Stortinget - Møte fredag den 11. desember 2020

Dato: 11.12.2020
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 145 S (2020–2021), jf. Prop. 37 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [11:24:20]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av rammeavtale om fiskerier mellom Norge og Storbritannia av 30. september 2020 (Innst. 145 S (2020–2021), jf. Prop. 37 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Reiten (KrF) []: La meg først beklage at jeg stiller med lettelser i antrekket. Det skyldes rask framdrift på dagsordenen, og at jeg trodde at jeg ikke fikk tid til å få på meg slipset. Men jeg burde kjent mine medrepresentanter godt nok til å vite at det ville jeg fått tid til.

Vi behandler i dag et viktig steg på veien til et avtaleverk som inkluderer ny kyststat. Innledningsvis vil jeg på vegne av saksordføreren takke for samarbeidet i næringskomiteen og i utenriks- og forsvarskomiteen. Dette har ledet fram til en enstemmig innstilling.

Paragraf 2 i havressursloven sier klart at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Like klart er det at de fleste av våre store fiskeressurser tilhører flere fellesskap. Derfor er vi avhengig av samarbeid og avklarte forhold med kyststatene om en god forvaltning og fordeling av ressursene.

Saken som ligger til behandling i dag, er på mange måter kjørereglene for disse prosessene, altså fiskeriforhandlinger mellom Norge og Storbritannia. Våre to land har lang tradisjon for konstruktivt og fredelig samarbeid, i alle fall siden Terje Vigen gikk i land fra sitt fangenskap. Denne avtalen er også uttrykk for enighet om sentrale forvaltningsmessige prinsipp og en ordnet tilnærming til å løse de felles utfordringene som forvaltningen av marine ressurser gir oss.

Derfor er det et grunnleggende prinsipp i denne avtalen at langsiktig, bærekraftig forvaltning og føre-var-prinsipp skal legges til grunn. Det kan virke selvsagt, men i dag blir dette utfordret av kyststatene, bl.a. når det gjelder forvaltningen av sild og makrell. Situasjonen når det gjelder disse artene, understreker hvor viktig det er å ha felles kjøreregler og prinsipper.

Komiteen har valgt å understreke at det også vil være fornuftig å modernisere avtaleverket med EU i tråd med de samme prinsippene, og imøteser en slik prosess.

Det kan være fristende å diskutere hvordan den konkrete fordelingen av ressurser skal bli. Vi vil ikke gå inn i den diskusjonen nå. Den hører hjemme i en annen sammenheng. Vi har tillit til at disse forhandlingen blir gjennomført i tråd med de viktige norske interessene på dette området.

Selv i Bibelen var en opptatt av fordeling av fiskeressurser, men der Mesteren fra Nasaret med sitt følge av trauste fiskere fra Galilea kunne få fem brød og to fisker til å strekke til 5 000, må nok vi akseptere at i dette tilfellet er det et nullsumspill, der mer til noen betyr mindre til andre. Derfor er det viktig at vi nå har på plass et godt rammeverk for å gjennomføre disse vanskelige og utfordrende forhandlingene.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg står her med fjellstøvler, for jeg fikk også innkalling på kort varsel siden det var hurtig framdrift.

Storbritannia vil bli en viktig, selvstendig fiskerinasjon etter at overgangsperioden med EU utløper den 31. desember i år. Fra nyttår vil landet kunne opptre som selvstendig kyststat. Siden de er en av våre nærmeste naboer, er det viktig at vi etablerer et godt og nært samarbeid med Storbritannia. Samarbeidsklimaet i forhandlingsperioden, på tross av mye digitale forhandlinger og korona, har vært åpent, positivt og preget av vilje til å komme til enighet. Dette lover godt for å få til et velfungerende bilateralt fiskerisamarbeid mellom Norge og Storbritannia.

Norge og Storbritannia er enige om å etablere samarbeid om kontroll, lisensiering og forskning, som er helt sentrale elementer for god og bærekraftig fiskeriforvaltning. Videre gir rammeavtalen oss mulighet til å inngå avtale om soneadgang og kvotebytte, slik at norske og britiske fiskere kan opprettholde aktivitet. Dette er imidlertid et spørsmål som vi blir enige om i årlige, separate avtaler. Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan et eventuelt kvotebytte og adgangsavtaler vil kunne se ut.

Dette er kompliserte spørsmål, men i lys av samarbeidet som allerede er etablert på dette området mellom Norge og Storbritannia, er jeg positiv og optimistisk til at vi vil finne fram til gode overenskomster også på disse punktene.

Andre deler av fiskerisamarbeidet vil måtte reguleres av en egen trilateral avtale mellom Norge, EU og Storbritannia, i tillegg til en bilateral avtale også mellom Norge og EU. I dag er samarbeidet i Nordsjøen regulert av en rammeavtale fra 1980 mellom Norge og EU.

Norge har i lengre tid tatt til orde for å komme raskt i gang med arbeidet med en trilateral avtale, og fra vår side er det ønskelig at dette skal komme i gang så snart situasjonen mellom EU og Storbritannia er avklart.

Samtidig som vi er opptatt av å få på plass nye avtaler, er vi også opptatt av å ivareta fiskerisamarbeidet med EU. Derfor er jeg veldig glad for at Europakommisjonen og departementet gjennom brevveksling er kommet fram til enighet om å starte forhandlingene om et nytt rammeverk allerede til neste år. Dette skal erstatte avtalen fra 1980.

Fiskeriene må forvaltes bærekraftig. Det er derfor viktig at vi gjennom fiskeriavtaler sikrer at forvaltningen av bestander foregår i tråd med moderne og oppdaterte prinsipper for fiskeriforvaltning.

Til slutt finner jeg det naturlig å nevne at forhandlingene med EU og Storbritannia om fiskeriavtaler for 2021 er sterkt forsinket, på grunn av forsinkelsene i brexit-forhandlingene mellom de to og fiskerienes plass i dette. Dette innebærer at det ikke er gitt at forhandlingene er ferdige før årsskiftet, og da er det viktig å få sagt at dersom vi ikke har avtaler per 1. januar, vil vi ikke åpne Norges økonomiske sone for fiske med fartøy fra EU og Storbritannia. Vi kan heller ikke forvente at norske fartøy vil få adgang til deres soner før det foreligger avtaler.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at hun er godt fornøyd med at de to talerne har klart seg meget godt både med fjellstøvler og uten slips, men hun er også meget fornøyd med at man er kjent med det korrekte antrekket.

Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg har òg kledd på meg sjølv i dag – håper det har gått rimeleg greitt.

Spørsmålet mitt er meir overordna. Når me får ein situasjon der Noreg går frå å forhandla med EU, til å forhandla med EU og Storbritannia, kva er statsråden si vurdering av kva det betyr for handlingsrommet til Noreg og moglegheitene Noreg har til å vinna fram med dei sakene som er viktige for oss? Vert det lettare å forhandla med to partar, eller vert det meir krevjande enn om vi berre hadde EU-blokka å forhandla med?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: I utgangspunktet skal vi være forsiktige med å foregripe begivenhetenes gang. Hvis vi skal bruke logikk, vil det være vanskeligere – jo flere som er med og forhandler, jo mer komplisert kan det bli. Dette er kompliserte forhandlinger. Men jeg registrerer at vi i hvert fall har fått på plass et godt fundament for fiskeriavtale med Storbritannia, med viktige prinsipper som Norge lenge har prøvd å få gjennomslag for, som handler om bærekraftig forvaltning. Vi har nå fått på plass en enighet med EU om at vi skal begynne å forhandle etter årsskiftet når det gjelder avtalene fra 1980, som har behov for å oppdateres og forbedres på Norges vegne. Vi har god tro på at vi skal klare å komme i mål med en tilfredsstillende avtale.

Geir Pollestad (Sp) []: På slutten av innlegget vart det referert til ein situasjon der ein – og det er mest sannsynleg – ikkje har fått på plass ein avtale frå årsskiftet. Reint praktisk for norske fiskeri og norsk fiskeindustri: Kva for vurderingar gjer statsråden av det?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Vi hadde en lignende situasjon i 2014 og fant gode løsninger på det da. Det betyr i praksis at norske fiskere kan starte å fiske stort sett som før, for de starter stort sett i norske farvann den første tiden av året. Så vi tror vi skal finne gode løsninger på det. Men vi har i lengre tid tatt initiativ overfor EU om at vi må få i gang trilaterale avtaler. Utspillet ligger egentlig hos EU for å komme oss i møte på det. Da er det viktig at vi gir uttrykk for at hvis vi ikke får til en trilateral avtale, blir det heller ikke adgang til norske farvann.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Stortinget tar nå, som opplyst om ved møtestart, en pause, og det vil bli ringt til votering kl. 13.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.34.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 13.

President: Eva Kristin Hansen

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen la fram 6 kgl. proposisjoner (se under Referat).