Stortinget - Møte torsdag den 12. desember 2019

Dato: 12.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 83 L (2019–2020), jf. Prop. 132 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [13:13:36]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.) (Innst. 83 L (2019–2020), jf. Prop. 132 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken): For det første vil jeg takke komiteen for godt arbeid med saken og for selve forslaget. Det er veldig hyggelig og selvfølgelig god politikk når høyreregjeringen velger å fremme et av Arbeiderpartiets tidligere forslag. Det beste, må jeg vel kunne tillegge, hadde vært om regjeringspartiene hadde gått med på å vedta dette forslaget da det ble fremmet for noen år siden, i stedet for på sedvanlig vis å fremme det på nytt en del år senere.

Likevel, en utvidelse av domsrammen for EK, elektronisk kontroll, er et godt forslag. Dette vil bidra til at flere kan sone i nærheten av sine hjem og sin hverdag. Dette fører til bedre rehabilitering i straffegjennomføringen for mange, samtidig som samfunnet ivaretar rollen med frihetsberøvelse overfor straffedømte.

Fra Arbeiderpartiet vil jeg likevel legge til grunn at det er grunnleggende viktig at kriminalomsorgen anbefaler at straffegjennomføring skal skje ved EK, og for å oppnå målet om rehabilitering kan ikke hjemmesoning med lenke være en hvilepute. Snarere tvert imot krever dette at dersom flere skal sone med EK, må friomsorgen styrkes for å kunne følge opp den enkelte. Politiet og kommunene må sikres nok ressurser dersom straffegjennomføring i samfunnet skal fungere godt.

Arbeiderpartiet vil også gjerne legge til at regjeringspartiene nå ikke må anse denne endringen som at den fører til at man får en voldsom økning i antall straffegjennomføringer med elektronisk kontroll. Det ville være ille for kriminalomsorgen dersom regjeringen nå faller for fristelsen til f.eks. å legge ned flere fengsler som et resultat av at man tror veldig mange vil overføres til straffegjennomføring ved elektronisk kontroll.

Med dette takker jeg altså komiteen for et godt arbeid med saken. Fra Arbeiderpartiet vil vi følge nøye med på hvordan straffegjennomføringen utvikler seg, og vi forventer selvfølgelig at regjeringen følger opp dette prosjektet i tett samarbeid med kriminalomsorgen, friomsorgen og deres ansatte.

Frida Melvær (H) []: Det er veldig gledeleg at dette er ei sak som ein samla komité har stilt seg bak. Mange får i dag anledning til å gjennomføre straff utanfor fengsel. I 2018 var det for fyrste gong sett i verk fleire oppdrag ved friomsorgskontora enn i fengsel, og den viktigaste forklaringa på dette er auka bruk av soning med elektronisk kontroll.

Straffegjennomføring med fotlenke, altså elektronisk kontroll, er ei straffegjennomføring i samfunnet som legg til rette for at dei straffedømde får moglegheit til å vareta dei sosiale og økonomiske forpliktingane sine under straffegjennomføringa. Under soninga får den straffedømde anledning til å vere i arbeid, gå på skule, studere eller ha anna form for sysselsetjing. Når vedkomande ikkje utfører slike gjeremål, skal han eller ho vere heime.

Ei evaluering utført av Vista Analyse i 2015 konkluderte med at EK er eit godt tiltak med verdimessig nytte for den domfelte, pårørande og samfunnet som heilskap, og gjev eit lågare tilbakefall til ny kriminalitet og store samfunnsøkonomiske gevinstar samanlikna med fengsel. Eg er glad for at vi no endrar lova, slik at fleire kan få høve til å sone straffa si i samfunnet.

Det er likevel viktig å påpeike at sjølv om det er eit mål at fleire skal gjennomføre straffa si ute i samfunnet, skal det alltid vere ein føresetnad at tryggleiken i samfunnet heile tida er vareteken. Dagens bruk av RF-basert teknologi ved gjennomføring av elektronisk kontroll har klare avgrensingar. Denne teknologien viser berre om den domfelte oppheld seg innanfor eit gjeve område, og fortel ingenting om den geografiske posisjonen til vedkomande om han eller ho er utanfor dette området. Ved brot på vilkåra om opphaldsstad eller brot på straffegjennomføringa har ikkje kriminalomsorga moglegheit til å sjå kvar den domfelte oppheld seg. Forslaga som ligg i proposisjonen om innføring av sporingsteknologi og andre kontrollinnretningar, er difor viktige for å sikre at den domfelte gjennomfører soninga under dei vilkåra som er stilte.

I Høgre og Framstegspartiet er vi glade for at vi no får ei utviding av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, og vi er glade for at kriminalomsorga får verkemiddel som gjer oppfølging og kontroll med den domfelte enklare og tryggare. Partia støttar med dette heilt og fullt opp om innhaldet i proposisjonen.

Jenny Klinge (Sp) []: Elektronisk fotlenkje eller soning med elektronisk kontroll, forkorta EK, er eit alternativ til straffegjennomføring i fengsel. I dag kan det vere aktuelt å vurdere EK for dei som har ein dom på fire månader. Dette blir gjerne kalla heilgjennomføring. I tillegg kan ein vurdere delgjennomføring med EK for dei som har opp til fire månader igjen av ein lengre dom. Regjeringa gjer no framlegg om at ein skal auke denne grensa til seks månader for både heilgjennomføring og delgjennomføring. Dette støttar Senterpartiet fullt opp om.

Erfaringa etter at Noreg opna for fotlenkjesoning, har i stor grad vore positiv. Det er få domfelte som bryt vilkåra for denne soningsforma når dei har fått det innvilga. Kriminalomsorga har fått eit ekstra verkemiddel når innsette skal slusast ut igjen i samfunnet. Ikkje minst gjer denne typen straffegjennomføring det mogleg for eventuelle ungar til den domfelte å ha eit nært forhold til forelderen medan soninga går føre seg.

Det har vore brei støtte blant høyringsinstansane til å utvide bruken av elektronisk fotlenkje til dommar på seks månader. Senterpartiet har programfesta at vi ønskjer ei slik utviding, og stemmer i tråd med dette i dag. Det er viktig å understreke at det ikkje er kven som helst som kvalifiserer til EK som straffegjennomføringsform. Framlegget frå regjeringa endrar ikkje på dette. Det er strenge vilkår som må vere oppfylte for å få innvilga EK, og den domfelte må rette seg etter eit strengt regime undervegs for ikkje å bryte vilkåra for soning.

Slike strenge vilkår skal det framleis vere, sjølv om det etter dagens vedtak i Stortinget vil vere mogleg å innvilge EK for dei som har ein dom på seks månader, eller dei som har seks månaders attståande dom. Sagt med andre ord: Endringane vil auke talet på personar som kan sone med fotlenkje, men det vil framleis vere strenge krav til dei personane det gjeld.

Sjølv om EK som soningsform kan vere billigare enn soning i fengsel, vil eg understreke at det ikkje må vere økonomi som ligg til grunn for at denne soningsforma blir valt. Bruk av EK må vere hensiktsmessig i det enkelte tilfellet for å fremje rehabilitering av den domfelte. I nokre tilfelle vil t.d. soning i lågsikkerheitsfengsel vere den rette løysinga, og då skal ikkje økonomien vere avgjerande for val av soningsform.

Petter Eide (SV) []: Det er veldig gledelig at vi kan ha en sånn sak som vi faktisk alle sammen kan være enige om. Selv om vi er enige, skal jeg likevel bare komme med noen bitte små kommentarer til dette.

Vi er selvfølgelig enige om at bruk av elektronisk kontroll og hjemmesoning er bra, og det er veldig fint at regjeringen har kommet på bedre tanker. Jeg bare refererer til hva en tidligere justisminister sa for noen år siden – dette er til statsråd Kallmyr: Hun – det var statsråd Listhaug, riktignok en tid før hun ble statsråd – sier at man skal «pines i fengsel». Det var hennes holdning til straffegjennomføring og fengselsopphold.

Jeg er glad for at regjeringen har kommet på helt andre tanker, og at man vil utvide bruken av hjemmesoning og elektronisk kontroll. Det tror jeg er bra for samfunnet og definitivt for rehabiliteringen. Vi setter strenge vilkår for dette nå, men jeg tror framtidens teknologiske løsninger vil gjøre at vi kommer til å endre vilkårene, sånn at flere innsatte kan flyttes ut i denne typen soning også i framtiden. Mange vil kanskje spørre seg om det er straff å kunne sone hjemme med en fotlenke. Det vil det definitivt også være, nettopp fordi hensikten med straffen jo er frihetsberøvelsen og det at samfunnet har kontroll på deg, og det er definitivt også sånn selv om du er hjemme.

SV har hele tiden ment at jo bedre soningsforhold man har, jo bedre er det. Så om det er hotellstandard eller hjemmestandard, er det glimrende for soning. Det bidrar til bedre rehabilitering, som flere har sagt, det frigjør soningsplasser, det er til og med billigere, og det gjør overgangen til et liv i frihet definitivt bedre.

Så litt tilbake til det vi snakket om i stad: isolasjonsproblematikk. Dette er jo et fantastisk virkemiddel for å forhindre ulovlig isolasjon og tortur, som vi tok opp i stad, for det skjer ikke hvis du er hjemme. Det er helt umulig å tenke seg at vi kan anvende den typen lovbestemmelser da. Det er ingen risiko for umenneskelig behandling når folk soner hjemme. Litt flåsete sagt: Jo flere som er hjemme, jo mindre blir det av det problemet.

Så har jeg bare lyst til å si en ting til. Det er noen litt kryssende signaler som regjeringen gir i dette forslaget. For her støtter man helhjertet opp om, med kloke og fine begrunnelser, behovet for at flere skal kunne sone på lav sikkerhet, og da hjemme med fotlenke. Det er veldig fint. Samtidig ser vi at den samme regjeringen med den andre hånden legger ned flere fengsler med lav sikkerhet og overfører de innsatte til fengsler med høy sikkerhet. På den ene siden argumenteres det for behovet for å få flere på lav sikkerhet, med andre ord hjemme og på elektronisk kontroll, men med den andre hånden legger man ned lavsikkerhetsfengsler og flytter de innsatte over i høysikkerhetsfengsler. Dette vil jeg bare si er litt inkonsekvent, og jeg sliter litt med å forstå helheten. Jeg er veldig glad for den første delen av det, men jeg er veldig kritisk til den andre delen av det.

Men alt i alt er det et positivt forslag som legges fram her, som vi applauderer helhjertet.

Presidenten: Presidenten vil berre minna om at dei fleste ulykkene skjer i heimen!

Statsråd Jøran Kallmyr []: Straffegjennomføring med elektronisk kontroll har nå vært praktisert i Norge i elleve år, og erfaringene med denne gjennomføringsformen er i hovedsak positive. Evalueringen har vist at EK ivaretar hensyn til den domfelte, de pårørende og samfunnet i større grad enn ved bruk av fengsel for denne kategorien domfelte.

Domfelte som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, kan beholde arbeidet og boligen sin, ivareta eventuelt forsørger- og omsorgsforpliktelser og unngå å belaste familie, venner og velferdssystem. De som gjennomfører dommen i sin helhet med elektronisk kontroll, EK, slipper de negative konsekvensene av et fengselsopphold som f.eks. negativ påvirkning fra andre domfelte, rekruttering til kriminelle miljøer og risikoen for isolasjon.

Bruddprosenten på EK er lav, og sannsynligheten for tilbakefall til kriminalitet for domfelte som har gjennomført straffen med EK, er lavere enn for domfelte som har gjennomført straffen i fengsel. Jeg er derfor fornøyd med at justiskomiteen slutter seg til regjeringens forslag om utvidelse av gjennomføringstiden for denne straffegjennomføringsmåten til seks måneder.

Videre er jeg også fornøyd med at justiskomiteen nå slutter seg til å åpne for at varig soningsudyktige domfelte kan gjennomføre straff med elektronisk kontroll. For den enkelte alvorlig syke domfelte er straffegjennomføring i hjemmet den eneste måten en kan få gjennomført straffen på. Det er svært uheldig at enkelte av disse gis gjentatte soningsutsettelser eller straffeavbrudd og går fritt i samfunnet uten kontrolltiltak helt til dommen blir foreldet. Muligheten til EK vil bidra til at straffen faktisk blir fullbyrdet, og at den domfelte kontrolleres og følges opp av kriminalomsorgen.

Jeg er også glad for at justiskomiteen slutter seg til forslaget om å hjemle bruk av digitale løsninger for å kontrollere vilkår for EK. Dagens fotlenke gir kun informasjon om hvorvidt domfelte befinner seg i hjemmet til fastsatt tid eller ikke, men ikke domfeltes lokasjon ved unnvikelse eller vilkårsavbrudd. Selv om bruddprosenten på EK er lav, vil det i enkelte tilfeller, og særlig med de nye målgruppene som vi utvider med i dag, kunne være nødvendig med kontrolltiltak ut over det som er mulig med dagens fotlenker.

Forslaget er også godt balansert med hensyn til personvern. EK skjer etter søknad fra domfelte selv, slik at bruk av f.eks. sporingsteknologi ikke kan påtvinges den domfelte. Kontroll ved sporing kan kun besluttes så langt det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker og kan kun aktiveres ved brudd. Sporingsdata skal slettes når straffegjennomføringen er avsluttet – med mindre domfelte har brutt vilkårene og opplysningene derfor må brukes i en bruddsak.

Jeg registrerer at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som støtter forslaget i proposisjonen, har merket seg at regjeringen ønsker å legge ned flere fengselsplasser med lavere sikkerhet med det resultatet at flere straffedømte må overføres til fengsel med høy sikkerhet. Jeg mener at ressursene må brukes mest mulig effektivt i kriminalomsorgen. Nedleggelsene av plasser med lavere sikkerhet har bakgrunn i prognoser fra Kriminalomsorgsdirektoratet, som har vist en overkapasitet på fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå, mens vi trenger flere med høyere sikkerhetsnivå.

Overkapasiteten skyldes hovedsakelig økt kapasitet på EK. Regjeringen har med dette sett et mulighetsrom for å omprioritere bruk av fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå til økt bruk av EK. Samtidig vil man også få frigjort ressurser til å satse mer på høyere sikkerhetsnivå. Det trenger vi fordi det er flere som f.eks. får forvaringsdommer. Dette er svært ressurskrevende plasser, og det er der vi har de store utfordringene også med isolasjon, som vi er nødt til å ta tak i.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Straffegjennomføring med fotlenke ble nevnt og snakket mye om i St.meld. nr. 37 for 2007–2008, men da gjerne som ledd i det vi kaller soningstrappen, som statsråden helt sikkert kjenner godt til, altså at man f.eks. etter en tid i åpent fengsel kan gå ut i samfunnet på elektronisk kontroll, slik at overgangen tilbake til samfunnet blir lettere. Hvordan stiller statsråden seg til denne bruken av elektronisk kontroll framover?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det vil være kriminalomsorgen som må ta stilling til det i hvert enkelt tilfelle, slik loven er utformet. Hvis man mener det er forsvarlig å gjennomføre den siste delen med elektronisk kontroll ut fra det regelverket vi vedtar her i dag, har jeg selvsagt ikke noe imot det. Men med tanke på litt av problemstillingen man har vært borti tidligere med lavere sikkerhetsnivå – slik jeg har forstått kritikken i det som vel var den forrige debatten – gjelder det at vi legger ned en del på lavere sikkerhetsnivå fordi vi ønsker å ha en kapasitet på riktig nivå. Det riktige nivået framover kommer til å bli mer EK, og det kommer til å bli mer høysikkerhet. Så vil nedtrappingen i soningsforholdene kanskje gå via lavsikkerhet og så ut i EK, men for enkelte tilfeller kan det godt hende at kriminalomsorgen mener det er riktig å gå rett på EK. Men det er det opp til kriminalomsorgen å vurdere.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg takker for svaret. Statsråden har nok rett i at vi er litt bekymret for om man får den store økningen på EK, all den tid vi nå har lagt ned så mange åpne fengsler at tilfanget kanskje ikke blir så stort. Det er godt å høre at statsråden har tillit til kriminalomsorgens vurderingsevne når det gjelder straffegjennomføring på elektronisk kontroll, men et viktig prinsipp for at straffegjennomføring på elektronisk kontroll skal funke med tanke på rehabilitering og de viktige tilbakeføringsprogrammene, er at friomsorgen styrkes. Har statsråden tenkt å styrke friomsorgen?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det er viktig å styrke begge deler. Det er klart at med en kostnad på elektronisk kontroll som er langt lavere enn ved både lavsikkerhet og høysikkerhet, skaper man et rom for å styrke også friomsorgen. Det er ting som henger sammen. Samtidig er det slik at man får frigjort midler, men jeg vil understreke at det ikke er økonomien her som er motivasjonen. Vi legger opp til et regelverk ut fra hva vi synes er forsvarlig og riktig, men konsekvensen av det er også at man frigjør midler til å styrke friomsorgen. Man styrker også fengselsplasser på høysikkerhet, for det er der vi har de store utfordringene. Det er der vi har de store utfordringene med isolasjon, og det er der vi har de store utfordringene med å få til en god rehabilitering. Hvis vi ikke får til en god rehabilitering på høysikkerhet, blir det færre som blir overført til lavsikkerhet og EK.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Her er det mye jeg kan være enig i, men komiteen var på reise og besøkte kontoret i Horten som administrerer elektronisk kontroll for landet, og den enorme økningen og kanskje innsparingen som statsråden ser for seg, tror jeg kanskje man bør regne litt nærmere på. Grunnen til at jeg spør og graver om dette, er at det er mye som skal henge sammen når man skal gjennomføre EK. Da komiteen var i Skottland nylig, fikk vi vite at det hadde vært stor bruk av EK tidligere år, men så hadde det vært et forferdelig drap med en som var under straffegjennomføring på EK. Noe av problemet rundt det, slik jeg forsto det, var nettopp at man kanskje ikke hadde fulgt opp godt nok i kommunene og politiet gjennom kriminalomsorgen for å sørge for god overvåking og kontroll med dem som var på straffegjennomføring. Hvordan vurderer statsråden den situasjonen? Hvilke tiltak ønsker han å sette inn?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi nå har fått utstrakte hjemler til å ha mer digital sporing av dem som er på EK, slik at man vet at man har et bredere sett med tiltak man kan sette i gang. Men det er alltid slik at det er vanskelig også for kriminalomsorgen å vite når det er forsvarlig å bruke EK, og når det er forsvarlig at fangen skal tilbake igjen til samfunnet. Det er alltid vanskelige vurderingsemner. Vi hadde også en situasjon i London for ikke veldig lenge siden, der en person på EK begikk en terrorhandling, slik jeg har forstått det ut fra media. Det er klart at dette utfordrer det å kunne bruke EK på folk som har sittet inne for f.eks. drap og med andre alvorlige dommer. Men jeg må understreke at dette skal være helt i slutten av fullbyrdelsen av dommen, og det skal være når kriminalomsorgen mener det er forsvarlig. Jeg mener at de er de nærmeste til å vurdere den situasjonen og ikke vi politikere.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er godt å høre den tilliten statsråden har til kriminalomsorgen. Jeg tenker det er fint at statsråden låner øre til de gode fagfolkene der. Men for å grave litt mer i den økningen statsråden snakker om med hensyn til EK: Har departementet kanskje gjort noen vurderinger av hvor stor økning man tror det vil bli i elektronisk kontroll når vi nå gjennomfører denne domslengdeendringen?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Om vi har noe tall på det, må jeg i så fall komme tilbake til, for det husker jeg ikke i hodet akkurat her og nå. Det som er viktig for meg, er at vi har en helhetlig, god kriminalomsorg der vi får brukt ressursene på en god måte. Vi er fullstendig klar over at det kanskje ikke blir den altfor store økningen. Den store økningen har skjedd allerede, for det har vært en ganske stor økning gjennom de elleve årene EK har vært tillatt i Norge. Men det som er utviklingstrekkene, er at flere av de mindre alvorlige dommene blir sonet med EK. Kriminalitetsutviklingen er slik at f.eks. vinningsforbrytelser har gått ned med 36 pst., mens vi har fått en kraftig økning i mer alvorlige lovbrudd, som seksuallovbrudd. Det er det som betyr at vi får mindre behov for lavsikkerhetsplasser framover, mens vi får mer behov for høysikkerhetsplasser. Det har rett og slett med lovbruddets egenart å gjøre.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg tror premisset om at straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal bli så vellykket som vi alle sammen håper at det skal bli, nok krever en viss årvåkenhet fra både departement, storting og etat – at vi har god kontroll på hvor mange som kommer til å ha denne typen straffegjennomføring. Jeg skal få laget et skriftlig spørsmål til statsråden, slik at han får tid til å tenke seg om med hensyn til hvor mye man forventer at denne økningen skal være på.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg ser at vi har omtalt dette i selve proposisjonen, det står under kapittelet om administrative og økonomiske konsekvenser. Det var bare det at jeg ikke husket det akkurat her og nå, men økningen skal være opp til 20 pst. for kategorien som er innenfor den strafferammen som EK åpner for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel