Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingunn Foss (H) [20:09:33 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
fra Fremskrittspartiet setter fokus på et stort og alvorlig samfunnsproblem.
At barn blir utsatt for vold og overgrep, angår oss alle og må bekjempes.
Det får først og fremst følger for dem som rammes, og medfører i
mange tilfeller betydelige fysiske og psykiske problemer for resten
av livet.
Som det vises
til i forslaget, med referanse til NRK, går det i gjennomsnitt 17
år fra et overgrep blir begått, til det blir politianmeldt. Dagens
foreldelsesfrister kan føre til at det vil kunne være for sent å
idømme overgriperen straffeansvar og gi ofrene den oppreisningen
de fortjener.
I statsrådens
brev til komiteen blir det pekt på at politiets innsats for å avdekke
og etterforske slik kriminalitet er blitt økt merkbart de senere
årene, og at det i den forbindelse er viktig at de strafferettslige
foreldelsesfristene er lange nok til at ofrene for slike lovbrudd
sikres tilstrekkelig beskyttelse.
For de mest alvorlige
lovbruddene er det ikke foreldelsesfrist. Det gjelder eksempelvis
for drap, voldtekt og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år,
der foreldelsesfristen ble fjernet etter et forslag fra regjeringen i
2014. Mot slutten av fjoråret vedtok Stortinget i behandlingen av
Prop. 66 L for 2019–2020 og Innst. 41 L for 2020–2021 en rekke lovendringer
som har betydning for foreldelsesfristen ved seksuallovbrudd mot barn.
Dette gjelder spesielt handlinger som fornærmede ikke er i stand
til å fortelle om før det er gått lang tid. Det ble også vedtatt
utskutt foreldelsesfrist ved brudd på avvergingsplikten i nærmere
bestemte lovbrudd som rammer barn. Eksempler på dette er mishandling
i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, voldtekt av barn under 14 år
og grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.
I forbindelse
med behandlingen i Stortinget 3. november 2020, anmodningsvedtak
nr. 50 til regjeringen, ble det bedt om å
«foreta en helhetlig gjennomgang
av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige,
og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som
hever det generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen
lovbrudd».
Høyre er enig
med forslagsstillerne om retningen i denne saken og har også et
landsmøtevedtak på å fjerne foreldelsesfristene i disse sakene,
men vil likevel, i respekt for den bestillingen som ble gitt til
regjeringen, vente på en helhetlig gjennomgang av dette viktige
området.
Lene Vågslid (A) [20:12:13 ] (leiar i komiteen): Eg vil begynne
med å seie at me er tverrpolitisk veldig glade for dei endringane
som bl.a. blei gjorde i 2014, der foreldingsfristen for drap, valdtekt
og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år blei fjerna. Det
saksordførar Foss viste til, dei endringane og dei vedtaka som blei gjorde
i forbindelse med Prop. 66 L for 2019–2020, var òg veldig bra.
Arbeidarpartiet
er absolutt for ein heilskapleg gjennomgang, på akkurat same måten
som det Høgre er. Samtidig meiner me at når Framstegspartiet fremjar
det forslaget dei gjer i dag, er det rett å støtte det. Det meiner eg
er rett fordi det er i tråd med det komiteen har uttrykt tidlegare.
Det er jo heilt naturleg når Stortinget gjer eit oppmodingsvedtak
der ein ber regjeringa om å fremje eit forslag som fjernar foreldingsfristen
for alle typar seksuelle overgrep, at det vil bli sett i samanheng
med det arbeidet som departementet allereie er i gang med. Difor
synest eg det er synd at me ikkje samrøystes kunne gå inn for det
forslaget som er fremja her i dag.
Det er ei kjensgjerning
– dette veit me godt, me har snakka mykje om det – at det tek lang
tid før ein melder frå om overgrep ein opplevde i barndommen. Me
veit det i gjennomsnitt tek 17 år. Difor er denne endringa veldig
viktig.
Me har tidlegare,
i det oppmodingsvedtaket som me her snakkar om, bedt regjeringa
føreta ein gjennomgang av foreldingsfristar for seksuelle overgrep,
men òg vald mot barn. Det arbeidet meiner eg det er kjempeviktig
at departementet gjer, og eg håpar at ein er komen langt i arbeidet,
for det hastar.
Så vil eg vise
til innstillinga, der bl.a. SV viser til resurssituasjonen i politiet.
Eg vil berre understreke at me er heilt einige i poenget. Sjølv
om Arbeidarpartiet ikkje øyremerkjer midlar til det i sine alternative
statsbudsjett, har me særleg framheva behovet for å løyse påtalekrisa.
Kapasitetsutfordringane blant politijuristane er ikkje bra, og dette
er kjempeviktig for at me skal greie å få etterforska og iretteført
desse sakene, og heng òg eigentleg godt saman med saka me skal ha
til behandling seinare i dag, om utvida lagring av IP-adresser,
som òg vil vere eit viktig verktøy for å nedkjempe og etterforske desse
sakene.
Så me støttar
forslaget og skulle vel eigentleg ynskje at me kunne gått samrøystes
inn for det, for eg trur me er einige om retning, som saksordføraren
seier. Då burde me berre kunne stilt oss bak det alle saman, i ei
veldig viktig sak.
Per-Willy Amundsen (FrP) [20:15:11 ] : Fremskrittspartiet er
svært godt fornøyd med dette viktige politiske gjennomslaget, at
vi slår fast at foreldelsesfristen for seksualforbrytelser rettet
mot barn skal avvikles. Det er et viktig prinsipp og noe Fremskrittspartiet
har kjempet for lenge.
Det er godt begrunnet
hvorfor det må gjøres, for det handler rett og slett om at svært
mange mennesker som blir utsatt for overgrep, trenger lang tid for
å bearbeide det og tørre å ta det skrittet – oppsøke politiet og
anmelde saken. Mange av dem er langt inn i voksen alder når de velger
å gjøre det. Det som skjer, er at pedofile monstre – jeg vil kalle
det for det, for det er det det er – går fri, rett og slett fordi
saken blir foreldet. Man får ikke straffeforfulgt disse personene
fordi foreldelsesfristen slår inn.
Det er godt dokumentert,
som også tidligere talere har vært inne på, at det i gjennomsnitt
tar 17 år før man anmelder saken. Da sier det seg selv at dette
er en problemstilling som er høyst reell, og som Stortinget nå, gjennom
sitt anmodningsvedtak, instruerer regjeringen om å rydde opp i.
Jeg registrerer
at enkelte bruker det at man jobber med utredninger, som begrunnelse
for ikke å støtte forslaget. Vel, regjeringen og departementene
vil til enhver tid jobbe med mange utredninger, men å la være å
slutte seg til et anmodningsvedtak fordi man visstnok gjør en eller
annen jobb i departementet, synes jeg er for enkelt. I en rekke
andre saker som vi har behandlet i denne sal, både før og etter
jul, konkrete saker, har regjeringspartiene kunnet si at vi har
et lovarbeid på gang, vi har utredninger på gang, men man har isteden
valgt å støtte forslagene her i salen. Da forekommer det meg litt
trist at det ikke er en enstemmig komité som slår dette fast. Jeg tror
– håper i hvert fall – at det egentlig er intensjonen. Jeg vil fremdeles
oppfordre til at man griper muligheten til å gjøre noen endringer
frem til voteringen i morgen og likevel støtter forslaget, for jeg
tror det ville være veldig bra om et enstemmig storting slår dette
fast.
Jenny Klinge (Sp) [20:18:28 ] : Det kjem stadig nye døme på
folk som har vore utsette for seksuallovbrot som ungar, men som
ikkje har greidd å politimelde forholda før dei har vorte vaksne,
kanskje fordi dei ikkje har våga eller orka. Då er sakene dessverre
ofte forelda. Overgriparane får gå fri, og ofra må leve med skadane utan
å få rettferd. I verste fall kan overgriparar få halde fram anten
i jobbar eller i verv der dei er i kontakt med ungar, og slik kan
forgripe seg på ungar i årevis utan at dei blir stoppa eller straffa
for lovbrota.
Som fleire har
påpeikt, er den gjennomsnittlege tida det tek før eit forhold blir
politimeldt, 17 år. Vi har fleire stygge døme på saker bl.a. knytte
til ungar som i barndomen har vorte utsette for overgrep på institusjon,
av ein idrettsleiar eller av andre vaksne. Senterpartiet meiner at
dei som orkar å politimelde seksuallovbrot, skal få saka si ordentleg
behandla, uavhengig av tidspunktet for meldinga.
Mange ungar kan
ikkje politimelde lovbrot sjølv. Dei veit kanskje ikkje sjølv at
dei blir utsette for noko som er forbode. Då må samfunnet ha eit
regelverk som gjer det mogleg å politimelde kriminalitet som kan
skade og prege barn heile livet.
Det grunnleggjande
problemet med overgrep mot ungar forsvinn ikkje sjølv om Stortinget
i dag fjernar foreldingsfristen, eller går inn for det. Men ungar
som opplever overgrep, kan i alle fall sleppe å vere for seint ute med
å politimelde dei lovbrota dei har vorte utsette for.
Innsatsen mot
overgrep og vald mot ungar må halde fram, men det krev òg at m.a.
politiet får dei resursane som krevst både i særorgan og i politidistrikta.
Dessverre viste rapporten frå Riksrevisjonen om politiet sitt arbeid mot
datakriminalitet at talet på tips er langt større enn det politiet
maktar å behandle.
I tida framover
blir det viktig at fagre ord og løfte frå politikarane blir følgde
opp med pengar og midlar til dei som gjer ein ekstremt viktig jobb
i kampen mot overgrep.
Senterpartiet
er glad for at eit fleirtal på Stortinget i dag støttar å fjerne
foreldingsfristen for saker som gjeld alle seksuallovbrot mot ungar.
Petter Eide (SV) [20:20:53 ] : Mye klokt er allerede sagt i
denne saken, så jeg skal prøve ikke å repetere alt sammen. Jeg må
bare gratulere Fremskrittspartiet med å få flertall for denne saken,
det synes jeg er fint. De tar opp en viktig prinsipiell sak, og
SV er enig i at vi skal fjerne foreldelsesfristen for seksualforbrytelser
mot barn.
Vi skal i Norge
ha et lovverk som beskytter ofrene; vi skal ikke ha et lovverk som
beskytter overgriperne. Det er nettopp det som er saken i dag. Det
er faktisk overgripere som kan gjemme seg bak foreldelsesfristen,
og slik skal det selvsagt ikke være. Der er jeg helt enig med Fremskrittspartiet.
Det betyr ikke
at vi mener at foreldelsesfrist generelt er en uting. Vi er kjent
med at bevis kan svekkes og hukommelsen bli dårlig over tid, så
vi støtter derfor også at det blir en helhetlig gjennomgang av hva
slags type foreldelsesfrister man skal ha for denne typen saker.
Det kan faktisk være gode grunner til å ha foreldelsesfrist i en
del saker.
Her må vi altså
balansere, og det gjør vi i denne saken. Vi mener at det er såpass
mange gode grunner til at foreldelsesfristen skal fjernes i dette
tilfellet, og så må vi få en helhetlig gjennomgang for å se på hvordan
det skal være ved andre typer lovbrudd. Så er vi uenig med regjeringspartiene;
vi mener at vi ikke trenger å vente på den helheten. Vi kan gi dette
signalet her i dag, og det gjør vi. Flertallet gir et signal om
at man kan fjerne foreldelsesfristen på dette området.
Så langt er vi
enig med Fremskrittspartiet, og så kommer det også et lite spark
til Fremskrittspartiet. Jeg anerkjenner det engasjementet de har
i denne saken, og det grepet de har tatt her, men samtidig er det
også slik at mye av dette handler om politiets arbeid. Vi vet at
det er for få overgrepssaker som blir anmeldt. Vi vet også at politiet
mangler ressurser til å etterforske sakene, og mange saker blir
henlagt. Mange overgrepssaker kommer aldri til domstolen, og mange
overgripere blir fortsatt ikke dømt, så vi må kanskje ta det derfra
også.
Derfor har SV
flere ganger i løpet av de siste årene tatt opp her i stortingssalen
et behov for å øremerke midler til politiet for at de skal få bedre
ressurser til å jobbe med overgrep mot barn. Det har Fremskrittspartiet
aldri støttet. Fremskrittspartiet vil gjøre denne lovendringen –
fint, vi er enig i den. Men da forventer jeg at de stiller opp når
vi ber om at politiet skal få mer ressurser til å håndtere disse
sakene. Så langt har de ikke gjort det, så det er en dobbelthet
her. Dette henger ikke helt sammen. Derfor kommer jeg med denne
veldig, veldig tydelige anbefalingen til Fremskrittspartiet: Neste
gang vi tar opp dette, forventer jeg at de støtter et krav om at politiet
skal ha mer ressurser til dette området.
Statsråd Monica Mæland [20:24:02 ] : Vi er alle enig i at seksuallovbrudd
mot barn må bekjempes og straffes strengt. Politiets innsats for
å avdekke og etterforske slik kriminalitet er blitt merkbart bedre
de senere årene. Det er i den forbindelse viktig at de strafferettslige foreldelsesfristene
er lange nok til at ofrene for slike lovbrudd sikres tilstrekkelig
beskyttelse. Samtidig har foreldelsesreglene viktige formål, og
det betyr at man må avveie ulike hensyn når man vurderer å oppheve foreldelsesfristen.
Vi mener at vi må prioritere de mest alvorlige forbrytelsene.
Det har skjedd
en betydelig utvikling på dette området de siste årene. Etter forslag
fra regjeringen vedtok Stortinget i 2014 at straffansvaret for voldtekt
av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16
år ikke skal foreldes. Dette ble bl.a. begrunnet med handlingenes
grovhet og med at det kan ta lang tid før den fornærmede er i posisjon
til å anmelde forholdet på grunn av alder og tilknytning til gjerningspersonen.
Mot slutten av
fjoråret vedtok Stortinget også en rekke lovendringer som har betydning
for foreldelsesfristen ved seksuallovbrudd mot barn. Flere lovbrudd ble
gjenstand for såkalt utskutt foreldelsesfrist, det vil si at fristen
først regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år. For en straffebestemmelse
ble foreldelsesfristen også økt fra to til fem år.
Under stortingsbehandlingen
i november i fjor ble regjeringen bedt om å foreta en helhetlig
gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser
mot mindreårige og å fremme forslag til lovendringer som hevet det
generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen lovbrudd.
I mitt svarbrev
til representantforslaget som i dag behandles, pekte jeg på at det
var naturlig at spørsmålet om hvorvidt ytterligere seksuallovbrudd
mot barn bør unntas fra foreldelse, vurderes i forbindelse med den gjennomgangen.
Når flertallet
i justiskomiteen nå ber regjeringen om å legge fram forslag til
lovendringer som fjerner foreldelsesfristen for alle typer seksualforbrytelser
mot barn, vil regjeringen selvsagt følge opp det. Samtidig viser
flertallet til at de støtter en helhetlig tilnærming, og det vises
til gjennomgangen regjeringen er bedt om å foreta. Vi foretar den
gjennomgangen, og vi kommer tilbake til Stortinget så raskt vi kan
med forslag til lovendringer.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [20:26:41 ] : Som statsråden viste til, har
vi gjort eit oppmodingsvedtak. Statsråden nemnde det på slutten
av innlegget sitt. Så spørsmålet mitt er vel eigentleg: Statsråden
seier at den gjennomgangen skal gjerast, og ein skal kome til Stortinget
så raskt som råd. Når er det?
Statsråd Monica Mæland [20:27:00 ] : Jeg tør ikke svare. Forrige
uke hadde vi 20 saker til behandling i salen, denne uken tror jeg
vi har 15. Vi har en enorm produksjon på tross av en veldig krevende
koronasituasjon i departementet, hvor vi har mange ekstraoppgaver, men
vi jobber så fort vi kan. Jeg mener denne saken er viktig, og vi
skal prioritere den. Det er det jeg kan love.
Lene Vågslid (A) [20:27:18 ] : Når me snakkar om seksuell handling
og overgrep av den typen som har foreldingsfrist i dag, veit me
at det kan ha, og for veldig mange har, veldig store konsekvensar
for resten av livet.
Statsråden nemnde
også i innlegget sitt at grunngjevinga for å fjerne det me gjorde
i 2014, var at det var svært grove handlingar. Men eg trur nok me
er einige om at det er grovt, det me snakkar om her også. Det er grov
kriminalitet.
Spørsmålet mitt
vert: Kva for argument ser statsråden for å behalde foreldingsfrist
på seksuelle overgrep mot barn?
Statsråd Monica Mæland [20:28:04 ] : Det er veldig mange, og
nesten bare gode, grunner for å fjerne disse fristene. Men det finnes
noen grunner for ikke å gjøre det. Det handler faktisk om ofrene
for denne typen kriminalitet. Når det ikke er foreldelsesfrist,
skal politiet i prinsippet prioritere alle disse sakene, og da er
det viktig å vite at for hver dag som går, skal vi ikke glemme, men
det kan bli vanskeligere å bevise. Overgriper kan være død, vitner
kan være vanskelige å oppdrive, bevis kan være vanskelig. Det er
ikke lett, og det betyr at jo flere saker vi fjerner fristene for,
jo flere saker skal prioriteres, og det må foretas en prioritering
mellom de vanskelige sakene. Så det finnes noen grunner for å ha foreldelsesfrister
også i straffesaker, men for denne typen handlinger finnes det veldig
mange gode grunner for ikke å ha det, og nå vedtar Stortinget en
bestilling som regjeringen selvsagt leverer på.
Lene Vågslid (A) [20:29:01 ] : Det var eigentleg det siste
der eg ville spørje om, for no gjer eit fleirtal her eit vedtak,
og då forventar me at regjeringa fylgjer opp det, trass i at statsråden
sjølv kan sjå grunnar til ikkje å gjere det.
Statsråd Monica Mæland [20:29:17 ] : Generelt har vi foreldelsesfrister
fordi det også finnes noen gode grunner for det. Jeg har ikke behov
for ramse dem opp, for det finnes veldig mange gode grunner for
ikke å ha det i visse typer saker – det er vi enige om.
Vi leverer selvsagt
på den bestillingen vi får.
Per-Willy Amundsen (FrP) [20:29:48 ] : Det er selvfølgelig
mange forhold som kan oppstilles som avgjørende for å fjerne en
foreldelsesfrist. Jeg er for så vidt enig i de vurderingene flere
har hatt, inkludert statsråden, om at det er de mest alvorlige forbrytelsene
vi snakker om. Jeg vil hevde med styrke at når vi snakker om seksualforbrytelser
mot barn, er det noe av de aller verste forbrytelsene mennesker
kan utsettes for. Derfor er det viktig at vi som samfunn er i stand
til å skape de konsekvensene det skal ha for disse gjerningspersonene.
Jeg hørte det
som ble sagt i forrige replikkveksling. Det faktum at man har satt
i gang et arbeid for en helhetlig gjennomgang av foreldelsesfrister
– som er riktig, som Stortinget har bedt om, og som er bra – må
jeg anta betyr at man kan levere raskere på dette anmodningsvedtaket
enn man ellers ville kunne gjort, og at det ikke er snakk om år
før man kan komme til Stortinget med en proposisjon.
Statsråd Monica Mæland [20:30:59 ] : Det er nå veldig fristende
å fortelle om hvordan hurtigheten når det gjelder å svare på anmodningsvedtak,
har gått opp kraftig de siste to årene. Jeg var nemlig her i salen
og forsvarte vår behandling av anmodningsvedtak. Jeg kan i hvert
fall være tydelig på at undertegnede har fått opp speeden, slik
at vi ikke bruker mer tid enn nødvendig, for det er selvsagt ikke
målet – målet er å gjøre en grundig jobb.
Jeg kan ikke
underslå at vi nå har veldig mange oppgaver i departementet, også
ekstraoppgaver, men vi har en stor produksjon. Det ser vi av denne
sesjonenes behandlinger i Stortinget. Vi skal komme tilbake med
et skikkelig forslag som Stortinget kan vedta, og vi skal ikke bruke
mer tid enn nødvendig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Dei talarane
som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [20:31:59 ] : Jeg følte behov for
å svare ut en liten diskusjon med representanten Petter Eide hva
gjelder øremerking. Jeg tror ikke det er vanskelig å oppfatte at
alle her er enige om at den type forbrytelser vi snakker om her,
er noen av de mest alvorlige, noen av de mest pregende for mennesker
å bli utsatt for, som ofte forfølger dem gjennom hele livet, og som
vi som samfunn må slå hardt ned på. Det er sammensatte grunner til
at man ikke alltid klarer å gjøre det. Én av grunnene er foreldelse.
Anmodningsvedtaket jeg skulle ønske det var enstemmighet om i Stortinget, og
som jeg kanskje ennå har et håp om blir et enstemmig vedtak i Stortinget
i morgen, er en del av det.
Men representanten
Eide har selvfølgelig rett, ressurssituasjonen for politiet vil
alltid være avgjørende. Derfor har Fremskrittspartiet alltid jobbet
for å styrke politiet. Det jobbet vi for da vi satt i regjering,
og det har vi jobbet for etter at vi gikk ut av regjering, i våre
alternative statsbudsjett, i revidert – i alle sammenhenger det
er naturlig å jobbe for det, har vi gjort det.
Når man jobber
for å få mer penger til politiet samtidig som man signaliserer at
dette er noen av de aller viktigste sakene å ivareta, mener jeg
at man gir de signalene man kan og bør gi politisk. I motsetning
til det representanten Eide er inne på, vil jeg advare mot at vi
skal sitte på Stortinget og øremerke midler til politiet ut fra type
kriminalitet. For det første tror jeg det er ekstremt ineffektivt,
det vil være svært ulikt i de ulike politidistriktene, og jeg er
ganske sikker på at det ikke hadde ført til noen flere oppklaringer
av saker i det hele tatt, snarere tvert imot færre domfellelser.
Derfor vil jeg advare sterkt mot den fremgangsmåten.
Det er ikke vår
oppgave å detaljstyre politiet på disse områdene. Vi må gi politidistriktene
en viss frihetsgrad, men det er viktig å peke ut retning. Det er
viktig at Stortinget er tydelig på at denne type saker skal prioriteres. Det
oppfatter jeg også at statsråden formidler i tildelingsbrevene til
politiet. Dette er viktige saker å jobbe for, men jeg vil advare
sterkt mot å sitte og øremerke til politiet ut fra hvilke saker
man ønsker å prioritere.
Når alt kommer
til alt, er det alltid sånn at vi vil prioritere alle saker, enten
det er snakk om økonomisk kriminalitet, voldtekt, vold og overgrep
mot barn eller drap. Hvilke saker er det vi ikke skal oppklare?
Alle saker er viktige. Noen er selvfølgelig viktigere enn andre,
men øremerking er ingen løsning.
Lene Vågslid (A) [20:35:11 ] : Me har jo hatt mange justisministrar,
og flesteparten har vore frå Framstegspartiet, så det er jo ein
samanheng i det Petter Eide adresserer frå talarstolen. Då Per-Willy
Amundsen var justisminister, uttalte han – om det budsjettet han
sjølv la fram – at det var jo ikkje akkurat nokon fest. Og det var
det ikkje, for det er jo ikkje nokon fridom for politidistrikta
å få budsjett som er så tronge at handlingsrommet blir borte. Sjølv
om ein kan ha ein øyremerkingsdiskusjon, er det ei kjensgjerning
at me eigentleg står i ei kapasitetskrise, særleg innanfor påtale,
og der har Framstegspartiet eit betydeleg ansvar for dei budsjetta
som blei leverte i dei åra dei sjølve sat i regjering.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 34.
Votering, se tirsdag 8. juni