Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 573 S (2020–2021), jf. Meld. St. 23 (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 30 [17:25:07]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid (Innst. 573 S (2020–2021), jf. Meld. St. 23 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Trond Giske (A) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for godt samarbeid om innstillingen. Det er en ganske omfattende innstilling, men vi har kommet fram til en samlet komitéinnstilling på veldig mange viktige punkter, og det ser jeg på som veldig positivt for den forpliktende oppfølgingen som kulturministeren og departementet skal ha i etterkant.

Det er en lang reformperiode museumssektoren har vært igjennom, helt siden ABM-meldingen fra 1999–2000, via St. meld. nr. 49 for 2008–2009 og nå en evaluering og oppsummering, så langt, av hvordan det har gått med denne reformen.

Det departementet skal ta med seg, er at det er et stort flertall i komiteen som ser positivt på utviklingen, som ser at konsolideringen har gitt gode effekter. Det er også et klart flertall i komiteen som støtter departementet i at man fortsatt med fordel kan få flere museer inn i konsolideringen. Vi vet at det er store variasjoner mellom fylkene, men marsjordren, arbeidsoppgaver og mandatet er tydelig fra komiteen.

Vi registrerer at forskning er vektlagt i meldingen, det er viktig og bra. Vi har påpekt at universitetene og universitetsmuseene har en viktig rolle i dette, men også her er konsolidering og større fagmiljøer en positiv side.

Det er en enstemmig komité som registrerer at frivillighetsaktiviteten ikke har fulgt økningen i takt med budsjetter og aktivitet. Derfor sier også her en enstemmig komité at dette må få større vekt, det må legges bedre til rette, skapes mer samarbeid. De frivillige spiller en stor og viktig rolle i museumssektoren. Det er riktignok bare de rød-grønne som står bak et konkret forslag om dette, men meldingen, og igjen arbeidsbeskjeden, går fra hele komiteen.

Det er med bekymring komiteen ser at besøkstallene ikke har økt i samme takt som bevilgningstallene. Her er det klare forventninger om at vi faktisk oppnår mer besøk. Det er jo publikums bruk av museene som er poenget med museene, i tillegg til å forvalte en kulturhistorie.

Flertallet konstaterer også at det er ganske store sosiale skjevheter i hvem som bruker museene. Dette gjelder egentlig kulturlivet generelt. Her får departementet og museumssektoren klar beskjed om å jobbe bedre og mer med dette.

Brukerundersøkelser støtter vi. Det er et godt virkemiddel. Vi kan finne ut hvordan man når ut bedre, og hvordan man også når ut til flere som ikke bruker museumssektoren til vanlig.

Meldingen forteller at langt under halvparten av museene har digitale pedagogiske opplegg for barn og unge. Museene kan være en fenomenal læringsarena. Det er mer interessant å lære viktige deler av pensum gjennom digitale presentasjoner, konkrete samlinger og vår egen historie enn gjennom en tørr lærebok. Nå er det sikkert mange lærebøker som ikke er tørre, men dette er en god måte å lære på.

Derfor sier vi veldig tydelig at det må satses mye sterkere på digital formidling, og det må satses på å gi museene en mye sterkere rolle i undervisning. Nå gikk utdanningsministeren, men dette er et område som begge statsrådene får i oppgave å gjennomføre. Det skal lages et eget prosjekt, der utdanningssiden og kultursiden jobber sammen.

Vi har hatt andre meldinger her i salen som spiller inn på museumsområdet. Vi nevner både språkmelding og kulturmiljømelding, der museene spiller en viktig rolle, og der vi understreker at dette må følges opp.

Der man beskriver den kanskje mest problematiske situasjonen for museene, er når det gjelder vedlikehold og opprettholdelse av bygningsmassen. Dette er en enorm oppgave, og den krever midler. Her skal jeg ikke legge skjul på at vi i opposisjonen etterlyser mer konkrete målsettinger og en større ambisjon. Det er likevel en samlet komité som sier at dette må forvaltes, dette kan være verdier som går tapt for alltid hvis man ikke tar godt vare på det.

Vi har også et flertall som understreker den geografiske skjevheten i museumsmidlene. 50 pst. av museumsmidlene går nå til hovedstaden. Det er en kraftig forverring de siste årene, og vi ønsker en bedre spredning av museumsmidlene.

Det er en melding som komiteen kan slutte seg til i hovedtrekk. Opposisjonen har noen punkter der vi går lenger. Det er veldig mange enkeltmuseer som skulle ha vært nevnt. Noen kommer sikkert til å bli nevnt i debatten, men ingen er glemt.

Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Museene er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Men museene står framfor noen store utfordringer framover – globalisering, digitalisering og klimaendringer.

Museene må møte disse utfordringene med solid kunnskapsproduksjon, relevant formidling, helhetlig samlingsutvikling og aktiv samhandling med omgivelsene. Trygg økonomi, sikker ressursstyring, systematisk prioritering og effektiv bruk av digitale verktøy er viktig i museumspolitikken, noe denne meldingen beskriver.

Høyre er veldig fornøyd med at regjeringen prioriterer stipendiatstillinger til museenes forskning, og ikke minst at disse knyttes til forskerskoler. Vi er veldig glad for at det nå kommer en søknadsordning for finansiering av forskning på museer, og at universitets- og høyskolesektoren trekkes så aktivt inn i et samarbeid. Det er også flott at det legges til rette for hospiteringer mellom museene og for erfaringsutveksling. Vi i Høyre mener at museene har veldig mye å lære av hverandre.

Formidling av kunnskap knyttet opp mot utstillinger og deres arkiv er museenes hovedoppgave. Det er særlig viktig nå som digitaliseringen skyter fart.

Høyre mener at barn og unge vil ha ulike læringserfaringer ved at museene samarbeider med Den kulturelle skolesekken og også kulturskolene. Det er alltid inspirerende å se nysgjerrige barn på besøk, noe jeg gjorde nå på det nyrenoverte naturhistoriske museet i Bergen. Livet på havbunnen var gjort interaktivt. Det var et spennende sted å være. Der var kaféen og museumshagen gjort attraktiv og innbydende for studenter og andre. På Jektefartsmuseet i Bodø kan barn og unge prøve å heise seil – det må mange til for å få til det – og de kan høre mytiske fortellinger fra havet i en lyddusj. På Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg lærer de unge bergarter ved å være i en klatrevegg. Dette er eksempler på hvordan museene er kreative i formidlingen.

Museumsreformen har gitt museene et større fagmiljø og en sterkere faglig utvikling. Det er mer samarbeid og fullføring av relevante konsolideringer som er veien for å styrke sektoren – ikke omkamp og ikke oppstykking av etablerte enheter.

Vi mener at nasjonale museumsnettverk vil spille en større rolle framover gjennom møteplasser og samhandlingsarenaer. Vi mener det er positivt at det legges vekt på en samordnet samlingsutvikling. Det er rapportert fra 2019 at vi har 23 millioner gjenstander og mer enn 39 millioner fotografier. 78 museer forvalter over 5 000 kulturhistoriske bygninger. Det er noe å ta vare på.

Museenes samspill med frivilligheten er viktig. Mange venneforeninger gjør en stor innsats, men det finnes også eksempler på at venneforeningers meninger kommer på kollisjonskurs med museenes strategi. Det kan være at konsolideringen har ført med seg et mindre arrangement, og at museene har blitt mer profesjonalisert – det siste var meningen, ikke det første. Jeg er veldig glad for at i de brukerundersøkelsene som skal gjennomføres nå, skal de frivilliges rolle etterspørres. Det er viktig at de er på banen.

Det har vært et betydelig etterslep på investeringer i museumssektoren, og behovene for nybygg og oppgraderinger er store. I perioden fra 2013–2021 bevilget man over 1 mrd. kr til museer. Det har vært en formidabel investering i hele landet. Hele 60 museer er blitt tilgodesett.

Jeg har ennå ikke møtt et museum som ikke er fornøyd med den utskjelte gaveforsterkningsordningen, dvs. den er utskjelt av opposisjonen, men i hvert fall ikke av dem jeg har besøkt. Pengene som blir utløst, er 25 pst. av gavebeløpet som institusjonen får. Det skal være et puff for å finne midler utenom de offentlige tilskuddene og billettinntektene. Det offentlige skal være bunnplanken, men gaveforsterkningen er et supplement. Per 2019 er det 300 institusjoner som har fått midler fra ordningen – store som små. I mitt hjemfylke, Viken, kan jeg nevne det lille Vestfossen Kunstlaboratorium og det store museet Kistefos på Jevnaker.

Himanshu Gulati (FrP) []: På mange måter er Norge et levende, stort utendørs museum med natur, fjell, fjorder, nordlys og andre kvaliteter og goder som bringer tusenvis av mennesker fra hele verden til Norge hvert år for disse opplevelsene. Dessverre har det ikke vært så mange det siste året, men vi er heldige som har et land som i seg selv på mange måter er et museum.

Museene vi har – og dem har vi mange av – er også viktige institusjoner. De er viktige deler av levende lokalsamfunn.

Jeg vil også takke saksordføreren for en god og ryddig gjennomgang av det som er hovedtrekkene i meldingen, og det komiteen er blitt enig om.

Det er spesielt fem ting Fremskrittspartiet trekker fram fra meldingen gjennom våre merknader og våre standpunkter, og jeg vil redegjøre for disse.

  1. Formidling av krigshistorie for kommende generasjoner

    Vi har både moralsk og historisk plikt til å formidle de mange heltemodige, men også grufulle, episodene fra krigens mørke kapitler for kommende generasjoner. Det er nesten utallige eksempler på steder, store og små, over hele landet jeg kunne ha nevnt, hvor det gjøres en fantastisk innsats for å få fram disse historiene, slik at de ikke skal bli glemt. Vi mener dette er et viktig ansvar for oss som samfunn og som myndigheter. Derfor har Fremskrittspartiet framhevet mange slike steder i innstillingen. Det er flere steder som bør rustes opp, slik at vi kan få fram disse historiene på en god måte.

  2. Kystkultur

    Kystkulturen er en viktig del av norsk kulturhistorie og norsk identitet, og vi har en stolt marin tradisjon. Ikke minst viser den samspillet det norske samfunnet har hatt med natur og dyreliv over mange, mange generasjoner. Dette er en viktig del av norsk historie som mange museer gjør en fantastisk jobb for å vise fram, og Fremskrittspartiet framhever flere museer i meldingen som vi mener bør både prioriteres og hylles for den innsatsen de gjør.

  3. Reiselivet

    Reiselivet som næring og kulturopplevelser generelt utgjør en viktig del av det som trekker folk til Norge, og som trekker folk til ulike deler av Norge. Med det tøffe året vi har vært igjennom, er dette en næring som fortjener ekstra fokus. Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets forslag i Stortinget om støtte til familieeide historiske hoteller, som representerer en viktig del av kulturdelen av reiselivet, og som bringer mange folk fra rundt omkring til dette landet.

  4. Frivilligheten

    Frivilligheten utgjør en viktig del av norske museer. Som noen har vært inne på før meg, har ikke alle tall gått i riktig retning de siste årene. Derfor må vi trekke fram frivillighetens viktige innsats, ikke minst for de små museene som er fullstendig avhengige av dugnad og frivillig innsats for i det hele tatt å eksistere, museer som ikke hadde vært til stede hvis de hadde trengt å lønne personer for å drive. Den innsatsen må vi hegne om og gi bedre rammevilkår.

  5. Insentiver og det å se litt framover

    Gaveforsterkningsordningen har vært tema allerede tidligere i dag, men den typen insentiver er viktig for at museer omstiller seg, jobber kreativt og ikke bare belager seg på offentlig støtte, men selv tenker utenfor boksen. Det er noe Fremskrittspartiet heier på, men også innsatsen for digitalisering, som er en viktig del av det å se framover – få formidlet det museene våre rommer, til enda flere, noe som ikke har vært spesielt viktig i denne pandemitiden, da det har vært begrensninger for våre muligheter til fysisk å reise rundt og besøke museer.

Det var Fremskrittspartiets fem ting i denne meldingen som vi ønsket å framheve. Så blir det sikkert en god debatt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg er veldig glad for at vi endelig får en mulighet til å drøfte norsk museumssektor i full bredde igjen. Det fortjener sektoren selv, og det fortjener samfunnet. Museene kjemper, i likhet med flere andre deler av kulturen, med å få oppmerksomhet i mediene, men også politisk – enda så utrolig viktig som det er for dialogen mellom fortid og framtid, altså for at vi ikke skal glemme hvor vi kommer fra når vi hver eneste dag står foran spørsmålet: Hvor skal vi hen?

Museene er viktige også for kunnskap og dannelse, og selvfølgelig for historie, kunst og estetikk. Vi skal heller ikke glemme den viktige jobben de naturhistoriske museene gjør for å forstå naturen, både i historisk sammenheng og i samtid og framtid.

Jeg synes det er mye bra med innstillingen vi skal behandle i dag, og det er bred enighet om det meste i norsk museumspolitikk og i innstillingen, så jeg vil nødig dramatisere alle de forskjellene som kommer fram i merknadene. Men vi har litt ulike vektlegginger noen steder, og det er nyanser mellom partiene. Derfor vil jeg si et par ord om det som er viktig for Senterpartiet, og det viktigste handler selvfølgelig om museumsreformen, som vi nå har levd med i to tiår.

Senterpartiet har i årene som har gått, stilt seg bak reformen, for vi har sett at det har vært nødvendig å bygge sterkere museumsenheter og museumsnettverk i Norge. Men vi mener også at det er faresignaler knyttet til reformen, ikke minst fordi vi litt for mange steder har sett at konsolideringsprosessene har vært veldig konfliktfylte, og fordi det virker som om reformen dessverre ikke har utløst økt frivillig innsats – mange steder det helt motsatte.

Senterpartiet tror at Museums-Norge ville hatt godt av en fot i bakken nå og en skikkelig evaluering av museumsreformen. Vi fremmer forslag om det sammen med SV og er i grunnen overrasket over at det kun er de som støtter oss. Museums-Norge trenger en evaluering som er ekstern og uavhengig, og som tar utgangspunkt i det enkle spørsmålet om hvorvidt museumsreformen har gitt de resultatene og den måloppnåelsen som lå til grunn for reformen. Jeg tror at en slik gjennomgang ville ha gitt oss både et ja og et nei, og at vi hadde fått en del målkonflikter, og vi ville trolig få beskrevet et komplekst landskap hvor utfordringene er litt ulike rundt om i landet.

Derfor er også andre ledd i vårt forslag viktig. Vi må jo få fram det som har fungert bra og komme med forslag til hvordan vi skal få til smarte justeringer som kan gi enda bedre resultater. Jeg tror at dagens press i retning av konsolideringer med fordel kan settes på pause en stund, slik at både vi og museumssektoren kan områ oss. En ekstern uavhengig evaluering ville ha gitt oss det pusterommet. Jeg vil understreke at dette på ingen måte innebærer at de som har gode konsolideringsprosesser på gang nå, skal måtte bli forsinket. Er det ro og enighet og frivilligheten råder, er det bare å kjøre på.

Det neste jeg vil kommentere, er frivilligheten. Her vil jeg rose komiteen og flertallet for å ha blitt med oss i Senterpartiet på merknader som understreker at frivilligheten i Museums-Norge er en bærebjelke i hele sektoren. Her virker det nemlig som om Museums-Norge har utfordringer. Vi har en museumssektor som nå framstår sterkere og mer profesjonell. Det trenger vi, og det er bra. Men man kjenner Museums-Norge dårlig hvis man ikke forstår at de frivillige miljøene rundt både store og små museer er like viktige.

I innstillingen har vi ved hjelp av Fremskrittspartiet fått et flertall om en merknad som sier at

«regjeringen i for liten grad tar alvoret i disse utfordringen inn over seg, og at museumsmeldinga i for liten grad foreslår endringer som kan skape vekst i det frivillige engasjementet rundt alle våre museer».

Dessverre får vi bare støtte fra Arbeiderpartiet og SV til forslaget som bidrar til at vi kommer litt lenger på dette feltet enn det merknaden beskriver, nemlig at regjeringen skal gjennomføre en frivillighetshøring i museumssektoren og bruke innspillene til å fremme forslag om tiltak som kan stimulere til økt frivillig engasjement i alle deler av Museums-Norge.

Det er bra at Fremskrittspartiet sier A i innstillingen, og jeg vil oppfordre partiet til her i salen å bruke angrefristen til også å si B. Denne frivillighetshøringen trenger Museums-Norge. Jeg vil understreke at vi også sier at det er særlig viktig å komme opp med et sett av tiltak som stimulerer de frivillige som er knyttet til de minste museene og museumsfilialene. Jeg har etter utallige besøk i Museums-Norge en sterk anelse om at det er der vi i dag kan ha de særlig store utfordringene.

Så er det en ting jeg ikke rekker å si noe særlig om, men det skulle være velkjent hva Senterpartiet står for i den sammenhengen, og det er ivaretakelsen av de kulturhistoriske museenes bygningsskatt. Her er det virkelig store utfordringer, og det er ikke akkurat noe vi har fått vite denne våren – dette har vi visst lenge. Når det gjelder det, viser jeg til de merknadene vi har skrevet i innstillingen.

Jeg kommer også til å tegne meg senere for å tydeliggjøre noe som handler om noen merknader vi burde ha vært inne i.

Avslutningsvis vil jeg si at insentivordninger også i museumssektoren og kulturfeltet, det er Senterpartiet for. Men utfordringen er hvordan det finansieres, og hva det går ut over. Det er i det bildet at gaveforsterkningsordningen har et stort problem.

Med det tar jeg opp forslag nr. 3, på vegne av Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Museene har et svært viktig samfunnsoppdrag. De står for formidling og forskning. De forvalter vår felles historie, gir kunnskap og refleksjon og bidrar til både viten, demokrati og kultur. Det er imponerende å se hvordan museer med stor formidlingsevne og faglighet gjør sine samlinger og sin kunnskap tilgjengelig for oss.

Samfunnsoppdraget til museene har bare blitt viktigere i vår tid. Det har aldri vært så stor tilgang på informasjon som nå. Samtidig har det kanskje heller aldri vært vanskeligere å forholde seg til all informasjonen samtidig. Falske nyheter, alternative fakta og konspirasjonsteorier brer om seg med farlige konsekvenser. Da er museene som frie ytringsinstitusjoner og informasjonskilder vi har tillit til, bare blitt viktigere.

Dette viktige samfunnsoppdraget gjør det desto mer alvorlig å lese i meldingen at besøksstatistikken viser en stor sosial skjevfordeling. Museene er en del av vår felles kunnskaps- og kulturarena og må være tilgjengelig for alle. Derfor mener SV at det må settes klare mål for å nå ut til alle grupper. Vi må gi støtte til å utvikle flere gratistilbud, og vi vil legge mer til rette for at Den kulturelle bæremeisen, skolesekken og spaserstokken bidrar til at museene når ut til alle, uavhengig av sosial bakgrunn.

Det som altfor ofte kommer i veien for bl.a. arbeidet med å nå bredere ut, er regjeringens flate ostehøvelkutt, som også rammer museenes økonomi. Med såkalte ABE-kutt på etter hvert flere titalls millioner kroner er museenes økonomi, og særlig da driftsøkonomi, under press. Disse kuttene vil SV avslutte.

Presset på museenes økonomi blir enda verre når regjeringen stadig insisterer på – som de har gjort de siste årene – mer markedsorientering av museene. Det har vært regjeringens kongstanke at museene i stadig større grad skal gjøre seg avhengige av private donorer og markedet heller enn å sørge for finansiering fra fellesskapet. Private penger er i seg selv helt greit, men i det øyeblikket det betyr en maktforskyvning rundt disse viktige frie ytringsinstitusjonene som museene er, til fordel for de private donorene, ja, da er det problematisk. Vi har allerede sett det med Nasjonalmuseets avtale med Fredriksen-søstrene, hvor storstilt støtte gir et eget rom til donorenes utstilling.

Vi ser også de uheldige utslagene med den mye omtalte gaveforsterkningsordningen, hvor regjeringen kaster offentlige penger etter institusjoner som allerede får privat støtte. For det første har vi vel fortsatt ikke sett dokumentasjon på at dette fører til noe mer private midler. Nei – det vi har sett, er en stor skjevfordeling, hvor museer og andre institusjoner i de store byene og i sentrale strøk får mange millioner, som er helt fint for dem, mens museer, og andre, i andre deler av landet får mye mindre. Det er klart det finnes eksempler på det motsatte, men når man ser på tendensen, er den helt tydelig.

Dette er en lite demokratisk og lite målrettet måte å finansiere museer og andre kulturinstitusjoner på. SV mener faglig forankrede behov for støtte og demokratisk kontroll over statsbudsjettet er den riktige måten å finansiere kulturlivet på. Derfor må gaveforsterkningsordningen avvikles, og bevilgningene til museene på statsbudsjettet må økes.

Til slutt: Den frivillige innsatsen så mange enkeltpersoner, lag og foreninger legger ned for museenes arbeid, er uvurderlig. Det frivillige kulturvernet er avgjørende for å formidle kulturarven og historien vår. Det store engasjementet her er en stor ressurs for museenes arbeid og en viktig bro til samfunnet rundt museet. Det bygger tillit, og det bygger tilhørighet og lokal forankring. Derfor er det grunn til å være urolig for den utviklingen vi ser i museumsmeldingen. Antall frivillige årsverk har stått stille, og det er særlig grunn til uro når det gjelder de mindre kulturhistoriske museene.

Vi må legge bedre til rette for deltakelse og involvering også i en mer konsolidert og profesjonell museumssektor, og da er det avgjørende at staten har tydelige mål om satsing også på dette feltet i museumssammenheng. Derfor foreslår SV og de andre rød-grønne partiene, som nevnt, å gjennomføre et høringsopplegg med frivillige knyttet til dagens museer, og finne tiltak for å legge mer til rette for det frivillige engasjementet i alle deler av Museums-Norge.

Til slutt vil jeg også nevne de frivillige kulturvernorganisasjonenes kompetanse og arbeidsinnsats. Det er viktig på dette feltet.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg er både stolt og glad for at regjeringen og statsråden legger fram en så solid og stødig melding for norske museer. Det har lenge vært et ønske fra sektoren.

Så er det denne formuleringen «vedlegges protokollen». Den er litt overnøktern, synes jeg, president – i det minste kunne man unne seg et par smilefjes etter dette i protokollen. For museene engasjerer oss og viser fram den historien vi er en del av. De gir oss innsikt og kunnskap og gjør store deler av historien og historiefaget levende og ikke minst relevante. Det siste var en pendant til fullføringsreformen, der historiefaget er blitt noe feiltolket når det gjelder Venstres holdning til det.

Museenes formidlingsarbeid er utrolig viktig og blir stadig viktigere for vår oppfattelse av hvordan verden er, vår plass i den og ikke minst hvordan vi havnet der.

Jeg bor i et strøk av landet der det er mye kyst. Således er det ikke tilfeldig at jeg er særlig opptatt av den sterke kystkulturen og historien til denne, og jeg er særlig takknemlig for at denne rike delen av vår kultur vektlegges så sterkt i denne meldingen. Den må vises tydeligere fram enn det som har vært tilfellet tidligere. Kystkulturen er ikke bare viktig for den historiske kunnskapen om hvor vi kommer fra, men blir også i stadig sterkere grad av betydning for næringslivet. Kulturturismen brer seg. Kulturistene, som det heter, vil ha mer enn sol og chill. De vil oftere enn før ha muligheten til å se sammenhenger i den kulturen som blir besøkt. De vil ha matopplevelser, de vil ha kunnskap om håndverk og mulighet for å ta med seg hjem noe annet enn plastprodukter Made in China eller Taiwan.

Så er jeg spesielt fornøyd med at meldingen legger opp til å overlate Forsvarets museer til kultursektoren tentativt innen 2024. Det har lenge vært etterlengtet. Det betyr selvsagt ikke at alle bånd mellom Forsvaret og kultursektoren kuttes, men bare at det rike vell av historisk kompetanse og kuratorkompetanse kan utnyttes bedre på tvers og samlet. Karljohansvern i Horten er et godt eksempel på dette. Her ligger Marinemuseet midt i et kulturelt sett viktig område, som også huser Preus fotomuseum.

Når det nå antydes et nytt norsk filmmuseum, vil jeg med dette formidle til statsråden at jeg legger inn en aksje for en lokal plassering i Karljohansvern-området, nettopp på grunn av de synergieffekter jeg nevnte. Preus samarbeider i dag med Nasjonalmuseet om å flytte, registrere og dokumentere samlingene som er overtatt fra Norsk filminstitutt.

Når jeg først er inne på forholdene i Vestfold og Telemark, er jeg særlig glad for den støtten mitt parti, faktisk ved fire statsråder, har bidratt med til Tungtvannskjelleren på Vemork, der nåværende kulturstatsråd f.eks. la ned grunnsteinen for et fantastisk prosjekt – og fantastisk er langt mer enn en klisjé. Nå er for øvrig Tungtvannskjelleren løftet fram med et betydelig beløp i revidert nasjonalbudsjett, og dette er det mange i mitt fylke som er dypt takknemlige for. Hvis ikke presidenten har holdt seg oppdatert på arbeidet som foregår på Vemork, kan jeg sterkt anbefale et sommerbesøk.

Vi er så privilegerte at vi bor i et av verdens beste land både økonomisk og sosialt. Det har ikke kommet uten hardt og smart arbeid over lang tid. Vår samfunnsorganisering og styrken i frivillig arbeid, offentlig forvaltning, demokratiet vårt og kunnskapsinstitusjonene gjør at vi er der vi er i dag, på den grønne grenen, en gren som blir stadig grønnere. Museene viser fram dette og hegner om kunnskapen om hvordan vi kom fram hit. I en verden som endrer seg raskere og raskere, er det mer enn noen gang viktig å forstå hvor vi kommer fra, for ikke å miste det gode vi har nå.

Med de falske nyhetene og konspirasjonsteoriene som spres i digitale løsninger og sosiale medier, blir riktig kunnskap, basert på fakta, stadig viktigere. Venstre ser at museene har en sentral rolle i å motvirke dette og legge fram kvalitetssikret kunnskapsformidling for alle i Norge.

At meldingen legger vekt på handlingsbåren tradisjonskunnskap, samspillet mellom kultur og natur, gjenbruk, materialkunnskap og gamle håndverksteknikker, er noe vi støtter fullt ut. Skal vi oppfylle flere av FNs bærekraftsmål, trenger vi å ta vare på både materielle verdier og ikke minst immaterielle. Denne meldingen sikrer det.

Vi i Venstre er fornøyd med at det er bred politisk enighet om museumsmeldingen. At det er en felles politisk forståelse av hva hovedmålene skal være, samt det overordnede perspektivet og satsingsområder, er en trygghet for det videre arbeid i sektoren. På samme måte er det klokt at meldingen tenker svært langsiktig i sine strategier og mål for museene.

Vi lever i et samfunn der individet har frihet og muligheter. Slik skal det fortsatt være. Sterke museer kan vise oss hvordan vi fikk til dette, og hjelpe oss til fortsatt å hegne om det egalitære samfunnet vi har, med muligheter for alle.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Museer er viktige for tilliten til institusjonene våre, for demokratiet og for de grunnleggende strukturene i samfunnet vårt, særlig nå i en tid hvor «fake news» og alternative fakta utfordrer demokratiet, institusjonene våre og grunnstrukturen i samfunnet vårt. Konspirasjonsteorier som f.eks. at Holocaust aldri fant sted, eller andre hårreisende eller historieløse påstander, må bekjempes, og det er vanskeligere enn noen gang nå som folk lukker seg inne i ekkokamre, og den felles samtalen ikke lenger er felles. Nei, for den samtalen er blitt segmentert og ikke minst svært polarisert.

Det er så viktig at vi har noen felles referanser om fortiden, nåtiden og framtiden – en sannhet som vi alle kan enes om, uavhengig av bakgrunn, etnisitet eller religiøs tilhørighet. Nettopp derfor er museene så viktige. Gode arkiver og museer tar vare på det kollektive samfunnsminnet, og disse institusjonene har en viktig demokratisk samfunnsrolle når det gjelder å utvikle og formidle kunnskap om vår historie og samtid.

Kulturminnene og kulturmiljøene vi tar vare på og sikrer for ettertiden, er viktige kilder til kunnskap og opplevelser og for utviklingen av lokalsamfunn. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å sikre gode rammevilkår for landets museer og sørge for at museumssektoren har autonomi til å reise kritiske spørsmål ved både fortiden og samtiden. Museene formidler og dokumenterer noe som bidrar til at vi kan stå på en felles plattform og enes om hva som er vår felles historie.

Jeg er stolt av at vi i den museumsmeldingen som vi legger fram i dag, fester blikket opp og fram mot 2050. Vi legger vekt på at museene skal være oppdaterte og aktuelle i hva de samler på, hvordan de formidler kunnskapen sin, og hvordan de samhandler med omverdenen. Meldingen framhever museenes rolle som kunnskapsinstitusjoner med høy tillit og som viktige arenaer for troverdig kunnskapsformidling og nyanserte debatter i det offentlige rommet. Meldingen har også fokus på museene som aktive samfunnsinstitusjoner som skal trygge infrastrukturen for demokrati og frie ytringer.

Regjeringen har gjort mye bra på kulturfeltet og for museene i Norge. Vi har bl.a. initiert et krafttak for mangfold. Det er fordi vi ønsker et samfunn, en kultursektor og en museumssektor der det er plass til mange stemmer, mange historier og ulike perspektiver. Vi satser på utvikling av digital kompetanse, infrastrukturer og systemer, og vi har gjennomført den første landsdekkende kartleggingen av tilstanden på bygningsarven vår, fordi vi vil gjøre noe med det store vedlikeholdsetterslepet.

Allerede i revidert nasjonalbudsjett er det avtrykk av flere av disse ambisjonene. I forbindelse med framleggelsen av museumsmeldingen mottok vi en gladnyhet i Agder. I årene framover vil vi prioritere et løft for kystkulturen i Norge. Ekstra glad er jeg for at prosjektet med å bygge et nytt formidlingsbygg for Vest-Agder-museet, som bl.a. skal inneholde båthall og samlinger knyttet til maritim historie på Sørlandet, er omtalt i meldingen som en prioritet for regjeringen. Det betyr at vi kommer til å prioritere investeringssøknader fra Vest-Agder-museet om et nytt formidlingsbygg på Odderøya. Her er det et stort behov for en helårs formidlingsarena, og sammen med Kilden, Kunstsiloen, ny kulturskole og ikke minst kunstnermiljøene på Odderøya er dette et spennende prosjekt, som kan løfte kystkulturen på Sørlandet ytterligere.

Kristelig Folkeparti er glad for den satsingen vi i regjering gjør på museene og for å bevare vår felles historikk og arv. Det er viktig i dag, og det er viktig for framtiden.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Abid Raja []: I dag behandler vi museumsmeldingen Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid. Det er en viktig melding, fordi museumssektoren er en viktig del av landets infrastruktur for demokrati og frie ytringer. De er kunnskapsinstitusjoner, møteplasser, diskusjonsarenaer og steder for nye opplevelser og ny innsikt.

Jeg er derfor veldig glad for og vil også takke komiteen for at de i sin innstilling i all hovedsak deler meldingens overordnede perspektiver og satsingsområder, og også slutter seg til de nye hovedmålene for museenes utvikling. Meldingen har et generasjonsperspektiv, og det er gledelig at det er bred politisk enighet om retningen videre for museumssektoren og museumspolitikken.

Med denne meldingen viser regjeringen at vi er opptatt av museene og deres betydning for samfunnsutviklingen i hele landet. Vi legger opp til å styrke museumssektoren som forskende sektor. Det er viktig at de store samlingene som museene forvalter, i større grad blir forsket på og gir oss ny kunnskap om historie og samfunnsutvikling. Handlingsbåren tradisjonskunnskap om samspill mellom kultur og natur, gjenbruk og materialkunnskap og gamle håndverksteknikker er f.eks. viktig å videreutvikle i lys av FNs bærekraftsmål. Da må det et løft til. Betydningen av dette har det vært snakket om lenge, nå gjør vi også noe med det.

Vi tar på alvor at museumssektoren er vår felles hukommelse og reflekterer vår selvforståelse. Da er det viktig at alle deler av historien er å finne også på museum. Norge er en kystnasjon, og kysten har formet oss, uten at kystkulturen alltid har vært like sterkt representert i museumslandskapet. Derfor ønsker vi å sette kystkulturen særlig i fokus i årene framover.

Vi tar sikte på at profesjonell kunst og kultur skal være tilgjengelig overalt og løfter den visuelle kunstscenen i Nord-Norge, inkludert infrastruktur for visning av samisk kunst.

Vi har gjennomført den første landsdekkende kartleggingen av tilstanden på bygningsarven vår og vil gjøre noe med det store vedlikeholdsetterslepet. Allerede i RNB er det avtrykk av noen av disse ambisjonene.

Jeg deler selvfølgelig komiteens syn på at vi har både en moralsk og en historisk forpliktelse til å informere og bidra til refleksjon rundt spørsmål knyttet til krig og forsvars- og krigshistorie. For å legge til rette for en helhetlig forvaltning og formidling på dette viktige området tar vi sikte på å flytte Forsvarets museer og overføre ansvaret til Kulturdepartementet i 2024. Dette har det også vært snakket om lenge. Nå gjør vi noe med det.

Regjeringen har videre initiert et krafttak for mangfold. Det er fordi vi ønsker et samfunn, en kultursektor og en museumssektor der det er plass til mange stemmer, historier og perspektiver. Det er nødvendig. I meldingen understreker vi museenes betydning i dette arbeidet.

Museene har definisjonsmakt til å bestemme hva som skal tas vare på og formidles som vår felles fortid og historie. Da er det avgjørende at de oppleves som relevante og representative for alle. I dette er utadrettet virksomhet mot nye grupper, nye fortellinger og nye formidlingsmåter helt avgjørende. Vi har tillit til at museene både forstår og er seg bevisst dette ansvaret. Mange museer viser at de er det allerede. Vi vil legge til rette for at dette arbeidet fortsetter.

Det siste drøye året har vært spesielt, og også dramatisk for mange. Betydningen av og mulighetene i digital teknologi har blitt svært tydelig for oss alle. Mange museer har tatt store steg i utviklingen mot mer og bedre digital formidling og kommunikasjon. Samtidig har mange museer måttet holde stengt eller nedskalert fysiske tilbud og avlyst og utsatt arrangementer på grunn av den pandemien vi har vært i. Det har vært en krevende situasjon for mange, og jeg vil takke hele museumssektoren som har gjort det de har kunnet for å legge til rette for tilbud der det fysisk har vært mulig, men også digitalt der det ikke har vært mulig fysisk.

Videre satsing på og utvikling av digital kompetanse, infrastruktur og systemer er en viktig ambisjon for regjeringen i kulturpolitikken. Samtidig har denne tiden vist mange av oss betydningen av det materielle og romlige. Vi savner utstillingssalene, vi savner auditoriene for foredrag og debatt, vi savner fellesarrangementene i parkanlegg og på utescener, og vi savner magien i å se autentiske gjenstander fra en svunnen tid. Alt dette skal vi finne igjen i museene våre framover. Med denne meldingen legger regjeringen til rette for at dette er opplevelser som videreutvikles også gjennom neste generasjon.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Trond Giske (A) [] Jeg takker statsråden for et godt innlegg, men det er et innlegg som like godt kunne vært holdt da meldingen ble lagt fram. Nå behandler vi innstillingen fra komiteen. Det jeg gjerne ville høre statsråden si, er at han forstår at en enstemmig komité, eller et stort flertall, på en rekke punkter har tøffere ambisjoner, tydeligere arbeidsoppgaver og en klar bestilling til statsråden. Det gjelder for det første at man iverksetter et prosjekt for pedagogiske digitale opplegg for barn og unge i tråd med læreplanen i samarbeid med utdanningssektoren, slik at museene spiller en viktig rolle der. Det gjelder en kraftig forsterket satsing på digital formidling. Det gjelder frivilligheten, som hadde for liten plass i meldingen, men som nå er tydelig understreket fra en samlet komité. Det gjelder opprustning av bygninger. Det gjelder, som Fremskrittspartiet var inne på her, også en forsterket satsing på kulturbasert reiseliv og museenes rolle i det. Har statsråden skjønt hva komiteen har bestilt, og har han tenkt å følge det opp i de ukene han har igjen som statsråd?

Statsråd Abid Raja []: I utgangspunktet har vi lagt fram en veldig ambisiøs museumsmelding. Jeg har også fulgt debatten ute i sektoren, og for meg har det i hvert fall virket som den har blitt veldig godt tatt imot. Jeg er også veldig glad for at komiteen i all hovedsak er enig, og selvfølgelig, som erfaren stortingsrepresentant og tidligere statsråd, kjenner jo representanten godt til at enhver regjering følger opp på forpliktende vis det Stortinget vedtar. Det har vi ambisjoner om å gjøre, også i denne sammenheng. Forhåpentligvis vinner vi også valget til høsten, slik at vi nettopp kan gjøre det, både følge opp den meldingen vi har laget, og ikke minst med de merknadene som komiteen har kommet med.

Trond Giske (A) []: På tross av at statsråden har flertall i Stortinget, er det et annet flertall som har gitt en annen tydelig beskjed, og det er at den geografiske skjevheten i fordelingen av museumsmidlene er uakseptabel. Nasjonalmuseet, som et flertall i denne salen støtter, er et viktig prosjekt, men med de investeringsmidlene som går til resten av landet, vil det ta 47 år før resten av landet har fått en tilsvarende sum som det som nå går til Nasjonalmuseet, som ligger noen få hundre meter unna sentrum av hovedstaten. Når det gjelder driftsmidler, er det slik at bare for noen få år siden gikk ca. en tredjedel til museene i Oslo. Nå går 50 pst. av museumsbevilgningene til museer i Oslo. Det er ikke noe galt med museene i Oslo. De har ofte nasjonale funksjoner, men vi sier veldig klart at vi må få en større satsing ute i landet, slik at den geografiske skjevheten utjevnes. Vil statsråden medvirke til det, enten det blir i regjering eller fra stortingssalen?

Statsråd Abid Raja []: Selvfølgelig, og jeg er litt forbauset, for jeg regner jo med at representanten egentlig forstår Nasjonalmuseets overbyggende betydning for hele landet. Det er et stort museumsløft, og det blir en storstue for kunst, arkitektur og design. Men det handler selvfølgelig om at vi også ser resten av Museums-Norge. Jeg prøvde å finne tallene for hvordan vi har økt dette. I den siste budsjettproposisjonen fra rød-grønn side høsten 2013 foreslo man tilskudd og tilsagn til nasjonale kulturbygg på 634 mill. kr, hvorav 248 mill. kr gikk til museumsprosjekter. Vi vet at i inneværende års budsjett er rammen på 903 mill. kr, hvorav 755 mill. kr går til museumssektoren. Så vidt jeg kan se, er ikke Nasjonalmuseet inkludert i den beregningen.

Trond Giske (A) []: Jo, det er nok museet som ligger her borti gaten, som er den store bæreren av de pengene. Så vidt jeg husker, og det står vel i innstillingen også, går det rundt 150 mill. kr til bygg ute i landet. Det er derfor det blir 47-gangen når vi bruker 6 mrd. kr her nede på Vestbanen. Jeg er medskyldig i at det ble et nasjonalmuseum på Vestbanen, og jeg er sterkt tilhenger av at vi har et nasjonalmuseum. Det museet skal huse kunstskatter som er verdt mange, mange ganger de 6 mrd. kr det koster å bygge bygget. Poenget vårt er ikke å være mot det. Poenget er at når en satser så tungt i hovedstaden, enten det er en opera til 4,5 mrd. kr, nasjonalmuseum til 6 mrd. kr, eller om det er oppussing av Nationaltheatret til kanskje 1 mrd. kr, eller hva nå det er, må vi balansere det ut med å sørge for at hele landet tar del i kultursatsingen. Det er rart at når man f.eks. har en gigantisk kystsatsing, skal man ikke engang ta med et lite havbruksmuseum på Hitra. Jeg skjønner ikke at man ikke kan ha litt høyere ambisjoner.

Statsråd Abid Raja []: Jeg tror ikke at jeg regnet med Nasjonalmuseet inn i dette. I inneværende periode har regjeringen gitt tilsagn på 933 mill. kr i investeringsprosjekter i museumssektoren over hele landet. Det siste jeg gjorde, var på Finnskogen, Norsk Skogfinsk Museum, og Norsk Bergverksmuseum, som er viktige prosjekter. Tidligere har man også gitt til Anno museum, som ligger på Elverum, og slik kan jeg bare fortsette når det gjelder hele landet. I den oppramsingen, som jeg ser nå, over det som denne regjeringen de siste fire årene har gjort, kan jeg finne bare ett prosjekt av de 933 mill. kr som har gått til Oslo. Så jeg tror regjeringen har bidratt til å se hele landet. Det skal vi selvfølgelig fortsette å gjøre, og iallfall jeg – og hele regjeringen – er veldig opptatt av å se hele landet. Det kommer vi til å gjøre også i de ordinære budsjettprosessene i framtiden.

Silje Hjemdal (FrP) [18:13:09]: Jeg synes det er bra at statsråden har trukket fram en del av vår forsvarshistorie, ikke minst krigshistorie. Imidlertid er Fremskrittspartiet her utålmodig. Senest i dag fikk jeg svar fra forsvarsministeren når det gjaldt restaurering av f.eks. kanonen på Møvik fort. Det er imidlertid veldig mange andre krigshistoriske minner vi bør ta bedre vare på. Jeg kan nevne f.eks. Tellevik kystfort, Spitfire, Gestapomuseet som nettopp åpnet i Bergen, og som ikke har fått noen driftsmidler. Det er veldig mange eksempler. Forsvarsministeren understreket i sitt svar til meg i dag at økonomi blir et svært viktig tema når overføringen til KUD eventuelt skal gjennomføres.

Kan statsråden utdype hvilke ambisjoner han faktisk har for disse kulturminnene?

Statsård Abid Raja [18:14:14]: Jeg synes det er utrolig prisverdig at representanten har dette brennende engasjementet for Norges militær- og krigshistorie, og jeg er også, som representanten, opptatt av at dette skal både forvaltes og formidles på en god måte.

Med det grepet vi gjør nå, bidrar vi til videreutvikling av Forsvarets museer og får styrket fagmiljøene landet rundt. Så skal vi gjøre et godt stykke arbeid fram mot 2024 før vi tar sikte på å overføre disse museene fra Forsvarsdepartementet til Kulturdepartementet. En av de tingene vi selvfølgelig også skal se på, er økonomien i dette, og vi skal sørge for at vi får rett og slett det krafttaket vi trenger for å løfte museumssektoren, men også forsvarsmuseene.

Forsvaret har i dag flere museer, det er vel ni museer som er organisert under Forsvarets fellestjenester. Blant annet ser jeg at komiteen har vært inne på det ene, Luftfartsmuseet i Bodø, som jeg har vært og besøkt selv, og som er et veldig godt prosjekt. Så er det vel også noen i representantens nabolag.

Silje Hjemdal (FrP) [18:15:21]: Det var jo greit at kystkulturen ble understreket her, selv om jeg må få lov til å understreke at vi fremdeles er utålmodige også der. Imidlertid har statsråden vist en interesse for norsk kulturarv også utenfor Oslo. Det synes jeg er veldig bra. Vi har et veldig godt eksempel på hvordan det hjalp å presse litt på i saken om Lysøen og Ole Bulls hjem der. Nå er det imidlertid sånn at det er flere av disse komponisthjemmene som sliter. Ett av dem som er trukket fram i meldingen her, og som bl.a. også angår reiselivet, er nettopp Troldhaugen i Bergen og Edvard Griegs hjem.

Det er ikke jeg som har bestemt at så mange av komponisthjemmene er i Bergen, det er bare sånn det er. Men kan statsråden si noe om hva han kunne tenke seg å gjøre f.eks. for å hjelpe, sånn at man kan bevare kulturminnene fra Edvard Griegs hjem på Troldhaugen?

Statsråd Abid Raja [18:16:29]: Jeg brenner veldig for komponisthjemmene, og ikke minst for Bergen, og jeg er også veldig glad for representantens sterke engasjement for å få nettopp midlene til Lysøen. Jeg var der og besøkte det selv i fjor sommer og så forfallet med egne øyne. Raskt etter det stilte vi opp med 10 mill. kr fra regjeringens side, 9,5–10 mill. kr, og så ble det plusset på i revidert nasjonalbudsjett, også takket være representanten. Nå har vi stilt opp med resten av midlene – 10 mill. kr pluss en tilsagnsfullmakt på 15 mill. kr – og dermed er vi oppe i de 39,5 mill. kr som jeg tror er det prosjektet trenger for at det blir tatt vare på for ettertiden.

Så har jeg notert meg at representanten er opptatt av flere andre gode prosjekter i Bergen. Det er også jeg, og vi skal komme tilbake til dette på forpliktende vis i forbindelse med ulike budsjettprosesser. Jeg regner med at representanten vil legge sin styrke og tyngde bak, slik at vi får tilført flere midler ikke bare til Bergen, men også til andre deler av landet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg skjønner av replikkvekslingen her at det er utrolig mange prosjekter utenfor Oslo jeg gjerne skulle spurt ministeren om hvor ivrig han er etter å satse på, men jeg får holde meg til den ene replikken som er igjen, og den handler rett og slett om noe jeg er veldig nysgjerrig på.

I mars 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen «gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud». Svært mange museer innenfor de konsoliderte enhetene jeg har snakket med og besøkt de to siste årene rundt omkring i hele landet, forventet at de skulle få komme med sine erfaringer på godt og vondt, og at sektoren endelig skulle få den evalueringen av reformen som har vært etterspurt i mange år.

Jeg forstår ikke hva man var så redd for ved en evaluering, og må spørre ministeren hvorfor han har gått imot stortingsvedtaket og skrotet evalueringen. Hvordan sikrer det at museumssektoren utvikler seg på best mulig vis?

Statsråd Abid Raja []: Jeg er selvfølgelig opptatt av at museumssektoren utvikler seg på best mulig vis. Jeg har også notert meg at flertallet her er enig i at den prosessen man nå har vært igjennom med konsolidering, har hatt heldige effekter. Meldingen er også tydelig på veien videre for museumssektoren, at den bl.a. går gjennom mer samarbeid mellom institusjonene.

Når det gjelder konsolideringer, er det vår vurdering at det fortsatt er relevant med ytterligere konsolidering noen steder, ikke minst fordi det pågår prosesser flere steder med tanke på dette. Vi vil følge opp de konkrete initiativene gjennom vår dialog med de aktuelle institusjonene og regionale og kommunale myndigheter.

Så er jeg veldig glad for at meldingen får flertall, og at vi får vedtatt dette. Jeg vil også si til representanten at dette kommer vi til å følge opp på forpliktende vis gjennom vår dialog med sektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ketil Kjenseth (V) []: Det er en viktig melding vi behandler i dag, og som leder av energi- og miljøkomiteen vil jeg si at dette er viktig for flere sektorer. For Venstre er både kultur og klima viktig.

Vi er i en tid hvor været er villere, våtere og varmere. Det gjør noe med bygningsmassen vi har, og som det er viktig å ta vare på. Jeg hørte at komitéleder Ørmen Johnsen også nevnte det, og flere har vært inne på utfordringene vi står i med å ta vare på bygningsmassen.

Det krever at vi utdanner håndverkere som er i stand til å ta vare på arven vi har, men også skaper en kapasitet framover til å ivareta de bygningene. Den stipendordningen flere har nevnt, er utrolig viktig, og håndverksstipendiatene er særlig viktige fordi det er den muligheten til karriereutvikling som tradisjonshåndverkere har i dag. Det å kunne få tre år til å forske, utvikle og lære mer er veldig viktig. Jeg er veldig glad for at det er det borgerlige flertallet som har fått på plass den ordningen og kan fortsette å utvide den.

Så vil jeg vende blikket litt hjemover til Gjøvik og Mjøsmuseet, som har bygd et magasinbygg i massivt tre. Denne sektoren er jo en stor bestiller i offentlig sektor. De har fått veldig mye ut av lite penger. Det er viktig for denne sektoren, og særlig for alle gjenstandene, som flere har påpekt. Det er millioner av dem, de skal tas vare på, og det er ikke sikkert alle liker seg best i en rå kjeller bygd av betong, der det må både ventileres og varmes mye for å finne riktige temperaturer. Der er treverk en stor mulighet.

Innovasjon er en viktig del av denne sektoren. Selv om en behandler mange gjenstander og det er historien som er viktig, er det viktig å finne inspirasjon.

Jeg er glad for at det i revidert nasjonalbudsjett er blitt enighet om å tilføre 1,5 mill. kr til et industrimuseum på Raufoss. Det er på høy tid. Det er ikke bare kuler, krutt og krig i den historien. Det er faktisk også veldig mye likestillingshistorie, bl.a., og det er også en historie om innovasjon.

Jeg hører at det er bekymring for gaveforsterkning og rikingers kunstinteresse, men jeg er veldig glad for at vi har Stein Erik Hagen, Nicolai Tangen, Christen Sveaas og Astrup Fearnley Museet. De utfordrer det offentlige, men de viser også at det er andre måter å gjøre dette på, og de bringer kunst til Norge som det offentlige kanskje ikke alltid hadde greid å forvalte. Det mangfoldet synes jeg er viktig.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Som varslet vil jeg ta ordet for å gjøre Stortinget oppmerksom på at vi i Senterpartiet absolutt støtter to merknader som vi ikke står inne i i innstillingen.

Det gjelder merknaden på side 14 i innstillingen under kapittel 2.5, Ivaretakelse, som lyder:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er svært viktig at Nordnorsk Kunstmuseum får en oppgradering med nye visningsmuligheter og magasiner i Tromsø, og med en ny avdeling i Bodø. Dette flertallet vil understreke at den nye avdelingen i Bodø ikke må komme til erstatning for satsingen på Tromsø, men at prosjektene i Tromsø og Bodø må være en samlet og parallell satsing.»

Den merknaden skulle vi ha stått inne i, og det samme gjelder merknaden på samme side, som lyder:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, ber departementet også om å inkludere Sør-Troms museumssatsing «Nasjonalt senter for Outsider Art» i satsingen på «Kunst i nord».»

Når det er sagt, vil jeg benytte anledningen – siden det ikke var flere replikker igjen – til å spørre ministeren om noe. Venstre står jo ikke inne i merknaden vår, som flertallet i komiteen ble med på, om at det er avgjørende at staten har tydelige mål om satsingen på å inkludere de frivillige kulturvernorganisasjonene i museumssammenheng. Det antar jeg er fordi de ikke sitter i komiteen. Men regjeringspartiene er heller ikke med i forslaget som får fart på innholdet i den merknaden, nemlig forslaget om å få regjeringen til å på egnet måte

«legge frem forslag til konkrete mål og tiltak som kan styrke samarbeidet mellom aktuelle museer på den ene siden og Kulturvernforbundet og dets medlemsorganisasjoner på den andre».

Så til ministeren: Hvorfor vil ikke regjeringen være med på det forslaget om Kulturvernforbundet? Det frivillige kulturvernet er jo så viktig for museene, og det trodde jeg Venstre var enig med Senterpartiet i. Forslaget vårt er jo også fullstendig åpent. Her kan regjeringen og ministeren gjøre nesten hva de vil, bare de kommer med noe.

Marianne Haukland (H) []: I tillegg til de meldinger som saksordføreren nevnte i sitt innlegg, følger museumsmeldingen også opp nordområdemeldingen, som omtaler befolkningen, deres historie og kulturarv.

«Kunst i nord» er en del av den satsingen som foreslås, og det er jo en fin parallell til debatten vi hadde i forrige sak, om representativ kunst og kultur, at man satser på de nordlige kunstmuseene. Det trekkes fram fem prosjekter: nye fasiliteter for utstilling og magasin for Nordnorsk Kunstmuseum, ny avdeling i Bodø for Nordnorsk Kunstmuseum, rehabilitering av bygningen for RiddoDuottarMuseat i Karasjok, tilbygg for Savio-samlingen ved Grenselandmuseet i Kirkenes og et tilrettelagt museum for Nordnorsk Kunstmuseum i Longyearbyen på Svalbard.

Museene er i en særstilling når det gjelder å vokte og formidle vår felles historie, og er en inngangsport for kunnskap om historien.

Kulturarv og historie forvaltes i form av ting og dokumenter, bilder og båter. Derfor er det fint at den hundre år gamle kutteren «Vally», som forvaltes av Alta Museum, nevnes i innstillingen, sammen med andre viktige prosjekter, som eksempler på de viktige gjenstandene vi har i oppgave å ivareta.

Konsolideringen har gitt større fagmiljøer og bedre organisering og samarbeid om fellesløsninger. Denne komiteen har lagt betydelig vekt på digitalisering innenfor sektoren og ser et stort potensial for å styrke formidlingsarbeidet og digitalisere mer på egnet måte.

Det er også en ting til jeg har lyst til å ta opp. Etter at vi la fram innstillingen, har komiteen fått tilbakemelding fra Buskerudmuseet om at beskrivelsen i merknaden fra Senterpartiet og SV om konsolidering og utdraget fra Telemarksforsking ikke lenger er gjeldende når man skal beskrive dem. De har hatt en organisasjonsutvikling som har vært svært positiv. Derfor mener jeg det er beklagelig at verken SV eller Senterpartiet sier noe om denne tilbakemeldingen her i salen, men fortsatt velger å bruke dem som et eksempel på hvorfor vi trenger mer utredning. Men hva hjelper vel en tilbakemelding når de samme partiene som ber om dette, ikke forholder seg til ny informasjon når de får det, og når de blir presentert for nye fakta av de aktørene som nevnes i deres argument.

Trond Giske (A) []: Det er ingen tvil om at konsolidering og reform er gjennomført på ulike måter i ulike regioner. Det vi sier fra komiteen, er at man i enda større grad må lære av dem som har fått det til på en god måte, og spre de erfaringene videre. Hensikten med konsolidering var jo å styrke fagligheten, forsterke arbeidet med samlingsforvaltning, forskning og formidling og bruke mindre på byråkrati og administrasjon, kunne gjøre felles store løft på digitalisering, investering, magasiner osv. De som har gjort dette på en god måte – og kanskje også med en god vilje – har fått det veldig godt til. Det var derfor veldig viktig, synes jeg, at komiteen helt klart sa at det fortsatt gjenstår museer som med fordel kan gå inn i en slik konsolidert løsning.

Det var et par ting jeg ikke rakk å nevne i mitt første innlegg. Komiteen slutter seg selvfølgelig til at Forsvarsmuseet blir lagt inn under Kulturdepartementets ansvarsområde. Det er en litt spesiell situasjon, for regjeringen sier i meldingen at Kulturrådets rolle skal videreføres. De rød-grønne partiene støtter dette. Flertallet i komiteen sier ingenting om det. Vi får anta at regjeringen har frihet til å gjøre som den vil – i hvert fall har de rød-grønn støtte for at Kulturrådet fortsatt skal ha sin rolle der.

Så er det de to satsingsområdene Kunst i Nord og kyst. Når det gjelder Kunst i Nord, har et flertall også gått inn for å inkludere Outsider Art-museet i Sør-Troms. Det er en viktig beskjed. Vi sier også at når man skal utvide Nordnorsk Kunstmuseum med en avdeling i Bodø, er det viktig at det ikke går på bekostning av de helt nødvendige investeringene som må komme i Tromsø. Dette må skje parallelt. Man må ha nye utstillingslokaler og investeringer i Tromsø. Det haster.

Noen av oss mener også at statsråden må engasjere seg i hvordan Nordnorsk Kunstmuseum styres. Det er store samarbeidsproblemer i og rundt museet, og det er departementet som oppnevner styremedlemmene. Dette er en av de få statlig styrte institusjonene. Her har departementet et ansvar for å sørge for at samarbeidsforholdene blir gode.

Jeg må gjenta, som jeg sa i replikkvekslingen: Det er veldig rart når vi skal ha en kystsatsing i 50-årsjubileet for havbruksnæringen, som nå er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass – antakelig vil den på et eller annet tidspunkt, i hvert fall hvis Venstre får det som de vil, bli større enn gass- og oljenæringen – at vi ikke har et havbruksmuseum i en slik satsing. Det er helt uforståelig. Aktørene står klar på Hitra. At ikke flertallet støtter dette, synes jeg er veldig merkelig.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Saksordføreren spør hvorfor Senterpartiet og SV ikke trekker en merknad hvor vi beskriver innholdet i en rapport som slakter konsolideringen i Buskerudmuseet, selv om Buskerudmuseet selv i en mail til komiteen sier at ting er mye bedre nå. Sånn opererer i hvert fall ikke Senterpartiet: at vi bare hører på én kilde som påstår det. Vi forholder oss til den rapporten som foreligger, og den er et godt eksempel på de områdene hvor det ikke fungerte så godt med konsolideringen.

Det som er veldig fint med den rapporten fra Telemarksforsking som Buskerudmuseet har omfavnet og tatt tak i, ved at de nå har jobbet aktivt for å sørge for at deres konsolidering fungerer mye bedre, er at den faktisk gjør at Buskerudmuseet tar tak. Den e-posten komiteen fikk, bærer i hvert fall bud om at nå går ting veldig mye bedre, og det er jo bra.

Trond Giske (A) []: Det ble sagt her at saksordføreren hadde kritisert Senterpartiet og SV. Det var vel saksordføreren i forrige sak i så fall, for det er jeg som er saksordfører i denne saken. Jeg skulle gjerne kritisert SV og Senterpartiet for å være for kritiske til konsolideringen, men ikke akkurat så kort tid før et valg.

Vi i Arbeiderpartiet har også en del merknader vi ikke har rukket å ta opp. Det er veldig viktig for oss å understreke de teknisk-industrielle museene og den store arven vi har der. Det er en viktig del av vår industrihistorie, og det krever ganske store investeringer for å ta vare på denne. Det samme gjelder museumsjernbanene. Det er fabelaktig når disse virker og kan brukes, og ikke riktig så fabelaktig hvis de ruster ned og forfaller. Så dette er viktig for oss.

Vi har også en merknad om Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, som har helt uholdbare lokaliteter. Dette er en kjempeviktig del av arven vår. Det ble en liten ordveksling mellom statsråden og meg om disse bevilgningene. Jeg tror kanskje vi snakket litt forbi hverandre ved at jeg snakket om årlige bevilgninger, og han snakket om akkumulerte i perioden, for jeg tror det er rundt 150 mill. kr i året til museumsbygg. Jeg tror den nasjonale kulturbyggposten er på rundt 250 mill. kr, og at ca. to tredjedeler går til museene. Vi er nødt til å få en heving og en satsing her, for det er svære prosjekter rundt omkring i landet som krever investeringer, rett og slett for å holde samlingene tørre og trygge. Vi hadde en tragisk brann i et museum i Trøndelag ganske nylig, og da går viktige samlinger tapt for alltid. Vi kan ikke risikere det.

Vi har også fått komiteen med oss på en merknad om Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, som har vært en viktig sak for Nordland Arbeiderparti, den er spilt inn derfra, og som vi er glade for at komiteen har sluttet seg til.

Det er veldig mange museer i Norge. Det er veldig mange som skulle ha vært nevnt, og det er jammen en god del som er nevnt også, men det viktigste er at vi «put our money where our mouth is», som det heter på engelsk: at vi faktisk følger opp med bevilgninger alle de fine ordene om den jobben som gjøres både av museumsfaglige og av frivillige i museumssektoren.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg synes vi er inne i en litt morsom sekvens. Jeg beklager at jeg blander meg litt inn i fagkomiteen, men jeg er jo fra Innlandet, og der har vi to gamle fylker, Hedmark og Oppland, som har valgt helt forskjellige modeller for konsolidering. Hvis en vil ha en evaluering, ligger den helt åpen: Anno og hele Hedmark har gått sammen, mens vi på Oppland-siden fortsatt har et litt større mangfold. Det er åpent for konsolidering der, ja, men kanskje skal vi finne en mellomting. Vi har flere enn Telemarksforsking som kommer med disse bidragene.

Når en ser på nærliggende områder, er dette også rød-grønne fylker. Det viser at det er en skikkelig spagat innad i de rød-grønne partiene om hvordan en tenker. Til tross for at en bare har Mjøsa mellom seg, har det vært store forskjeller. Det borger for at vi ikke politisk er helt utviklet her.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 30.

Votering, se tirsdag 8. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel