Mudassar Kapur (H) [13:51:23] (komiteens leder): Jeg har fått tillatelse av saksordføreren i den saken som tas her sammen med nysalderingen, til å tale på vegne av begge, eller i hvert fall adressere saken. Hvis han har noen suppleringer, vil de sikkert komme i Kristelig Folkepartis eget innlegg etterpå.

Dette året ble på ingen måte slik vi hadde tenkt oss. Landet har opplevd det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen. I den krisen vi har stått i nå, har tiltakene vært nødvendige for å redde jobber, unngå unødige konkurser og sikre inntektene til vanlige folk. Ellers ville ledigheten bitt seg fast, veien tilbake ville vært lengre, og fallet ville vært dypere. Summen av bevilgninger til økonomiske tiltak vedtatt eller foreslått i forbindelse med virusutbruddet er anslått til 131 mrd. kr.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 anslås nå til om lag 392 mrd. kr. Det er om lag 149 mrd. kr mer enn saldert budsjett for 2020 i fjor høst, men 2,5 mrd. kr mindre enn anslått for 2020 i nasjonalbudsjettet for 2021. Underskuddet tilsvarer 3,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 12,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettimpulsen, som er endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen fra året før, anslås til 4,5 pst. i 2020, det samme som er anslått i nasjonalbudsjettet for 2021.

Sammenlignet med andre land har vi greid oss bedre både økonomisk og helsemessig. Jeg er stolt av hvordan både det offentlige og private har stilt opp. Sammen med befolkningen, som har deltatt i dugnaden, er det Norge på sitt beste.

Norge står nå ved et vendepunkt. Viruset og den økonomiske krisen som har fulgt, har skapt store problemer, men ikke bare nye problemer. Allerede før pandemien var det mørke skyer i horisonten, men nå er det ikke lenger stille før stormen. Koronakrisen er langt fra over, men krisen er over i en ny fase. I tiden framover må vi fortsette den nødvendige oppbyggingen og omstillingen av norsk økonomi, samtidig som vi må håndtere pandemiens effekter. Vi må fortsette å skape flere jobber, gjennomføre det grønne skiftet, få til et utdanningsløft og fortsette inkluderingsdugnaden.

Jeg viser også til enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om nysalderingen. Her vil jeg særlig trekke fram forslaget om å fordele 250 mill. kr til kommunene med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. Dette skal gi et økonomisk handlingsrom til å kunne gi kompensasjon til lokalt næringsliv som rammes av pandemien og lokale smitteverntiltak. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har allerede i forbindelse med budsjettet blitt enige om en kraftfull kompensasjonsordning, men denne utbetalingen kommer som en ekstra god nyhet til kommunene før jul. Byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, har brukt mye utestemme de siste ukene. Nå må han sørge for å videresende denne julegaven til næringslivet i Oslo så fort som mulig. Så langt registrerer jeg at både Arbeiderpartiet og SV i Oslo ser ut til å innta en passiv holdning. Det er utrolig synd for næringslivet.

Vi behandler i denne debatten også forslaget fra SV om at staten skal garantere 1 000 kr ekstra til hver voksen som mottar dagpenger eller sosialhjelp, og 1 000 kr per barn i familier som har dagpenger eller sosialhjelp.

SVs julegave på 1 000 kr vil ikke hjelpe folk ut av koronakrisen. Det vi først og fremst trenger nå, er å få folk i jobb og at de har en jobb å gå tilbake til. Det er mye mer fornuftig å fortsette å prioritere innsatsen på tiltak som bidrar til at eksisterende arbeidsplasser overlever krisen, og at nye jobber kan skapes. Ordninger for inntektssikring er forlenget, og senest i forbindelse med statsbudsjettet ble det også lagt fram kraftfulle økonomiske tiltak for å redde folks jobber, økonomi og helse. Videre har vi sagt at vi følger tett med på situasjonen og er klare til å ta de grepene som trengs.

Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen, administrasjonen, presidentskapet og finansministeren og hans departement for godt samarbeid, og jeg ønsker alle de nevnte og alle andre kollegaer her på Stortinget en riktig god jul.

Svein Roald Hansen (A) [13:56:27]: På dette siste møtet i Stortinget skal vi saldere budsjettet som daværende finansminister Siv Jensen la fram i fjor. Det føles som en evighet siden. Det har vært mange tiltak – noe også saksordfører pekte på – som det har vært bred enighet om, og som også er blitt forbedret gjennom arbeidet her i Stortinget.

Innstillingen viser med all tydelighet at 2020 ble helt annerledes enn det vi hadde sett for oss da budsjettet ble vedtatt for et år siden. Milliardene flyr, og det skal de gjøre i en krise. Det er langt mer kostbart på sikt om vi ikke nå sørger for å få folk raskest mulig tilbake i arbeid. Mange unge arbeidstakere slet med å få fotfeste i arbeidsmarkedet allerede før krisen inntraff i mars, og nå er det mange av de samme som skyves ut først når bedriftene må nedbemanne.

Vi må gjøre alt som står i vår makt for at disse arbeidstakerne ikke skyves varig ut av arbeidslivet. Det ville være en katastrofe for den enkelte, men også redusere mulighetene for å styrke velferden i årene som kommer. Den næringspolitiske debatten vi hadde tidligere i dag, er viktig i så måte. Trygt arbeid er ikke bare en forutsetning for enkeltmenneskets frihet. Høy sysselsetting er også en forutsetning for å kunne bygge ut eldreomsorg, satse mer på skole, osv.

De siste ukene har Arbeiderpartiet gjentatte ganger fremmet behovet for akutthjelp til en hardt rammet utelivs- og serveringsbransje i byer og kommuner med høy ledighet og lokale smitteverntiltak. Vi har fått til svar at det ikke er behov – at kompensasjonsordningen som ennå ikke er utbetalt, treffer godt.

Vel, det må være en grunn til at en tilnærmet samlet utelivs- og serveringsbransje i flere byer sender et nødrop til myndighetene om at det nå er krise. Det må være en grunn til at også en Høyre-mann i Stavanger, som er innehaver av tre spisesteder, sier at regjeringens pakker ikke treffer, og at han ikke vil delta i valgkampen for å gjenvelge regjeringen hvis det ikke gjøres endringer.

Det er bra at en samlet finanskomité nå sier at 250 mill. kr skal fordeles ut til kommuner med høy ledighet for å støtte bedriftene som sliter, men for Arbeiderpartiet er det viktig tydelig å understreke at det er staten som må bære det økonomiske ansvaret for smitteverntiltakene, og at staten burde stilt opp med bedre og mer treffsikre ordninger for bedriftene som nå sliter. Vi vet at mange bedrifter i byer som Bergen, Oslo og også andre steder er særskilt hardt rammet av lokale smitteverntiltak, og vi vet at det er disse bedriftene som ikke blir truffet godt nok av regjeringens kompensasjonsordninger. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet forslag om en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er rammet av lokale smitteverntiltak, og vi mener de 250 millionene som nå skal fordeles ut, burde kommet på toppen av bedre og mer treffsikre kompensasjonsordninger.

I finanskomiteens innstilling til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 står de rød-grønne partiene sammen om bedre pensjonsforslag, bl.a. en mer rettferdig regulering av pensjonene og 4 000 kr ekstra til enslige minstepensjonister i år. Vi gir en håndsrekning til arbeidsledige, permitterte og sosialhjelpsmottakere. Vi styrker sykehusene våre, sesongbedriftene og ikke minst kommuneøkonomien. Det er et godt grunnlag for en annen kurs, der et annet flertall etter valget neste år vil redusere forskjellene mellom folk, ha en aktiv næringspolitikk i hele landet og styrke velferden i kommunene og sykehusene.

Med det ønsker jeg å ta opp de forslag Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen, og samtidig benytte anledningen til å ønske finanskomiteen, finansministeren, presidenten og alle andre en riktig god jul.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:00:31]: Som det er uttrykt fra flere, har det året vi nå er i ferd med å legge bak oss, vært et meget spesielt og meget krevende år. Det er noen som synes å hevde eller hevder fra den rød-grønne siden at det virker som høyrepartiene, som man sier – da inkluderer man vel også Fremskrittspartiet – ikke lenger tror på markedet og markedets fortreffelighet til å løse kriser og utfordringer som dukker opp. Bare la det være sagt: Fremskrittspartiet har fortsatt troen på markedet, men det vi står i nå, er en veldig omfattende pandemi – ikke bare i Norge, men internasjonalt. Den rammer veldig bredt. Den rammer bedrifter, den rammer ansatte, og ikke minst rammer den enkeltmennesker.

Det vil si at den situasjonen vi står i, er for omfattende til at markedet selv kan løse den. Det må bidras også fra statens side. Derfor har Fremskrittspartiet også bidratt underveis i år til vesentlig å styrke de tiltakspakkene og kompensasjonsordningene som regjeringen har foreslått. Det har vært helt nødvendig, med hensyn til både innretning og nivå.

Vi må være forsiktig med å etablere ordninger som kan gi en for langsiktig effekt, fordi det kan slå negativt ut. Vi må se for oss at vi forhåpentligvis om ikke altfor lang tid nærmer oss en normalsituasjon. Så de tiltakene vi gjennomfører, må være kraftfulle, men samtidig må de også være av midlertidig karakter.

Arbeiderpartiet viser til forslag om egne kompensasjonsordninger for utelivsbransjen og dem som er rammet av lokale smitteverntiltak. Det som er situasjonen, er at de også vil omfattes av den generelle kompensasjonsordningen. Den er også omsetningsbasert, og det skal være et forhold mellom omsetningsfall og den dekningen man får av de faste, uunngåelige kostnadene.

Det som er utfordringen, og som er det kritiske, er tid og hvor raskt man kan gjennomføre både søknadsprosess og utbetaling til dem som sliter. Derfor er det viktig nå å få på plass en støtteordning via kommunene til de kommunene med høyest arbeidsledighet og arbeidsledighet over snittet. De pengene kan utbetales før jul. Vi vet at kommunene har etablert rutiner for egne ordninger allerede, og det betyr at de pengene kan komme raskt ut til dem som virkelig har store utfordringer i den situasjonen vi står i.

De andre forslagene ville ikke bidratt noe. Det som Arbeiderpartiet og SV har foreslått, ville ikke bidratt noe, for det er ikke mulig gjennom statlige institusjoner å få til en raskere utbetaling til næringsaktører enn det den generelle kompensasjonsordningen legger opp til.

En sak som er viktig for Fremskrittspartiet uavhengig av krise eller pandemi, er pensjon og pensjonistene. I det budsjettforliket vi har fremforhandlet med regjeringspartiene, har vi fått til betydelige løft med hensyn til både regulering av løpende pensjoner neste år og også en økning av minstepensjonen. Det er viktig, og det er en oppfølging – så langt – av det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i Stortinget sammen med SV.

Så får vi til en kontantutbetaling nå til enslige minstepensjonister på 4 000 kr. Det er en kontantutbetaling fordi det var det mulig å få til i forbindelse med nysalderingen. Vi kommer tilbake til resten av pensjonsforhandlingene på nyåret, som vil foregå i Stortinget på basis av det representantforslaget som er levert inn i fellesskap av Fremskrittspartiet og SV.

Jeg skjønner at noen er frustrert over dette, og kanskje spesielt SV, som lover, mens Fremskrittspartiet leverer. Vi har altså klart å levere 2,7 mrd. kr mer gjennom to forhandlinger med regjeringspartiene til å styrke pensjonistenes kår, gjennom å få både en inntektsutvikling på nivå med lønnsmottakere generelt og også et ekstraordinært løft for enslige minstepensjonister. Det er en start, og vi fortsetter som sagt forhandlingene på nyåret.

Det er også hyggelig at vi kunne bruke noen ubenyttede Oslo-penger til å redusere bompenger for bilister i både Vestland og Nordland. Det var en pott som byrådspartiene i Oslo sa nei til, selv om det også inneholdt penger til kollektiv. Da kan vi benytte dem andre steder i landet, og det er god distriktspolitikk.

Helt på tampen: Riktig god jul til presidenten, og riktig god jul til Stortinget!

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:06:07]: Jeg merker meg at representanter fra regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet bruker mye energi på å framstille det som om en nå kommer med nye gaver og nye satsinger på tampen av 2020 – eksempelvis denne krisestøtten. Det er bra at det i hvert fall kom 250 mill. kr, som skal gå ut til kommuner som er hardt rammet gjennom høy ledighet. Det støtter vi, men det framstilles som at det er en ny satsing fra Stortingets side.

I salderingen av budsjettet som vi nå skal foreta, legger en opp til at det oljekorrigerte underskuddet er ca. 72 mrd. kr mindre enn det det lå an til da vi var ferdig med å behandle revidert nasjonalbudsjett i sommer. En viktig årsak til det er at utbetalingene fra de støtteordningene som Stortinget har bidratt med, og som Senterpartiet har vært en aktiv aktør for å bidra til å styrke, ikke har vært i nærheten av det som har vært bevilget. En viktig årsak til det er hvordan ordningene er innrettet. Flere aktører har fulgt med, og etter hvert som det har vært holdt stadig nye pressekonferanser og kommet stadig nye pakker, har en gått inn og sett på det og sett at med de vilkårene som ble lagt til grunn for støtteordningene, ble en sittende igjen med en svært lav utbetaling – ikke fordi en ikke hadde behov for støtte, ikke fordi en ikke var hardt rammet, men fordi vilkårene som ble lagt inn, gjorde at det var lite støtte som kom ut. Et eksempel er kompensasjonsordningen for næringslivet, der det opprinnelig var satt av 50 mrd. kr for to og en halv måned, og som i nysalderingen vi nå skal behandle, er satt til 7 mrd. kr for hele perioden fra mars og fram til nå.

Det hadde vært en fordel om en kunne lyttet til noen av forslagene som har kommet til endring og forbedring av kompensasjonsordningen, for å legge inn flere kostnader slik at flere bedrifter hadde mulighet til å komme seg litt bedre gjennom krisen, og at noen færre sto i fare for å gå konkurs – eksempelvis gjennom å inkludere flere kostnader, slik som en del uunngåelige lønnskostnadsordninger. Varebeholdning kunne en inkludert, og en kunne sørget for å oppheve det helt meningsløse skillet som er etablert mellom dem som leier og leaser, og dem som eier egen virksomhet.

Jeg hører også at en føler behov for å framheve hvor mye regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet har gjort for pensjonistene. Det kan også være grunn til å lese det som står i proposisjonen en selv har levert til Stortinget, og som behandles i dag, når det gjelder 2020. Der står det på side 11:

«Samlet reduseres utgiftene til alderspensjon med om lag 3 mrd. kroner fra saldert budsjett.»

Det er det som er fasiten for landets pensjonister for inneværende år. Senterpartiet støtter det at en skal øke minstepensjonen, som vil komme til utbetaling en gang i løpet av neste år, men i tillegg burde en på et langt tidligere tidspunkt også ha sørget for å få et nytt system for regulering av pensjoner, et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet er dessverre heller ikke med på forslag knyttet til det i denne innstillingen.

Kort til slutt til et par andre ordninger som også ligger her. Det har kommet inn ekstra penger knyttet til havbruksområdet. I utgangspunktet var det budsjettert med at en skulle få inn ca. 5 mrd. kr. Nå får en inn 2 mrd. kr til. Etter den tidligere fordelingsnøkkelen skulle 80 pst. gått ut igjen til lokalsamfunn rundt om i Norge, kommuner og fylker. Det regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet her vedtar, er at alle de ekstra pengene, de 2 mrd. kr, skal bli liggende i statskassen. Vi mener det er uklokt. I stedet burde en fordelt de pengene ut til lokalsamfunnene rundt om i Norge.

Jeg vil med det ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:11:32]: Alderspensjonistene har gjennom flere år tapt kjøpekraft som følge av pensjonsreformen, og alt tyder på at den dårlige kjøpekraftsutviklingen kommer til å vedvare i årene framover. Derfor foreslår SV og Fremskrittspartiet nå å endre reguleringen av pensjonen med virkning fra 2020, sånn at pensjonistene ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.

Dette kunne vi ha vedtatt og fikset i dag. Det ville ha sikret pensjonistene en trygghet. Likevel ville ikke de andre partiene være med på det, heller ikke Fremskrittspartiet, som kom med et sleivspark til SV i sitt innlegg om at Fremskrittspartiet leverer. Vel, jeg er usikker på om de ville hatt det rommet til å levere på det hadde det ikke vært for at vi har jobbet sammen her og fremmet forslag sammen. Dette spørsmålet, som handler om regulering av pensjonene, kommer vi til å komme tilbake til i behandlingen av Dokument 8-forslaget som SV og Fremskrittspartiet har fremmet sammen.

Det vi imidlertid har lyktes med her, er å øke minstepensjonen for de enslige med 4 000 kr ekstra for 2020. Det er et svært viktig bidrag for å bidra til å bekjempe fattigdommen blant de eldre. Jeg synes det er påtakelig at flertallet her eksplisitt slår fast at denne økningen ikke skal få varig virkning. La det være helt klart: SV vil gi enslige minstepensjonister varige løft. Det kommer vi tilbake til i behandlingen av forslaget vårt til våren.

Så foreslår SV også et ekstra julebidrag til arbeidsløse og sosialhjelpsmottakere. Det «vil ikke hjelpe folk ut av koronakrisen», sa representanten Kapur i sitt innlegg. Jeg tror vi i denne salen skal være ganske forsiktige med å kimse av betydningen av noen ekstra tusenlapper til folk som har dårlig råd nå, til folk som er fattige. Koronakrisen kommer til å øke forskjellene i Norge. Flere kommer til å bli fattige. SIFO slo det nylig fast. Det vil ta lang tid å rette opp de skjevhetene som skapes som følge av koronakrisen. Det å gi noen ekstra tusenlapper nå er særdeles målrettet for å motvirke denne økningen i fattigdom og stimulere til etterspørsel i økonomien.

Jeg synes det er svært underlig at det ikke lyktes oss å skape flertall for dette forslaget, og at ikke Fremskrittspartiet stemmer for et forslag som de tidligere har fremmet i mange år. Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke dette året kanskje er det aller viktigste året hvor man både kunne fremmet og stemt for et sånt forslag.

Det er heller ikke sant, som representanten Kapur sa, at alle ekstraordinære ordninger med inntektssikring forlenges. En del av dem som nå står uten jobb, får ikke lenger dagpenger. Det ekstra tillegget i bostøtte som SV fikk forhandlet på plass i noen av krisepakkene i våres, forsvinner nå ved nyttår. Jeg ble i en debatt tidligere i dag invitert med på studietur til bedriftseiere. Jeg kan jo returnere den invitasjonen og ta med noen av representantene til å snakke med noen av dem som har mottatt ekstra tillegg i bostøtten. Det har vært et veldig kjærkomment bidrag.

Fra mars kommer arbeidsløse til å tape mange tusen kroner når satsene igjen reguleres ned. Hvor stor ville ikke forskjellsøkningen og innhogget i økonomien vært for folk hvis ikke SV og de andre rød-grønne partiene hadde fått gjennomslag for mer sosiale ordninger i krisepakkene som er blitt behandlet i vår? Det er ingen tvil om at det regjeringspartiene og flertallet først og fremst har vært opptatt av, er å redde de kapitalsterke bedriftseierne. Det har systematisk vært forslag om kutt i formuesskatten, systematisk motvilje mot å stille sosiale krav i de store statlige krisepakkene, mens det har vært SV og opposisjonspartiene som gang etter gang etter gang har måttet kjempe gjennom tiltak som sikrer vanlige folk, folk flest, en trygghet i den største økonomiske krisen som har rammet landet på veldig mange år.

Ola Elvestuen (V) [14:16:36]: Vi er kommet til siste sak i det som har vært et veldig dramatisk år, med en situasjon med 200 000 arbeidsledige. Veldig mange bedrifter sliter tungt, og det kommer til å ta tid før man igjen får en økonomi som er sunn.

Vi må ta ansvar i den situasjonen vi nå går inn i. Vi skal kutte utslipp, vi skal ta vare på natur, og vi skal legge til rette for et grønt skifte som landet må igjennom i årene framover.

Det har vært mange tiltak gjennom året – og store tiltak. Overfor bedrifter har det vært i størrelsesorden 67,3 mrd. kr, inntektssikringsordninger for personer har vært i størrelsesorden 15,8 mrd. kr og øvrige kompensasjonsordninger 11,1 mrd. kr.

Også i denne nysalderingen er det nye tiltak, og jeg har lyst til å trekke fram i hvert fall to av dem. Det ene er 60 mill. kr til kulturinstitusjoner som må holde helt eller delvis stengt, og det andre er 25 mill. kr rettet mot sårbare grupper i julen.

Men det jeg har brukt mest tid på de siste ukene, sammen med de andre regjeringspartiene og også med en enighet med Fremskrittspartiet, er å se på en ordning som kan være rettet mot utelivsbransjen – utelivet, restaurantene som nå virkelig sliter – rundt omkring i landet. Utelivsnæringen sliter kraftig som følge av smittevernreglene som er innført i mange byer og omkringliggende kommuner. For mange er situasjonen helt akutt, og jeg er veldig glad for at vi i dag bevilger 250 mill. kr til disse.

Vi gir 250 mill. kr til kommuner som har forhøyet arbeidsledighet, til sammen 53 kommuner, veldig varierte – fra Værøy og Røst som de minste og helt opp til de største: Oslo, Bergen og Stavanger. Det har vært utfordrende å finne fram til en ordning der pengene kan tildeles raskt nok, fordi de er i en så akutt situasjon, men jeg mener vi har funnet en god løsning ved at vi tildeler pengene til kommuner som har forhøyet arbeidsledighet, men fordelt etter innbyggertall og med en stor fleksibilitet for hvordan kommunene kan jobbe videre med de midlene som de nå får, og det får de før den generelle kompensasjonsordningen begynner med utbetalinger på nyåret. Jeg håper kommunene nå raskt får på plass systemer for å betale ut midler til de bedriftene som trenger det mest.

I Moss har de allerede gjort vedtakene, og i Bergen vet jeg at man jobber veldig konkret med å finne fram til et system som kan få pengene ut fort. Jeg håper virkelig at byrådet her i Oslo, hvor situasjonen er mest alvorlig for flest bedrifter, også bestreber seg på å finne løsninger, gjerne i samarbeid med andre kommuner, som Bergen, som er i en tilsvarende situasjon, for å få ut disse midlene til de bedriftene som trenger det aller mest, så raskt som overhodet mulig.

Det har vært et dramatisk år. Vi er i en vanskelig situasjon sammen med resten av verden. Den må vi løse, samtidig som vi tar tak i de store problemene som verden også står overfor, ved å kutte utslipp, ta vare på natur, få til et grønt skifte.

Jeg er glad for at vi klarer å bruke også denne nysalderingen til å komme med konkrete tiltak rettet mot noen av de bedriftene som har det aller vanskeligst akkurat nå, utelivsbransjen. Så må vi få de midlene ut, slik at de gir en reell effekt nå – før jul, før nyttår og før den generelle kompensasjonsordningen er på plass.

Med det vil jeg også ønske alle en riktig god jul.

Tore Storehaug (KrF) [14:21:17] Eg kan òg vise til innlegget til saksordfører Mudassar Kapur. Mange av forslaga som blei lagde fram i eit representantforslag, blei tekne direkte inn i salderinga. Difor har vi laga ei felles innstilling, og difor var det òg greitt at komitéleiaren gjekk gjennom det, på ein god måte.

Vi held no på med å saldere eit budsjett der endringane har vore betydelege, ja, historiske, fordi 2020 har vore eit heilt annleis år. Det har vore eit heilt spesielt år. Koronapandemien har fått store konsekvensar internasjonalt, og han har fått store konsekvensar i Noreg, både for enkeltpersonar og for bedrifter, og korleis vi har handtert det, er noko vi kjem til å bli målt på.

Premissa for budsjettet som blei vedteke i 2019, har blitt endra ganske heftig, og i møte med det har ein brukt ein ganske kraftig finanspolitisk respons. Sidan 12. mars 2020 har vi i sju omgangar, medrekna forslaga i nysaldert budsjett, fremja omfattande økonomiske tiltak for å motverke konsekvensane av pandemien og av smitteverntiltaka. Dette har vore nødvendig i den situasjonen som vi er i. Samtidig har lågare aktivitet i økonomien gjeve nedgang i inntektene til staten, og følgjene av dette er jo òg at budsjettbalansen for 2020 er kraftig svekt.

Det har vore jobba med dei økonomiske tiltaka i tre fasar. Den fyrste fasen handlar om dei akutte tiltaka for å sikre inntekt, og det handlar om å sørgje for at dei levedyktige selskapa som blei ramma, var levedyktige og kom seg ut av den krisa. I andre fase har ein prøvd å vere meir konkret og har klart å kome med tiltak inn mot enkeltbransjar og bedrifter og hushald som har vore spesielt hardt ramma, og det har vore nødvendig for å kompensere både bedrifter og personar for inntektsbortfall. Og den tredje fasen av handteringa handlar om når vi skal løfte blikket og klare å handtere nokre av dei større utfordringane vi som samfunn kjem til å stå overfor når pandemibølgja er over.

Så trur eg – når vi no har ei generell kompensasjonsordning igjen – at alle dei tre fasane og verkemidla vi har utvikla der, har blitt henta opp igjen. Det har gjort at vi har ei verktøykasse som vi er heldige med og takknemlige for at vi har, og som vi skal bruke på ein klok måte.

Når vi skal få Noreg ut av denne krisa, er det viktig at vi òg har eit blikk på ein del av dei store utfordringane som vi skal klare å handtere når vi skal ha ei retning ut av krisa. Det handlar om å investere i kunnskap, og det handlar om å investere i omstilling, i levedyktige bedrifter, og ikkje minst at vi klarar å handtere klimakrisa. Der meiner eg òg, når ein ser korleis Noreg klatrar på Climate Change Performance Index, at det er nokre ting som går i rett retning. Men til liks med krisehandteringa: Det er mykje som har vore bra, og så trur eg òg vi skal vere ærlege på at ikkje alt har vore perfekt. Men vi har handtert det på ein god måte, som gjer at Noreg har klart seg godt samanlikna med mange andre land, når vi både har klart å handtere helsesituasjonen og klart å byggje vidare på eit velferdssamfunn der det er tillit mellom folk, der det er tillit mellom folk og myndigheiter. Ikkje minst har vi vore heldige som er eit råvareproduserande land, der vi har hatt gode prisar på fleire av dei råvarene som er viktige for Noreg, for norske arbeidsplassar og for aktiviteten rundt omkring i heile landet vårt.

I den nysalderinga som vi gjer no, er det nokre endringar som får fleirtal. Vi får på plass ei utbetaling til dei kommunane som har høgst arbeidsløyse, på 250 mill. kr. Det er eit viktig bidrag, og eg håpar og forventar – det trur eg faktisk at eg skal seie – at dei kommunane følgjer opp dette på ein måte som kjem hardt ramma bedrifter til gode.

Så får ikkje forslaga om julegåve og ekstra bidrag inn i jula for enkelte grupper fleirtal. Det er sånn at om Stortinget hadde vedteke dei, så hadde dei ikkje blitt utbetalt før jul, og det er òg slik at fleire av dei forslaga hadde nok teke opp betydeleg med saksbehandlingskapasitet i Nav, noko òg Stortinget har blitt klar over i løpet av det året som vi har vore inne i.

La meg til slutt – det er jo alltid litt farleg å seie «til slutt», og det kan godt hende eg kjem til å måtte teikne meg igjen i løpet av debatten, men eg synest det er på sin plass å takke, for Stortinget og partia på Stortinget har klart å jobbe i lag om veldig mange viktige tiltak i løpet av dette året. Det er ein styrke, og det skal vi vere takknemlege for.

Så har vi no ein situasjon der vi klarar å vere ueinige, der vi klarar å ha rivande og gode debattar både i denne salen og utanfor. Det trur eg òg vi skal takke for, og det trur eg er eit gode, for det viser at vi i alle fall har klart å handtere dei mest akutte tinga med krisa. Så skal vi framleis ha ein god debatt om kva som er den rette vegen vidare ut av krisa.

Bjørnar Moxnes (R) [14:26:50]: Helt siden koronakrisen kom i mars, har vi gjennom krisepakke på krisepakke stått på for å sikre en veldig viktig sak, nemlig at milliardregningen for denne krisen fordeles rettferdig. Hvis det var opp til Rødt, ville vi nå hatt på plass et både skikkelig og forsterket sikkerhetsnett uten alle de usosiale hullene som regjeringen dessverre etterlater seg. Vi hadde ikke sviktet de langtidsledige eller mottakerne av arbeidsavklaringspenger som regjeringen nå velger å la seile sin egen sjø.

Der Fremskrittspartiet og regjeringen har valgt å bruke milliarder av kroner både på å kutte formuesskatten og på å senke prisen for en halvliter fra 28 kr til 26,50 kr, ville vi sørget for en skikkelig krisepakke for arbeidsfolk der vi sikret mer penger til de arbeidsløse, også til dem som var ledige før koronakrisen brøt ut. Vi hadde gitt dem som har vært arbeidsløse, et ferietillegg neste år framfor nok en sommer med store økonomiske bekymringer, og vi hadde forlenget og forsterket ordningene som sikrer inntekt for arbeidsløse, for dem som ikke har en fast jobb, folk som jobber deltid, frilansere, selvstendig næringsdrivende og kulturarbeidere, og ikke minst dem som lever på arbeidsavklaringspenger.

Vi hadde satt fart på den store omstillingen av norsk økonomi med mer penger til miljøvennlige investeringer som sikrer nye arbeidsplasser, og vi hadde ikke latt kommunene leve i usikkerhet for om de får nok ressurser til å unngå kutt i velferden til folk. Rødt hadde heller ikke kuttet i formuesskatten for rike aksjeeiere, som regjeringen gjør i et usedvanlig usosialt øyeblikk selv til dem å være, og vi ville naturligvis ikke latt store bedriftseiere eller eiendomsbaroner få nærmest uhemmet tilgang til de statlige redningspakkene, uten så mye som et eneste krav om utbyttebegrensning eller krav om kutt i husleien.

Vi ser nå at veldig mange mindre næringsdrivende – kafeer, restauranter, mindre bedrifter – sliter tungt, også fordi de ikke får noe kutt i husleien selv om de mottar statlige redningspakker økonomisk. Rødt foreslo nemlig at de utleierne som har bedrifter hos seg som mottar statlig krisestøtte, også må være med på dugnaden, bidra i spleiselaget, ved å bli pålagt et kutt på mellom 10 pst. og 30 pst. i husleie. At det forslaget ble stemt ned av Stortinget, var usedvanlig uklokt og er en direkte årsak til at flere nå sliter tyngre enn de hadde trengt å gjøre hvis også utleierne måtte bli med på spleiselaget. Fremskrittspartiet sa den gang at markedet ville ordne opp – i sine naive tro på markedets usynlige hender. Det var bare tull, naturligvis. Vi så at ingenting løste seg, og det gjør det ikke hvis ikke Stortinget nå tar ansvar og tar grep.

Vi ser at denne krisen dessverre forsterker Forskjells-Norge, i likhet med mange andre tidligere kriser. Vi ser nå at hundretusener av mennesker har mistet mye av inntekten sin, mens formuene til mange av landets rikeste bare fortsetter å vokse, godt hjulpet av regjeringen og Fremskrittspartiets kutt i skatter for de rikeste.

Mye hadde vært annerledes hvis det hadde vært opp til Rødt og ikke til de borgerlige flertallspartiene, naturligvis. Rødt støtter selvsagt forslagene i dag om å sette av penger til at alle som mottar sosialhjelp eller dagpenger, skal få 1 000 kr ekstra som et julebidrag på tampen av året. Vi er også for og vil stemme for forslaget om å gi minstepensjonistene et sårt tiltrengt løft. Det skulle bare mangle.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken og vil naturligvis også ønske alle på Stortinget en god jul.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:31:43]: 2020 er et år som vil skrive seg inn i historiebøkene. Det er året da koronapandemien førte Norge inn i den verste helsemessige og økonomiske krisen siden annen verdenskrig. Det er året da barnehager og skoler ble stengt og en av syv arbeidstakere var permittert eller arbeidsledig. Det er året da svært mange ble nødt til å jobbe, studere og gå på skole hjemmefra og digitale møter med kolleger og familie ble den nye normalen.

Pandemien har fått store økonomiske konsekvenser og gjort det nødvendig med omfattende økonomiske tiltak. Siden 12. mars har regjeringen lagt frem syv tiltakspakker medregnet forslagene i nysaldert budsjett for å sikre inntekt til dem som ble permittert og ledige, redde flest mulig arbeidsplasser og få Norge trygt gjennom krisen. Summen av krisetiltak for året samlet er anslått til 131 mrd. kr. Et slikt omfang av krisetiltak har ingen historisk sammenligning, i alle fall ikke i moderne tid.

Samtidig har lavere aktivitet i økonomien redusert statens inntekter og økt utgiftene til dagpenger til ledige og permitterte. Til sammen har det bidratt til at budsjettbalansen i 2020 er kraftig svekket og bruken av oljepenger langt høyere enn i normale år.

Vi forventer nå en oljepengebruk på 393 mrd. kr. Det er 2 mrd. kr lavere enn anslagene vi la frem i statsbudsjettet for 2021. Men det er nesten 150 mrd. kr mer enn det vi så for oss i saldert budsjett i fjor høst, og tilsvarer 3,9 pst. av Statens pensjonsfond utland. Budsjettimpulsen anslås til 4,5 pst. Det er den høyeste budsjettimpulsen vi noen gang har målt siden vi startet beregningene i 1970.

Det har vært riktig og nødvendig å bruke mye penger for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Alternativet ville vært store utfordringer for helsevesenet og kommunene, flere konkurser og tapte arbeidsplasser og antagelig større langsiktige kostnader av krisen. Vi er heldige som har en stor offentlig formue og en fleksibel handlingsregel som gjør det mulig å bruke mer penger for å motvirke kriser. Samtidig er det viktig at pengebruken kommer ned igjen når situasjonen i norsk økonomi kommer tilbake til normalen. Vi må spare i gode tider for å kunne bruke mer når neste krise kommer. Og vi må unngå at fremtidige generasjoner blir sittende med en for stor del av regningen.

Vi er ikke tilbake til normalen ennå, men det er flere lyspunkter. Vi nedkjempet den første smittebølgen effektivt med omfattende smitteverntiltak og økonomiske tiltak. Det har bidratt til at Norge er blant landene som så langt har klart seg best gjennom krisen, både helsemessig og økonomisk. Nå er vi ferd med å slå den andre smittebølgen ned. Vi har lært mye gjennom året og møter denne smittebølgen med mer erfaring som både enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter. Vi har funnet bedre måter å håndtere den nye hverdagen på.

Økonomiske tiltak vil bli opprettholdt så lenge krisen varer. Men disse må spille på lag med smitteverntiltakene. Når smitten er høy og smitteverntiltakene strenge, er det behov for kompensasjon, men når smitten går ned og smitteverntiltakene lettes, kan det være behov for andre typer tiltak for å fremme aktivitet og jobbskaping. Regjeringen jobber nå med ulike tiltak som skal være tilpasset situasjonen utover vinteren og våren.

Budsjettet for 2020 skulle egentlig vært innstrammende. Det skulle være et ansvarlig budsjett for et oppgangsår for norsk økonomi. Innstrammende ble det ikke, men budsjettet ble like fullt ansvarlig. Uten omfattende økonomiske tiltak kunne krisen blitt langt mer alvorlig. I dag er det tolv dager igjen av 2020, og vi kan rette blikket fremover. Det er god grunn til å vente at vi har bedre tider i møte. De gode vaksinenyhetene gir håp om at livet snart kan vende tilbake til det mer normale i løpet av 2021. I mellomtiden vil jeg ønske alle en riktig god jul – og en stor takk til presidentskapet, til finanskomiteen og øvrige stortingsrepresentanter og administrasjonen, som har strukket seg langt for at Stortinget har kunnet fatte gode vedtak gjennom dette helt spesielle året.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:45:00]: Senterpartiet står for en helhetlig pensjonspolitikk med plikter og rettigheter. Levealderen i Norge øker, og vi nærmer oss én million pensjonister i landet. Pensjonistene utgjør en stor, viktig og positiv mulighet for landet vårt. Pensjonistene er ikke noe problem.

Pensjonsreformen innebærer at den vanlige pensjonsalderen øker. For å få fulle pensjonsrettigheter blir pensjonen levealdersjustert, såkalt 67 år pluss, og vi må arbeide når vi blir eldre i tall fordi vi jamt over har bedre helse. Pensjonister er relativt i bedre form enn tidligere til å yte i arbeids- og samfunnslivet.

Senterpartiet er sjølsagt grunnleggende enig i at arbeid skaper verdier og forbedringer når det er klokt ledet og organisert, og vi er derfor sterke tilhengere av å legge til rette for at de pensjonistene som vil og har helsemessig evne, kan arbeide lenger. Senterpartiet støtter derfor eksempelvis lovendringene for å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.

For at dette skal være attraktivt må imidlertid samordningsfella fjernes. Dette er samordning av folketrygdens alderspensjon og offentlige tjenestepensjoner for de som arbeider i det offentlige utover 67 år. Disse menneskene kan i dag miste hele sin offentlige tjenestepensjon om de fortsetter i offentlig stilling til de er om lag 72 år. Bare Rødt og SV støtter Senterpartiet i dette kravet, som støttes av alle de landsomfattende fagforeningene og Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen og har lokallag over hele landet. Pensjonistforbundets lokallag gjør en stor jobb gjennom frivillig arbeid i kommunene og bydelene, og Senterpartiet er sterk tilhenger av å utvikle dette videre. Dette samarbeidet, mellom den kommunale og offentlige velferdstjenesten og ideelle organisasjoner, som Pensjonistforbundet er et eksempel på, er utrolig viktig, og det er et av varemerkene til Senterpartiet. Pensjonistforeningenes og kommunenes samarbeid må derfor utvikles videre på grasrota, og det må vokse nedenfra og gjødsles ovenfra, av folkevalgte med et helhetlig lokalsamfunnssyn. Derfor vil Senterpartiet stimulere Pensjonistforbundet videre med mulighet for rettigheter koblet med plikter.

Senterpartiet går inn for at Pensjonistforbundet får forhandlingsrett med staten om trygdeoppgjøret. Vi går inn for at de skal delta i det tekniske beregningsutvalget, fordi en derved gis grundig innsyn i det felles tallmaterialet som legges til grunn i tarifforhandlingene. Og vi går inn for at Pensjonistforbundet gis mulighet til å delta i regjeringas kontaktutvalgsmøter.

Senterpartiet går inn for at pensjonen skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Det betyr at pensjonene får en jamnere utvikling, og det gir større forutsigbarhet. Og det må avsettes en pott til pensjonsforhandlingene som Stortinget bestemmer, og som kan brukes til fordelingspolitiske tiltak, f.eks. økning av minstepensjonene for enslige og stimulans av ideelt arbeid i kommunene. Derfor: Vi støtter det som skjer nå på pensjonistenes grunnpensjoner. Det er et steg i riktig retning.

Lars Haltbrekken (SV) [14:48:25]: I næringsdebatten tidligere i dag hørte vi en enorm omsorg og forkjærlighet for landets rikeste. Med denne regjeringen skal de som har mest, få mer. Da er det forsmedelig å se at høyresiden ikke vil være med på å gi et julebidrag til dem som kanskje har hatt det tøffest dette året.

I Trøndelag var det i november registrert 6 715 arbeidsledige. Det er en økning på 36 pst. siden februar i år – siden pandemien traff oss med full styrke. Til Adresseavisen i dag sier stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Fremskrittspartiet at det vil skape en uheldig presedens å legge opp til ekstra utbetalinger for noen. En uheldig presedens – hvor var bekymringen for en uheldig presedens da Fremskrittspartiet før sommeren var med på å gi gigantiske skattelettelser til oljedirektørene? Hvorfor skal bekymringene for uheldig presedens ramme dem som har minst, og aldri dem som har mest?

Stortinget kunne ha avsluttet dette hersens året med noe positivt for dem som har tatt de tøffeste konsekvensene av koronapandemien. Vi kunne sammen gitt et julebidrag til de arbeidsledige og til dem som mottar sosialhjelp, og til deres familie, et bidrag på 1 000 kr per voksen og 1 000 kr per barn.

De som har dårligst råd fra før, er også de som får det verst i en krisetid. Vi kjenner alle på kjøpepresset i julen. Det er trist å være den forelderen som ikke klarer å møte forventningene verken fra seg selv eller fra sine barn. Det kunne vi i dag ha vært med på å rette opp lite grann, og det er ikke for sent for stortingsflertallet å stemme for SVs forslag.

Nicholas Wilkinson (SV) [14:51:43]: Det er ca. 250 000 personer som trenger dagpenger eller sosialhjelp. Mange har mistet jobbene sine og har ingen mulighet i koronatiden til å få en ny jobb. Det er ca. 110 000 barn som bor i en familie som trenger dagpenger eller sosialhjelp.

Jeg mener at ingen foreldre skal måtte si til sine barn: Nissen kommer ikke fordi vi ikke har råd til å kjøpe en gave til deg.

Det er makt i denne salen. Vi bestemmer om familier og barn som må bruke dagpenger og sosialhjelp, skal få en julegave eller ikke. For meg er det selvfølgelig at vi må gjøre det. Vi er i en pandemi. Mange har mistet jobbene sine, og jeg tror mange i denne salen kjenner minimum en person som har mistet arbeidet sitt.

Forslaget om å gi en julegave til dem som trenger økonomisk hjelp, koster 350 mill. kr. På torsdag stemte høyrepartiene og Fremskrittspartiet for å kutte 388 mill. kr til sykehusene. Hjelpepakken vil koste mindre enn det disse partiene sparte da de kuttet i bevilgningene til sykehusene på torsdag.

Stortinget har gitt 8 mrd. kr til oljebransjen, som SV selvfølgelig stemte imot. Dette forslaget, for å hjelpe dem som trenger det mest, er bare 4,4 pst. av oljepakken, som høyrepartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga.

Det er makt i denne salen. Jeg ber Fremskrittspartiet om å støtte forslaget for at alle kan få en ok jul. Hvis Fremskrittspartiet støtter SVs forslag, får vi flertall. Da trenger ikke disse foreldrene å måtte si at nissen ikke kommer i år.

God jul til alle! Vi tjener 1 mill. kr i året. Vi kan kjøpe mange gaver til alle de barna vi har i familien. Jeg håper at man også vil hjelpe de andre, som ikke har 1 mill. kr per år.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:54:57]: 2020 har vore eit veldig merkeleg år, og dersom 2021 blir enda merkelegare, har vi trøbbel heile gjengen. Måten vi har handtert krisa på, vi ser det allereie no, har forsterka den utviklinga som vi har sett over tid med auka forskjellar i samfunnet. Det er på grunn av at regjeringa ikkje har gjort nok for å skjerme dei gruppene som har tent minst i samfunnet. Måten vi har handtert pandemien på, har også undergrave det grøne skiftet. Det blei spesielt godt illustrert med den store oljeskattepakka, som har sementert oss i ei vidare oljeavhengigheit framover. EU f.eks. går stikk motsett veg, med grøn deal – sagt frå ein SV-ar.

Og så har det auka sentraliseringa. Regjeringa sette ned eit NOU-utval som gjorde ein ganske grundig analyse av utviklinga i distriktsnæringane, og den viser at pandemien slår sterkast inn på små og mellomstore bedrifter. Det er dei som har minst eigenkapital og er mest utsett, og dei finn vi veldig mange av i distrikta. Og som ein illustrasjon: Fem selskap har mottatt like mykje som 27 000 småbedrifter til saman, som har gjort at enkelte forskarar meiner at kompensasjonsordninga er rigga for dei rike og mektige.

Det kjem til eit punkt der Stortinget må stille seg spørsmålet: Kven er vi for? Er vi for det folket som representerer oss, eller er det ujamt fordelt kva innsats vi set inn? Og uheldig presedens – 2020 er jo ein uheldig presedens i seg sjølv. Prinsippa har fare gjennom heile 2020. Det å halde fast på prinsippa gjennom dette året – vi vassar i brot på prinsipp, vi måtte handtere det som skulle kome, på den måten som vi måtte. Og når Stortinget no gjer seg klar til avstemming og skal stemme ned ei handsrekning til arbeidslause, dei som er hardast ramma av den pandemien vi no har, som hardast merkar dei smitteverntiltaka vi no har gjennomført, som står midt i det, og som no går inn i ei jul med dårleg råd – ja, da blir det ein illustrasjon på kven denne regjeringa er til for.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:57:50]: Representantene her i salen er sikkert utålmodige, hjem og ta juleferie, reise hjem til god mat, kostbare gaver. Men det er ganske mange som ikke gleder seg til jul i år, ja, flere enn før. Køene til Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon vokser. Foreldre legger ut annonser på finn.no for å spørre om hjelp, spørre om det er noen som kan donere en gave som de kan gi til ungene sine.

Det er godt å se at folk stiller opp for hverandre. Den høye tilliten og det sterke fellesskapet mellom folk, limet i samfunnet, er noe av det aller beste med landet vårt. Men almissene burde vært unødvendig, for i Norge har alle barn rett til trygge rammer og en god oppvekst. De skal ikke være avhengig av å spørre etter andres veldedighet. Hver meter i køen til Frelsesarmeen er en fiasko for velferdsstaten. Hver finn.no-annonse som ber om hjelp, er en fallitterklæring. I den såkalte dugnaden vi har drevet med det siste året, er det noe som har sviktet. Inntektssikringen har ikke sikret alle, og mange har falt gjennom hullene i det sosiale sikkerhetsnettet. I stedet for å sørge for at alle har en trygg inntekt til å gi familiene sine en allright jul, har regjeringen henvist arbeidsløse og andre i krise til køen hos Frelsesarmeen – en regjering som driver med almisser og avlat.

Derfor foreslår SV at fellesskapet skal stille opp med en ekstra liten utbetaling i år til de arbeidsløse og de som trenger sosialhjelp, 1 000 kr til hver pluss 1 000 kr per barn de har, sånn at alle har råd til litt julemat og noen gaver til ungene. Så rause kan vi faktisk være med folk etter et tøft år. Til sammenlikning er regjeringens nye kutt i formuesskatten til de rike på 1,3 mrd. kr. Vi kunne gjort den utbetalingen SV foreslår, fire ganger med samme pengesum – fire ganger. Pengene hadde ikke blitt syltet ned på fete bankkontoer eller i eiendom, sånn som høyresidens sponsorer gjør med sine skattegaver. Nei, det hadde gått ut i økonomien. Det hadde blitt brukt.

Arbeidsfolk har båret den største byrden i den økonomiske krisen som har fulgt med denne pandemien. Nå er det på tide å gi litt tilbake. Så kan representantene reise hjem og bruke den gode lønna vi får, på gaver og mat, kanskje med litt bedre samvittighet. Men nei, det stemmer høyresiden ned. God jul!

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:01:02]: Jeg vil benytte anledningen til å ønske god jul til både presidenten, alle medrepresentanter og alle fra regjeringen i salen. Jeg håper også, en siste gang, at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet kan gjøre en ny vurdering av om en kan støtte forslaget om et julebidrag til dem som er mottakere av dagpenger, og dem som er sosialhjelpsmottakere.

Jeg hører både fra finansministeren og fra støttepartiet Fremskrittspartiet at et slikt tiltak nå ville kunne skape uheldig presedens. Men regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslår altså i denne saken eksempelvis at en skal redusere bompengene med 277 mill. kr. Det er et forslag som Senterpartiet støtter. Vi er enig i det. Vi støtter også forslaget om mer penger til pakkereisearrangørene, over 200 mill. kr. Men på begge de forslagene står det altså «kan overføres». Hvorfor gjør det det? Jo, fordi det er penger en ikke fullt ut kan få brukt i år, sannsynligvis det meste av dem.

Dette handler til sjuende og sist om å gi et julebidrag til noen av dem som er i den mest krevende situasjonen ved inngangen til julen. Det handler ikke om hvorvidt en skaper presedens eller ikke. Det handler til sjuende og sist om politisk vilje. Jeg vil appellere til Fremskrittspartiet, som tidligere selv har fremmet et slikt forslag, om å stemme for det nå. Jeg appellerer også til regjeringspartiene om å stemme for det forslaget.

Til slutt håper jeg også, selv om jeg har oppfordret til det tidligere i dag og ikke hørt noen tilbakemelding fra regjeringen, at regjeringen kan svare på det store kravet som er kommet fra både arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og en rekke av dem som er permittert rundt omkring i Norge, om å gi forutsigbarhet og si at permitteringsperioden skal forlenges i hvert fall fram til sommeren. Det handler om den utryggheten og usikkerheten folk sitter og føler på, og ved inngangen til jula kunne en gjøre situasjonen i hvert fall litt mindre ille for noen av dem som er aller hardest rammet.