Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 264 S (2020–2021), jf. Dokument 8:40 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [15:49:17]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Solveig Horne og Himanshu Gulati om samværssabotasje (Innst. 264 S (2020–2021), jf. Dokument 8:40 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke representantene fra Fremskrittspartiet for representantforslaget, dernest resten av komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i en krevende sak, hvor vi på tvers av partigrensene har tatt tak og nå gjør forbedringer.

Samværshindring, også kalt samværssabotasje, opprører meg. Det er svært alvorlig at samværsforeldre og deres barn blir hindret i å ha samvær. Det er vondt og belastende for den rammede forelderen og også dens familie, men den største belastningen og kostnaden bæres til syvende og sist av de barna som urettvist hindres i å være sammen med den ene forelderen av den andre.

Gjennom TV 2’s dekning av samværssabotasje har vi i det siste blitt kjent med flere historier om dette, senest i går, hvor Fredrik fortalte om savn og frustrasjon over at datteren hans for fire år siden ble bortført av mor, selv om domstolene mente at datteren skulle få bo fast hos ham. Men det er ikke bare de som bortfører et barn, som hindrer samvær med den andre forelderen. Samværshindring foregår definitivt på annet og mindre dramatisk, men likevel svært rammende, vis. Den situasjonen tar Stortinget ansvar for å forbedre i dag ved tverrpolitisk å vedta at regjeringen skal utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring. Det er bra, og noe Senterpartiet stemmer subsidiært for, selv om dette er utredet ved flere anledninger tidligere og vi derfor mener det viktigste nå faktisk er å få på plass konkrete sanksjoner. Vi i Senterpartiet fremmer derfor et eget forslag om nettopp det. I tillegg foreslår vi at regjeringen skal utrede hvilke sanksjonsmuligheter som bør gjelde når det går andre veien, altså når samværsforeldere også bryter avtaler om samvær, f.eks. ved ikke å dukke opp, ikke å hente eller ikke å ville ha samvær i ferie, selv om det er avtalen. Det finnes i dag nemlig ingen sanksjoner mot samværsforeldre som ikke holder samværsavtaler. Senterpartiet mener derfor at tiltakene bør være konsistente.

En annen side ved samværshindringen som har kommet på bordet den siste tiden, er Navs praktisering av barnebidragsreglene når samværsforeldre blir hindret samvær, for de foreldrene som blir utsatt for samværshindring, må faktisk, i tillegg til den uretten, betale barnebidrag for den tiden de ikke fikk være sammen med barna sine til den som hindret det. Det også ble senest eksemplifisert i går, på TV 2, hvor nevnte Fredrik må betale store summer i barnebidrag til mor, enda det er hun som har bortført barnet til utlandet.

Det har vært krevende å sette seg inn i både regelverket og praksisen til Nav rundt denne problemstillingen. Komiteen ba statsråden om en klargjøring av regelverket og Navs praksis av dette etter at flere jusprofessorer hadde uttalt at praksisen ikke er i tråd med lovgivers intensjon. I etterkant av dette har vi også fått en klargjøring fra Lovavdelingen, som jeg har etterlyst. Begge slår fast at Nav ikke har praktisert lovverket feil, men resultatet av praksisen ser vi har blitt feil, for slik det er nå, kan det altså lønne seg økonomisk å bedrive samværshindring, og det blir jo helt galt. Jeg er derfor veldig glad for at resten av komiteen står sammen med Senterpartiet i at regjeringen må få utredet (presidenten klubber) om det er behov for å justere barnebidragsregelen for å hindre (presidenten klubber igjen) at økonomi blir en drivende faktor for samværshindring.

Med det tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Tiden er ute. Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Representantforslaget tar opp en viktig og svært alvorlig problemstilling. Samværsabotasje rammer både barn, foreldre og ofte også øvrig familie. Både høringen og dokumentene som ble lagt fram for komiteen, bekrefter dette.

Dersom det er mulig, er det barnets beste å ha kontakt med begge foreldre. Samtidig må det være slik at vurderingen av hva som er barnets beste, skal gå foran hensynet til likestilt foreldreskap. Det er liten tvil om at problemstillinger knyttet til samværshindringer og tvangsgjennomføring er krevende.

Da regjeringen i 2015 tok opp ideen om en ny ordning med tilbakehold eller trekk i barnebidrag som nytt sanksjonsmiddel mot samværshindring, tilsa tilbakemeldingene gjennom høringsuttalelsene at man valgte å ikke gå videre med dette.

Arbeiderpartiet konstaterer at statsråd Ropstad i brev til komiteen og i eget skriftlig svar til representanten Hjemdal opplyser at departementet har hatt dialog med Nav om deres praktisering av regelverket, og med det som bakgrunn har konkludert med at det ikke er grunnlag for å si at Nav har praktisert barnebidragsregelverket feil. Og nå hørte vi altså i går at Justisdepartementet også er enig i det.

Mistanken om at det kan finnes smutthull i lovverket som kan være en økonomisk driver og et insentiv for å initiere samværshindring, kan ikke utelukkes. Derfor ser Arbeiderpartiet et behov for at det utredes hvorvidt det trengs å gjøres justeringer i barnebidragsreglene. Arbeiderpartiet ser fram til at dette håndteres i forbindelse med forslaget til ny barnelov.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Det er viktig at foreldre med høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd får hjelp til å finne gode og konstruktive løsninger til barnets beste. Dagens lovverk er tydelig på samværsrett til barn, men det forekommer dessverre samværshindring eller samværsabotasje, som dette lovforslaget tar opp.

Fremskrittspartiet er opptatt av flere sider ved samværsabotasje, hvordan man kan forhindre at en av foreldrene har økonomiske fordeler av samværsabotasje. Denne sabotasjen går først og fremst ut over barnet. Ved å bli frarøvet kontakt med og kjærlighet fra en av foreldrene, dens nettverk og familie, mister barnet viktige støttespillere i sin oppvekst, og vi vet jo at langvarige foreldretvister er skadelig for barn. Komiteen har vært opptatt av at samværshindring eller samværsabotasje kan føre til at én part får økonomiske fordeler av dette, og at det kan være et motiv for å kjempe for én omsorgsbase. De økonomiske fordelene kan være knyttet til bostøtte, skatt, barnetrygd, og det er også stilt spørsmål om Nav har praktisert regelverket om barnebidrag riktig.

Komiteen har sendt brev til statsråden om dette og bedt om informasjon og utdyping, både på hvilket juridisk grunnlag og hvilke vurderinger som ligger til grunn for å si at Nav ikke har praktisert regelverket om barnebidrag riktig. Statsråden har i svar til komiteen utdypet dette, i et 15 siders langt brev, og viser til at Nav anses å ha tolket sakene innenfor regelverket. Statsråden viser også til at bidragsreglenes formål ikke er å løse eller å håndtere foreldrenes konflikter, og refererer til tidligere vedtatt regelverk og evaluering av regelverk om barnebidrag.

Flertallet i komiteen mener likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens lovverk har smutthull som blir en økonomisk drivfaktor og et insitament til å initiere samværshindring eller samværsabotasje. Hele komiteen står bak vedtaket der vi ber regjeringen i ny barnelov utrede om det er behov for å gjøre justeringer i barnebidragsreglene for å sikre at økonomi ikke blir en drivende faktor for samvær.

Det er viktig at det er barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene, og det er ganske trist å høre fortellinger om barn som rett og slett blir frarøvet samvær. Vi tror at flere meglingstimer også hos familievernet kan forhindre langvarige rettstvister, men vi vil altså prøve å tette smutthull i lovverket.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig glad for at vi i vår faktisk får lov til å diskutere denne saken. Hadde det ikke vært for forslaget som Fremskrittspartiet fremmet, hadde ikke dette vært på dagsordenen. Jeg må si jeg var veldig skuffet da utvalget som la fram sin NOU om ny barnelov, ikke sa særlig mye om samværssabotasje.

Jeg er, som sagt, glad for at Fremskrittspartiet gikk foran og fremmet fem konkrete forslag for å ta et oppgjør med det jeg vil kalle en systemsvikt – jeg vil faktisk gå så langt som å kalle det en omsorgssvikt overfor barna og de familiene som rammes. I den anledning ønsker jeg å takke alle som har tatt kontakt med meg og Fremskrittspartiet i denne saken, og som har kjempet lenge før politikerne i denne salen engasjerte seg. Ikke minst vil jeg takke alle dem som har stått fram i media med sine historier, og gitt et ansikt til hvordan dette rammer barn og familier.

Dessverre blir ikke Fremskrittspartiets fem opprinnelige forslag vedtatt i dag. Det synes jeg er synd, for her hadde man gode muligheter til å ta grep allerede nå, når alle politikerne i salen egentlig sier at de er for å endre loven. Det kunne man lagt inn en klar bestilling på i dag, men når det ikke gikk, må jeg si at da er det nest beste at man får en utredning, og i hvert fall at det er et flertall for det. Så takk til alle i komiteen som har vist samarbeidsvilje for nettopp å klare å få til det.

Man hadde som sagt en sjanse. Det ble sagt her at veldig mange ulike juridiske eksperter har påpekt at man tror regelverket i dag tolkes feil. Jeg skal være litt forsiktig med å gå for mye inn i det juridiske, ettersom det er varslet en sak, men jeg tror det fort kan bli pinlig dersom ingen fra denne talerstolen sa at man hadde advart. Det forsøkte i hvert fall Fremskrittspartiet i komiteen, og jeg er glad for at statsråden tok et initiativ overfor Justisdepartementets lovavdeling til også å gi en uttalelse i saken. Så har jeg registrert deres svar, og jeg er ikke 100 pst. overbevist om at det er den konklusjonen som kommer fram i retten.

I dag tar vi et viktig og riktig skritt overfor dem som begår samværssabotasje. Vi så også i går saken om barnebortføring. Jeg forventer at det naturligvis blir diskutert i en sånn utredning.

Presidenten: Representanten Hjemdal har vel noen forslag hun skal ta opp?

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, jeg tar opp alle seks forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har representanten Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med å understreke at problemene med samværshindring er helt reelle. Det foreldrene som ikke får ha avtalt samvær med barna sine, opplever, er virkelig ille, og det kan gå ut over barna. Og hensynet til barna er viktigst. Så la det ikke være noen tvil om at SV er åpen for endringer her, særlig når man ser at de som står for samværshindringen, får økonomiske fordeler– i gåseøyne – av å gjøre dette.

Det vi snakker om nå, er vanskelige, såre og kompliserte saker. Det er ikke noe rett fram her. Det er foreldre i konflikt med barn midt oppi det hele. Derfor: Hvis man skal gjøre store endringer i dette regelverket, må forslagene først bli behandlet og utredet grundig. Vi kan ikke konkludere før vi er sikre på at tiltakene faktisk treffer riktig i praksis. Særlig handler det om å høre på barns erfaringer, la barn medvirke, for den viktigste personen i enhver samværssak er barnet.

Barnekonvensjonen, som er barns menneskerettigheter, stiller krav til oss om at barn må få medvirke i saker som handler om deres liv, både som enkeltpersoner og som gruppe. Nå er det også en stor offentlig utredning om barneloven ute på høring, hvor samværshindring er inkludert. Det arbeidet skal føre fram til en lovproposisjon om endringer i barneloven. Så fordi sakene er vanskelige, fordi barna selv må lyttes mer til, og fordi det foregår et arbeid, stemmer ikke SV for noen av Fremskrittspartiets opprinnelige forslag i dag. Jeg mener at å konkludere nå, halvveis i prosessen, blir feil, for dette er for viktig til å ta snarveier.

Vi står sammen med hele komiteen om å be regjeringen se på tiltak mot samværshindring i oppfølgingen av barnelovutredningen. Da gjøres dette i riktig rekkefølge, og det er viktig for at resultatet skal bli godt. Da er det også veldig aktuelt for SV å gjøre og å støtte endringer, inkludert strengere reaksjoner mot samværshindring.

Så har det også blitt et eget spor i saken, om hvorvidt Nav praktiserer regelverket for barnebidrag i saker med samværshindring riktig. Derfor vil jeg bare kort si at jeg anbefaler SVs gruppe å stemme for det løse forslaget i saken, om å be om en uavhengig vurdering av det, for vi ser at det fortsatt er noen uklarheter i akkurat det spørsmålet.

Ketil Kjenseth (V) []: Det er en lykke for både menn og kvinner at vi har så høy grad av likestilling i Norge som det vi har. På kvinnedagen vil jeg takke og gratulere de kvinnene og også de mennene som har kjempet fram disse rettighetene.

Den positive endringen i farsrollen er noe av det aller beste med utviklingen av likestillingen i samfunnet. At fedre har fått en mer aktiv rolle og ansvar i familien, har beriket familiene og gjort både menn, kvinner og ikke minst barn godt. Kvinner og menn i Venstre – jeg må få understreke det, vi ser jo faktisk en liten samling av dem ute i hallen bak oss her i dag – gikk foran for likestilling for over 100 år siden. Den kampen har pågått fram til i dag, og den kommer sikkert også til å pågå i årene framover.

Rettigheter følges som regel av mer ansvar, et ansvar kvinner med glede har tatt på seg. Når det gjelder menn, kan vi snu på det: Med mer ansvar føles mer likestilte rettigheter som en selvfølge.

Dessverre er området samværshindring et område der det til nå har fulgt like rettigheter med det like ansvaret. Samværshindring har store negative konsekvenser for barnet og den av foreldrene som rammes. Det er en gammel og kjent problemstilling, men heldigvis kommer det nå stadig mer forskning som understreker betydningen av både barns behov for kontakt med begge foreldrene og de skadelige konsekvensene av at samværet saboteres. Det er alvorlig når undersøkelser synes å vise økt sammenheng mellom selvmord og selvmordsforsøk blant foreldre som mister kontakt med barn.

Den 10. desember i fjor stilte Venstre derfor et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad om i hvilken grad statsråden vil ta initiativ overfor Nav slik at Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot ikke virker som et økonomisk insentiv til å hindre barns rett til familieliv. Nav synes å føre en praksis hvor det ses hen til det faktiske forhold, om det er samvær eller ikke, uten å spørre om hva som er grunnen til det. Det innebærer at den forelder som hindrer samvær, blir økonomisk belønnet for samværssabotasje. Dette er det motsatte av lovgivers klare intensjoner om at reglene skal bidra til å sikre barn kontakt med begge sine foreldre.

Tilbake i 2014 stilte min partikollega stortingsrepresentant Terje Breivik i Dokument 15:299 et spørsmål om samværssabotasje. Svaret da var at problemstillingen skulle prioriteres. Ny barnelov skal nå revideres, og barnelovutvalget vil styrke barnets og foreldrenes rett til samvær også om de ikke bor sammen.

Venstre og jeg er glad for at familie- og kulturkomiteen i fellesskap gir klare signaler og anmodninger om at det skal komme endringer og mer rettferdige ordninger for foreldre etter samlivsbrudd. Venstre støtter komiteens flertalls forslag til vedtakene I og II.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Det skal ikke være sånn at en mor eller en far blir hindret av den andre i å være sammen med barnet sitt. Samlivsbrudd er vondt for både foreldre og barn, og nettopp i en slik situasjon trenger barnet sine viktigste omsorgspersoner rundt seg. Samtidig vet vi at konfliktnivået kan bli veldig høyt ved samlivsbrudd, og at det ofte er barna som blir de skadelidende.

Kristelig Folkeparti mener i likhet med barnelovutvalgets utredning at i foreldretvister skal alle handlinger og avgjørelser først og fremst bygge på en vurdering av hva som er barnets beste. Hensynet til barnets beste skal gå foran hensynet til likestilt foreldreskap og andre viktige hensyn.

Vi må også i denne behandlingen ta med oss at i enkelte tilfeller kan det være grunner til at foreldre setter opp hinder for at barna ikke møter den andre forelderen. Det kan være ulike skadelige forhold som ikke nødvendigvis kan dokumenteres, og det er det viktig å ha i mente når vi vurderer strengere sanksjonsmidler for samværshindring.

Ettersom det er et punkt i Granavolden-plattformen som omhandler å vurdere strengere sanksjonsmuligheter ved samværshindring, er dette noe utvalget har sett på helt spesifikt. Utvalget har gått gjennom gjeldende rett i forbindelse med sanksjonsmuligheter, og de mener at terskelen for å nekte samvær bør etter vurdering ligge på samme nivå som i dag. Det er allerede en del virkemidler, bl.a. i form av bøter, og foreldre får i dag bistand til å løse sakene gjennom samtale og mekling.

Ved lovendringen i 2017 ble det tilrettelagt bedre for dette ved at domstolene i saker om tvangsfullbyrdelse av samvær har adgang til å oppnevne en sakkyndig eller mekler. Målsettingen er å redusere konfliktnivået og forebygge samværshindring, til beste for barnet, og samtidig bedre dialogen mellom foreldrene. Men utvalget fraråder å bruke sterkere sanksjonsmuligheter, da det ikke nødvendigvis er til barnets beste. Vi mener at det er en dårlig idé at familiekontorene skal ha mer myndighet enn det de har i dag, fordi det vil sette dem i en dobbeltrolle som kan svekke den tilliten som må ligge til grunn for vellykket mekling. En økning i antall meklingstimer hos familievernet kan derimot være en løsning for å få til et godt samarbeid mellom foreldrene. På den måten kan man hindre at konfliktnivået mellom foreldrene ikke tilspisser seg, og penger investert i meklingstimer er penger spart i domstolene.

Det er i de aller fleste tilfeller bra og viktig for barnet å ha kontakt med begge foreldrene. Derfor ønsker også Kristelig Folkeparti å vurdere grep som forhindrer samværshindring så lenge hensynet til barnet settes aller først. Det bør derfor hentes inn kunnskap og vurderinger som vi imøteser i en helhetlig behandling av barneloven når den kommer til Stortinget.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg vil starte med å slå fast at det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha kontakt med begge foreldrene. Samtidig vet vi at barn tar skade av å leve med foreldres vedvarende konflikter. Høyt konfliktnivå og vanskelige relasjoner i familier påvirker både helsa og utviklingen til barnet. Ingen barn og ingen familier er like. Foreldre som er i konflikt, vil ofte være uenige om hvilke ordninger som er til barnets beste. Lovgivningen om barn og foreldre må derfor være fleksibel og legge til rette for at hensynet til barnet blir ivaretatt best mulig i hver enkelt sak. Jeg er opptatt av at barneloven skal redusere konflikter og legge til rette for samvær med begge foreldre.

Langvarig konflikt i familien er krevende for alle som berøres. Jeg mener derfor at det aller viktigste er å legge til rette for at foreldrene får bistand til å løse sine konflikter. Hjelp til å håndtere foreldrekonflikter og mekling er, slik jeg ser det, den mest farbare veien for å skape stabile og gode utviklingsmuligheter for barnet også på sikt. Derfor har det de siste årene vært en historisk satsing på familievernet, nettopp for å kunne tilby hjelp til foreldre som strever med samarbeidet.

Dette Dokument 8-forslaget inneholder flere ulike elementer. Den siste tida er det særlig problemstillingen om fastsettelse av barnebidrag når samvær hindres, som har fått mye oppmerksomhet. Barnebidrag fastsettes ut fra hvor mye det koster å forsørge barn, og kostnaden deles mellom foreldrene etter inntekt. En bidragspliktig forelder forsørger barnet under samværet. Derfor får den bidragspliktige fradrag i bidraget. Når det ikke er samvær, er det ikke utgifter, og det gis ikke fradrag. Da må den bidragspliktige dekke hele sin andel av forsørgelsesutgiftene gjennom barnebidraget. Navs oppgave er å vurdere om det er samvær i tråd med det avtalte eller fastsatte, ikke hva som er årsaken til at det ikke er samvær. Nav har ikke kompetanse til å gå inn i foreldrenes konflikt eller til å mekle mellom foreldrene. Dette er oppgaver som er lagt til familievernkontoret eller i siste instans til domstolene. Nav har redegjort for sin praksis. Jeg har vurdert den opp mot regelverket og kommet til at det ikke er grunnlag for å si at Navs praksis er i strid med regelverket. Lovavdelingen har som kjent kommet til samme resultat.

Men selv om Navs praksis ikke er feil, ser jeg at regelverket som det er i dag, kan slå feil ut, og at det i verste fall er et økonomisk insentiv for å hindre samvær. Derfor er det viktig for meg å se på hva vi eventuelt kan gjøre innenfor dagens regelverk for å forhindre dette, og jeg vil utrede om det også kan være behov for å gjøre endring i forskrift eller lov. Jeg vil også se på muligheten for å avvente endelig avgjørelse i bidragssaker, mens foreldrene veiledes til å løse konflikten og forholdene i saken om samvær blir klargjort. Nå er barnelovutvalgets rapport på høring. Det er frist 1. mai, og anmodningsvedtakene vil bli fulgt opp i sammenheng med dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) []: Igjen har vi en sak – tror jeg – hvor Stortinget er svært utålmodig. Vi hører at statsråden er positiv til å gjøre noe, men dette er en sak som haster. Det er en dyp tillitserklæring til at statsråden følger opp, når ikke Stortinget her gjør vedtak om at noe må skje.

Det som beskrives i mange av disse sakene, er at man kommer til et punkt hvor man får et fait accompli, hvor samværssabotasjen gjennomføres så omfattende, grundig og så lenge at det ikke lenger er barnets beste å føre barnet tilbake sammen med den andre forelderen. Derfor er det helt avgjørende med to ting: rask reaksjon og effektiv reaksjon. Det er dette statsråden må forsikre Stortinget om, at man vil se på tiltak raskt, og at man vil ha tiltak som virker, også økonomiske dersom det er nødvendig.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Nå er barnelovutvalgets rapport på høring, så eventuelle lovendringer vil bli fulgt opp etter det. Det vil, som Stortinget er kjent med, kunne ta noe tid.

Når det gjelder den konkrete saken, hvor det har vært mye oppmerksomhet knyttet til akkurat bidrag og om det eventuelt er et insentiv for rett og slett å hindre samvær, er det noe jeg ser på innenfor regelverket – om det er muligheter for å kunne gjøre noe uten at vi må ha en forskriftsendring eller lovendring. Konkret, siden representanten etterspør det, vil jeg se på om det er mulig f.eks. at Nav setter en eventuell justering på vent til man har funnet ut mer om årsaken og forhåpentligvis funnet en løsning, enten det er i familievern gjennom mekling eller i siste instans gjennom domstolene, sånn at vi er trygge på hva som er årsaken til et eventuelt annet samvær.

Her er det også viktig å si at det ikke skal være et økonomisk insentiv til å forhindre samvær, og så skal vi balansere det opp mot barnets beste, som representanten er inne på, for å sikre at ungene får den forsørgingen de har rett på.

Trond Giske (A) []: Takk for svaret, jeg synes det er positive signaler. Kristelig Folkeparti er jo et parti som er opptatt av parforhold, at begge foreldrene tar vare på barna sine. Her har statsråden en glimrende mulighet til å sørge for at dette også skjer de gangene foreldre går fra hverandre. Det snakkes mye om mekling her, men det ligger vel i ordet «samværssabotasje» at mekling kanskje ikke er – la meg si det sånn – et uttømmende virkemiddel for å løse disse situasjonene.

Så sa statsrådens partifelle i sitt innlegg at det også kan være ulike skadelige forhold som ikke er dokumentert, som ligger bak samværssabotasje, hvis jeg siterer riktig. Dette synes jeg er en ganske skummel tankegang. Er det sånn at vi skal ha et regelverk som åpner for samværssabotasje fordi det er udokumenterte grunner til det? Da har vi egentlig avviklet rettsstaten. Jeg vil gjerne ha statsrådens svar på om han er enig i et slikt synspunkt.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Nå kan min partifelle svare for seg, men jeg vil anta at hun har tenkt på forhold som går på at den ene forelderen er bekymret for barnet hvis barnet er hos den andre parten. Men jeg er enig med representanten Giske i at det ikke er et privat anliggende at det kan fortsette i lang tid. Dette må i så fall meldes og tas opp for å forsikre seg om at hvis det f.eks. er mistanke om vold eller overgrep eller andre ting, må det tas i de rette instanser.

Det er derfor jeg har sagt at det er viktig for meg at familievernet er inne, mekling hvis det er mulig, og i siste instans domstolene. For en skal ikke selv vurdere om samværet skal være annerledes enn det som er avtalt eller fastsatt. Det må fattes en avgjørelse for å gjøre justeringer i det. Så her er det viktig å være ryddig for å sikre barnet forsørging, og også sikre at foreldrene har rett til det samværet som er fastsatt eller avtalt.

Silje Hjemdal (FrP) []: Mitt spørsmål til statsråden blir nok ikke det siste i denne saken, men jeg fortsetter der jeg slapp.

Den insentivordningen som det oppleves at man har i dag for faktisk å bedrive samværssabotasje, gjør at den forelderen som først og fremst blir frarøvet muligheten til å være sammen med sitt barn, i tillegg må betale mer. Det oppleves som en dobbelt straff, noe som er problematisk, og som nå Stortinget ber om skal utredes, både når det gjelder strengere reaksjoner for å motvirke samværssabotasje og for å se på dette med barnebidrag. Dette vil gjelde skattefordeler, og det gjelder barnetrygd og en rekke andre stønader, så det kan jo bli spennende.

Høringsfristen for NOU-en er 1. mai, og jeg vil bare forsikre meg om at det Stortinget gjør i dag, ikke skyver på denne loven.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det vil ikke være sånn at dette skyver på loven. Da må det i så fall være at regjeringa vil sende andre ting ut på høring. Men det bør fint kunne gjøres innenfor den vanlige behandlingen en har. Når høringen har vært og en skal ha oppsummering og gjennomgang av den, kan en eventuelt sende ut noe nytt på høring. Som representanten er godt kjent med, vil det sannsynligvis tidligst være mulig å fremme en sak knyttet til barneloven vinteren 2022 – det er da lovsakene pleier å komme til Stortinget.

Jeg kan love at dette er et tema som vi har et stort engasjement rundt, for vi er opptatt av barna, av å sikre barna, og vi er opptatt av at foreldrene må kunne få lov til å ha sitt samvær.

Jeg la merke til hva representanten sa om barnelovutvalgets forslag. Jeg vil si at også jeg var overrasket over at det ikke var flere tiltak i det. Men jeg regner med at fra høringen som nå er, vil det komme flere innspill som jeg vil ta med i vurderingen for å sikre et best mulig lovverk.

Tor André Johnsen (FrP) []: Ministeren nevnte at Nav ikke har kompetanse til å gå inn i foreldrenes konflikt. Det er jeg enig i, og det trenger de heller egentlig ikke.

Da lurer jeg litt på om ministeren ser at det faktisk kan være lovverket, eller tolkning og praktisering av lovverket, som er det som kan skape konflikten eller i hvert fall være konfliktdrivende, og at en endring ved ikke å belønne den som saboterer og tar seg til rette, kan dempe konfliktnivået og ha en positiv påvirkning på samarbeidet i forholdet.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Litt av grunnen til at jeg har vært så tydelig som jeg har vært i denne saken om at vi ønsker å se på en endring, er at det ikke skal være et økonomisk insentiv til å hindre samvær med den andre forelderen. Hvis man i tillegg til å kunne ha mer tid med barna oppnår økonomisk gevinst ved å gjøre det, er det åpenbart at det er en utfordring. Derfor er det som jeg har sagt tidligere: En mulighet vi ser på, er å la saken gå til familievern, til mekling, eventuelt til domstolene, før Nav eventuelt gjør en endring i bidraget. I noen tilfeller vil det være riktig, men da må det gjøres en skikkelig vurdering av det. Jeg opplever at det regelverket vi har i dag, er noe heller ikke Stortinget nødvendigvis ønsker skal være på den måten som det er i dag. Derfor er det høyt prioritert. Vi ser på hva vi kan gjøre innenfor dagens lovverk, og så må vi eventuelt komme med nye endringer hvis det er behov for det. Men det kan godt være at vi ikke trenger det.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg av opptatt av dette med tydelighet og hva slags signaler vi nå gir fra salen i dag, og vil ta opp Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 2. mars. Deres tolkning innebærer at bostedsforelderen kan sikre seg selv rett til å få utbetalt et høyere barnebidrag ved å hindre at samværsforelderen får gjennomført sin avtalte eller fastsatte samværsrett, og at dette kan framstå som urimelig. Lovavdelingen uttaler videre:

«Dersom man mener at de nåværende reglene ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til samværsforelderen, tilsier det en forskriftsendring.»

Jeg forstår dette som en klar erkjennelse av at regelverket vårt gir bostedsforelderen anledning til å sikre seg større barnebidrag ved samværshindring. For Senterpartiets del har det derfor nå blitt enda tydeligere at det virkelig er nødvendig med en forskriftsendring.

Jeg hører statsråden er positiv til det, men hva gjør at statsråden likevel ikke kan være mye mer tydelig på at han vil ha en regelendring?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er fordi jeg ønsker en endring raskt. En forskriftsendring og eventuell lovendring vil ta lengre tid. Det er derfor vi også ser på hva som er mulig å gjøre innenfor dagens regelverk. Som jeg har sagt noen ganger, kan det å stille saken i bero og ikke gjøre noen endringer før vi har fått en gjennomgang enten i familievern eller i siste instans domstolene, være en modell som gjør at vi faktisk har resultat å forholde oss til. Vi fikk Lovavdelingens vurdering nå rett før helgen – var det vel. Dette er noe vi selvsagt ser grundig på. Så skal vi jobbe så raskt vi kan, enten det er å gjøre en endring innenfor dagens regelverk, eller om det er en forskriftsendring eller i siste instans en lovendring. Det kan Stortinget forvente at vi gjør med stor innsats.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Utredningen av en ny barnelov er nå ute på høring og skal følges opp, og komiteen ber enstemmig regjeringen om å følge opp problematikken med samværshindring og eventuelle tiltak i oppfølgingen av utredningen.

Hensynet til barna er det viktigste hensynet i saker om samvær. Derfor vil jeg spørre statsråden om hvordan han vil inkludere barna i oppfølgingen av dette. Barnekonvensjonen gir jo barn rett til å bli hørt både som enkeltpersoner i konkrete saker og som gruppe i saker som omhandler deres liv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg har lagt merke til at utvalget veldig tydelig foreslår å løfte fram barns stemme i forslaget til ny lov. Det vil være helt naturlig både å ha møter med ulike organisasjoner og barn og unge i forbindelse med lovarbeidet. De vil helt sikkert gjennom ulike organisasjoner komme med høringsinnspill. Eventuelle endringer er også noe som jeg vet at de er opptatt av.

Når det gjelder barns medvirkning, er det utrolig viktig, for dette handler, som representanten sier, ikke minst om barns mulighet til å kunne ha samvær med begge, så det vil være et veldig viktig moment når en skal lage denne nye loven.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har lyst til å starte med å gi honnør til Fremskrittspartiet og i særdeleshet representanten Hjemdal for utrettelig å kjempe mot samværshindring.

En samlet komité er enig om at det er viktig å sikre at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å finne gode og konstruktive samarbeidsløsninger, for barn trenger støtte og omsorg fra begge foreldrene i oppveksten. Men det er dessverre slik at en rekke barn opplever samværshindring fra den ene forelderen ved samlivsbrudd, og vi ser også at mor eller far i dag kan ha økonomiske fordeler av å kjempe for en omsorgsbase.

Ser vi på tall fra SSB, er andelen samværsfedre som ikke ser barna sine i løpet av et år, ca. ti ganger større enn andelen samværsmødre. Samtidig finnes det ca. ti ganger så mange samværsfedre som det finnes samværsmødre. Dette tilsier at det er en enorm overvekt av samværsforeldre som ikke ser barna sine i løpet av et år, som er nettopp fedre, og mange av disse situasjonene er trolig et resultat av samværshindring.

Ser vi videre på tallene fra SSB, ser vi at 66 pst. av barn med fast adresse etter skilsmisse bor hos mor og kun 8 pst. hos far. Ser vi videre på SSB-tall fra 2016, ser vi at nesten 219 000 barn bor hos mor, og SSB-rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?», fra 2015, viser at 21 pst. samværsfedre ikke har samvær med barna sine en vanlig måned. Det betyr at det er minst 46 000 barn som ikke ser pappaen sin en vanlig måned.

Disse tallene forteller om en virkelighet som ligger langt unna det vi i flertallet skriver i våre merknader om at barnets beste skal være styrende i alle saker vedrørende barnet, og at barnet har krav på og rett til å ha samvær med begge sine foreldre. I dag ser vi som nevnt at regelverket kan slå uheldig ut for dem som ikke får være sammen med barna sine fordi den andre forelderen bevisst og uten grunn hindrer samvær.

Jeg er derfor veldig glad for at en samlet komité ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste å utrede nettopp strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring.

Tor André Johnsen (FrP) []: Dette er en veldig, veldig viktig sak. Den er viktigere enn asfalt, som jeg og Fremskrittspartiet er veldig glad i. Den er viktigere enn veier, fartsgrenser, skatter og avgifter. Jeg tør påstå at dette kanskje er en av de aller viktigste sakene vi behandler på Stortinget, med forslaget fra Fremskrittspartiet i dag. Det dreier seg rett og slett om barns mulighet til å kunne få være sammen med både mor og far.

Jeg må si at jeg aldri glemmer et av de første møtene jeg hadde da jeg satt i arbeids- og sosialkomiteen – det var i 2013 og jeg var helt ny på Stortinget. Jeg hadde et møte med en frustrert far som satt i nettopp litt av den klemmen vi diskuterer nå. Han hadde knapt samvær. Straffen med ikke å få se barnet sitt er selvfølgelig veldig tøff i seg selv, det kan vanskelig beskrives hvis en ikke kjenner til det selv, og i tillegg fikk han en dobbeltstraff fra norske myndigheter, sånn han så det, ved at Nav bare krevde enda mer bidrag.

Det er det som er kjernen her i dag. Her snakker vi om noen som dessverre helt bevisst saboterer avtaler og prøver å hindre barna i å være sammen med begge foreldrene sine. Det er alvorlig. Det er meget alvorlig. Det får store konsekvenser for psyken og utviklingen til barna, det får store konsekvenser for samfunnet, og det får selvfølgelig konsekvenser også når barna vokser opp. At vi politikere må ta ansvar og rydde opp i det, er egentlig en selvfølge.

Så må jeg si at jeg er litt overrasket over alle de gode ordene som er blitt framsatt her i dag. Jeg forstår at intensjonen til faktisk alle partier her, fra SV til Fremskrittspartiet, er å sørge for at barn skal få være mer sammen med både mor og far, men det er litt skuffende å se at en del av retorikken ikke gjøres om til politikk. Det synes jeg er rart. Det er gode ord, gode intensjoner, men det blir dessverre mye prat og lite eller ingen handling.

Det er litt rart, for denne saken bør egentlig ikke være vanskelig. Jeg føler at noen i dag byråkratiserer saken litt og skal utrede mer, vurdere mer og tenke mer, og jeg forstår egentlig ikke mye av retorikken som fremmes her. Dette er egentlig en veldig enkel sak, og jeg trodde faktisk at Fremskrittspartiet skulle få flertall for flere av våre saker i dag. Så jeg må si at dette er litt spesielt. Her snakker vi om to parter som har inngått en avtale, det kan være en avtale som er inngått i retten, og så saboterer og boikotter rett og slett den ene parten avtalen så barna ikke får være sammen med begge foreldrene sine, og så belønner Nav den som saboterer. Den som da blir sabotert, mister ikke bare samværet med barnet sitt eller barna sine, men må også betale mer penger til den som belønnes.

Jeg registrerer at det i hvert fall er en positiv intensjon i denne salen, så jeg håper at det blir et stort flertall når barneloven skal behandles endelig. Jeg tolker signalene fra ministeren som positive, sånn at vi da kan få ryddet opp i alle skjevhetene når det gjelder samarbeid, barnefordeling og samvær i Norge i dag.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg var litt taletrengt og ble ikke ferdig i mitt saksordførerinnlegg. Jeg tenkte jeg bare skulle opplyse om at vi påpeker det samme som representanten før meg var inne på, at vi i Senterpartiet mener det er gjort ganske mange utredninger her, og at det viktigste for oss faktisk er allerede nå å få fremmet forslag om nye og strengere reaksjoner mot samværssabotasje.

Det foreslår vi jo i vårt eget forslag, hvor vi også har et tillegg som handler om samværssabotasje andre veien. Det jeg nesten fikk sagt, men jeg ble klubbet med rette fordi jeg var så treg, var at vi subsidiært kommer til å støtte Fremskrittspartiets forslag nr. 1.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel