Jonas Gahr Støre (A) [10:05:12]: Det må jo være å forstå slik at hvis Janssen-vaksinen ikke kommer, får vi en utsettelse, det kan være i opptil tre måneder. Da må man tenke at det betyr at de tiltakene vi har i denne regionen og i en del andre regioner i Norge, vil vare ved. Da er spørsmålet: Hva gjør vi i mellomtiden med det? Hva gjør vi med det som må være en rettferdig krisepolitikk, i en situasjon hvor krisen rammer sosialt skjevt og urettferdig? Det er noen som er særlig sårbare, mens andre av oss kan leve mer normale liv.

Jeg ønsker å utfordre statsministeren på de 12 ekstra ukene som kan komme i forhold til dette – det kan skje: Hva kreves da for å møte det med en krisepolitikk når det gjelder bedrifter som kan stå i fare for å gå over ende, når det gjelder dem som mister jobb, blir permitterte, ikke kommer tilbake i jobb – og ikke minst det unge mennesker nå opplever med stengte skoler, og den utfordringen vi har når det gjelder psykisk helse og belastninger? Hva gjør statsministeren seg av tanker? Er det behov for å tenke nytt og mer aktivt på det som følge av at det kan bli utsettelse med tanke på når åpningen kommer?

Statsminister Erna Solberg [10:06:18]: Det er viktig å huske at hoveddelen av Janssen-vaksinen ville ha kommet i juni. Vi har forutsett at før vi hadde en hovedandel av Janssen-vaksinen inne i vårt vaksineprogram, ville vi allerede kunnet åpne mer i norsk økonomi. Det er altså med en annen type vaksinefordeling og -strategi kanskje muligheter for å kunne åpne mer. Men vi er nødt til å fokusere tydelig og klart på smittevernet. Det er også sånn at etter all sannsynlighet bidrar varmere vær – og det håper vi alle på at snart kommer – til å dempe noe av smittespredningen, det er antydet at det kan være slik. Men det er klart at vi hele tiden vil følge med på at så lenge vi har strenge smitteverntiltak, må vi også ha gode oppfølgingstiltak, både for grupper som utsettes for smitteverntiltak som gjør at de blir begrenset i sin aktivitet, og for bedrifter som gjør det. Vi har hele tiden sagt at så lenge vi har strenge tiltak, skal vi også følge opp med gode tiltak for både folk og næringsliv.

Jonas Gahr Støre (A) [10:07:25]: I og med at dette også varer, er det grunn til å dvele ved temaet importsmitte, som har vært det sårbare. Statsministeren sier at all smitte egentlig er importsmitte. Ja, det begynte kanskje med Adam og Eva, men vi lever nå. Importsmitten var viktig for første bølge, da fritidsreisende kom, for arbeidsinnvandringen som var dårlig kontrollert i fjor sommer, og for testkapasiteten som manglet. Vi så det også som konsekvens da tredje bølge kom. Lenge var statsministeren og regjeringens svar at vi hadde de strengeste regler i Europa, dette var på stell, det var ikke behov for å gjøre det, og fagmyndighetene anbefalte det ikke. Nå ser jeg en litt større vilje til å se at man kanskje ikke var der man burde være, også fra Helsedirektoratets side, og at det trengs forbedringer.

Mitt spørsmål er: Hvilke lærdommer har statsministeren trukket av dette? Poenget er ikke å stenge grensene, men å ha kontroll ved grensene. Hvilke lærdommer har statsministeren trukket, og hva er det behov for å gjøre praktisk for at vi kan ha bedre kontroll i tiden som kommer?

Statsminister Erna Solberg [10:08:22]: For øyeblikket har vi en meget streng kontroll ved grensen til Norge. Vi har hatt de strengeste reglene hele tiden, vi har hatt den laveste terskelen for å komme inn i Norge uten å sitte i karantene. Men det jeg har sagt tidligere, er at vi var for lenge tillitsbaserte i karantenebruken. Det faktum at vi forutsatte at folk klarte å holde smittevernet gjennom karantenetiden når de kunne ta karantene hjemme – i samme hus, på hytte eller andre steder, at de da holdt to-meteren, at de hadde eget bad – har vist seg å ikke fungere. Det har også vist seg at ikke alle arbeidsinnvandrere har vært under den typen forhold som gjør at man klarer å opprettholde smittevernet. Derfor har vi strammet inn, vi strammet inn i høst, og vi strammet ikke minst inn – og anbefalingen kom tydelig fra fagmyndighetene om at vi skulle innføre testingssystem – da mutasjonene kom. Derfor er det nå veldig strenge regler for hvem som kan komme, og det er pålegg om karantenehotell for alle som kommer. Vi likebehandler folk. Så lenge det ikke har vært en arbeidsreise, må man altså inn på karantenehotell.

Jonas Gahr Støre (A) [10:09:26]: Det er litt som om statsministeren her på en måte gir folk skylden – hun hadde tillit til dem, men de var ikke tilliten verdig. Det er jo myndighetenes ansvar å rigge et system for kontroll, som gjør at vi har kontroll, og at man kan kommunisere det ut til myndighetene.

Jeg vil likevel si at ved enhver anledning når vi har tatt opp disse spørsmålene, har svaret vært: Vi er strengest i Europa – vi har kontroll. I ettertid vet vi at dette var avgjørende for første bølge, og for andre bølge. Det var også avgjørende for tredje bølge. Smitten kom etter at statsministeren sa at for alle praktiske formål var Norge stengt. Jeg har bare lyst til å stille spørsmålet: Nå er vi midt i april. Det kommer til å være vedvarende utfordringer med smittepresset. Vaksinene kan bli forsinket. Ser statsministeren noen utfordring med tanke på fenomenet «importsmitte» i tiden som kommer?

Statsminister Erna Solberg [10:10:09]: Importsmitteutfordringen betyr at vi er nødt til å være strenge fremover. Men de siste rapportene vi har fått, går ut på at 1 pst. av smitten i Oslo er knyttet til importsmitte. Da er det begrenset til det som måles på grensen. Resten er smitte som sprer seg i befolkningen. Så det er altså en ganske lav andel som er smittet via importsmitte. Det er klart at det at vi nå pålegger alle å være på karantenehotell, er sterkt inngripende. Det er omdiskutert. Men det er altså det som vil være nødvendig hvis vi ikke kan basere oss på et tillitsbasert system.

Arbeiderpartiet har aldri på noe tidspunkt foreslått at vi skulle plassere alle i karantenehotell. Arbeiderpartiet mente helt frem til november måned at vi ikke skulle ha obligatorisk testing ved grensen. Da gikk de med på Fremskrittspartiets forslag. Vi fulgte fagmyndighetene, og Stortingets flertall var enig i det, frem til vi fikk mutasjonene. Da innførte vi testing på grensen og større kontrollsystemer. Vi så at det ikke bare var arbeidsinnvandringen som sto for spredningen til Norge – det var faktisk i hovedsak den andre importsmitten. Derfor innførte vi obligatorisk karantenehotell.

Jonas Gahr Støre (A) [10:11:19]: Dette innlegget er et uttrykk for hvor galt dette har vært. Nå sier statsministeren at Arbeiderpartiet aldri har foreslått dette. Arbeiderpartiet har aldri vært invitert til å foreslå eller vurdere dette. Det er statsministeren som på månedlige og ukentlige pressekonferanser annonserer det hun har konkludert etter at hun har lyttet til fagmyndighetene. Når det kommer kritiske spørsmål fra Stortinget, sier man: Dere hadde ikke andre alternativer. Jeg har ikke sittet i møter med Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet. Dette er fullmakter statsministeren har tatt, og som hun ensidig har kommunisert utad. Så hvis det skal være ansvarsdeling når det gjelder hvilke tiltak som er gjort om smittevern, får statsministeren ta vedtakene til Stortinget. Da får hun tenke som den danske statsministeren har gjort, slik at man også forankrer smittevernstrategi – ikke bare krisetiltak – i Stortinget. Det er en strategi som hun da må legge om. Hun kan ikke komme i ettertid og si at det nærmest er et alternativ der ute, som ikke har vært testet opp mot fagmyndighetene.

Statsminister Erna Solberg [10:12:09]: Representanten Jonas Gahr Støre gjentar til stadighet at Arbeiderpartiet har vært kritisk, og at Arbeiderpartiet har hatt andre alternativer i ulike debatter. Da må man også tåle at de alternativene ikke er det som nå faktisk er løsningen. Det er også en del av den politiske debatten.

Så vil jeg minne representanten Jonas Gahr Støre om at jeg har invitert Stortinget til å være med på dette. Jeg skrev brev til presidentskapet og de parlamentariske lederne i høst, med invitasjon til en diskusjon om hvordan Stortinget ønsket å være orientert og delta i denne diskusjonen. Svaret var at man ønsket at når statsministeren mente det var noe nytt å komme med eller noe annet man ønsket å informere Stortinget om, skulle man gjøre det i redegjørelser. Den anbefalingen har vi fulgt, siden det var ønsket. Vi var åpne for andre måter å håndtere ting sammen med Stortinget på, for vi opplevde at det samarbeidet vi hadde i vår, med koronautvalget, hvor vi informerte om ulike ting, var en viktig måte å kunne ha en uformell diskusjon på, selv om det formelt ikke var for Stortinget. Så det er nok flere deler av denne historien enn det Jonas Gahr Støre bruker mye tid på å fortelle.

Tuva Moflag (A) [10:13:24]: Jeg bor på Langhus i Nordre Follo kommune. Vi var episenteret for det første utbruddet med den britiske mutasjonen i Norge, med utbruddet som startet ved Langhus bo- og servicesenter. På Fugleåsen på Langhus finner man også Norges største døgnhvileplass for langtransportsjåfører.

Derfor stilte jeg et spørsmål til samferdselsministeren om smittevernet og sikkerheten her i slutten av januar. Da lokalavisen Østlandets Blad besøkte døgnhvileplassen i den forbindelse, var det rundt 100 utenlandske og én norsk bil som sto parkert der. Dette gir grunn til bekymring. Bekymringen ble ikke mindre da NRK i helgen meldte om at opptil 120 smittede utenlandske sjåfører kan komme inn i Norge hver uke, etter anslag fra Helsedirektoratet. Alle har unntak fra kravet om testing på grensen. De slipper også karantene.

Mitt spørsmål er: Hvorfor er det ikke innført obligatorisk testing av langtransportsjåfører på grensen, slik FHI har anbefalt?

Statsminister Erna Solberg [10:14:30]: Dette er et av de virkelig store dilemmaene vi har stått oppe i, spørsmålet om vi skal innføre testing og hvilken betydning det vil ha for forsyningssikkerheten til Norge, for transportselskapenes vilje til å transportere til Norge, og for muligheten vår til å få helt nødvendige forsyninger inn.

Begrunnelsen for at vi har det som kalles fritidskarantene, som betyr at man må oppholde seg i bilen, ikke oppsøke overnattingssteder, ikke være andre steder når man er i Norge, er at ja, vi ser at det er en bekymring knyttet til smitte, men vi må avveie det mot hvilke konsekvenser dette ville hatt for levering av vaksiner til Norge, levering av mat til Norge, levering av medisiner til Norge, for det er en så stor del av det.

En trailer som blir stoppet på grensen fordi man får en positiv test, vil kunne medføre betydelige forsinkelser og vil kunne medføre at hele forsyningssikkerheten blir truet. Det er vurderingen bak dette. Så kan man tenke seg at den vurderingen kunne vært annerledes, men vi har ikke villet ta sjansen på å rokke ved forsyningssikkerheten til Norge.

Tuva Moflag (A) [10:15:44]: Ja, da tar heller statsministeren sjansen på at utenlandske sjåfører med smitte kan komme inn i mitt lokalmiljø. Jeg forstår ikke helt, for man har i tidligere svar til representanten Gahr Støre lagt så stor vekt på at man skal følge faglige råd, og her har FHI siden januar anbefalt at disse sjåførene skal testes på grensen. Dette handler ikke om at de skal settes i en ti dagers karantene. Vi forstår at ferske varer må komme inn i landet. Men vi har hurtigtest her på Stortinget. Det tar 15–20 minutter fra man blir testet til svaret er klart. Da vi hadde diskusjonen om testing inn til fødeavdelingene, sa helseministeren at tilgangen på hurtigtester ikke var et problem. Hvorfor kan man ikke bruke hurtigtester på grensen og teste langtransportsjåfører, slik FHI har anbefalt? Hvorfor vil statsministeren ta den risikoen for å få smitte inn i landet hver eneste uke?

Statsminister Erna Solberg [10:16:39]: Det er fordi at hvis man tester positivt og transporten blir stående, har det betydning – ganske stor betydning. Risikoen for å teste positivt vil ha betydning for om man vil påta seg oppdragene med transport. Det er liksom det som er hovedbegrunnelsen. Det er den vurderingen vi har gjort, at dette vil kunne stoppe forsyningslinjene inn til Norge og transportlinjene ut av Norge. Derfor har vi valgt å ha munnbindpåbud når man er ute av traileren og at man altså må ha fritidskarantene ved ikke å oppsøke andre steder for å begrense det.

Jeg sier at dette er en vanskelig vurdering, men vurderingen har vært at dette kan stoppe vår forsyningssikkerhet. Det er altså ikke mangel på tester, men konsekvensen av en positiv test kan bidra til at fisken ikke kommer seg til markedet, eller at vaksinene ikke kommer inn til fordeling i Norge.

Erlend Wiborg (FrP) [10:17:54]: Det er usikre tider, og vår jobb som politikere er å skape så mye forutsigbarhet vi kan i disse uforutsigbare tidene. Nylig klarte Senterpartiet og Arbeiderpartiet å presse regjeringen til å innføre en egen kompensasjonsordning for personer bosatt i Romania, Polen, Latvia, Spania, Sverige og andre EØS-land. Det velger da regjeringen å legge opp til at man skal bruke over en kvart milliard kroner på hver eneste måned. Samtidig sier regjeringen nei til å være med og trygge arbeidsplasser i Norge gjennom å forbedre permitteringsreglene. Synes statsministeren det er riktig prioritering å bruke over en kvart milliard kroner på personer som ikke er bosatt i Norge, samtidig som man sier nei til å styrke permitteringsreglene, som kan trygge arbeidsplassene i Norge?

Statsminister Erna Solberg [10:18:51]: De utenlandske statsborgerne som får støtte, er folk som har en form for permanent jobb, permanent innpendling til Norge. Det er folk som også betaler skatt til Norge, men som på grunn av disse reglene ikke har opptjent de samme rettighetene til dagpenger i Norge. Dagpengerettigheter har de hvis de hadde blitt normalt arbeidsledige, men siden dette er en utestengning fra å få lov til å komme på jobb, får de altså ikke dagpenger, for det dekker ikke det regelverket. At vi da har laget en sånn ordning, har vi ment er riktig. Vi tror også at det ville vært vanskelig med tanke på EØS-avtalen når vi har myndighetsbestemt at de ikke skal få lov å komme til Norge, å ikke gi dem en kompensasjon. Og for å si det sånn: Det hadde vært en betydelig belastning for vårt forhold til våre naboland, særlig til Sverige, som jo har mange statsborgere som er i Norge, og betaler skatt til Norge, men som er blitt utestengt fra å kunne være på jobb på grunn av innreisereglene.

Erlend Wiborg (FrP) [10:19:55]: Da kunne det vært interessant å be statsministeren også å redegjøre for hvilke andre EØS-land som har tilsvarende ordninger for nordmenn som jobber der, for arbeids- og sosialministeren kunne ikke fremvise det.

Statsministeren gir inntrykk av at dette primært gjelder personer bosatt i Sverige. Det er over 80 000 personer som nyter godt av disse ordningene. Det store flertallet er bosatt i Øst-Europa – i Romania, i Latvia, i Polen, i Litauen – og det koster som sagt over en kvart milliard kroner. Regjeringen gjennomfører dette slik at de skal motta sykepenger selv om de er friske, men vi vet at nordmenn som mottar sykepenger eller andre ytelser fra Nav, er gjennom et ganske strengt kontrollregime som passer på at de ikke f.eks. jobber ved siden av. Hvilket kontrollregime ser statsministeren for seg at man skal ha for disse personene, de som mottar disse ytelsene? Eller skal det være sånn at kontrollregimet kun gjelder for norske arbeidstakere?

Statsminister Erna Solberg [10:20:58]: Jeg tror det er viktig å understreke at Norge nå har eksepsjonelt mye strengere regler for å komme inn og jobbe enn de fleste andre europeiske land. Jeg vet ikke om det er tilfeller av at norske statsborgere som har en fast jobb i andre land, nå stenges ute av de landenes myndigheter. Men ikke minst Fremskrittspartiet har vært opptatt av at vi skal få kontroll med importsmitten. Dette er tiltakene for å kontroll med importsmitten.

Så er spørsmålet: Skal da folk som vanligvis bidrar til verdiskapingen i Norge, som vanligvis bidrar til at hjulene går rundt, som bidrar til å bygge veier, som bidrar til å drive verftene i Norge, som bidrar til å være en viktig arbeidskraft for det norske samfunnet, oppleve at fordi de ikke passer inn i dagpengesystemet – som de har rett til – skal de ikke få noen form for kompensasjon? Det har vi altså syntes var urimelig når det varte så lenge som dette. Vi hadde egentlig ment at dagpengesystemet skulle fungere for dette. Det gjør det ikke, fordi det ikke er slik regelverket er. Da har vi altså laget en annen ordning, som ikke er sykepenger, men som er etter sykepengemodellen, men med kompensasjon på nivå med det dagpenger vil være.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:22:15]: Jeg forstår statsministerens argumenter når det gjelder å få varer inn til landet, at vi må ha en varestrøm inn til landet, og at testing selvfølgelig kan ha sine utfordringer. Allikevel mener vi i Senterpartiet det hadde vært rett også når det gjelder lastebilsjåfører og trailersjåfører.

Men så er det en ting til når det gjelder dette med lastebiltransport. Det er at man har mulighet for såkalt kabotasjekjøring, altså at man kan kjøre med innenlands oppdrag. Hvis man har en lastebil som kommer med varer f.eks. til Vestby, kan man ta seg innenlands oppdrag og kjøre fra Vestby til Bergen, fra Bergen til Trondheim, fra Trondheim til Oslo igjen og så ut – tre oppdrag innenriks. Der er det heller ingen testing. Norges Lastebileier-Forbund har tatt opp i flere runder med regjeringen at en burde i hvert fall hatt et system der de som skal ha innenlands kjøring, burde testes. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Er det ikke et rimelig krav at de som skal kjøre kabotasje, altså ta innenlands oppdrag, burde testes, og at oppdragsgiver har et ansvar for at de trailersjåførene framover skal ta en test? Vil statsministeren gjøre noe med det?

Statsminister Erna Solberg [10:23:18]: Folkehelseinstituttet har nå gått gjennom dette og laget en rapport. De har et samarbeid med Samferdselsdepartementet, vi får det til behandling i regjeringen, og vi kommer til å se på disse spørsmålene. Jeg har snakket om hvilket dilemma vi har.

Jeg er ikke uenig med Slagsvold Vedum i at det kan hende at det kan være typer begrensninger som kan settes inn i en slik ordning uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten. Det vil ha noen EØS-rettslige utfordringer ved seg, siden muligheten til å ta denne typen oppdrag er regulert opp mot fri bevegelse av tjenester i vårt samfunn, men jeg er ikke uenig i at det er mulig å se på andre og innskrenkende regler for hvordan man kan komme inn uten testing. Men vi må bare være klar over at det kan ha en nedside, alt sammen, og nedsiden er at det vi har klart å få til siden dag én av denne pandemien, at forsyningssikkerheten i Norge ikke har vært truet, og ting har fungert, kan bli vanskeligere hvis vi, ikke minst som det eneste landet i Europa, innfører andre begrensninger.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:28:12]: Da håper jeg det blir tatt tak i, for mens private har svikt i henvisninger fra den offentlige helsetjenesten, går de så det griner. Det er fordi det er sterk vekst i det privatbetalende markedet, altså pasienter som betaler av egen lomme, og helseforsikring. Fremskrittspartiet mener det er en svært uheldig utvikling at de som har tjukk lommebok, slipper kø, at de som har tjukk lommebok, får tilgang til medisiner og behandling som avslås i det offentlige helsevesenet. Uten tjukk lommebok ser vi at flere og flere tyr til innsamlingsaksjoner, som vi f.eks. har sett at foreldrene til lille Ulrik på 4 år, som har en øyesykdom som gjør at han kan bli blind, må starte med. Uten egne penger og uten innsamlingsaksjon blir mange henvist bakerst i køen, selv om kapasiteten fins i den private helsetjenesten.

Mener statsministeren det er akseptabelt at folk må betale selv eller ty til innsamlingsaksjoner for å slippe smerte, usikkerhet og måneder og år i kø for å få hjelp?

Statsminister Erna Solberg [10:29:17]: Jeg mener at vi skal ha et godt, offentlig finansiert helsevesen i Norge, at det helsevesenet skal levere gode tjenester, og at det skal være pragmatisk i bruken av private leverandører på områder hvor private kan bidra til at det offentlige fungerer bedre, eller man kan gi et bedre og bredere tjenestetilbud. Det er det målet vi har, og at det derfor skal være unødvendig å ha en privat forsikring for å kunne få vanlige typer behandlinger, behandlinger som det offentlige leverer. Det vil likevel være slik at det vil være noen utprøvende behandlinger og behandlinger det offentlige ikke leverer, fordi vi har et prioriteringssystem for hva som er det offentlige ansvaret, og hvordan man da behandler det. Det vil alltid være noen som vil presse på for å samle inn penger, bruke egne penger for å prøve ut medisiner og behandlinger som det offentlige i dag ikke leverer. Vi forsøker å utvide, og har jo utvidet, de utprøvende behandlingene fra regjeringens side for at flere kan være med på nye forskningsstudier, men vi kommer ikke helt i mål med det.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:30:23]: Regnestykket for samfunnet av at folk er sykmeldte for å vente opp mot et år og mer på å få behandling, er rett og slett grusomt. La oss ta en sykepleier med ryggprolaps. Det er store smerter for den det gjelder. Oslo universitetssykehus har ventetid på denne operasjonen på 53 uker. La oss si at denne sykepleieren har en inntekt på ca. 500 000 kr i året. Behandlingen hos Aleris for å ta denne ryggprolapsen er 62 000 kr. Med andre ord vil samfunnet spare over 400 000 kr. Og ikke bare det: Den det gjelder, vil bli spart for store smerter.

Mener statsministeren det er fornuftig pengebruk å ha folk gående sykmeldt når det koster småpenger å kjøpe behandling hos private aktører, slik at man kan redusere smerte og komme raskere tilbake i jobb?

Statsminister Erna Solberg [10:31:19]: Jeg er helt enig i at det høres veldig logisk ut, et resonnement av denne typen, at da bruker vi penger på å få folk raskere tilbake. Det står likevel i strid med det prioriteringsregelverket regjeringen har orientert Stortinget om at vi har, som Stortinget har vært med på å behandle, og som Fremskrittspartiet, da de satt i regjering, stilte seg bak, nemlig at det ikke er hvor lønnsom man er i samfunnet, som er avgjørende for om man får behandling.

Mennesker er likeverdige i vårt samfunn, så et regnestykke basert på hva samfunnet tjener på at man kommer tilbake igjen til jobb, er ikke et styringsparameter for den behandlingen vi gir i vårt helsevesen. En hjemmearbeidende kvinne som får prolaps, skal likebehandles med en som er yrkesaktiv. En dame på 70 år som er blitt pensjonist, som da kanskje har mindre samfunnsøkonomisk verdi, skal likebehandles med en 25-åring som har fått prolaps. Sånn er systemet vårt. Det var de prioriteringsreglene vi lagde. Derfor er det sånn at jeg er for at private skal jobbe, men resonnementet om at det lønner seg for samfunnet å få den enkelte tilbake, valgte vi ikke å legge til grunn i regjeringen – som også Fremskrittspartiet var medlem av.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:32:37]: Enten de jobber eller ikke, er i hvert fall smertene store, behandlingskapasiteten er der, og det handler om vilje.

Barn og unge betaler en svært høy pris under pandemien. Over et år er borte – dyrebar tid i et ungt liv. Mye av det de har gledet seg til, høydepunkter, er enten amputert eller avlyst, enten det er konfirmasjon, russetid, skoleball eller andre tilstelninger. Det ropes varsko om barn og unges psykiske helse. Det har vært en tredobling av antall som søker hjelp for spiseforstyrrelser. Det er flere henvendelser, de er sykere enn før, og de er yngre enn før. Antallet som tar kontakt med selvmordstanker, øker også. Barn og unge som har hatt det vanskelig fra før, har fått det verre, og de tilbringer mer tid med voldsutøver og overgriper. Senvirkningene av pandemien kan bli svært alvorlige.

Hva vil statsministeren gjøre for å hjelpe barn og unge i desperat behov for hjelp til å håndtere spiseforstyrrelser og andre psykiske utfordringer som følge av pandemien?

Statsminister Erna Solberg [10:33:45]: Disse temaene er de samme temaene jeg redegjorde for i den gjenåpningsstrategien vi hadde i forrige uke, hvor jeg pekte på fem vesentlige områder for oppfølging, og som regjeringen også kommer tilbake igjen til i revidert nasjonalbudsjett. Det helt store og åpenbare er å få folk tilbake igjen i jobb, men vi har også disse mer medisinske og barne- og ungdomsrelaterte utfordringene, som er utdanning, konsekvenser av at man har vært syk med covid-19, vold og overgrep i hjemmene og psykisk helse.

Alle de tingene har vi gjort mye på. Vi har brukt 2,8 mrd. kr mer siden pandemien startet på tiltak mot sårbare grupper, men vi må gjøre enda mer fremover. Det er klart at i den grad vi kan begynne å gjenåpne, vil det være nye tiltak som vil være enklere å gjennomføre. Vi har vært opptatt av at det skal være lavterskeltilbud til stede, og vi kommer til å bruke mer ressurser på å bygge opp også spesialisthelsetjenesten.

I januar ble Fremskrittspartiet enig med regjeringspartiene om å bruke 100 mill. kr mer til spesialisthelsetjenesten og 100 mill. kr mer på det forebyggende. Arbeidet er nå i gang med å bygge mer kapasitet, bl.a. på spiseforstyrrelser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:39:04]: Det var et kreativt svar og en kreativ historieskriving. Så skjønner jeg at statsministeren ikke ønsker å svare på det som er konklusjonen til distriktsutvalget, at det er staten som sentraliserer mest. Det er distriktsutvalgets konklusjon, og det er sikkert litt ubehagelig for statsministeren å lese, for det er også en dom over hennes politikk.

Det er sånn at staten har økt – fra statsminister Erna Solberg kom inn og de første seks årene hun satt sammen med Fremskrittspartiet, økte staten med 21 259 ansatte. Men det er bare det at det er en del kommuner som har gått i minus. De 261 kommunene som har tapt, har tapt 9 192 arbeidsplasser. Så det har vært en voldsom sentralisering med statsministerens politikk – flere og flere arbeidsplasser blir konsentrert på færre og færre plasser.

Mitt politiske spørsmål til statsministeren er: Synes ikke statsministeren det er et problem at staten trekker seg ut av store deler av Distrikts-Norge?

Statsminister Erna Solberg [10:40:04]: Staten trekker seg ikke ut av store deler. Vi er til stede med tjenestene, vi er til stede med å fungere, vi er til stede digitalt, men vi bidrar med gode tjenester annerledes.

Jeg synes det er litt interessant med disse tallene som Senterpartiet nå har brukt i media, for de vet jo bl.a. at over 3 000 av de arbeidsplassene egentlig skyldes et vedtak som den rød-grønne regjeringen gjorde, nemlig at man flyttet sykehuset i Østfold, ved å bygge nytt, fra Fredrikstad til Sarpsborg. Over 3 000 av de arbeidsplassene som representanten nå nevner, skyldes at et sykehus er flyttet, ikke veldig langt, men mellom to kommuner som nesten er sammenbygget, noe som altså ble gjort av den rød-grønne regjeringen. Da blir det fiksing med tall når man bruker den typen tall. Det kunne man tenkt hvis man ikke hadde visst det på forhånd, men det visste representanten Slagsvold Vedum, for det sto i svaret fra departementet. Men det har han unnlatt å nevne hver gang han har snakket om disse tallene i media.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:41:09]: Statsministeren og jeg er bare uenige om hvordan vi skal organisere den norske staten. Når man ser listen over de 260 – hvis man skal kutte ut Fredrikstad, hvis det er et problem å bekymre seg for utviklingen i Fredrikstad – ser man at det klassisk er små og mellomstore steder rundt omkring i hele Norge som har mistet arbeidsplasser. Så sier statsministeren at ja, men da kan vi løse ting digitalt. Da skal jeg ta et konkret eksempel. La oss ta Salangen. Det er et stort oppslag i dagens Verdens Gang om sentralisering av politiet. De som bor i Salangen, kommer selvfølgelig sikkert til politiet på politiet.no, men problemet er at når krisen er der, kommer ikke politiet. La meg sitere den lokale brannmannen:

«Vi har jo ikke politiet her, så da kalles brannvesenet ut og er framme tidligere i de aller fleste tilfellene. Så vi fungerer som stedfortreder. Det er i hvert fall sånn vi opplever det.»

Brannmannen anslår at det som regel tar én til to timer før politiet kommer fram til stedet. Synes statsminister Erna Solberg at det er et framskritt at politiet ikke kommer fram til stedet? Er det en del av den såkalte moderniseringen til Høyre?

Statsminister Erna Solberg [10:42:19]: Vi kan ta ulike sitater. Jeg kan bruke et fra ordføreren i Lyngen som vi fra regjeringen har brukt mange ganger før fra Stortingets talerstol. Han påpekte at han nå ser mer politi, raskere enn tidligere. Han sa vel noe slikt som at før gjorde de egentlig bare opp fordi det tok så lang tid før politiet kom, men at med mer politi på hjul kommer det faktisk mer.

Så har jeg lyst til å si en ting: Vi ser at i det arbeidet vi gjør med kriminalitetsbekjempelse, har det vært viktige styrkninger ikke minst når det gjelder overgrep mot barn – og annet. Så ser vi at vi trenger enda mer politi ute i distriktene. Derfor er det et viktig budskap i den meldingen vi la frem om videre utvikling av politiet, at etter at vi nå har nådd de store målene med bedre beredskap, med å sørge for to per tusen innbyggere, må vi også ha mer kapasitet ute i politidistriktene, og at det betyr flere på hjul og flere som kan komme ut. Det ønsker vi å bygge opp fremover. Fremover mener vi at det er der prioriteten må være, på enda mer tilstedeværelse. Men politireformen har altså gitt oss bedre kvalitet, bedre systemer, mer rettssikkerhet i Norge, og ikke minst er man mer til stede der overgrep og kriminalitet i dag skjer, og det er på nett.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:43:32]: Når man ser på statistikken – det er sikkert ubehagelig for statsministeren – når det gjelder politiet, ser man at antallet ganger de kommer senere til et skadested, er høyere og høyere. I 2016 var de først til skadested 68 pst. av gangene, nå er de først 61 pst. av gangene. Det er en konsekvens av at politiet trekker seg ut, og da er det deltidsbrannmannen og andre som må ta jobben i stedet.

Men la oss gå over til en av regjeringens store prestisjereformer. Erna Solberg tvang igjennom fylkessammenslåing og laget den rare regionen Viken. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor man gjorde det når folket var så imot. Hvorfor tvangssammenslå Troms og Finnmark når 87 pst. av befolkningen sa nei til sammenslåing?

Erna Solberg ga jo i morgengave – ble det kalt – til Venstre at man skulle legge ned en lovlig distriktsnæring, pelsdyrnæringen. Det var ingen utredning, man bare la den ned. Var det hensynet til Venstre som gjorde at man tvangssammenslo til Viken og til Troms og Finnmark, eller var det av hensyn til at landets befolkning skulle få et bedre tilbud?

Statsminister Erna Solberg [10:44:31]: Vi gjennomførte en regionreform fordi Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med arbeidet med kommunereformen i 2014–2015 ønsket at det skulle ses i sammenheng, at vi skulle gjøre det samtidig. Det er bakgrunnen for at det er en regionreform. Det var ikke i utgangspunktet en del av plattformen til den daværende regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet – ikke så unormalt eller rart siden begge partiene egentlig er for å legge ned dette regionsnivået. I 20 år har vi holdt på med diskusjoner om hva de skal drive med. Alle i opposisjon har ment de skal drive med mye mer, og ingen – når de har kommet i regjering – har klart å tilføre regionsnivået særlig mange nye oppgaver. Vi var da enige om at det var viktig kanskje å forsøke – hvis vi skal tilføre flere oppgaver – å ha noe større enheter, sånn at kvaliteten på tjenestene ble bedre. Vi har også tilført flere oppgaver. Noen ville nok ønsket at de skulle fått enda flere oppgaver. Men dette er bakgrunnen for at vi hadde denne reformen.

Når det gjelder Viken, er utgangspunktet at Buskerud ønsket, og flertallet av politikerne i Buskerud mente, at de skulle henge sammen med Akershus og Østfold, ikke sammen med Vestfold og Telemark.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:45:44]: Jeg skjønner at statsministeren ikke har så veldig ønske om å forsvare den tvangssammenslåingen hun valgte å gjøre, eller som Høyre og Fremskrittspartiet valgte å gjøre. I går ble det presentert en ny meningsmåling av NRK Oslo og Viken, som Infact hadde tatt opp. Der sa 73 pst. av dem som bor i Østfold, at de ønsker å gå tilbake til Akershus, Buskerud og Østfold. 18,6 pst. støttet fortsatt at Viken skulle være ett fylke. Jeg hørte på innslaget, og der var en av Vikens «medmødre» med. Det var Ingjerd Schou, hun satt i rommet der man tegnet det nye kartet. Også hun sa at Viken egentlig var en dårlig idé, at Østfold fylke var en bedre idé. Er det sånn å forstå at Høyre har tvangssammenslått de fylkene, Høyres stortingsrepresentanter synes det er en dårlig idé, alle synes det er en dårlig idé, statsministeren vil ikke forsvare det, og den eneste grunnen er at man ønsket å ha makt og ville gi en seier til Venstre?

Statsminister Erna Solberg [10:46:44]: Jeg forsvarer gjerne at vi har fått den strukturen vi har, men når representanten spør meg om hva som var årsaken til at vi hadde en regionreform, svarer jeg ærlig på hva som var årsaken til regionreformen. Jeg forutsetter at meningen er at statsministeren skal svare ærlig på spørsmål. Og dette er ikke så rart, for det er åpenbart et vedtak i Stortinget, ikke noe som lå i regjeringsplattformen.

På den andre siden har jeg lyst til å si at jeg kommer fra fylket Vestland. Jeg kommer fra det partiet som var mest imot etableringen av fylket Vestland, nemlig Bergen Høyre. Vi er veldig fornøyd med hvordan Vestland fungerer. Vi er fornøyd og mener at dette var en god idé. Jeg opplever at trønderne synes det er bra, jeg opplever at Agder fylke synes det er bra, og jeg opplever egentlig at i Innlandet ses dette på som en god sak. Egentlig er det mange deler av regionreformen som er viktig. Og grunnen til at Buskerud ble sammen med Østfold og Akershus, var altså et ønske fra buskerudpolitikerne. I stedet for å komme sammen med Vestfold og Telemark, mente de at dette var den den riktige retningen for bo- og arbeidsmarkedet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:47:48]: Da skjønner jeg at det ikke er statsministeren, Høyre og Fremskrittspartiet her i Stortinget som har ansvaret, det er buskerudpolitikerne som har ansvaret for at det ble en tvangssammenslåing av fylkene. Det synes jeg er litt rart, men det er vel sånn det er. Det er vel en av de tingene Erna Solberg håper på at vi klarer å få endret på, tenker jeg, når hun går ut av kontorene, for hun synes selv det ble en dårlig løsning.

En annen ting som regjeringen har gjort: Det er mye snakk om skatt og avgift, men når man ser på skattegrep som har handlet om dem som har lang transportvei, har det alltid vært en skjerpelse, f.eks. har landets pendlere opplevd en kraftig skatteskjerpelse under statsminister Erna Solberg. De som er avhengig av kortbanenettet, har opplevd at avgiftene har økt så mye at flytilbudet har blitt dårligere rundt omkring i Norge. Og når man skulle gjøre ferjene mer grønne, tok ikke staten regningen, ferjeprisene har gått opp og har rammet dem som er mest avhengig av transport i Norge. Nå har regjeringen varslet en tredobling av CO₂-avgiften. Har regjeringen i det hele tatt gjort beregninger på hvilke distriktskonsekvenser det kan ha?

Statsminister Erna Solberg [10:48:49]: Vi kommer for hvert enkelt steg vi gjør i oppfølgingen av økningen av CO₂-avgiften, til å gjøre det som er grunnlaget, som også står i klimameldingen, at vi skal tilbakeføre til de forbrukerne eller de næringene de samme økonomiske midlene som blir tatt inn gjennom dette. Det kan vi gjøre gjennom generelle skatte- og avgiftslettelser, målrettede skatte- og avgiftslettelser eller andre typer ordninger knyttet til næringene. For oss er utgangspunktet at dette ikke skal gi en merbelastning i distriktene, men at vi skal kunne føre tilbake penger til folk.

Så vet kanskje representanten Slagsvold Vedum godt at de som kjører mest og f.eks. har fått mest bruk for pendlerfradraget, bor i Akershus – slik har det generelt alltid vært. Det er ikke sånn at det er mest i Distrikts-Norge, det er særlig mest i Akershus. Også i Finnmark kjører man mye, men det har alltid vært slik i forhold til statistikken.

Så tenker jeg at det er mulig å finne gode og målrettede løsninger, men hele prinsippet som ligger i vår melding, er jo at vi skal tilbakeføre, nettopp fordi vi skal passe på fordelingseffekter og distriktseffekter av tiltakene.

Stein Erik Lauvås (A) [10:50:15]: «Staten har forlatt oss»,» er bare ett av utsagnene vi har hørt fra ordførere når de skal beskrive regjeringens distriktspolitikk. Vi får meldinger om at vanlige folk opplever den sterkeste sentraliseringspolitikken på flere tiår, og statsministeren foreslår å fjerne og sentralisere trafikkstasjoner, fjerner og sentraliserer skattekontorer, fjerner og legger ned lokalt politi, tvangssammenslår fylker til regioner folk ikke har noen tilhørighet til, kutter i pendlerfradrag, øker avgiften for vanlige folk, men kutter i skatten til de rikeste. Folk opplever stadig større forskjeller mellom by og land og flyttestrømmen fra distriktene bare øker, og regjeringen nekter for at det er slik.

Så jeg vil spørre statsministeren: Hvorfor er det slikt gap i forståelsen mellom vanlige folk der ute og regjeringen? Hva er det folk ikke forstår?

Statsminister Erna Solberg [10:51:14]: Regjeringen er opptatt av at vi skal levere god distriktspolitikk, og at vi skal levere gode løsninger for fremtiden. Gode løsninger for fremtiden er at vi gjør noe med avstandsulemper. Derfor bygger vi betydelig mer innenfor samferdsel. Derfor bygger vi ut mye mer digital infrastruktur. Derfor gjør vi offentlige tjenester mer tilgjengelige digitalt, som gjør at vi faktisk strekker ut flere steder enn det de tidligere var. Derfor har vi sett på områder hvor vi trenger særlig gode støtteordninger.

Vi vet at lærermangelen i deler av Nord-Norge har vært en utfordring. Derfor har vi også gitt mer og bedre stipendordninger for å utdanne lærere i Nord-Norge, for at de kan bli værende i jobbene der etterpå. Vi har gjort en rekke tiltak, men i bunnen er kanskje det aller viktigste tiltaket gode økonomiske rammebetingelser for å etablere bedrifter. Før pandemien slo til, var det mangel på arbeidskraft i store deler av Nord-Norge. Da må vi ha en aktiv politikk for å rekruttere arbeidskraften, men det viser også at økonomien gikk bra, og det gjør den i mange deler av Distrikts-Norge.

Stein Erik Lauvås (A) [10:52:18]: Det var altså dette folk ikke forsto.

Da vi lanserte Arbeiderpartiets nye distriktssatsing for en tid tilbake med 60 punkter for en bedre distriktspolitikk, møtte regjeringens egen distriktsminister opp i Stortinget for å svare ut regjeringens egen jobb med dette. Da, plutselig, fikk vi altså høre at regjeringen straks skulle lansere en ny todelt distriktspolitikk, og at det lå høyt på regjeringens bord. Nå er dette en stund siden, og vi har ikke hørt noe mer om denne nye todelte distriktspolitikken og hva den skulle inneholde. Så kan statsråden gi oss – kall det – en løypemelding på hva denne todelingen av distriktspolitikken egentlig er for noe? Hva er det som skal todeles i regjeringens distriktspolitikk, slik statsministerens egen statsråd varslet?

Statsminister Erna Solberg [10:53:09]: Jeg skjønner at man alltid tror at virkeligheten svirrer rundt sin egen navle. Det er ikke sånn at vi, og vår distriktsminister, lanserte spørsmålet om en egen innlandsstrategi og en egen kyststrategi fordi Arbeiderpartiet hadde lagt fram noe. Det var et arbeid som var gjort en stund. Det er selvfølgelig leit at representanten ikke har oppdaget at det nå foregår innspillsmøter over en lav sko til disse. Det tror jeg veldig mange av Arbeiderpartiets politikere rundt omkring i landet har oppdaget, for de har vært invitert til å komme med innspill. Og det handler nettopp om forståelsen av at utfordringene er ulike i Distrikts-Norge. Det er forskjell på en kystnæring hvor det er veldig mye næringsutvikling som kommer av utviklingen av sjømat, utviklingen av alt det livet vi har i havet, og at man kan trenge andre virkemidler enn det innlandet, og særlig fjellområdene, kommer til å trenge. Det er konkretiseringen av det arbeidet som det nå jobbes med, og som vi etter alle solemerker vil legge frem før sommeren. Der er det bl.a. grønne bioressurser, store utmarksarealer og fornybar energi for alle som er blant de viktige temaene, f.eks. i innlandet.

Audun Lysbakken (SV) [10:58:29]: Nå synes nok jeg kanskje ikke at det er Senterpartiets klimapolitikk man skal strekke seg etter og måle seg mot. Min utfordring var jo SVs klimapolitikk som alternativet til regjeringens.

Jeg vil vel si at selv om det er helt riktig at regjeringen kan vise til at vi har en kvotepliktig sektor, og at industrien og oljesektoren kommer inn under den, tror jeg ingen på ramme alvor tror at målene vil bli nådd i de sektorene uten en aktiv politikk for å få det til. Det betyr at vi er nødt til å ha en plan for industrien, og vi er nødt til å ha en plan for oljesektoren. Derfor er det jeg sa innledningsvis, helt riktig – regjeringen har kun lagt fram en plan for å komme halvveis til Paris-målene. Da må også statsministeren akseptere å få en tydelig utfordring fram mot valget.

Vi har en plan. Kommer vi til å få se regjeringens plan også for industrien og oljesektoren, regjeringens plan for å komme i mål i 2030?

Statsminister Erna Solberg [10:59:36]: Det er et grunnleggende brudd med måten vi har håndtert klimautfordringene på, hvis vi mener at vi ikke skal ta utgangspunkt i likebehandlingen som kvotesystemet gjør på utslippstillatelser. Det mener jeg er grunnleggende. Men vi kommer på noen områder til å være skjerpet på tiltakene i Norge.

Det andre vi kommer til å gjøre, er å bruke mye ressurser – og vi bruker mye ressurser. Langskip er et stort løft som ett bidrag i dette. Det utløser sannsynligvis også mer optimisme knyttet til hydrogen. Olje- og energiministeren vil på vegne av regjeringen legge frem en stortingsmelding om energiressursene fremover som også viser mer av veikartet knyttet til det. Det er veldig mye industripolitikk knyttet til de energiløsningene som kommer der.

I tillegg bruker vi nå Enova aktivt for å få realisert ny klimapolitikk. Jeg er uenig med representanten fra SV i at man har et svar fra SVs side. Vi er opptatt av å kutte utslipp, men ikke kutte utviklingen. Jeg er nok redd for at SVs politikk vil kutte utviklingen. Det kan være at utslippene går ned, men det blir også mindre velferd i Norge.

Audun Lysbakken (SV) [11:00:52]: Statsministerens svar viser egentlig det som i stadig større grad kommer til å være skillelinjene i klimapolitikken. Etter hvert som færre og færre – heldigvis – mener at vi kan la være å gjøre noe, blir det en større og større debatt om hvordan vi kommer til målet. Det regjeringens klimamelding og statsministerens svar her viser, er jo en blind markedstro som ikke kommer til å ta oss til målet. Kvotemarkedet kommer ikke til å løse klimakrisen. Vi er nødt til, hvis vi skal ha en vellykket omstilling, å ha en mye mer aktiv nærings- og industripolitikk, en som gjennom sterkt statlig engasjement kan sørge for at vi blir verdensledende på grønn skipsfart, kan sørge for at vi får fart på karbonfangst og -lagring, batteriindustri, hydrogenindustri, bioindustri – alle de fantastiske mulighetene Norge har.

Har statsministeren ikke ett eneste nytt utslippskutt å komme med før velgerne skal si sitt i september?

Statsminister Erna Solberg [11:01:56]: Jeg tror nok det blir mange utslippskutt som kommer til å bli annonsert fra ulike bedrifter og andre steder på grunn av de virkemidlene vi har. Vi har en rekke bedrifter som på grunn av at vi f.eks. har økt midlene betydelig til Enova, nå har installert teknologi som gjør at utslippene faktisk går ned. Innenfor grønn skipsfart er vi ledende i verden. Det er fordi vi har hatt et grønn-skipsfart-program som først har jobbet med kompetanse, kunnskap, i beslutningene sammen med næringen, som nå fører til realisering av ny teknologi fordi vi har en satsing rettet mot hydrogen og utvikling av det, og ved PILOT-E-ordningen knyttet til det, utvikles det ny teknologi. Vi får de første anbudene.

Vi ser et ganske interessant bilde bare i løpet av det siste halve året, når Veidekke vil ha to hydrogen- eller nullutslippsløsninger langs kysten på lastebiler, når vi ser ASKOs satsing over Oslofjorden. Vi ser flere rederier som har det, og Rederiforbundet har fulgt sterkt opp. Det vil være mange tiltak som kommer til å vise at vi kommer til å få ned ulike utslipp fordi vi er teknologioptimismer, fordi vi jobber med teknologiutviklingen.

Audun Lysbakken (SV) [11:03:04]: Mange av disse forslagene er bra, men det nytter ikke å være bare teknologioptimist, man må ha en teknologipolitikk som aktivt bidrar til at vi får mer av dette.

Men la oss gå litt videre, for da regjeringspartiene skulle stemme over klimameldingen, stemte man altså ned 140 forslag fra den rød-grønne opposisjonen som kunne bidratt til betydelige utslippskutt. Man valgte konsekvent å ikke stemme for forslag fra opposisjonen, med noen veldig få unntak. Det var ett forslag regjeringspartiene valgte å stemme for, nemlig å si nei til kjøttavgift. Det som bare var litt rart med det forslaget, var at ingen har foreslått å innføre kjøttavgift. Det er et eksempel på at vi får en sånn innbilt kulturkrig istedenfor reelle klimatiltak og reelle uenigheter om ting noen har foreslått. Det er en ganske pussig måte å drive politikk på, særlig for regjeringspartier. Er det det som er regjeringens nye klimastrategi, å gå mot forslag som ikke fins? Og har dere i så fall regnet på utslippseffekten av det?

Statsminister Erna Solberg [11:04:11]: Jeg skjønte at det var et retorisk spørsmål, siden vi har lagt frem en stor melding – vi har en stor Klimakur-rapport, jobbet med alle de tiltakene som faktisk er oppskriften. Det er det mest konkrete som noen gang er lagt frem fra noen regjering for å kutte, fordi vi er i den fasen hvor handling er nødvendig.

Så er jeg uenig i å si at dette er bare ord og tiltak. Alt det jeg nevnte, er reelle resultater av tiltak som vi gjennomfører, som betyr at den enkelte investoren har troverdighet, at de får hjelp, støtte og rammebetingelser fremover.

Hovedutfordringen til SV i klimapolitikken er at alt det SV ønsker at næringslivet skal gjøre, kommer de ikke til å kunne klare å gjøre hvis vi tar SVs næringspolitikk på toppen. Det er ikke sånn at røde tall gir bedre klimaløsninger. Økt skattebyrde og mindre investeringsmidler i de enkelte bedriftene kompenseres ikke av at man skal overføre mer fra andre ulike typer støtteordninger. Tvert imot vil evnen til å løse klimautfordringene, fordi evnen til å skape jobber er klimarelatert, bli begrenset av at den næringspolitikken SV har, faktisk vil gjøre at færre vil tørre å investere.

Audun Lysbakken (SV) [11:05:20]: Det er jo fristende å minne regjeringen om at de aldri greier å dokumentere at regjeringens skattepolitikk har den typen positiv effekt på sysselsetting og næringsliv. Men den debatten skal vi få rikelig anledning til å ha fram mot valget.

Summen av regjeringens klimapolitikk ser jo mørk ut. Man har altså kun tiltak for å komme halvveis til målet, man vegrer seg mot å føre en mer aktiv nærings- og industripolitikk for å få fart i klimautviklingen også i kvotepliktig sektor.

La meg nevne en ting som knapt er berørt i klimameldingen. Det er solenergi. Norge har jo enorme muligheter for satsing på sol. Vi kan bygge opp en kraftfull solcelleindustri, og vi kan hente store mengder strøm fra solen. Allikevel stemmer regjeringspartiene mot en rekke forslag som kunne sikret en mer offensiv satsing på solenergi i Norge. Selv om det ser mørkt ut, burde det være mulig å slippe inn litt sollys. Så mitt spørsmål er hva grunnen er til at regjeringen har så lite å si om satsing på solenergi. Når skal regjeringen se lyset?

Statsminister Erna Solberg [11:06:25]: Jeg er enig i at solenergi er en av flere energiformer som kommer til å være viktig. Selv i Bergen kommer solenergi til å kunne være en riktig satsing for mange. Veldig mye rettet mot bygg kommer solenergi til å være, men det kan også gi netto mer energi inn i det.

Så velger ikke vi hver enkelt bransje med egne tiltak. Når vi velger å bruke f.eks. Enova som det store hovedvirkemidlet, er det teknologinøytralt, det er innsatsnøytralt. En er opptatt av effekten på klimaet av de tiltakene man har. Det betyr at vi ikke plukker hver enkelt næring og lager en egen politikk, eller hver enkelt energiform og lager en egen politikk. Det er faktisk summen – at man bruker de beste hodene som har jobbet med dette over lengre tid, og ser hva det er som «brekker» ny teknologi og gir oss reduksjoner i CO₂-utslippene. I den formen vil også solenergi være.

Så vil jeg bare si at jeg er enig med representanten Lysbakken i at voteringen over rødt kjøtt kan være hipp som happ fordi det virker litt rart. Jeg har bare lyst til å si at det er også noen ganger i debatter at man blir anklaget for at man er imot noe, men hvor man egentlig er (presidenten klubber) enig med representanten som har foreslått det. Da er det av og til enklest å bare stemme for.

Audun Lysbakken (SV) [11:07:52]: Det burde kanskje presidentskapet ta en runde på, president!

Jeg har lyst til bare å avslutte der jeg begynte, for det som statsministeren sier nå, tror jeg egentlig avdekker det som er en hovedskillelinje i klimapolitikken akkurat nå. Statsministeren ser muligheten innenfor sol, men vil at markedet skal gjøre jobben. Vi vil nettopp ha et aktivt statlig engasjement, hvor vi legger strategier for å utløse det potensialet som vi ser fins, og som markedet ikke kommer til å klare alene.

Jeg begynte med å si at ethvert seriøst parti må ha en plan ved dette valget for å nå 2030-målet, og at det regjeringen har lagt fram, bare tar oss halvveis til målet. Derfor er det jo et viktig spørsmål om Høyre og regjeringspartiene kommer til å komme med noe mer før valget, eller om det som det ble stemt over i går, er den klimaplanen Erna Solberg går til valg på.

Statsminister Erna Solberg [11:08:50]: Vi har et eget programarbeid, så det kan godt tenkes at det kommer nye tiltak i programarbeidet vårt og med ulike satsingsområder. Landsmøtet skal vi ha i midten av mai, så det får vi da komme tilbake til.

Så har jeg allerede sagt at bruken av energiressurser er tett knyttet til nettopp de spørsmålene som dreier seg om klimaskifte i industri og næringsliv i kvotepliktig sektor. Så kommer det en egen stortingsmelding knyttet til videreutvikling av det som vil berøre mange av de viktige teknologiene.

Vi tror ikke at markedet løser alt. Vi bruker massevis av regler, forskrifter og annet. Vi har påbud og nye faser som ligger i denne planen. Vi legger nye reguleringer på plass fremover, og har tidfestet det datomessig inn i planen. Vi har sørget for at vi bruker masse penger på forskning og utvikling for å sørge for at teknologier er der, og vi sier at vi skal alltid strebe etter best mulig teknologi. Så det at det er bare markedet: Nei, vi styrer ganske mye inn mot markedet, men vi er teknologinøytrale i mange sammenhenger.

Åsmund Aukrust (A) [11:10:08]: Det som skiller klimasaken fra alle andre politiske spørsmål, er at dette er noe vi skal holde på med i veldig mange år framover. Det er ikke noe som gjelder én stortingsperiode, eller to stortingsperioder. Det gjelder i alle år fram mot 2050. Derfor er det som har vært det viktigste kravet fra bl.a. næringslivet, ikke nøyaktig hvordan vi gjør det, men at de skal ha forutsigbarhet, at de vet at noe varer utover én stortingsperiode.

Da regjeringen la fram sin klimamelding, sto statsministeren i spørretimen og sa at hun ønsket å få til bredest mulig enighet, men at de først skulle starte med Fremskrittspartiet, for det var deres foretrukne partner i klimapolitikken. Hva de samtalene med Fremskrittspartiet førte til, vet jeg ikke, for de ble knapt enige om en eneste merknad og ikke et eneste forslag. Det vi senere så, var en regjering som heller ikke var villig til å lytte til noen andre – ikke til opposisjonen, ikke til de klimastreikende ungdommene, ikke til næringslivet, ikke til bøndene, ikke til fiskerinæringen. I går satt Stortinget i én time og stemte ned 500 forslag. Regjeringspartiene stemte ned alle sammen, med unntak av det ene om at man ikke skulle innføre kjøttavgift.

Hvorfor er ikke regjeringen villig til å endre noe av sin politikk? Og mener statsministeren det hadde vært en fordel med en bredere oppslutning rundt klimapolitikken?

Statsminister Erna Solberg [11:11:18]: Jeg er enig i at det ville vært fint med en bred enighet om klimapolitikken. Hovedutfordringen vår var at det ville senket ambisjonene fra regjeringens side hvis vi skulle gått inn på en del av de forslagene som bl.a. Arbeiderpartiet har lagt opp til. Vurderingen var også, og det tenker jeg egentlig at rød-grønn side i norsk politikk bør tenke over, at det som var fordelen både i 2008 da vi forhandlet om klimaforlik, og i 2012 da vi forhandlet om klimaforlik, var at de man forhandlet med – opposisjonen – satte seg ned og ble enige om hva de skulle kreve, og stilte med en felles agenda overfor regjeringen den gangen. Det har vi ikke sett nå. Vi har sett en fullstendig sprikende agenda fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. De er knapt enige om noe som helst i forbindelse med dette – ulike ambisjoner, ulike tiltak. Så det norsk politikk egentlig trenger nå, er å få vite hva rød-grønn side mener om klimapolitikken. Det er de som skaper ustabilitet om hvilke rammebetingelser man skal ha fremover for norsk næringsliv.

Åsmund Aukrust (A) [11:12:25]: Der avslørte statsministeren at hun ikke har lest klimainnstillingen som ble behandlet i Stortinget i går. Det var 150 forslag som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sto sammen om – i tillegg til en rekke andre forslag som partiene hadde. Felles for dem alle var at man skulle ha klarere mål, mer aktiv næringspolitikk og mer sosialt rettferdig klimapolitikk.

Det er tidligere blitt henvist til hvordan statsministeren i Norge ikke er så villig til å lytte til opposisjonen – i klar kontrast til Mette Frederiksen i Danmark. Det samme har vi sett i klimapolitikken. Mette Frederiksen har fått til Europas mest ambisiøse klimamål fordi hun har samarbeidet på tvers av blokkene. Hun har fått næringslivet med seg fordi hun har startet et partnerskap med næringslivet. Det er noe av det Arbeiderpartiet ønsket i Stortinget, men som regjeringspartiene sa nei til.

Hva er grunnen til at statsministeren har sagt nei til et forpliktende partnerskap med næringslivet, som kunne gitt store utslippskutt og skapt massevis av arbeidsplasser i Norge?

Statsminister Erna Solberg [11:13:19]: Denne regjeringen har jobbet tett med næringslivet gjennom hele arbeidet med både klimameldingen og industripolitikken fremover. Når Prosess21 legges frem, med mange viktige føringer for industriutvikling og også for klimapolitikken fremover, er det fordi det skjer i samarbeid med og etter oppdrag fra regjeringen – for at vi skal ha et grunnlag for det, for et godt partnerskap rundt veivalgene fremover og for å klarlegge hvor utfordringene kommer.

I oppfølgingen av klimautvalget som vi nedsatte i 2015, har alle næringsorganisasjonene i Norge levert inn veikart for sine områder, og det er jobbet frem hvordan man skal gjøre det. Dette er et godt grunnlag for det arbeidet vi har. Vi har massevis av samarbeid knyttet til disse spørsmålene. Det som kanskje er det mest avgjørende virkemiddelet, nemlig spørsmålet om CO₂-avgiften fremover, er det området der opposisjonen spriker mest. Senterpartiet skal ikke ha CO₂-økning. Arbeiderpartiet skal ha en annen innfasing av CO₂-økningen. Og SV har et sterkere CO₂-fokus på at forurenserne skal betale.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:18:39]: Avkastningen i en lang årrekke nå tilsier at investeringene synes å ha en svært akseptabel risiko, i motsetning til olje- og gassinvesteringene, som har gått med tap eller vært betydelig lavere enn gjennomsnittet til porteføljen. Både EU, USA og Kina skal nå akselerere det grønne skiftet, og de har satt netto null utslippsmål alle tre. Dette er den aller største delen av verdensøkonomien, og det er en helt ny situasjon i verden. Problemet er at det er for få gode prosjekter under utbygging.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen åpne for at pensjonsfondet kan bidra til å finansiere nye fornybar infrastrukturprosjekter framover?

Statsminister Erna Solberg [11:19:21]: Vi mener at vi må gå stegvis frem, nettopp fordi vi må ha sikkerhet for disse pensjonspengene. Det er altså sånn at de pengene skal være der for fremtidige generasjoners muligheter, de skal være der for å være bufferen i vår økonomi. Vi har et samfunn med et «pay as you go»-pensjonssystem, hvor det altså ikke spares i fond, som det gjøres i mange andre land. For pensjonsforpliktelsene er det sånn at vi må ha dette også for å kunne sikre oss fremover. Det betyr at vi ikke kan ta stor risiko.

Derfor mener jeg at å gjøre større endringer raskt for å realisere andre mål, er feil. Vi må være innenfor det området at vi skal ha lav risiko og bidra til høy avkastning. Så må man ta de risikovurderingene når man går inn, men ikke politisk styres til at man skal ta enda større risiko på enkeltområder. Det kan godt tenkes at rommet skal økes noe, det kan man vurdere hvert eneste år fremover, men det kan også være at vi opplever et tilbakeslag. Jeg håper at det tilbakeslaget ikke betyr at neste generasjon taper penger.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:20:35]: Jeg er takknemlig og glad for å høre at statsministeren ser at risikoen på fornybar er lavere, og at lønnsomheten er høyere. Da vil jeg understreke at få ting Norge gjør, kan ha så stor betydning for verden framover som hvordan vi investerer i Statens pensjonsfond utland framover.

Mitt spørsmål er da: Er regjeringen klar for å trappe opp dette betydelig fra dagens beskjedne 120 mrd. kr – det rare er at 120 mrd. kr blir en mindre og mindre andel av fondet – med f.eks. 30-gangeren, dvs. 3 600 mrd. kr eller ca. en tredjedel av oljefondet? Hvor bør det målet ligge, etter hvert som oljefondet vokser i årene framover? Jeg vil høre om statsministeren er med på en opptrapping til en tredjedel.

Statsminister Erna Solberg [11:21:21]: Jeg vil mene at vi skal ha en risikodiversifisering for dette fondet. Det betyr at vi ikke må ha et fond som plutselig får en betydelig nedgang fordi én næring eller ett område får tilbakeslag. Det mener jeg er det ansvaret vi har fremover.

Det er klart at i det øyeblikket det blir mye mer lønnsomhet, vil sannsynligvis mange av de klimainvesteringene som gjøres, skje gjennom selskaper som har helt ordinær deltagelse på børsen. At mange flere selskaper går inn, at infrastrukturselskaper plasseres der vil være en helt naturlig del av utviklingen. Men denne politiske styringen og plukking av på en måte én sektor i stort monn, kan medføre at vi tar stor grad av risiko. Det kan medføre at vi har mindre penger i fremtiden til våre neste generasjoner, og det mener jeg vi må gjøre gradvis og stegvis. Det har egentlig vært litt av suksessmodellen for oljefondet, at alle endringer vi har gjort i vinklinger knyttet til dette, går stegvis og gradvis, vi prøver oss frem og passer på at kostnadene ved å drifte fondet ikke blir altfor store.

Bjørnar Moxnes (R) [11:25:58]: Takk for svaret.

Apropos det å tygge maten sin: Vi kunne lese på NRK tidligere i år om Nikolai som ble påkjørt av en elsparkesykkel så kjeven knakk og tenner ble ødelagt. Han fikk i utgangspunktet dekket kjevebehandlingen, det fikk han, men ikke tennene. Så han levde da på potetmos og suppe og lå an til å måtte betale dyrt for dette. Men Nikolai hadde ulykkesforsikring gjennom jobb. Da sa han følgende:

«Det er utrolig å tenke på at det kan ha vært avgjørende for meg at ulykken skjedde på vei hjem fra jobben.»

Hva er den logiske, eller kanskje medisinske, forskjellen mellom kjeve og tenner? Og mener Erna Solberg at kun de som har råd eller flaks – som Nikolai på en måte hadde, flaks i uflaks – skal få dekket tannbehandlingen?

Statsminister Erna Solberg [11:26:53]: Vi er også opptatt av at folk med tannsykdommer og store tannutgifter og annet skal få dekket det. Det er alltid godt å ha en ekstra forsikring i livet, enten det er privat eller gjennom jobben, som gjør at når det skjer uhell og ulykker og man får store kostnader knyttet til det, er man forsikret.

Vi har altså ikke funnet rom til å prioritere å gi generell tannhelsehjelp til alle – men det kan godt tenkes – i våre budsjetter. Det har heller ikke noen andre av de større partiene – på noe tidspunkt. Det er mange som har hatt det som forslag og snakket om det i valgkamper, men jeg har konstatert at gjennom de årene jeg har vært stortingsrepresentant, er det, i diskusjonen om tannhelsen og tennenes rolle i kroppen, ingen regjeringer som reelt sett har fremmet forslag om å gjøre noen dyptgripende endringer i dette. De har fulgt samme strategi som vi gjør, se på gruppene knyttet til dette mer målrettet.

Så har jeg lyst til å understreke at vi har god tannhelse. Det kan være at vår måte å organisere tannhelsetjenesten på også gjør at folk forbereder seg godt på ikke å få hull i tennene.

Bjørnar Moxnes (R) [11:28:03]: Nå er heldigvis Rødt kommet på Stortinget, og vi har en plan i våre budsjetter for å fase inn gratis tannhelse for alle. Vi gjør det naturligvis ved å hente inn noe penger fra dem som har mer enn nok per i dag – stor formue, store inntekter. Da får man råd til å bygge ut velferdsstaten og innføre nye reformer som sikrer at alle, uavhengig av inntekt og hva man måtte ha å rutte med, kan få en god tannhelse.

Ifølge DNB tar en del mennesker opp forbrukslån for å takle uforutsette utgifter, og det kan også være – det vet vi – store tannlegeregninger. Når det er sånn at en del folk som kanskje har uflaks, kanskje har dårlig råd, må ta opp forbrukslån for å dekke tannlegeregningen, ser statsminister Solberg at det kanskje da er en stor mangel, eller kanskje et gapende hull, i velferdsstaten som burde tettes også gjennom politiske vedtak og tiltak?

Statsminister Erna Solberg [11:29:03]: Det er viktig å jobbe med å sørge for at folk har en inntekt de kan leve av, og at de faktisk har inntekt til å kunne betale uforutsette utgifter. Det er en del av den strategien som regjeringen legger til grunn når vi jobber mye med å få flere inkludert i arbeidslivet. Den største forskjellen i Norge i inntekt er mellom de som står utenfor arbeidslivet, og de som er innenfor arbeidslivet. Står man utenfor arbeidslivet, vil det være mye mindre sannsynlig at man mestrer uforutsette utgifter. Så er det rom for sosialkontor til å gi hjelp til den typen regninger hvis man er i en økonomisk situasjon der man trenger hjelp til tannbehandling og uforutsette utgifter, men mange vil ikke være i den situasjonen at de kvalifiserer for supplerende hjelp eller annet.

Vi må alltid diskutere hvor store reformer det skal være, og hva vi har råd til når det gjelder generell behandling. Men vi mener at denne retningen, nemlig at de som har ekstra store utgifter til tannbehandling, kanskje begrunnet i sykdom eller ulykke, bør være en riktigere og mer målrettet måte å bedre tannhelsen på enn generelle ordninger, som f.eks. at man får dekket en eller to tannlegetimer i året.