Endringene var som følger:
Spørsmål 5, fra
representanten Åshild Bruun-Gundersen til helse- og omsorgsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Kari Kjønaas Kjos.
Spørsmål 8, fra
representanten Liv Signe Navarsete til distrikts- og digitaliseringsministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål 10, fra
representanten Ingalill Olsen til samferdselsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål 12, fra
representanten Kari Henriksen til kultur- og likestillingsministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål 13, fra
representanten Sigbjørn Gjelsvik til klima- og miljøministeren,
er overført til finansministeren som rette vedkommende.
Spørsmål
1
Geir Pollestad (Sp) [11:25:42 ] : «Lensmann Egil Netland ved
Sirdal lensmannskontor uttalte i Dalane Tidende den 26. januar:
«For Sirdal og de små kontorene må vi innse at det ikke har blitt
bedre. Det har blitt en sterk reduksjon og beredskapen for de som
bor i bygda her har blitt betydelig svekket […] De siste årene har
jeg stort sett vært alene som politi. […] Folk og spesielt eldre
er ikke trygge når det blir slik som nå».
Er statsråden
tilfreds med beredskapen og tilstedeværelsen til politiet i Sirdal
og andre tettsteder utenfor de store byene?»
Statsråd Monica Mæland [11:26:25 ] : Alle de tolv politidistriktene
har ulik geografi og mønstre av befolkningstetthet. Politiet må
hele tiden disponere ressursene på en mest mulig hensiktsmessig
måte og ut fra lokale behov. Det er politimestrene som skal fordele
ressursene internt. De har best kompetanse til det, og det mener
jeg at verken politikere, departement eller politidirektorat skal
fordele. Det vi skal gjøre, er å sette mål og kreve resultater.
Siden 2015 er
det blitt stilt nasjonale krav til politiets responstid. Det å stille
krav har vært viktig for å sikre økt oppmerksomhet om politiets
responstider fra både politiets ledelse nasjonalt og i politidistriktene.
Politiets responstidsresultater i andre tertial 2020 viste at politiet for
første gang innfrir de nasjonale kravene for alle tre tettstedskategorier
over en periode på fire måneder.
Politidirektoratet
setter responstidskrav til politidistriktene. Så er jeg kjent med
at Sør-Vest politidistrikt innfrir kravet satt til den minste tettstedskategorien, men
ikke for de to andre kategoriene. Det jobber politiet systematisk
med å forbedre, for responstidskravene skal innfris i alle de tre
områdene. Krav og resultater for Sør-Vest politidistrikt følges
opp i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og distriktet.
Sør-Vest politidistrikt har i årets budsjett for øvrig fått en reell
vekst på 4,7 pst.
Jeg har tillit
til at politidistriktet vurderer og prioriterer oppdrag, slik at
hendelser blir løst på en mest mulig hensiktsmessig og ressurseffektiv
måte. Jeg er også glad for å kunne konstatere at politiets innbyggerundersøkelse
viser at befolkningens trygghetsfølelse og tilliten til politiet
har økt de siste årene.
Som en følge av
politireformen har alle politidistriktene fått på plass mer robuste
operasjonssentraler som i større grad kan styre ressursene ut fra
kunnskap om hvor kriminalitet skjer. Det medfører at politiet kan innrette
sitt arbeid på en bedre måte. Så er det delte meninger om politireformen,
slik representantene har redegjort for.
En annen representant,
Arne Johannessen, tidligere leder for Politiets Fellesforbund, som
nå jobber som driftsenhetsleder i Vest politidistrikt, sier i et
leserinnlegg at 2020 var «best ever» for lokalt politi. Han peker bl.a.
på nye politistillinger, nye biler, bedre beredskap og større operasjonssentraler,
som i sum betyr bedre tjenester til innbyggerne.
Geir Pollestad (Sp) [11:29:06 ] : Vinterferien står for døra,
og påsken kjem om ein dryg månad. I år er det mange nordmenn som
sannsynlegvis kjem til å dra på hytter over heile landet. Sirdal
er ein av desse hyttekommunane der talet på personar som oppheld
seg i kommunen, går opp med fleire tusen. Det er jo sånn at omtrent
heile Rogaland reiser til Sirdal i feriane, med unntak av helseministeren,
som me har fått med oss gjennom media liker seg best på Stavtjørn,
og det er heilt fint. Men me ser at lensmannen i Sirdal melder om rekordlåg
bemanning på det lokale lensmannskontoret. Det same gjeld i mange
av dei andre hyttekommunane over heile landet. Då er spørsmålet:
Er statsråden trygg på at me har den beredskapen, at me har den
bemanninga i vinterferien og påskeferien i desse kommunane som gjer
at ein er i stand til å handtera ein uønskt situasjon, viss han
skulle oppstå?
Statsråd Monica Mæland [11:30:04 ] : En del av de spørsmålene
jeg får i Stortingets spørretime, forteller meg at det kan være
mye å lære ved å reise ut til politiet og høre hvordan de jobber.
Det er f.eks. noen som tror at kontoradressen forteller noe om beredskapen,
at det er kontoret som rykker ut når noe skjer. Det skjer jo ikke
så veldig ofte. Det er operasjonssentralen som får melding, så melder
man til nærmeste patrulje, og så rykker nærmeste patrulje ut. Det
var et generelt svar.
Det spesielle
svaret er at jeg vil anbefale representanten å ta seg en tur til
Sirdal, i påsken f.eks., for det jeg er helt sikker på, er at politimesteren
i politidistriktet bemanner opp når det er ekstra mye folk i den
delen av sitt distrikt. Det er det som er hele hensikten, at man
har robuste, gode fellesenheter, operasjonssentraler, men at man
kan forflytte mannskapene, avhengig av der det er mennesker, og
når det skjer noe spesielt. Det er derfor vi har en annen type beredskap
på natten i helgen enn vi har f.eks. en tirsdag formiddag. Det er
hele hensikten, og jeg har full tillit til at politimesteren gjør
vurderinger basert på de utfordringene som er i distriktet.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Geir Pollestad (Sp) [11:31:10 ] : Eg må seia eg synest det
er noko usympatisk og eit teikn på at regjeringa kanskje har sete
litt lenge, når ein opplever at statsrådar kjem til Stortinget og
belærer om at det ikkje er kontoret, men bilar og folk som rykkjer
ut. Sjølvsagt veit me det på Stortinget. Det er òg tenkjande individ
som bemannar dette huset.
Men politiets
responstid er viktig for folk, og litt av poenget er at når ein
ringjer politiet, når ein treng politiet, så kjem dei. Og det er
jo sånn at responstida har auka, særleg på små og mellomstore stader,
sidan 2016. Faktisk har responstida auka i ni av tolv politidistrikt.
Er dette ei utvikling som statsråden er fornøgd med?
Statsråd Monica Mæland [11:32:01 ] : For det første må jeg
bare beklage, det var ikke på noen måte meningen å være belærende,
og jeg har ikke vært lenge nok i Justisdepartementet til på noen
måte å være det heller, men når jeg har fått opptil flere spørsmål
i dag som er knyttet til kontoradresse sett hen til responstid og
beredskap, må jeg jo stille meg spørsmålet om man tror det er fra
kontoradressen man rykker ut. Det var grunnlaget for min refleksjon
tidligere. Jeg har stor respekt for stortingsrepresentanters kunnskap
og evne.
Det jeg er veldig
fornøyd med, er at denne regjeringen innførte krav til responstid.
Tidligere visste man jo ikke. Det er veldig viktig med kunnskap,
det er viktig å sette mål, og de målene forventer vi at politiet
skal nå. Nå, i andre tertial, når man altså for første gang nasjonalt
kravet for de tre tettstedskategoriene. Det er veldig bra. Så er
man ikke ferdig, vi må innfri disse kravene lokalt for alle tre
kategoriene. Det følges opp av politiet, og det følges opp i styringsdialogen
med politiet, av Politidirektoratet, som jeg skjønner at representanten
for øvrig skal legge ned.
Spørsmål
2
Sandra Borch (Sp) [11:33:21 ] : «I politiets innbyggerundersøkelse
viser tall på landsbasis at tilliten i små kommuner fra 2015 til
2020 har gått ned fra 78 til 76 prosent, mens tilliten i store kommuner
har økt fra 80 til 83 prosent i løpet av samme periode. I mellomtiden
har det forsvunnet 120 lensmannskontor og politistasjoner.
Hva mener statsråden
om at tilliten blir lavere jo lengre folk bor fra politistasjoner
og lensmannskontor?»
Statsråd Monica Mæland [11:33:56 ] : Politiets innbyggerundersøkelse
for 2020 viser at folks tillit til politiet øker over hele landet.
82 pst. svarer at de har ganske høy eller svært høy tillit til politiet.
Det er den beste tillitsmålingen siden man startet politireformen,
og framgangen er på tre prosentpoeng fra 2019. Samtidig svarer 94 pst.
at de føler seg ganske trygge eller meget trygge. Det er også en
veldig gledelig tilbakemelding.
Tallene som viser
at innbyggernes tillit til politiet er høyere i 2020 enn ved inngangen
til politireformen i 2015, kan tyde på at innbyggerne ser positive
effekter av politireformen.
En ny kapasitetsundersøkelse
på politioperativt område fra Politidirektoratet viser at det går
i riktig retning. Av undersøkelsen framgår det at politiet har kapasitet
til også å prioritere mindre akutte hendelser. Den viser at selv
om det har blitt færre lensmannskontor, rykker politiet ut på oppdrag
også der det bor få folk. Det er ikke slik at politiet prioriterer
byene framfor bygdene. Kapasitetsundersøkelsen viser at politiet
bruker like mye tid på oppdrag i bygd og i by.
Undersøkelsen
viser også at politipatruljene bruker mye tid på forebygging. At
patruljene jobber med forebygging, er viktig. Jo mer tid politiet
har til dette, jo mer kriminalitet kan man forhindre skjer. Politiets
utvikling er positiv sett i lys av den krevende situasjonen vi står
i, særlig nå under en pandemi.
Selv om opplevelsen
kan variere fra distrikt til distrikt, viser innbyggerundersøkelsen
og kapasitetsundersøkelsen at politiet i stadig sterkere grad er
til stede for publikum.
Jeg har registrert
at innbyggerne i noen mindre kommuner har noe lavere tillit til
politiet enn innbyggerne i de største kommunene. Men jeg er fornøyd
med at politiet i samtlige kategorier kommuner, både små, mellomstore
og store, skårer høyere på tillit i 2020 enn i 2019.
Det er riktig
at vi ved veis ende av politireformen har noen forbedringspunkter.
Vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle politiet.
Men det som er
virkelig bekymringsfullt, er at noen jobber med å reversere det
arbeidet som nå er gjort med politireformen, i troen på at flere
lensmannskontor og kontoradresser skal gjøre jobben. Slik er det
ikke.
Sandra Borch (Sp) [11:36:14 ] : I går ble innstillingen fra
justiskomiteen om politimeldingen avgitt. Her står Senterpartiet
bak et forslag som ber regjeringen stanse all den pågående eller
foreslåtte sentraliseringen i politidistriktene, herunder reduksjon
av antall geografiske driftsenheter, sammenslåing av lensmannskontorer
og politistasjoner, sentralisering av sivil rettspleie, namsmann
og tjenestekontor, i påvente av evalueringen av politireformen.
Men det ser ikke ut til at regjeringspartiene med støttehjulpartiet
Fremskrittspartiet vil gi sin tilslutning til dette forslaget, og
det går ikke an å tolke det på noen annen måte enn at regjeringen
på langt nær er ferdig med sin sentralisering av politiet.
Hvorfor ønsker
ikke statsråden å gi ro rundt den omfattende og mye utskjelte politireformen
som allerede er innført?
Statsråd Monica Mæland [11:37:11 ] : Det er jo nettopp ro til
å gjennomføre vi har gitt, og vi skal evaluere. Problemet nå er
at hvis det blir et rød-grønt flertall til høsten, skal politiet
bruke de neste årene på å reversere en prosess som har gitt bedre
kvalitet, og som har gitt bedre tjenester.
Det pågår ingen
sentraliseringsprosesser i politiet. Men jeg tror nok at representanten
fra Senterpartiet også må bestemme seg for om man vil være politimester og
politidirektør de neste årene, eller om man vil være stortingspolitiker.
For det er slik at med Senterpartiets forslag politiserer man politifaglige
spørsmål, det være seg budsjett, det være seg innretning av geografiske
enheter, det være seg kontoradresser, det være seg til og med innretning
på fellesenheter. Jeg vet ikke om representanten synes at man skal
politisere analyseavdelinger, etterforskningsavdelinger, tekniske
laboratorier og den type ting, politiordre. Jeg er helt uenig i
det veivalget. Jeg mener at politimestre og politidirektør skal
gjøre de politifaglige vurderingene, ikke vi her i denne salen.
Sandra Borch (Sp) [11:38:16 ] : Men beredskap er noe av det
viktigste politiske ansvaret vi som politikere har, og det skulle
være bare med rette at vi engasjerer oss i den debatten.
Jeg sto her i
forrige uke og stilte statsråden mange av de samme spørsmålene.
Statsråden svarer overhodet ikke på det jeg spør om. Regjeringen
vil altså ikke svare på om det legges opp til nye sentraliseringsprosesser
i politiet i Troms. Politimesteren har allerede varslet at man skal
sentralisere namsfogden til Tromsø, at man også skal sentralisere
seksjon for sivil rettspleie til Tromsø, og at tjenestekontorfunksjonen
skal samles i en felles enhet i Tromsø.
Dette er ikke
ro rundt politireformen, dette er begynnelsen på en massiv sentralisering
av politiet. Så mitt spørsmål er: Vil justisministeren sikre at
politimesteren i Troms nå stanser alle de pågående omorganiseringsprosessene?
Statsråd Monica Mæland [11:39:19 ] : Jeg svarte, og jeg svarte
slik jeg gjør nå: Jeg vil at politimestre skal få lov til å være
ledere og få gjøre jobben sin – i motsetning til representanten.
Jeg svarte også at GDE-ene, de geografiske driftsenhetene, ikke
flytter et eneste menneske. Det er ikke sentralisering, selv om
Senterpartiet sier det på inn- og utpust. Det flytter ikke et menneske, det
endrer ikke en kontoradresse. Men jeg skjønner jo at politimestrene,
som jeg for øvrig skal møte i morgen, nå må forberede seg på at
Senterpartiet i denne sal vil bestemme innretning i hvert enkelt
distrikt. Innretning på GDE-ene er forskjellig i hvert eneste distrikt,
uavhengig av innbyggertall. Det handler om å sette seg inn i og
ha kunnskap om det man faktisk spør om. Det er ikke sentralisering
å endre GDE-ene, men det er en lederoppgave å gjøre det hvis man
mener at det gir bedre politifaglige tjenester til innbyggerne –
også i Troms. Så jeg svarer, men man må også være villig til å lytte.
Så får vi se hva
som blir enden på politimesteroppgavene framover. Jeg er veldig
bekymret. En områdegjennomgang viser at vi har for lite tillit og
for mye detaljstyring.
Spørsmål
3
Heidi Greni (Sp) [11:40:37 ] : «I avisa Fjell-Ljom kunne vi
lese om en gutt på 11 år som har et stort engasjement for politiet.
Han sier: «Etter min mening burde vi hatt et lensmannskontor i Holtålen,
for jeg frykter utrykningstiden blir altfor lang dersom politiet
skal rykke ut til Holtålen fra for eksempel Oppdal eller Trondheim.»
Er statsråden
enig i 11-åringens beskrivelse av at politibetjenter som holder
til lokalt i kommunen de tjenestegjør i, har et bedre oversiktsbilde
og bidrar til bedre beredskap på stedet enn tilreisende politi?»
Statsråd Monica Mæland [11:41:14 ] : Befolkningens trygghet
er det overordnede målet for alt politiet gjør. Vi skal ha et lokalt
tilstedeværende politi i hele landet, og det har vi. Men trygghet
handler ikke bare om et bygg med et lensmannsskilt på og politifolk
som er tilsatt på et lensmannskontor. Det handler om at politiet
faktisk kommer når innbyggerne har behov for det. Holtålen var åpen
10 timer i uken. Kriminalitet skjer 168 timer i uken. Og det er
altså ikke sånn at politiet først og fremst rykker ut fra et kontor;
det er en patrulje som tilkalles når noe skjer.
Kapasitetsundersøkelsen
som er gjennomført, og som nylig er lagt fram, viser at selv om
det er blitt færre lensmannskontor, rykker politiet ut på oppdrag
der det bor folk. Undersøkelsen påpeker at politiet bruker like mye
tid på oppdrag i bygd som i by, og at politiet har kapasitet til
også å prioritere mindre akutte hendelser.
Siden 2015 har
vi stilt krav til politiets responstid ut fra tre tettstedskategorier.
Resultatene for andre tertial 2020 viser at politiet innfrir kravene
som stilles. Ved å stille krav til responstid sikrer vi også økt
oppmerksomhet i politiets ledelse nasjonalt og i politidistriktet
om politiets responstider. Det har gitt resultater.
Så vil det også
være oppgaver og tjenester som krever tilstedeværelse på andre måter
enn ved fysisk tilstedeværelse. Politikontakter i hver kommune er
et slikt viktig tiltak.
Et annet tiltak
er satsingen på nettpatruljer. Barn og unge er aktive brukere av
digitale plattformer og kommunikasjonskanaler. Kriminalitet begått
mot barn og unge på nett er alvorlig kriminalitet som skal forebygges,
avdekkes og straffeforfølges. Politiet må derfor være til stede
og kommunisere med barn og unge der de er, på nett og i sosiale
medier.
Jeg mener ikke
at alt er perfekt. Vi skal hele tiden vurdere om ressursene er fordelt
riktig, men jeg har lyst til å understreke at det er en politimester
som kjenner sitt distrikts behov best, og som må foreta den vurderingen.
Departementet har bedt Politidirektoratet om å sikre at de geografiske
driftsenhetene i politidistriktene styrkes nå i 2021.
Heidi Greni (Sp) [11:43:27 ] : Jens Olav Magnussen, som denne
11-åringer heter, sier i intervjuet:
«Selv om jeg er kun 11 år, håper
jeg å bli tatt på alvor».
Jeg føler ikke
at statsråden nå tar denne 11-åringen på alvor. Han er en samfunnsengasjert
gutt som har vært interessert i politiet i lang tid, som følger
med i media og sier han vurderer å ta politiutdanning når han blir voksen.
Han påpeker at utrykningstiden nå har blitt opptil to timer til
folk i Holtålen. Han sier det er flaut at brannvesenet må ta oppgaven
mens de venter på politiet. I tillegg påpeker han at folk som bor
på bygda, bør få like gode tjenester som byfolket. Og nå har jo
folk i dette området mistet pass, mistet det med å få våpentillatelse –
samme hva en skal få utført, er det da to timer å kjøre én vei til
Trondheim. Det går en hel dag.
Folk på bygda
bør få like gode tjenester som byfolket. Er statsråden enig med
Jens Olav i det?
Statsråd Monica Mæland [11:44:34 ] : Ja, det er helt uproblematisk,
og jeg mener altså at jeg tar det på alvor. Jeg gir 11-åringen et
svar. Det er et svar som representanten ikke liker, men det er et
svar. Jeg vet ikke om 11-åringen vet at det lensmannskontoret han
viser til, var åpent 10 timer i uken, og jeg vet ikke om han vet
at kriminalitet skjer 168 timer i uken. Jeg vet det, og derfor svarer
jeg som sant er.
Politiet skal
være i bygd og i by, skal være for alle, og det at vi har innført
responstid, er veldig viktig. Den responstiden skal selvfølgelig
politiet nå, men det er politimesteren som skal fordele ressursene
slik man mener det gjøres best, for både å forebygge, avdekke og
straffeforfølge kriminalitet.
Heidi Greni (Sp) [11:45:16 ] : Jo, jeg tror Jens Olav vet det,
han er genuint interessert i politiet. Men det statsråden kanskje
ikke vet, er at selv om intensjonen var at en skulle styrke gjenværende
lensmannskontor – vi har ikke et lensmannskontor som var oppe 10 timer
i uken, og vi hadde et lensmannskontor på Røros med full åpningstid.
Det vi har opplevd, er at vi nå har et lensmannskontor som er nedlagt,
og vi har et lensmannskontor som er åpent annenhver dag, med sterkt redusert
åpningstid. Og det lensmannskontoret leverer nå ikke de tjenestene
som folk i området trenger, fordi det er sentralisert til Trondheim.
Det er realiteten
i dette. Samlet sett er det redusert med flere stillinger i Holtålen
og Røros lensmannskontor. Jeg skal ikke si at gjenoppretting av
Holtålen er det eneste svaret, men svaret er i hvert fall at beredskapen
og stillingene i det området må styrkes. Vi vet jo at det ikke har
blitt flere stillinger i Trøndelag. Er statsråden enig i at intensjonen
ikke er oppfylt?
Statsråd Monica Mæland [11:46:25 ] : Jeg tror det må være en
misforståelse. Det er blitt flere stillinger også i Trøndelag. Fra
2013 er politiet styrket med over 3 000 stillinger i hele landet,
så det må i beste fall være en misforståelse.
Så skal ikke jeg
kommentere åpningstidene på det enkelte kontor i Trøndelag, men
jeg ble spurt om ett spesifikt kontor, som en 11-åring savner, og
da svarte jeg på det.
Men det er jo
bra, da, gitt den miserable situasjonen som her beskrives, at tilliten
til politiet går opp, at tryggheten hos folk går opp. Det er veldig
bra. Det betyr at folk har trygghet for at politiet kommer når det
er behov, når hendelser skjer, at politiet forebygger, avdekker og
straffeforfølger. Det er veldig viktig. Og derfor er disse undersøkelsene
veldig viktige – de viser altså en solid tilbakemelding, i bygd
og i by – og det særlig i en situasjon hvor vi har vært i en pandemi.
Det gjøres en strålende innsats fra politiet i hele landet. Folk
ser det, folk gir tilbakemelding på det, og det er veldig bra.
Spørsmål
4
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:47:34 ] : «I forbindelse med koronapandemien
bevilget Stortinget 13 mill. kroner til påtalejuristene i politiet
for å få ned saksrestansene. Dette skulle resultere i 30 ekstra
stillinger, som vi kunne lese på Rett24 den 28. august. Politijuristene
har ved flere anledninger meldt ifra om at disse stillingene ikke
har blitt opprettet. I Innlandet politidistrikt skulle det for eksempel
bli to ekstra påtalejurister, men politijuristene i Innlandet har
ikke sett noe til disse stillingene.
Hva skjedde med
disse millionene?»
Statsråd Monica Mæland [11:48:08 ] : Det er riktig at regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslo å øke bevilgningene
til domstolene, Den høyere påtalemyndighet og påtalemyndigheten
i politiet med totalt 62 mill. kr. Det gjorde vi for å bygge ned
restanser som ville oppstå da nedstengningene skjedde i mars, og
som i realiteten stanset opp den regulære rettspleien. De 13 mill. kr
til påtalejurister i politiet som representanten viser til, skulle
bidra til at påtalejuristene kunne føre saker for retten høsten
2020 og samtidig unngå at det ble bygget opp en ny beholdning med
restanser i påtalemyndigheten i politiet. Disse midlene var midlertidige
og ikke øremerket nye stillinger. Det betyr at politiet også kunne
bruke dem til f.eks. overtid, i samarbeid med de tillitsvalgte.
Bevilgningen er videreført i 2021 med 39 mill. kr for å gi økt kapasitet
i påtalemyndigheten i politiet. Det tilsvarer ca. 30 stillinger.
Etter dialog med
Politidirektoratet har det framkommet at det ble opprettet få nye
stillinger i 2020. Det er jeg ikke fornøyd med. Derfor har vi fra
departementets side gitt Politidirektoratet i oppdrag å følge tett
opp nå i 2021, slik at det blir opprettet nye stillinger som forventet.
Politidirektoratet har bedt om at politidistriktene innen 1. mars
leverer en konkret og kostnadsberegnet plan for å styrke kapasiteten
til påtalemyndigheten i politiet, og vi har fra departementets side
bedt om å få se denne planen.
Når det gjelder
den konkrete saken i Innlandet politidistrikt som representanten
har vist til, har Politidirektoratet opplyst at midlene er brukt
som forutsatt. Det ble opprettet to midlertidige påtalejuriststillinger,
som ble bemannet fra oktober 2020. Politidirektoratet har opplyst
at de tre andre påtalejuriststillingene ikke har blitt lyst ut,
på grunn av en tvist knyttet til hovedavtalen. Det har medført at
Innlandet politidistrikt totalt sett ikke har økt antall påtalejurister
i 2020.
La meg føye til
at jeg er fornøyd med at vi gjennom årene har foretatt en betydelig
styrking av politi- og lensmannsetaten. Det var ca. 30 pst. flere
påtalejurister ansatt per 31. oktober 2020 enn det var i 2013.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:50:31 ] : Det er ingen tvil om at
det er et enormt behov i påtalemyndigheten, ikke bare i Innlandet
har de en anstrengende hverdag. I fjor sendte politijuristene i
Øst politidistrikt et varsel om sine arbeidsforhold, det var i november.
Statsadvokaten hadde en inspeksjon i Øst politidistrikt i slutten av
november, og i en rapport som er datert 15. desember 2020, står
det bl.a.:
«I møtet med påtalejuristene ble
det opplyst at de opplever å ha en så stor portefølje at de ikke
har oversikt over sakene og at det bare er unntaksvis det er mulighet
til å drive aktiv påtalestyring av etterforskningen. Videre ble
det opplyst at de fleste juristene har cirka 500 saker i porteføljen
(…) Vi merker oss imidlertid spesielt at juristene peker på at porteføljen
er så stor at de ikke har oversikt over sakene. De beskriver med
andre ord en situasjon hvor de opplever å ikke ha kontroll.»
Denne inspeksjonen
var altså flere måneder etter at regjeringen nylig hadde styrket
påtalejuristene, så hva tenker statsråden om det som beskrives i
rapporten? Hvordan ivaretas rettssikkerheten når en påtalejurist kan
ha 500 saker i porteføljen, og de selv sier at de ikke har kontroll?
Statsråd Monica Mæland [11:51:35 ] : Det er ikke riktig av
meg å kommentere varslet i Øst, for det er fortsatt til behandling,
og det behandles i henhold til de rutinene som er for varsler.
Generelt er det
slik at det er rekordmange påtalejurister ansatt. Det er også slik
at restansene har gått ned, og at måltallet nås. Det er generelt
veldig bra, men det betyr ikke at det ikke er en krevende situasjon,
for det vet vi at det er. Derfor var det viktig å styrke påtaleenheten,
men de pengene var engangspenger, de var midlertidige, og da er
det vanskelig å gå til faste ansettelser. Da har man gått til midlertidige
ansettelser eller benyttet overtid, og det vet jeg at flere distrikter
har gjort. Man har gjort det i samarbeid med de tillitsvalgte, som
har ønsket en slik løsning. Nå er pengene varige, det er veldig
bra, og vi skal følge opp fra departementets side at det faktisk
fører til flere ansettelser, fordi det er det som er hele hensikten.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:52:29 ] : Det er synd at vi fortsatt
står i en så vanskelig situasjon etter seks år med den såkalte nærpolitireformen.
Oppklaringsprosenten for anmeldt kriminalitet gikk ned under forrige
regjering, og det fortsatte helt til 2015, da reformen ble innført.
Etter det har oppklaringsprosenten gått jevnt og trutt nedover.
I 2020 var den på 49,6 pst., noe som er det laveste på over ti år.
Det er til tross for færre saker, til tross for at statsråden og
regjeringen skryter av bemanningsøkning, og til tross for en nærpolitireform
som hadde følgende innhold:
«Kvaliteten på politiets straffesaksarbeid
skal forbedres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes, og saksbehandlingstiden
skal reduseres. Antallet ikke påtaleavgjorte straffesaker skal reduseres
betydelig, og tidsforløpet fra anmeldelse til rettskraftig dom skal
reduseres.»
Hvorfor har saksbehandlingstiden
gått opp og oppklaringsprosenten ned til tross for at målet med
den såkalte nærpolitireformen var det motsatte?
Statsråd Monica Mæland [11:53:24 ] : Jeg er veldig klar over
at Senterpartiet er imot politireformen, imot å omorganisere, imot
å gjøre endringer, imot å styrke politidistriktene, imot felles
enheter, imot økt kvalitet. Jeg har møtt påtaleenhetene i alle politidistrikt,
og jeg har ikke møtt noen representanter som ønsker å skru klokka
tilbake. Det er jo det som er Senterpartiets oppskrift nå – å skru
klokka tilbake til 2010.
Jeg ønsker et
politi som går framover. Vi har styrket påtalesiden, vi har styrket
statsadvokatembetene, og vi har styrket domstolene. Vi kommer til
å se resultater av det, men det tar altså litt tid. Vi er nå i en
situasjon der køene, fordi vi har en pandemi, faktisk har økt, og
derfor har vi bidratt gjennom både revidert nasjonalbudsjett og
statsbudsjettet til en historisk satsing på politiet, en historisk
satsing på domstolene. Og det er det ikke jeg som sier, det er det
domstolene og politiet selv som sier. Resultatene kommer til å komme,
med mindre noen altså kommer til å bestemme seg for å skru klokka
tilbake og bruke alle kreftene sine på det.
Spørsmål
5
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Åshild Bruun-Gundersen til helse-
og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kari Kjønaas Kjos.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:54:54 ] : «Mange gravide kvinner
uttrykker frustrasjon og engstelse for at deres partner ikke får
være med på de verdifulle opplevelsene i forbindelse med graviditet
og fødsel. Fedre har også et sterkt behov for å knytte bånd til
sine barn.
Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at partner får lov å være med på svangerskapsundersøkelsene,
gjennom hele fødselen og på barsel?»
Statsråd Bent Høie [11:55:19 ] : Fødsel av et nytt barn er
en av livets største opplevelser. Samtidig er den fødende i en sårbar
situasjon. Å ha støtte under fødsel av partner eller annen nær pårørende
har stor betydning for følelsen av trygghet. For far eller medmor
betyr det mye for tilknytning til det nye barnet å få være til stede
ved svangerskapskontroll, under fødsel og de første dagene etterpå.
Smitte på føde-
og barselavdelinger kan ha store konsekvenser når ansatte blir syke
eller må i karantene. I noen situasjoner vil utbrudd på fødeavdelinger
kunne føre til at avdelingen må stenges, sånn at kvinner må føde
et annet sted. Dette kan også være en stor belastning for de fødende.
Selv om kvinnen
og hennes partner er i samme familie, representerer alle som kommer
inn på en fødeavdeling, en ekstra risiko for smitte. Antallet som
kommer inn, og hvor mange som er der samtidig og til stede til enhver
tid, er dessverre også en faktor.
Retningslinjene
fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er tydelige på at
så langt det er mulig, skal en legge til rette for at partner eller
annen nær pårørende skal være til stede ved fødsel og på barselavdelingen.
Det er imidlertid
det enkelte sykehus som må beslutte hvor sterke begrensninger det
skal være for besøk. Dette gjelder tilstedeværelse på føde- og barselavdelinger,
men også hvorvidt partner kan være med på svangerskapskontroller.
De lokale retningslinjene vil være forskjellige mellom fødeavdelinger
avhengig av smittesituasjonen lokalt. Retningslinjene vil også være ulike
avhengig av fasilitetene på føde- og barselavdelingene, f.eks. om
det er muligheter for enerom eller annen skjerming.
Det er viktig
at de smitteverntiltakene som er på føde- og barselavdelingene,
ikke praktiseres for strengt. Hensynet til at partner skal få være
til stede, må veie veldig tungt. Adgangstesting med antigen-hurtigtest
kan redusere risiko for smitte og bør derfor vurderes istedenfor
besøksforbud eller for å lette på besøksreglene.
Helsedirektoratet
har nå fått i oppdrag å undersøke om systematisk hurtigtesting kan
gjøre det enklere å la partner delta under fødsel, og å gi råd om
hvilke smitteverntiltak som må være på plass for at partner kan
være til stede under hele forløpet. Dette vil også kunne styrke de
lokale vurderingene som må gjøres i disse situasjonene.
Vi går heldigvis
mot en tid der en større andel av helsepersonellet er vaksinert,
og faren for redusert drift og nedstenging blir mindre. Dette vil
også gjøre det mulig å ha åpent for mer normal tilstedeværelse av
partner og andre pårørende på føde- og barselavdelingene. Dette
er også en del av oppdraget til Helsedirektoratet å vurdere konsekvensene
av.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:58:17 ] : Det har vært gjennomført
en spørreundersøkelse blant helsesykepleiere, jordmødre og leger,
der 80 pst. oppgir at de har inntrykk av at barseltiden for nye
familier er forverret etter at kvinnen ikke fikk ha partneren med
under fødsel eller på barselavdeling. På grunn av koronaen er man
mer isolert både i forkant og i etterkant av fødsel, så å ha med
partneren er ekstra viktig.
Er en partner
smittet av covid-19, er også mest sannsynlig den gravide smittet,
eller omvendt, fordi det er de to som bor sammen tett hele tiden.
Da er det vanskelig for meg å forstå hva risikoen er ved at man
har to smittede inne i det samme rommet, heller enn at det bare
er én smittet under selve fødselen.
Statsråd Bent Høie [11:59:11 ] : Den risikoen øker ganske betydelig.
Når det er mange til stede samtidig, øker også risikoen. Det er
noe av det som er utfordringen. Derfor har også den fysiske utformingen
av lokalene betydning for hvilke regler en har lokalt. Det er sånn vi
også tenker på alle andre samfunnsområder, med de reglene som er
med antallsbegrensninger. Dess flere mennesker til stede over lengre
tid innendørs, dess høyere risiko for smittespredning. Dette handler
også om risiko for smittespredning til andre. Hvis det er to personer
som er smittet som beveger seg i et område, øker risikoen for smittespredning
mer enn hvis det bare er én person til stede.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:59:53 ] : Jeg har forståelse for
at dette er krevende. Noen kjefter fordi restriksjonene er for stramme,
andre i samfunnet kjefter fordi det burde vært strengere. Jeg er
også fullstendig klar over at det er summen av lettelser eller summen
av tiltak som har betydning. Men det er to ting som skjer gjennom
et liv som jeg mener står i en særstilling, og det er ved livets
siste fase og ved livets start. På de to områdene mener jeg at vi
som politikere ikke bare må høre på fagmiljøene, men at vi også
har et stort ansvar for å legge til rette på en veldig, veldig sterk
måte. Det som foregår der ute nå, er at det er stor bekymring fordi
man ikke vet hvordan det er med akkurat deres sykehus, at det er uklarheter,
så jeg er veldig glad for at man nå fokuserer mer på hurtigtester
og på å lage litt likere regler og kjøreregler for sykehusene.
Statsråd Bent Høie [12:01:00 ] : Ja, vi mener jo – og dette
er også i tråd med FHIs anbefaling – at antigen-hurtigtest kan brukes
som adgangskontroll. Antigen-hurtigtester er noe vi har god tilgang
på i Norge. Hvis noen sykehus mener de mangler dette, må de be sin helseregion
om å få mer. Dette kan inngå som en totalpakke av tiltak som kan
gi bedre muligheter for tilstedeværelse av partner både under og
etter fødselen. Jeg håper også at det vil gi det resultatet.
Jeg er helt enig
med representanten i at de to livshendelsene hun trekker fram, er
ekstremt viktige. Det er grunnen til at vi har gitt så veldig tydelige
føringer mot helsetjenesten på nettopp de to områdene, at der skal en
strekke seg langt for å legge til rette for tilstedeværelse. Det
å bruke antigen-hurtigtest vil kunne være ett virkemiddel for å
oppnå det som er den nasjonale føringen, å legge mest mulig til
rette for tilstedeværelse.
Spørsmål
6
Sylvi Listhaug (FrP) [12:02:14 ] : «Spørsmålsstiller har tidligere
spurt om statsråden er enig i at forbudet mot rabatt på morsmelkerstatning
er diskriminerende for kvinner som ikke kan amme. Statsrådens svar
er et eksempel på ansvarsfraskrivelse, og har ført til sterke reaksjoner
fra kvinner som rammes av dette diskriminerende forbudet. Ammepresset
i Norge er usunt.
Når skal statsråden
avklare hvordan man sikrer at det kan gis rabatt på morsmelkerstatning,
som vil komme familier som er avhengige av dette til gode?»
Statsråd Bent Høie [12:02:46 ] : Jeg vil starte med å understreke
at både de som ammer, og de som ikke gjør det, skal respekteres
for det. Det har ikke vært meningen å bygge opp under det som mange
opplever som et ammepress, eller å såre dem som bruker morsmelkerstatning.
Jeg tror ikke at noen velger morsmelkerstatning som en lettvint
løsning. Mange skulle nok gjerne ha ammet, men av ulike årsaker
får de det ikke til å fungere. Det er ikke slik at de som velger
morsmelkerstatning, er utilstrekkelige eller ikke bryr seg om å
gjøre det beste for barnet sitt. For noen vil morsmelkerstatning være
det aller beste alternativet for både mor og barn, og Helsedirektoratet
gir råd om hvordan dette skal gjøres på best mulig måte.
Samtidig er det
viktig å fremme, støtte opp om og beskytte amming. Derfor er det
også viktig å finne en rimelig balansegang mellom de tiltakene som
fremmer amming, og ivaretakelse av de som bruker morsmelkerstatning.
Dagens regelverk
legger begrensninger på markedsføring av morsmelkerstatning. Å hindre
markedsføring av morsmelkerstatning er et tiltak anbefalt av Verdens helseorganisasjon,
og det er en del av den internasjonale koden for markedsføring av
morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger, den såkalte WHO-koden.
I Norge er andelen
som ammer høy, og vi har nok rent vann. Det kan derfor virke rart
at vi skal støtte oppunder Verdens helseorganisasjons anbefalinger,
men det er viktig å se dette også i en internasjonal kontekst. Det
er også flere av tiltakene i koden som er relevante for oss, spesielt
i arbeidet med å opprettholde den høye ammefrekvensen vi har i Norge.
At EU har innlemmet disse bestemmelsene i sitt regelverk, viser
at tiltakene i WHO-koden anses å være relevante også for Europa.
Regelverket er
ikke ment å skulle være en belastning, verken for dem som ammer,
eller for dem som ikke ammer, tvert imot. Hensikten med dette regelverket
er å sikre at alle mødre får korrekt, fullstendig og uavhengig informasjon,
både om amming og om bruk av morsmelkerstatning. Det er et ønske
om at veiledning og opplysning om bruk av morsmelkerstatning skal
komme fra uavhengig helsepersonell og ikke fra dem som har en økonomisk
interesse av å selge mest mulig av sine produkter. Men jeg vil,
som jeg tidligere har sagt, gjøre en ytterligere vurdering av handlingsrommet
vi har for å sikre at regelverket og vår politikk ikke får urimelige
utslag for dem som er avhengig av morsmelkerstatning. Mattilsynet
og Helsedirektoratet vil se nærmere på dette og har fått frist til
1 mai.
Sylvi Listhaug (FrP) [12:05:24 ] : Takk for svaret.
Det er mange ulike
måter å gå fram på etter at man får et barn, og det jeg mener er
usunt i Norge, er ammepresset. Uansett hva helseministeren måtte
si, er det helt klart slik at veldig mange mødre som ikke får det
til, føler seg utilstrekkelige fordi de blir fortalt at det er det som
er det mest saliggjørende. Jeg tror de aller fleste ønsker det,
og om det hadde vært noen i Norge som ikke ønsket det, tror jeg
ikke de hadde turt å si det. Så sterkt er ammepresset.
Når man går på
butikken og skal kjøpe mat til barna, når man har startet med det
– noen starter ved fire måneders alder, noen ved seks måneders alder,
og noen starter kanskje også før det – er det fullt mulig å få tre
for to på babymat på glass og på grøt, og mye av det andre utstyret
er også på tilbud. Tror virkelig statsråden at norske kvinner vil
velge flaske foran amming om morsmelkerstatningen blir 20 pst. billigere?
Statsråd Bent Høie [12:06:26 ] : Nei, jeg tror ikke dette er
et veldig stort problem i Norge. Det som er kjernen i mitt svar,
er at Norge, både gjennom tilknytningen til Verdens helseorganisasjon
og gjennom de reglene vi har i EU, er forpliktet til en del internasjonale
regler knyttet til dette. Det har gitt det utslaget at en har tolket regelverket
dit hen at den typen rabatter ikke er mulig og i strid med regelverket.
Så har jeg i denne saken nettopp sagt at jeg synes det er grunn
til å se på hva slags handlingsrom vi har innenfor det regelverket,
slik at vi ikke får denne typen utslag i Norge. For noe av dette
er mindre relevant i Norge enn det er i andre land, der dette ville
kunne hatt ganske store negative konsekvenser for kvinners mulighet
til å amme, når de har mulighet til å amme.
Sylvi Listhaug (FrP) [12:07:20 ] : Jeg synes det er lenge til
1. mai, og jeg mener at det burde vært mulig å rydde opp i dette
langt før. Jeg ser absolutt den internasjonale konteksten, men når
dette ikke er et problem i Norge, mener jeg at det må ryddes opp,
man må faktisk bruke sunn fornuft, og at det bør gjøres jo før jo
bedre. Så må jeg få legge til at jeg synes Mattilsynet burde bruke
tiden sin på langt viktigere forhold enn å gå og jakte på akkurat
disse sakene, i hvert fall det som omhandler morsmelkerstatning.
Jeg vil til slutt
si til helseministeren at jeg mener det er grunn til å ta en diskusjon
i Norge om det massive ammepresset som er. De aller fleste som kan
amme, gjør det. De som ikke gjør det, føler seg rett og slett mislykket i
mange tilfeller, fordi det blir så sterkt markedsført hvor viktig
det er med amming. Så jeg mener det er en balanse der som kanskje
er litt forrykket i Norge, og som påfører kvinner en unødvendig
nederlagsfølelse.
Statsråd Bent Høie [12:08:24 ] : Jeg oppfatter nok fristen
1. mai som en ganske streng frist. Det er to etater som nå, i denne
situasjonen, har ekstremt mange store oppgaver, men jeg mener det
er viktig å få avklart dette, og derfor har jeg satt den fristen.
Når det gjelder
debatten om ammepress, er jeg helt enig i at det er en viktig debatt.
Jeg tror nok at representanten har bedre forutsetninger for å reise
den debatten enn jeg har, og jeg tror også at representanten har
mye mer troverdighet i den typen spørsmål enn det jeg ville hatt.
Det er en debatt jeg ønsker velkommen, men som jeg ikke tror at
jeg bør være den mest sentrale deltakeren i.
Spørsmål
7
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids-
og sosialministeren, vil bli tatt opp av representanten Arild Grande.
Arild Grande (A) [12:09:20 ] : «Jeg viser til dokument fra
Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet, «Nytt korrigert
revidert svar på covid-19-oppdrag fra HOD 264». FHI skriver følgende:
«Folkehelseinstituttet ønsker å peke på behovet for en gjennomgang
av regelverket knyttet til økonomisk kompensasjon ved sykdom og
karantene.» Det trekkes frem personer som mister hele eller store
deler av inntekten dersom de må holde seg hjemme grunnet sykdom
eller karantene/isolasjon.
Har regjeringen
foretatt en gjennomgang av regelverket knyttet til økonomisk kompensasjon?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:09:58 ] : La meg først si
overordnet at i kampen for å redusere smitte og få bukt med pandemien
må vi hele tiden både i departementene og øvrig statsforvaltning
vurdere fortløpende tiltak som kan bidra til å få smitten ned og
holde smitten nede.
Så skal jeg si
litt om regelverket i dag og også hva problemstillingene jeg tror
FHI peker på, er. I dag er det gitt rett til sykepenger ved sykdom
og karantene og isolasjon for alle som har tjent opp rett til sykepenger
etter vanlige regler. Det er rett og slett fordi vi har sagt at
selv om du ikke er syk, skal karantene, f.eks., behandles som om
du var syk, og utløser dermed sykepengerett. At man skulle miste
hele eller store deler av inntekten ved sykdom eller karantene,
må derfor bety at man ikke har tjent opp rett til sykepenger.
De aller fleste
som jobber lovlig i Norge, har tjent opp en slik rett. Kravet for
å få rett til sykepenger er i hovedsak at man har vært i arbeid
i minst fire uker. Det er sammenlignet med en rekke andre ordninger
et relativt lavt krav. Også arbeidstid i annet EØS-land regnes med. Selvstendig
næringsdrivende er gitt rett på sykepenger for koronarelatert sykefravær
fra dag 4, mot vanligvis dag 16. Personer uten fast arbeidsgiver
er også omfattet, enten de er tilkallingsvikarer, personer på timekontrakter
eller frilansere.
Sykepenger gis
på bakgrunn av tidligere inntekt, så det er ikke avgjørende her
hvor mange timer man på forhånd har avtalt. Sykepengerettigheter
gjelder uavhengig av om arbeidstaker og arbeidsgiver er organisert eller
ikke, bare for å slå det fast.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
anslår derfor at gruppen som taper pensjonsgivende inntekt på å
holde seg hjemme i disse situasjonene, er svært liten. Det betyr ikke
at det ikke kan være en problemstilling som er verdt i hvert fall
å se på i noen begrensede områder, men i sum har de endringene vi
har gjort, dekket opp de aller, aller fleste.
Så vil jeg bare
slå fast – bare så det er sagt – at jeg mener det er helt feil å
vurdere å gi rett til sykepenger eller inntektssikring til personer
som arbeider svart. Det er jeg helt sikker på at representanten
Grande og Arbeiderpartiet også er enig i. Vi kan ikke ha en situasjon
hvor vi gir trygdeytelser basert på ulovlig virksomhet, bl.a. fordi det
vil være umulig å kontrollere.
Så vil jeg nevne
til slutt at vi også følger opp at de smittevernfaglige rådene på
arbeidsplasser følges, bl.a. gjennom Arbeidstilsynet.
Arild Grande (A) [12:12:34 ] : Jeg takker for svaret.
En av de gruppene,
selv om det neppe er så mange, som statsråden riktignok peker på,
men som FHI trekker fram kan innebære en smitterisiko, er tilkallingsvikarer
i pleie- og omsorgstjenesten som – som FHI skriver – fortsetter
å ta vakter mens de har symptomer, og at det har ført til smittespredning.
Det vil kunne være grupper som ikke har tjent opp nødvendige rettigheter til
sykepenger, men som også sårt trenger inntekt, og som derfor sier
ja til arbeid og ikke forteller om symptomene sine, og som dermed
kan innebære en betydelig smitterisiko. Selv om det ikke er mange
i antall arbeidstakere, kan jo det representere en stor utfordring
og smitterisiko for svært mange brukere av tjenestene, f.eks. innenfor
pleie og omsorg.
Innser statsråden
at dette kan være en utfordring, og hva har regjeringen gjort knyttet
til denne gruppen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:13:44 ] : Først og fremst
har vi brukt og utvidet det regelverket vi har. Det aller viktigste
her er at karantene, uavhengig av om du er syk eller ikke, gir rett
på sykepenger.
Og så sa jeg litt
i svaret mitt også om hvem det er som er omfattet av sykepengeretten:
Man må ha vært i arbeid i minst fire uker, det er inngangskravet,
men også personer uten fast arbeidsgiver er omfattet, enten de er tilkallingsvikarer
eller personer på timekontrakter eller frilansere. Det er tidligere
inntekt som er utgangspunktet for sykepengeutbetalingene; det er
ikke hvor mange timer man har avtalt. Hvis du er en tilkallingsvikar,
og så har du avtalt 30 timer arbeid, er det ikke de 30 timene, hvis
du er i karantene, som legger grunnlaget for sykepengeutbetalingen
din. Det er tidligere inntekt som er sykepengegrunnlaget, rett og
slett.
Jeg mener at sykepengene
som sådan og det systemet som vi har nå, skal dekke de aller, aller
fleste tilfeller. Men det er … (presidenten klubber)
Arild Grande (A) [12:14:49 ] : Jeg registrerer at statsråden
mener at systemet skal fange opp disse utfordringene, men jeg er
nok ikke like trygg på det. Vi må vel anta at tilkallingsvikarer
verken står spesielt sterkt eller trygt i arbeidslivet eller har
hatt særlig stor inntekt året før, som gjør at man kommer innenfor
trygge rammer når det gjelder sykepenger. Det er jo det FHI peker
på, at det kan være sånn at det er økonomiske disinsentiver for
nettopp det å si nei takk til vakter dersom man er syk. Men som
rapporten peker på, er løs tilknytning til arbeidslivet som sådan,
for dårlig vern i arbeidsmiljøloven og for svake rettigheter ved
sykdomsforfall en risiko i en pandemisituasjon. Ser statsråden at
et tryggere arbeidsliv, med hele, faste stillinger, kan være bra også
i et beredskapsperspektiv for Norge framover?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:15:40 ] : Svaret på hovedspørsmålet
er ja, helt åpenbart. Vi ser jo i alt fra smittespredning på norske
arbeidsplasser til diskusjonen om importsmitte at dårlige karantenefasiliteter ofte
også følger arbeidsgivere som er useriøse og har dårlige vilkår
på andre områder. Men det er viktig å si at det er ikke noen garanti
her for at man, selv om man er en bunnseriøs arbeidsgiver, har alt
på plass når det gjelder smittevern. Derfor må vi også sjekke det.
Så til problemstillingen
og det jeg skulle si før minuttet mitt gikk ut: Jeg skal ikke avvise
– også fordi vi hele tiden har dialog med FHI om dette – at det
finnes enkelte problemstillinger som kan være utfordrende, og da
har vi dialog og snakker med FHI om det. Men mitt poeng er at også
tilkallingsvikarer er dekket av sykepenger, og du er ikke da dekket
basert på hva du har avtalt, men på hva du har tjent inn tidligere.
Spørsmål
8
Fra representanten
Liv Signe Navarsete til distrikts- og digitaliseringsministeren:
«Regjeringa har
lova ei storsatsing på utbygging av breiband i distrikta. 300 000
husstandar manglar høgfartsbreiband.
Kva tidsplan har
regjeringa for arbeidet med å gje desse 300 000 husstandane høgfartsbreiband?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
9
Ole André Myhrvold (Sp) [12:17:00 ] : «Til tross for at planene
ligger klare og behovet har vært åpenbart over lengre tid ble det
ikke avsatt penger til mudring i farleden til Borg havn i Fredrikstad
på årets budsjett. Dette medfører nå store utfordringer for havna
og næringslivet.
Erkjenner statsråden
utfordringene manglende budsjettbevilgning har skapt for Borg havn
og næringslivet som bruker denne, og hvordan vil statsråden sørge for
å ivareta statens ansvar etter havne- og farvannsloven § 6?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:17:33 ] : Eg vil takke for
spørsmålet frå representanten Myhrvold, som peiker på betydninga
denne hamna har for næringslivet i regionen. Næringslivets transportbehov
er viktig for regjeringa, og eg kan òg seie at når me kjem med ein
ny transportplan, vil nettopp næringslivets behov for transport
vere viktig.
Farleisprosjektet
for innseglinga til Borg hamn er eit viktig prosjekt, med stor betydning
for delar av skipsfarten som trafikkerer hamna. Djupna i farleia
har blitt redusert over tid, som følgje av at sediment som blir
førte nedover med Glomma, blir liggjande i innseglinga. Eg er kjend
med at dette medfører utfordringar for dei største fartøya som går
inn til hamna.
Samtidig som dette
er eit viktig farleisprosjekt, må me òg ta omsyn til at farleia
inn til Borg hamn ligg i tilknyting til viktige verneområde i sjø.
Me har Øra naturreservat, som ligg rett aust for Glommas elvemunning, og
me har Ytre Hvaler nasjonalpark, som ligg rett sør for innseglinga
til Borg hamn. Kombinasjonen av verneområde og store mengder forureinande
massar gjer dette prosjektet utfordrande og kostnadskrevjande.
Staten har ansvaret
etter hamne- og farvasslova § 6, som representanten òg peiker på
i sitt spørsmål. Dette gjeld utbetringar av framkoma og sikkerheita
for den allmenne ferdselen. Eg vil understreke at dette ikkje medfører
ei plikt til å gjennomføre tiltak, men naturleg nok ligg det da
føringar om at me må følgje opp her.
Konkrete prosjekt
må prioriterast innanfor rammene av Nasjonal transportplan og dei
årlege løyvingane. Innanfor ramma av eit stramt budsjett har det
dessverre ikkje vore rom for å setje i gang prosjektet for innsegling til
Borg hamn i 2021. Regjeringa vil om ikkje lenge leggje fram Nasjonal
transportplan for 2022–2033. Farleisprosjektet for innseglinga til
Borg hamn vil bli vurdert i samanheng med dei samla prioriteringane
i denne planen.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:19:49 ] : Jeg takker statsråden
for svaret og har selvfølgelig full forståelse for at et såpass
stort prosjekt som farledsprosjektet ved Borg havn er, må forankres
i Nasjonal transportplan.
Likevel er utfordringen
i dag et umiddelbart behov for mudring ved utløpet av Glomma, for
å sørge for at havnene i Fredrikstad og Sarpsborg kan brukes optimalt.
Det kunne vært skilt ut som et eget mindre prosjekt, og burde egentlig
hatt et årlig vedlikeholdsbudsjett. Hvert år kommer det rundt 15
skip til Denofa i Fredrikstad. Da myndighetene skjerpet reglene
for seilingsleder tidligere i år, ble maksimaldybde endret fra 9,9 m
til 9,2 m. Det blir svært kostbart for næringslivet, og i dette
tilfellet for Denofa spesielt. Forrige uke kom det et anløp hvor
et skip først måtte losses sør i havna, for så å dras videre, og
utgiften var på 600 000 kr. Hvordan vil statsråden bidra til å løse
denne akutte situasjonen?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:20:56 ] : Som representanten
Myhrvold peiker på her, er det på ein måte ein litt meir akutt situasjon,
og det eg kan seie, er at eg har bedt om å få utgreidd litt forskjellige
alternativ her. Me veit at når me snakkar om – kall det – heile
prosjektet Borg hamn, da kan me snakke om 1,3 mrd. kr. Men det finst
jo òg nokre alternativ som er litt meir vedlikehaldsalternativ,
som sikrar at me får ein betre situasjon, og det ville da kunne
vere kortsiktige tiltak.
Så har eg lyst
til å seie at da me gjekk inn, fikk me beskjed om at farleisprosjektet
for innsegling til Borg hamn ikkje ville vere klart til full oppstart
i 2021. Det var den informasjonen eg fekk, og det var òg eit grunnlag
for at dette ikkje var med i budsjettet for 2021. Men me er òg kjent
med dei meir kortsiktige, krevjande delane, og at det er krevjande
ikkje minst for næringslivet, og det er eit viktig behov for oss
å vareta.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:22:00 ] : Jeg takker nok en gang
for svaret og for en konstruktiv dialog.
Ifølge Borg havn
er det klart for å starte opp farledsprosjektet, og Miljødirektoratet
har også gitt tillatelse til det store prosjektet. Det skal bidra
til innseilingen til Borg havn totalt sett, helt ute fra Hvaler-øyene,
og er et omfattende prosjekt. Men Glomma drar med seg sedimenter
365 dager – hele året – og som på veisektoren er det behov for kontinuerlig
vedlikehold. Vil statsråden bidra til at Kystverket fra neste budsjett
får en post for denne typen kontinuerlige vedlikehold for å holde Glomma
og farleden i indre havn åpen?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:22:46 ] : Eg har lyst til å
seie at eg er kjend med at prosjektet no er klart, som representanten
òg seier her. Det er òg slik at da me gjorde arbeidet med budsjettet
for 2021, var ein ikkje heilt i den situasjonen, men no er det oppdatert,
slik representanten Myhrvold her peiker på.
Eg trur eigentleg
det er ei konstruktiv tenking, å tenkje at Kystverket òg må ha eit
kontinuerleg vedlikehald, og da er Borg hamn er eit godt eksempel
på det. Ein del av dei andre farleisprosjekta me har, er i ein annan
situasjon; der kan ein meir kalle det ei investering. Men her vil
det jo, sjølv etter at det store prosjektet er gjort, vere eit vedlikehaldsbehov.
Eg ser at eksempelvis Statens vegvesen er veldig gode på det. Dei
har dette som ein del av sitt arbeid, på same måten som Bane NOR
gjer det. Men me har ikkje den same delen i Kystverket, og det er
noko me absolutt bør sjå på.
Spørsmål
11
Kirsti Leirtrø (A) [12:23:09 ] : «I Soknedal ble bomstasjon
plassert ved Fossum bru. Beboerne i grenda Skogen skulle kjøre lokaltrafikk
på gammel vei. Gammel vei er nå beslaglagt av Nye Veier i tre år.
I denne perioden er beboerne nødt til å passere bommen for å komme
til barnehage, butikk eller fritidsaktiviteter. Kommunen har fått
beskjed om at fritak basert på adresse ikke er mulig. Det rettferdige
for denne grenda er om en fikk fritak eller rabattordning i den
perioden lokalvei er stengt.
Hva mener statsråden
kommunen kan gjøre for å få rettet opp i urettferdigheten?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:24:41 ] : Prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua
er ferdig utbygd, og bompengeselskapet Vegamot har derfor sett i
gang ei rettmessig bompengeinnkrevjing for å dekkje opp dei låna
dei har tatt opp for å kunne stille midlar til utbygginga. Bomplasseringa
i dette prosjektet ved Fossum bru er i tråd med lokale vedtak og
stortingsbehandlinga av saka, som blei gjord i 2016–2017.
Eit grunnleggjande
prinsipp for bruk av bompengar som finansieringskjelde er at alle
som har nytte av eit bompengeprosjekt, skal betale bompengar, og
alle som betaler bompengar, skal ha nytte av bompengeprosjektet.
Statens vegvesen føreslo i utgangspunktet bomplassering ved Korporalsbrua
overfor kommunane. Ei slik plassering ville ha vore meir i tråd
med nytteprinsippet. Dette kunne ikkje lokalpolitiske myndigheiter
akseptere, og fatta eit vedtak om bomplassering på Fossum bru.
I Prop. 1 S Tillegg 2
for 2016–2017, om nytt takst- og rabattsystem innan bompengesektoren,
er rammene for fritaks- og rabattordningar innskjerpa med tanke
på lokale særordningar. Det er ingen reglar i desse retningslinjene
som tilseier at enkeltpersonar skal ha bompengefri ferdsel innanfor
kommunen. Dette er likevel ikkje til hinder for at kommunane kan
setje i gang eigne tiltak for å sikre eit slikt prinsipp. Det finst
eksempel på kommunar som har sett i gang eigne subsidieordningar
for å vareta dette.
Når det gjeld
spørsmålet om bomfri lokaltrafikk for bebuarar i Skogen på lokal
veg, har eg fått opplyst av Nye Vegar AS at det pågår omregulering
på strekninga forbi Soknedal. Det er derfor for tidleg å seie noko
om moglege konsekvensar for og tiltak for bompengeinnkrevjing i
samband med prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua.
Kirsti Leirtrø (A) [12:26:50 ] : Jeg takker statsråden for
svaret, selv om jeg synes det var vanskelig å se hva det er kommunen
faktisk kan gjøre for å få rettet opp i denne urettferdigheten.
Det er også et prinsipielt spørsmål om hva som skal til for å få
bøte på det, og det som nå skader lokalsamfunnet i Soknedal.
Da kommunen gjorde
det vedtaket de gjorde om plassering av bom, var forutsetningen
at grenda Skogen skulle få avbøtende tiltak. Hvis den gamle veien
hadde bestått, slik det egentlig var tenkt, hadde dette problemet
ikke oppstått. Dette vil vare i tre år, før Nye Veier er ferdig
med sitt prosjekt, så da kommer en jo til en annen problemstilling.
Men det kunne være greit å få vite hvordan kommunen skal få til
en mer rettferdig ordning.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:27:54 ] : Eg forstår at representanten
Kirsti Leirtrø løftar denne saka, for me som har vore der, veit
at dette er ei problematisk sak. Så er det fleire vilkår. For det
første tenkte Statens vegvesen at bomplasseringa skulle vere annleis
enn det ho eigentleg blei. Så valde me, slik som me gjer i den typen
saker, å lytte til dei lokale myndigheitene, og så har me også fått
endringar på vegane i etterkant av det.
Det eg peiker
på, er at kommunen har moglegheit til å gjere tiltak her. Dei har
òg moglegheit til å kome med avbøtande tiltak. Ut frå dei grunnane
me har til å gi avbøtande tiltak eller fritak, synest me det er
vanskeleg å gå inn i denne saka og gjere det. Men kommunen har reelt
sett òg moglegheit til å stille opp, dersom dei meiner det er riktig.
Kirsti Leirtrø (A) [12:28:55 ] : Når vi er ferdig med de tre
årene som går før Nye Veier er ferdig med sine prosjekter, har vi
jo behandlet en bompengeproposisjon på Stortinget, der vi sier at
det ikke skal være bom på sidevei på den strekningen som skal ordnes,
der de kan kjøre utenfor denne bommen som fortsatt skal bestå. Det
vil si at de egentlig får denne merkostnaden i tre år. Spørsmålet
til statsråden er da: Kan statsråden berolige beboerne med at gammel
E6 blir ordnet når Nye Veier setter i gang, og at det da ikke blir
bom på den sideveien?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:29:46 ] : Ja, det er noko me
kjem til å sjå på, for me ser at sidevegsbommane, og tenkinga bak
det, er noko me skal unngå. Den einaste grunnen til å ha sidevegsbommar
er dersom alternativet er at vegen i realiteten ikkje blir bygd,
men me ønskjer å avgrense det. No er me i Trøndelag, men me ser
jo at dette er ei problemstilling som eigentleg er i heile landet.
Me har fått ein del tiltak, og det reduserer, vil eg seie, konfliktnivået
knytt til bompasseringar. Det meiner eg er ønskjeleg. Eg er ikkje
nokon motstandar av bompengar, men naturleg nok ønskjer me å ha
den legitimiteten for å sikre finansieringa av vegane, og det me
ser, er at sidevegsbommar er med på å ta ned den legitimiteten.
Det er noko me kjem til å sjå på, det er ei problemstilling me er
bevisste på. I denne saka har me dessverre ikkje sett moglegheita
for eit fritak, men kommunen har moglegheit til å sjå på kva løysingar
dei kan finne.
Spørsmål
12
Fra representanten
Kari Henriksen til kultur- og likestillingsministeren:
«Idretten sliter
med uforutsigbare regler og manglende muligheter til å samles. Ungdom
møtes til uorganiserte aktiviteter – uten voksne og uten smittevern. Jenter
har økende frafall. Lyngdal IL mistet tre jentelag i fotball i år.
Hva vil statsråden
gjøre for å få jenter, som disse jentene i Lyngdal, tilbake til
fotballen?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket.
Spørsmål
13
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til klima- og miljøministeren,
er overført til finansministeren som rette vedkommende.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:31:11 ] : «Ifølge Nationen 9. februar
2021 fremkommer det i et forslag fra EU-kommisjonen at de ikke vil
regne investeringer i skogbruksnæringen som bærekraftige.
Deler statsråden
EU-kommisjonens vurdering, og hva gjør norske myndigheter for å
sørge for at Norge i framtiden kan ha full nasjonal handlefrihet
til å investere i skogbruk og treforedlingsindustri?»
Statsråd Jan Tore Sanner [12:31:39 ] : Norsk skogbruk skal
være bærekraftig. Det er nedfelt både i lovgivning og i næringens
egne standarder for bærekraftig skogbruk.
EUs klassifiseringssystem
for bærekraftig økonomisk aktivitet skal legge til rette for at
privat kapital dreies i retning av bærekraftige investeringer. Gjennom
å etablere felleseuropeiske kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter
som kan regnes som bærekraftige, blir det lettere for investorer
å sammenligne grønne investeringsmuligheter på tvers av land og
sektorer. Det er et mål regjeringen støtter. Vi er også opptatt
av at kriteriene skal være basert på vitenskap, og at de ikke skal
gi uforholdsmessige byrder for brukerne.
Europakommisjonen
sendte i november i fjor på høring et utkast til et første sett
med kriterier for hvilke aktiviteter som kan regnes som bærekraftige
etter klassifiseringssystemet. Etter utkastet kan ulike former for skogbruk
defineres som bærekraftige aktiviteter gitt at visse krav er oppfylt.
I regjeringens
høringssvar til Kommisjonens utkast uttrykte vi støtte til målene
med arbeidet, men pekte på at det er behov for å justere enkelte
av de foreslåtte kriteriene. For eksempel finnes det allerede felles
europeiske standarder for bærekraftig skogbruk. Etter regjeringens
vurdering bør kriteriene for skogbruk i klassifiseringssystemet
i så stor grad som mulig utformes i samsvar med eksisterende standarder,
noe også flere andre land, bl.a. Sverige og Finland, har pekt på.
Kommisjonen vurderer nå innspillene som har kommet i høringen, og det
første settet med kriterier er ennå ikke vedtatt. Klassifiseringssystemet
vil videreutvikles over tid, og regjeringen følger prosessen i EU
tett. Vi legger stor vekt på å gi faglige innspill til Kommisjonens
arbeid. Det er viktige bidrag for å ivareta norske interesser.
Klassifiseringssystemet
kan påvirke tilgangen på kapital i ulike deler av næringslivet,
men det er ikke en liste over hvilke aktiviteter private investorer
kan investere i. Det vil fortsatt være opp til den enkelte investor
eller långiver å vurdere hvilke aktiviteter de vil gå inn i.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:34:12 ] : Jeg takker for svaret.
Dette er dessverre
nok en gang en illustrasjon på et virkelighetsfjernt forslag fra
EU, der det først er kommet fram at miljøvennlig opprustning av
vannkraftverk i Norge vil kunne bli definert som ikke bærekraftig,
og nå at også investeringer innenfor skogbruksnæringen kan bli definert
på samme vis. Som finansministeren viser til: Nei, det er ikke forbudt
i framtiden å investere i de næringene, men hele poenget med systemet
er jo å vri investeringene vekk fra den typen investeringer. Det
vi må sørge for i Norge i framtiden, er tvert imot en omstilling
av det norske samfunnet, der vi i større grad bygger på utnyttelse
og videreforedling av rike norske naturressurser, der skogressursene
er en utrolig viktig del av det.
Hvordan vil regjeringen
konkret jobbe med dette opp mot EU for å sørge for at vi har full
nasjonal handlefrihet til å foreta de investeringene som er blitt
gjort, også i framtiden?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:35:16 ] : Representanten er så
opptatt av å være mot EU at han ikke ser hva som er poenget med
dette. Poenget med å ha et slikt klassifiseringssystem er at kapitalen
skal bidra inn i det grønne skiftet.
Regjeringen er
selvsagt opptatt av å ivareta norske interesser og fremheve det
som er spesielt for våre naturressurser. Vi har argumentert kraftig,
bl.a. i spørsmål som handler om vannkraft, om hydrogen og også om skogbruk.
Når det gjelder skogbruk, er det, som jeg allerede har vært inne
på, flere land, blant dem Sverige og Finland, som mener at det systemet
som EU har sendt på høring, ikke er tilpasset nordisk skogbruk.
Vel, da jobber vi systematisk inn mot EU-systemet for å forsøke
å påvirke dette. Vi har en felles interesse av at man har et system som
er vitenskapelig, og som bidrar til at kapitalen går til grønne
prosjekter. Vi har full nasjonal frihet på dette området. Det er
fullt mulig å investere i både det ene og det andre prosjektet uavhengig
av hva EU kommer frem til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:36:26 ] : Poenget er at det blir
investert for lite i skogbruksnæringen og treforedlingen i Norge
i dag. Vi må få et løft basert på en statlig plan, der en eksempelvis
sørger for et grønt investeringsselskap, som Senterpartiet har foreslått,
for å gå tungt inn i bl.a. treforedlingsindustri, men det kan også være
en industribank, det kan være snakk om bedre ordninger for bedriftsintern
opplæring, bedre framføring av tømmer til treforedlingsindustrien
– punkt etter punkt med utrolig mange viktige forslag. Men problemet
er nettopp det at hele tenkningen bak forslaget er at en skal vri
investeringene vekk fra de områdene som blir påpekt, og i dette
tilfellet viktige deler av skogbruksnæringen.
Ser ikke statsråden
at hvis vi skal klare å møte utfordringene for framtiden, må vi
gjøre det motsatte? Vi må investere mer i norsk skogbruk og treforedling,
lytte mindre til EU, lytte mer til fornuftig, praktisk politikk
i Norge og sørge for en kraftfull satsing. Hva slags plan er det
egentlig regjeringen har for det?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:37:29 ] : Jeg tror ikke representanten
ser skogen for bare trær. Dette er ikke ja eller nei til EU. Dette
er et fornuftig system for å sørge for at kapitalen vris i miljøvennlig
retning. Kapitalen, både nasjonalt og internasjonalt, kan bidra
til det grønne skiftet. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiet er
så veldig opptatt av å få det til. Det er regjeringen, og det er jeg.
Så er vi uenig
i noe av innretningen i EUs system, og det er derfor vi har bidratt
i høringsprosessen. Høringen er avsluttet, EU vurderer nå systemene,
og vi kommer til å fortsette å jobbe opp mot EU-kommisjonen for
å ivareta norske interesser og for å bidra til at kapitalen kan vris
inn mot det vi mener er fornuftig.
Vi har lagt frem
en plan for bioøkonomi og for grønt skifte, og skogbruket spiller
en svært viktig rolle i dette. Vi jobber også sammen med andre land
for å ivareta våre interesser. Men det store bildet er at dette
klassifiseringssystemet er bra inn i det grønne skiftet.
Presidenten: Da
er den ordinære spørretimen over.