Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Nikolai Astrup, Olaug Vervik Bollestad og Abid Q. Raja vil møte til
muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Stein Erik Lauvås.
Stein Erik Lauvås (A) [10:02:09 ] : Mitt spørsmål går til kommunal-
og moderniseringsministeren.
Kommuneøkonomien
er en av de viktigste økonomiene her i landet. Det er kommunene
som skal sørge for at ungene våre får en god og trygg skolegang.
Det er kommunene våre som skal sørge for at vi har plass i barnehagen.
Det er kommunene våre som skal sørge for at våre sykeste eldre som
har behov for sykehjemsplass, får det. Det er kommunene som har
ansvaret for at brannmannskapene er på plass når det trengs. Listen
over kravene til hva kommunene skal innfri av velferdstjenester, er
lang.
Så leverer regjeringen
og statsråden sitt budsjettforslag til kommunene for 2021. Ordførere
og folkevalgte over hele landet reagerer svært negativt og sier
rett ut at dette blir et kuttbudsjett. Nå holder vi koronasituasjonen
utenfor – det blir et regnskap for seg.
Kommunene varsler
om kutt i dagtilbudet innenfor psykisk helse, kutt i støtte til
lag og foreninger, hjemmehjelpstilbud kuttes – listen over kuttforslag
er lang. Karmøy varsler 4 mill. kr i kutt til ressurskrevende brukere. Skien
varsler 1 mill. kr i kutt til lag og foreninger. Namsskogan må kutte
7 pst. i driftsbudsjettet. I Indre Østfold kommune går hovedverneombud
og tillitsvalgte ut og ber om hjelp, rammene er for trange. Vi ser
at når kommunene først skal dekke opp for lønn, pensjoner til sine ansatte,
økte utgifter til ressurskrevende brukere, barnehagenorm og andre
lovkrav, strekker ikke pengene til. Hvorfor mener statsråden at
disse kommunene allikevel får penger nok, når vi hører tilbakemeldingene?
Hvorfor prioriterer statsråden fortsatt kutt i formuesskatten til Norges
finanselite når vi samtidig ser tydelig at kommunene må kutte i
velferdstilbud og støtte til frivilligheten?
Statsråd Nikolai Astrup [10:03:54 ] : De siste årene har vært
gode år for kommunesektoren. Det har vært solide overskudd gjennom
flere år. Det har medført at kommunesektoren ved inngangen til 2020
hadde 67 mrd. kr på bok, mot 30 mrd. kr i 2013. Så er det et noe
lavere driftsoverskudd i 2019 for sektoren samlet sett, rundt 2 pst.,
altså på linje med TBUs anbefaling, men sett under ett de siste
årene har det vært gode år for kommunesektoren, som har gjort det
mulig for dem å sette penger på bok.
Så er det ingen
tvil om at det er store variasjoner mellom kommunene, så selv om
det for sektoren som helhet har vært gode år, er det enkeltkommuner
som av ulike årsaker har utfordringer med å få endene til å møtes.
Jeg har vært i kontakt med de to ordførerne som står i spissen for
Arbeiderpartiets ordføreropprop. Den ene er fra Rana kommune. De
har jo hatt meget gode år de siste årene, 5–7 pst. driftsoverskudd,
mange hundre millioner kroner på bok. Det er godt å se at det også
er mange kommuner som klarer seg godt, og har gjort det de siste
årene.
Det er en misforståelse
at det legges opp til et kuttbudsjett fra regjeringens side for
2021, tvert imot legger vi opp til en vekst i de frie inntektene.
Ser vi på det reelle handlingsrommet til kommunene de siste ti årene,
med unntak av 2015 og 2016, er den største veksten i 2021. Det reelle
handlingsrommet øker med 700 mill. kr – dette kan man lese ut fra
budsjettproposisjonen.
Stein Erik Lauvås (A) [10:05:38 ] : Når man regner sammen utgiftene
og ser på inntektene som kommunalministeren vil gi til kommunene,
er og blir budsjettforslaget for 2021 et minusbudsjett. Det er et
ordføreropprør der ute, som statsråden sa. Norske ordførere – uavhengig
av fargen på jakkenåla – bruker ikke å gå til opprørsstemning uten
at det er gode grunner for det. Hvorfor er det så vanskelig for
statsråden å innrømme at han og hans regjering rett og slett prioriterer
andre ting og ser på dem som viktigere enn velferdstjenestene ute
i kommunene, der folk bor? Hvorfor kan ikke statsråden lytte til
bekymringsmeldingene som kommer fra kommuner over hele landet, og
hvorfor kjemper ikke statsråden hardere for sin sektor når regjeringen
skal fordele pengene? Er kommunalministeren kanskje enig med sin
kollega helseministeren i at det er ordførerne og kommunestyrene
som ikke kan håndtere pengene, at de er sløsaktige og ikke kan prioritere?
Statsråd Nikolai Astrup [10:06:40 ] : Da vi tok over regjeringskontorene
i 2013, var det 46 kommuner på ROBEK-listen – nå er det 12. Som
nevnt i mitt tidligere svar hadde kommunesektoren i 2013 30 mrd. kr
på bok og ved inngangen til 2020 67 mrd. kr på bok. Så det å si at
kommunene har lidd økonomisk under denne regjeringen, er feil. Det
har vært solide kommuneoppgjør, og i tillegg har det vært høyere
skatteinngang enn det som først var anslått. Det gjør at en kommune
som Rana, som har meget solide overskudd, klarer seg godt. At de likevel
stiller seg i spissen for et ordføreropprør – vel, det kan kanskje
ha noe å gjøre med at det er noen måneder til valget.
Vi legger opp til
et solid opplegg for neste år, der det fortsatt vil være mulig å
ha handlingsrom til å styrke velferdstjenestene i kommunene. Vi
har også stilt opp under hele koronakrisen, og jeg har vært veldig
tydelig på at kommunene skal være i stand til å levere gode tjenester
både under denne krisen og etterpå. Derfor har vi et godt opplegg
for neste år.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Stein Erik Lauvås.
Stein Erik Lauvås (A) [10:07:43 ] : Det er beklagelig å høre
at statsråden for kommunene er ganske døv når det kommer til å høre
på dem som står i det til daglig. Med Arbeiderpartiets forslag til
statsbudsjett ville kommunene ha hatt om lag 3 mrd. kr mer å sy
sammen sine budsjetter med årlig. 3 mrd. kr er en pen slump penger, og
det ville gitt kommunene større muligheter til å ansette f.eks.
sykepleiere, lærere, barnehageansatte og jordmødre i hele, faste
stillinger. Kommunene ville hatt større muligheter til å støtte
opp om frivillige lag og foreninger, som gjør en fantastisk jobb
i sine lokalmiljøer.
Tilbake til hovedverneombudene
i Indre Østfold, som roper varsko, Lillehammer kommune, som går
i minus, og Fredrikstad kommune, som sier at det er ingen vekst
i budsjettet – mener statsråden at 3 mrd. kr mer i året til kommunene
ville ha vært bortkastede penger, eller er statsråden enig i at
3 mrd. kr mer til kommunene i året ville gjort det enklere f.eks.
å ansette flere lærere og sykepleiere, gjort det lettere å støtte
frivilligheten og lettere å gi folk hele, faste stillinger?
Statsråd Nikolai Astrup [10:08:44 ] : Vi har et inntektssystem
for kommunene som skal sette dem i stand til å levere gode tjenester
ut fra objektive kriterier i hele landet, uavhengig av hvor det
er. Vi har styrket kommunenes handlingsrom alle de årene vi har
sittet i regjering, og vi fortsetter å gjøre det inn i 2021, slik
at kommunene skal være i stand til å gi innbyggerne sine gode tjenester
og sette inn ressurser der det er behov for det. Men det er forskjeller
mellom kommunene.
Vi hadde en debatt
om dette også litt tidligere i år, i vår, der representanten Lauvås
trakk frem – hvis jeg ikke husker feil – Ås kommune, f.eks. De har
økonomiske utfordringer fordi de trodde på en mye høyere befolkningsvekst
enn det de fikk, og de investerte langt mer enn det var grunnlag
for. Det har satt dem i en vanskelig situasjon, og allerede i januar
i år satte de ned en gruppe for å håndtere konsekvensen av tidligere
disponeringer. Det kan ikke jeg som kommunalminister legge meg borti.
Her er det kommunalt selvstyre. Hvordan kommunene velger å bruke
sine frie inntekter, må være opp til kommunene. Så er det min jobb
å sette sektoren i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne.
Presidenten: Eirik
Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:10:00 ] : I likhet med statsråden gleder
jeg meg over at veldig få kommuner er på ROBEK-listen for tiden.
Men det skyldes jo ikke regjeringens politikk, det skyldes tvert
imot store overskudd som følge av lavere demografikostnader enn
forventet. Det har vært lavere pensjonskostnader enn forventet. Ikke
minst har det vært store ekstraordinære inntekter til kommunene
som følge av skattetilpasning i bedriftene. Men allikevel: Resultatet
er bra. Mange kommuner har betalt ned gjeld og fått kontroll over
økonomien sin. Det er likevel riktig, som statsråden også sier,
at det er store forskjeller, og det hopper statsråden bukk over
i sine svar til representanten Lauvås. For hvis vi ser på netto
driftsresultat for foregående år, f.eks., har de fem mest folkerike
kommunene et driftsresultat på 4,2 pst., mens de øvrige kommunene
bare har 0,9 pst. Så det er kjempestore utfordringer ute og går.
Jeg hører at statsråden
sier at kommuner har bygd opp store penger som de har satt på bok,
men mener virkelig statsråden at kommunene i Norge skal finansiere driften,
ansettelse av sykepleiere og lærere osv., av penger som står på
bok, og ikke bevilgninger over statsbudsjettet?
Statsråd Nikolai Astrup [10:11:06 ] : Jeg mener at det å ha
penger på bok er et bedre utgangspunkt enn ikke å ha penger på bok.
Det håper jeg representanten Sivertsen kan være enig med meg i.
Så er jeg glad
for at representanten Sivertsen er uenig med representanten Lauvås.
Representanten Sivertsen tegner innledningsvis i sitt innlegg et
bilde av at det er ganske gode tider i kommunesektoren og har vært det,
men så mener representanten Sivertsen at det ikke er regjeringens
fortjeneste. Vel, det er i hvert fall en annen virkelighetsbeskrivelse
enn det representanten Lauvås la for dagen i sitt innlegg. Så jeg
anbefaler at representantene fra Arbeiderpartiet kan bli enige om
virkelighetsbeskrivelsen i Kommune-Norge før spørretimen istedenfor
etterpå.
Når det er sagt:
Ja, det er store variasjoner mellom kommunene, det er ingen tvil
om det, og vi må sette alle kommuner i stand til å levere gode tjenester
til innbyggerne uavhengig av om de er små eller store. Så er det mange
andre utfordringer som små kommuner har, nemlig at de har problemer
med å tiltrekke seg den arbeidskraften de trenger, og de faglige
ressursene de trenger, for å håndtere den situasjonen de står i.
Det løser vi ikke over kommuneopplegget alene, det må vi også løse gjennom
å se på kommunestruktur.
Presidenten: Eirik
Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:12:08 ] : Det jeg sa, var ikke at det
var gode forutsetninger for kommunesektoren. Jeg sa at det har vært
gode driftsresultater de senere år, og at det ikke skyldes regjeringens
politikk, men uforutsette inntekter – denne gangen til fordel for
kommunene. Det gleder vi oss over.
For øvrig deler
jeg representanten Lauvås’ syn på opplegget fra regjeringen de siste
årene, f.eks. så vi i fjor at det var det dårligste opplegget levert
på 15 år.
Til det hører jeg
at statsråden forteller fra Stortingets talerstol i dag at han styrker
handlingsrommet til kommunene for neste år. Men hvis vi går til
kommunenes interesseorganisasjon, KS, har de et helt annet regnestykke.
Statsråden sa at han styrker handlingsrommet med 0,7 mrd. kr. Det
han ikke har tatt med da, er den linjen i tabellen som sto for styrket
handlingsrom i fjor, som handler om endringer i pensjonskostnadene.
De øker med 600 mill. kr. Så man kan trekke fra det. KS trekker også
fram at man strammer inn på ordningen for ressurskrevende tjenester
tilsvarende 300 mill. kr. Bemanningsnormen for barnehager er ifølge
dem underfinansiert med 400 mill. kr. Det gir jo ikke et styrket
handlingsrom på 0,7 mrd. kr, det gir et svekket handlingsrom på
0,6 mrd. kr.
Statsråd Nikolai Astrup [10:13:15 ] : I statsbudsjettet for
neste år sammenligner vi epler og epler, fra år til år. Tabellen
er helt tydelig – veksten i det reelle handlingsrommet for kommunene
er på 700 mill. kr neste år. Det er altså den største veksten på
ti år, med unntak av 2015 og 2016, uansett hvordan representanten
Sivertsen velger å regne på det.
Når det gjelder
bemanningsnormer og andre pålegg som kommer fra storting og regjering,
finansieres jo de over inntektssystemet. Dette er representanten
Sivertsen vel kjent med. Det er altså ikke slik at det er underfinansierte
oppgaver som ligger til grunn for dette. Da må vi se på kriteriene
i inntektssystemet, og det har vi faktisk tenkt å gjøre. Vi har
satt ned et utvalg som nettopp skal gå igjennom inntektssystemet,
som man bør gjøre fra tid til annen, for å sørge for at det treffer
best mulig der ute med tanke på de faktiske kostnadene for tjenestene
som kommunene er pålagt å levere.
Presidenten: Heidi
Greni – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Greni (Sp) [10:14:30 ] : Kommuneøkonomien har blitt stadig
trangere, særlig de siste par årene, og særlig for små og mellomstore
kommuner. I 2019 gikk nesten halvparten av alle norske kommuner
med underskudd. Gjeldsgraden har aldri økt i samme takt som nå.
Kommuneansatte springer føttene av seg, og fortsatt skal de effektivisere
og springe enda fortere.
Kommunene har fått
nye pålegg og oppgaver uten at bevilgninger har fulgt med, og tilbakemeldingene
fra kommunene er klare, utfordringene med å få i hop et budsjett
i balanse har ikke vært større siden i 2004. Det er en tverrpolitisk
tilbakemelding. Høyre-ordføreren i Tinn uttrykker stor skuffelse
over det trange budsjettet og er klar på at det blir nedskjæringer
på alle tjenesteområder. Det er ikke mulig å levere like gode tjenester med
disse rammene.
Fylkesmannens primæroppgave
er kontroll og tilsyn. Når Fylkesmannen nå brukes til å tvinge gjennom nye
diskusjoner om kommunesammenslåing, er det i strid med Stortingets
vilje. Hvorfor har statsråden så liten respekt for lokaldemokratiet
og Stortingets vilje?
Statsråd Nikolai Astrup [10:15:39 ] : Jeg har stor respekt
både for lokaldemokratiet og for Stortingets vilje, noe annet skulle
tatt seg ut for en kommunalminister.
Så er jeg helt
enig i at det er mange kommuner som kjenner på at de er nødt til
å tenke nytt om hvordan de skal løse oppgavene fremover, rett og
slett fordi vi som samfunn står overfor noen store utfordringer.
Vi vet at oljeinntektene kommer til å avta i årene som kommer, og
det vil gjøre oss som nasjon fattigere. Vi vet også at det blir
stadig flere eldre som skal forsørges av stadig færre – alt annet
likt – i yrkesaktiv alder, og at den trenden rammer de små kommunene
hardest og først. I Innlandet, f.eks., er vi allerede der at det
er flere mennesker over 65 år enn det er mellom 0 og 19 år. Det
er en stor bekymring for mange små kommuner i Innlandet. Derfor ser
vi heldigvis at en del kommuner nå, f.eks. nord i Gudbrandsdalen,
tar grep og ser på nye måter å organisere seg på.
Og så vil jeg si
at det ikke er effektivt å løpe fortere, det er effektivt å organisere
seg på en slik måte at man ikke trenger å løpe fortere. Det må vi
jobbe mer med både i kommune og stat fremover.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:16:56 ] : Hvis de helsearbeiderne jeg
har snakket med i kommunene, hadde hørt hva statsråden sa nå, tror
jeg de hadde blitt skikkelig forbanna – for å si det folkelig. Kommunene
står midt i koronakrisen ennå, de ansatte er slitne, krisen fortsetter,
og kommunene sitter og må kutte nå fordi denne regjeringen har glemt
en regning også fra i år. SV mener at det hadde vært det klokeste
nå om kommunene hadde fått brukt alle kreftene til å holde det gode smittearbeidet
oppe, holde folk trygge og slippe å bruke hodet på alle mulige slags
innsparinger og effektiviseringstiltak, som statsråden tydeligvis
mener man skal bruke hodet sitt på. Dessuten koster smittearbeidet
like mye i kommuner som ikke har hatt store smitteutbrudd, som i
dem som har hatt det.
Hvorfor mener
statsråden at dette ikke er det viktigste nå, å sette kommunene
i stand til å gjøre dette arbeidet for dem som står i jobben, og
for dem som trenger hjelp?
Statsråd Nikolai Astrup [10:18:02 ] : Jeg mener at det er det
viktigste nå, men det var ikke det jeg fikk spørsmål om. Jeg fikk
spørsmål om det ordinære kommuneopplegget for 2021. Hadde man spurt
meg om hvordan vi skal løse koronautfordringene i 2020 og i 2021,
hadde jeg svart på det spørsmålet, og det gjør jeg gjerne, for vi
stiller opp for kommunene i den krevende situasjonen de står i.
De som er ute i kommunene, står i førstelinjen, de gjør en fantastisk
innsats med å bekjempe denne pandemien. Og ja, det er krevende,
de fortjener all mulig honnør fra denne talerstolen og fra alle
andre talerstoler rundt omkring i landet. Når jeg er ute og møter
kommunene, er det også det første budskapet jeg har til dem.
Vi har et opplegg
sammen med KS. KS har regnet på og gjort prøver av utgifter i kommunene.
De har lagt det til grunn i en arbeidsgrupperapport, som vi la frem
for noen uker siden, som viser at vi har truffet ganske godt for
sektoren samlet sett med koronautgiftene for inneværende år, men
at vi ikke treffer godt nok for den enkelte kommune som har hatt
store utgifter knyttet til smitteutbrudd. Derfor kommer vi tilbake
til det i nysalderingen.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Himanshu Gulati (FrP) [10:19:20 ] : Mitt spørsmål går til statsråd
Abid Q. Raja.
Dagbladet har
i en serie avsløringer skrevet om en muslimsk ettermiddagsskole
i Tromsø som i flere år har hatt et omfattende samarbeid med en
svensk skole som er bøtelagt for diskriminering, kjønnsdelt undervisning og
sensur av seksualpensumet. De har også skrevet om en saudiarabisk
rikmanns bidrag på over 2,5 mill. kr til et muslimsk trossamfunn
i Tromsø, og de har avslørt hittil ukjente pengeoverføringer samt
Tromsø-moskeens rolle i et internasjonalt saudiskstøttet nettverk.
Vi lever i en
tid da den farlige effekten av ekstreme tolkninger av islam er tydeligere
enn noen gang. Vi betaler nå prisen for framveksten av parallellsamfunn,
antidemokratiske verdier og radikalisering i hele Europa, også i
Norge. Dette mener Fremskrittspartiet at vi ikke lenger kan akseptere.
Det er farlig å se gjennom fingrene med aktiviteter og spredning
av verdier som kan fungere som en gift i vårt samfunn. Fremskrittspartiet
stilte derfor i behandlingen av ny trossamfunnslov tidligere i år
krav om – og fikk med seg et flertall i Stortinget på – at trossamfunn
som mottar finansiering fra land som ikke selv respekterer religionsfriheten,
skal miste offentlige tilskudd. Denne loven trer i kraft neste år.
Statsråd Raja
er også minister for likestilling. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden
om han vil ta initiativ til at regjeringen allerede nå stopper pengeutbetalingen
til den aktuelle moskeen som Dagbladet har omtalt, og også til andre
menigheter med tvilsomme koblinger, aktiviteter og utenlandsfinansiering
som kan være skadelige for likestillingen og andre grunnleggende
verdier i Norge. Og: Hva vil regjeringen foreta seg for å kartlegge om
det er flere moskeer og trossamfunn i Norge i samme situasjon?
Presidenten: Presidenten
er usikker på om dette faktisk er statsråd Rajas konstitusjonelle
område, men statsråden står fritt til å velge om han vil svare eller
ikke.
Statsråd Abid Q. Raja [10:21:17 ] : Representanten tar opp
en veldig viktig problemstilling. Som presidenten er inne på, skal
jeg ikke gå inn på det konstitusjonelle. Men jeg har notert meg
at statsråd Ropstad har sagt at de nå tar en gjennomgang sammen
med Utenriksdepartementet av de ulike sidene av dette, og eventuelt
også en gjennomgang av lovgivningen. Det vil Ropstad komme tilbake
til, men jeg tenker at jeg allikevel kan benytte anledningen til
å komme med noen generelle betraktninger som likestillingsminister
på dette området.
Jeg var jo her
på Stortinget og jobbet en del med religionsfrihetsarbeidet, som
representanten tar opp. Vi vet at religionsfrihet globalt er under
sterkt press mange steder i landet fra forskjellige religiøse grupper.
Som medlem av Stortinget var jeg også medlem av OSSE, Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa, og rett før jeg ble statsråd,
ledet jeg også deres arbeid med antiekstremisme og radikalisering.
Jeg husker vi var på delegasjonsmøte i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina,
og der lærte vi f.eks. hvordan enkelte miljøer som har fått statlige
midler, har fått fotfeste for en del ekstrem tankegang, wahhabismen
og salafismen, og hvordan det har bidratt til oppblomstring av ekstremisme
i de landene. Det er helt klart at det er urovekkende elementer
som vi ser globalt.
Jeg gjør meg også
noen tanker rundt at det for ti år siden var et forsøk på å etablere
den nordligste moskeen, i Tromsø, finansiert av – så vidt jeg husker
– Saudi-Arabia, og de hadde bare ett krav. De skulle, så vidt jeg husker,
betale alt sammen mot at de kunne sende imamen for livstid, og at
det var de som skulle bestemme dette. Dette tok vi til motmæle mot
– dvs. vi som samfunn. Jeg var ikke en del av Stortinget da, men
som representant for det norske folket tok jeg til motmæle og arrangerte
også et dialogmøte der oppe, og heldigvis ble det ikke noe av de
planene. Jeg tror at i Norge er det følgende verdier som står sterkest:
likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet, og det er viktig
at vi er årvåkne og ikke naive i møte med ekstremismen.
Himanshu Gulati (FrP) [10:23:21 ] : Jeg takker statsråden for
svaret, og jeg deler hans bekymring for wahhabistisk påvirkning.
Dagbladet har gått igjennom samtlige regnskap fra muslimske trossamfunn
de siste ti årene og har funnet 16 norske trossamfunn som har mottatt
pengestøtte fra land som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran eller
De forente arabiske emirater – alle er land som ikke selv respekterer
religionsfriheten fullt ut. En rekke av beløpene er i millionklassen.
Som nevnt tidligere har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for
at de som mottar slik støtte fremover, mister offentlige tilskudd
i Norge. Vi har også fått gjennomslag i Stortinget for flere andre
ting, deriblant forbud mot såkalte koranskole-SFO-er.
Mitt spørsmål
til statsråden er hva han tror intensjonen til land som Iran, Saudi-Arabia
og andre er når de gir millionbeløp til muslimske trossamfunn i
Norge. Vil statsråden fraråde trossamfunn i Norge å ta imot slik støtte?
Presidenten: Presidenten
vil igjen presisere at dette ikke er statsrådens konstitusjonelle
område, så han står fritt til å svare.
Statsråd Abid Q. Raja [10:24:21 ] : Enkelte av disse tingene
vil jo statsråd Ropstad komme tilbake til, men jeg deler representantens
engasjement for dette, at vi ønsker å ha et demokratisk samfunn
i Norge hvor det skal være trygge rammer for alle, og hvor vi fremmer disse
fellesskapsverdiene.
Som jeg var inne
på, vet vi av religionsfrihetsarbeidet internasjonalt at religionsfriheten
er under press globalt, som Pew Research Center har vist, og fra
flere land enn dem som representanten nevner. Nå skal jeg ikke gå
inn på noe enkelt land, men det er mange land hvor en har religioner
som setter andre religioner under press når det kommer til religionsfrihet.
Det er et arbeid som UD leder an i, og som er et viktig arbeid.
Så deler jeg også
representantens syn på koranskoler som sådanne, og dette hadde jeg
også som et tema da jeg var stortingsrepresentant, da vi så disse
sakene i Drammen. Det er klart at f.eks. det å bo på skoler og bli oppdratt
på religiøst vis til segregering ikke er det som fremmer fellesskapsverdiene
i Norge. Så jeg takker representanten for engasjementet.
Presidenten: Silje
Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Presidenten understreker
at statsråden skal bli spurt om ting som han har ansvaret for.
Silje Hjemdal (FrP) [10:25:49 ] : Det er ingen tvil om at statsråden
har ansvar for ytringsfriheten.
I Norge er det
lov å tegne og publisere akkurat hva man vil. Den siste tids hendelser
i Europa har vist hvordan ytringsfriheten stadig er under press
fra ekstreme ideologier. Vi har også sett hvordan ulike politikere,
redaksjoner og journalister har reagert på grusomhetene som skjer,
og hvor viktig det er å være kompromissløs i forsvaret av våre verdier
og vår frihet.
Kunnskapsministeren
har uttrykt støtte til norske lærere som nå står i dette. Imidlertid
synes jeg kanskje kulturministeren, som har et særskilt ansvar for
ytringsfriheten gjennom kultur, likestilling og mediepolitikk, har
vært litt stille. Kan statsråden klargjøre om han uforbeholdent
vil støtte forlag, tegnere, redaktører og andre som karikerer f.eks.
islam og profeten Mohammed?
Statsråd Abid Q. Raja [10:26:50 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg har i sosiale
medier flere ganger i løpet av den siste tiden sett at jeg blir
avkrevd svar på hvor jeg står i disse spørsmålene, fordi jeg er
muslim. Og hvis jeg blir avkrevd slike svar, blir også alminnelige
muslimer og selv de som ikke er muslimer, men ser ut som muslimer, avkrevd
lignende svar. Jeg tror det er greit at jeg da svarer på dette.
Jeg var selvfølgelig
født med ytringsfrihet, men ble ikke oppdratt innenfor ytringsfrihetens
rammer. Da jeg studerte John Stuart Mill og kom inn i Venstre, skjønte jeg
også ytringsfrihetens betydning. Det er den viktigste verdien som
gjelder i Norge.
Jeg tror det var
Voltaire som sa: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min
død forsvare din rett til å si det.» Jeg vil si det på denne måten:
Man skal ikke bare dø for ens rett til å si det, men det er også
din rett til å tegne det og trykke det. På den måten står jeg 100 pst.
bak Guri Melbys uttalelser om dette. Alle redaktører og alle frie mennesker
skal både ha lov til å tenke tankene sine, ytre tankene sine og
trykke dem – om det er i ords form eller i tegnings form.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:28:13 ] : Mitt spørsmål går til kommunal-
og moderniseringsministeren.
Senterpartiet
har vært tilbakeholden med å ha sterke meninger om nytt regjeringskvartal.
Det er jo slik at vi alle ønsker å gjenreise Høyblokka og det som
ble ødelagt etter 22. juli. Derfor var det også et bredt flertall
bak den stortingsmeldingen som regjeringen la fram for 1,5 år siden.
Men den meldingen har ingen oversikt over kostnader, og det kan
ikke være slik at Stortinget har bundet seg opp til pengebruken
før kostnadene har kommet på bordet.
Nå har vi fått
kostnadsrammen i høst, og den viser at det kan komme til å koste
opptil 36 mrd. kr å bygge et nytt regjeringskvartal. Det syns Senterpartiet
ikke er akseptabelt. Min påstand er at ingen regjering vil kunne forsvare
en slik pengebruk i lengden.
20 mrd. kr av
disse midlene ønsker en å binde Stortinget opp til allerede nå i
høstens budsjett, uten at vi har fått noen full oversikt over hva
alle de enkelte delene av dette såkalte første byggetrinn, som skal
koste 20 mrd. kr, faktisk vil koste.
Høyre er et parti
som påberoper seg å være opptatt av nøkternhet i offentlige budsjett,
men her kan altså Høyre komme til å ende opp som en pådriver for
tidenes pengesluk i offentlig forvaltning. For svært mange vil det være
veldig vanskelig å forstå at en skal bruke inntil 36 mrd. kr på
kontorer til regjeringen, samtidig som det må spares i andre deler
av velferd og offentlige investeringer.
Verken Oslo by
eller distriktene ønsker seg denne type pengebruk. Hvorfor er det
så viktig for Høyre og regjeringen å bygge med den løsningen som
kan gi oss en kostnad for regjeringskvartalet som kan bli helt uholdbar
høy?
Statsråd Nikolai Astrup [10:30:16 ] : Det er ingen som ønsker
å bruke så mye penger på et nytt regjeringskvartal. Når vi likevel
foreslår det, er det fordi alternativene er få, de er dyre, og de
er lite realistiske.
Det er viktig
å understreke at anslaget på opp mot 36 mrd. kr innebærer et usikkerhetsspenn
på 10 mrd. kr. Det vi nå skal ta stilling til, er byggetrinn 1, som
er 20,5 mrd. kr – kvalitetssikret. Byggetrinn 2 og 3 er anslått
til 3,5 mrd. kr, altså 24 mrd. kr, samlet sett. Så kommer det andre
omkringliggende prosjekter, kan man si, som bidrar til at kostnadene
går opp, f.eks. å senke Ring 1.
Jeg har også fått
mange spørsmål til den ordinære spørretimen fra Senterpartiet, som
går på kostnadene for enkeltelementer. Jeg kommer selvfølgelig til
å svare på dem etterpå, men jeg kan gjerne ta svaret her også.
Basiskostnadene
for bygg A og D er henholdsvis 1,4 og 2,2 mrd. kr. Anslagene inkluderer
ikke forventede tillegg, usikkerhetsavsetning, byggherrekostnader
og rigg og drift.
Basiskostnader
for øvrige sikringstiltak i byggetrinn 1 er anslått til 2,5 mrd. kr,
og det innbefatter perimetersikring, eksternt post- og varemottak,
eiendomserverv og erstatninger. Det inkluderer ikke forventede tillegg,
usikkerhetsavsetning, byggherrekostnader og rigg og drift for disse
tiltakene.
Sikkerhetstiltak
er bygget inn i konstruksjonene både under og over bakken, derfor
er det vanskelig å skille ut og kostnadsberegne dette isolert sett.
Det er bra at
Senterpartiet er opptatt av kostnader. Da vi hadde denne saken oppe
i fjor, spurte Senterpartiets Heidi Greni om vi er i ferd med å
være så arealeffektive at vi sparer oss til fant, og Senterpartiet
foreslo å øke bygningsarealet
betydelig. Det fikk ikke flertall.
Marit Arnstad (Sp) [10:32:20 ] : Jeg forstår at dette ikke
er enkelt, og Senterpartiet skal sjølsagt gjerne være med på å diskutere
arealnormer og andre ting hvis det kan få ned kostnadene. Spørsmålet
er om regjeringen har tenkt å diskutere spørsmålet om å få ned kostnadene
med Stortinget. For det er den følelsen en får når regjeringen nå
stiller Stortinget nærmest overfor et ultimatum om å godkjenne første
byggetrinn på 20 mrd. kr allerede nå i høst, altså forplikte oss
for flere år fram i tid, og samtidig også prøver å forsvare en prislapp
på inntil 36 mrd. kr. Jeg kan ikke forstå annet enn at Høyre og
Fremskrittspartiet må være mer opptatt av skattebetalernes penger
enn som så.
Senterpartiet
setter seg gjerne ned og diskuterer hvordan det er mulig å få ned
prisen. Vi er åpne for å drøfte en nedskalering av prosjektet. Vi
er åpne for å drøfte at en kan ivareta noen av de bygningene som
er i dag. Men spørsmålet er om regjeringen har tenkt å presse dette
gjennom i Stortinget i høst, eller om en har tenkt å sette seg ned
med Stortinget og diskutere hvordan en skal få ned prisen på dette
gigantprosjektet.
Statsråd Nikolai Astrup [10:33:25 ] : Jeg diskuterer selvfølgelig
gjerne forslag som kan bidra til å få ned prisen. De forslagene
Senterpartiet har fremmet så langt, er egnet til å øke prisen, ikke
å få den ned. Jeg har også bedt om en samtale med representantens
partileder flere ganger, uten at han har kommet tilbake til meg, men
jeg kommer til å invitere alle de parlamentariske lederne til en
samtale om dette kvartalet, slik at vi kan diskutere dette spørsmålet
nærmere, og også hva som bidrar til å drive kostnadene opp, for
det er sikkerhet.
Grunnkostnadene
for det nye regjeringskvartalet når det kommer til sikkerhet, må
tas uavhengig av hvor mange kvadratmeter man bygger på toppen. Selv
om man da velger å ta i bruk noen av de byggene som ligger spredt
rundt i byen, må man likevel sikre det kvartalet vi skal bruke ved
Høyblokka, samtidig som man må ut med mer penger for å sikre bygg
man i dag sitter med, permanent. Det koster mye penger. I tillegg
vil det bety stengte gater og store inngrep for næringsdrivende
og folk flest i byen. Så det er ikke så veldig mange gode, billige
løsninger å velge fra.
Presidenten: Presidenten
kan opplyse om at det er Marit Arnstad som er parlamentarisk leder
i Senterpartiet.
Det åpnes for
oppfølgingsspørsmål – først Willfred Nordlund.
Willfred Nordlund (Sp) [10:34:48 ] : Statsråden listet opp
i brev til kommunalkomiteen 29. oktober, altså for noen dager siden,
og tre uker etter at statsbudsjettet ble presentert, hva de ulike
byggene skal koste. Det er jo informasjon som er på et såpass overordnet nivå
at det burde vært bedre kjent, tidligere. Grunnen til at dette ikke
gjøres, og at dette ikke var omtalt i statsbudsjettet, kan man jo
undre seg på, særlig i lys av at regjeringen ble kjent med dette
i juni, og sannsynligheten er jo at motstanden mot denne kontorørkenen
da ville blitt enda større.
Det framstår i
dette brevet som om ikke alle kostnadene er inkludert i byggetrinn 1,
eller at de andre byggetrinnene, som den eksterne kvalitetssikringen
anslo, i sum skal koste 36 mrd. kr.
Da blir spørsmålet
mitt: Hvor mye koster ting som anses nødvendig for å bygge det nye
kvartalet, i tillegg til de 36 milliardene som er skissert? Og vil
statsråden da informere om det, f.eks. om hva det koster å legge
om Ring 1?
Statsråd Nikolai Astrup [10:35:50 ] : Anslaget for å legge
om Ring 1 er 2,2 mrd. kr. Men dette er ikke et kvalitetssikret tall;
vi vil legge frem kvalitetssikrede tall for Stortinget. Så det kommer
vi selvfølgelig til å komme tilbake til.
Så merker jeg
meg nå at representanten Nordlund omtaler det nye regjeringskvartalet
som «en kontorørken». Det er et litt annet anslag enn det han hadde
da vi diskuterte nettopp konseptet for det nye regjeringskvartalet
her i Stortinget i juni i 2019. Da var det jo et bredt flertall,
inkludert Senterpartiet, som sluttet seg til konseptet, nemlig at
vi skal ha et åpent, trygt og tilgjengelig regjeringskvartal for
de 4 700 departementsansatte som skal sitte der. Det skal fungere
godt for byen, men det skal også fungere godt for departementene.
Dette blir ikke
råflotte kontorlokaler, det blir nøkterne, moderne lokaler. Det
som driver kostnadene opp, er sikkerheten, og den må på plass, uavhengig
av hvor vi sitter, fordi Stortinget jo har vedtatt en sikkerhetslov.
Og la meg også minne om at Stortinget har vært litt opptatt av objektsikring
tidligere.
Presidenten: Jan
Bøhler – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Bøhler (Sp) [10:37:09 ] : Det er åpenbart at det ville
vært ønskelig å redusere omfanget av utbyggingen. Det er bl.a. et
vedtak i Oslo bystyre om det. Et av spørsmålene jeg har tatt opp
siden jeg begynte med en interpellasjon – det var vel tilbake i
2015 – til kommunalminister Sanner den gangen, er det med den videre
bruken av R5 og R6. Det er de byggene hvor det er departementer
nå, som ligger langs Akersgata, på motsatt side av Høyblokka. Da
var statsråd Sanner åpen for fortsatt å bruke dem til departementer,
og han kom tilbake et par år senere og sa at man ville ha noen andre
administrative deler av regjeringsapparatet der.
Det ville jo vært
en viktig sak hvis man kunne beholdt disse departementene i R5 og
R6. Det jeg lurer på, er: Har man noen erfaringer siden 2011 – nå
har de jo fortsatt å ligge der – når det gjelder sikkerhet eller
andre hensyn, som tilsier at man ikke kan beholde disse departementene
– særlig i R5, som er et stort areal?
Statsråd Nikolai Astrup [10:38:19 ] : Svaret på det er ja –
i og for seg. Vi har godt belegg for å si at R5 ikke kan benyttes
til departementslokaler uten at man da samtidig må stenge Ring 1
permanent, og heller ikke kan bruke Akersgata som kollektivgate
i fremtiden.
Det har noen samfunnsøkonomiske
konsekvenser som er ganske betydelige for Oslo by, og det har noen konsekvenser
for byens befolkning, som jeg tror vi som Oslo-representanter, uavhengig
av hvilket parti vi til enhver tid representerer, også skal legge
oss på minne.
I sum er det altså
store konsekvenser ved å velge å benytte R5. Det er selvfølgelig
et valg man kan gjøre, men det har store konsekvenser for byen,
og det har også kostnader ved seg.
Presidenten: Eirik
Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:39:20 ] : La meg benytte anledningen
til først å si takk til alle herværende representanter fra partiene
som bidro til å finne en løsning på 22. juli-senteret, og også til
regjeringens representanter.
Jeg er av den
oppfatning at når vi bygger nytt regjeringskvartal, er det ikke
et hvilket som helst bygg. Det må være et av de viktigste byggene
vi bygger. Det representerer tross alt den nasjonale makten. Jeg
tror vi ikke skal spare oss til fant, selv om det skal være en nøktern, god
kvalitet. Men jeg leser også i statsbudsjettet at dette er det mest
kompliserte byggeprosjektet Statsbygg noensinne har håndtert. Da
lurer jeg på: Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for å få
kostnadene ned? Hvilke tiltak er iverksatt for å utøve kontroll
i løpet av byggeprosjektet? Også i offentlige byggeprosjekter har
vi jo sett budsjettsprekker.
Så lurer jeg på
om statsråden kan nevne noen av de alternativene som er vurdert
i stedet for å bygge et nytt, helhetlig regjeringskvartal slik som
konseptet er nå, som er billigere økonomisk sett, med den nødvendige sikkerhetsmessig
standard.
Statsråd Nikolai Astrup [10:40:27 ] : For å ta det siste først:
Vurderingen den gang fra den rød-grønne regjeringen, som vi også
sluttet oss til, var at det var enklere og bedre og ikke minst billigere
å sikre ett kvartal enn å sikre mange enkeltstående bygg rundt omkring
i byen. Så det var en veldig tydelig konklusjon fra et samlet sikkerhetsfaglig
miljø, som den rød-grønne regjeringen sluttet seg til, og som vi
også har lagt til grunn. Det er utgangspunktet for at vi bygger
på den tomten vi gjør, og med de forutsetningene som ligger der
fra før.
Vi har skalert
ned regjeringskvartalet med 28 000 m2. Det har vi gjort bl.a. ved
å redusere arealnormen, slik at den nå blir 30 pst. lavere enn det
vi sitter på i dag i staten, i det nye regjeringskvartalet. Men
den er fortsatt på linje med det som f.eks. byråden i Bergen sitter
på, så det er åpenbart fullt mulig å sitte godt med det antallet kvadratmeter.
Og så har vi nye anslag for hvor mange ansatte som kommer til å
jobbe i regjeringskvartalet, og det er altså 1 000 færre enn det
vi la til grunn basert på veksten under den rød-grønne regjeringen
i departementene.
Presidenten: Helge
André Njåstad – til oppfølgingsspørsmål.
Helge André Njåstad (FrP) [10:41:42 ] : Òg Framstegspartiet
er skeptisk til pengebruken me ser føreslått med nytt regjeringskvartal.
Ein dobbel kvadratmeterpris i forhold til nye sjukehus inkludert
utstyr vitnar om at her blir det planlagt altfor dyrt. Tryggleik
er viktig òg for oss, men det må vera mogleg å kunna nedskalera og
bruka eksisterande og allereie påkosta bygningsmasse.
Det eg tenkte
å spørja om, har statsråden allereie vore litt inne på, nemleg at
det kunne jo ha vore endå dyrare. Representanten Arnstad sa noko
om at Senterpartiet var forsiktig, eller tilbakehalden, med pengebruk.
Det var ikkje det inntrykket me fekk då me følgde debatten då Stortinget
behandla Meld. St. 21 for 2018–2019. Då hadde Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke
arealnormen for å sørge for fast kontorplass til alle ansatte og
sørge for et tilstrekkelig antall cellekontorer i nytt regjeringskvartal.»
Mitt spørsmål
er: Kan statsråden seia noko om kor mykje dyrare dagens prosjekt
ville vore dersom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde
fått fleirtal for forslaget den gongen?
Statsråd Nikolai Astrup [10:42:47 ] : Det kan jeg si noe om.
Vårt anslag er at det ville øke prisen med opptil 2 mrd. kr hvis
Senterpartiet hadde fått gjennomslag for det under stortingsbehandlingen
i fjor. Det var jo også mange uttalelser under debatten den gangen
som gikk på at dette var et kvartal som måtte stå seg i et hundreårsperspektiv,
det skulle være et symbolbygg og vi skulle ikke spare oss til fant,
for å bruke representanten Grenis ord. Så det er jo nye toner vi
nå hører fra Senterpartiet i denne saken.
Jeg tror vi i
det politiske Norge er tjent med at vi slutter opp om dette prosjektet,
fordi alternativene er få, de er dyre, og de er urealistiske. Alle
de forslagene som nå kommer på bordet, har vi vurdert veldig nøye.
Hadde det vært mulig å spare noen milliarder her og noen milliarder
der, skal jeg love at jeg hadde vært den første til å gjøre det.
Det er ingen som ønsker å bruke så mye penger på departementslokaler
i Oslo, men med de føringene som ligger bl.a. fra Stortinget, er
det ikke mulig å komme utenom.
Presidenten: Karin
Andersen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:44:00 ] : SV er det eneste partiet
som hele tida har sagt at vi må se på hvordan vi kan bruke andre
bygg og sikre dem, og at premisset om at alt må samles på denne
tomta, må legges vekk. Jeg hører statsråden om igjen og om igjen
komme med påstander om at alle andre løsninger er veldig mye dyrere, og
det er omtrent akkurat det samme som vi ser i det vi har fått lagt
fram nå, altså bare noen summer og noen påstander om hvor mye det
koster. I tillegg til det er det lille som står i budsjettet her
– det er tre–fire sider – at dette er noe av det mest usikre, dyreste
og det vanskeligste noen har gjort. I tillegg skal det altså styres
på kostnader og ikke på kvalitet, som det høres ut som om statsråden
står der og sier. Mener statsråden virkelig at Stortinget kan godta
og vedta et så ekstremt prosjekt ut fra fire siders beskrivelse
i et budsjett?
Statsråd Nikolai Astrup [10:45:09 ] : Stortinget har tatt stilling
til selve konseptet tidligere, i forbindelse med en stortingsmelding
hvor alle deler av dette konseptet er beskrevet. Og ja, det er riktig
at SV var alene om å ønske seg et annet konsept. Det fikk ikke flertall. Et
bredt flertall har sluttet seg til dette. Stortinget har også bevilget
penger hvert eneste år de siste årene. Ved slutten av dette året
kommer vi til å ha brukt 4,5 mrd. kr på riving av bygg, på sikker
teknisk infrastruktur, på oppstart av energiløsning for det nye
regjeringskvartalet og erverv av tomt til byggetrinn 1. Så det er
brukt veldig mye penger. Stortinget har vært informert om dette
løpende. Det er, tenker jeg, godt informert til Stortinget hele
veien om hvordan vi har tenkt å løse dette oppdraget, som Stortinget
har gitt oss gjennom den stortingsmeldingen som man sluttet seg
til i fjor, med bredt flertall.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:46:22 ] : Bedrifter og arbeidsplasser
i kultursektoren generelt og innen scene spesielt er svært hardt
rammet av koronakrisens konsekvenser. De som arrangerer konserter,
de som leverer lys og lyd, eller artistene selv har stått midt i
denne krisen siden mars. Når arrangører kun kan samle 200 publikummere
innendørs med faste sitteplasser, er det klart at bedrifter som
til vanlig lever av å arrangere konserter og festivaler med titusener
av publikummere, sliter og ikke vil være tilbake til normalen før
om lenge.
Hardest rammet
innen kultur er sceneteknisk produksjon. I snitt er hele 80 pst.
av de ansatte fortsatt permittert. Men på tross av den akutte situasjonen
og på tross av at kultursektoren i 2018 omsatte for 39 mrd. kr og
sysselsatte 36 000 personer, har krisetiltakene til disse bransjene
systematisk vært for små, kommet for sent og stadig vært fulle av
hull og mangler. Etter måneder med protester fra opposisjonen og
fra bransjen ble kompensasjonsordningen for avlyste arrangementer
endelig utvidet til også å gjelde underleverandører. Men hittil har
ingen fått penger. Det er kun kompensasjonen for perioden mars–april
som er utbetalt. Først nå har ESA godkjent ordningen, og representanten
fikk i et svar fra statsråd Raja vite at noe av grunnen til forsinkelsen handler
om kontroll på søknadene, som ble bedt om fra statsråden selv.
Jeg har møtt bedrifter
innen sceneteknisk produksjon som er helt tydelige på at dette betyr
konkurs. Et eksempel på dem som er hardt rammet, er Joker Lyd, Lys
& Scene, en mellomstor underleverandør. Så mitt spørsmål til
statsråd Raja er: Hva vil han si til folka i Joker, f.eks., som
står i fare for å miste levebrødet sitt? Hvorfor har dette tatt
så lang tid, og vil pengene bli betalt ut nå?
Statsråd Abid Q. Raja [10:48:26 ] : Aller først vil jeg si at
koronaen har rammet landet – og ikke bare Norge, men hele verden
– på utrolig brutalt vis. Det rammer næringslivet, det rammer selvfølgelig
liv og helse, og det rammer idretten og frivilligheten. Det rammer
selvfølgelig også kultursektoren, og vår oppgave har vært å håndtere
krisen på best mulig vis for å sikre gode nok ordninger for kultursektoren,
slik at de kan bringes til den andre siden av koronasituasjonen.
Så er det enkelte
ting som faktisk tar litt tid. Den første ordningen har det, som
riktignok representanten er inne på, blitt utbetalt fra, og den
andre ordningen ble økt med 392 mill. kr. Det betyr at vi måtte
finne disse aktuelle pengene. Det klarte vi å gjøre ved å flytte
pengene fra den ene ordningen til den andre ordningen. Systemet
er slik at dette må behandles hos ESA, rett etter at Stortinget
har behandlet det, vel å merke. Stortinget behandlet jo dette og
sa ja til disse pakkene som vi hadde presentert for Stortinget,
9. oktober. Vi har vært i dialog med ESA siden midten av september
om dette, og straks Stortinget sa ja til dette, altså i uke 41,
fredag 9. oktober, startet også de formelle samtalene med ESA. Til da
hadde det vært uformelle samtaler. Etter de spørsmålene som måtte
avklares, ble dette endelig notifisert ferdig mandagen som var –
for noen dager siden – og ESA har i dag morges godkjent denne ordningen.
Dermed har jeg i dag gitt klarsignal til Kulturrådet om å utbetale de
ca. 1,4 mrd. kr som har vært på vent.
Det er ikke fordi
statsråden har vært sendrektig, eller at departementet ikke har
jobbet, eller at Kulturrådet ikke har vært klare for dette; dette
handler om at vi må følge de systemene som er laget for dette. Og,
som jeg sier: Dialogen med ESA startet i midten av september. Stortinget
behandlet dette i uke 41, på fredagen, og straks deretter startet
den formelle dialogen. Nå ble det avklart, og i dag vil utbetalingene
fra Kulturrådet starte, når de har fått klarsignal om det.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:50:29 ] : Vi vet også at fra
1. januar 2021 vil det ikke lenger være kompensasjon, men man vil
gå over til stimuleringsmidler. Det er et hovedgrep som er støttet.
Men igjen: Stimuleringsordningen er ikke for underleverandører,
og den vil uansett ikke hjelpe de bedriftene som leverer til store
konserter og festivaler med tusenvis av publikummere eller internasjonale
artister. De trenger fortsatt kompensasjon i 2021. Men regjeringen
har med innføringen av stimuleringsmidlene nå faset ut kompensasjonsdelen
framover, og det gjør at underleverandører igjen vil falle imellom.
Statsråden ville
ikke svare på hva han vil si til folka i Joker, men et annet eksempel
er Oslo Kru her i byen. Det er en bedrift med over 100 fast ansatte
sceneteknikere – en nøkkelbedrift i konsertbransjen. De gir tydelig
beskjed: De får ingen effekt av stimuleringsordningen. De lever
av oppsparte midler, og kommer det ingen kompensasjon i 2021, kommer
de til å gå konkurs.
Hva vil statsråden
si til de over 100 fast ansatte i Oslo Kru?
Statsråd Abid Q. Raja [10:51:38 ] : Representanten sier at
vi faset ut kompensasjonsordningen fra den 1. i forrige måned, men
det er ikke riktig. Det er flere ordninger som gjelder, så man kan
gå litt i surr. Stimuleringsordningen er på 500 mill. kr og gjelder
fra 1. oktober og ut dette året. Så har vi sagt til Stortinget at vi
ønsker å ha en ny stimuleringsordning utpå nyåret – det har vi foreslått
i statsbudsjettet – på over 1 mrd. kr. Forutsatt at Stortinget vedtar
det budsjettet, vil det være en milliard til.
Stimuleringsordningen
var altså på 500 mill. kr. Når det gjelder kompensasjonsordningen,
har vi forlenget den ordningen til 31. desember. Det er den som
har vært til notifisering hos ESA. Det har vært tre saker til behandling
hos ESA. Den ene var kompensasjonsordningen. Den gjelder for både
arrangører og underleverandører. For underleverandørenes del har
de vært inne med 50 pst. kompensasjon, forutsatt at de kan dokumentere
et omsetningsfall på 30 pst. I all hovedsak forlenges dette, men
dette er en rammestyrt ordning, så vi må se an hvordan de ulike
søknadene vil komme. Men kompensasjonsordningen for underleverandørene
er forlenget.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Freddy André Øvstegård.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:52:46 ] : Ja, det er mange
ordninger – jeg er helt enig med statsråden i det – men poenget
er at kompensasjonen for avlyste arrangementer fases ut 1. januar
2021. Da vil f.eks. Oslo Kru, med over 100 fast ansatte, gå konkurs.
Det må statsråden svare for.
Et annet spørsmål:
I går varslet regjeringen – veldig fint – at de vil forlenge den
økte kompensasjonsgraden for permitterte til 31. mars, altså høy
grad, men for selvstendig næringsdrivende er kompensasjonsgraden
redusert fra 80 pst. til 60 pst. ut året, og den blir helt avviklet
1. januar 2021. Når kompensasjonen blir avviklet over nyttår, står
mange derfor på helt bar bakke. Et eksempel er Magnus Boyd, som
er scenetekniker. Han har null i inntekt foran seg nå – stimuleringsordningen
vil ikke hjelpe ham. Denne ordningen er jo på Arbeids- og sosialdepartementets
bord, men den er avgjørende for kulturlivet, og Venstre har prisverdig
nok vært veldig opptatt av de selvstendig næringsdrivende i kulturlivet. Derfor
må jeg spørre statsråden om han som kulturminister ikke har fått
gjennomslag i regjeringen for at også Arbeids- og sosialdepartementet
skal tenke på kulturlivet.
Statsråd Abid Q. Raja [10:53:55 ] : Ønsker presidenten at jeg
skal svare på spørsmål om Arbeids- og sosialdepartementets ordning?
Presidenten: Det
kan statsråden selv velge.
Statsråd Abid Q. Raja [10:53:59 ] : Representanten var inne
på at det er mange ulike ordninger, og man kan gå litt i surr på
dette, men vi har, som jeg sa, en stimuleringsordning nå. Vi har
også en kompensasjonsordning. I tillegg har vi stimulert eksisterende
apparater med 130 mill. kr, for dem som ikke nødvendigvis treffes
av verken kompensasjonsordningen eller stimuleringsordningen. Så
har staten hatt ganske mange ordninger. Vi hadde også Finansdepartementets
ordning, som gjaldt kontantstøtte til bedriftene, og som også kom
kulturlivet til gode. Så har vi altså hatt dagpengeordningen, som
statsministeren nå har varslet skal forlenges til ut mars. Så har
vi Arbeids- og sosialdepartementets ordning for selvstendig næringsdrivende
og frilansere, som også gjelder ut dette året.
Vi har hele tiden
lyttet til kulturbransjen, og jeg som kulturminister har i første
omgang gjort de nødvendige justeringene, forlengelsene og tilpasningene
som skulle til. I inneværende års budsjett har man, i tillegg til
Arbeids- og sosialdepartementets ordning og Finansdepartementets
ordning, i Kulturdepartementets budsjett alene fått en økning på
5,7 mrd. kr for å håndtere koronakrisen. For de første seks månedene
av neste år har vi sagt til Stortinget at vi estimerer beløpet til
2,5 mrd. kr, forutsatt at Stortinget vedtar det forslaget til statsbudsjett.
Da vil vi ha midler tilgjengelig til å bidra til stimulering av
kultur, frivillighet og idrett i denne koronakrisen som vi står
i.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:55:10 ] : Det jeg har prøvd
å vise med disse spørsmålene er at ja, det finnes mange forskjellige
ordninger som treffer kulturlivet. De er viktige, de er gode, og
de har blitt kjempet fram av en bransje. Men til tross for at jeg
i Dagsnytt 18 i april i år, tror jeg det var, pekte på at folk f.eks.
innen sceneteknisk produksjon stadig – gang på gang – faller mellom
disse ordningene og står uten kompensasjon, er situasjonen den samme
nå, og fra 2021 vil det bli enda verre. Derfor var mitt konkrete
spørsmål nå om kompensasjonen for selvstendig næringsdrivende. Slike
som Magnus Boyd har ingen sikkerhetsnett og vil stå på bar bakke
etter nyttår.
Derfor må jeg
gjenta mitt spørsmål til statsråden: Hva vil han si til alle dem
i kulturlivet som nå står uten et sikkerhetsnett fordi regjeringen
faser ut den kompensasjonen som fortsatt trengs, fordi kulturlivet
jo fortsatt står midt i denne krisen?
Statsråd Abid Q. Raja [10:56:09 ] : Stortinget har jo valgt,
etter gode forhandlinger med Fremskrittspartiet, å forlenge ordningen
for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut dette året. Hva
som gjelder for statsbudsjettet for neste år, får vi vite når Fremskrittspartiet
har startet forhandlingene med regjeringspartiene, så det må vi
komme tilbake til.
Jeg tror at representanten
ikke får med seg detaljene i dette. Stimuleringsordningen, som går
til arrangørene, skal bidra til å smøre næringskjeden bredt. Det
vil si at også underleverandørene treffes av denne stimuleringsordningen.
Altså: For å få til en konsert eller et annet arrangement trenger
man et crew til stede, man trenger lydtekniker, lystekniker, scene
og rigg. Man trenger altså ikke bare en musiker, men et apparat
rundt det hele. Stimuleringsordningen skal bidra til nettopp å treffe
bredden av kultursektoren gjennom dette. Det har vi satt av 500 mill. kr
til for oktober, november og desember. Nå har søknadene begynt å
komme inn, og utbetalingene har begynt å skje. Vi har også estimert
at vi kommer til å trenge rundt 1,65 mrd. nye kroner til neste år,
forutsatt at Stortinget vedtar dette i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Presidenten: Anette
Trettebergstuen – til oppfølgingsspørsmål.
Anette Trettebergstuen (A) [10:57:25 ] : Det virker som at
kulturministeren ikke forstår at det blir mindre arbeid på alle
dem som rigger lyd og lys, når man skal stimulere til arrangementer
innenfor dagens smittevernregler.
Kulturministeren
nevnte kompensasjonsordningen for næringslivet, som han sa at store
deler av kulturlivet har fått tilgang til. Ja, noen kulturaktører
har det. Men nå har noen av dem blitt bedt om å betale tilbake. Da
koronaen rullet inn over landet vårt, ble store og små kulturinstitusjoner
over hele landet stengt på få timers varsel. Scenene ble tømt, salene
var tomme. Det gjelder også alle landets kinoer. Kinoene våre er
landets mest brukte og mest populære kulturtilbud, og vi har savnet
å se film på stort lerret gjennom krisen. Mange av disse kinoene
har fått krisestøtte, men så viser det seg at skatteetaten og Finansdepartementet
mener at kinoene som fikk støtte, skal tilbakebetale støtten, da
de visstnok ikke var pålagt å stenge, selv om myndighetene forbød
arrangementer som kino.
Vil kulturministeren
rydde opp i dette, slik at landets kinoer slipper å gå konkurs?
Statsråd Abid Q. Raja [10:58:32 ] : Nå er jeg litt usikker
på hva representanten spør om. Spør hun om Kulturrådets ordning
og varsel om å omgjøre vedtakene, eller spør hun om Finansdepartementet
som eventuelt har sendt noen brev via skatteetaten? Da må vi kanskje komme
tilbake, til Finansdepartementet, for jeg tror det er finansministeren
som må svare på kontantstøtteordningen. Så hvis presidenten kunne
klargjøre det, om spørsmålet går til riktig statsråd.
Presidenten: Presidenten
oppfattet at spørsmålet går til kulturministeren, men Trettebergstuen
kan jo få et oppfølgingsspørsmål og klargjøre spørsmålet sitt.
Statsråd Abid Q. Raja [10:59:05 ] : Jeg kan iallfall svare
på noe – det er riktig at kommunale kinoer og kulturhus har fått
varsel om omgjøring fra Kulturrådet. Man har varslet om at de vil
vurdere å omgjøre sine egne vedtak om kompensasjon til kommunale
kinoer og kulturhus for første perioden av kompensasjonsordningen
og kreve tilbakebetaling. Det er noe Kulturrådet nå håndterer. Ettersom
departementet er klageinstans i de sakene, vil det være vanskelig
for meg å gå inn i detaljene på dette og forskuttere dette. Men
her har Kulturrådet foreløpig ikke truffet vedtak. De har sendt
varsel om dette til partene og instansene, og de har mulighet til
å uttale seg i saken.
Presidenten: Anette
Trettebergstuen – til oppfølgingsspørsmål.
Anette Trettebergstuen (A) [10:59:44 ] : Kulturministeren har
ansvaret for kulturtilbudet som kinoene er. Når det nå har seg slik
at kulturarrangementer ble forbudt i mars, og at kinoene i forskrift
ble ansett for å være et kulturtilbud og søkte krisestøtte og mottok
det, men så får kontrabeskjed fra skatteetaten via Finansdepartementet
om at de ikke skulle fått slik støtte fordi de ikke var pålagt å
stenge, ja da kan man bli forvirret. For skatteetaten og Finansdepartementet
sier at kinoene kunne ha hatt åpent, de kunne snurret film uten
å ha folk til stede. Unnskyld meg, men det blir like dumt som å
si at frisørene heller ikke skulle blitt stengt ned, de kunne jo
bare hatt åpent uten å klippe hår. Så her mener jeg at kulturministeren
faktisk må oppklare hva slags regler som egentlig skal gjelde for
kinoene. Og hva skal kinoene nå gjøre når de står i en situasjon
der de kan gå konkurs fordi de må betale tilbake krisehjelp fordi
finansministeren mener at de ikke var stengt, mens helseministeren
stengte dem ned?
Statsråd Abid Q. Raja [11:00:51 ] : Dette er en kompensasjonsordning
som har blitt stilt til rådighet både fra Kulturdepartementets side
og fra Finansdepartementets side, og for så vidt fra ulike departementers
side. Man har laget noen retningslinjer for dette, og retningslinjene
må følges. Det gjelder også bedrifter – dersom det er slik at man
har fått betalt for mye eller på feil grunnlag under kontantstøtteordningen
til Finansdepartementet, har man fått varsel om å tilbakebetale dette.
Fellesskapets midler som blir stilt til rådighet, følger jo et system
med regler, forskrifter, og dersom det viser seg at betalingen har
kommet på feil grunnlag, vil man selvfølgelig omgjøre disse vedtakene.
Det gjelder f.eks. Kulturrådet, og jeg regner med at det er grunnen til
at skatteetaten har sendt ut de brevene som representanten tar opp.
Når det gjelder
stimuleringsordningen, vil jeg si at kommunale kinoer og kulturhus
nå er inkludert i forskriften for å kunne søke. Selv om de ikke
kunne søke i kompensasjonsordningen, vil de nå på lik linje bli
omfattet av stimuleringsordningen, og jeg som kulturminister er
veldig glad for at de vil være med i den pakken på 500 mill. kr,
og vil kunne søke, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.
Presidenten: Anette
Trettebergstuen – til oppfølgingsspørsmål.
Anette Trettebergstuen (A) [11:01:54 ] : Det enkleste hadde
jo vært om de bare kunne fått beholde den støtten de allerede har
fått. Jeg er meget godt klar over regelverket i alle de støtteordningene
vi har, men sakens kjerne her er at helseministeren og myndighetene stengte
kinoene fordi det ble ulovlig å ha kulturarrangementer med folk
til stede, mens skatteetaten og finansministeren nå mener at det
ikke ble gjort.
Så jeg spør kulturministeren:
Ble kinoene lovpålagt stengt i mars, eller ble de det ikke?
Statsråd Abid Q. Raja [11:02:28 ] : Det er riktig at det har
vært en del pålegg om stenging osv., så man må se på de forskjellige,
for jeg tror representantens spørsmål går langs linjene for kompensasjonsordningene.
Her har vi også kommunalministeren til stede, og vi vet at kommunerammene
har blitt kompensert med skjønnsmidler. Så vidt jeg husker, var
det ifølge den første beregningen betydelige midler som var blitt
gitt til kommunesektoren, for det er mange kommunale kinoer som
ikke kommer inn under kompensasjonsordningen til Kulturdepartementet.
I juni mottok kommunene kompensasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Der tror jeg estimatet var rundt 1,5 mrd. kr, og tre fjerdedeler
av dette ble gitt bl.a. for å kompensere kommunesektoren fordi de
hadde hatt bortfall av inntekter knyttet til kultur og idrett. Så
en del av det som ble gitt på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjettramme, har gått til kommunale budsjetter for å nettopp utjevne
at det er noen kommunale kinoer som ikke kommer inn under Kulturdepartementets
ordning. Det er derfor disse ordningene er overlappende, og derfor
må man se på hver ordning separat. Hvis Finansdepartementet og skatteetaten
har sendt lignende brev, tror jeg det er riktig at Finansdepartementet
svarer på de spørsmålene som gjelder Finansdepartementet.
Presidenten: Åslaug
Sem-Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:03:43 ] : Jeg kjenner på mye avmakt
som kulturpolitiker når det er så lett å bla opp 36 mrd. kr til
regjeringsbygg, men så vanskelig å tette alle de hullene som finnes
for alle dem som er rammet av nedstengingen av samfunnet i kulturen
og frivilligheten
Vi har hørt om
noen eksempler, og det gjelder også alle kulturaktørene som har
markedet sitt i utlandet – de får ingen hjelp. Grendehus og bydelshus,
som er samvirker, får ikke noe støtte. Eventbransjen, som har sørget for
at kulturlivet blomstrer, er i møter, men blir ikke hørt. Frivilligheten
ber om at disse lagene deres som ber om små beløp, må få full momskompensasjon,
så de får noe.
I tillegg er det
lokalavisene, som faller helt ut av mediestøtteordningen. Mediebransjen
har sagt at dette kommer til å skje, men de får ikke gehør. Hva
skal alle disse gjøre for å bli lyttet til av statsråden? Hva skal
de gjøre for å bli hørt?
Statsråd Abid Q. Raja [11:04:47 ] : Dette var veldig mange
ulike temaer, og jeg tror det vil ta i hvert fall ett minutt å svare
på hvert av disse temaene. Men jeg vil gjerne gi en generell kommentar
tilbake.
Etter at koronaen
traff landet, har regjeringen hatt et par mål for øye. Det ene har
vært å sikre liv og helse. Det har vært prioritet nr. 1. Det andre
har vært å sikre næringslivet og arbeidsplassene våre, og det tredje
har vært barn og unge. I tillegg til det har vi de ulike kompensasjonsordningene
som vi har måttet lage for å håndtere koronakrisen, for å sette
kulturen, frivilligheten og idretten best mulig i stand til å klare
å komme seg gjennom dette.
Jeg vil si med
et visst belegg at jeg tror Norge er det landet i verden som har
stilt opp med mest midler for å håndtere kultur, frivillighet og
idrett i den krisen vi står i. Det er dels fordi vi har store muskler
at vi kan klare å gjøre det, men det er også fordi denne regjeringen
tar nettopp kulturen, frivilligheten og idretten på det største
alvor. Det er derfor vi stiller opp med disse midlene, fordi det
er nødvendig for å bringe disse over krisen.
Så har vi lyttet
og justert – og det vil vi også gjøre i fortsettelsen.
Presidenten: Åslaug
Sem-Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:05:46 ] : Her i Norge har ikke
minst Stortinget bidratt til veldig mye midler for å prøve å hjelpe
en veldig viktig bransje og noe som er viktig for samfunnet vårt,
nemlig kulturen og frivilligheten. Men det er utrolig vanskelig
å forstå når pengene egentlig har kommet, hvorfor det da skal være
så vanskelig å få dem? Hvorfor lager man regler som gjør at det
er greit at noen faller utenfor, mens andre får støtte? Når disse
tingene blir påpekt gang på gang, forstår ikke jeg hvorfor man ikke
bare går litt mer helhjertet inn i problematikken fra regjeringens
side, og mest sannsynligvis fra Finansdepartementets side, og anerkjenner
krisen kulturlivet står i? Dette er sannsynligvis uforståelig for
de fleste. Noen får penger, andre ikke. De som eksporterer varene
sine til utlandet, får støtte, men ikke kulturaktører som har markedet
sitt der. Hva mener kulturministeren det er med kulturen som gjør
at de blir nedprioritert hele tiden?
Statsråd Abid Q. Raja [11:06:54 ] : Representanten Sem-Jacobsen
sier en del ting som rett og slett ikke stemmer – hun sier at frivilligheten
ikke får utbetalt midler. Jeg tror man blander sammen ulike ordninger.
Når det gjelder
kulturstøtteordningen, har den vært til notifisering i ESA. Det
er den som har vært på vent. Når det gjelder frivilligheten i forbindelse
med idrettsmidlene, er det ikke Kulturrådet som håndterer disse. Dette
ligger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet, og der har utbetalingene
gått fortløpende.
Tidlig på året,
da koronaen traff, var diskusjonene hvilke inntekter man skulle
kompensere for når det gjaldt frivilligheten og idretten. Da lyttet
vi, nok en gang, til sektoren, og justerte dette. Det betyr at man
har kompensert for 70 pst. av inntektsbortfallet for frivilligheten f.eks.
Hvis det er et loppemarked som ikke er blitt avholdt på grunn av
myndighetspålagte restriksjoner, har man kunnet kreve kompensert
70 pst av dette under den kompensasjonsordningen. Det har vært en
ganske romslig ordning nettopp fordi denne regjeringen tar frivilligheten
og idretten på alvor. Det er ikke riktig det som sies om at frivilligheten
og idretten ikke har fått betalt. Fra den siden har jeg hørt at
de er rimelig godt fornøyde med hvordan kompensasjonsordningen har blitt.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:08:19 ] : Naturen vår i Norge
privatiseres. Skog tas over av utenlandske oppkjøpere eller aksjeselskap.
Men Høyres parlamentariske leder hevder at det ikke er noe problem,
skogen blir i Trøndelag, den blir der den er, uten å tenke over
at både fossefallene våre og oljefeltene også fysisk ville blitt
der de var, om tysk, fransk eller amerikansk kapital hadde fått
kjøpt opp naturressurser, slik Høyre og Carl I. Hagen ønsket. Selv
om høyreregjeringen privatiserer alt fra skog til jernbane, blir
jo landet vårt geografisk liggende der det ligger, men vi blir et
fattigere land med færre arbeidsplasser og større forskjeller.
Det er likheten
og friheten som nå er til salgs. Høyres sponsorer skal ha kortsiktig
avkastning på sine pengegaver. Fellesskapet blir fattigere. Mulighetene
til vanlige arbeidsfolk og familier innskrenkes.
Hvorfor er det
så viktig for landbruksministeren og høyreregjeringen å privatisere
våre felles norske naturressurser?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:09:57 ] : Jeg takker for
spørsmålet.
Jeg har lyst til
å si litt om hvordan historien har vært her. Siden 2003 har det
ikke vært krav til konsesjon og prisreguleringer for denne typen
kjøp av skog – det som har vært et AS. Siden 2003 har også Arbeiderpartiet
sittet i regjering i åtte år og ikke endret regelverket som gjorde
at dette salget i Trøndelag, som man henviser til, var mulig. Hvis
det var så viktig for Arbeiderpartiet at det ikke skulle være mulig
å selge områder til eiere med utenlandsk adresse, burde Arbeiderpartiet
i de åtte årene de hadde makt, og til og med en flertallsregjering, kunnet
endre dette.
Så har jeg lyst
til å si innledningsvis: Jeg skulle ønske at dette hadde blitt kjøpt
opp av norske eiere. Det er utgangspunktet. Statskog hadde også
en mulighet til å kjøpe opp dette. En fikk en prisantydning på dette,
og en valgte å gå dit hvor prisantydningen var, men når dette gikk
langt ut over det som var prisantydning, lot en være.
Det er faktisk
sånn at skogen ligger der fortsatt, rettigheten til befolkningen
ligger der fortsatt, og muligheten for befolkningen til å bruke
arealet ligger der fortsatt. Så det er ikke sånn at det norske folk
har mistet muligheten til å bruke den, men det er noen andre som
eier den og skal drive den.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:12:04 ] : Tre viktige poenger
om privatiseringen av Statskog som nå pågår:
For det første:
30 pst. av de arealene som selges fra landbruksministeren og høyreregjeringen,
går til aksjeselskap eller oppkjøpere som bor et annet sted enn
der skogen ligger.
For det andre:
Arbeiderpartiet foreslår gang på gang, og vi vil nå foreslå igjen,
å stoppe dette utsalget. Dessverre har høyrepartiene så langt stemt
imot.
Og for det tredje:
Vi har som et minimum forsøkt å samle Stortinget og få med Bollestad
på at disse ressursene i det minste må komme lokale kjøpere til
gode og spres på flere hender i stedet for å ende i aksjeselskap
– med et skriftlig spørsmål 27. april.
Er det ikke på
tide å trekke i nødbremsen, stoppe privatiseringen og lytte til
folkeklokskapen, som vil sikre det felles eierskapet til naturen
vår?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:13:00 ] : Hvis vi virkelig
mener at en ikke skal selge til utenlandske eiere eller til aksjeselskap,
må en faktisk endre loven. Det mulighetsvinduet hadde Arbeiderpartiet
i åtte år, men lot det være. Det kunne altså vært gjort. Samtidig
mener jeg at hvis vi virkelig mener at ikke utenlandske eiere, eller
private, skal være med og eie våre eiendommer, må en også tenke
hva andre land vil tenke om oss. Da må Norge tenke gjennom hvor
vi investerer våre midler, og da må norske eiere også vurdere hvor
en setter inn og kjøper opp f.eks. svenske eiendommer. Dette må en
ta inn i den helhetsvurderingen som representanten nå tar til orde
for.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Nils Kristen Sandtrøen.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:14:05 ] : Det var tidligere
landbruksminister Sylvi Listhaug som fjernet den demokratiske kontrollen
over priser på skogeiendommer, som sånn sett har akselerert utviklingen
for mer salg og spekulasjon i skogeiendommer.
Jeg hører her
at statsråd Bollestad følger lydig opp i Fremskrittspartiets fotspor
uten noen tegn til å endre denne kursen, som er feil. Samferdselsminister
Hareide fra samme parti privatiserer jernbanen. Høyre-statsrådene
tar seg av resten, bl.a. med privatisering av renholdet i Forsvaret.
Så statsråden
for seg denne privatiseringen av fellesskapets verdier bit for bit
da hun jobbet for å bli en del av høyreregjeringen?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:14:53 ] : For det første
har jeg innledningsvis sagt til representanten at jeg skulle ha
ønsket at Statskog hadde vunnet fram i denne budrunden. Det gjorde
de ikke. Samtidig er det faktisk sånn at vi har et regelverk for
hvordan en skal bruke pris. Jeg tenker at det viktigste for meg
er at eiendommen som nå ligger der, som ble kjøpt av tyske eiere,
har en tilgjengelighet for folket som bruker den, at den har en
bruk som skaper arbeidsplasser i Trøndelag, for en skal forvalte
denne skogen. Jeg tror ikke at en tar med seg tømmeret kun til Tyskland.
Jeg tror det vil skape arbeidsplasser også der en skal forvalte
denne skogen.
Presidenten: Nils
Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:15:44 ] : Her hører vi en høyreregjering
som sier én ting, og som selger videre. Derfor vil jeg til slutt
utfordre landbruksministeren konkret, ettersom vi i Stortinget skal
behandle nettopp et forslag om å forbedre regelverket og lovverket
knyttet til felles eierskap, norsk eierskap og skog denne høsten.
Da har vi sammen muligheten til å ta fatt i noen av de manglene
vi nå ser. Vil landbruksministeren da anbefale Stortinget å gjøre
konkrete endringer i lovverket, som skiller seg fra den kursen Sylvi
Listhaug som tidligere landbruksminister la opp til? Eller vil vi
fortsatt se muligheter for utenlandske oppkjøpere til å ta over mer
skog i en periode hvor kronekursen er veldig lav, og at det sånn
sett vil bli veldig lukrativt å ta over eiendom og investere i det
i en usikker tid i verdensøkonomien?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:16:41 ] : For det første
vil jeg se på forslagene som kommer, før jeg vil ta stilling til
dem. Det tror jeg alltid er klokt. Det andre jeg har lyst til å
si, er at jeg er opptatt av norsk eierskap. Men jeg er også opptatt
av forvaltningen av skogen, for skogen er noe av det viktigste vi
har både når det gjelder det grønne skiftet, det å kunne bruke skogen
i fritiden og å kunne oppleve naturen, og å ta ut overskuddet av
naturens rikdom. Det mener jeg er et fellesgode. Men jeg ønsker
i første omgang å se på hva som kommer i forslagene, og så skal
jeg vurdere dette ut fra hva forslagene er.
Presidenten: Da
går vi til neste hovedspørsmål.
Helge André Njåstad (FrP) [11:17:43 ] : Spørsmålet mitt går
til kommunalministeren.
Regjeringa har
den siste tida vore oppteken av kva Fylkesmannen i framtida skal
heita, mens Framstegspartiet er meir oppteke av kva rolle Fylkesmannen
skal ha.
I haust har eg
besøkt ei rekkje lokalpolitikarar, og det er éin ting som går igjen
når eg besøkjer dei, og det er historiene dei fortel meg. I Kinn
fortel dei at Fylkesmannen stoppar mykje, bl.a. ein tursti som ikkje
er ferdig. I Stavanger har Fylkesmannen nekta Biltema å selja bilting.
I Etne seier Fylkesmannen nei til å byggja eit hus fordi det er
lukt frå nabogarden. I Bjørnefjorden tek Fylkesmannen omkamp på
tidlegare godkjende planar på grunn av manglande byggjegrense. I
Fitjar kommune går Fylkesmannen imot ei flytebrygge på ei øy som
ikkje har bilveg. Og – kanskje ironisk: I min heimkommune, Austevoll,
fremja Fylkesmannen motsegn for manglande parkeringsplassar på ei
øy der det aldri har vore ein bil. I Bergen var det to naboar som
skulle byggja seg naust. Den eine fekk ja, den andre, på ein heilt
identisk plass, sa Fylkesmannen nei til. I Masfjorden var det eit ungt
par som ville flytta heim og skilja frå ei tomt på heimegarden.
Fylkesmannen sa nei. Og i Lillesand stoppa Fylkesmannen ein garasje
som lokalpolitikarane ville ha.
Felles for alle
desse sakene er at lokalpolitikarane har vore på plassen, dei har
vurdert saka, dei har sagt ja. Fylkesmannen har ikkje vore på plassen.
Han har sete på Google Maps og sagt nei.
Regjeringa har
sendt ei rekkje brev om at fylkesmennene skal vektleggja lokaldemokratiet
sterkare. Seinast sende Monica Mæland eit slikt skriv. Når me møter lokalpolitikarar
i heile landet, frå alle parti, fortel dei at dei ikkje opplever
at ting har vorte betre. Dei opplever framleis at Fylkesmannen er
for streng. Så eg lurer på: Er det på tide med eit nytt initiativ
frå denne statsråden om at fylkesmennene skal vektleggja lokaldemokratiet
sterkare?
Statsråd Nikolai Astrup [11:19:53 ] : Det er klart at det å
stille krav om parkeringsplass på en øy som ikke har bilvei, kan
fremstå som litt underlig, det skal jeg være enig i, uten at jeg
kjenner denne saken konkret.
Jeg er opptatt
av, som representanten tar opp, at fylkesmennene skal vektlegge
lokaldemokratiet tungt i sine beslutninger. Det har vi også sendt
sterke føringer om. Samtidig er det viktig at kommunene gjør en
god jobb med planarbeidet. For veldig ofte er det det som spenner
ben under det kommunene ønsker å gjøre: at de ikke har laget en
plan som åpner for det kommunen selv ønsker å gjøre. Da er det Fylkesmannens
jobb å påpeke at her er det ikke samsvar mellom de rammene kommunen
selv har lagt, og det kommunen etterpå ønsker å gjøre, og det betyr
at man må gjøre en planendring. Ett tilfelle hvor det kommer til
anvendelse, er dette med plasskrevende varer, som utenfor Stavanger, som
representanten nevnte.
Helge André Njåstad (FrP) [11:21:02 ] : Eg registrerer at statsråden
ikkje svarte på mitt spørsmål om han vil ta nye initiativ til å
understreka overfor fylkesmennene, men heller bekrefta at han ønskjer
å vareta det regimet der Fylkesmannen fyrst lagar vanskar for kommunane
når det kjem til å laga gode planar, for deretter å bruka dei same
planane mot lokalpolitikarane.
I eksempelet Biltema
i Stavanger gjekk statsråden langt i å bekrefta at Fylkesmannen
har gjort ting riktig. I eit svar på eit skriftleg spørsmål frå
representanten Roy Steffensen fortel statsråden at han ikkje kan
gå inn i saka juridisk fordi ein setjefylkesmann har avgjort den
saka, og derfor ligg saka utanfor kommunal- og moderniseringsministeren
sin kontroll.
Framstegspartiet
har lenge vore kritisk til setjefylkesmannsystemet, men er statsråden
komfortabel med at han har delegert frå seg myndigheita til å gripa
inn i saker fordi han har gjeve den myndigheita til en setjefylkesmann?
Statsråd Nikolai Astrup [11:22:02 ] : Jeg har ikke gitt fra
meg myndigheten til å gripe inn i saker hvor Fylkesmannen utviser
skjønn, men derimot når Fylkesmannen kun gjør en lovlighetskontroll
og en juridisk vurdering som ikke innebærer skjønn, avgjøres den
av settefylkesmannen. Det er helt korrekt. Derfor kan jeg heller ikke
gripe inn i den saken som gjelder Biltema i Stavanger.
Det er slik at
det er Stavanger kommune selv som har skapt dette problemet, ved
at de har laget en plan som hindrer Biltema i å etablere seg med
plasskrevende varer der Biltema ønsker. Kommunen ønsker å dispensere
fra sin egen plan, som legger rammer som tilsier at de ikke kan
dispensere fra den planen på det punktet. Da må kommunen fremme
en planendring. Det er så enkelt og så vanskelig på samme tid.
Jeg er helt enig
i at der det er snakk om skjønn, skal lokaldemokratiets synspunkter
vektlegges sterkt. Det har vi også kommunisert tydelig og kommer
fortsatt til å kommunisere tydelig til fylkesmennene – eller statsforvalterne,
om du vil.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Roy Steffensen.
Roy Steffensen (FrP) [11:23:17 ] : Statsråden sa at Fylkesmannen
skal vektlegge lokaldemokratiet tungt, men må vel også vektlegge
denne salen tungt. Fylkesmannen er jo statens representant i fylket
og har ansvar for å følge opp vedtak fra storting og regjering.
For noen år siden
vedtok et stort flertall i denne salen, etter forslag fra regjeringen,
at det skulle bygges firefelts motorvei med 110 km/t fra Kristiansand
til Stavanger for å knytte arbeid, bosted og landsdeler tettere sammen.
Dette var en klar og tydelig bestilling fra denne sal.
Statens representant
i fylket, som har ansvar for å følge opp vedtak fra storting og
regjering, valgte i januar å motarbeide dette klare vedtaket, ta
en omkamp og anbefale at veien burde bygges som to- og trefelts
vei. Mener statsråden at dette er et godt eksempel på at Fylkesmannen
følger opp vedtak som regjering og storting har fattet?
Statsråd Nikolai Astrup [11:24:14 ] : Det er Fylkesmannens
jobb å balansere ulike vedtak som denne salen fatter. Denne salen
fatter jo mange vedtak, og det er ikke alltid, selv om Stortinget
selvfølgelig er et meget klokt organ, det er full sammenheng mellom
de vedtakene som fattes i denne sal på ulike områder, og Fylkesmannen
gjør da en vurdering av det. Så er det slik at det er regjeringen
og Stortinget som beslutter om det skal bygges to-, tre- eller firefelts
vei mellom Kristiansand og Stavanger, og slik er det med den saken.
Presidenten: Himanshu
Gulati – til oppfølgingsspørsmål.
Himanshu Gulati (FrP) [11:24:57 ] : SNØ innendørs fritidssenter
i Lørenskog, som åpnet sine dører tidligere i år, er et fremragende
eksempel på innovasjon og modig satsing i Norge, som vi alle bør
ønske velkommen og heie fram. Etter et bredt flertall i Lørenskog
kommune, med 44 av 47 stemmer bestående av de fleste partier, fra
SV på venstresiden til Fremskrittspartiet på høyresiden, ble det
søkt om å klassifisere SNØ som et turiststed. Dette sa Fylkesmannen
nei til. Resultatet er bl.a. at sportsbutikken tilknyttet SNØ ikke
får holde åpen på søndager, en av de travleste dagene for familier
som skal i slalåmbakken eller i langrennsløypa på SNØ. Det betyr
også at de som har knekt en stav eller mistet en hanske, ikke får
kjøpt dette på søndagen når de er ute og står eller går på ski.
Dette framstår som urimelig og urettferdig, og det har allerede
ført til at ansatte i butikken har blitt sagt opp.
Noen ganger må
det være lov til å bruke hodet og sunn fornuft. Mitt spørsmål til
statsråden er om han vil ta initiativ til å sørge for at SNØ likevel
kan klassifiseres som et turiststed, slik at sportsbutikken i bakken
kan holde åpen på søndager.
Statsråd Nikolai Astrup [11:26:02 ] : Jeg kjenner ikke til
denne konkrete saken, men jeg kan slutte meg til det representanten
sier om at SNØ er et flott tilbud, også for folk i nabokommunen,
nemlig denne kommunen. Jeg har selv vært mange ganger på SNØ og
synes det er et fint tilskudd til tilbudene i nærområdet. Når det
gjelder akkurat den konkrete saken, kjenner jeg ikke til om det
er en type sak som kan havne på mitt bord, og derfor ønsker jeg
ikke å gjøre meg inhabil og uttale meg om den nå.
Presidenten: Da
er den muntlige spørretimen over.