Torstein Tvedt Solberg (A) [11:30:50]: Jeg takker for svaret, og jeg bare konstaterer at statsråden og regjeringa fortsatt peker på utenforstående når en skal vise til hvorfor denne prosessen tok så lang tid. Jeg er mer interessert i den interne prosessen i regjeringa og hvorfor den har tatt tid. Tidslinjen i regjeringas arbeid er, som statsråden nå bekrefter, at det var et enstemmig vedtak i mai 2018 i Stortinget. Så gikk det et halvt år før det ble tatt i saken i regjering, da i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet. Over nyttår mot 2019 var det stille. Først i april var det et møte mellom departementet og Utdanningsdirektoratet. Da hadde det gått ti måneder. Utdanningsdirektoratet var raske, men treghet i avklaringen fra Kunnskapsdepartementet gjorde at det altså til slutt tok 13–14 måneder etter vedtaket i Stortinget før utlysningen var klar.

Dette er prosessen i en sak regjeringa selv beskriver som en oppgave med høy prioritet. Jeg synes det minner mer om «Prosessen» av Kafka. Er statsråden fornøyd med at en høyprioritert oppgave i Kunnskapsdepartementet av enkel art – det er snakk om en utlysning – tar 13–14 måneder?

Statsråd Guri Melby [11:31:52]: Jeg må si at jeg undrer meg litt over responsen fra representanten, og jeg lurer på om han enten ikke hørte svaret mitt, eller ikke forstår hvordan prosesser med å utlyse et stort forskningsoppdrag foregår. For det første er man nødt til å ha et kunnskapsgrunnlag for å lage et grunnlag for en utlysning. Det ble gjort umiddelbart etter at Stortingets vedtak var fattet, og det grunnlaget ble samlet inn og brukt både da Kunnskapsdepartementet skulle utforme sitt oppdrag til Utdanningsdirektoratet, og da Udir videre skulle lage sitt oppdrag.

Etter mitt skjønn er framdriften i denne prosessen normal. Det som var beklagelig, var at vi i første omgang bare fikk inn ett anbud. For tempoets skyld skulle man selvsagt ønsket at det anbudet var godt nok til at man kunne gått videre med det, men da mener jeg det er bedre at man prioriterer å sikre å få inn gode anbud, som man faktisk ender opp med å få gode resultater fra, enn at man går videre med ett som ikke var bra nok for å vinne noen få måneder i et såpass stort forskningsoppdrag.

Jeg mener at framstillingen av saken, både slik den har vært i Dagsavisen, og nå fra representanten, er feilaktig.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:32:56]: Da er vi uenige om det. Jeg synes det er urovekkende at statsråden ikke tar noe selvkritikk når det helt tydelig har vært stor treghet i Kunnskapsdepartementets oppfølging av dette, og at det er mye av grunnen til at en ikke har fått dette på plass. Jeg er allikevel glad for at det ene av de vedtakene, som også statsråden sier, kunnskapsoppsummeringen, faktisk er på plass, men mer – også der – overrasket over at en har gjort så lite for å følge det opp.

I kunnskapsoppsummeringen som ble lagt fram, etterlyser forskerne penger og ressurser til å utvikle en lekbasert pedagogikk. Det er en ganske rent kunnskapsbasert anbefaling av et av våre beste forskningsmiljøer på området. Det er den type anbefalinger statsråden pleier å like, men til nå har ikke regjeringa i særlig grad fulgt opp disse anbefalingene. Jeg lurer derfor på om regjeringa nå vil ta konkrete initiativ for å utvikle en lekbasert pedagogikk for de minste barna i skolen, sånn at disse elevene sikres læring på sine premisser.

Statsråd Guri Melby [11:33:58]: Som jeg også sa i innlegget mitt, ble jo kunnskapsoversikten bestilt raskt, og den var ferdig allerede i oktober 2018, altså bare noen veldig få måneder etter Stortingets vedtak. Det mener jeg var helt avgjørende for at vi skulle få perspektivet for de yngste barna inn i fagfornyelsen, som har blitt rullet ut for fullt fra høsten av. De tilbakemeldingene vi har fått, både under høringsrunden, da læreplanen var ute på høring, og også nå i implementeringen, er at de nye læreplanene i veldig stor grad svarer på det som har blitt etterlyst om en mer lekbasert læring.

Så er det også sånn at vi nå har gått over til en mer desentral videreutdanningsstrategi og kompetansehevingsstrategi i norsk skole, og det er stort rom for både kommuner og regioner til å bruke de ordningene vi har til å fokusere på utvikling av en lekbasert pedagogikk. Det ligger jo også veldig tydelig i veiledningen knyttet til læreplanmateriellet, på Utdanningsdirektoratets hjemmesider, som også gir stort rom for en lekbasert pedagogikk. Så jeg mener at det er fulgt opp i veldig stor grad.

Mona Fagerås (SV) [11:38:51]: Slik jeg forstår ministeren nå, var det ikke kvaliteten på Rambølls prosjekt som det var noe feil med, det var bare at det var få søkere.

I juni i år stilte jeg kunnskapsministeren et skriftlig spørsmål hvor jeg etterlyste evalueringen av seksårsreformen. På det spørsmålet svarte ministeren:

«Udir lyste ut oppdraget om å evaluere seksårsreformen første gang høsten 2019. Det kom ingen tilbud som tilfredsstilte kravene til kvalitet (…).»

Rambølls forskningsprosjekt skulle ledes av førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, en av få forskere som har gjort nyere studier av seksåringer i skolen. Med seg hadde hun fire erfarne forskere, to av dem er professorer, begge med overgangen barnehage–skole som sine forskningsfelt.

Jeg lukter at det ligger politiske motiver bak at konkurransen ble avlyst. Vil ministeren kommentere det? Jeg vil også gjerne høre hva det er med OsloMets evaluering som gjør den kvalitativt bedre enn dette.

Statsråd Guri Melby [11:40:05]: I innlegget mitt var jeg tydelig på at det var Utdanningsdirektoratet som hadde ansvaret for både gjennomføringen av konkurransen og vurderingen av de tilbudene som kom inn. Verken politisk ledelse eller departementet gikk inn og overprøvde deres faglige vurdering. Det var en rent faglig vurdering fra Utdanningsdirektoratet som lå til grunn for at konkurransen ble avlyst, men vi fikk en redegjørelse fra Utdanningsdirektoratet om deres begrunnelse. Når de sier at tilbudet hadde fundamentale svakheter, mener jeg at det er et ganske tydelig språk. Jeg har ikke satt meg godt nok inn i det tilbudet til å kunne vurdere om det er en riktig vurdering eller ikke, men vi må ha den typen tillit til våre fagetater hvis dette systemet skal fungere. Jeg tror også at for de yngste barna i skolen er det viktigere at vi får en ordentlig god evaluering enn at den kommer tre–fire måneder senere enn den kunne ha gjort.

Mona Fagerås (SV) [11:41:01]: En kan si mye om denne prosessen, men én ting er i alle fall sikkert: Dette vil være en viktig og etterlengtet evaluering, ikke bare for Skole-Norge, men også for elever og foreldre.

For SV har grunnlaget for reformen hele tiden vært at en skulle ta det beste fra skolen og barnehagen og smelte det sammen til en førskolestart i 1. klasse. Skolen skulle tilpasse seg seksåringene – ikke omvendt. Men barnepsykiatere har slått alarm. Camilla Stoltenberg sier at hun er bekymret for at guttene blir skoletapere. Hun har sagt at gutter taper gjennom hele skoleløpet, og at det starter allerede i 1. klasse. I tillegg viser forskning at barna savner leken når de går fra barnehagen til skolen.

Jeg er mer enn noen gang før sikker på at vi må gjøre noe for de minste barna i skolen. Når regjeringen skal svare på hva de gjør, svarer de «fagfornyelsen». Kan statsråden svare på hva hun gjør – utenom fagfornyelsen – for de yngste barna i skolen?

Statsråd Guri Melby [11:42:11]: Jeg mener at læreplanen er det viktigste verktøyet vi har nasjonalt for å styre innholdet i og måten det jobbes på i norsk skole. Jeg mener at fagfornyelsen er utrolig viktig for å sikre at vi har en skole som bidrar til læring på de yngste barnas premisser.

Jeg mener det blir veldig feil å skulle sette opp en slags motsetning mellom det å ha systematisk læring helt fra første skoledag og det at barn trives og har det bra. Jeg startet faktisk dagen med et frokostseminar om lesing og hva de siste undersøkelsene om lesing som er gjennomført, viser oss. Det er veldig mye som tyder på at de som profitterer aller mest på å få en systematisk leseopplæring helt fra 1. klasse, er guttene og de som kommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status. Det er altså de barna som har de dårligste forutsetningene fra før, som profitterer aller mest på at vi har en systematisk opplæring. Den opplæringen kan selvsagt henge veldig tett sammen med lek. Der er det ingen motsetning.

Willfred Nordlund (Sp) [11:46:43]: Det var mye å ta tak i i fortsettelsen av den muntlige spørretimen. Det som egentlig er hovedspørsmålet her, er:

Nå når regjeringen skal bygge til seg selv, burde man i hvert fall ha vist nøysomhet. Ut fra de svarene som statsråden her presenterer, vil man ikke det. Statsråden presenterer også nå for Stortinget en rekke tilleggskostnader i byggetrinn 1 som ikke er presentert, til 20,5 mrd. kr. Det er egentlig oppsiktsvekkende. Det må ha sammenheng med at det nå har gått så mye prestisje i prosjektet at ikke engang en pandemi har fått statsråden til å reflektere over nødvendigheten, stoppe opp og tenke seg om. Regjeringen har jo allerede brukt 8 mrd. kr på utredninger, konsulenter og forarbeid, og nå sier statsråden at regjeringen vet at sluttsummen kommer til å sprekke så det holder fordi det kommer til ekstrakostnader. Det er uklokt. En nedskalert og begrenset utbygging ville ha kledd både regjeringen, Norge og Stortinget. Mener statsråden f.eks. at det er nødvendig med en kjeller til 3 mrd. kr?

Statsråd Nikolai Astrup [11:47:48]: Det er interessant å se den totale snuoperasjonen fra representanten Nordlund sammenlignet med debatten om stortingsmeldingen i fjor. Da snakket han om at dette ikke skulle være et bygg for regjeringen, men et symbolbygg som skulle stå seg i et hundreårsperspektiv, et bygg for landet. Nå er altså dette blitt redusert til et bygg for regjeringens medlemmer, mens det i realiteten er et bygg for de mange tusen ansatte som jobber i departementene, som ivaretar samfunnskritiske funksjoner, og som Stortinget derfor har sagt må sikres tilstrekkelig. Det er funksjonene som er viktige å ivareta. Stortinget har lagt føringer gjennom sikkerhetsloven, men har også tidligere i denne sal vært svært opptatt av objektsikring. Det er sikkerheten som driver kostnadene oppover, og den sikkerheten skal vi ivareta uavhengig av hvor de departementsansatte sitter – om det er i Kvadraturen, Victoria terrasse eller regjeringskvartalet.

Willfred Nordlund (Sp) [11:48:52]: Sikkerhet er viktig, men det framstår ikke som om man har gjort en vurdering av hva som er den nødvendige sikkerheten som må ivaretas.

Det er interessant når statsråden viser til tidligere debatt om Meld. St. 21 for 2018–2019 og dette med arealnorm. Tidligere i dag sa jo statsråden at det å gi hver ansatt et normalt kontor – som vi nå ser ut fra smitteverntiltakene for så vidt kunne vært fornuftig – er anslått til 2,2 mrd. kr. I dette prosjektet, som nå raskt stiger til over 50 mrd. kr, ville det vært en liten investeringskostnad for framtidig reduksjon i sykefravær og merkostnader.

Regjeringen hevder at Stortinget er blitt godt og løpende informert om regjeringskvartalet. Ellers er jo Høyre svært opptatt av å fortelle i media hvilke store prosjekter de ønsker å bygge. Kvalitetssikringen er datert til 6. juni, og konklusjonene og anbefalingene ble presentert 8. juni. Det står i forordet, og regjeringen har altså vært kjent med dette lenge. Hvorfor er det viktig i god tid å fortelle offentligheten hva Høyre ellers bruker penger på, mens man for regjeringskvartalet må dra svarene ut av statsråden?

Statsråd Nikolai Astrup [11:50:02]: Representanten Nordlund har blitt presentert oppdateringer og kostnadsanslag og også konkrete bevilgningsforslag i alle statsbudsjettene som har vært de siste årene, og Stortinget har også bevilget penger til viktige tiltak og grunnarbeid som nå enten er ferdigstilt eller godt i gang. Vi står nå med en snart byggeklar tomt, og nesten ti år etter terroren mener jeg det er på tide at vi gjør det også Senterpartiet var opptatt av senest i fjor, nemlig å ta regjeringskvartalet tilbake og realisere dette kvartalet.

Det er ingen som ønsker å bruke så mye penger på dette, men alternativene er få, de er veldig dyre, de er lite realistiske, og de har store konsekvenser for byen. Derfor mener jeg det er på tide at vi nå gjør dette, selv om det heller ikke fra vår side er ønskelig å bruke så mye penger.

Så sa representanten at vi skal bruke 50 mrd. kr på dette. Det er helt feil. Det er 20,5 mrd. kr for første byggetrinn, så er det anslått 3,5 mrd. kr for byggetrinn 2 og 3 samlet, altså 24 mrd. kr for de tre byggetrinnene. Det er det vi forholder oss til når vi snakker om arbeidsplasser for de departementsansatte.

Jan Bøhler (Sp) [11:54:48]: Jeg takker statsråden for svaret. Et av spørsmålene som Oslo som by og befolkningen er opptatt av, er det som i prosjektet kalles D-blokka. Det er en massiv bygning som ligger ut mot Youngstorget, og hvis man står på østsiden av byen, på Youngstorget-siden, skaper den en mur i hvordan byens arkitektur – bybildet – oppfattes. Det er særlig Statsministerens kontor som skal flyttes til D-blokka. Statsråden argumenterer med sikringstiltak og kostnader ved å bli der man er, men der Statsministerens kontor nå ligger, er vel et av de tryggeste stedene i byen det går an å ha Statsministerens kontor – det samme som med Forsvarsdepartementet på Akershus – så jeg kan ikke skjønne at sikringstiltakene vil være dyrere ved å la det ligge der det er, enn å flytte det til D-blokka.

Spørsmålet mitt er: Er det ikke kostnadsmessig best og riktig å la Statsministerens kontor være der det er?

Statsråd Nikolai Astrup [11:55:59]: Nå skal jeg avsløre en hemmelighet: Statsministerens kontor er veldig lite. Det er UD som er det store departementet som skal inn i D-blokka. I antall ansatte er Statsministerens kontor ikke veldig mange mennesker, men de er til gjengjeld veldig effektive. Det kan jeg bekrefte. Det er altså Utenriksdepartementet som er det absolutt største departementet som skal inn i D-blokka, og jeg er ikke enig i at det blir en massiv mur mot Youngstorget. Det blir tvert om en nedtrapping ned mot Youngstorget. Muren ble etablert i 1958 og heter Høyblokka, og den skal stå.

Jan Bøhler (Sp) [11:56:40]: Det bybildet er jeg ikke enig i beskrivelsen av. D-blokka vil jo ligge mye nærmere Youngstorget og utgjøre en mer massiv fasade.

Men jeg har et spørsmål til. Det gjelder det også bystyret tar opp, om at sikkerhetstiltakene i det nye regjeringskvartalet vil være uten sidestykke og mer omfattende enn i noe sammenlignbart land, som de skriver i uttalelsen. Det vi har sett i de senere årene, er at trusselbildet i verden og i Europa er endret på den måten at angrepene i stor grad har vært rettet mot myke mål og sivile mål, og at det har vært mye mindre kompliserte operasjoner som terrorister har lagt opp til, altså operasjoner som ikke har krevd infrastruktur og omfattende planlegging. Vi har sett at sikkerhetskravene i regjeringskvartalet stadig har økt – jeg tror det er snakk om 40 meter i avstand når det gjelder sikkerhetstiltak mot bomber. Vil regjeringen vurdere disse sikkerhetskravene i tråd med varige endringer i trusselbildet?

Statsråd Nikolai Astrup [11:57:50]: Stortinget har lagt noen føringer i den nye sikkerhetsloven – og i og for seg i behandlingen av stortingsmeldingen om det nye regjeringskvartalet – som regjeringen er pålagt å følge opp. Det er ikke slik at vi sikrer oss mot gårsdagens sikkerhetsutfordringer. Vi sikrer oss selvfølgelig også mot det vi oppfatter er dagens og fremtidens sikkerhetsutfordringer i et nytt regjeringskvartal. Det er, som representantens parti nettopp sa under behandlingen av den stortingsmeldingen i fjor, at dette skal stå seg i et hundreårsperspektiv. Vi skal ha et solid og godt bygget kvartal som tåler tidens tann, men også de utfordringene som måtte dukke opp underveis. Det er klart at det er helt umulig å forutsi hvordan fremtiden blir, men vi tar Stortingets forordninger på alvor, og det er også det som bidrar til å drive kostnadene opp i dette prosjektet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:01:59]: Det er utrolig viktig når man er så heldig å få regjeringsansvar, sånn som Høyre fikk i 2013, at man er seg sitt ansvar bevisst. Høyre har ledet dette prosjektet fra 2013 til i dag. Så er det en veldig stor forskjell på å sitte med regjeringsansvaret, ha det apparatet og styre hver dag, og det å være på Stortinget, der vi får en presentasjon av hva som blir det samlede kostnadsbildet til slutt – ifølge nye rapporter kan det komme opp i 36 mrd. kr.

Da er spørsmålet mitt: Hva har Høyre gjort underveis for å få kostnadene ned? Her kommer det selvfølgelig et prosjekt her og et prosjekt der, som synliggjør kostnadene. Hvilke konkrete grep har man tatt for å få kostnadene ned? Vi synes det er en uansvarlig høy pengesum – det er nå regjeringen inviterer Stortinget til å si «go», og vi synes det har blitt for dyrt. Hvilke konkrete forslag til kutt har man fått, og hadde det vært mulig å presentere det for Stortinget, eller har man ikke stilt de spørsmålene?

Statsråd Nikolai Astrup [12:03:02]: I motsetning til Senterpartiet har vi ikke foreslått å skalere prosjektet opp, vi har faktisk skalert prosjektet ned med 28 000 kvadratmeter. Det har vi bl.a. gjort gjennom å redusere arealnormen per ansatt, noe Senterpartiet var imot. Vi har også gjort det fordi vi har klart å holde en mye strammere styring på sentraladministrasjonen i Norge enn det Senterpartiet gjorde da de satt i regjering. Vi anslår at det blir 1 000 færre ansatte i departementsfellesskapet enn det det ville vært hvis man la til grunn veksten som var under Senterpartiet.

Her er det mange grunner til at vi kan nøye oss med et mindre areal enn det vi ellers ville hatt – 28 000 kvadratmeter har vi skalert ned med. Det sparer oss selvfølgelig for mye penger, men jeg vil gjenta at det å sikre regjeringskvartalet med den grunnleggende infrastrukturen som skal til, er det som driver kostnadene i prosjektet. Hvis man ikke skal bygge en del av byggene, vil man måtte sikre andre bygg rundt i Oslo, med de konsekvensene og kostnadene det har. Det er altså ikke gitt at det kommer til å bli billigere. Sannsynligheten er at det blir dyrere enn å gå inn for dette samlede kvartalet. Så er vi helt enige om at det er altfor mye penger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:04:11]: Når man ser D-blokka, som ble diskutert i stad, og flyttingen av Utenriksdepartementet fra dagens adresse til regjeringskvartalet: Hva er beregnet besparelse hvis man lar Utenriksdepartementet ligge der det ligger i dag, som er en historisk plassering i bybildet, og som har fungert svært godt? Hva kunne man spart i prosjektet hvis man valgte å bruke flere av dagens bygninger? Og hva er den sikkerhetsmessige utfordringen i den daglige driften av Utenriksdepartementet nå som gjør at man ikke kan fortsette å ha Utenriksdepartementet på nåværende adresse?

Statsråd Nikolai Astrup [12:04:51]: Jeg antar at representanten Slagsvold Vedum var til stede i regjeringen da dette ble diskutert under den rød-grønne regjeringen, og Utenriksdepartementet var på flyttefot allerede før 2011. Årsaken til det var at kostnadene ved å rehabilitere bygget var svært høye hvis man skulle rehabilitere det til en moderne standard – dette er et leilighetsbygg fra 1800-tallet. I ettertid har det også kommet nødvendige sikkerhetstiltak som vil gjøre at hvis man skal sitte der permanent, må det også brukes veldig mye penger på å sikre bygget, med store konsekvenser for områdene rundt, næringsdrivende og byens befolkning. Det spiller også inn i det regnestykket. Det er ikke slik at det er enkle løsninger her som ikke regjeringen har vurdert. Selvsagt har vi vurdert om Utenriksdepartementet kan være der det er – det sier seg selv. Vurderingen er, og den går tilbake til den rød-grønne regjeringen som Slagsvold Vedum selv var en del av, at det er tryggere og billigere å sikre ett kvartal, enn å sikre mange enkeltstående bygg rundt omkring i byen.

Marit Arnstad (Sp) [12:09:11]: Hele denne runden illustrerer egentlig at Høyre ikke har noen vilje til å drøfte dette med Stortinget, til å komme tilbake og prøve å redusere kostnadene. De mener de har redusert kostnadene og er nå villig til å legge så mye som 36 mrd. kr på bordet for å realisere regjeringskvartalet. Det er en helt ufattelig bruk av offentlige penger for å få realisert regjeringsbyggene. Senterpartiet på sin side sier at vi ønsker å snu alle steiner, se om det er mulig å redusere kostnadene. Det er ikke akseptabelt at vi kan bruke denne typen beløp på regjeringskvartalet.

Jeg forstår det slik at Astrup mener han har tatt kontakt med Senterpartiets stortingsgruppe. Nei, det har han ikke gjort. Jeg har ikke fått en eneste telefon fra Astrup, og det er faktisk jeg som er parlamentarisk leder for denne stortingsgruppen.

Vi har vært åpen for å diskutere både det vi har foreslått tidligere, og andre forslag, men prisen på dette regjeringskvartalet må ned. Jeg tror ingen regjering kan leve med den kostnaden på 36 mrd. kr for å få realisert et regjeringsbygg. Er Høyre klar til å betale det det koster?

Statsråd Nikolai Astrup [12:10:17]: Hvis representanten Arnstad spør meg om regjeringen er klar til å ta ansvar, er svaret på det ja. Spørsmålet er om Senterpartiet er klar til å ta ansvar for de beslutningene som Stortinget har tatt gjennom mange år, for de premissene som den rød-grønne regjeringen også var med på å legge, og for at vi er kommet hit hvor vi er nå, hvor vi altså har en snart byggeklar tomt, vi har investert 4,5 mrd. kr i infrastruktur, tomtearbeid og riving.

Vi betaler 4 mrd. kr i husleie der vi sitter i dag, så det er heller ikke gratis å ikke bygge dette regjeringskvartalet. Det fremstilles som om det er noen åpenbare forslag til nedskalering som vil spare oss for milliarder av kroner. Vel, det er det ikke. Og ingen av de forslagene som Senterpartiet har foreslått, vil bidra til å ta prisen ned. Snarere vil de antagelig være bidrag for å ta prisen opp. Da er spørsmålet: Skal Senterpartiet nå ta konsekvensen av alle de valgene som de har vært med på hele veien, og stå til ansvar også for denne beslutningen? Det er ingen av oss som ønsker å bruke så mye penger – ingen. Men det er altså nødvendig å komme i gang med å gjenreise regjeringskvartalet, ta det tilbake etter 22. juli.

Marit Arnstad (Sp) [12:11:26]: Nå prøver statsråden å binde opp Stortinget ved å si at Stortinget har behandlet en stortingsmelding, der vi ikke fikk noen oversikt over kostnadene, og sier at når vi har behandlet den stortingsmeldingen, er vi også bundet til å bevilge de pengene som regjeringen til enhver tid mener dette måtte koste. Slik er det sjølsagt ikke. Kostnadsberegningene kom på bordet først i sommer. De ble presentert for Stortinget først i oktober. Det må sjølsagt være mulig for Stortinget å få lov til å ta stilling til om dette er en fornuftig pengebruk eller ikke.

Høyre foreslår og sier også at fordi vi har brukt 4 mrd. kr på planlegging, er vi forpliktet til å bruke inntil 36 mrd. kr av fellesskapets midler for å gjøre resten. Det er klart at i et så stort prosjekt er det også noen steder langs vegen der det er mulig å stoppe opp og si: Er det fornuftig det som nå skjer? Bør vi tenke annerledes? Kan vi redusere det som skjer? Det er ikke slik at Stortinget er stilt overfor et fait accompli fordi en har behandlet en stortingsmelding tidligere, der regjeringen ikke var i stand til å legge inn kostnadene for prosjektet.

Statsråd Nikolai Astrup [12:12:34]: Det har vært bred enighet hele veien om at vi skulle planlegge og jobbe frem dette regjeringskvartalet fortløpende og ikke vente på kvalitetssikrede tall for hele kvartalet før vi begynte å ta beslutninger. Det har Stortinget sluttet seg til. Det er derfor tatt beslutninger om å investere i sikker teknisk infrastruktur, energiløsning, tomteerverv, riving av bygg. Alle disse beslutningene har Stortinget vært med på å ta. De har diskutert konseptet og blitt enige om det. Senterpartiet ønsket det enda større, det fikk de ikke gjennomslag for – heldigvis, når vi ser sluttprisen.

Ja, selvsagt er det Stortinget som bestemmer om de ønsker å gå inn for byggetrinn 1 og bevilge 1,3 mrd. kr til byggestart neste år. Det er det opp til Stortinget å bestemme, selvsagt er det slik, men det jeg påpeker, er at det ikke er uten kostnader å si nei. Det tenker jeg det er greit at Stortinget tar med seg i sin vurdering. Det er ikke noen enkle grep her for å spare milliarder av kroner, og det er ikke gratis å sitte slik vi gjør nå. Alt det har en kostnad, og det må med i betraktningen når Stortinget skal fatte sin beslutning om hva som skal skje neste år.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:17:17]: Statsrådens parti, Venstre, snakker mye om det grønne skiftet. Og det er klart at verdens papirproduksjon er på vei ned som følge av digitalisering. Men ressursen tre, skog, er der fortsatt, og den er helt avgjørende for at vi skal nå klimamålene våre.

I Norge i dag avvirker vi 11 millioner kubikk tømmer hvert år. Saugbrugs alene tar imot 900 000 kubikk av det – bare for å illustrere hvor viktige disse «lokomotivene» er. I tillegg eksporterer vi 3,6 millioner kubikk til Sverige.

Statsråden står og snakker om at man har virkemidler. Hva slags virkemidler er det statsråden viser til for å avhjelpe Saugbrugs, for å sikre disse arbeidsplassene, utvikle nye og sørge for at norsk tømmer foredles i Norge?

Statsråd Iselin Nybø [12:18:05]: Som jeg var inne på i mitt svar, har vi et bredt virkemiddelapparat som består av ulike aktører. Innovasjon Norge, Enova, Siva, Forskningsrådet – de har ulike programmer som kan være relevante også for denne delen av industrien.

For eksempel har Innovasjon Norge lavrisikolån og miljøteknologiordningen. Vi har en bioøkonomiordning, vi har innovasjonskontrakter, vi har klyngeprogram. Vi har Grønn plattform, som regjeringen nå har lagt fram for å få fram grønne teknologiprosjekter.

Forskningsrådet har BIA, de har FORNY2020 og SkatteFUNN-ordningen. Siva har sine ordninger. Sånn kan jeg fortsette. Poenget er at regjeringen ikke kan tildele penger til enkeltprosjekter. Det er derfor vi har virkemiddelapparatet, for at de skal vurdere hvilke søknader og hvilke prosjekter som er best.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:19:05]: Jeg tror vi må etablere en kriseforståelse her om virkemidler. Men dessverre er ikke disse virkemidlene særlig godt egnet som verktøy for en næring som er i knestående. Faktum er at norsk skog- og treindustri er nemlig der. Klokka er ikke bare fem på tolv, den er fem over tolv, og dette går dypere enn det faktum at Norske Skog stenger en av sine papirmaskiner. Det handler om bruk av tømmer, det handler om bruk av skog. Hva vil statsråden gjøre for at disse tømmertogene til Sverige ikke blir enda lengre, men fortsatt finner sin endestasjon i Halden og bidrar til fornybare produkter, verdiskaping og arbeidsplasser?

Statsråd Iselin Nybø [12:19:45]: Det er riktig at denne delen av industrien har vanskelige tider nå og kommer til å ha vanskelige tider framover. Det er fordi markedet har endret seg. Forbruket, etterspørselen, har gått ned. Det betyr at de ikke kan fortsette som før. Det skjer ikke bare i Norge, det skjer også i en del andre land i Europa at vi ser denne endringen i markedet. Det betyr at bedriftene må omstille seg, de må finne nye forretningsmodeller, de må finne nye måter å bruke råstoffet sitt på. Det kan ikke regjeringen vedta hva skal være. Vi kan legge til rette med de ordningene vi har, for at gode prosjekter, gode ideer og lønnsomme forretningsmodeller skal få den støtten som trengs, og som regnes som god for at de skal kunne utvikle nye forretningsområder. Men dette må skje ute i bedriftene, for regjeringen kan ikke komme på nye forretningsmodeller for enkeltbedrifter. Men vi har et godt virkemiddelapparat og ulike ordninger det går an å søke på.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:24:09]: Statsråden viser til at regjeringen ikke kan engasjere seg i enkeltbedrifter, men det er jo ikke det verken jeg eller bedriften eller tillitsvalgte ber om. Det vi ber om, er at virkemiddelapparatet skal være på plass. De midlene som er blitt bevilget til bedriftsintern opplæring, strekker rett og slett ikke til.

Et annet viktig poeng med saken er at vi ser at de store industribedriftene ikke drar nytte av ordningen med bedriftsintern opplæring, sånn som det er i dag. Arbeiderpartiet fremmet tidlig i vår forslag om at BIO-midlene skal bli et reelt alternativ for å unngå permitteringer i store industribedrifter, men vi ser at det ikke er sånn det foregår i dag. Sånn som det er nå, ser vi at de står uten virkemidler for å unngå oppsigelser, og BIO-midlene kommer ikke store industribedrifter som Saugbrugs til gode. Mener statsråden det er greit?

Statsråd Iselin Nybø [12:25:11]: Først vil jeg si at utdanning og opplæring alltid er et gode. Det er aldri bortkastet, det er alltid nyttig. Så jeg synes det er bra med den typen initiativer.

Så er det nå engang sånn at de virkemidlene ikke ligger i min portefølje, men dette vil jo arbeids- og sosialministeren også svare på når han har fått et spørsmål direkte rettet til det.

Jeg mener vi har et virkemiddelapparatet som er bredt, som gir muligheter til å vurdere konkrete og gode prosjekter. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer her, for det er en bedrift som står i en situasjon der markedet svikter, der etterspørselen er mindre, der de må finne nye ting å holde på med, der de må finne nye forretningsmodeller, nye markeder. Det er en kjempestor utfordring for en bedrift, men det er ikke regjeringen som kan sitte og vurdere enkeltsøknader, enkeltprosjekter. Det er derfor vi har et virkemiddelapparat, for de har kompetansen til å vurdere hvilke prosjekter som er gode nok til å få støtte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:26:11]: Men det er nettopp det som er problemet. Vi har ikke virkemiddelapparatet i dag. Vi har virkemiddelapparatet kanskje på lang sikt for noen bedrifter, men ikke når det brenner, og ikke når krisen først har inntruffet, sånn som for Saugbrugs, som nå ønsker å unngå oppsigelser. Muligheten til reelt å kunne omstille arbeidstakerne og sørge for at man ikke havner i arbeidsledighet, er ikke der. Samfunnet, fellesskapet og regjeringen stiller ikke opp.

BIO-midlene ser vi ikke strekker til, og de er ikke et reelt alternativ. Regjeringen har muligheter til å kunne endre på det. Man kunne gått i møte, og man kunne sørget for at man i en periode hadde muligheten til å kunne omstille arbeidstokken framfor å gå til oppsigelser. Regjeringens svar er at man ikke skal se på de løsningene. Det mener jeg er synd.

Statsråd Iselin Nybø [12:27:03]: Regjeringen har gjennom flere budsjetter, ikke minst gjennom det budsjettet vi har lagt fram nå, styrket virkemiddelapparatet betydelig. Vi har gitt betydelig mer midler til Forskningsrådet, vi har gitt mer penger til Innovasjon Norge, vi har gitt mer penger til Enova, til Siva. Vi har opprettet en ny, grønn plattform der disse virkemiddelaktørene opptrer sammen, nettopp for å kunne tilby en plattform til de nye, til de grønne, til de digitale prosjektene som skal skape nye, grønne arbeidsplasser i framtiden.

Jeg kan ikke stå her og si at søknader som Norske Skog har levert inn, ikke er gode nok eller er gode nok. Det er derfor vi har et virkemiddelapparat. Det er de som må vurdere konkrete søknader som kommer. Vi kan bare legge til rette for at vi har et virkemiddelapparat som har midler, og som har kompetanse til å ta de vurderingene. Men selve ideen, selve forretningsutviklingen, selve omstillingen må skje ute i bedriftene.

Helge André Njåstad (FrP) [12:31:42]: Eg takkar statsråden for svaret. Det er positivt at ein i alle fall har retta blikket litt lenger fram enn til nyttår – ut februar. Men eg kunne ha tenkt meg at ein var meir offensiv, slik at når vaksinen kjem – eg vel å uttrykkja meg sånn – kan Noreg vera eit land som er veldig attraktivt. Me har kontroll på smittesituasjonen i eige land samanlikna med mange andre, me har god plass, me har fantastiske naturopplevingar me kan selja. Me kan faktisk styrkja oss, men då er nøkkelen at reiselivsaktørane må vera klar til å selja Noreg når den tid kjem, ikkje kjempa for eiga overleving. Ei av dei store utfordringane dei har no, er alle dei garantiane dei skal stilla til Reisegarantifondet. Me veit at omtrent alle pengane som statsråden har stilt til rådvelde, vil gå til å stilla garanti på lukka konto viss ein ikkje finn ei løysing for at ein kan avlasta garantiansvaret. Det er den store nøtta som statsråden må løysa på kort sikt for at me skal kunna møta framtida og selja Noreg, når pandemien forhåpentleg snart er over.

Statsråd Iselin Nybø [12:32:45]: Her er det jo ulike problemstillinger, og det som representanten tar opp nå, er kanskje mest knyttet til Reisegarantifondet og den delen av bransjen som selger reiser der det kreves en garanti. Der er det klart at det er et annerledes marked for å få en sånn garanti nå enn det var før pandemien. De midlene vi nå har stilt til rådighet, gjør at alle reiselivsbedriftene i landet vil kunne komme inn under denne ordningen hvis de har det omsetningsfallet som ordningen krever for å komme inn. Det gjør at de nettopp kan holde seg flytende gjennom krisen. Det gjør at de fortsatt kan være der når folk begynner å reise igjen. Dette er en næring som ikke ligger på latsiden, dette er en næring som har brettet opp ermene, dette er en næring som ser framover og er ivrig på igjen å få gjester, og som ønsker å tilby et enda bedre produkt etter korona enn de hadde før.

Så selv om det er vanskelige tider, er jeg optimistisk på vegne av denne næringen.

Helge André Njåstad (FrP) [12:33:46]: Eg lurer på om statsråden ikkje høyrde spørsmålet mitt – når ein unnlèt å svara på om ein er villig til å avlasta garantiansvaret som vil koma. Det er ikkje slik at det berre er nokre aktørar i reiselivsnæringa som dette vedkjem, dette vedkjem heile kjeda. Er ein ein reisebestillar i den ordninga, er ein avhengig av heile kjeda, ein er avhengig av distriktsarbeidsplassane som tilbyr produkt i pakkereisa, ein er avhengig av hotell, ein er avhengig av fly. Alt heng saman med alt. Det er ei heil kjede som her står i spel. Problemet er at ein er nøydd til å stilla desse garantiane ganske raskt. Då vil all likviditet som blir ført inn i reiselivet, måtta gå til å stilla garanti, med mindre ein kan finna ei løysing, som f.eks. at GIEK kan utvida til at dei kan stilla desse garantiane i ein kortare periode, slik at reiselivet kan vera offensive og sjå framover – ikkje bruka tida på å overleva og finna dei som har garantiansvaret.

Så eg spør igjen: Er statsråden villig til å finna ei løysing, sånn at ein kan få løyst den utfordringa med garantistilling som snart vil forfalla? Det er ei enorm utfordring for heile kjeda.

Statsråd Iselin Nybø [12:34:49]: Vi har allerede brukt betydelige penger knyttet til Reisegarantifondet og til pakkereisearrangørene. Regjeringen og Stortinget har vist at man også er villig til å stille opp for den delen av reiselivet. Nærings- og fiskeridepartementet og Barne- og familiedepartementet har god dialog også når det gjelder Reisegarantifondet og problemstillingene knyttet til det. Samtidig er det også utfordrende å skulle bruke offentlige penger på å stille denne typen garantier for en næring som driver innenfor det regelverket. Men det er altså noe vi har brukt penger på til nå. Vi legger betydelige midler på bordet når det gjelder reiselivet generelt, og vi følger situasjonen tett framover og vurderer fortløpende om det er behov for nye tiltak.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:39:31]: Treforedlingsindustrien, som er utrolig viktig for Norge, står i en krise, ikke bare i Norge, men også i våre naboland. Papirmaskinene blir stengt, fabrikker blir vedtatt lagt ned, men samtidig, i den krisen, er det viktig å tenke omstilling. Det gjør store aktører i treforedlingsindustrien, også i Norske Skog-konsernet, der en eksempelvis langt på vei har lagt planer i Frankrike og Østerrike, der det er snakk om 3–4 mrd. kr. Det er ikke småplukk. Det er snakk om store investeringer, og da er spørsmålet: Hvordan vil staten bidra til det? Senterpartiet har pekt på at vi må ha et grønt investeringsselskap. Vi burde hatt en industribank. Vi må sørge for sikker tilgang på råstoff til industrien i Norge, og vi må sørge for å ta vare på fagfolka gjennom krisen. Hvordan vil regjeringen, gjennom nye virkemiddel og strategiske grep, sikre treforedlingsindustrien i Norge?

Statsråd Iselin Nybø [12:40:32]: Det skjer mye spennende i industrien. Treforedlingsindustrien står i en krise fordi markedet har endret seg. Det er også mange nye spennende forretningsområder som det jobbes med over det ganske land. Jeg kan nevne en batterifabrikk i Nordland. Jeg kan nevne hydrogen. Det skjer mye spennende og mye positivt. Noe av det som regjeringen har gjort i dette statsbudsjettet, er at vi har bevilget penger til den nye Grønn plattform. Det er en plattform der virkemiddelapparatet vårt går sammen for å kunne støtte prosjekter i hele fasen av utviklingen, helt fra forskning til kommersialisering. Da er Innovasjon Norge der. Forskningsrådet er der. Siva er der. Enova skal kobles på. Sammen har de en kraft som gjør at vi kan få utrettet mye som er viktig for industrien framover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:41:22]: Det er mange fine ord her, men det handler om konkret handling. De svarene som statsråden har gitt så langt her i dag, er det ultimate eksempelet på den næringsnøytraliteten som regjeringen står for. Når statsråden blir konkret utfordret på hva vi skal sørge for å gjøre for å ivareta den treforedlingsindustrien som vi har i Norge, skyver hun ansvaret fra seg og sier at det er ikke noe jeg som statsråd kan ta ansvar for, det er en eller annen saksbehandler i et eller annet virkemiddelapparat. Her kan en bevilge penger, og nå har vi hørt før i dag om 36 mrd. kr til et nytt regjeringskvartal i Oslo. En skal bruke kanskje 50 mrd. kr på et nytt sykehus i Oslo og legge ned Ullevål sykehus. Hva konkret er det regjeringen har av planer for å legge til rette, strategisk sett, slik at vi får brukt norsk tømmer i Norge til foredling gjennom fabrikker, og ikke bare snakk om nye plattformer? Helt konkret, hvordan skal vi ivareta de industrilokomotivene vi har, og utvikle dem for framtiden?

Statsråd Iselin Nybø [12:42:26]: Ja, det er noen forskjeller på industripolitikken til dagens regjering og det rød-grønne alternativet. Det framstår for meg som at de rød-grønne ønsker å gå inn med statlig kapital. De mener staten kan løse alle utfordringer vi står overfor i framtiden når det kommer til konkurranseutsatt industri. Det mener ikke jeg. Jeg mener løsningene må finnes der ute. Jeg mener skaperkraften må komme nedenfra. Jeg mener staten skal legge til rette for gode generelle ordninger, der de gode prosjektene kan få støtte. Staten kan ikke gå inn og saksbehandle enkeltsøknader fra ulike bedrifter. Det er derfor vi har et virkemiddelapparat. Det vi kan gjøre, og det som er det konkrete vi gjør, er at vi bevilger 1 mrd. kr til Grønn plattform, nettopp for at de gode prosjektene, helt fra start og fram til kommersialisering, skal kunne få støtte. Men skaperkraften, ideene, initiativet, må komme fra bedriftene selv. Staten kan ikke vedta hva som skal lykkes i framtiden.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:47:29]: Østfoldbanens østre linje er 79 km lang. Den går frå Ski til Sarpsborg. Banen går gjennom Østfold via Askim, Mysen og Rakkestad og har i Sarpsborg forbindelsesspor direkte videre mot Halden. Østre linje ble åpnet i 1882, fikk elektrisk drift i 1958, og fikk nytt ERTMS-system i 2015. Banen er midt i kjerneområdet for tømmerdrift og vil være en viktig transportåre for å utnytte tømmerstokker i Norge. Det er de kalde fakta.

I Innst. 357 S for 2018–2019, om gjenåpning av østre linje, skrev en samlet transportkomité:

«Komiteen mener at det trengs flere tiltak for å flytte mer gods fra vei til bane. Komiteen viser til at bl.a. Borregaard i Sarpsborg og Norske Skog Saugbrugsforeningen i Halden peker på Østfoldbanens østre linje som viktig for å redusere transportkostnadene».

Hvordan tolker statsråden flertallsmerknadene i denne saken? Er ikke de av en slik karakter at det blir fortgang i gjenåpningen av denne strekningen?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:48:33]: Da meiner eg at ein samla komité bør vere fornøgd med den bodskapen eg kom med no. Det er no eit arbeid, som Jernbanedirektoratet har bedt om, i gang for å sjå på tiltak for å få til dette. Me må sjølvsagt vete kva kostnadane til dette er, men det var ingenting i svaret mitt som la til grunn at det ikkje vil kunne skje aktivitet her på austre linje.

Jernbanedirektoratet har bedt om å få ein tiltakspakke i tre fasar. Eg veit ikkje kva økonomien i dette er. Det trur eg at òg ein samla komité vil vete før ein skal ta endeleg stilling til det. Men alt ligg til rette for at det er mogleg å bidra til at austre linje skal ta godstrafikk. Det vil me trenge. Me skal gjere noko med vestre linje, me skal byggje dobbeltspor, og då treng me den aktiviteten. Det var det eg sa i svaret mitt. Så eg trur ein samla komité er fornøgd med både spørsmålet som representanten Fasteraune stiller, og svaret eg har gitt.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:49:34]: Men det går for sent. Det var dette vi sa i 2019, og det har ikke skjedd noen ting. Det som er problemet nå, er at Norske Skog Saugbrugs stenger én av sine tre papirmaskiner i 2021. Man trenger altså tiltak nå. Jeg var i Østfold for to uker siden – det er nå det trengs. Godstransporten er helt avgjørende, og for dem vi snakker om nå, er 20 pst. av kostnadene knyttet til transport. Det er altså så viktig for Østfold-industrien at man klarer å få tatt i bruk en åre fort. Mitt spørsmål er rett og slett: Vil statsråden, som en del av et kollegium, samle sine og prøve å få fortgang i dette? Det som trengs nå, er en transportåre som blir åpnet fort, og som kan være med på å berge den driften som alle ønsker. Det er jeg helt overbevist om.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:50:35]: I juni fekk eg på mitt bord, gjennom det arbeidet Bane NOR har gjort, eit forslag på tre trinn med tiltak. Det var

• trinn 1: strengt nødvendige tiltak

• trinn 2: ytterlegare tilrettelegging

• trinn 3: ordinær godstrafikk

Men det har ikkje blitt gjort eit økonomisk overslag, og det er ikkje tatt stilling til finansiering og dermed vidare framdrift. Det skjer no. Det vil kome eit arbeid på dette i slutten av november, og me er allereie i november. Det har altså skjedd veldig mykje på dette frå da komiteen bad om dette arbeidet. Så må me naturleg nok ha eit grunnlag for å ta endeleg stilling til dette. Men som eg sa: Eg meiner at austre linje bør opnast for denne typen aktivitet. Eg synest òg at det har skjedd ei god oppfølging av det ein samla komité har sagt i denne saka. Det er lagt eit fagleg grunnlag, men me må vete prisen før me seier endeleg ja.

Arne Nævra (SV) [12:55:22]: Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at statsråden ser spørsmålet som viktig, for vi ser gang etter gang at de faktorer som kan omregnes i penger, er de som vinner sak etter sak på veiutbygginger. Særlig ser vi at høy fartsgrense er en faktor som trekker opp regnskapet. Det betyr igjen firefelts veier, 110 km/t, som igjen betyr store arealer nedbygd og større utslipp, svevestøv, mikroplast fra dekkene, osv.

Klima taper i sak etter sak. Natur og dyrket mark taper i sak etter sak. Sist så vi dette i forbindelse med at det er planlagt bygd en firefelts motorvei over Lågendeltaet, som statsråden kjenner godt til. Og vi kjenner til oppgraving og nedbygging av myrer i forbindelse med E39.

Så jeg spør egentlig statsråden igjen: De to FN-panelene Naturpanelet og Klimapanelet har advart oss veldig kraftig. Ser han at det er advarsler som vi må ta alvorlig? Og kan man tenke seg at det blir satt ned et utvalg til å vurdere modellene?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:56:31]: I det eg har sendt til våre etatar, skriv eg:

«Arealbruksendringer som nedbygging av myr, skog og jordbruksareal, har også en effekt på klimagassutslippene. Vi ber transportvirksomhetene i dialog med Miljødirektoratet beskrive muligheten for å beregne klimaeffekten av slike arealbruksendringer og om mulig synliggjøre eventuelle klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer ved de mest aktuelle prioriterte prosjektene.»

Det er altså ei tydeleg føring på at dette må ein ta omsyn til.

Så er det òg klart at eksempelvis ved den føringa me har hatt knytt til E39, i alle fall i dei innspela eg har gitt til regjeringa, tar me nettopp omsyn til dette, både ved ikkje å byggje ned viktig landbruksareal og å sjå betydinga av at me ikkje skal ta urørt natur. Så det blir lagt til grunn, og me jobbar bevisst med dette. Og eg trur nettopp arbeidet inn mot etatane er det aller, aller viktigaste.

Arne Nævra (SV) [12:57:37]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg ser jo at når det gjelder klima, ønsker statsråden å ta noen grep, og det er jeg veldig glad for. Jeg tror nok de oppslagene som har vært i det siste, rundt E39, og NRKs avsløring rundt utslipp fra myr har vært ganske avgjørende på det feltet.

Men jeg har lyst til å peke på et annet poeng, som er en litt annen inngang til dette, når det gjelder samfunnsøkonomisk analyse. Det er en utredning som er gjort av Nordlandsforskning for et par år siden, på oppdrag fra NTNU, der åtte statlige investeringsprosjekt ble sammenlignet med de ulike utredningene som ble gjort om samfunnsøkonomisk nytte. Det er en veldig viktig rapport, og den er alvorlig. For den konkluderte faktisk med at det var en tendens til at «som man roper i skogen får man svar» – altså at det ble et svar som man på en måte kunne forvente, som oppdragsgiveren håpet på. Det er skummelt, det er alvorlig, og det ber jeg statsråden se veldig nøye på.

Så jeg spør egentlig igjen om han kan gå inn i den rapporten og se om det er grep å ta med hensyn til vurdering rundt samfunnsøkonomisk nytte.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:58:44]: Eg er einig i det representanten Nævra seier, at det er utruleg viktig at me ser heilskapen i dette. Og sidan representanten Nævra utfordra meg spesielt på E39: Traseen er jo ikkje endeleg lagd der. Det vil seie at det er mogleg å sjå nettopp det perspektivet. Og det er jo sånn at når me eventuelt kjem til det – og E39 frå Kristiansand til Trondheim er ikkje vedtatt i dette huset, det er ein visjon – er det viktig at me ser nettopp den heilskapen. Da eg gav mine innspel til den strekninga, E39, knytt til Rogaland og Agder, var det viktig for meg å sjå to dimensjonar. Den eine var nedbygging av landbruksareal. Og dette er eitt av dei beste områda me har i så måte. Men enkelte kommunar ønskjer kanskje ofte, naturleg nok, å bruke urørt natur fordi det skaper mindre konflikt med lokalbefolkninga. Då er det viktig at me ser den heilskapen, og det har me gjort så langt. Men at me må jobba vidare med dette, er det ingen tvil om.

Heidi Greni (Sp) [13:03:23]: Som statsråden var inne på i svaret, har vi en tilvekst i Norge som ligger langt under det som blir tatt ut, så det er om å gjøre å øke hogstaktiviteten. Skognæringen har fått en tiltakspakke, en koronapakke, og ifølge næringen har denne gitt gode resultater. Den har opprettholdt aktiviteten, og den har f.eks. blitt brukt til tilskudd til uttak i områder som ellers er relativt utilgjengelige. Vil statsråden sørge for at de ubenyttede midlene i den tiltakspakken kan brukes etter fristen, som er 1. desember, og vil statsråden sørge for at ordningen videreføres også neste år? For dette har vært en suksess.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:04:12]: Jeg vil hele veien se på virkemiddelapparatet og se på hva som er nyttig for den næringen, og det er derfor det er så viktig for meg å ha den dialogen så tett. Det var også nettopp den dialogen som gjorde at en kunne gå inn med 50 mill. kr, fordi næringen sa at dette får vi mye igjen for, og det viste seg at vi fikk mye igjen for dem.

Samtidig må vi også ta ut den massen som industrien har bruk for. Det var en sammenheng mellom det som de som driver hogsten ute, sa, og det som industrien også ba om, om produkter de trengte, og at dette hang sammen. Det gjorde at de f.eks. under det besøket jeg hadde på Borregaard, sa at dette var kjempeviktig for dem i den industrien de har. Dette vil jeg også se på framover, at vi hele veien klarer å ha et virkemiddelapparat som funker.

Så spør representanten Greni meg om jeg kan love noe om akkurat det som ligger på bordet nå. Jeg skal se hva som ligger igjen, og så skal vi jobbe med å få sikret at vi hele veien har en effektiv skognæring i landet vårt, for det er viktig for regjeringen, men det er aller viktigst for landet vårt.

Heidi Greni (Sp) [13:05:18]: I spørsmål om bruk og vern står ofte landbruksministeren og klimaministeren på hver sin side – det til tross for at en aktiv skogdrift er et viktig klimatiltak. Vi ser at regjeringen svært ofte går for vern, mange ganger kun for vernets skyld. Blant annet er det fastsatt et mål om 10 pst. vern av skogen, men det er litt uklart for meg hva dette skal være 10 pst. av. Vil landbruksministeren ta initiativet tilbake i skogpolitikken?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:06:02]: Jeg takker for det spørsmålet også. Jeg vil si når det gjelder bruk av skog: Når vi i 2019 tok ut mer skog enn vi noen gang har gjort siden 1920, vil jeg ikke si at statsråd Bollestad ligger på latsiden med hensyn til det å ta initiativ når det gjelder skog.

Jeg er opptatt av at det er noen områder vi skal verne, men jeg tror at vi i veldig mange av områdene våre gjennom god forvaltning også klarer å ivareta en del skog for å sikre at vi binder nok karbon, og at vi klarer å ta ut trevirke som brukes både i industrien og i våre bygg, som gjør at vi samtidig får en miljøgevinst. Dette vil jeg som statsråd fokusere på, og jeg er helt overbevist om at det samarbeidet vil jeg også få med klima- og miljøministeren.

Anniken Huitfeldt (A) [13:09:46]: Avinor melder nå om at flytrafikken trolig ikke kommer opp på 2019-nivå før i 2025. Veldig mange arbeidsplasser er knyttet til hotellnæringen, som ikke lenger kan stå som arrangør av konferanser. Dette er trolig en langvarig ledighet, som krever omstilling. Ullensaker kommune har gjennom Viken forsøkt å søke omstillingsmidler for å gjøre det som statsråden er inne på.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden bruke sin styringsrett til å pålegge Nav å gjennomføre ekstraordinære tiltak i denne delen av Norge? Vi ser at andre deler av landet som er veldig rammet, tilføres ekstraordinære tiltak. Denne gangen er Ullensaker, som er en ganske sentralt plassert kommune, veldig, veldig hardt rammet. Vil statsråden gjøre noe utover det generelle og pålegge Nav å gjennomføre ekstraordinære tiltak i denne regionen?

Statsråd Henrik Asheim [13:10:52]: For å svare på spørsmålet først: Jeg opplever at Nav gjør ekstraordinære tiltak, nettopp ved f.eks. å opprette et jobbsenter som det eneste i landet, i anerkjennelse av at Ullensaker kommune tilfeldigvis er den kommunen som har hovedflyplassen i Norge – i en tid da vi rammes av en pandemi som gjør at flyreiser går dramatisk ned, og mange av bedriftene knyttet til en flyplass, merker det.

Så er representanten Huitfeldt også inne på noe veldig viktig, nemlig at det kan se ut til at dette kan bli langvarig. Da handler det ikke bare om akutte krisetiltak, slik både storting og regjering har jobbet sammen om, da handler det også om å investere i f.eks. kompetansepolitikk, det å sørge for at vi får opp bransjeprogram som vi lager sammen med partene, og det at vi måler til dette, f.eks. innenfor servicenæringen.

Foreløpig ser ikke jeg behov for å instruere Nav ytterligere til å gjøre noe mer enn det de allerede har gjort. Jeg synes det de selv har tatt initiativ til i samarbeid med bedriftene i Ullensaker, er prisverdig. Så foreløpig ser jeg ikke behov for det.

Anniken Huitfeldt (A) [13:11:52]: Hva skal til for at næringsministeren – nei, den fungerende arbeidsministeren – vil iverksette ekstraordinære tiltak både fra Næringsdepartementet og fra Arbeidsdepartementet i denne kommunen?

Statsråd Henrik Asheim [13:12:06]: Jeg forstår at man kan gå litt i surr når det gjelder statsrådsposter noen ganger. Jeg har altså hatt to, men næringsminister er jeg foreløpig ikke.

Jeg tror at vi selvfølgelig skal følge situasjonen nøye, ikke bare i Ullensaker, men i landet vårt generelt. Det kan godt hende at det kommer til å bli nødvendig med nye tiltak i tiden som kommer, derfor kommer vi til å følge det nøye. Men akkurat nå mener jeg at Ullensaker er eksempel på en kommune som er rammet av en ekstern situasjon, som tilfeldigvis har en næringsstruktur som rammes ekstra hardt av en pandemi som rammer nettopp reiselivet, og som derfor har fått ekstra oppfølging fra Nav. Vi kommer som sagt til å følge situasjonen nøye. Men jeg vil igjen vise til de generelle virkemidlene vi har, som f.eks. handler om kompetanseheving og at man kan kombinere dagpenger og permittering med utdanning, som er et unntak som varer frem til 1. juli.

Per Olaf Lundteigen (Sp) 13:16:56: Jeg stilte et presist spørsmål. Det som er svaret, er at virkemidlene er der. Bedriften sier det er feil, virkemidlene er ikke der. Bedriftsintern opplæring har en maksramme per bedrift på 2 mill. kr over en treårsperiode. Det er et faktum som Viken fylkeskommune må forholde seg til.

Det er et stort behov for omstilling og et stort behov for å beholde folkene i bedriften og å gi dem ny kompetanse inn i ny produksjon. Og så har det en slik begrensning. Hva er problemet for regjeringa med å ta vekk den begrensningen per bedrift på 2 mill. kr i såkalt bagatellmessig støtte?

Statsråd Henrik Asheim [13:17:52]: La meg begynne med å si at jeg har hatt ganske mange møter, både i min rolle som høyere utdanningsminister og som arbeidsminister, med fylkesordførerne og fylkeskommunene om hvilke tiltak de mener er viktige og som virker. Ett av de tiltakene de faktisk peker på, er BIO-midler.

I tillegg til dette har vi opprettet en egen ordning for utsatte industriklynger – dette er ett eksempel, Kongsberg Industrier er et annet – som nettopp opplever at de under pandemien ønsker å ta vare på den kompetansen de har, i en krevende omstilling. Derfor er det midler for at det kan gjennomføres gjennom bransjeprogramordningen, som gjør at man kan få utdanning på den måten.

Det er viktig å si at BIO-midlene, som forvaltes av fylkeskommunene, er et av mange verktøy vi har. Det underliggende problemet, også i denne situasjonen, er at behovet for papir går ned. Det er noe vi må håndtere langsiktig, f.eks. gjennom kompetanseheving og omskolering, i tillegg til det jeg nevnte av bidrag til industrien.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:18:54]: Fagfolkene på Saubrugs ble klar over dette for mange herrens år siden, at en må omstille driften. De har et fantastisk forhold til sin ledelse og har lagt fram en plan. De ønsker å bruke tremassen til komposittproduksjon, eksempelvis, istedenfor til papir. De gjør det som gir muligheter i markedet. Da må de ha med seg fagfolkene sine. Det som er virkemidlene for fagfolkene, er bedriftsintern opplæring. Et regelverk, fastsatt av regjeringa, sier at en ikke kan få mer enn bagatellmessig støtte. Bagatell betyr bagatell, det betyr lite. Her står en overfor noe stort. Det bør snart gå opp for statsråden, at det er noe stort som trengs.

Mitt spørsmål var: Hva er problemet med å ta vekk begrensningen på 2 mill. kr i støtte per bedrift over en treårsperiode?

Statsråd Henrik Asheim [13:19:52]: Igjen, det er slik at BIO-midlene er overført til fylkene, og det er heller ikke jeg som har det konstitusjonelle ansvaret for BIO-midlene. Det har næringsministeren, som har svart på spørsmål til Stortinget om det.

Når det er sagt, er det helt riktig at denne ordningen bør vi definitivt kunne vurdere underveis, om den fungerer optimalt, men tilbakemeldingene er – derfor nevnte jeg møtene med fylkene – at det gjør den. De ønsker rett og slett at potten skal være større, slik at flere bedrifter kan søke.

Så mener jeg at de eksemplene som brukes her, og den dialogen som foregår i bedriften, er en dialog til etterfølgelse, nettopp det at man finner opp nye produkter, ser hvordan man kan fortsette å innovere, beholde arbeidsplasser og omskolere de ansatte. Det er et veldig godt eksempel på at mye også fungerer bra.

Åsunn Lyngedal (A) [13:24:14]: Takk for svaret.

I Mo Industripark finner vi Norges eneste industribedrift som resirkulerer stål. Celsa bruker elektrisitet når de smelter skrapjern, men i valseverket bruker de i dag fossile energikilder. I samarbeid med Statkraft og Mo Industripark ønsker de å produsere hydrogen som de igjen kan ta i bruk i valseverket.

Selv om Celsas stålproduksjon er landets reneste, slipper de ut mellom 90 000 og 100 000 tonn CO₂ per år, og ved bruk av hydrogen i valseverket kan de få det ned med 60 pst. Produksjon av hydrogen gjennom hydrolyse er 100 år gammel teknologi, men det å ta det i bruk i valseverket er ikke hyllevare, og det er dermed veldig dyrt å få tatt det i bruk industrielt. Hvis de tar det i bruk, vil de bli en stor kunde av grønn hydrogen, men de kan ikke få støtte fra Enova fordi det er kjent teknologi, og heller ikke fra Innovasjon Norge. De hadde ønsket at Norge kunne bruke IPCEI for å ta det i bruk, men det haster, for man må ha en «call of interest» innen utgangen av året. Spørsmålet blir: Rekker vi det?

Statsråd Tina Bru [13:25:29]: Som sagt kommer vi, som et ledd i arbeidet med veikart for hydrogen, å undersøke fordeler og ulemper ved å delta i IPCEI-ordningen, også innenfor ren hydrogen. Så har jeg også lyst til å si at jeg er veldig enig i det representanten Lyngedal sier om prosjektet i Mo Industripark. Det er et veldig godt og viktig initiativ. Det er fantastisk å tenke på at vi bor i et land som på grunn av vår rene kraft har så lave utslipp fra industri, men vi må kutte enda mer, og da er selvfølgelig hydrogen en del av det svaret.

Men hvorvidt dette prosjektet kan og bør bli et IPCEI-prosjekt, og om denne ordningen er egnet for dette prosjektet, har jeg ikke grunnlag for å svare på her og nå. Rent generelt har jeg lyst til å benytte anledningen til å vise til de gode virkemidlene vi allerede har for å støtte opp under slike prosjekt, f.eks. gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og ikke minst Enova, og også oppfordre prosjekteierne til å benytte seg av disse.

Åsunn Lyngedal (A) [13:26:26]: Nå er det sånn at Celsa rapporterer at de ikke kan få støtte fra Enova fordi det ikke er nok nyskaping i å ta i bruk hydrogenet industrielt. De kan heller ikke få noe fra Innovasjon Norge fordi det er en for stor bedrift. Så de har funnet et europeisk instrument de kan bruke, som er ETS Innovation Fund, og der søkte de før helgen om støtte. For dem vil det være ganske avgjørende at man får tilgang til å bli et Important Projects of Common European Interest og kan finne et grensekryssende samarbeid over grensene i Europa.

Det er også veldig viktig for dem at det stilles krav til grønnheten av det stålet som det offentlige kjøper i Norge. Det pågår nå anskaffelsesprosesser i EU innenfor European Green Deal, slik at man kan få bedre betalt for produkter med lavt utslipp. Jeg tror dessverre ikke det finnes noen virkemidler i Norge til Celsa, annet enn anskaffelsene nå.

Statsråd Tina Bru [13:27:33]: Jeg er veldig enig i det at grønne anskaffelser er viktig for å kunne drive denne utviklingen vi ønsker å se. Så er jeg også enig i at en av de utfordringene vi har med hydrogen, er rett og slett å få utviklet disse verdikjedene, altså knekke den høna eller egget-problemstillingen, ved at når ikke behovet er der, er det vanskelig å understøtte produksjon. En må se disse tingene i sammenheng for å få utløst disse investeringene og at disse prosjektene skal være lønnsomme.

Dette er grunnlaget for den tankegangen bak det som nå ligger i forslaget til statsbudsjett, med 100 mill. kr til hydrogen, som er spesielt rettet inn mot infrastruktur og tankegang rundt knutepunktløsninger f.eks., som jeg opplever er det representanten Lyngedal er ute etter. Samtidig vil dette være et viktig tema i det veikartet vi skal lage. Men vi har gode støtteordninger. Vi fyller på med mer penger, og jeg er veldig glad for at også utviklingen i EU går den veien det gjør, for det vil være kjempeviktig også for norske bedrifter for å kunne ta del i og være med og levere til et grønnere marked i Europa.

Terje Aasland (A) [13:31:48]: Det jeg har lyst til å understreke, er at det er høyst usikkert hva utfallet av investeringsbeslutningen NOAH skal ta, blir, fordi det er noen forutsetninger som ikke er innfridd enn så lenge. Jeg kan ikke se annet enn at staten på en eller annen måte må gi noen føringer til NOAH om deponikapasitet etter 2030 for at investeringsbeslutningen skal finne sted. Derfor var det ingen grunn til å rope høyt hurra, som både Høyre- og Venstre-folk gjorde i Grenland den 17. september da de hørte om NOAHs planer om å forlenge kapasiteten fram til 2030. Det foreligger faktisk en betydelig usikkerhet. Jeg mener at den eneste måten å avklare den usikkerheten på, vil være å gå inn med en statlig plan og peke på Brevik. Men jeg håper at statsråden kan bekrefte allerede nå at det å bruke statlig plan som verktøy nå, inn i en investeringsbeslutning for NOAH for å sikre deponikapasitet etter 2030, er uaktuelt.

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:32:53]: Eg må innrømme at det er litt vanskeleg å forstå kva representanten Aasland eigentleg ber meg om å gjere, for han seier at det å gå inn med statleg plan er den einaste måten å skaffe langsiktigheit på, underforstått at då bør ein gjere det, og samtidig ber han meg bekrefte at vi ikkje skal gå inn med statleg plan. Så eg må innrømme at det er litt vanskeleg å forstå kva representanten eigentleg spør om. Men det eg kan seie, og som er mitt standpunkt, er at vi ikkje skal gå inn med nokon statleg plan no, ganske enkelt fordi det ikkje er noko behov for det, fordi ein jo ser at det no forhåpentlegvis vil verte betydeleg nasjonal deponikapasitet i mange år framover, gjeve at ein del føresetnader vert oppfylte. Det vil eg tru at både representanten Aasland og ikkje minst mange av dei som bur i Grenland, er glade for. Det må jo vere ei positiv nyheit.

Når det gjeld deponikapasitet etter 2030, er det slik at Noreg har ei EØS-forplikting til å sikre nasjonal deponikapasitet for farleg avfall. Det vil eg tru Arbeidarpartiet er einig i at vi skal ha, og det vil vi sjølvsagt sikre, i den grad det er nødvendig, etter 2030.

Terje Aasland (A) [13:33:54]: Jeg kan ikke tolke svaret nå på noen annen måte enn at statsråden ikke vil bruke statlig plan inn mot investeringsbeslutningen i NOAH. Det synes jeg er en bra avklaring, for det har vært høyst usikkert om statsråden ville bruke det eller ikke.

Men det er slik at det har tatt vinter og vår, og fremdeles er det veldig mye usikkerhet knyttet til deponiplanene i Brevik, til tross for at vi har en kommune som sier nei, og vi har et ekspertutvalg som klart ikke anbefaler bruk av deponi i Brevik. Det er tilsynelatende ikke nok for regjeringen, så regjeringen har nå utfordret både ekspertutvalget, Porsgrunn kommune og Norcem med at de vil ha nye vurderinger om samdrift mellom deponi og kalksteinsuttak.

Da stiller jeg spørsmålet helt til slutt: Er det noen som kan gruvene i Brevik bedre enn de som har driftet gruvene gjennom mange tiår, nettopp Norcem? Hvorfor ikke stole på de vurderingene Norcem har gjort, som er klart entydige i at samdrift er totalt uaktuelt?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:35:07]: For det første må eg seie at eg stiller meg uforståande til at det visstnok skal vere høgst usikkert om regjeringa vil gå inn med statleg plan i Brevik no. Vi har jo sagt tydeleg at det vil vi ikkje. I den grad det er usikkerheit rundt det, må det vere skapt av representanten Aasland sjølv eller andre, for det har vi altså sagt at vi ikkje ser noko behov for å gjere no, fordi vi jo ser at det forhåpentlegvis vil verte kapasitet i mange år framover.

Til det konkrete spørsmålet: Eg går ut frå at representanten har registrert – med glede, forhåpentlegvis – at regjeringa no går inn med milliardinvesteringar i karbonfangst og -lagring ved nettopp Norcems anlegg i Brevik. Det skulle jo tilseie at regjeringa har ei viss tru på at her vil det vere drift i mange år framover, og at vi trur at nettopp denne industrien vil vere ei veldig viktig brikke i det grøne skiftet. Det er den største klimainvesteringa som er gjord i norsk industri nokon gong, og det tilseier i høgste grad at regjeringa har tru på at her vil det vere verksemd i mange, mange år framover, forhåpentlegvis med ekstremt låge – og etter kvart ingen – klimagassutslepp.

Nicholas Wilkinson (SV) [13:39:52]: Ja, individuell plan er fint. Jeg fikk aldri det da jeg fikk slag. Kommunene er viktig, men vi vet at mange ikke får hjelpen de trenger.

En liten jente fikk slag da hun var sju år. Fram til hun var 18 år fungerte oppfølging og rehabilitering. Alt stoppet opp fra 18-årsdagen – det ble tilfeldig hva hun fikk av videre behandling i kommunen. Hun studerte etterpå 67 pst., men da fikk hun ingen mentor, siden ordningen fra Nav bare er for dem som studerer under 50 pst. Hun vil jobbe og være med i samfunnet, men nå er hun 26 år, har nedsatt funksjonsevne, har studielån og er uten inntekt.

Hva vil ministeren gjøre for at alle som henne kan få et bedre liv?

Statsråd Bent Høie [13:40:58]: Jeg er helt enig med representanten Wilkinson, som her beskriver tilbudet til en pasient og en bruker som har fått et tilbud gjennom flere år, og der dette tilbudet ikke har vært godt nok. Det er også bakgrunnen for de initiativene jeg redegjorde for i mitt første svar, som nettopp har som hensikt å bidra til at både koordinering av tjenestene og innholdet i tjenestene blir bedre til denne gruppen.

Så avsluttet representanten med å ta opp en del spørsmål som er knyttet til Arbeids- og sosialdepartementets område, men som også handler om det jeg opplever som den store inkluderingsdugnaden regjeringen har invitert til, som nettopp skal bidra til at også mennesker med nedsatt funksjonsevne får en mulighet i arbeidslivet og får brukt sin kompetanse.

Nicholas Wilkinson (SV) [13:42:00]: Til det første i svaret: Retningslinjer er veldig fint, men det er ingen ressurser på bordet i kommunene, og vi vet at mange av dem ikke har ressurser for å bygge opp rehabilitering.

En gutt fikk også slag da han var sju år, med stor reblødningsfare. Oppfølgingen etter hjerneslaget fungerte godt i spesialisthelsetjenesten, men ikke så bra i hjemkommunen. Mor er aleneforelder og må ta et valg om å ha tilsyn med sønnen, eller å returnere til jobb, da omsorgslønnen stoppes etter kort tid. Et annet eksempel er en dame på 44 år som falt ut av systemet ved sykehuset allerede ved utskrivelsen – hun fikk ingen hjelp i kommunen. Hun er i dag ufør, i en alder av 48 år.

Hva vil ministeren gjøre for disse personene?

Statsråd Bent Høie [13:43:08]: Nå vil jeg nok hevde at det i mitt svar var mer enn veiledere og rundskriv, så det er nok ikke en helt korrekt framstilling av svaret. Det var også f.eks. en tydelig pilotering av ulike måter å jobbe sammen på tvers på. Her gjøres det mye veldig viktig, godt og spennende arbeid.

Jeg kan i tillegg f.eks. trekke fram det arbeidet som foregår i mitt eget hjemområde, i Stavanger-regionen, der en har etablert et tverrkommunalt rehabiliteringsteam kommunalt, som gjør en fantastisk jobb spesielt rettet mot denne gruppen. Her skjer det mye spennende, og som det er viktig at også andre kommuner lærer av.

Så er jeg heller ikke enig i framstillingen om at det ikke fins ressurser i kommunene – det fins mer ressurser i kommunene nå enn det har funnes noen gang. Det kan representanten riste så mye på hodet han vil av, men det er korrekt både når det gjelder årsverk og når det gjelder kompetanse, nettopp fordi denne regjeringen har satset på kompetanse i denne delen av tjenesten i kommunene.

Kjersti Toppe (Sp) [13:47:30]: Det er litt vanskeleg å forstå at regjeringa satsar på lindrande behandling og på mangfaldet i dette tilbodet samtidig som eit prosjekt som dei sjølve har løyvd 30 mill. kr til i 2019, no må stengja dørene og senda pasientane sine heim fordi den statlege finansieringa sviktar.

Eg høyrer kva statsråden seier, at det aldri har vore gjort ein avtale med Lukas Stiftelsen om hospice. Men det er òg slik at dei fekk midlane i 2019 basert på ein prosjektsøknad. Det vert veldig vanskeleg å forstå at ein frå regjeringas side, frå stortingsfleirtalets side, gir midlar til ein prosjektsøknad, men ein sørgjer altså ikkje for at prosjektet kan vidareførast i meir enn eitt år.

Statsråd Bent Høie [13:48:31]: Representanten Toppe er vel kjent med hvordan ordningen knyttet til søknader om tilskudd foregår. Representanten er også vel kjent med at ingen får garantier for hva som kommer i de neste budsjettene. Her har også Lukas Stiftelsen fått veldig tydelig beskjed om at dette vil være en søkbar ordning. Det betyr at de også måtte regne med at det her ble andre søkere. Dessuten la også Stortinget inn i den bevilgningen for 2020 at tilskudd til barn på dette området skulle prioriteres. Lukas Stiftelsen tilbyr ikke noe til barn, så det var åpenbart at andre også kom til å få tilskudd. Det er det Lukas Stiftelsen selv som må ta ansvar og høyde for når de lager sine budsjetter. Det er ikke slik at de står uten offentlig støtte. De fikk 21,3 mill. kr av en ramme på 30 mill. kr i 2020. Veldig mange andre organisasjoner ville sett på det som en ganske sterk statlig finansiering av et prosjekt.

Kjersti Toppe (Sp) [13:49:36]: Lukas Stiftelsen seier sjølv at dersom dei hadde visst at dei berre fekk finansiering for eitt år, hadde dei sjølvsagt aldri sett i gang dette prosjektet. Det er ein kompetansearbeidsplass det vil kosta å oppretta som tilbod frå starten av. Det fyrste året var faktisk ikkje dette ei søkbar ordning, dei fekk tilskot frå dagens regjeringsparti i budsjettforhandlingane. Da synest eg det ikkje er bra på nokon som helst måte å gå tilbake på det som dei oppfatta som ei sikker finansiering. Det er regjeringa og regjeringspartia som har gjort dette til ei søkbar ordning, og som òg har prioritert 30 mill. kr til eit barnehospice i Kristiansand, som tar veldig mykje av denne posten, medan tilbodet i Malvik no har stengd dørene sine.

Ser ikkje statsråden at å gi 50 mill. kr til noko som ikkje vert noko av, er dårleg politikk frå regjeringa si side?

Statsråd Bent Høie [13:50:43]: Den framstillingen fra representanten Toppe er jo feil. Jeg kan ikke ta ansvaret for hva Lukas Stiftelsen oppfatter, men jeg kan ta ansvar for det som er kommunisert til Lukas Stiftelsen. I den kommunikasjonen har det ikke vært noen tvil om at dette er midler som er årlige, og som det må søkes om, slik det er for alle andre.

Jeg tror ganske mange av de andre organisasjonene på det store feltet vi gir tilskudd til, hadde oppfattet det ganske urimelig hvis én stiftelse skulle fått garanti for et fast beløp over fem år, mens alle de andre måtte søke. Det er helt vanlig når Stortinget tar initiativ til nye bevilgninger til enkeltstiftelser, at de det året blir øremerket, mens det året etter blir en søkbar ordning. Vi er faktisk nødt til å forholde oss til det regelverket Stortinget har vedtatt når det gjelder økonomistyring i staten. Det ville vært veldig rart om vi skulle brutt dette regelverket i denne sammenhengen.