Stortinget - Møte fredag den 21. mai 2021

Dato: 21.05.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 393 S (2020–2021), jf. Prop. 85 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 5 [09:53:49]

Innstilling fra justiskomiteen om Etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste (Innst. 393 S (2020–2021), jf. Prop. 85 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (ordfører for saken): Det er sjelden mulighet til å stå på denne talerstolen og proklamere en gledelig sak som denne, for dette er virkelig en gledelig sak. Det er en gledelig sak for Nord-Norge, det er en gledelig sak for Troms, min valgkrets, og det er en gledelig sak for Tromsø. For det proposisjonen som regjeringen har lagt frem, handler om, er at vi skal etablere en sjuende redningshelikopterbase i Tromsø – og også videreføring av Sysselmannens helikoptertjeneste. Det er en sak som det har vært jobbet godt med i den sittende regjeringen, noe som nå bærer frukter. Det er en styrke for norsk redningsarbeid at vi endelig får det på plass.

Jeg skulle gjerne ønske – men jeg må beklage at slik er det ikke – at det var en samlet komité som sto bak tilrådingen. Det er riktignok et bredt flertall som støtter regjeringens forslag, og som også kommer med en videre presisering, som også er viktig, for alle partier minus Senterpartiet støtter regjeringens forslag, og man har også fått på plass et vedtak som blir gjort her i Stortinget, som handler om at man skal starte de nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut. Det er bra, for det betyr at vi kan ta i bruk de nye helikoptrene og bruke Forsvaret også i Tromsø, noe som jo er normalen og det man søker ved de øvrige redningshelikopterbasene. Men det er klart at når man skal etablere det så raskt som man faktisk gjør – man får altså til en etablering allerede til neste år, i 2022 – lar det seg ikke gjøre ved å bruke Forsvaret til det. Da må man først og fremst bruke sivile. Det som vedtas i Stortinget, kommer til å bety at når den avtalen går ut, vil man bruke Forsvaret for fremtiden. Da betyr det også at man må kjøpe inn nye redningshelikopter av typen AW101 SAR Queen, som da blir stasjonert i Tromsø når kontrakten går ut.

Det er viktig for meg å påpeke at i motsetning til slik enkelte kanskje har fremstilt det i media, som om det at man nå i den første tiden får private som leverer redningshelikoptertjeneste fra Tromsø, er en slags b-løsning, er med respekt å melde feil. Man har gode erfaringer. Det leveres god kvalitet i det arbeidet som gjøres der vi har brukt private, f.eks. i Florø og også på Svalbard, så her er det altså ingen grunn til å si at det er en b-løsning. Det tror jeg er litt viktig å uttrykke fra denne talerstolen, for jeg tror kanskje at en del av dem som står bak og leverer de private løsningene, oppfatter de påstandene som har fremkommet, som litt urettferdige.

Her er det et stort flertall som står bak innstillingen. Jeg synes det er litt synd at Senterpartiet ikke støtter proposisjonen, ikke støtter flertallet i det forslaget som handler om at vi skal ta i bruk Forsvaret når kontraktsperioden er over. Det Senterpartiet har gjort, er i stedet å stille opp noen mindretallsforslag som er svært lite forpliktende, som ikke innebærer at man vil peke på bevilgningene og forplikte seg til å gjøre de bevilgningene som må til for å få på plass den private kontrakten. Så her glipper Senterpartiet, men det er allikevel et flertall som er bredt, med Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, som sørger for at dette blir en realitet.

La meg legge til: Dette har også vært jobbet med ganske raskt. I 2017 startet jeg det arbeidet, da jeg var justisminister, og satte i gang de utredningene som måtte på plass. Vi hadde en samfunnssikkerhetsminister, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som jobbet hardt for å få dette på plass, og nå, endelig, leverer justisminister Monica Mæland på denne saken. Det har vært jobbet godt i regjering. De rød-grønne så aldri behovet for å opprette en redningshelikopterbase i Tromsø, det er et faktum. Nå får vi det til, men det er altså de borgerlige partiene som sørger for at så skjer. Men det er en gledens dag.

Martin Henriksen (A) []: I dag gjør Stortinget to viktige vedtak. Det er for det første at det skal komme på plass en redningshelikopterbase i Tromsø – sivilt drevet – og den kan være på plass fra 2022. Det andre vedtaket er at flertallet i Stortinget sier at Forsvaret skal ta over som operatør når kontrakten med den sivile operatøren går ut.

Det er viktige vedtak, og jeg vil takke flertallet i komiteen for et godt samarbeid i denne saken. For Arbeiderpartiet er folks trygghet det aller viktigste. Derfor er vi veldig glade for at det nå kommer på plass en redningshelikopterbase i Tromsø. Det har i mange år vært beskrevet at det har vært et svart hull i beredskapen mellom Bodø og Banak, der de to andre statlige redningshelikopterbasene ligger.

Med økt aktivitet i nordområdene, vanskelige klimatiske værforhold store deler av tiden og det at regjeringa har vært med på å fjerne en del av Bell-helikoptrene fra Bardufoss, har det vært viktig å få på plass denne basen.

Primært ønsket Arbeiderpartiet at basen skulle driftes av Forsvaret og 330-skvadronen med SAR Queen-helikoptre fra dag én. Men det er også viktig for Arbeiderpartiet at vi nå sier at Forsvaret skal ta over når kontrakten med den sivile operatøren går ut. Det er altså sånn at regjeringa og Fremskrittspartiet lenge har stadfestet at denne basen skulle startes opp sivilt drevet. Sist gang ble det slått fast i statsbudsjettet for 2021. Nå, med et vedtak i Stortinget i dag, ville det vært for sent å gi 330-skvadronen oppdraget. I tillegg ville det ha vært store kostnader forbundet med det og utbedringer som må komme på plass før det er mulig. At det nå slås fast at det skal bli statlig på sikt, er gledelig.

Arbeiderpartiet kunne ikke akseptert en eneste dags utsettelse av basen i Tromsø. Ulike forslag har versert i media i denne saken. En del av dem ville ført til større usikkerhet, fare for at kontrakten måtte reforhandles eller sies opp, og dermed også en utsettelse av når basen hadde kommet på plass. Det hadde ikke vært akseptabelt for Arbeiderpartiet.

Vi mener det er viktig at 330-skvadronen og Forsvaret tar over på sikt. Det er bl.a. fordi statlige redningshelikoptre kan gjøre andre oppdrag enn sivile kan. Og som vi viser til i merknadene: De statlige redningshelikoptrene har en sentral rolle når det gjelder maritim kontraterror, bl.a. i forbindelse med skip og installasjoner offshore. Den statlige redningstjenesten trener jevnlig sammen med Forsvarets spesialkommando og politiets beredskapstropp på ulike oppdrag. Denne kompetansen og muligheten vil ikke et privat helikopter kunne tilby.

Vi er som sagt glade for at vi i dag kommer til en viktig enighet om at basen i Tromsø skal komme på plass fra 2022, uten forsinkelser, og at Forsvaret som operatør skal ta over når den sivile kontrakten går ut.

Til slutt vil jeg bare gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet også vil stemme for forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, som vi anser er en understreking av de to flertallsvedtakene i tilrådinga og ikke i strid med dem.

Frida Melvær (H) []: Dette er ein viktig og god dag for alle som bur i Troms og i Nord-Noreg elles. Vi må erkjenne at innbyggjarane i nord over tid har hatt ein lågare kapasitet av redningshelikopter enn innbyggjarane i resten av landet. Krevjande klimatiske forhold, lange avstandar og lange mørkeperiodar gjer beredskapen i nord særleg utfordrande. Samtidig registrerer vi ein aukande aktivitet både i kyst- og havområda og på land, noko som vil kunne krevje meir av beredskapen framover. Det er difor gledeleg at vi i dag kan behandle ei sak som nettopp vil styrkje helikopterberedskapen og redningsarbeidet i nordområda våre ytterlegare.

Det har vore stor einigheit mellom regjeringspartia og Framstegspartiet om behovet for ein ny redningshelikopterbase mellom Banak og Bodø. I statsbudsjettet for 2020 føreslo regjeringa å opprette ein ny redningshelikopterbase i Nord-Noreg, og etter faglege råd vart basen lokalisert til Tromsø. Arbeidet med etableringa har hatt høg prioritet, og i dag vil Stortinget gjere vedtak som vil gje ei god løysing på både kort og lang sikt.

Det vert oppretta ein felles operert redningshelikopterbase i Tromsø og helikopterteneste for Sysselmannen i løpet av 2022, basert på sivil innleige. Synergiane mellom redningshelikopterbasen og Sysselmannens helikopterteneste vil gje både kvalitetsmessige og økonomiske fordelar. Målsetjinga har vore å få etablert ein base med høg kvalitet raskt. Eg vil presisere at ei slik målsetjing ikkje ville vore mogleg å oppnå utan sivil innleige. Eg vil òg minne om at det har vore meldt gjennom budsjettproposisjonen for 2020 at regjeringa ville vurdere om det ville vere tenleg om Forsvaret med 330-skvadronen tok over som operatør av basen på sikt.

Det felles forslaget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og SV stadfestar at dette vil skje når kontraktperioden med den sivile operatøren går ut. I mellomtida vil det m.a. verte arbeidd med å få på plass planar og etablere den nødvendige infrastrukturen på basen for på sikt å kunne ta imot 330-skvadronen og dei nye AW101 SAR Queen-helikoptera. Eg vil understreke igjen at alle andre løysingar enn fyrst å etablere basen med sivil innleige ville ha medført ei betydeleg utsetjing.

Eg har lyst til å gje ros til både Framstegspartiet og Arbeidarpartiet for den gode og konstruktive dialogen vi har hatt undervegs, og som har gjeve denne saka ei veldig god løysing.

Gjennom medieoppslag er det sådd tvil om den nye basen vert ein fullverdig redningshelikopterbase, sidan han i fyrste omgang vert operert sivilt og med anna helikoptermateriell enn dei andre basane har eller vil få. Til det er svaret ja. Tromsø får ein fullverdig redningshelikopterbase på tilsvarande nivå som basane elles i landet. Han vil få døgnkontinuerleg til stades-vakt og 15 minutts beredskap. Operatøren som er tiltenkt oppdraget, har erfaring frå nokre av dei mest krevjande redningsoperasjonane vi har hatt i nyare tid, og har bestått oppgåvene med glans.

Regjeringa har dei seinare åra styrkt redningshelikopterkapasiteten betydeleg gjennom å skaffe 16 nye SAR Queen-helikopter som skal erstatte Sea King. Ved innfasinga av dei nye redningshelikoptera på basane i Bodø og Banak og på sikt Tromsø, i tillegg til kystvakthelikoptera, vil den sjuande basen i Tromsø gje helikopterkapasiteten og beredskapen i nord eit betydeleg løft.

Jenny Klinge (Sp) []: Vi Senterpartiet er kjempeglade for at det blir oppretta ein redningshelikopterbase i Troms. Vi har noko større ambisjonar for denne basen og for beredskapen i Troms enn fleirtalet. Likevel vil eg byrje med å seie at det som skjer i denne saka her, er kjempebra. Det er eit eksempel på kor viktig ein aktiv opposisjonspolitikk er i sånne saker for å oppnå eit betre resultat enn det regjeringa opphavleg la opp til.

Vi i Senterpartiet var, så vidt eg veit, dei fyrste som kritiserte at Troms låg an til å få ei b-løysing, i form av ein sivil, privat redningshelikopterbase. Det vil seie at regjeringa la opp til ei løysing med helikopter som ikkje har same rekkevidde som dei statlege. Vi i Senterpartiet slo fast at dette ikkje var akseptabelt, og tok til orde for ein statleg base. Vi har sidan vore pådrivarar for at dette skal kome så raskt som råd. Per-Willy Amundsen, representanten frå Framstegspartiet, prøver å framstille det som om Senterpartiet er imot ei god løysing, men saka er at vi var for ei endå betre løysing, nemleg ei raskast mogleg oppretting av ein statleg base.

Den statlege redningshelikoptertenesta i 330-skvadronen har ikkje vore involvert i prosessen med å opprette ein ny redningshelikopterbase i Troms. Det tykkjer vi er rart. Dei har nærare 50 års erfaring med å drive ei slik teneste i eit vêrhardt land som vårt.

Staten har brukt eit tosifra antal milliardar kroner på å skaffe verdas beste redningshelikopter, 16 stykk, og vi har opsjon på fem til. SAR Queen har tre motorar, noko som gjev høg sikkerheit, og dei har evne til å berge mange personar langt frå land eller langt til fjells.

Dei sivile redningshelikoptera er gode, men dei har ikkje dei same fortrinna som SAR Queen. Desse fortrinna meiner vi at også Troms fortener å nyte godt av. Det er bra at fleirtalet på Stortinget er einige om dette her, men vi har i tillegg eit ønske om at drifta av redningshelikopterbasen skal vera statleg så raskt som råd. Forskjellen på partia ligg altså i kor utolmodige vi er.

Sjølv om vi i Senterpartiet fremjar vårt eige forslag, som vi meiner er desidert best, kjem vi til å stemme subsidiært for innstillinga frå justiskomiteen når forslaget vårt venteleg fell, og då feirar vi akkurat like mykje som dei andre for det som blir resultatet i denne saka, nemleg ei betre løysing for beredskapen i nord. Eg er glad for at vi i Senterpartiet løfta denne debatten, der stadig fleire parti kom på banen for ein statleg base.

Eg tek opp forslaget til Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Innbyggerne i nord har i lengre tid hatt en lavere kapasitet på redningshelikoptre enn i resten av landet. Store avstander, krevende klimatiske forhold og periodevis mørketid gir særskilte utfordringer både til lands og til havs. Regjeringen ønsker derfor å prioritere en rask etablering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Jeg vil takke Stortinget for at det er enighet om at dette nå kan komme på plass. Med innfasingen av nye redningshelikoptre på basene i Bodø og på Banak i tillegg til kystvakthelikoptre vil den syvende basen i Tromsø gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i nord.

Anbudskonkurransen viste at felles leverandør og felles operert base for Tromsø og helikoptertjenesten for Sysselmannen vil gi økonomiske og kvalitetsmessige fordeler. Det legges derfor opp til nettopp en slik løsning.

Tjenesten på Tromsøbasen skal ha god kvalitet, høy tilgjengelighet, døgnkontinuerlig tilstedevakt og kort reaksjonstid. Tromsøbasen vil være en fullverdig base på lik linje med basene som i dag opereres av 330-skvadronen og Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard. Helikoptrene vil være fullverdige redningshelikoptre med rekkevidde, utstyr, sensorer og avisingskapasitet i henhold til kravene som er satt til tjenesten.

De fleste søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag som utføres av redningshelikoptrene, foregår over land og i kystnære strøk i relativ nærhet til basene. I de få tilfellene der det oppstår behov for ekstrem rekkevidde- og lastekapasitet, vil det være naturlig å samarbeide med 330-skvadronen og SAR Queen som vil bli stasjonert i Bodø og på Banak.

I innstillingen er flertallet i komiteen enige om at Forsvaret skal overta som operatør av Tromsøbasen når kontrakten med sivil operatør går ut. Dette er et godt forslag som vi støtter, og la meg presisere at det har vært intensjonen hele tiden som en naturlig oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om at Forsvaret skal være operatør av basene på fastlandet. Dette bør gjøres når det foreligger god erfaring med driften av de nye SAR Queen helikoptrene og vil kunne bli gjort i god tid før kontrakten med sivil operatør går ut. Det er f.eks. uheldig å gå til innkjøp av flere helikoptre dersom vi kan benytte dem som allerede er anskaffet, til også å operere Tromsøbasen.

Etableringen av redningshelikopterbase i Tromsø vil medføre en betydelig styrking av redningshelikopterberedskapen i Nord-Norge. Det viser at regjeringen tar beredskap på alvor og prioriterer tiltak som vil gi større trygghet for folk på sjøen, langs kysten, i fjellet og i områder hvor det er langt mellom folk, og hvor været kan gjøre det vanskelig å komme fram.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette er en god dag, men jeg vil gjerne utfordre statsråden litt: Det er snart ti år siden Stortinget vedtok anskaffelse av nye redningshelikoptre. Det var i forbindelse med proposisjonen som ble lagt frem i 2011–2012 at man gikk inn for å anskaffe AW101-redningshelikoptre til de seks eksisterende basene, og hvor for øvrig Fremskrittspartiet var det eneste partiet som ønsket at vi skulle opprette base i Tromsø – men la meg legge det til side nå.

Spørsmålet mitt til statsråden er hva vi kan forvente i anskaffelsestid, for det er jo en viss tid fra anskaffelse til man får tatt dem i bruk, og er det i det hele tatt realistisk å kunne forvente at vi får på plass AW101 til Tromsø før 2028, uansett?

Statsråd Monica Mæland []: La meg begynne med å gi Fremskrittspartiet full anerkjennelse for den jobben som er gjort for å få på plass den syvende basen. Det må det ikke herske noen tvil om.

Det er slik at vi nå faser inn 16 helikoptre, og man kunne gjort en omfordeling i forbindelse med de 16. Det ville jo forstyrre hele prosjektet og de planene som har vært lagt over lang tid, og som vi er veldig opptatt av å følge, og som involverer veldig mange – og ikke minst har det en kostnadsside. Så hvis man skulle legge en syvende base inn i den planen, vil det jo ta mange år før man kan ta den i bruk. Det må bygges nye hangarer. Det må bestilles og bygges helikoptre. De er allerede litt forsinket på grunn av korona, slik at det ville ta flere år før det kunne la seg realisere. Derfor har vi vært veldig opptatt av å få på plass dette så fort som mulig – med veldig gode helikoptre. Vi så det i aksjon nå i april utenfor Ålesund. Det reddet båt og mannskap.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg antok at jeg ville få det svaret. Det er vel akkurat det som er utfordringen, at dersom vi skulle få på plass 330-skvadronen med SAR Queen, så ville det bety en betydelig utsettelse. Og dersom vi skulle – jeg holdt på å si – legge til grunn at vi skulle gjøre det før kontrakten går ut, betyr det eventuelt et kontraktsbrudd. Det er det ene. Da må jo staten gå ut av den kontrakten med de private, med alt som det medfører av risiko og potensielle kostnader for staten.

For det andre: All den tid vi ser den anskaffelsesprosessen som har vært på de øvrige helikoptrene til de øvrige basene, er vel ikke realistisk å tro at det i det hele tatt er mulig å få til dette før 2028 når det gjelder de nye helikoptrene som da skal inn i Tromsø, 330-skvadronen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg inviteres til å spekulere om ganske mange ting. Det som blir spesielt, er selvfølgelig at de som satte i gang denne prosessen, aldri planla for en syvende base. Det har vi gjort.

Så er vi opptatt av å få det på plass så fort som mulig, og skal vi det, er det med et sivilt mannskap og sivilt helikopter. Det er et veldig godt helikopter, og det er et sivilt mannskap som er veldig godt. En må ikke her tro at det er noe annenrangs vi legger opp til. Hvis vi skulle legge til grunn 330-skvadronen og SAR Queen, så ville vi mangle hangar, vi ville mangle helikoptre, og vi ville også mangle mannskap, og det vil jo ta mange år å få på plass. Så hvis man skulle følge den planen, ville man ikke få dette på plass neste år, som er vår plan. Vi har fått en veldig god kontrakt, som jeg håper at vi nå endelig skal signere.

Jenny Klinge (Sp) []: Den statlege redningshelikoptertenesta i 330-skvadronen er ei gruppe som forstår seg svært godt på norske vêrforhold, avstandar og alt det som er vanskeleg med dette flotte landet vårt. Dei har ikkje vore involverte i prosessen med å opprette ein ny redningshelikopterbase i Troms. Det tykkjer vi i Senterpartiet er rart, for dei har nærare 50 års erfaring med å drive ei slik teneste, slik som eg nemnde i innlegget mitt. Eg lurer på om statsråden kan forklare kva som er grunnen til at dei ikkje har vore involverte, og eg har også lyst til å høyre ei vurdering frå statsråden om tilrådinga frå regjeringa kunne vore annleis dersom dei hadde konferert med 330-skvadronen først.

Statsråd Monica Mæland []: Justis- og beredskapsdepartementet fikk på et tidlig tidspunkt innspill fra 330-skvadronen i forbindelse med prosessen om å opprette en ny redningshelikopterbase, men så har skvadronen for øvrig ikke vært inne i anbudsprosessen knyttet til den kontrakten vi nå har inngått. Det ville heller ikke være naturlig. Vi har jo vært klar over siden vi vedtok den syvende basen at det måtte gjøres med sivilt helikopter og sivilt mannskap, rett og slett fordi noe annet ikke lå i de planene som var lagt til grunn for anskaffelsen av SAR Queen og innfasingen av dem.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg skal berre følgje opp dette litt. Det er jo kjekt å høyre at dei har vore involverte. Eg lurer på om statsråden meiner at den involveringa som var i ein tidleg fase, var tilstrekkeleg for å ta imot råd frå 330-skvadronen, som kunne gje eit godt grunnlag for å ta ei vurdering av kva slags type redningshelikopterbase ein skulle opprette i Troms. Så spørsmålet mitt er eigentleg berre om den runden som har vore teke med 330-skvadronen, var tilstrekkeleg.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg føler at representanten her legger til grunn at hvis man konfererte med 330-skvadronen, kunne man likevel planlagt for SAR Queen i Tromsø nå. Det kunne man altså ikke. Jeg må minne om at dette er et prosjekt som har gått i veldig mange år nå. Det er veldig stort, det omfatter veldig mange, og vi innfaser nå de nye helikoptrene i henhold til den planen. Den syvende basen ville vært den siste man innfaset. Vi mangler mannskap, hangarer – det er det ikke engang regulert for – og vi mangler helikoptre. Derfor visste vi allerede da vi vedtok den syvende basen, at det måtte bli med sivilt helikopter, sivilt mannskap. Men jeg må altså understreke veldig sterkt: Dette er et sivilt veldig dyktig mannskap, det er veldig gode kapasiteter på disse helikoptrene, de kommer til å gjøre en kjempejobb. Så man må ikke undervurdere den basen som man nå får, og som vi får opp og stå nettopp fordi vi valgte denne løsningen.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil også takke statsråden og departementet for et godt samarbeid i en konstruktiv prosess, som nå har gitt oss et godt resultat i denne saken.

Jeg tror det er viktig at vi har landet på de to vedtakene som er tilrådinga i dag. Det har jo vært forslag i media i prosessen – fra både Fremskrittspartiet og Senterpartiet – om at 330-skvadronen skulle ta over på et uvisst tidspunkt, noe som ville betydd usikkerhet for kontrakt og dermed også mulighet for forsinkelse. Jeg vil også understreke at Arbeiderpartiet ikke ser på det som nå kommer med en sivil operatør, som en b-løsning. Det er gode helikoptre og en kjent operatør, men det er andre gode argumenter for at 330 og Forsvaret skal drive basen.

Mitt spørsmål til statsråden handler om vedtaket Stortinget gjør om å be regjeringen starte nødvendige forberedelser for at Forsvaret skal overta. Jeg lurer da på hvordan statsråden ser på prosessen videre, hva statsråden mener det er viktig å starte med for å sørge for at forberedelsene blir gjort for at Forsvaret kan ta over?

Statsråd Monica Mæland []: Bare for å begynne med det første først: Når det gjelder 330-skvadronen, gjør jo de en jobb på de andre basene. Vi har et samarbeid, og vi har et prosjekt. Det betyr bare at vi nå viderefører det prosjektet til også å inkludere en syvende base. Men man må ikke late som om man kunne si at 330 tok over om et år eller to eller tre. Det ville suspendere kontrakten; da kan vi ikke inngå denne kontrakten, da kan vi ikke starte opp i mai neste år. Det ønsker vi, og det ønsker heldigvis et flertall.

Vi får på plass en fullgod base i Tromsø. Så vil vi i løpet av kontraktsperioden få på plass både fasiliteter knyttet til mannskap og det vi ellers trenger, og som vi i dag har god kjennskap til og veldig god trening i, etter at vi har innfaset de seks øvrige basene. Dette gir oss et godt grunnlag for å gjøre denne jobben. Vi har tid til å gjøre den, og vi ville ikke fått den på plass tidligere.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg skal tillate meg å bidra med litt historiekunnskap til komiteens medlemmer, for det ser ikke ut som man har det i det hele tatt.

Det å kjøpe inn helikoptre er en ganske stor affære. Nye redningshelikoptre som skal fases inn, skal produseres. Det skal gjøres avtaler. Det skal tas imot, det skal klargjøres, man skal ha piloter. Alle disse tingene tar tid, og det er veldig godt illustrert med det faktum at den proposisjonen som ble behandlet i Stortinget i 2011–2012, var faktisk den som vedtok de anskaffelsene som vi i dag ser resultater av. Nærmere ti år tok det.

Man kan gjerne være enig med Fremskrittspartiet i at man helst skulle sett at det var 330-skvadronen og Forsvaret som overtok. Men da måtte man ha kjøpt de helikoptrene, gjort den anskaffelsen, allerede i 2012. Det gjorde man ikke. Kun Fremskrittspartiet ønsket at vi også skulle opprette en redningshelikopterbase i Tromsø i 2012 – kun Fremskrittspartiet. Den rød-grønne regjeringen, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, så ikke behov for å kjøpe inn redningshelikoptre til Tromsø, så ikke behov for å opprette en redningshelikopterbase i Tromsø.

Det er det historiske faktumet. Derfor må vi ta i bruk private nå, noe som ikke er en b-løsning, noe som Senterpartiet utrolig nok fortsetter å si – man kaller private løsninger for b-løsninger. Det er et godt helikopter og dyktige folk som kommer til å gjøre en god jobb i den perioden, frem til 330-skvadronen overtar. Men det er ikke en b-løsning. Senterpartiet, bl.a., er skyld i at vi er nødt til å ta i bruk private før vi kan gå over til 330-skvadronen.

Så litt edruelighet i denne diskusjonen skulle jeg ønske at man klarte å ha. De påstandene som verserer i media, særlig fra Senterpartiets side, er med respekt å melde ikke basert på fakta, ikke basert i realitetene og ikke basert i historien. Senterpartiet er en del av grunnen til at vi ikke får SAR Queen til Tromsø i 2022, men vi får private, og det synes jeg er kjempebra. De kommer til å gjøre en god jobb.

Jeg vil minne om at verken Senterpartiet eller noen av de andre rød-grønne partiene –Fremskrittspartiet var det eneste i 2017 som så behovet for å opprette redningshelikopterbase – satte i gang det arbeidet. Den gangen var det null interesse fra de rød-grønne partiene. Dette er ikke en løsning som har kommet i Stortinget, som Arbeiderpartiet forsøker å gi inntrykk av. Dette er noe regjeringen har jobbet med over tid, som Fremskrittspartiet har igangsatt, og som nå endelig leveres. Dette har regjeringen helt alene klart, uten at vi har trengt hjelp fra Arbeiderpartiet.

Martin Henriksen (A) []: Representanten Amundsen snakker om at han vil gi Stortinget en historieleksjon. Hvis jeg hadde vært pedagog eller lærebokforfatter, ville jeg sørget for å innhente et betydelig antall alternative kilder til den historiefortellingen, for den er påvirket av at det snart er valgkamp, og at alle partier nok er interessert i å framheve sin egen innsats.

Jeg synes det er veldig bra at både Fremskrittspartiet og andre partier her i salen er for at det skal være en redningshelikopterbase i Tromsø. Man har jobbet for det i flere år. Det har også Arbeiderpartiet gjort – og Senterpartiet, i motsetning til det Fremskrittspartiet sier.

Jeg vil også påpeke at den utviklingen som har vært i saken siden regjeringa la fram proposisjonen og til i dag, har vært veldig gledelig. Fremskrittspartiet har i flere statsbudsjett, sist i statsbudsjettet for i år, gitt regjeringa tilslutning til at basen skal drives sivilt, uten at man har sagt noe om Forsvaret eller 330-skvadronen. I forbindelse med denne prosessen uttalte representanten Amundsen til media så sent som i starten av april at man ville ta i bruk opsjonen på å få flere SAR Queen-helikopter til Norge, selv om det var kostbart, og at det skulle komme på plass så raskt som mulig.

I dag er flertallet her i Stortinget enige om en ansvarlig løsning, som sørger for at basen kommer opp raskest mulig, uten usikkerhet, og at vi får et vedtak som sier at man ønsker at 330-skvadronen og Forsvaret skal drive fra den sivile kontrakten går ut. Det er veldig gledelig. Det er også ansvarlig, og det viser at det nytter å snakke sammen. Da kan man komme på bedre tanker, uavhengig av hvilken historieskriving man vil bedrive etterpå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 25. mai