder og ordfører for saken): Normalt sier man at man skal gi en stemmeforklaring, men jeg får nesten lyst til å gi en «taleforklaring», for dette blir en veldig kortfattet innledning fra min side, for jeg ønsker å komme fyldigere tilbake i neste sak.

Jeg viser til at regjeringen la fram statsbudsjettet den 7. oktober 2020, samt kraftfulle økonomiske tiltak knyttet til pandemien som et tilleggsnummer den 6. november samme år. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk den 1. desember 2020 et forlik med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021. Jeg viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S for 2020–2021 den 3. desember i år og løse forslag til den saken, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Budsjettforliket er lagt ved denne innstillingen, og jeg viser for øvrig til finansdebatten den 3. desember i år. Jeg ser fram til å komme tilbake med et innlegg med litt mer politisk innhold i neste sak.

Svein Roald Hansen (A) [13:25:28]: Jeg har bare et par merknader til innstillingen: Finansministeren var bekymret for skatteetatens kapasitet til å utføre sine kjerneoppgaver om den fortsatt skulle ha ansvaret for kompensasjonsordningen for bedriftene. Derfor flyttes den nå til Brønnøysundregistrene. Jeg forstår den bekymringen, men er desto mer forundret over at finansministeren da kan godta at regjeringen i avtalen med Fremskrittspartiet både øker ABE-kuttet fra 0,5 pst. til 0,6 pst. og i tillegg kutter ytterligere 20 mill. kr på skatteetatens budsjett for å dekke inn økte utgifter. Det betyr jo mindre ressurser til etterkontroll og arbeidet mot skattekriminalitet, nettopp det han var bekymret for skulle lide om etaten fortsatt skulle ha ansvaret for kompensasjonsordningene.

Kontrollbehovet blir ikke mindre når man i en kommune som Bø reduserer formuesskatten for å tiltrekke seg rike folk. Det må jo da kontrolleres at disse virkelig bor der de sier de skal.

Vi foreslår i vårt budsjett å styrke bevilgningen med 7,5 mill. kr, som etatens andel av en større arbeidslivspakke.

La meg også peke på at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett reduserer statens konsulentbruk. Konsulenter kan være nyttige og nødvendige, men det har nå antatt et omfang i mange etater som bør bekymre. Det svekker hovedprinsippet i vårt arbeidsliv, at oppgavene i all hovedsak skal løses med fast ansatte. Men fordi oppgavene må løses, foreslår vi å bruke halvparten av innsparingen til å ansette folk i de ulike etatene, slik at kapasitet og kompetanse kan ivaretas på den måten.

Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet står bak i denne saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:27:36]: Som representanten Svein Roald Hansen nettopp viste til, har det vært en god del oppmerksomhet rundt det faktum at det fra regjeringen ble sagt at skatteetaten ikke har kapasitet til å forvalte kompensasjonsordningen for næringslivet videre, noe som også har ført til at det har blitt brukt ekstra tid på nye system, og at en fortsatt ikke får utbetalinger. Det er bedrifter som skulle ha fått kompensasjon for september, som fortsatt ikke har mottatt noe, og vi kommer langt ut i januar før det skjer.

Det ene er det paradokset som representanten Svein Roald Hansen viste til, at en samtidig vil kutte i bevilgningene til skatteetaten. Noe annet som er vel så viktig å sette spørsmålstegn ved, er at samtidig som at skatteetaten var gitt et oppdrag med å forvalte et viktig oppdrag knyttet til en kompensasjonsordning knyttet til den pandemien vi står i, ble den prosessen som var knyttet til å overføre skatteoppkreverne til skatteetaten, fortsatt. Etter initiativ fra Senterpartiet klarte en å få utsatt det noe, men da vi mente at den prosessen burde skyves ut i tid og stoppe opp, sørget regjeringspartiene og deres støtteparti, Fremskrittspartiet, for at det ble gjennomført fra inneværende år.

Det som står i proposisjonen vi i dag behandler knyttet til den prosessen, er nettopp at det er en stor og krevende omstillingsprosess, som tar ressurser i forbindelse med både å innplassere og få i gang de som blir tilført skatteetaten, og med tanke på at skatteetaten skal utføre de eksisterende oppgavene som skatteetaten har. Det var særdeles uklokt å gjennomføre det vedtaket på et tidspunkt da en sto oppi en stor pandemi, der skatteetaten hadde store og viktige oppgaver knyttet til både kompensasjonsordning og arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Vi har gjennom de siste ukene sett klare advarsler fra ulikt hold – også fra myndighetene, fra dem som behandler spørsmål knyttet til arbeidslivskriminalitet – om at det er økt fare for både misbruk av ordninger som er etablert i forbindelse med pandemien, og om den økende arbeidslivskriminaliteten i ulike sektorer i Norge. Derfor er det behov for at skatteetaten har nok ressurser til å gjøre sitt arbeid, og det er behov for en styrket innsats i samarbeid med både Kripos, Økokrim og andre instanser som gjør et viktig arbeid for å hindre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Noen korte kommentarer også om Tolletaten: Også Tolletaten står i en stor og krevende situasjon, blir det beskrevet i den saken vi behandler i dag. En har et stadig økende volum å kontrollere, og det står rett fram i saken at det kan bli vanskelig å holde ved lag det samme kontroll- og beredskapsnivået fordi budsjettene deres er presset. Vi mener det er behov for å tilføre flere midler til Tolletaten, både for å kunne starte arbeidet med å etablere en grensestasjon på norsk side ved Magnormoen, og for å sørge for å ha en døgnåpen stasjon på Bjørnfjell. Blant annet norsk næringsliv ved fiskeindustrien viser til at en taper store penger på at den ikke er døgnbemannet.

Til sjuende og sist Statistisk sentralbyrå: Senterpartiet, i likhet med flere andre partier, er opptatt av at en skal både opprettholde og styrke den aktiviteten som Statistisk sentralbyrå har på Kongsvinger. Minst halvparten av de ansatte bør være der, og en bør ha en målrettet satsing på å utvikle det viktige miljøet som er på Kongsvinger.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:32:31]: Jeg skal her omtale noen av de forslagene SV har i denne innstillingen.

I dette tiåret må den grønne omstillingen av Norge skyte fart. Det haster både å kutte utslipp og omstille næringslivet og industrien vår i grønn retning. Det behovet har blitt mer akutt etter den ulykksalige oljeskattepakken som ble vedtatt av stortingsflertallet i vår, som gjør Norge mer oljeavhengig. Framfor statlige subsidier til oljeselskapene må vi bygge opp nye grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Politikerne må tilrettelegge for at finansmarkedene og kapitalen kan vris i grønnere retning, og vi må skape nye grønne markeder. SV foreslår derfor å opprette et statlig investeringsselskap og en statlig investeringsbank.

I Norge har de økonomiske institusjonene tjent oss godt. Vi har relativt robuste banker, vi har en uavhengig pengepolitikk, vi har et forutsigbart finanspolitisk rammeverk, og vi har en stor grad av politisk enighet om innretningen av skattesystemet, noen uenigheter om nivå til side. Nå har imidlertid verden forandret seg, og det er et tankekors for oss når finansmarkedene tar et større ansvar enn politikerne i å vri pengene i grønn retning. Nå må vi følge etter og sørge for at de økonomiske institusjonene forandrer seg i tråd med verden. Det betyr bl.a. at sentralbanken må få klimamålene som en del av jobbeskrivelsen sin, og at statsbudsjettet underlegges reell klimabudsjettering og rapportering.

Det er mye kapital i Norge, men pengene investeres ikke i tilstrekkelig grad i tråd med omstilling og klimakutt. Hvis vi ser på tallene: To tredjedeler av bankenes utlån i fjor gikk til boliglån og næringseiendom, 2,3 pst. gikk til industri, og tilsvarende små andeler gikk til andre næringer. Ny kjøpekraft kanaliseres i veldig stor grad inn i økte boligpriser, økt gjeld og finansiell ustabilitet, heller enn i nye, produktive investeringer. Prosjekter og virksomheter som kutter klimagassutslipp og omstiller, vurderes ofte som umodne, og som at de har høyere risiko enn andre. Da kan det være vanskelig å sikre kreditt og egenkapital til disse prosjektene. I tillegg er markedet for grønne obligasjoner i Norge fortsatt underutviklet, selv om det nå er i sterk vekst.

En statlig grønn investeringsbank kan bidra til å løse disse to utfordringene. En slik bank kan bidra til langsiktig finansiering av grønne næringsprosjekter og til at finansmarkedene finansierer flere grønne prosjekter. En uavhengig bank med tydelig mandat om å bidra til klimakutt og grønn omstilling av økonomien – det er det SV foreslår. Den skal ha mål om å gå med overskudd på sikt. Slik kan staten bidra til langsiktig kapital og til å skape nye markeder, slik at også den private kapitalen kan følge etter. Det markedet ikke gjør, må staten gjøre.

Så vil jeg avslutningsvis gi en kort stemmeforklaring. SV kommer til å stemme imot det løse forslaget som foreligger fra Rødt i dag. SV mener at de økningene som har vært i stortingsrepresentantenes godtgjørelser og lønna til regjeringsmedlemmene de siste årene, har vært altfor store. Vi har derfor i mange, mange år fremmet forslag imot disse økningene, og vi har stort sett stått alene, selv om Rødt har kommet til de siste tre årene. Vi kommer til å fremme SVs egne forslag når Stortinget behandler godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer til våren.

Så vil jeg ta opp de forslagene som SV står bak.

Bjørnar Moxnes (R) [13:36:51]: Vi nærmer oss slutten på året, og i dag vedtar vi altså siste del av neste års statsbudsjett, men det blir dessverre «same procedure as last year», med at vi starter juleferien med en bismak. Mange der ute hadde nok et oppriktig håp om at Fremskrittspartiet ville komme de langtidsledige og alle andre som regjeringen vil hive ut i fattigdom på nyåret, til unnsetning i budsjettet – men den gang ei. Budsjettforliket endte, som vi vet, som et svik mot alle som trenger at fellesskapet stiller opp for dem.

2020 har vært et tøft år for veldig mange. 2021 vil bli like tøft. Men det hadde ikke trengt å være det, for hadde regjeringen og Fremskrittspartiet valgt å gjøre noe med at titusener av langtidsledige kastes ut av dagpengeordningen, ville det blitt mindre tøft neste år – også for de hundretusener som får tidenes feriepengebaksmell og mister mye av inntekten til sommeren, fordi regjeringen og Fremskrittspartiet fjernet det som var ferietillegget på dagpengene, og fordi stortingsflertallet stemte mot Rødts forslag om å gjeninnføre ferietillegget på dagpengene, og også mot forslaget vårt om å forlenge og utvide dagpengeordningen. Hadde de tatt til vettet, ville ikke 2021 trengt å bli så tungt for dem som nå er permittert, har vært permittert, står uten jobb når neste år kommer. At de borgerlige dropper å støtte forslagene våre, er ikke bare synd, men det er også provoserende når vi ser den samme gjengens generøsitet overfor landets rikeste, med enda flere kutt i formuesskatten, selv midt i en koronakrise.

I april foreslo Rødt å kutte stortingslønnen med 20 pst. fordi også vi bør stramme inn på livreimen når hundretusener av andre i samfunnet vårt blir permittert, havner i arbeidsløshet på grunn av politiske vedtak for å hindre smittespredning. Flertallet i denne sal nøyde seg med et vedtak om bare å fryse lønnen vår inntil videre. Mange tenkte nok at krisen raskt ville være over, og at vi snart kunne gå tilbake til «business as usual» og bare fortsette etter en sånn kortvarig lønnsfrys, og plusse på våre allerede rause godtgjørelser ved neste korsvei.

Over nyttår vil godtgjøringsutvalget legge fram sin rapport. Rødt forventer at de kommer med forslag som effektivt bidrar til mer moderate politikerlønninger som er mer i stil med inntektene til folk flest, til velgerne våre, til de som faktisk er grunnen til at vi alle er her på Stortinget, og vi ønsker å stanse den lønnsheisen som vil kjøre stortingslønnen til godt over 1 mill. kr neste år, hvis ingenting nå gjøres.

Så har vi et forslag. Hva om vi, som de rimelig privilegerte representantene vi er på Stortinget, i dag også vedtar at vi kutter våre rause godtgjørelser med 20 pst., inntil vi får behandlet forslagene som utvalget kommer med til våren? Det foreslår Rødt i dag, og det er bare å stemme for forslaget vårt.

Den vedtatte lønnsfrysen er vel og bra, men imponerer ikke særlig mange, for hundretusener har jo mistet 20, 30, 40 og 50 pst. av inntekten sin i år, eller sett livsverket sitt gå til grunne. Det er en avgrunn mellom den hverdagen som hundretusener av arbeidsledige, permitterte, frilansere, småbedriftseiere opplever i krisen, og de flotte ordene om spleiselag og dugnad som kommer fra regjeringen. Den avgrunnen vokser for hver dag folk kastes ut av dagpengeordningen, og for hver dag hele næringer blir stående uten tilstrekkelige kriseordninger. Dette kan vi heldigvis gjøre noe med, som Rødt foreslår i dag, med en liten, men også viktig handling for å vise at også vi stortingspolitikere, i solidaritet med de hundretusenvis av nordmenn som har fått livet dramatisk forverret det siste året, tar grep når situasjonen krever det. Og det krever situasjonen nå.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken. Jeg ber de andre partiene om å støtte det. De har gjort dette på New Zealand. Da kan vi også gjøre det i Norge.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:42:09]: Å være finansminister er ikke bare å ha ansvaret for helheten i et budsjett, det er også å ha ansvaret for flere viktige etater. Jeg er derfor glad for å kunne legge frem et budsjett hvor vi bl.a. fortsetter satsingen på digitalisering i skatteetaten og tolletaten. Dette er satsinger som kommer både innbyggere og næringsliv til gode.

I 2021 starter skatteetaten arbeidet med å forenkle arbeidsgiveres rapportering og styrke kontrollen med obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidet skal bidra til ordnede lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og mindre rapportering for næringslivet. Vi skal gjøre det enklere å avdekke hvilke arbeidsgivere som ikke har opprettet pensjonsavtale for sine ansatte etter OTP-regelverket. Dette vil sikre at enda flere arbeidstakere får den pensjonen de har rettmessig krav på, og bidra til likere konkurransevilkår mellom arbeidsgivere. Samtidig slipper næringslivet å rapportere den samme informasjonen til pensjonsinnretningen som de allerede har rapportert i a-meldingen. Næringslivet selv har estimert at dette vil spare dem for om lag 780 mill. kr hvert år. Regjeringen foreslår samtidig å flytte tilsynsrollen fra Finanstilsynet til skatteetaten for å samle kontrollen mot arbeidsgiver.

Jeg merker meg i innstillingen at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener vi bør bygge enda en tollstasjon på Magnormoen. Tolletaten har allerede en stor og moderne kontrollhall der, som er knapt 10 år gammel, og som bemannes av tollere fra Kongsvinger. En ny stasjon vil med andre ord være helt unødvendig. Ekspedisjonsoppgavene på Magnormoen utføres på svensk side og på et tollsted som har åpent hele døgnet, hele uken. Fordelingen av ekspedisjonsoppgavene mellom Norge og Sverige er en vanlig ordning basert på grensetollsamarbeidet mellom Norge og Sverige og EU som benyttes på de fleste grenseovergangene. Dette samarbeidet gjør det enklere for næringslivet, som bl.a. slipper å stoppe både før og etter grensepasseringen.

2020 har vært et langt og krevende år. Selv om vi ser flere lyspunkter for 2021, kan vi være sikre på at vi også vil møte utfordringer i året som kommer.

Mudassar Kapur (H) [13:51:23] (komiteens leder): Jeg har fått tillatelse av saksordføreren i den saken som tas her sammen med nysalderingen, til å tale på vegne av begge, eller i hvert fall adressere saken. Hvis han har noen suppleringer, vil de sikkert komme i Kristelig Folkepartis eget innlegg etterpå.

Dette året ble på ingen måte slik vi hadde tenkt oss. Landet har opplevd det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen. I den krisen vi har stått i nå, har tiltakene vært nødvendige for å redde jobber, unngå unødige konkurser og sikre inntektene til vanlige folk. Ellers ville ledigheten bitt seg fast, veien tilbake ville vært lengre, og fallet ville vært dypere. Summen av bevilgninger til økonomiske tiltak vedtatt eller foreslått i forbindelse med virusutbruddet er anslått til 131 mrd. kr.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 anslås nå til om lag 392 mrd. kr. Det er om lag 149 mrd. kr mer enn saldert budsjett for 2020 i fjor høst, men 2,5 mrd. kr mindre enn anslått for 2020 i nasjonalbudsjettet for 2021. Underskuddet tilsvarer 3,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 12,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettimpulsen, som er endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen fra året før, anslås til 4,5 pst. i 2020, det samme som er anslått i nasjonalbudsjettet for 2021.

Sammenlignet med andre land har vi greid oss bedre både økonomisk og helsemessig. Jeg er stolt av hvordan både det offentlige og private har stilt opp. Sammen med befolkningen, som har deltatt i dugnaden, er det Norge på sitt beste.

Norge står nå ved et vendepunkt. Viruset og den økonomiske krisen som har fulgt, har skapt store problemer, men ikke bare nye problemer. Allerede før pandemien var det mørke skyer i horisonten, men nå er det ikke lenger stille før stormen. Koronakrisen er langt fra over, men krisen er over i en ny fase. I tiden framover må vi fortsette den nødvendige oppbyggingen og omstillingen av norsk økonomi, samtidig som vi må håndtere pandemiens effekter. Vi må fortsette å skape flere jobber, gjennomføre det grønne skiftet, få til et utdanningsløft og fortsette inkluderingsdugnaden.

Jeg viser også til enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om nysalderingen. Her vil jeg særlig trekke fram forslaget om å fordele 250 mill. kr til kommunene med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. Dette skal gi et økonomisk handlingsrom til å kunne gi kompensasjon til lokalt næringsliv som rammes av pandemien og lokale smitteverntiltak. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har allerede i forbindelse med budsjettet blitt enige om en kraftfull kompensasjonsordning, men denne utbetalingen kommer som en ekstra god nyhet til kommunene før jul. Byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, har brukt mye utestemme de siste ukene. Nå må han sørge for å videresende denne julegaven til næringslivet i Oslo så fort som mulig. Så langt registrerer jeg at både Arbeiderpartiet og SV i Oslo ser ut til å innta en passiv holdning. Det er utrolig synd for næringslivet.

Vi behandler i denne debatten også forslaget fra SV om at staten skal garantere 1 000 kr ekstra til hver voksen som mottar dagpenger eller sosialhjelp, og 1 000 kr per barn i familier som har dagpenger eller sosialhjelp.

SVs julegave på 1 000 kr vil ikke hjelpe folk ut av koronakrisen. Det vi først og fremst trenger nå, er å få folk i jobb og at de har en jobb å gå tilbake til. Det er mye mer fornuftig å fortsette å prioritere innsatsen på tiltak som bidrar til at eksisterende arbeidsplasser overlever krisen, og at nye jobber kan skapes. Ordninger for inntektssikring er forlenget, og senest i forbindelse med statsbudsjettet ble det også lagt fram kraftfulle økonomiske tiltak for å redde folks jobber, økonomi og helse. Videre har vi sagt at vi følger tett med på situasjonen og er klare til å ta de grepene som trengs.

Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen, administrasjonen, presidentskapet og finansministeren og hans departement for godt samarbeid, og jeg ønsker alle de nevnte og alle andre kollegaer her på Stortinget en riktig god jul.

Svein Roald Hansen (A) [13:56:27]: På dette siste møtet i Stortinget skal vi saldere budsjettet som daværende finansminister Siv Jensen la fram i fjor. Det føles som en evighet siden. Det har vært mange tiltak – noe også saksordfører pekte på – som det har vært bred enighet om, og som også er blitt forbedret gjennom arbeidet her i Stortinget.

Innstillingen viser med all tydelighet at 2020 ble helt annerledes enn det vi hadde sett for oss da budsjettet ble vedtatt for et år siden. Milliardene flyr, og det skal de gjøre i en krise. Det er langt mer kostbart på sikt om vi ikke nå sørger for å få folk raskest mulig tilbake i arbeid. Mange unge arbeidstakere slet med å få fotfeste i arbeidsmarkedet allerede før krisen inntraff i mars, og nå er det mange av de samme som skyves ut først når bedriftene må nedbemanne.

Vi må gjøre alt som står i vår makt for at disse arbeidstakerne ikke skyves varig ut av arbeidslivet. Det ville være en katastrofe for den enkelte, men også redusere mulighetene for å styrke velferden i årene som kommer. Den næringspolitiske debatten vi hadde tidligere i dag, er viktig i så måte. Trygt arbeid er ikke bare en forutsetning for enkeltmenneskets frihet. Høy sysselsetting er også en forutsetning for å kunne bygge ut eldreomsorg, satse mer på skole, osv.

De siste ukene har Arbeiderpartiet gjentatte ganger fremmet behovet for akutthjelp til en hardt rammet utelivs- og serveringsbransje i byer og kommuner med høy ledighet og lokale smitteverntiltak. Vi har fått til svar at det ikke er behov – at kompensasjonsordningen som ennå ikke er utbetalt, treffer godt.

Vel, det må være en grunn til at en tilnærmet samlet utelivs- og serveringsbransje i flere byer sender et nødrop til myndighetene om at det nå er krise. Det må være en grunn til at også en Høyre-mann i Stavanger, som er innehaver av tre spisesteder, sier at regjeringens pakker ikke treffer, og at han ikke vil delta i valgkampen for å gjenvelge regjeringen hvis det ikke gjøres endringer.

Det er bra at en samlet finanskomité nå sier at 250 mill. kr skal fordeles ut til kommuner med høy ledighet for å støtte bedriftene som sliter, men for Arbeiderpartiet er det viktig tydelig å understreke at det er staten som må bære det økonomiske ansvaret for smitteverntiltakene, og at staten burde stilt opp med bedre og mer treffsikre ordninger for bedriftene som nå sliter. Vi vet at mange bedrifter i byer som Bergen, Oslo og også andre steder er særskilt hardt rammet av lokale smitteverntiltak, og vi vet at det er disse bedriftene som ikke blir truffet godt nok av regjeringens kompensasjonsordninger. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet forslag om en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er rammet av lokale smitteverntiltak, og vi mener de 250 millionene som nå skal fordeles ut, burde kommet på toppen av bedre og mer treffsikre kompensasjonsordninger.

I finanskomiteens innstilling til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 står de rød-grønne partiene sammen om bedre pensjonsforslag, bl.a. en mer rettferdig regulering av pensjonene og 4 000 kr ekstra til enslige minstepensjonister i år. Vi gir en håndsrekning til arbeidsledige, permitterte og sosialhjelpsmottakere. Vi styrker sykehusene våre, sesongbedriftene og ikke minst kommuneøkonomien. Det er et godt grunnlag for en annen kurs, der et annet flertall etter valget neste år vil redusere forskjellene mellom folk, ha en aktiv næringspolitikk i hele landet og styrke velferden i kommunene og sykehusene.

Med det ønsker jeg å ta opp de forslag Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen, og samtidig benytte anledningen til å ønske finanskomiteen, finansministeren, presidenten og alle andre en riktig god jul.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:00:31]: Som det er uttrykt fra flere, har det året vi nå er i ferd med å legge bak oss, vært et meget spesielt og meget krevende år. Det er noen som synes å hevde eller hevder fra den rød-grønne siden at det virker som høyrepartiene, som man sier – da inkluderer man vel også Fremskrittspartiet – ikke lenger tror på markedet og markedets fortreffelighet til å løse kriser og utfordringer som dukker opp. Bare la det være sagt: Fremskrittspartiet har fortsatt troen på markedet, men det vi står i nå, er en veldig omfattende pandemi – ikke bare i Norge, men internasjonalt. Den rammer veldig bredt. Den rammer bedrifter, den rammer ansatte, og ikke minst rammer den enkeltmennesker.

Det vil si at den situasjonen vi står i, er for omfattende til at markedet selv kan løse den. Det må bidras også fra statens side. Derfor har Fremskrittspartiet også bidratt underveis i år til vesentlig å styrke de tiltakspakkene og kompensasjonsordningene som regjeringen har foreslått. Det har vært helt nødvendig, med hensyn til både innretning og nivå.

Vi må være forsiktig med å etablere ordninger som kan gi en for langsiktig effekt, fordi det kan slå negativt ut. Vi må se for oss at vi forhåpentligvis om ikke altfor lang tid nærmer oss en normalsituasjon. Så de tiltakene vi gjennomfører, må være kraftfulle, men samtidig må de også være av midlertidig karakter.

Arbeiderpartiet viser til forslag om egne kompensasjonsordninger for utelivsbransjen og dem som er rammet av lokale smitteverntiltak. Det som er situasjonen, er at de også vil omfattes av den generelle kompensasjonsordningen. Den er også omsetningsbasert, og det skal være et forhold mellom omsetningsfall og den dekningen man får av de faste, uunngåelige kostnadene.

Det som er utfordringen, og som er det kritiske, er tid og hvor raskt man kan gjennomføre både søknadsprosess og utbetaling til dem som sliter. Derfor er det viktig nå å få på plass en støtteordning via kommunene til de kommunene med høyest arbeidsledighet og arbeidsledighet over snittet. De pengene kan utbetales før jul. Vi vet at kommunene har etablert rutiner for egne ordninger allerede, og det betyr at de pengene kan komme raskt ut til dem som virkelig har store utfordringer i den situasjonen vi står i.

De andre forslagene ville ikke bidratt noe. Det som Arbeiderpartiet og SV har foreslått, ville ikke bidratt noe, for det er ikke mulig gjennom statlige institusjoner å få til en raskere utbetaling til næringsaktører enn det den generelle kompensasjonsordningen legger opp til.

En sak som er viktig for Fremskrittspartiet uavhengig av krise eller pandemi, er pensjon og pensjonistene. I det budsjettforliket vi har fremforhandlet med regjeringspartiene, har vi fått til betydelige løft med hensyn til både regulering av løpende pensjoner neste år og også en økning av minstepensjonen. Det er viktig, og det er en oppfølging – så langt – av det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i Stortinget sammen med SV.

Så får vi til en kontantutbetaling nå til enslige minstepensjonister på 4 000 kr. Det er en kontantutbetaling fordi det var det mulig å få til i forbindelse med nysalderingen. Vi kommer tilbake til resten av pensjonsforhandlingene på nyåret, som vil foregå i Stortinget på basis av det representantforslaget som er levert inn i fellesskap av Fremskrittspartiet og SV.

Jeg skjønner at noen er frustrert over dette, og kanskje spesielt SV, som lover, mens Fremskrittspartiet leverer. Vi har altså klart å levere 2,7 mrd. kr mer gjennom to forhandlinger med regjeringspartiene til å styrke pensjonistenes kår, gjennom å få både en inntektsutvikling på nivå med lønnsmottakere generelt og også et ekstraordinært løft for enslige minstepensjonister. Det er en start, og vi fortsetter som sagt forhandlingene på nyåret.

Det er også hyggelig at vi kunne bruke noen ubenyttede Oslo-penger til å redusere bompenger for bilister i både Vestland og Nordland. Det var en pott som byrådspartiene i Oslo sa nei til, selv om det også inneholdt penger til kollektiv. Da kan vi benytte dem andre steder i landet, og det er god distriktspolitikk.

Helt på tampen: Riktig god jul til presidenten, og riktig god jul til Stortinget!

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:06:07]: Jeg merker meg at representanter fra regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet bruker mye energi på å framstille det som om en nå kommer med nye gaver og nye satsinger på tampen av 2020 – eksempelvis denne krisestøtten. Det er bra at det i hvert fall kom 250 mill. kr, som skal gå ut til kommuner som er hardt rammet gjennom høy ledighet. Det støtter vi, men det framstilles som at det er en ny satsing fra Stortingets side.

I salderingen av budsjettet som vi nå skal foreta, legger en opp til at det oljekorrigerte underskuddet er ca. 72 mrd. kr mindre enn det det lå an til da vi var ferdig med å behandle revidert nasjonalbudsjett i sommer. En viktig årsak til det er at utbetalingene fra de støtteordningene som Stortinget har bidratt med, og som Senterpartiet har vært en aktiv aktør for å bidra til å styrke, ikke har vært i nærheten av det som har vært bevilget. En viktig årsak til det er hvordan ordningene er innrettet. Flere aktører har fulgt med, og etter hvert som det har vært holdt stadig nye pressekonferanser og kommet stadig nye pakker, har en gått inn og sett på det og sett at med de vilkårene som ble lagt til grunn for støtteordningene, ble en sittende igjen med en svært lav utbetaling – ikke fordi en ikke hadde behov for støtte, ikke fordi en ikke var hardt rammet, men fordi vilkårene som ble lagt inn, gjorde at det var lite støtte som kom ut. Et eksempel er kompensasjonsordningen for næringslivet, der det opprinnelig var satt av 50 mrd. kr for to og en halv måned, og som i nysalderingen vi nå skal behandle, er satt til 7 mrd. kr for hele perioden fra mars og fram til nå.

Det hadde vært en fordel om en kunne lyttet til noen av forslagene som har kommet til endring og forbedring av kompensasjonsordningen, for å legge inn flere kostnader slik at flere bedrifter hadde mulighet til å komme seg litt bedre gjennom krisen, og at noen færre sto i fare for å gå konkurs – eksempelvis gjennom å inkludere flere kostnader, slik som en del uunngåelige lønnskostnadsordninger. Varebeholdning kunne en inkludert, og en kunne sørget for å oppheve det helt meningsløse skillet som er etablert mellom dem som leier og leaser, og dem som eier egen virksomhet.

Jeg hører også at en føler behov for å framheve hvor mye regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet har gjort for pensjonistene. Det kan også være grunn til å lese det som står i proposisjonen en selv har levert til Stortinget, og som behandles i dag, når det gjelder 2020. Der står det på side 11:

«Samlet reduseres utgiftene til alderspensjon med om lag 3 mrd. kroner fra saldert budsjett.»

Det er det som er fasiten for landets pensjonister for inneværende år. Senterpartiet støtter det at en skal øke minstepensjonen, som vil komme til utbetaling en gang i løpet av neste år, men i tillegg burde en på et langt tidligere tidspunkt også ha sørget for å få et nytt system for regulering av pensjoner, et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet er dessverre heller ikke med på forslag knyttet til det i denne innstillingen.

Kort til slutt til et par andre ordninger som også ligger her. Det har kommet inn ekstra penger knyttet til havbruksområdet. I utgangspunktet var det budsjettert med at en skulle få inn ca. 5 mrd. kr. Nå får en inn 2 mrd. kr til. Etter den tidligere fordelingsnøkkelen skulle 80 pst. gått ut igjen til lokalsamfunn rundt om i Norge, kommuner og fylker. Det regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet her vedtar, er at alle de ekstra pengene, de 2 mrd. kr, skal bli liggende i statskassen. Vi mener det er uklokt. I stedet burde en fordelt de pengene ut til lokalsamfunnene rundt om i Norge.

Jeg vil med det ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:11:32]: Alderspensjonistene har gjennom flere år tapt kjøpekraft som følge av pensjonsreformen, og alt tyder på at den dårlige kjøpekraftsutviklingen kommer til å vedvare i årene framover. Derfor foreslår SV og Fremskrittspartiet nå å endre reguleringen av pensjonen med virkning fra 2020, sånn at pensjonistene ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.

Dette kunne vi ha vedtatt og fikset i dag. Det ville ha sikret pensjonistene en trygghet. Likevel ville ikke de andre partiene være med på det, heller ikke Fremskrittspartiet, som kom med et sleivspark til SV i sitt innlegg om at Fremskrittspartiet leverer. Vel, jeg er usikker på om de ville hatt det rommet til å levere på det hadde det ikke vært for at vi har jobbet sammen her og fremmet forslag sammen. Dette spørsmålet, som handler om regulering av pensjonene, kommer vi til å komme tilbake til i behandlingen av Dokument 8-forslaget som SV og Fremskrittspartiet har fremmet sammen.

Det vi imidlertid har lyktes med her, er å øke minstepensjonen for de enslige med 4 000 kr ekstra for 2020. Det er et svært viktig bidrag for å bidra til å bekjempe fattigdommen blant de eldre. Jeg synes det er påtakelig at flertallet her eksplisitt slår fast at denne økningen ikke skal få varig virkning. La det være helt klart: SV vil gi enslige minstepensjonister varige løft. Det kommer vi tilbake til i behandlingen av forslaget vårt til våren.

Så foreslår SV også et ekstra julebidrag til arbeidsløse og sosialhjelpsmottakere. Det «vil ikke hjelpe folk ut av koronakrisen», sa representanten Kapur i sitt innlegg. Jeg tror vi i denne salen skal være ganske forsiktige med å kimse av betydningen av noen ekstra tusenlapper til folk som har dårlig råd nå, til folk som er fattige. Koronakrisen kommer til å øke forskjellene i Norge. Flere kommer til å bli fattige. SIFO slo det nylig fast. Det vil ta lang tid å rette opp de skjevhetene som skapes som følge av koronakrisen. Det å gi noen ekstra tusenlapper nå er særdeles målrettet for å motvirke denne økningen i fattigdom og stimulere til etterspørsel i økonomien.

Jeg synes det er svært underlig at det ikke lyktes oss å skape flertall for dette forslaget, og at ikke Fremskrittspartiet stemmer for et forslag som de tidligere har fremmet i mange år. Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke dette året kanskje er det aller viktigste året hvor man både kunne fremmet og stemt for et sånt forslag.

Det er heller ikke sant, som representanten Kapur sa, at alle ekstraordinære ordninger med inntektssikring forlenges. En del av dem som nå står uten jobb, får ikke lenger dagpenger. Det ekstra tillegget i bostøtte som SV fikk forhandlet på plass i noen av krisepakkene i våres, forsvinner nå ved nyttår. Jeg ble i en debatt tidligere i dag invitert med på studietur til bedriftseiere. Jeg kan jo returnere den invitasjonen og ta med noen av representantene til å snakke med noen av dem som har mottatt ekstra tillegg i bostøtten. Det har vært et veldig kjærkomment bidrag.

Fra mars kommer arbeidsløse til å tape mange tusen kroner når satsene igjen reguleres ned. Hvor stor ville ikke forskjellsøkningen og innhogget i økonomien vært for folk hvis ikke SV og de andre rød-grønne partiene hadde fått gjennomslag for mer sosiale ordninger i krisepakkene som er blitt behandlet i vår? Det er ingen tvil om at det regjeringspartiene og flertallet først og fremst har vært opptatt av, er å redde de kapitalsterke bedriftseierne. Det har systematisk vært forslag om kutt i formuesskatten, systematisk motvilje mot å stille sosiale krav i de store statlige krisepakkene, mens det har vært SV og opposisjonspartiene som gang etter gang etter gang har måttet kjempe gjennom tiltak som sikrer vanlige folk, folk flest, en trygghet i den største økonomiske krisen som har rammet landet på veldig mange år.

Ola Elvestuen (V) [14:16:36]: Vi er kommet til siste sak i det som har vært et veldig dramatisk år, med en situasjon med 200 000 arbeidsledige. Veldig mange bedrifter sliter tungt, og det kommer til å ta tid før man igjen får en økonomi som er sunn.

Vi må ta ansvar i den situasjonen vi nå går inn i. Vi skal kutte utslipp, vi skal ta vare på natur, og vi skal legge til rette for et grønt skifte som landet må igjennom i årene framover.

Det har vært mange tiltak gjennom året – og store tiltak. Overfor bedrifter har det vært i størrelsesorden 67,3 mrd. kr, inntektssikringsordninger for personer har vært i størrelsesorden 15,8 mrd. kr og øvrige kompensasjonsordninger 11,1 mrd. kr.

Også i denne nysalderingen er det nye tiltak, og jeg har lyst til å trekke fram i hvert fall to av dem. Det ene er 60 mill. kr til kulturinstitusjoner som må holde helt eller delvis stengt, og det andre er 25 mill. kr rettet mot sårbare grupper i julen.

Men det jeg har brukt mest tid på de siste ukene, sammen med de andre regjeringspartiene og også med en enighet med Fremskrittspartiet, er å se på en ordning som kan være rettet mot utelivsbransjen – utelivet, restaurantene som nå virkelig sliter – rundt omkring i landet. Utelivsnæringen sliter kraftig som følge av smittevernreglene som er innført i mange byer og omkringliggende kommuner. For mange er situasjonen helt akutt, og jeg er veldig glad for at vi i dag bevilger 250 mill. kr til disse.

Vi gir 250 mill. kr til kommuner som har forhøyet arbeidsledighet, til sammen 53 kommuner, veldig varierte – fra Værøy og Røst som de minste og helt opp til de største: Oslo, Bergen og Stavanger. Det har vært utfordrende å finne fram til en ordning der pengene kan tildeles raskt nok, fordi de er i en så akutt situasjon, men jeg mener vi har funnet en god løsning ved at vi tildeler pengene til kommuner som har forhøyet arbeidsledighet, men fordelt etter innbyggertall og med en stor fleksibilitet for hvordan kommunene kan jobbe videre med de midlene som de nå får, og det får de før den generelle kompensasjonsordningen begynner med utbetalinger på nyåret. Jeg håper kommunene nå raskt får på plass systemer for å betale ut midler til de bedriftene som trenger det mest.

I Moss har de allerede gjort vedtakene, og i Bergen vet jeg at man jobber veldig konkret med å finne fram til et system som kan få pengene ut fort. Jeg håper virkelig at byrådet her i Oslo, hvor situasjonen er mest alvorlig for flest bedrifter, også bestreber seg på å finne løsninger, gjerne i samarbeid med andre kommuner, som Bergen, som er i en tilsvarende situasjon, for å få ut disse midlene til de bedriftene som trenger det aller mest, så raskt som overhodet mulig.

Det har vært et dramatisk år. Vi er i en vanskelig situasjon sammen med resten av verden. Den må vi løse, samtidig som vi tar tak i de store problemene som verden også står overfor, ved å kutte utslipp, ta vare på natur, få til et grønt skifte.

Jeg er glad for at vi klarer å bruke også denne nysalderingen til å komme med konkrete tiltak rettet mot noen av de bedriftene som har det aller vanskeligst akkurat nå, utelivsbransjen. Så må vi få de midlene ut, slik at de gir en reell effekt nå – før jul, før nyttår og før den generelle kompensasjonsordningen er på plass.

Med det vil jeg også ønske alle en riktig god jul.

Tore Storehaug (KrF) [14:21:17] Eg kan òg vise til innlegget til saksordfører Mudassar Kapur. Mange av forslaga som blei lagde fram i eit representantforslag, blei tekne direkte inn i salderinga. Difor har vi laga ei felles innstilling, og difor var det òg greitt at komitéleiaren gjekk gjennom det, på ein god måte.

Vi held no på med å saldere eit budsjett der endringane har vore betydelege, ja, historiske, fordi 2020 har vore eit heilt annleis år. Det har vore eit heilt spesielt år. Koronapandemien har fått store konsekvensar internasjonalt, og han har fått store konsekvensar i Noreg, både for enkeltpersonar og for bedrifter, og korleis vi har handtert det, er noko vi kjem til å bli målt på.

Premissa for budsjettet som blei vedteke i 2019, har blitt endra ganske heftig, og i møte med det har ein brukt ein ganske kraftig finanspolitisk respons. Sidan 12. mars 2020 har vi i sju omgangar, medrekna forslaga i nysaldert budsjett, fremja omfattande økonomiske tiltak for å motverke konsekvensane av pandemien og av smitteverntiltaka. Dette har vore nødvendig i den situasjonen som vi er i. Samtidig har lågare aktivitet i økonomien gjeve nedgang i inntektene til staten, og følgjene av dette er jo òg at budsjettbalansen for 2020 er kraftig svekt.

Det har vore jobba med dei økonomiske tiltaka i tre fasar. Den fyrste fasen handlar om dei akutte tiltaka for å sikre inntekt, og det handlar om å sørgje for at dei levedyktige selskapa som blei ramma, var levedyktige og kom seg ut av den krisa. I andre fase har ein prøvd å vere meir konkret og har klart å kome med tiltak inn mot enkeltbransjar og bedrifter og hushald som har vore spesielt hardt ramma, og det har vore nødvendig for å kompensere både bedrifter og personar for inntektsbortfall. Og den tredje fasen av handteringa handlar om når vi skal løfte blikket og klare å handtere nokre av dei større utfordringane vi som samfunn kjem til å stå overfor når pandemibølgja er over.

Så trur eg – når vi no har ei generell kompensasjonsordning igjen – at alle dei tre fasane og verkemidla vi har utvikla der, har blitt henta opp igjen. Det har gjort at vi har ei verktøykasse som vi er heldige med og takknemlige for at vi har, og som vi skal bruke på ein klok måte.

Når vi skal få Noreg ut av denne krisa, er det viktig at vi òg har eit blikk på ein del av dei store utfordringane som vi skal klare å handtere når vi skal ha ei retning ut av krisa. Det handlar om å investere i kunnskap, og det handlar om å investere i omstilling, i levedyktige bedrifter, og ikkje minst at vi klarar å handtere klimakrisa. Der meiner eg òg, når ein ser korleis Noreg klatrar på Climate Change Performance Index, at det er nokre ting som går i rett retning. Men til liks med krisehandteringa: Det er mykje som har vore bra, og så trur eg òg vi skal vere ærlege på at ikkje alt har vore perfekt. Men vi har handtert det på ein god måte, som gjer at Noreg har klart seg godt samanlikna med mange andre land, når vi både har klart å handtere helsesituasjonen og klart å byggje vidare på eit velferdssamfunn der det er tillit mellom folk, der det er tillit mellom folk og myndigheiter. Ikkje minst har vi vore heldige som er eit råvareproduserande land, der vi har hatt gode prisar på fleire av dei råvarene som er viktige for Noreg, for norske arbeidsplassar og for aktiviteten rundt omkring i heile landet vårt.

I den nysalderinga som vi gjer no, er det nokre endringar som får fleirtal. Vi får på plass ei utbetaling til dei kommunane som har høgst arbeidsløyse, på 250 mill. kr. Det er eit viktig bidrag, og eg håpar og forventar – det trur eg faktisk at eg skal seie – at dei kommunane følgjer opp dette på ein måte som kjem hardt ramma bedrifter til gode.

Så får ikkje forslaga om julegåve og ekstra bidrag inn i jula for enkelte grupper fleirtal. Det er sånn at om Stortinget hadde vedteke dei, så hadde dei ikkje blitt utbetalt før jul, og det er òg slik at fleire av dei forslaga hadde nok teke opp betydeleg med saksbehandlingskapasitet i Nav, noko òg Stortinget har blitt klar over i løpet av det året som vi har vore inne i.

La meg til slutt – det er jo alltid litt farleg å seie «til slutt», og det kan godt hende eg kjem til å måtte teikne meg igjen i løpet av debatten, men eg synest det er på sin plass å takke, for Stortinget og partia på Stortinget har klart å jobbe i lag om veldig mange viktige tiltak i løpet av dette året. Det er ein styrke, og det skal vi vere takknemlege for.

Så har vi no ein situasjon der vi klarar å vere ueinige, der vi klarar å ha rivande og gode debattar både i denne salen og utanfor. Det trur eg òg vi skal takke for, og det trur eg er eit gode, for det viser at vi i alle fall har klart å handtere dei mest akutte tinga med krisa. Så skal vi framleis ha ein god debatt om kva som er den rette vegen vidare ut av krisa.

Bjørnar Moxnes (R) [14:26:50]: Helt siden koronakrisen kom i mars, har vi gjennom krisepakke på krisepakke stått på for å sikre en veldig viktig sak, nemlig at milliardregningen for denne krisen fordeles rettferdig. Hvis det var opp til Rødt, ville vi nå hatt på plass et både skikkelig og forsterket sikkerhetsnett uten alle de usosiale hullene som regjeringen dessverre etterlater seg. Vi hadde ikke sviktet de langtidsledige eller mottakerne av arbeidsavklaringspenger som regjeringen nå velger å la seile sin egen sjø.

Der Fremskrittspartiet og regjeringen har valgt å bruke milliarder av kroner både på å kutte formuesskatten og på å senke prisen for en halvliter fra 28 kr til 26,50 kr, ville vi sørget for en skikkelig krisepakke for arbeidsfolk der vi sikret mer penger til de arbeidsløse, også til dem som var ledige før koronakrisen brøt ut. Vi hadde gitt dem som har vært arbeidsløse, et ferietillegg neste år framfor nok en sommer med store økonomiske bekymringer, og vi hadde forlenget og forsterket ordningene som sikrer inntekt for arbeidsløse, for dem som ikke har en fast jobb, folk som jobber deltid, frilansere, selvstendig næringsdrivende og kulturarbeidere, og ikke minst dem som lever på arbeidsavklaringspenger.

Vi hadde satt fart på den store omstillingen av norsk økonomi med mer penger til miljøvennlige investeringer som sikrer nye arbeidsplasser, og vi hadde ikke latt kommunene leve i usikkerhet for om de får nok ressurser til å unngå kutt i velferden til folk. Rødt hadde heller ikke kuttet i formuesskatten for rike aksjeeiere, som regjeringen gjør i et usedvanlig usosialt øyeblikk selv til dem å være, og vi ville naturligvis ikke latt store bedriftseiere eller eiendomsbaroner få nærmest uhemmet tilgang til de statlige redningspakkene, uten så mye som et eneste krav om utbyttebegrensning eller krav om kutt i husleien.

Vi ser nå at veldig mange mindre næringsdrivende – kafeer, restauranter, mindre bedrifter – sliter tungt, også fordi de ikke får noe kutt i husleien selv om de mottar statlige redningspakker økonomisk. Rødt foreslo nemlig at de utleierne som har bedrifter hos seg som mottar statlig krisestøtte, også må være med på dugnaden, bidra i spleiselaget, ved å bli pålagt et kutt på mellom 10 pst. og 30 pst. i husleie. At det forslaget ble stemt ned av Stortinget, var usedvanlig uklokt og er en direkte årsak til at flere nå sliter tyngre enn de hadde trengt å gjøre hvis også utleierne måtte bli med på spleiselaget. Fremskrittspartiet sa den gang at markedet ville ordne opp – i sine naive tro på markedets usynlige hender. Det var bare tull, naturligvis. Vi så at ingenting løste seg, og det gjør det ikke hvis ikke Stortinget nå tar ansvar og tar grep.

Vi ser at denne krisen dessverre forsterker Forskjells-Norge, i likhet med mange andre tidligere kriser. Vi ser nå at hundretusener av mennesker har mistet mye av inntekten sin, mens formuene til mange av landets rikeste bare fortsetter å vokse, godt hjulpet av regjeringen og Fremskrittspartiets kutt i skatter for de rikeste.

Mye hadde vært annerledes hvis det hadde vært opp til Rødt og ikke til de borgerlige flertallspartiene, naturligvis. Rødt støtter selvsagt forslagene i dag om å sette av penger til at alle som mottar sosialhjelp eller dagpenger, skal få 1 000 kr ekstra som et julebidrag på tampen av året. Vi er også for og vil stemme for forslaget om å gi minstepensjonistene et sårt tiltrengt løft. Det skulle bare mangle.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken og vil naturligvis også ønske alle på Stortinget en god jul.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:31:43]: 2020 er et år som vil skrive seg inn i historiebøkene. Det er året da koronapandemien førte Norge inn i den verste helsemessige og økonomiske krisen siden annen verdenskrig. Det er året da barnehager og skoler ble stengt og en av syv arbeidstakere var permittert eller arbeidsledig. Det er året da svært mange ble nødt til å jobbe, studere og gå på skole hjemmefra og digitale møter med kolleger og familie ble den nye normalen.

Pandemien har fått store økonomiske konsekvenser og gjort det nødvendig med omfattende økonomiske tiltak. Siden 12. mars har regjeringen lagt frem syv tiltakspakker medregnet forslagene i nysaldert budsjett for å sikre inntekt til dem som ble permittert og ledige, redde flest mulig arbeidsplasser og få Norge trygt gjennom krisen. Summen av krisetiltak for året samlet er anslått til 131 mrd. kr. Et slikt omfang av krisetiltak har ingen historisk sammenligning, i alle fall ikke i moderne tid.

Samtidig har lavere aktivitet i økonomien redusert statens inntekter og økt utgiftene til dagpenger til ledige og permitterte. Til sammen har det bidratt til at budsjettbalansen i 2020 er kraftig svekket og bruken av oljepenger langt høyere enn i normale år.

Vi forventer nå en oljepengebruk på 393 mrd. kr. Det er 2 mrd. kr lavere enn anslagene vi la frem i statsbudsjettet for 2021. Men det er nesten 150 mrd. kr mer enn det vi så for oss i saldert budsjett i fjor høst, og tilsvarer 3,9 pst. av Statens pensjonsfond utland. Budsjettimpulsen anslås til 4,5 pst. Det er den høyeste budsjettimpulsen vi noen gang har målt siden vi startet beregningene i 1970.

Det har vært riktig og nødvendig å bruke mye penger for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Alternativet ville vært store utfordringer for helsevesenet og kommunene, flere konkurser og tapte arbeidsplasser og antagelig større langsiktige kostnader av krisen. Vi er heldige som har en stor offentlig formue og en fleksibel handlingsregel som gjør det mulig å bruke mer penger for å motvirke kriser. Samtidig er det viktig at pengebruken kommer ned igjen når situasjonen i norsk økonomi kommer tilbake til normalen. Vi må spare i gode tider for å kunne bruke mer når neste krise kommer. Og vi må unngå at fremtidige generasjoner blir sittende med en for stor del av regningen.

Vi er ikke tilbake til normalen ennå, men det er flere lyspunkter. Vi nedkjempet den første smittebølgen effektivt med omfattende smitteverntiltak og økonomiske tiltak. Det har bidratt til at Norge er blant landene som så langt har klart seg best gjennom krisen, både helsemessig og økonomisk. Nå er vi ferd med å slå den andre smittebølgen ned. Vi har lært mye gjennom året og møter denne smittebølgen med mer erfaring som både enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter. Vi har funnet bedre måter å håndtere den nye hverdagen på.

Økonomiske tiltak vil bli opprettholdt så lenge krisen varer. Men disse må spille på lag med smitteverntiltakene. Når smitten er høy og smitteverntiltakene strenge, er det behov for kompensasjon, men når smitten går ned og smitteverntiltakene lettes, kan det være behov for andre typer tiltak for å fremme aktivitet og jobbskaping. Regjeringen jobber nå med ulike tiltak som skal være tilpasset situasjonen utover vinteren og våren.

Budsjettet for 2020 skulle egentlig vært innstrammende. Det skulle være et ansvarlig budsjett for et oppgangsår for norsk økonomi. Innstrammende ble det ikke, men budsjettet ble like fullt ansvarlig. Uten omfattende økonomiske tiltak kunne krisen blitt langt mer alvorlig. I dag er det tolv dager igjen av 2020, og vi kan rette blikket fremover. Det er god grunn til å vente at vi har bedre tider i møte. De gode vaksinenyhetene gir håp om at livet snart kan vende tilbake til det mer normale i løpet av 2021. I mellomtiden vil jeg ønske alle en riktig god jul – og en stor takk til presidentskapet, til finanskomiteen og øvrige stortingsrepresentanter og administrasjonen, som har strukket seg langt for at Stortinget har kunnet fatte gode vedtak gjennom dette helt spesielle året.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:45:00]: Senterpartiet står for en helhetlig pensjonspolitikk med plikter og rettigheter. Levealderen i Norge øker, og vi nærmer oss én million pensjonister i landet. Pensjonistene utgjør en stor, viktig og positiv mulighet for landet vårt. Pensjonistene er ikke noe problem.

Pensjonsreformen innebærer at den vanlige pensjonsalderen øker. For å få fulle pensjonsrettigheter blir pensjonen levealdersjustert, såkalt 67 år pluss, og vi må arbeide når vi blir eldre i tall fordi vi jamt over har bedre helse. Pensjonister er relativt i bedre form enn tidligere til å yte i arbeids- og samfunnslivet.

Senterpartiet er sjølsagt grunnleggende enig i at arbeid skaper verdier og forbedringer når det er klokt ledet og organisert, og vi er derfor sterke tilhengere av å legge til rette for at de pensjonistene som vil og har helsemessig evne, kan arbeide lenger. Senterpartiet støtter derfor eksempelvis lovendringene for å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.

For at dette skal være attraktivt må imidlertid samordningsfella fjernes. Dette er samordning av folketrygdens alderspensjon og offentlige tjenestepensjoner for de som arbeider i det offentlige utover 67 år. Disse menneskene kan i dag miste hele sin offentlige tjenestepensjon om de fortsetter i offentlig stilling til de er om lag 72 år. Bare Rødt og SV støtter Senterpartiet i dette kravet, som støttes av alle de landsomfattende fagforeningene og Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen og har lokallag over hele landet. Pensjonistforbundets lokallag gjør en stor jobb gjennom frivillig arbeid i kommunene og bydelene, og Senterpartiet er sterk tilhenger av å utvikle dette videre. Dette samarbeidet, mellom den kommunale og offentlige velferdstjenesten og ideelle organisasjoner, som Pensjonistforbundet er et eksempel på, er utrolig viktig, og det er et av varemerkene til Senterpartiet. Pensjonistforeningenes og kommunenes samarbeid må derfor utvikles videre på grasrota, og det må vokse nedenfra og gjødsles ovenfra, av folkevalgte med et helhetlig lokalsamfunnssyn. Derfor vil Senterpartiet stimulere Pensjonistforbundet videre med mulighet for rettigheter koblet med plikter.

Senterpartiet går inn for at Pensjonistforbundet får forhandlingsrett med staten om trygdeoppgjøret. Vi går inn for at de skal delta i det tekniske beregningsutvalget, fordi en derved gis grundig innsyn i det felles tallmaterialet som legges til grunn i tarifforhandlingene. Og vi går inn for at Pensjonistforbundet gis mulighet til å delta i regjeringas kontaktutvalgsmøter.

Senterpartiet går inn for at pensjonen skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Det betyr at pensjonene får en jamnere utvikling, og det gir større forutsigbarhet. Og det må avsettes en pott til pensjonsforhandlingene som Stortinget bestemmer, og som kan brukes til fordelingspolitiske tiltak, f.eks. økning av minstepensjonene for enslige og stimulans av ideelt arbeid i kommunene. Derfor: Vi støtter det som skjer nå på pensjonistenes grunnpensjoner. Det er et steg i riktig retning.

Lars Haltbrekken (SV) [14:48:25]: I næringsdebatten tidligere i dag hørte vi en enorm omsorg og forkjærlighet for landets rikeste. Med denne regjeringen skal de som har mest, få mer. Da er det forsmedelig å se at høyresiden ikke vil være med på å gi et julebidrag til dem som kanskje har hatt det tøffest dette året.

I Trøndelag var det i november registrert 6 715 arbeidsledige. Det er en økning på 36 pst. siden februar i år – siden pandemien traff oss med full styrke. Til Adresseavisen i dag sier stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Fremskrittspartiet at det vil skape en uheldig presedens å legge opp til ekstra utbetalinger for noen. En uheldig presedens – hvor var bekymringen for en uheldig presedens da Fremskrittspartiet før sommeren var med på å gi gigantiske skattelettelser til oljedirektørene? Hvorfor skal bekymringene for uheldig presedens ramme dem som har minst, og aldri dem som har mest?

Stortinget kunne ha avsluttet dette hersens året med noe positivt for dem som har tatt de tøffeste konsekvensene av koronapandemien. Vi kunne sammen gitt et julebidrag til de arbeidsledige og til dem som mottar sosialhjelp, og til deres familie, et bidrag på 1 000 kr per voksen og 1 000 kr per barn.

De som har dårligst råd fra før, er også de som får det verst i en krisetid. Vi kjenner alle på kjøpepresset i julen. Det er trist å være den forelderen som ikke klarer å møte forventningene verken fra seg selv eller fra sine barn. Det kunne vi i dag ha vært med på å rette opp lite grann, og det er ikke for sent for stortingsflertallet å stemme for SVs forslag.

Nicholas Wilkinson (SV) [14:51:43]: Det er ca. 250 000 personer som trenger dagpenger eller sosialhjelp. Mange har mistet jobbene sine og har ingen mulighet i koronatiden til å få en ny jobb. Det er ca. 110 000 barn som bor i en familie som trenger dagpenger eller sosialhjelp.

Jeg mener at ingen foreldre skal måtte si til sine barn: Nissen kommer ikke fordi vi ikke har råd til å kjøpe en gave til deg.

Det er makt i denne salen. Vi bestemmer om familier og barn som må bruke dagpenger og sosialhjelp, skal få en julegave eller ikke. For meg er det selvfølgelig at vi må gjøre det. Vi er i en pandemi. Mange har mistet jobbene sine, og jeg tror mange i denne salen kjenner minimum en person som har mistet arbeidet sitt.

Forslaget om å gi en julegave til dem som trenger økonomisk hjelp, koster 350 mill. kr. På torsdag stemte høyrepartiene og Fremskrittspartiet for å kutte 388 mill. kr til sykehusene. Hjelpepakken vil koste mindre enn det disse partiene sparte da de kuttet i bevilgningene til sykehusene på torsdag.

Stortinget har gitt 8 mrd. kr til oljebransjen, som SV selvfølgelig stemte imot. Dette forslaget, for å hjelpe dem som trenger det mest, er bare 4,4 pst. av oljepakken, som høyrepartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga.

Det er makt i denne salen. Jeg ber Fremskrittspartiet om å støtte forslaget for at alle kan få en ok jul. Hvis Fremskrittspartiet støtter SVs forslag, får vi flertall. Da trenger ikke disse foreldrene å måtte si at nissen ikke kommer i år.

God jul til alle! Vi tjener 1 mill. kr i året. Vi kan kjøpe mange gaver til alle de barna vi har i familien. Jeg håper at man også vil hjelpe de andre, som ikke har 1 mill. kr per år.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:54:57]: 2020 har vore eit veldig merkeleg år, og dersom 2021 blir enda merkelegare, har vi trøbbel heile gjengen. Måten vi har handtert krisa på, vi ser det allereie no, har forsterka den utviklinga som vi har sett over tid med auka forskjellar i samfunnet. Det er på grunn av at regjeringa ikkje har gjort nok for å skjerme dei gruppene som har tent minst i samfunnet. Måten vi har handtert pandemien på, har også undergrave det grøne skiftet. Det blei spesielt godt illustrert med den store oljeskattepakka, som har sementert oss i ei vidare oljeavhengigheit framover. EU f.eks. går stikk motsett veg, med grøn deal – sagt frå ein SV-ar.

Og så har det auka sentraliseringa. Regjeringa sette ned eit NOU-utval som gjorde ein ganske grundig analyse av utviklinga i distriktsnæringane, og den viser at pandemien slår sterkast inn på små og mellomstore bedrifter. Det er dei som har minst eigenkapital og er mest utsett, og dei finn vi veldig mange av i distrikta. Og som ein illustrasjon: Fem selskap har mottatt like mykje som 27 000 småbedrifter til saman, som har gjort at enkelte forskarar meiner at kompensasjonsordninga er rigga for dei rike og mektige.

Det kjem til eit punkt der Stortinget må stille seg spørsmålet: Kven er vi for? Er vi for det folket som representerer oss, eller er det ujamt fordelt kva innsats vi set inn? Og uheldig presedens – 2020 er jo ein uheldig presedens i seg sjølv. Prinsippa har fare gjennom heile 2020. Det å halde fast på prinsippa gjennom dette året – vi vassar i brot på prinsipp, vi måtte handtere det som skulle kome, på den måten som vi måtte. Og når Stortinget no gjer seg klar til avstemming og skal stemme ned ei handsrekning til arbeidslause, dei som er hardast ramma av den pandemien vi no har, som hardast merkar dei smitteverntiltaka vi no har gjennomført, som står midt i det, og som no går inn i ei jul med dårleg råd – ja, da blir det ein illustrasjon på kven denne regjeringa er til for.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:57:50]: Representantene her i salen er sikkert utålmodige, hjem og ta juleferie, reise hjem til god mat, kostbare gaver. Men det er ganske mange som ikke gleder seg til jul i år, ja, flere enn før. Køene til Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon vokser. Foreldre legger ut annonser på finn.no for å spørre om hjelp, spørre om det er noen som kan donere en gave som de kan gi til ungene sine.

Det er godt å se at folk stiller opp for hverandre. Den høye tilliten og det sterke fellesskapet mellom folk, limet i samfunnet, er noe av det aller beste med landet vårt. Men almissene burde vært unødvendig, for i Norge har alle barn rett til trygge rammer og en god oppvekst. De skal ikke være avhengig av å spørre etter andres veldedighet. Hver meter i køen til Frelsesarmeen er en fiasko for velferdsstaten. Hver finn.no-annonse som ber om hjelp, er en fallitterklæring. I den såkalte dugnaden vi har drevet med det siste året, er det noe som har sviktet. Inntektssikringen har ikke sikret alle, og mange har falt gjennom hullene i det sosiale sikkerhetsnettet. I stedet for å sørge for at alle har en trygg inntekt til å gi familiene sine en allright jul, har regjeringen henvist arbeidsløse og andre i krise til køen hos Frelsesarmeen – en regjering som driver med almisser og avlat.

Derfor foreslår SV at fellesskapet skal stille opp med en ekstra liten utbetaling i år til de arbeidsløse og de som trenger sosialhjelp, 1 000 kr til hver pluss 1 000 kr per barn de har, sånn at alle har råd til litt julemat og noen gaver til ungene. Så rause kan vi faktisk være med folk etter et tøft år. Til sammenlikning er regjeringens nye kutt i formuesskatten til de rike på 1,3 mrd. kr. Vi kunne gjort den utbetalingen SV foreslår, fire ganger med samme pengesum – fire ganger. Pengene hadde ikke blitt syltet ned på fete bankkontoer eller i eiendom, sånn som høyresidens sponsorer gjør med sine skattegaver. Nei, det hadde gått ut i økonomien. Det hadde blitt brukt.

Arbeidsfolk har båret den største byrden i den økonomiske krisen som har fulgt med denne pandemien. Nå er det på tide å gi litt tilbake. Så kan representantene reise hjem og bruke den gode lønna vi får, på gaver og mat, kanskje med litt bedre samvittighet. Men nei, det stemmer høyresiden ned. God jul!

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:01:02]: Jeg vil benytte anledningen til å ønske god jul til både presidenten, alle medrepresentanter og alle fra regjeringen i salen. Jeg håper også, en siste gang, at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet kan gjøre en ny vurdering av om en kan støtte forslaget om et julebidrag til dem som er mottakere av dagpenger, og dem som er sosialhjelpsmottakere.

Jeg hører både fra finansministeren og fra støttepartiet Fremskrittspartiet at et slikt tiltak nå ville kunne skape uheldig presedens. Men regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslår altså i denne saken eksempelvis at en skal redusere bompengene med 277 mill. kr. Det er et forslag som Senterpartiet støtter. Vi er enig i det. Vi støtter også forslaget om mer penger til pakkereisearrangørene, over 200 mill. kr. Men på begge de forslagene står det altså «kan overføres». Hvorfor gjør det det? Jo, fordi det er penger en ikke fullt ut kan få brukt i år, sannsynligvis det meste av dem.

Dette handler til sjuende og sist om å gi et julebidrag til noen av dem som er i den mest krevende situasjonen ved inngangen til julen. Det handler ikke om hvorvidt en skaper presedens eller ikke. Det handler til sjuende og sist om politisk vilje. Jeg vil appellere til Fremskrittspartiet, som tidligere selv har fremmet et slikt forslag, om å stemme for det nå. Jeg appellerer også til regjeringspartiene om å stemme for det forslaget.

Til slutt håper jeg også, selv om jeg har oppfordret til det tidligere i dag og ikke hørt noen tilbakemelding fra regjeringen, at regjeringen kan svare på det store kravet som er kommet fra både arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og en rekke av dem som er permittert rundt omkring i Norge, om å gi forutsigbarhet og si at permitteringsperioden skal forlenges i hvert fall fram til sommeren. Det handler om den utryggheten og usikkerheten folk sitter og føler på, og ved inngangen til jula kunne en gjøre situasjonen i hvert fall litt mindre ille for noen av dem som er aller hardest rammet.