Geir Pollestad (Sp) [11:29:06]: Vinterferien står for døra, og påsken kjem om ein dryg månad. I år er det mange nordmenn som sannsynlegvis kjem til å dra på hytter over heile landet. Sirdal er ein av desse hyttekommunane der talet på personar som oppheld seg i kommunen, går opp med fleire tusen. Det er jo sånn at omtrent heile Rogaland reiser til Sirdal i feriane, med unntak av helseministeren, som me har fått med oss gjennom media liker seg best på Stavtjørn, og det er heilt fint. Men me ser at lensmannen i Sirdal melder om rekordlåg bemanning på det lokale lensmannskontoret. Det same gjeld i mange av dei andre hyttekommunane over heile landet. Då er spørsmålet: Er statsråden trygg på at me har den beredskapen, at me har den bemanninga i vinterferien og påskeferien i desse kommunane som gjer at ein er i stand til å handtera ein uønskt situasjon, viss han skulle oppstå?

Statsråd Monica Mæland [11:30:04]: En del av de spørsmålene jeg får i Stortingets spørretime, forteller meg at det kan være mye å lære ved å reise ut til politiet og høre hvordan de jobber. Det er f.eks. noen som tror at kontoradressen forteller noe om beredskapen, at det er kontoret som rykker ut når noe skjer. Det skjer jo ikke så veldig ofte. Det er operasjonssentralen som får melding, så melder man til nærmeste patrulje, og så rykker nærmeste patrulje ut. Det var et generelt svar.

Det spesielle svaret er at jeg vil anbefale representanten å ta seg en tur til Sirdal, i påsken f.eks., for det jeg er helt sikker på, er at politimesteren i politidistriktet bemanner opp når det er ekstra mye folk i den delen av sitt distrikt. Det er det som er hele hensikten, at man har robuste, gode fellesenheter, operasjonssentraler, men at man kan forflytte mannskapene, avhengig av der det er mennesker, og når det skjer noe spesielt. Det er derfor vi har en annen type beredskap på natten i helgen enn vi har f.eks. en tirsdag formiddag. Det er hele hensikten, og jeg har full tillit til at politimesteren gjør vurderinger basert på de utfordringene som er i distriktet.

Geir Pollestad (Sp) [11:31:10]: Eg må seia eg synest det er noko usympatisk og eit teikn på at regjeringa kanskje har sete litt lenge, når ein opplever at statsrådar kjem til Stortinget og belærer om at det ikkje er kontoret, men bilar og folk som rykkjer ut. Sjølvsagt veit me det på Stortinget. Det er òg tenkjande individ som bemannar dette huset.

Men politiets responstid er viktig for folk, og litt av poenget er at når ein ringjer politiet, når ein treng politiet, så kjem dei. Og det er jo sånn at responstida har auka, særleg på små og mellomstore stader, sidan 2016. Faktisk har responstida auka i ni av tolv politidistrikt. Er dette ei utvikling som statsråden er fornøgd med?

Statsråd Monica Mæland [11:32:01]: For det første må jeg bare beklage, det var ikke på noen måte meningen å være belærende, og jeg har ikke vært lenge nok i Justisdepartementet til på noen måte å være det heller, men når jeg har fått opptil flere spørsmål i dag som er knyttet til kontoradresse sett hen til responstid og beredskap, må jeg jo stille meg spørsmålet om man tror det er fra kontoradressen man rykker ut. Det var grunnlaget for min refleksjon tidligere. Jeg har stor respekt for stortingsrepresentanters kunnskap og evne.

Det jeg er veldig fornøyd med, er at denne regjeringen innførte krav til responstid. Tidligere visste man jo ikke. Det er veldig viktig med kunnskap, det er viktig å sette mål, og de målene forventer vi at politiet skal nå. Nå, i andre tertial, når man altså for første gang nasjonalt kravet for de tre tettstedskategoriene. Det er veldig bra. Så er man ikke ferdig, vi må innfri disse kravene lokalt for alle tre kategoriene. Det følges opp av politiet, og det følges opp i styringsdialogen med politiet, av Politidirektoratet, som jeg skjønner at representanten for øvrig skal legge ned.

Sandra Borch (Sp) [11:36:14]: I går ble innstillingen fra justiskomiteen om politimeldingen avgitt. Her står Senterpartiet bak et forslag som ber regjeringen stanse all den pågående eller foreslåtte sentraliseringen i politidistriktene, herunder reduksjon av antall geografiske driftsenheter, sammenslåing av lensmannskontorer og politistasjoner, sentralisering av sivil rettspleie, namsmann og tjenestekontor, i påvente av evalueringen av politireformen. Men det ser ikke ut til at regjeringspartiene med støttehjulpartiet Fremskrittspartiet vil gi sin tilslutning til dette forslaget, og det går ikke an å tolke det på noen annen måte enn at regjeringen på langt nær er ferdig med sin sentralisering av politiet.

Hvorfor ønsker ikke statsråden å gi ro rundt den omfattende og mye utskjelte politireformen som allerede er innført?

Statsråd Monica Mæland [11:37:11]: Det er jo nettopp ro til å gjennomføre vi har gitt, og vi skal evaluere. Problemet nå er at hvis det blir et rød-grønt flertall til høsten, skal politiet bruke de neste årene på å reversere en prosess som har gitt bedre kvalitet, og som har gitt bedre tjenester.

Det pågår ingen sentraliseringsprosesser i politiet. Men jeg tror nok at representanten fra Senterpartiet også må bestemme seg for om man vil være politimester og politidirektør de neste årene, eller om man vil være stortingspolitiker. For det er slik at med Senterpartiets forslag politiserer man politifaglige spørsmål, det være seg budsjett, det være seg innretning av geografiske enheter, det være seg kontoradresser, det være seg til og med innretning på fellesenheter. Jeg vet ikke om representanten synes at man skal politisere analyseavdelinger, etterforskningsavdelinger, tekniske laboratorier og den type ting, politiordre. Jeg er helt uenig i det veivalget. Jeg mener at politimestre og politidirektør skal gjøre de politifaglige vurderingene, ikke vi her i denne salen.

Sandra Borch (Sp) [11:38:16]: Men beredskap er noe av det viktigste politiske ansvaret vi som politikere har, og det skulle være bare med rette at vi engasjerer oss i den debatten.

Jeg sto her i forrige uke og stilte statsråden mange av de samme spørsmålene. Statsråden svarer overhodet ikke på det jeg spør om. Regjeringen vil altså ikke svare på om det legges opp til nye sentraliseringsprosesser i politiet i Troms. Politimesteren har allerede varslet at man skal sentralisere namsfogden til Tromsø, at man også skal sentralisere seksjon for sivil rettspleie til Tromsø, og at tjenestekontorfunksjonen skal samles i en felles enhet i Tromsø.

Dette er ikke ro rundt politireformen, dette er begynnelsen på en massiv sentralisering av politiet. Så mitt spørsmål er: Vil justisministeren sikre at politimesteren i Troms nå stanser alle de pågående omorganiseringsprosessene?

Statsråd Monica Mæland [11:39:19]: Jeg svarte, og jeg svarte slik jeg gjør nå: Jeg vil at politimestre skal få lov til å være ledere og få gjøre jobben sin – i motsetning til representanten. Jeg svarte også at GDE-ene, de geografiske driftsenhetene, ikke flytter et eneste menneske. Det er ikke sentralisering, selv om Senterpartiet sier det på inn- og utpust. Det flytter ikke et menneske, det endrer ikke en kontoradresse. Men jeg skjønner jo at politimestrene, som jeg for øvrig skal møte i morgen, nå må forberede seg på at Senterpartiet i denne sal vil bestemme innretning i hvert enkelt distrikt. Innretning på GDE-ene er forskjellig i hvert eneste distrikt, uavhengig av innbyggertall. Det handler om å sette seg inn i og ha kunnskap om det man faktisk spør om. Det er ikke sentralisering å endre GDE-ene, men det er en lederoppgave å gjøre det hvis man mener at det gir bedre politifaglige tjenester til innbyggerne – også i Troms. Så jeg svarer, men man må også være villig til å lytte.

Så får vi se hva som blir enden på politimesteroppgavene framover. Jeg er veldig bekymret. En områdegjennomgang viser at vi har for lite tillit og for mye detaljstyring.

Heidi Greni (Sp) [11:43:27]: Jens Olav Magnussen, som denne 11-åringer heter, sier i intervjuet:

«Selv om jeg er kun 11 år, håper jeg å bli tatt på alvor».

Jeg føler ikke at statsråden nå tar denne 11-åringen på alvor. Han er en samfunnsengasjert gutt som har vært interessert i politiet i lang tid, som følger med i media og sier han vurderer å ta politiutdanning når han blir voksen. Han påpeker at utrykningstiden nå har blitt opptil to timer til folk i Holtålen. Han sier det er flaut at brannvesenet må ta oppgaven mens de venter på politiet. I tillegg påpeker han at folk som bor på bygda, bør få like gode tjenester som byfolket. Og nå har jo folk i dette området mistet pass, mistet det med å få våpentillatelse – samme hva en skal få utført, er det da to timer å kjøre én vei til Trondheim. Det går en hel dag.

Folk på bygda bør få like gode tjenester som byfolket. Er statsråden enig med Jens Olav i det?

Statsråd Monica Mæland [11:44:34]: Ja, det er helt uproblematisk, og jeg mener altså at jeg tar det på alvor. Jeg gir 11-åringen et svar. Det er et svar som representanten ikke liker, men det er et svar. Jeg vet ikke om 11-åringen vet at det lensmannskontoret han viser til, var åpent 10 timer i uken, og jeg vet ikke om han vet at kriminalitet skjer 168 timer i uken. Jeg vet det, og derfor svarer jeg som sant er.

Politiet skal være i bygd og i by, skal være for alle, og det at vi har innført responstid, er veldig viktig. Den responstiden skal selvfølgelig politiet nå, men det er politimesteren som skal fordele ressursene slik man mener det gjøres best, for både å forebygge, avdekke og straffeforfølge kriminalitet.

Heidi Greni (Sp) [11:45:16]: Jo, jeg tror Jens Olav vet det, han er genuint interessert i politiet. Men det statsråden kanskje ikke vet, er at selv om intensjonen var at en skulle styrke gjenværende lensmannskontor – vi har ikke et lensmannskontor som var oppe 10 timer i uken, og vi hadde et lensmannskontor på Røros med full åpningstid. Det vi har opplevd, er at vi nå har et lensmannskontor som er nedlagt, og vi har et lensmannskontor som er åpent annenhver dag, med sterkt redusert åpningstid. Og det lensmannskontoret leverer nå ikke de tjenestene som folk i området trenger, fordi det er sentralisert til Trondheim.

Det er realiteten i dette. Samlet sett er det redusert med flere stillinger i Holtålen og Røros lensmannskontor. Jeg skal ikke si at gjenoppretting av Holtålen er det eneste svaret, men svaret er i hvert fall at beredskapen og stillingene i det området må styrkes. Vi vet jo at det ikke har blitt flere stillinger i Trøndelag. Er statsråden enig i at intensjonen ikke er oppfylt?

Statsråd Monica Mæland [11:46:25]: Jeg tror det må være en misforståelse. Det er blitt flere stillinger også i Trøndelag. Fra 2013 er politiet styrket med over 3 000 stillinger i hele landet, så det må i beste fall være en misforståelse.

Så skal ikke jeg kommentere åpningstidene på det enkelte kontor i Trøndelag, men jeg ble spurt om ett spesifikt kontor, som en 11-åring savner, og da svarte jeg på det.

Men det er jo bra, da, gitt den miserable situasjonen som her beskrives, at tilliten til politiet går opp, at tryggheten hos folk går opp. Det er veldig bra. Det betyr at folk har trygghet for at politiet kommer når det er behov, når hendelser skjer, at politiet forebygger, avdekker og straffeforfølger. Det er veldig viktig. Og derfor er disse undersøkelsene veldig viktige – de viser altså en solid tilbakemelding, i bygd og i by – og det særlig i en situasjon hvor vi har vært i en pandemi. Det gjøres en strålende innsats fra politiet i hele landet. Folk ser det, folk gir tilbakemelding på det, og det er veldig bra.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:50:31]: Det er ingen tvil om at det er et enormt behov i påtalemyndigheten, ikke bare i Innlandet har de en anstrengende hverdag. I fjor sendte politijuristene i Øst politidistrikt et varsel om sine arbeidsforhold, det var i november. Statsadvokaten hadde en inspeksjon i Øst politidistrikt i slutten av november, og i en rapport som er datert 15. desember 2020, står det bl.a.:

«I møtet med påtalejuristene ble det opplyst at de opplever å ha en så stor portefølje at de ikke har oversikt over sakene og at det bare er unntaksvis det er mulighet til å drive aktiv påtalestyring av etterforskningen. Videre ble det opplyst at de fleste juristene har cirka 500 saker i porteføljen (…) Vi merker oss imidlertid spesielt at juristene peker på at porteføljen er så stor at de ikke har oversikt over sakene. De beskriver med andre ord en situasjon hvor de opplever å ikke ha kontroll.»

Denne inspeksjonen var altså flere måneder etter at regjeringen nylig hadde styrket påtalejuristene, så hva tenker statsråden om det som beskrives i rapporten? Hvordan ivaretas rettssikkerheten når en påtalejurist kan ha 500 saker i porteføljen, og de selv sier at de ikke har kontroll?

Statsråd Monica Mæland [11:51:35]: Det er ikke riktig av meg å kommentere varslet i Øst, for det er fortsatt til behandling, og det behandles i henhold til de rutinene som er for varsler.

Generelt er det slik at det er rekordmange påtalejurister ansatt. Det er også slik at restansene har gått ned, og at måltallet nås. Det er generelt veldig bra, men det betyr ikke at det ikke er en krevende situasjon, for det vet vi at det er. Derfor var det viktig å styrke påtaleenheten, men de pengene var engangspenger, de var midlertidige, og da er det vanskelig å gå til faste ansettelser. Da har man gått til midlertidige ansettelser eller benyttet overtid, og det vet jeg at flere distrikter har gjort. Man har gjort det i samarbeid med de tillitsvalgte, som har ønsket en slik løsning. Nå er pengene varige, det er veldig bra, og vi skal følge opp fra departementets side at det faktisk fører til flere ansettelser, fordi det er det som er hele hensikten.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:52:29]: Det er synd at vi fortsatt står i en så vanskelig situasjon etter seks år med den såkalte nærpolitireformen. Oppklaringsprosenten for anmeldt kriminalitet gikk ned under forrige regjering, og det fortsatte helt til 2015, da reformen ble innført. Etter det har oppklaringsprosenten gått jevnt og trutt nedover. I 2020 var den på 49,6 pst., noe som er det laveste på over ti år. Det er til tross for færre saker, til tross for at statsråden og regjeringen skryter av bemanningsøkning, og til tross for en nærpolitireform som hadde følgende innhold:

«Kvaliteten på politiets straffesaksarbeid skal forbedres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes, og saksbehandlingstiden skal reduseres. Antallet ikke påtaleavgjorte straffesaker skal reduseres betydelig, og tidsforløpet fra anmeldelse til rettskraftig dom skal reduseres.»

Hvorfor har saksbehandlingstiden gått opp og oppklaringsprosenten ned til tross for at målet med den såkalte nærpolitireformen var det motsatte?

Statsråd Monica Mæland [11:53:24]: Jeg er veldig klar over at Senterpartiet er imot politireformen, imot å omorganisere, imot å gjøre endringer, imot å styrke politidistriktene, imot felles enheter, imot økt kvalitet. Jeg har møtt påtaleenhetene i alle politidistrikt, og jeg har ikke møtt noen representanter som ønsker å skru klokka tilbake. Det er jo det som er Senterpartiets oppskrift nå – å skru klokka tilbake til 2010.

Jeg ønsker et politi som går framover. Vi har styrket påtalesiden, vi har styrket statsadvokatembetene, og vi har styrket domstolene. Vi kommer til å se resultater av det, men det tar altså litt tid. Vi er nå i en situasjon der køene, fordi vi har en pandemi, faktisk har økt, og derfor har vi bidratt gjennom både revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet til en historisk satsing på politiet, en historisk satsing på domstolene. Og det er det ikke jeg som sier, det er det domstolene og politiet selv som sier. Resultatene kommer til å komme, med mindre noen altså kommer til å bestemme seg for å skru klokka tilbake og bruke alle kreftene sine på det.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:58:17]: Det har vært gjennomført en spørreundersøkelse blant helsesykepleiere, jordmødre og leger, der 80 pst. oppgir at de har inntrykk av at barseltiden for nye familier er forverret etter at kvinnen ikke fikk ha partneren med under fødsel eller på barselavdeling. På grunn av koronaen er man mer isolert både i forkant og i etterkant av fødsel, så å ha med partneren er ekstra viktig.

Er en partner smittet av covid-19, er også mest sannsynlig den gravide smittet, eller omvendt, fordi det er de to som bor sammen tett hele tiden. Da er det vanskelig for meg å forstå hva risikoen er ved at man har to smittede inne i det samme rommet, heller enn at det bare er én smittet under selve fødselen.

Statsråd Bent Høie [11:59:11]: Den risikoen øker ganske betydelig. Når det er mange til stede samtidig, øker også risikoen. Det er noe av det som er utfordringen. Derfor har også den fysiske utformingen av lokalene betydning for hvilke regler en har lokalt. Det er sånn vi også tenker på alle andre samfunnsområder, med de reglene som er med antallsbegrensninger. Dess flere mennesker til stede over lengre tid innendørs, dess høyere risiko for smittespredning. Dette handler også om risiko for smittespredning til andre. Hvis det er to personer som er smittet som beveger seg i et område, øker risikoen for smittespredning mer enn hvis det bare er én person til stede.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:59:53]: Jeg har forståelse for at dette er krevende. Noen kjefter fordi restriksjonene er for stramme, andre i samfunnet kjefter fordi det burde vært strengere. Jeg er også fullstendig klar over at det er summen av lettelser eller summen av tiltak som har betydning. Men det er to ting som skjer gjennom et liv som jeg mener står i en særstilling, og det er ved livets siste fase og ved livets start. På de to områdene mener jeg at vi som politikere ikke bare må høre på fagmiljøene, men at vi også har et stort ansvar for å legge til rette på en veldig, veldig sterk måte. Det som foregår der ute nå, er at det er stor bekymring fordi man ikke vet hvordan det er med akkurat deres sykehus, at det er uklarheter, så jeg er veldig glad for at man nå fokuserer mer på hurtigtester og på å lage litt likere regler og kjøreregler for sykehusene.

Statsråd Bent Høie [12:01:00]: Ja, vi mener jo – og dette er også i tråd med FHIs anbefaling – at antigen-hurtigtest kan brukes som adgangskontroll. Antigen-hurtigtester er noe vi har god tilgang på i Norge. Hvis noen sykehus mener de mangler dette, må de be sin helseregion om å få mer. Dette kan inngå som en totalpakke av tiltak som kan gi bedre muligheter for tilstedeværelse av partner både under og etter fødselen. Jeg håper også at det vil gi det resultatet.

Jeg er helt enig med representanten i at de to livshendelsene hun trekker fram, er ekstremt viktige. Det er grunnen til at vi har gitt så veldig tydelige føringer mot helsetjenesten på nettopp de to områdene, at der skal en strekke seg langt for å legge til rette for tilstedeværelse. Det å bruke antigen-hurtigtest vil kunne være ett virkemiddel for å oppnå det som er den nasjonale føringen, å legge mest mulig til rette for tilstedeværelse.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:05:24]: Takk for svaret.

Det er mange ulike måter å gå fram på etter at man får et barn, og det jeg mener er usunt i Norge, er ammepresset. Uansett hva helseministeren måtte si, er det helt klart slik at veldig mange mødre som ikke får det til, føler seg utilstrekkelige fordi de blir fortalt at det er det som er det mest saliggjørende. Jeg tror de aller fleste ønsker det, og om det hadde vært noen i Norge som ikke ønsket det, tror jeg ikke de hadde turt å si det. Så sterkt er ammepresset.

Når man går på butikken og skal kjøpe mat til barna, når man har startet med det – noen starter ved fire måneders alder, noen ved seks måneders alder, og noen starter kanskje også før det – er det fullt mulig å få tre for to på babymat på glass og på grøt, og mye av det andre utstyret er også på tilbud. Tror virkelig statsråden at norske kvinner vil velge flaske foran amming om morsmelkerstatningen blir 20 pst. billigere?

Statsråd Bent Høie [12:06:26]: Nei, jeg tror ikke dette er et veldig stort problem i Norge. Det som er kjernen i mitt svar, er at Norge, både gjennom tilknytningen til Verdens helseorganisasjon og gjennom de reglene vi har i EU, er forpliktet til en del internasjonale regler knyttet til dette. Det har gitt det utslaget at en har tolket regelverket dit hen at den typen rabatter ikke er mulig og i strid med regelverket. Så har jeg i denne saken nettopp sagt at jeg synes det er grunn til å se på hva slags handlingsrom vi har innenfor det regelverket, slik at vi ikke får denne typen utslag i Norge. For noe av dette er mindre relevant i Norge enn det er i andre land, der dette ville kunne hatt ganske store negative konsekvenser for kvinners mulighet til å amme, når de har mulighet til å amme.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:07:20]: Jeg synes det er lenge til 1. mai, og jeg mener at det burde vært mulig å rydde opp i dette langt før. Jeg ser absolutt den internasjonale konteksten, men når dette ikke er et problem i Norge, mener jeg at det må ryddes opp, man må faktisk bruke sunn fornuft, og at det bør gjøres jo før jo bedre. Så må jeg få legge til at jeg synes Mattilsynet burde bruke tiden sin på langt viktigere forhold enn å gå og jakte på akkurat disse sakene, i hvert fall det som omhandler morsmelkerstatning.

Jeg vil til slutt si til helseministeren at jeg mener det er grunn til å ta en diskusjon i Norge om det massive ammepresset som er. De aller fleste som kan amme, gjør det. De som ikke gjør det, føler seg rett og slett mislykket i mange tilfeller, fordi det blir så sterkt markedsført hvor viktig det er med amming. Så jeg mener det er en balanse der som kanskje er litt forrykket i Norge, og som påfører kvinner en unødvendig nederlagsfølelse.

Statsråd Bent Høie [12:08:24]: Jeg oppfatter nok fristen 1. mai som en ganske streng frist. Det er to etater som nå, i denne situasjonen, har ekstremt mange store oppgaver, men jeg mener det er viktig å få avklart dette, og derfor har jeg satt den fristen.

Når det gjelder debatten om ammepress, er jeg helt enig i at det er en viktig debatt. Jeg tror nok at representanten har bedre forutsetninger for å reise den debatten enn jeg har, og jeg tror også at representanten har mye mer troverdighet i den typen spørsmål enn det jeg ville hatt. Det er en debatt jeg ønsker velkommen, men som jeg ikke tror at jeg bør være den mest sentrale deltakeren i.

Arild Grande (A) [12:12:34]: Jeg takker for svaret.

En av de gruppene, selv om det neppe er så mange, som statsråden riktignok peker på, men som FHI trekker fram kan innebære en smitterisiko, er tilkallingsvikarer i pleie- og omsorgstjenesten som – som FHI skriver – fortsetter å ta vakter mens de har symptomer, og at det har ført til smittespredning. Det vil kunne være grupper som ikke har tjent opp nødvendige rettigheter til sykepenger, men som også sårt trenger inntekt, og som derfor sier ja til arbeid og ikke forteller om symptomene sine, og som dermed kan innebære en betydelig smitterisiko. Selv om det ikke er mange i antall arbeidstakere, kan jo det representere en stor utfordring og smitterisiko for svært mange brukere av tjenestene, f.eks. innenfor pleie og omsorg.

Innser statsråden at dette kan være en utfordring, og hva har regjeringen gjort knyttet til denne gruppen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:13:44]: Først og fremst har vi brukt og utvidet det regelverket vi har. Det aller viktigste her er at karantene, uavhengig av om du er syk eller ikke, gir rett på sykepenger.

Og så sa jeg litt i svaret mitt også om hvem det er som er omfattet av sykepengeretten: Man må ha vært i arbeid i minst fire uker, det er inngangskravet, men også personer uten fast arbeidsgiver er omfattet, enten de er tilkallingsvikarer eller personer på timekontrakter eller frilansere. Det er tidligere inntekt som er utgangspunktet for sykepengeutbetalingene; det er ikke hvor mange timer man har avtalt. Hvis du er en tilkallingsvikar, og så har du avtalt 30 timer arbeid, er det ikke de 30 timene, hvis du er i karantene, som legger grunnlaget for sykepengeutbetalingen din. Det er tidligere inntekt som er sykepengegrunnlaget, rett og slett.

Jeg mener at sykepengene som sådan og det systemet som vi har nå, skal dekke de aller, aller fleste tilfeller. Men det er … (presidenten klubber)

Arild Grande (A) [12:14:49]: Jeg registrerer at statsråden mener at systemet skal fange opp disse utfordringene, men jeg er nok ikke like trygg på det. Vi må vel anta at tilkallingsvikarer verken står spesielt sterkt eller trygt i arbeidslivet eller har hatt særlig stor inntekt året før, som gjør at man kommer innenfor trygge rammer når det gjelder sykepenger. Det er jo det FHI peker på, at det kan være sånn at det er økonomiske disinsentiver for nettopp det å si nei takk til vakter dersom man er syk. Men som rapporten peker på, er løs tilknytning til arbeidslivet som sådan, for dårlig vern i arbeidsmiljøloven og for svake rettigheter ved sykdomsforfall en risiko i en pandemisituasjon. Ser statsråden at et tryggere arbeidsliv, med hele, faste stillinger, kan være bra også i et beredskapsperspektiv for Norge framover?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:15:40]: Svaret på hovedspørsmålet er ja, helt åpenbart. Vi ser jo i alt fra smittespredning på norske arbeidsplasser til diskusjonen om importsmitte at dårlige karantenefasiliteter ofte også følger arbeidsgivere som er useriøse og har dårlige vilkår på andre områder. Men det er viktig å si at det er ikke noen garanti her for at man, selv om man er en bunnseriøs arbeidsgiver, har alt på plass når det gjelder smittevern. Derfor må vi også sjekke det.

Så til problemstillingen og det jeg skulle si før minuttet mitt gikk ut: Jeg skal ikke avvise – også fordi vi hele tiden har dialog med FHI om dette – at det finnes enkelte problemstillinger som kan være utfordrende, og da har vi dialog og snakker med FHI om det. Men mitt poeng er at også tilkallingsvikarer er dekket av sykepenger, og du er ikke da dekket basert på hva du har avtalt, men på hva du har tjent inn tidligere.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:19:49]: Jeg takker statsråden for svaret og har selvfølgelig full forståelse for at et såpass stort prosjekt som farledsprosjektet ved Borg havn er, må forankres i Nasjonal transportplan.

Likevel er utfordringen i dag et umiddelbart behov for mudring ved utløpet av Glomma, for å sørge for at havnene i Fredrikstad og Sarpsborg kan brukes optimalt. Det kunne vært skilt ut som et eget mindre prosjekt, og burde egentlig hatt et årlig vedlikeholdsbudsjett. Hvert år kommer det rundt 15 skip til Denofa i Fredrikstad. Da myndighetene skjerpet reglene for seilingsleder tidligere i år, ble maksimaldybde endret fra 9,9 m til 9,2 m. Det blir svært kostbart for næringslivet, og i dette tilfellet for Denofa spesielt. Forrige uke kom det et anløp hvor et skip først måtte losses sør i havna, for så å dras videre, og utgiften var på 600 000 kr. Hvordan vil statsråden bidra til å løse denne akutte situasjonen?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:20:56]: Som representanten Myhrvold peiker på her, er det på ein måte ein litt meir akutt situasjon, og det eg kan seie, er at eg har bedt om å få utgreidd litt forskjellige alternativ her. Me veit at når me snakkar om – kall det – heile prosjektet Borg hamn, da kan me snakke om 1,3 mrd. kr. Men det finst jo òg nokre alternativ som er litt meir vedlikehaldsalternativ, som sikrar at me får ein betre situasjon, og det ville da kunne vere kortsiktige tiltak.

Så har eg lyst til å seie at da me gjekk inn, fikk me beskjed om at farleisprosjektet for innsegling til Borg hamn ikkje ville vere klart til full oppstart i 2021. Det var den informasjonen eg fekk, og det var òg eit grunnlag for at dette ikkje var med i budsjettet for 2021. Men me er òg kjent med dei meir kortsiktige, krevjande delane, og at det er krevjande ikkje minst for næringslivet, og det er eit viktig behov for oss å vareta.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:22:00]: Jeg takker nok en gang for svaret og for en konstruktiv dialog.

Ifølge Borg havn er det klart for å starte opp farledsprosjektet, og Miljødirektoratet har også gitt tillatelse til det store prosjektet. Det skal bidra til innseilingen til Borg havn totalt sett, helt ute fra Hvaler-øyene, og er et omfattende prosjekt. Men Glomma drar med seg sedimenter 365 dager – hele året – og som på veisektoren er det behov for kontinuerlig vedlikehold. Vil statsråden bidra til at Kystverket fra neste budsjett får en post for denne typen kontinuerlige vedlikehold for å holde Glomma og farleden i indre havn åpen?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:22:46]: Eg har lyst til å seie at eg er kjend med at prosjektet no er klart, som representanten òg seier her. Det er òg slik at da me gjorde arbeidet med budsjettet for 2021, var ein ikkje heilt i den situasjonen, men no er det oppdatert, slik representanten Myhrvold her peiker på.

Eg trur eigentleg det er ei konstruktiv tenking, å tenkje at Kystverket òg må ha eit kontinuerleg vedlikehald, og da er Borg hamn er eit godt eksempel på det. Ein del av dei andre farleisprosjekta me har, er i ein annan situasjon; der kan ein meir kalle det ei investering. Men her vil det jo, sjølv etter at det store prosjektet er gjort, vere eit vedlikehaldsbehov. Eg ser at eksempelvis Statens vegvesen er veldig gode på det. Dei har dette som ein del av sitt arbeid, på same måten som Bane NOR gjer det. Men me har ikkje den same delen i Kystverket, og det er noko me absolutt bør sjå på.

Kirsti Leirtrø (A) [12:26:50]: Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg synes det var vanskelig å se hva det er kommunen faktisk kan gjøre for å få rettet opp i denne urettferdigheten. Det er også et prinsipielt spørsmål om hva som skal til for å få bøte på det, og det som nå skader lokalsamfunnet i Soknedal.

Da kommunen gjorde det vedtaket de gjorde om plassering av bom, var forutsetningen at grenda Skogen skulle få avbøtende tiltak. Hvis den gamle veien hadde bestått, slik det egentlig var tenkt, hadde dette problemet ikke oppstått. Dette vil vare i tre år, før Nye Veier er ferdig med sitt prosjekt, så da kommer en jo til en annen problemstilling. Men det kunne være greit å få vite hvordan kommunen skal få til en mer rettferdig ordning.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:27:54]: Eg forstår at representanten Kirsti Leirtrø løftar denne saka, for me som har vore der, veit at dette er ei problematisk sak. Så er det fleire vilkår. For det første tenkte Statens vegvesen at bomplasseringa skulle vere annleis enn det ho eigentleg blei. Så valde me, slik som me gjer i den typen saker, å lytte til dei lokale myndigheitene, og så har me også fått endringar på vegane i etterkant av det.

Det eg peiker på, er at kommunen har moglegheit til å gjere tiltak her. Dei har òg moglegheit til å kome med avbøtande tiltak. Ut frå dei grunnane me har til å gi avbøtande tiltak eller fritak, synest me det er vanskeleg å gå inn i denne saka og gjere det. Men kommunen har reelt sett òg moglegheit til å stille opp, dersom dei meiner det er riktig.

Kirsti Leirtrø (A) [12:28:55]: Når vi er ferdig med de tre årene som går før Nye Veier er ferdig med sine prosjekter, har vi jo behandlet en bompengeproposisjon på Stortinget, der vi sier at det ikke skal være bom på sidevei på den strekningen som skal ordnes, der de kan kjøre utenfor denne bommen som fortsatt skal bestå. Det vil si at de egentlig får denne merkostnaden i tre år. Spørsmålet til statsråden er da: Kan statsråden berolige beboerne med at gammel E6 blir ordnet når Nye Veier setter i gang, og at det da ikke blir bom på den sideveien?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:29:46]: Ja, det er noko me kjem til å sjå på, for me ser at sidevegsbommane, og tenkinga bak det, er noko me skal unngå. Den einaste grunnen til å ha sidevegsbommar er dersom alternativet er at vegen i realiteten ikkje blir bygd, men me ønskjer å avgrense det. No er me i Trøndelag, men me ser jo at dette er ei problemstilling som eigentleg er i heile landet. Me har fått ein del tiltak, og det reduserer, vil eg seie, konfliktnivået knytt til bompasseringar. Det meiner eg er ønskjeleg. Eg er ikkje nokon motstandar av bompengar, men naturleg nok ønskjer me å ha den legitimiteten for å sikre finansieringa av vegane, og det me ser, er at sidevegsbommar er med på å ta ned den legitimiteten. Det er noko me kjem til å sjå på, det er ei problemstilling me er bevisste på. I denne saka har me dessverre ikkje sett moglegheita for eit fritak, men kommunen har moglegheit til å sjå på kva løysingar dei kan finne.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:34:12]: Jeg takker for svaret.

Dette er dessverre nok en gang en illustrasjon på et virkelighetsfjernt forslag fra EU, der det først er kommet fram at miljøvennlig opprustning av vannkraftverk i Norge vil kunne bli definert som ikke bærekraftig, og nå at også investeringer innenfor skogbruksnæringen kan bli definert på samme vis. Som finansministeren viser til: Nei, det er ikke forbudt i framtiden å investere i de næringene, men hele poenget med systemet er jo å vri investeringene vekk fra den typen investeringer. Det vi må sørge for i Norge i framtiden, er tvert imot en omstilling av det norske samfunnet, der vi i større grad bygger på utnyttelse og videreforedling av rike norske naturressurser, der skogressursene er en utrolig viktig del av det.

Hvordan vil regjeringen konkret jobbe med dette opp mot EU for å sørge for at vi har full nasjonal handlefrihet til å foreta de investeringene som er blitt gjort, også i framtiden?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:35:16]: Representanten er så opptatt av å være mot EU at han ikke ser hva som er poenget med dette. Poenget med å ha et slikt klassifiseringssystem er at kapitalen skal bidra inn i det grønne skiftet.

Regjeringen er selvsagt opptatt av å ivareta norske interesser og fremheve det som er spesielt for våre naturressurser. Vi har argumentert kraftig, bl.a. i spørsmål som handler om vannkraft, om hydrogen og også om skogbruk. Når det gjelder skogbruk, er det, som jeg allerede har vært inne på, flere land, blant dem Sverige og Finland, som mener at det systemet som EU har sendt på høring, ikke er tilpasset nordisk skogbruk. Vel, da jobber vi systematisk inn mot EU-systemet for å forsøke å påvirke dette. Vi har en felles interesse av at man har et system som er vitenskapelig, og som bidrar til at kapitalen går til grønne prosjekter. Vi har full nasjonal frihet på dette området. Det er fullt mulig å investere i både det ene og det andre prosjektet uavhengig av hva EU kommer frem til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:36:26]: Poenget er at det blir investert for lite i skogbruksnæringen og treforedlingen i Norge i dag. Vi må få et løft basert på en statlig plan, der en eksempelvis sørger for et grønt investeringsselskap, som Senterpartiet har foreslått, for å gå tungt inn i bl.a. treforedlingsindustri, men det kan også være en industribank, det kan være snakk om bedre ordninger for bedriftsintern opplæring, bedre framføring av tømmer til treforedlingsindustrien – punkt etter punkt med utrolig mange viktige forslag. Men problemet er nettopp det at hele tenkningen bak forslaget er at en skal vri investeringene vekk fra de områdene som blir påpekt, og i dette tilfellet viktige deler av skogbruksnæringen.

Ser ikke statsråden at hvis vi skal klare å møte utfordringene for framtiden, må vi gjøre det motsatte? Vi må investere mer i norsk skogbruk og treforedling, lytte mindre til EU, lytte mer til fornuftig, praktisk politikk i Norge og sørge for en kraftfull satsing. Hva slags plan er det egentlig regjeringen har for det?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:37:29]: Jeg tror ikke representanten ser skogen for bare trær. Dette er ikke ja eller nei til EU. Dette er et fornuftig system for å sørge for at kapitalen vris i miljøvennlig retning. Kapitalen, både nasjonalt og internasjonalt, kan bidra til det grønne skiftet. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiet er så veldig opptatt av å få det til. Det er regjeringen, og det er jeg.

Så er vi uenig i noe av innretningen i EUs system, og det er derfor vi har bidratt i høringsprosessen. Høringen er avsluttet, EU vurderer nå systemene, og vi kommer til å fortsette å jobbe opp mot EU-kommisjonen for å ivareta norske interesser og for å bidra til at kapitalen kan vris inn mot det vi mener er fornuftig.

Vi har lagt frem en plan for bioøkonomi og for grønt skifte, og skogbruket spiller en svært viktig rolle i dette. Vi jobber også sammen med andre land for å ivareta våre interesser. Men det store bildet er at dette klassifiseringssystemet er bra inn i det grønne skiftet.