Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Steinar Reiten (KrF) [11:25:23 ] : La meg først beklage at
jeg stiller med lettelser i antrekket. Det skyldes rask framdrift
på dagsordenen, og at jeg trodde at jeg ikke fikk tid til å få på
meg slipset. Men jeg burde kjent mine medrepresentanter godt nok
til å vite at det ville jeg fått tid til.
Vi behandler i
dag et viktig steg på veien til et avtaleverk som inkluderer ny
kyststat. Innledningsvis vil jeg på vegne av saksordføreren takke
for samarbeidet i næringskomiteen og i utenriks- og forsvarskomiteen.
Dette har ledet fram til en enstemmig innstilling.
Paragraf 2 i havressursloven
sier klart at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet
i Noreg». Like klart er det at de fleste av våre store fiskeressurser tilhører
flere fellesskap. Derfor er vi avhengig av samarbeid og avklarte
forhold med kyststatene om en god forvaltning og fordeling av ressursene.
Saken som ligger
til behandling i dag, er på mange måter kjørereglene for disse prosessene,
altså fiskeriforhandlinger mellom Norge og Storbritannia. Våre to
land har lang tradisjon for konstruktivt og fredelig samarbeid,
i alle fall siden Terje Vigen gikk i land fra sitt fangenskap. Denne
avtalen er også uttrykk for enighet om sentrale forvaltningsmessige
prinsipp og en ordnet tilnærming til å løse de felles utfordringene
som forvaltningen av marine ressurser gir oss.
Derfor er det
et grunnleggende prinsipp i denne avtalen at langsiktig, bærekraftig
forvaltning og føre-var-prinsipp skal legges til grunn. Det kan
virke selvsagt, men i dag blir dette utfordret av kyststatene, bl.a.
når det gjelder forvaltningen av sild og makrell. Situasjonen når det
gjelder disse artene, understreker hvor viktig det er å ha felles
kjøreregler og prinsipper.
Komiteen har valgt
å understreke at det også vil være fornuftig å modernisere avtaleverket
med EU i tråd med de samme prinsippene, og imøteser en slik prosess.
Det kan være fristende
å diskutere hvordan den konkrete fordelingen av ressurser skal bli.
Vi vil ikke gå inn i den diskusjonen nå. Den hører hjemme i en annen sammenheng.
Vi har tillit til at disse forhandlingen blir gjennomført i tråd
med de viktige norske interessene på dette området.
Selv i Bibelen
var en opptatt av fordeling av fiskeressurser, men der Mesteren
fra Nasaret med sitt følge av trauste fiskere fra Galilea kunne
få fem brød og to fisker til å strekke til 5 000, må nok vi akseptere
at i dette tilfellet er det et nullsumspill, der mer til noen betyr
mindre til andre. Derfor er det viktig at vi nå har på plass et
godt rammeverk for å gjennomføre disse vanskelige og utfordrende
forhandlingene.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:28:07 ] : Jeg står her med
fjellstøvler, for jeg fikk også innkalling på kort varsel siden
det var hurtig framdrift.
Storbritannia
vil bli en viktig, selvstendig fiskerinasjon etter at overgangsperioden
med EU utløper den 31. desember i år. Fra nyttår vil landet kunne
opptre som selvstendig kyststat. Siden de er en av våre nærmeste
naboer, er det viktig at vi etablerer et godt og nært samarbeid
med Storbritannia. Samarbeidsklimaet i forhandlingsperioden, på
tross av mye digitale forhandlinger og korona, har vært åpent, positivt
og preget av vilje til å komme til enighet. Dette lover godt for
å få til et velfungerende bilateralt fiskerisamarbeid mellom Norge og
Storbritannia.
Norge og Storbritannia
er enige om å etablere samarbeid om kontroll, lisensiering og forskning,
som er helt sentrale elementer for god og bærekraftig fiskeriforvaltning.
Videre gir rammeavtalen oss mulighet til å inngå avtale om soneadgang
og kvotebytte, slik at norske og britiske fiskere kan opprettholde
aktivitet. Dette er imidlertid et spørsmål som vi blir enige om
i årlige, separate avtaler. Det er derfor for tidlig å si noe om
hvordan et eventuelt kvotebytte og adgangsavtaler vil kunne se ut.
Dette er kompliserte
spørsmål, men i lys av samarbeidet som allerede er etablert på dette
området mellom Norge og Storbritannia, er jeg positiv og optimistisk til
at vi vil finne fram til gode overenskomster også på disse punktene.
Andre deler av
fiskerisamarbeidet vil måtte reguleres av en egen trilateral avtale
mellom Norge, EU og Storbritannia, i tillegg til en bilateral avtale
også mellom Norge og EU. I dag er samarbeidet i Nordsjøen regulert av
en rammeavtale fra 1980 mellom Norge og EU.
Norge har i lengre
tid tatt til orde for å komme raskt i gang med arbeidet med en trilateral
avtale, og fra vår side er det ønskelig at dette skal komme i gang
så snart situasjonen mellom EU og Storbritannia er avklart.
Samtidig som vi
er opptatt av å få på plass nye avtaler, er vi også opptatt av å
ivareta fiskerisamarbeidet med EU. Derfor er jeg veldig glad for
at Europakommisjonen og departementet gjennom brevveksling er kommet
fram til enighet om å starte forhandlingene om et nytt rammeverk
allerede til neste år. Dette skal erstatte avtalen fra 1980.
Fiskeriene må
forvaltes bærekraftig. Det er derfor viktig at vi gjennom fiskeriavtaler
sikrer at forvaltningen av bestander foregår i tråd med moderne
og oppdaterte prinsipper for fiskeriforvaltning.
Til slutt finner
jeg det naturlig å nevne at forhandlingene med EU og Storbritannia
om fiskeriavtaler for 2021 er sterkt forsinket, på grunn av forsinkelsene
i brexit-forhandlingene mellom de to og fiskerienes plass i dette.
Dette innebærer at det ikke er gitt at forhandlingene er ferdige
før årsskiftet, og da er det viktig å få sagt at dersom vi ikke
har avtaler per 1. januar, vil vi ikke åpne Norges økonomiske sone
for fiske med fartøy fra EU og Storbritannia. Vi kan heller ikke
forvente at norske fartøy vil få adgang til deres soner før det
foreligger avtaler.
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at hun er godt fornøyd med at de to talerne har klart
seg meget godt både med fjellstøvler og uten slips, men hun er også
meget fornøyd med at man er kjent med det korrekte antrekket.
Det blir replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [11:31:51 ] (leiar i komiteen): Eg har
òg kledd på meg sjølv i dag – håper det har gått rimeleg greitt.
Spørsmålet mitt
er meir overordna. Når me får ein situasjon der Noreg går frå å
forhandla med EU, til å forhandla med EU og Storbritannia, kva er
statsråden si vurdering av kva det betyr for handlingsrommet til
Noreg og moglegheitene Noreg har til å vinna fram med dei sakene
som er viktige for oss? Vert det lettare å forhandla med to partar,
eller vert det meir krevjande enn om vi berre hadde EU-blokka å
forhandla med?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:32:27 ] : I utgangspunktet
skal vi være forsiktige med å foregripe begivenhetenes gang. Hvis
vi skal bruke logikk, vil det være vanskeligere – jo flere som er
med og forhandler, jo mer komplisert kan det bli. Dette er kompliserte
forhandlinger. Men jeg registrerer at vi i hvert fall har fått på
plass et godt fundament for fiskeriavtale med Storbritannia, med
viktige prinsipper som Norge lenge har prøvd å få gjennomslag for,
som handler om bærekraftig forvaltning. Vi har nå fått på plass
en enighet med EU om at vi skal begynne å forhandle etter årsskiftet når
det gjelder avtalene fra 1980, som har behov for å oppdateres og
forbedres på Norges vegne. Vi har god tro på at vi skal klare å
komme i mål med en tilfredsstillende avtale.
Geir Pollestad (Sp) [11:33:10 ] : På slutten av innlegget vart
det referert til ein situasjon der ein – og det er mest sannsynleg
– ikkje har fått på plass ein avtale frå årsskiftet. Reint praktisk
for norske fiskeri og norsk fiskeindustri: Kva for vurderingar gjer
statsråden av det?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:33:27 ] : Vi hadde en lignende
situasjon i 2014 og fant gode løsninger på det da. Det betyr i praksis
at norske fiskere kan starte å fiske stort sett som før, for de
starter stort sett i norske farvann den første tiden av året. Så
vi tror vi skal finne gode løsninger på det. Men vi har i lengre
tid tatt initiativ overfor EU om at vi må få i gang trilaterale
avtaler. Utspillet ligger egentlig hos EU for å komme oss i møte på
det. Da er det viktig at vi gir uttrykk for at hvis vi ikke får
til en trilateral avtale, blir det heller ikke adgang til norske
farvann.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 16.
Stortinget tar
nå, som opplyst om ved møtestart, en pause, og det vil bli ringt
til votering kl. 13.
Votering, se voteringskapittel
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 11.34.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 13.
President: Eva Kristin Hansen
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen la
fram 6 kgl. proposisjoner (se under Referat).