Presidenten: Det
blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten
viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 2, fra
representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, er
trukket tilbake.
Spørsmål 3, fra
representanten Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids- og sosialministeren,
bortfaller.
Spørsmål
1
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:27:12 ] : «Statistisk sentralbyrå
publiserte 15. januar 2020 nye tall som viser et handelsunderskudd
for Fastlands-Norge på 275,7 mrd. kr. I 2013 var handelsunderskuddet
for Fastlands-Norge 152 mrd. kr, og handelsunderskuddet har økt
markant hvert år under dagens regjering.
Mener statsråden
at denne utviklingen gjør Norge mer eller mindre avhengig av inntektene
fra olje- og gassvirksomheten?»
Statsråd Jan Tore Sanner [11:27:47 ] : Vi nyter godt av olje-
og gassvirksomheten vår. Den etterspør varer og tjenester fra fastlandsøkonomien
og bidrar på den måten til sysselsetting og verdiskaping over store
deler av landet. I tillegg får staten inn store inntekter fra sektoren
igjennom skatte- og avgiftsinntekter og inntekter fra statens direkte
økonomiske engasjement.
Norge er ikke
blitt mer oljeavhengig de siste årene, snarere tvert imot. Etterspørselen
fra petroleumsvirksomheten, som er summen av investeringer, produktinnsats
og lønnskostnader i sektoren, har falt fra 13,5 pst. målt i forhold
til BNP Fastlands-Norge i 2013 til 8,8 pst. i 2019. Tilsvarende
har sysselsettingen som er knyttet til petroleumsvirksomheten, direkte
eller indirekte, også gått markert ned. Fra 2013 til 2018 er det
ifølge Statistisk sentralbyrå blitt 90 000 færre direkte eller indirekte
sysselsatte i norsk petroleumsutvinning.
Beregningene viser
at om lag 5 pst. av samlet sysselsetting, nær 140 000 personer,
arbeidet i næringer direkte eller indirekte relatert til norsk petroleumsvirksomhet
i 2018. Tilsvarende tall var 230 000 personer i 2013.
Den kraftige nedgangen
i etterspørsel fra oljevirksomheten og nedgangen i sysselsettingen
knyttet til næringen illustrerer at norsk næringsliv er blitt klart
mindre oljeavhengig, et poeng sentralbanksjefen også trakk frem
i sin siste årstale. Til tross for denne nedgangen knyttet til oljenæringene
har det vært god vekst i norsk økonomi og den samlede sysselsettingen.
Det illustrerer at de kraftige politikktiltakene for å omstille
norsk økonomi har virket. Konkurranseevnen er kraftig forbedret, som
følge av både svakere kronekurs, lønnsmoderasjon og en betydelig
lettelse i bedriftsbeskatningen.
Også statsfinansene
er blitt mindre oljeavhengig de siste årene. I de siste tre budsjettene
er oljepengebruken blitt holdt om lag konstant som andel av verdiskapingen
i fastlandsøkonomien, og i budsjettet for 2020 reduseres oljepengebruken
målt på denne måten.
Mer generelt er
også den norske nasjonalformuen blitt mindre oljeavhengig. Når vi
investerer inntektene fra olje- og gassvirksomheten i utenlandske
verdipapirer, veksler vi om olje- og gassformue i bakken til finansformue.
Det gjør nasjonalformuen mindre følsom for endringer i olje- og
gassprisene. Handlingsregelen knytter størrelsen på det oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet til avkastningen av fondet. Det
skjermer budsjettet for svingninger i olje- og gassprisene.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:30:37 ] : Som statsråden startet
med, nyter Norge godt av store inntekter fra olje- og gassvirksomheten,
og det skal vi være glad for. Den sysselsetter også svært mange
folk og bidrar til verdiskaping både på sokkelen og på land. Men
det spørsmålet som jeg stilte, handlet om et stadig økende handelsunderskudd
fra Fastlands-Norge. Det betyr at når det gjelder verdien av det
vi eksporterer opp mot verdien av det vi importerer, blir ubalansen
stadig større. Da blir vi selvsagt mer avhengig av de inntektene
vi har hatt og fortsatt har fra olje- og gassvirksomheten. Kan statsråden
bekrefte det?
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen
Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:29 ] : I mitt innlegg pekte
jeg på tre viktige faktorer som avgjør hvor oljeavhengig vi er,
nemlig statens inntekter fra petroleumsnæringen, etterspørsel fra
oljevirksomheten og antall arbeidsplasser knyttet til oljevirksomheten.
Når vi ser på de tre faktorene, har vi blitt mindre oljeavhengig
de senere år.
Så er det riktig
at oljevirksomheten importerer mange varer og tjenester fra utlandet,
og det er også riktig at oljevirksomheten kjøper mange tjenester
fra fastlandsindustrien som alternativt kunne gått til eksport hvis
vi ikke hadde hatt oljevirksomheten. Jeg er uenig i den påstanden
som representanten fremsetter, nemlig at det er likhetstegn mellom
handelsunderskuddet og vår oljeavhengighet. Jeg mener det er andre
forklaringsfaktorer som er sentrale i spørsmålet som reises.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:32:29 ] : Det er andre faktorer
som det også er viktig å måle i forhold til, og som gir grunn til
bekymring. En av dem er bl.a. at industri som ikke er petroleumsrettet,
hadde en nedgang i produksjonen fra 2018 til 2019. Industribedrifter
som er utenfor oljeklynger, hadde en svak utvikling i eksport i tillegg
til en svak utvikling på hjemmemarkedet – mens derimot petroleumsrettet
leverandørindustri gikk godt på grunn av store petroleumsinvesteringer
på sokkelen og internasjonalt, i tillegg til en svak krone.
Det er viktig
å legge til rette for å styrke industrien i Fastlands-Norge. Da
er industrien opptatt av å ha gode og rimelige strømpriser i framtiden
– forutsigbarhet. En er opptatt av nettleiekostnader som er på vei
til å øke, og en er opptatt av avgiftspolitikken. Til det siste:
Det ble i statsbudsjettet innført nye avgifter for prosessindustrien,
både kvotepliktige, som fikk doble virkemidler, og nye avgifter
som ble innført. Er statsråden villig til å gjøre en ny vurdering
av de avgiftene for å styrke rammevilkårene for prosessindustrien?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:33:48 ] : Jeg har merket meg merknadene
fra flertallet i finanskomiteen og skal selvsagt se på det. Men
det representanten hopper fullstendig bukk over, er at omstillingen
så langt har vært vellykket. Vi opplevde i 2014 det kraftigste fallet
i oljeprisen på 30 år, vi mistet nesten 90 000 arbeidsplasser i oljerelatert
virksomhet. I dag kan vi slå fast at sysselsettingen er høyere enn
den var før oljeprisfallet, arbeidsledigheten er den laveste på
10 år, og veksten er god. Det viser at omstillingen så langt har
vært vellykket. Det innebærer også at Norge har blitt mindre oljeavhengig
fordi veksten i øvrig fastlandsindustri har vært større. Vi står
fortsatt overfor en del utfordringer, og det er grunnen til at denne
regjeringen vil holde skattenivået nede og sørge for gode vekstvilkår
for privat virksomhet.
Spørsmål
2
Frå representanten
Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«Det vert rapportert
om stadig fleire tilfelle av koronavirussmitte (SARS-CoV-2). Verdas
helseorganisasjon (WHO) erklærte den 30. januar utbrotet som «en
alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». Folkehelseinstituttet
i Noreg ber helsetenesta førebu seg på ein alvorleg virusepidemi.
Kan statsråden
informere om risikovurdering og smitteverntiltak og kva regjeringa
gjer for å førebu helsetenesta på ein alvorleg epidemi?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trekt.
Spørsmål
3
Frå representanten
Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids- og sosialministeren:
«Det er en klar
økning i antall unge på helserelaterte ytelser. Sysselsettingsutvalget
beskriver utviklingen: «I 2017 mottok 6,3 pst. av 29-åringene uføretrygd
eller arbeidsavklaringspenger. Det var en økning med om lag 20 pst.,
fra 5,2 pst. i 2000, og over halvparten av dette var økt bruk av
arbeidsavklaringspenger.» Senter for jobbmestring er etablert enkelte
steder blant annet for å gi et tilbud til personer som faller mellom
to stoler.
Hva vil regjeringen
gjøre for å gi et tilbud til alle som faller mellom to stoler i
hjelpetilbudet?»
Presidenten: Dette
spørsmålet fell bort.
Spørsmål
4
Lars Haltbrekken (SV) [11:35:10 ] : «Til NTB 9. februar skrev
statsråden: «Et ja til vern av LoVeSe vil føre til at titusenvis
av distriktsarbeidsplasser forsvinner ut av landet.» I et skriftlig
spørsmål 10. februar ba jeg statsråden legge fram regnestykket bak
denne påstanden og en oversikt over hvor mange arbeidsplasser som
har forsvunnet siden 2013 på grunn av den sittende regjeringens
nei til å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja for oljeboring. Statsråden svarte 17. februar overhodet
ikke på mitt spørsmål. Derfor gjentar jeg det.
Hvordan ser regnestykket
bak statsrådens påstand ut, og hvor mange arbeidsplasser har forsvunnet
siden 2013 på grunn av den sittende regjeringens nei til å konsekvensutrede
områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:36:10 ] : Jeg vil takke
for at jeg får muligheten til å komme til Stortinget og gjenta mitt
svar. Det er det samme som jeg ga den 17. februar om hvilke direkte
og indirekte virkninger petroleumsvirksomhet på lang sikt bidrar
til å skape og opprettholde, og hvordan næringen sørger for titusenvis
av arbeidsplasser i landet. Mitt anslag om titusenvis av arbeidsplasser
er en illustrasjon på at de mulige ringvirkningene av petroleumsvirksomheten
er store.
Petroleumsvirksomheten
er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter
og eksportverdi. Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen
i 2018 var på rundt 25 mill. kr. Til sammenligning var verdiskapingen
per sysselsatt for fastlandsøkonomien samlet på om lag 1 mill. kr.
Snevert definert
er det om lag 24 000 personer som er direkte sysselsatt i næringen,
ifølge SSB, men direkte og indirekte kan samlet over 200 000 arbeidsplasser knyttes
til petroleumsaktiviteten, ifølge Menon Economics. Dette inkluderer
aktiviteten på norsk sokkel og til eksportmarkedene våre. Et sterkt
hjemmemarked er avgjørende for at bedriftene og deres ansatte i
Norge kan opprettholde sin teknologiske kompetanse og dermed lykkes
internasjonalt.
Jeg mener altså
ikke at titusenvis av arbeidsplasser er direkte knyttet til eventuell
letevirksomhet – det tror jeg de aller fleste som har lest denne
saken, forstår – heller ikke drift av de felter som måtte finnes
i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Det jeg først
og fremst uttrykte en bekymring for, er at et vern av havområdene
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skaper et inntrykk av at Norge
i fremtiden ikke vil satse på oljenæringen. Den kunnskapen vi har
i dag, tilsier at det bør være mulig å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet
i dette området også. Derfor er Høyres primærstandpunkt at området
bør konsekvensutredes, slik at vi får et godt faktagrunnlag.
Oljenæringen skaper
jobber som er spredt rundt i hele landet, særlig i leverandørindustrien.
Dette er arbeidsplasser som i stor grad avhenger av etterspørselen norsk
produksjon av olje og gass skaper etter deres varer og tjenester.
Lars Haltbrekken (SV) [11:39:01 ] : Jeg takker for ikke-svaret,
for jeg registrerer igjen at jeg ikke får svar på det jeg spør om.
Når en statsråd sender en skriftlig melding til media om at titusenvis
av distriktsarbeidsplasser vil forsvinne ut av landet som en følge
av den politikken som dagens regjering også fører ved ikke å sette
i gang oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, da forventer
jeg at statsråden faktisk har et regnestykke bak dette, som dokumenterer
den påstanden. Men det ser jeg at jeg ikke får.
Spørsmålet mitt
er om statsråden vil innrømme at hun tok litt mye Møllers tran da
hun sendte den meldingen.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:40:06 ] : Jeg kan røpe
at den dagen den meldingen ble sendt, var jeg på årsmøte i Trøndelag
Høyre. Det var knyttet stor spenning til hva flere fylkeslag i Høyre
skulle konkludere med etter debatt om verning av LoVeSe eller ikke.
Jeg var veldig glad – som politiker fra Trøndelag, som leder av
Høyres programkomité, og som statsråd – for at flertallet av fylkeslagene
i Høyre ikke gikk til det drastiske skritt å vedta vern.
Som distriktsminister
er jeg opptatt av at det er en veldig nær sammenheng mellom de viktige
distriktsarbeidsplassene og fremtidig aktivitet på norsk sokkel.
De aller fleste kommunene i Norge har arbeidsfolk som jobber enten
direkte eller indirekte i oljenæringen. Og jeg er veldig bekymret
for det signalet vi gir, nemlig at man ikke vil satse videre på
oljenæringen i Norge.
Lars Haltbrekken (SV) [11:41:12 ] : Om det ikke ble tatt for
mye Møllers tran, var kanskje den skriftlige beskjeden til NTB skrevet
i euforisk rus over Trøndelag Høyres vedtak.
Jeg har lyst til
å sitere en rapport som kom i fjor, Indeks Nordland 2019. Der står
følgende:
«Av regionene i Nordland har Lofoten
sterkest vekst, drevet av økt aktivitet i havbruk, fiskeri, reiseliv
og fiskeindustri. Lofoten og Salten har siden utgangen av 2015 opplevd
høyere omsetningsvekst enn de øvrige regionene i fylket.»
Videre står det
også at samtlige regioner ligger over landsgjennomsnittet, og at
det er verd å merke seg at Lofotens befolkningsutvikling «klart
stimuleres av den økte aktiviteten».
Spørsmålet er:
Ser ikke statsråden at oljeboring i disse områdene nettopp vil true
de næringene som det har vært sterk vekst i de siste årene – reiseliv
og fiskerivirksomhet, bl.a.?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:42:26 ] : Det er fantastisk
å se hvordan reiselivet blomstrer i Lofoten, hvordan sjømatnæringen
og havbruket er viktig for vekst og utvikling, ikke bare i Lofoten,
men i hele Nord-Norge. Men jeg må minne om at å si ja til mer kunnskap,
å si ja til konsekvensutredning, ikke er det samme som å si ja til
oljeboring. Jeg har aldri sagt ja til oljeboring. Høyre har aldri
sagt ja til oljeboring utenfor LoVeSe. Vi har sagt at vi ønsker
mer kunnskap.
Spørsmål
5
Marit Arnstad (Sp) [11:43:19 ] : «I Adresseavisen 21. februar
2020 sier kommunal- og moderniseringsministeren at kommunereformen
må fortsette, og at Norge fortsatt har «for mange små kommuner»,
noe han så eksemplifiserer med å vise til hvor mange norske kommuner
som har under 3 000 innbyggere. I Trøndelag er det i dag 15 kommuner
som har under 3 000 innbyggere.
Mener statsråden
at disse bør slå seg sammen, og hvordan har han i så fall tenkt
å få dette til?»
Statsråd Nikolai Astrup [11:43:52 ] : Innretning av opplegg
for videre arbeid med kommunesammenslåinger er bl.a. presentert
for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2019 og kommuneproposisjonen
for 2020. Stortinget har gitt sin tilslutning til dette arbeidet.
Det bør derfor ikke komme som en overraskelse for representanten
Arnstad at jeg som kommunal- og moderniseringsminister skriver en
kronikk der jeg peker på at vi har for mange små kommuner i Norge.
Spørsmål om kommunestørrelse
har gjennom etterkrigstiden vært jevnlig på dagsordenen etter hvert som
velferdsstaten er bygget ut. Allerede på 1950-tallet fastslo Stortinget
at det var behov for en viss størrelse på kommunene hvis de skulle
ha rollen som iverksetter av statlig velferdspolitikk.
Diskusjonen pågår
også i våre naboland, der kommunene, som i Norge, har ansvar for
store velferdsoppgaver. Det videre arbeidet med kommunestrukturen bygger
på frivillighet og lokale initiativ, i tråd med Stortingets vedtak
av 7. desember 2017. Det er dermed opp til lokalpolitikerne om de
ønsker å ta spørsmålet opp til vurdering, og hvem av naboene de
ønsker å snakke med. Det gjelder også kommunestyrene i Trøndelag.
Fylkesmennene
skrev i sine tilrådinger til kommunestruktur høsten 2016 at Trøndelag
på lang sikt burde bestå av 15–19 kommuner. Jeg mener alle kommuner jevnlig
bør diskutere om kommunegrensene er tilpasset dagens og morgendagens
utfordringer, og gjerne nå i sammenheng med planarbeidet som skal
foregå i alle landets kommuner. Det er en god anledning til å ta
opp spørsmålet om kommunen har de nødvendige forutsetningene for
å møte utfordringene de skal løse fremover. Fylkesmannens vurdering
kan da være et godt utgangspunkt for diskusjonen.
Dersom Stortinget
ønsker at alle kommuner fortsatt skal ha de samme oppgavene samt
ha reell demokratisk styring over disse oppgavene, er denne regjeringen
fortsatt av den oppfatning at det er nødvendig med flere kommunesammenslåinger.
Ingen burde bli overrasket over at jeg, som kommunal- og moderniseringsminister, skriver
en kronikk som egentlig er en påminnelse om at ikke alle utfordringene
ble løst i den kommunereformen vi har vært gjennom så langt.
Marit Arnstad (Sp) [11:45:43 ] : Jeg takker for svaret. Jeg
er fortsatt litt usikker og skulle gjerne hatt et klart svar fra
statsråden: Mener han at kommuner med under 3 000 innbyggere bør
slå seg sammen? Altså, står han ved det som han skrev i den kommentaren?
Det hadde vært fint å få et konkret svar på det, for i min region
har nesten alle kommunene i indre deler av Namdalen under 3 000
innbyggerne. Lierne har 1 400, Høylandet har 2 500, Røyrvik har
600 og Namsskogan har vel 800–900. Mener han at de bør slå seg sammen?
Statsråd Nikolai Astrup [11:46:20 ] : Jeg mener alle små kommuner
bør ta diskusjonen om kommunegrensene er riktige, for å kunne møte
fremtidens utfordringer, men også for å kunne løse velferdsoppgavene
på en best mulig måte for sine innbyggere. Der Senterpartiet er
mest opptatt av å telle antall rådhus, er jeg opptatt av å telle
lærere, hjemmesykepleiere og andre faglig ansatte som skal bidra
til at innbyggerne får de tjenestene de fortjener, forventer og
har krav på.
Vi kan gjerne
mene at kommunestrukturen slik den er i dag, bør konserveres på
et norgesglass. Jeg tror ikke det er svaret for fremtiden. Jeg hører
veldig lite fra Senterpartiet om hvordan de har tenkt å bidra til
at kommunene kan settes i stand til å møte utfordringene fremover,
annet enn å være mot at kommunegrensene kan endres i årene fremover.
Marit Arnstad (Sp) [11:47:15 ] : Jeg vet ikke om statsråden
har vært i Indre Namdal, men hvis man slår sammen Høylandet, Lierne,
Namsskogan og Røyrvik, får man en kommune med et areal på størrelse
med Vestfold.
Da må jeg spørre:
Hvorfor skal man gjøre det, når Lierne kommune, med 1 400 innbyggere,
i dag har en grunnskole som er helt fantastisk, og der de faktisk
serverer ungene et varmt skolemåltid hver eneste dag og har en idrettspark
i nærheten av grunnskolen? Det er ingen som klager på grunnskolen
i Lierne, med 1 400 innbyggere.
Høylandet, som
har 2 500 innbyggere, har år etter år skåret nesten høyest på Kommunebarometeret
på grunn av de gode velferdstjenestene de gir sine innbyggere. De
har nemlig gode barnehager. Der er det ingen som venter på barnehageplass.
De har en god grunnskole, og de har ikke minst en god eldreomsorg.
Når kommuner med
det antallet innbyggere leverer så gode tjenester, hva skal være
grunnen til at de slår seg sammen? Det kan i alle fall ikke være
antallet hjemmesykepleiere eller lærere, som statsråden her viser
til.
Statsråd Nikolai Astrup [11:48:19 ] : Jeg er den første til
å glede meg over at kommuner, enten de er små eller store, leverer
gode tjenester til sine innbyggere, og at innbyggerne er fornøyd
med de tjenestene. Det betyr imidlertid ikke at kommunene nødvendigvis
er godt rustet til å møte den utviklingen som vi nå ser, med en befolkningsutvikling
der stadig færre i yrkesaktiv alder skal forsørge stadig flere som
ikke står i arbeid.
Jeg er opptatt
av å lytte, ikke bare til Senterparti-folk som har kontor i Oslo,
men også til folk som har skoen på der ute. Rådmennene har gitt
klare råd om at det er behov for fortsatt kommunereform. Også Senterparti-politikere
lokalt gjør det, f.eks. Lise Marie Sommerstad fra Sandefjord, som
i forbindelse med sammenslåingen med Andebu sa:
«Vi har fått større forhold og større
og bedre fagmiljøer i den sammenslåtte kommunen. Det er noe av det
som har betydd mest for meg.»
Kanskje vi skal
lytte til nettopp lokale Senterparti-politikere også i denne prosessen.
Marit Arnstad (Sp) [11:49:17 ] : Folkevalgte i Oslo, statsråd!
Presidenten: Neste
spørsmål er frå representanten Marit Knutsdatter Strand og går til
kommunal- og moderniseringsministeren.
Spørsmål
6
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:49:34 ] : Spørsmålet lyder:
«Statsråden skriver i Adresseavisen 21. februar 2020 at kommunereformen
må fortsette for å få sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsområder
i byene, og at «120 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere. For
mange av dem er utfordringene ikke et fremtidsscenario. Det er en
realitet.»
Hvilke kommuner
i stortingsvalgdistrikt Oppland mener statsråden bør bli slått sammen?»
Statsråd Nikolai Astrup [11:50:05 ] : Jeg kunne i og for seg
vist til mitt forrige svar. Vi kunne gitt oss der, men ettersom
det nå kommer en rekke spørsmål om akkurat det samme etter hverandre,
skal jeg likevel benytte anledningen til å utdype noe også når det
gjelder Oppland.
Som jeg sa i mitt
svar til representanten Arnstad, bygger det videre arbeidet med
kommunestruktur på frivillighet og lokale initiativ, i tråd med
Stortingets vedtak av 7. desember 2017. Det er dermed opp til lokalpolitikerne
om de ønsker å ta spørsmålet om hvem av naboene de ønsker å snakke
med, opp til vurdering. Det gjelder også kommunestyrene i tidligere
Oppland fylke. Jeg mener de bør ta denne diskusjonen. Jeg vil ikke
peke på konkrete kommuner i tidligere Oppland som jeg mener bør
slå seg sammen, men jeg vil minne representanten om tilrådingen
fra fylkesmannsembetet i daværende Oppland fra 2016 som viser at
det er behov for strukturendringer også der. I tilrådingen het det:
«Basert på Stortingets mål med reformen vil Fylkesmannen tilrå en kommunestruktur
i Oppland bestående av åtte til ti kommuner.» Kommunene i tidligere
Oppland fylke vil også møte utfordringer i form av bl.a. nedgang
i folketallet og aldring i befolkningen fremover. Disse går ikke over,
og de vil være tyngre å møte for de minste kommunene.
Jeg sier ikke
at kommunesammenslåing vil løse utfordringene alene, men det å bygge
sterkere kommuner vil gjøre kommunene bedre i stand til å levere
tjenester til innbyggerne og til å utvikle sin kommune på en god og
bærekraftig måte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:51:31 ] : Problemet er at
statsrådens generelle tilnærming viser lite lokalkunnskap og også
liten interesse for de lokale forholdene. Statsråden skriver videre
i innlegget sitt: «Stortinget har bestemt at lokale initiativ og
frivillighet skal ligge til grunn for kommunereformen i denne perioden.
Det forholder regjeringen seg selvsagt til.» Kommunene i Oppland
gjorde et omfattende arbeid med å vurdere sammenslåinger og konsekvenser
og gjennomføre folkeavstemninger.
Frivillighet lagt
til grunn – hvilke virkemidler vil statsråden bruke for å tvinge
fram nye initiativ? Og når han viser til Fylkesmannen – er Fylkesmannens
vurdering en lokal vurdering uavhengig av regjeringens sentraliseringsiver?
Statsråd Nikolai Astrup [11:52:22 ] : Dette handler ikke om
sentraliseringsiver. Det handler om det motsatte, nemlig å sette
kommunene i stand til å levere gode tjenester til sine innbyggere.
Jeg opplever at Senterpartiet er mer opptatt av kommunenes struktur
enn av kommunenes tjenester. Det mener jeg er svært uheldig. Vi
kan ikke stikke hodet i sanden og se bort fra at vi som samfunn
kommer til å møte noen store utfordringer i årene fremover. Da er
spørsmålet: Er strukturen godt egnet for å møte disse utfordringene?
Mitt svar på det vil være nei. Det er ikke basert bare på mine egne
refleksjoner rundt dette, det er også basert på nettopp lokale innspill,
bl.a. fra Fylkesmannen, som man jo må kunne si kjenner de lokale
forholdene godt. Fylkesmannen kom med sin tilråding i 2016, og den
er tydelig. Men jeg hører ikke noe svar fra Senterpartiet på hvordan
de har tenkt at kommunene skal møte utfordringer fremover, annet
enn at alt skal være slik det var før.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:53:25 ] : Det er ingen tvil
om at jeg som senterpartist er ganske opptatt av å sette kommunene
i stand til å gi innbyggerne gode tjenester, men i motsetning til
statsråden er det åpenbart for meg at det er langt flere virkemidler
enn kommunestruktur som må på plass for å sikre det. Som vi ser
på fraflyttingen og fødetallene for Nord-Norge og Sogn og Fjordane,
f.eks., som er i nyhetsbildet i dag, har nasjonal politikk alt å
si. Om statsråden tenker at bo- og arbeidsregioner skal slås sammen,
mener f.eks. statsråden at Lillehammer skal sluke nabokommunene Øyer
og Gausdal, eller skal Gjøvik slå seg sammen med Gran og Søndre
og Nordre Land? Og hva med Valdres-kommunene Vang, Vestre Slidre,
Sør-Aurdal og Etnedal, som alle har under 3 000 innbyggere? Vil
statsråden slå sammen disse kommunene?
Statsråd Nikolai Astrup [11:54:17 ] : Som jeg har sagt gjentatte
ganger – derfor burde det være unødvendig å svare på det en gang
til – vil kommunesammenslåing være basert på frivillighet. Det er
altså ikke jeg som slår sammen kommuner, men kommuner som selv ønsker
å slå seg sammen. Jeg mener at kommunene bør vurdere om den strukturen
de har, er hensiktsmessig for å møte utfordringene fremover.
Så nevner representanten
Gjøvik. Jeg avgjorde nettopp en grensejustering mellom Vestre Toten
og Gjøvik kommuner. Der var det slik at kommunegrensen gikk gjennom
en bygning i Raufoss Industripark. Dette er områder som vokser sammen,
og der innbyggerne ikke forholder seg til kommunegrensen fordi det
er et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Jeg mener, uavhengig
av den grensejusteringen, at kommunene i Gjøvikregionen bør se på
mulighetene for å slå seg sammen. Det må være opp til dem, men det
virker logisk på vegne av innbyggerne at de gjør det, for dette
har vokst sammen til ett område allerede.
Spørsmål
7
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:55:30 ] : «Den 21. februar skrev
statsråden i Adresseavisen at kommunereformen må fortsette. Han
mener blant annet at Kommune-Norge står overfor store utfordringer
fordi klimaendringene skal begrenses og bærekraftsmålene skal nås.
Han skriver videre: «120 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere.
For mange av dem er utfordringene ikke et fremtidsscenario. Det
er en realitet.»
På hvilken måte
er små kommuner til hinder for å løse klimautfordringene, og hvordan
mener statsråden at kommunesammenslåing vil redde klimaet?»
Statsråd Nikolai Astrup [11:56:13 ] : Jeg sier ikke at kommunesammenslåing
vil redde klimaet. Det jeg sier, er at vi har god dokumentasjon
på at mange små kommuner har utfordringer med å ha tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse til å løse alle de utfordringene som de står
overfor.
Jeg har tidligere
nevnt dokumentasjonen til fylkesmennene som ligger i tilrådningene
fra 2016. Telemarksforskning gjorde i fjor en studie på hvordan
kommunene med under 3 000 innbyggere fyller rollen som generalistkommune.
Rapporten viser at de minste kommunene allerede nå har små og sårbare
organisasjoner. Disse kommunene har derfor ikke tilstrekkelig kapasitet
og kompetanse til å drive utvikling av tjenestene i tråd med forventninger
og lovpålegg fra nasjonale myndigheter. Mange kommuner mangler oppdaterte planverk,
noe som både er lovpålagt og en forutsetning for å drive god samfunnsutvikling.
For små kommuner
vil det etter mitt syn være viktig å drive aktiv og god samfunnsplanlegging
for å få en god samfunnsutvikling. Rapporten fra Telemarksforskning har
også en spørreundersøkelse til rådmenn i disse kommunene med under
3 000 innbyggere, og de sier at de ikke har tilgang på tilstrekkelig
kompetanse til samfunns- og arealplanlegging. Og arbeidsplassene
ses ikke på som attraktive nok. Stillingene innenfor disse feltene er
tillagt mange ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og klarer
de å rekruttere, er det ofte nyutdannede som ikke blir lenge i stillingen.
Jeg mener vi bør ha kommuner som har en administrasjon som har god
nok kapasitet og kompetanse til å kunne håndtere dagens og fremtidens
utfordringer, knyttet til bl.a. klima, beredskap og miljø. Dette
vet vi at flere av de små kommunene ikke har i dag.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:57:44 ] : Det var veldig mange fine
ord. Det er ofte sånn når man snakker om klima, at vi tar noe som
handler om det mest grunnleggende vi har, nemlig naturen og hvordan
vi bruker den, og gjør det til et stort spørsmål om plan, byggverk, kompetansemiljøer
og mye fint. Men det var jo statsråden som selv brakte klima inn
i diskusjonen gjennom sin kronikk, så hvis man skal se på hva som
faktisk har betydning for klima og miljø i en kommune, er det kanskje
transport. Hvis man har større kommuner, vil jo det kunne bety at
folk må kjøre mer, og det er vel ikke så veldig bra. Senterpartiet
mener at kommunestrukturen er viktig, for hvis man slår sammen kommuner,
vil ofte også tjenestene sentraliseres, og det er jo ikke så veldig
bra at man har sentraliserte tjenester, for da må folk kjøre mer
for å komme seg til tjenestene. Er statsråden bekymret for at økt
transportbehov vil være negativt hvis man går inn for en storstilt
kommunesammenslåing, altså da i sammenheng med klima?
Statsråd Nikolai Astrup [11:58:46 ] : Det er ingen naturlov
som sier at en større kommune tilsier et økt transportbehov. Men
det som er logisk, er at en større kommune lettere kan få en mer
samordnet arealpolitikk, som dermed kan bidra til at transportbehovene faktisk
kan reduseres over tid. Men det er ingen tvil om at det å løse klimautfordringene
også kommer til å kreve at vi har god kompetanse i landets kommuner,
og det er heller ingen tvil om at mange små kommuner allerede i
dag har problemer med å tiltrekke seg nok kompetanse. Jeg er opptatt
av at kommunene skal være attraktive, og at man skal legge et grunnlag
for at de skal være attraktive, og ikke minst et grunnlag for at
flere som kanskje har reist ut fra kommunen for å studere, ser det
attraktivt å flytte hjem fordi det finnes sterke, gode fagmiljøer
innenfor kommunen som kan tilby to gode jobber til en familie som
ønsker å etablere seg. Jeg merker meg at flere Senterparti-politikere
rundt omkring i landet også ser dette poenget, men her på Stortinget
synes ikke Senterpartiet å erkjenne dette.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:59:50 ] : Statsråden peker på at
samordnet arealpolitikk er viktig for å begrense klimaendringene,
og at det er et argument for kommunesammenslåing. Men hvis man ser
på hva det faktisk er snakk om her: Det er små kommuner, som kan være
så små at det er under 3 000 innbyggere. Da er det jo snakk om kommuner
hvor folk bor ganske spredt, det kan være bygder med bare noen hundre
innbyggere, eller kanskje noen titalls. Det er ikke de som er en trussel
mot klimaendringene. Det er ikke sånn at feilslått arealplanlegging
i de minste kommunene våre er en trussel mot klimaet, mener jeg.
Det eneste jeg kan tenke meg at man kunne oppnå, måtte jo være –
hvis man har et uttalt mål om det – at man vil sentralisere folk
så de bor mer tett, i sentrum, og ikke bor spredt. Det er det eneste
som vil bidra positivt til klimaet, hvis man skal legge statsrådens
argumentasjon til grunn.
Da er mitt spørsmål:
Er det et mål for statsråden at folk skal flytte til sentrumsområder,
at det skal være et mål for arealplanlegging? Da vil man jo avfolke
bygdene.
Statsråd Nikolai Astrup [12:00:59 ] : For det første handler
klimaendringer om mer enn å redusere klimagassutslipp, det handler
også om klimatilpasning, og det er ingen tvil om at mange små kommuner
kommer til å få store utfordringer med et klima i endring framover.
Det kommer til å kreve betydelig kompetanse for å tilpasse seg de
klimaendringene og forberede seg på det som kommer.
Det er også slik
at halvparten av landets kommuner oppgir at mangel på kompetanse
er en stor utfordring. I de minste kommunene er denne utfordringen
aller størst. Om vi snakker om klima, eller om vi snakker om andre
viktige fagområder, er det viktig at kommunene er i stand til å
yte gode tjenester til sine innbyggere. Jeg hører ingen svar fra
Senterpartiet på hvordan kommunene i fremtiden skal håndtere de
utfordringene de står overfor, annet enn at vi skal snu klokken
tilbake og se oss tilbake. Det er ikke svaret for fremtiden. Vi
må se fremover. Skal vi bevare de kvalitetene ved samfunnet som
vi alle setter pris på, må vi være villige til å forandre oss. Det
er også kjernen i hvordan vi skal løse disse utfordringene.
Spørsmål
8
Heidi Greni (Sp) [12:02:19 ] : «Statsråden skrev i innlegg
i Adresseavisen 21. februar at det fortsatt er for mange små kommuner,
og peker spesifikt på kommuner med under 3 000 innbyggere. Sør i
Trøndelag har kommunene Osen, Rennebu, Holtålen, Tydal og Rindal færre
enn 3 000 innbyggere.
Mener statsråden
disse kommunene må slå seg sammen med én eller flere nabokommuner?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:02:43 ] : Først vil jeg gjerne
slå fast at det er positivt at regionaviser leses av representanter
fra hele landet. Det er virkelig heder til Adresseavisen for at
de når ut til alle. Når det er sagt, er det ikke så rart at den
når ut til representanten Greni, men hun er åpenbart ikke alene
i Senterpartiet om å ha lest Adresseavisen.
Som jeg har vist
til i tidligere svar i dag, har vi mange små kommuner i Norge, og
denne regjeringen mener at kommunesammenslåing er den beste løsningen
for at små og sårbare kommuner skal være bedre rustet til å håndtere
dagens og morgendagens utfordringer. For å gjenta det, i tilfelle
representanten Greni ikke har fått det med seg, er det slik at det
videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen er basert på frivillighet og
lokale prosesser. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skrev i sin tilrådning
høsten 2016 at Osen, Rennebu, Holtålen, Tydal og Rindal burde slå
seg sammen med én eller flere av sine nabokommuner på sikt. Også
i dette tilfellet kan Fylkesmannens tilrådning være et godt utgangspunkt
for diskusjoner lokalt.
Diskusjonen om
kommunen har de nødvendige forutsetninger for å håndtere dagens
og fremtidens utfordringer, bør tas i det enkelte kommunestyre og
gjerne, som jeg har påpekt tidligere, i forbindelse med planprosessene.
Jeg vet at Senterpartiet
er bekymret for tap av nærhet og lokaldemokrati i kommunene. Jeg
har stor forståelse og respekt for at endring av kommunegrenser
skaper engasjement og følelser. De kommunene som nå har vært igjennom
en sammenslåing, har jobbet aktivt med å ivareta lokaldemokratiet.
Flere steder er det aktuelt å opprette flere lokalutvalg enn det
var kommunestyrer i de gamle kommunene.
I alle de nye
kommunene opplever jeg at det er oppmerksomhet rettet mot at de
stedsnære tjenestene skal være gode i alle deler av den nye kommunen,
og at medvirkningsordninger utvikles.
Heidi Greni (Sp) [12:04:36 ] : Etter å ha hørt på spørsmålsrunden
skulle en nesten tro at statsråden ikke har fått med seg at det
har foregått en kommunereform, at alle kommuner under 3 000 innbyggere
har tatt nabopraten, og at de har gjort de avveiningene som har
gitt tydelige svar om at sammenslåing vil gi dårligere tjenester
til innbyggerne. Derfor har kommunestyrene sagt nei til sammenslåing.
De var også veldig godt kjent med Fylkesmannens rapport før de tok
det valget.
Senterpartiet
er selvsagt ikke imot frivillige kommunesammenslåinger, der initiativet
kommer nedenfra. At små kommuner klarer seg fint, er i beste fall
naivt, sa statsråden i innlegget sitt. I Holtålen, som er min hjemkommune,
har det vært utredning og innbyggerundersøkelse. Kommunestyret sa
nei, mot én stemme. Det var også en folkeavstemming der 80 pst.
sa et tydelig nei til kommunesammenslåing.
Mener statsråden
at 80 pst. av holtålingene er veldig naive?
Statsråd Nikolai Astrup [12:05:42 ] : Jeg mener det er viktig
at kommunene er i stand til å levere gode tjenester. Jeg tror at
innbyggerne i det ganske land er mer opptatt av at tjenestene de
får, holder god kvalitet, og at de får dem når de trenger dem, enn
av hva kommunen heter og hvor rådhuset ligger. Det er det som betyr
noe når alt kommer til alt.
Det er også verdt
å lytte til noen av Senterpartiets egne i denne saken, f.eks. Ivar
Vigdenes, som sa det veldig godt til NRK i 2016:
«Vi må hele tiden være på utkikk
etter måter å forbedre de kommunale tjenestene på, og jeg er helt sikker
på at en sammenslåing ville oppnådd det for oss.»
Er representanten
Greni uenig med ordfører Vigdenes i hans resonnement?
Heidi Greni (Sp) [12:06:36 ] : Det var vel jeg som skulle stille
spørsmålene, men jeg er veldig enig i at en stor kommune vil oppnå
fordeler, og at nabokommunene vil få store ulemper med det. Så der
er vi helt enig med Vigdenes. Han er ordfører i en stor kommune,
som ville fått beholde kommunehuset.
Til noe annet:
Victor Norman er utnevnt til leder av det regjeringsoppnevnte demografiutvalget.
Deres oppdrag er å skaffe oss kunnskap om hvordan eldrebølgen vil
påvirke Distrikts-Norge. Han har i flere sammenhenger kommentert
dette. Han har sagt, på spørsmål om hvordan vi skal møte eldrebølgen,
at jo mindre hver enkelt kommune er, desto bedre – jeg gjentar:
bedre – forutsetninger har kommunen for å få til et godt tilbud
som passer i den konteksten de er i. De har større omstillingsevne,
de er mer løsningsorienterte, de har et bedre samspill med frivilligheten
og de pårørende. Dette vil større kommuner ikke klare i samme grad,
og eldrebølgen vil bli en stor utfordring for bykommunene.
Kan statsråden
kommentere det?
Statsråd Nikolai Astrup [12:07:46 ] : Det at det blir stadig
flere eldre, er i utgangspunktet noe positivt. Det betyr at folk
lever lenger. Samtidig innebærer det at det er færre i yrkesaktiv
alder som skal forsørge stadig flere som ikke jobber. Det betyr
også at kampen om kompetansen blir stor, fordi færre mennesker skal
dekke opp for større behov, særlig i helse- og omsorgssektoren fremover.
Det betyr at for både by og bygd og landet som helhet vil den demografiske
utviklingen ha stor betydning fremover og vil være en utfordring
for mange å håndtere.
Jeg tror at slik
demografien utvikler seg, særlig i mange av de minste kommunene
i distriktene, er det viktig at vi bidrar til at disse kommunene
blir attraktive for innflyttere og kan legge til rette for ny aktivitet.
Spørsmål
9
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:09:02 ] : «Statsråden har i en
kronikk i Adresseavisen pekt på at det fortsatt er for mange små
kommuner, og at 120 kommuner fortsatt har under 3 000 innbyggere.
Tidligere runder om kommunesammenslåing har møtt stor motstand i Telemark.
Kommunene Siljan, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal
og Tokke har færre enn 3 000 innbyggere.
Hvilke av disse
kommunene mener statsråden skal slås sammen?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:09:26 ] : Det er opp til kommunene
selv å beslutte om de ønsker å slå seg sammen eller ikke. Som jeg
har sagt tidligere, mener jeg at alle mindre kommuner, og også større
kommuner som inngår i et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, jevnlig
bør vurdere om de har en kommunestruktur som er egnet til å møte
de utfordringene de vil møte, og som kan bidra til at de kan gi
innbyggerne gode tjenester fremover.
Jeg tror jeg skal
gi meg med det for å unngå å gjenta meg selv i for stor grad.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:10:04 ] : Takk for svaret. Jeg
synes det er greit at man gjentar seg selv, i hvert fall i stedet
for å harselere med at Senterpartiet stiller spørsmål rundt dette,
når vi har fått en minister med klare uttalelser på området.
Til Telemark:
Et av forslagene som virkelig vakte mye motstand i forrige kommunesammenslåingsrunde,
var å slå sammen hele Vest-Telemark. Der er det allerede veldig
godt fungerende interkommunale samarbeid, ikke minst innen barnevern,
som jeg kjenner godt, men det er enorme avstander. Av de seks kommunene er
jo f.eks. bare Vinje kommune mye større enn Vestfold.
Jeg bare lurer
på hva statsråden tenker om det forslaget som også har vært løftet
fram av hans partifeller: Bør man rett og slett starte en ny prosess
med å se på hvorvidt hele Vest-Telemark skal slås sammen til én
stor kommune?
Statsråd Nikolai Astrup [12:10:58 ] : Det er et spørsmål man
må vurdere lokalt. Jeg mener som tidligere nevnt at alle kommuner
med jevne mellomrom bør vurdere om kommunestrukturen er egnet til
å møte de utfordringene de står overfor.
Det er klart at
interkommunalt samarbeid er en måte å forsøke å bøte på noen av
utfordringene på, men det bidrar også til at man flytter makt fra
kommunestyret til bedriftsstyret, og det er krevende for de interkommunale
selskapene å forholde seg til den eierstrukturen mange av dem har.
Som Ivar Vigdenes sa til NRK i 2016:
«Som leder med ansvar for en interkommunal virksomhet,
så blir du litt handlingslammet når du må gå en runde med fem andre
kommuner før du kan ta en beslutning.»
Det er klart at
det ikke er bare oppsider med interkommunalt samarbeid. I f.eks.
Hallingdal, som jeg får spørsmål om senere fra representanten Lundteigen,
tror jeg det er 30 interkommunale samarbeid mellom de seks kommunene.
For mange begynner det å bli en litt uhåndterlig størrelse.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:12:03 ] : Takk for svaret. Interkommunale
samarbeid fungerer ofte bra. Det finnes også andre typer samarbeid
over kommunegrensene som gjør at de ulike kommunene er i god stand
til å utføre de tjenestene de skal ha. Jeg synes det er morsomt
og interessant – selv om vi i Senterpartiet leser Adresseavisen
– at ministeren leser alt ordfører Vigdenes uttaler. Da er vi alle
opptatt av Trøndelag, og i Adresseavisen skrev altså statsråden
dette om at kommunereformen må fortsette for å få et sammenhengende,
godt arbeidsmarked i byene.
I Telemark fallerte
forsøket på kommunesammenslåinger ved forrige korsvei for kommunene
Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan, enda de i stor grad er en stor, sammenhengende
bo- og arbeidsmarkedsregion allerede. Skal vi ta den debatten igjen?
Mener statsråden det ville være lurt at disse Grenlands-kommunene
igjen setter seg ned ved forhandlingsbordet?
Statsråd Nikolai Astrup [12:13:08 ] : Som sagt mener jeg at
kommunene må vurdere dette jevnlig, og det er absolutt grunnlag
for at flere kommuner som i dag utgjør sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder,
slår seg sammen i årene fremover. Norge er et land som er overadministrert
på mange vis, men jeg tror vi kunne lagd bedre løsninger for innbyggerne
i sammenhengende bolig- og arbeidsmarkeder hvis man f.eks. hadde hatt
slått seg sammen til én enhet med et samordnet planarbeid.
Så ja, det bør
vurderes med jevne mellomrom, og jeg har tiltro til at lokale politikere
kommer til å gjøre det. Når jeg refererer til representanten Vigdenes
og andre Senterparti-politikere, er det fordi jeg er opptatt av
å lytte til lokalpolitikere rundt omkring i landet, og ikke bare til
dem som sitter på Stortinget i Oslo.
Spørsmål
10
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:14:13 ] : «Statsråden skriv i
Adresseavisen 21. februar 2020 at kommunereforma må fortsette for
å få samanhengande bu- og arbeidsmarknadsområde i byane, og at «120
kommuner har færre enn 3 000 innbyggere. For mange av dem er utfordringene
ikke et fremtidsscenario. Det er en realitet.»
Kva kommunar i
stortingsvaldistriktet Sogn og Fjordane meiner statsråden at bør
bli slått saman?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:14:55 ] : La meg først si at jeg
har et hjerte som banker for Sogn og Fjordane. Jeg har jo fjern
slekt fra fylket, og hadde gleden av å være til stede under åpningen
av filmen om kunstneren Nikolai Astrup i høst. Da var jeg selvfølgelig
i Jølster og snakket med ordføreren i Jølster, som kommer fra Senterpartiet.
Nå inngår jo Jølster i en ny stor kommune. Ordførerens initielle
skepsis var nok der, men nå opplever jeg i hvert fall at han går
inn i dette med liv og lyst, for han ser at resultatet for innbyggerne
kommer til å bli godt, men også at Jølster fortsatt kommer til å
være Jølster selv om de nå inngår i Sunnfjord kommune.
Så til spørsmålet
– om hvilke kommuner i stortingsvalgsdistriktet Sogn og Fjordane
som jeg mener bør slås sammen. Da vil jeg referere litt fra tilrådingen
fra Fylkesmannen i daværende Sogn og Fjordane, som vurderte situasjonen
slik:
Mange av våre
kommuner vil få utfordringer med å sikre innbyggerne gode og likeverdige
tjenester på lengre sikt. Vi mener at større fagmiljø vil gi større
handlingsrom og bedre forutsetninger for å gi bedre tjenester til
innbyggere og næringsliv. Det samme gjelder for planleggings- og
utviklingsoppgaver.
Videre fremhevet
Fylkesmannen også:
Den nye regionale
planstrategien for Sogn og Fjordane peker også på at regionforstørring
og sterkere senter er nødvendige for å demme opp om utflytting og
å skape større attraktivitet for tilflytting. En utvikling mot større
regionkommuner på sikt vil støtte opp om dette målet.
Også jeg er av
den oppfatning at større kommuner vil være mer attraktive for innbyggere
og næringsliv, og med større attraktivitet vil det også legge til
rette for vekst i folketallet.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:16:44 ] : Eg takkar for svaret.
Det er jo interessant
og kanskje litt oppsiktsvekkjande at statsråden er meir oppteken
av å lytte til ein statsbyråkrat på eit kontor på Leikanger enn
av å lytte til folkevalde frå Sogn og Fjordane og andre fylke på
Stortinget. Det har han no uttrykt – at dei som sit her på Stortinget,
er ikkje så viktige, men lokale folkevalde, og altså ein byråkrat
på Leikanger, er viktige.
Så er det interessant
at han nemner ordføraren i Jølster, for på fylkesårsmøtet i helga
sa han noko heilt anna til meg.. Då sa han at dåverande kommunalminister
i ein radiodebatt i 2015 lova at Jølster skulle få behalde dei overføringane
ein hadde før samanslåing, i ein ny storkommune, men det har dei
ikkje fått. Det var eksordførar Klakegg veldig misfornøgd med, og
det er òg dei andre ordførarane før samanslåinga veldig misfornøgde med.
Kan statsråden
fortelje kvifor dei ikkje har fått behalde dei midlane som dei var
lova i NRK Sogn og Fjordane sin radiodebatt, og kva han eventuelt
vil gjere med det?
Statsråd Nikolai Astrup [12:17:43 ] : Jeg er opptatt av å lytte
til lokale politikere, og jeg er veldig glad for den konstruktive
rollen som Senterpartiet inntok i forbindelse med regionreformen
i Sogn og Fjordane og Vestland, hvor Jenny Følling var en aktiv
pådriver fra Senterpartiets side. Den type engasjement setter vi
selvfølgelig stor pris på.
Da jeg snakket
med den tidligere ordføreren i Jølster, nevnte han ikke denne saken
for meg. Nå er det jo klart at jeg var der i egenskap av digitaliseringsminister –
eller egentlig en fjern slektning av kunstneren – men vi snakket
om mye rundt kommunesammenslåing og fremtiden for den nye storkommunen,
og dette kom ikke opp i hans samtale med meg. Jeg kjenner ikke omstendighetene
rundt hva som ble sagt og ikke sagt i 2015, så det må jeg eventuelt
få lov til å komme tilbake til.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:18:44 ] : Statsråden har spurt
fleire av representantane kva Senterpartiet vil gjere. Eg kan jo
seie kva Senterpartiet gjorde då me sat i regjering. Vi laga eit
nytt inntektssystem som tilgodesåg alle kommunane, òg dei mindre
kommunane. Det har denne regjeringa øydelagt, slik at inntektene
til dei mindre kommunane er raserte. Me hadde kommunale næringsfond,
for når ein hadde mykje meir regionale utviklingsmidlar, fekk kommunane
næringsmidlar så dei kunne byggje arbeidsplassar. Me hadde ein aktiv distriktspolitikk
for dei mindre kommunane, og me stabiliserte folketalet – no rasar
folketalet i distriktsfylka nedover. Men for å vere heilt konkret:
Kinn kommune skulle jo vere den store redninga for kysten i Sogn
og Fjordane. Ein skulle verte rik og få mykje midlar og fleire oppgåver.
No er fasiten: Ingen nye oppgåver, dei har mista Bryggja, 16 mill. kr
mindre i inntekt, dei fryktar for arbeidsgivaravgifta etter 2021,
og kostnadene for å drive kommunen har auka dramatisk på grunn av
alle reisekostnadene dei no har fått.
Meiner statsråden
at dette er vellykka kommunesamanslåing i Kinn kommune?
Statsråd Nikolai Astrup [12:19:54 ] : Jeg mener det er nødvendig
å fortsette kommunereformen, og så tror jeg det er for tidlig å
felle dom over kommunesammenslåinger som akkurat har trådt i kraft.
At det er behov for større og sterkere fagmiljøer som gjør kommunen bedre
i stand til å løse oppgavene og også er mer attraktive for tilflytting,
tror jeg er veien å gå. Og jeg er ikke alene om den oppfatningen,
heldigvis.
Når det gjelder
Senterpartiets distriktspolitikk, er det klart at der vi ønsker
å satse på å bygge landet ved å legge til rette for gode veier,
konkurransedyktige skattebetingelser som gjør det attraktivt å satse
på forskning og utvikling, har Senterpartiet hatt en annen tilnærming
– det er det ingen tvil om. Men når vi ser resultatet nå, med rekordlav
ledighet i alle distriktsfylkene og god vekst i økonomien, ny aktivitet,
så mener jeg at dommen over vår politikk er ganske god.
Spørsmål
11
Hans Inge Myrvold (Sp) [12:21:11 ] : Eg må berre få presisera
innleiingsvis at spørsmålsstillaren også er lokal folkevald når
han ikkje fungerer som stortingsrepresentant. Så statsråden får
no eit spørsmål frå ein som også fungerer som ordførar ute i distriktet.
Kommunal- og moderniseringsministeren kom i Adresseavisen med ein
tydelig påstand: «Det er fortsatt for mange små kommuner.» Då er
spørsmålet:
«Tvangsreformeringa
av kommunane i dette landet skal under denne regjeringa tydeleg
halde fram. Etter ein enorm ressursbruk på å slå saman kommunar
uttrykkjer statsråden til Adresseavisen i februar at kommunereforma
ikkje er avslutta.
Har regjeringspartia
varsla sine respektive ordførarar i Tysnes, Fitjar, Fedje og Masfjorden
om å starte ein samanslåingsprosess med sine nabokommunar?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:22:08 ] : I motsetning til representanten
mener jeg at vettet er jevnt fordelt i dette landet, så jeg trenger
ikke å fortelle ordførere fra Høyre hva de skal gjøre. Dette kan
de ta stilling til selv – hvorvidt de ønsker å ta en prat med sine
nabokommuner eller ikke.
Så er jeg litt
overrasket over at Senterpartiet er så strukturkonservative som
det de viser seg å være her. Det viktigste må jo være at kommunene
er i stand til å gi gode tjenester, at de er rustet for møte oppgavene
fremover. Men det synes å være helt fraværende i Senterpartiets
argumentasjon i denne saken. De er mest opptatt av å se seg tilbake.
Man kan jo lure på om Senterpartiet egentlig er for et kommunekart
som ligner på det vi hadde før 1965 – nå husker jeg ikke det nøyaktige
antallet kommuner som var da, men det gjør kanskje presidenten,
det var i hvert fall over 700 – fordi smått er godt og alt var bedre
før.
Men det var en
annen tid, f.eks. hadde ikke Aurland veiforbindelse før Oslo Lysverker
bygget Hol–Aurland i 1967. Det er den tiden kommunestrukturen fra
før 1965 var tilpasset. Nå er vi i et digitalisert samfunn som bare kommer
til å skyte fart på teknologifronten, som gir helt nye muligheter
for å løse oppgavene på nye og bedre måter. Interessen for hvordan
man kan bruke ny teknologi til å levere bedre tjenester til innbyggerne,
løse oppgavene på en bedre måte, få pengene til å strekke til, gi større
trygghet til lokalsamfunn og skape større attraktivitet, har vært
helt fraværende hos Senterpartiet. Det året jeg var digitaliseringsminister,
fikk jeg i hvert fall ingen spørsmål om det overhodet.
Jeg tror vi må
vise mye større interesse for hvordan vi kan bidra til at kommunene
kan drive innovasjon som gjør at de blir attraktive og kan gi enda
bedre tjenester, og da kan ikke diskusjonen om kommunestruktur være
det som står i høysetet. Vi må jo strukturere dette på en hensiktsmessig
måte, men strukturen i seg selv kan ikke bli et mål. Jeg har et
helt pragmatisk forhold til hvordan vi skal organisere kommunekartet.
Jeg har ikke noe mål om at kommunekartet skal endres for å endre det.
Men poenget er at Norge er forandret, og det betyr at også vi som
er politikere, må henge med på forandringene og endre struktur i
takt med at tiden har endret seg.
Bare for å svare
på spørsmålet: Det er opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre
om de ønsker å gå inn for kommunesammenslåinger i sitt område.
Hans Inge Myrvold (Sp) [12:24:58 ] : Eg registrerer at statsråden
legg ei frivilliglinje til grunn, og den frivilliglinja vart verkeleg
prøvd i kommunane for ikkje så lenge sidan, då alle kommunar i dette
landet med Høgre i spissen – Høgre med statsminister og regjering
– vart tvinga ut i ein kommunestrukturdebatt.
For å ta Tysnes
kommune, som er ein av kommunane som ligg i målgruppa til statsråden,
og som er for liten, altså under 3 000 innbyggjarar: I 2016 avslutta
kommunestyret i Tysnes sak om kommunereform med å vilja halda fram
slik som dei er i dag. Kva er det som har endra seg, og kva er eventuelt
dei verkemidla statsråden vil setja i verk for at Tysnes kommune
skal føya seg inn i merittlista over samanslåtte kommunar?
Statsråd Nikolai Astrup [12:25:58 ] : Alle de økonomiske insentivene
som lå til grunn for kommunesammenslåingene vi har hatt så langt,
videreføres. Det foreligger et økonomisk insentiv både til å utrede
og til å slå sammen kommuner til større enheter. Så må det være opp
til det enkelte kommunestyre å avgjøre om de ønsker å gjøre det.
Når det gjelder
spørsmålet om hva som har endret seg, tror jeg tiden uansett jobber
for at det blir større enheter fordi kommunene allerede i dag merker
at det er krevende å løse oppgavene med det grunnlaget de har. Rådmennene
ga et veldig tydelig råd til meg i januar, der de også sa at kommunereformen
må holde frem. Det er klart at de kjenner på ansvaret, at de skal
levere lovpålagte tjenester som de mange steder ikke fullt ut er
i stand til å gjøre. Det tror jeg vi skal ta inn over oss også i denne
sal.
Hans Inge Myrvold (Sp) [12:26:59 ] : Eg vel å lytta til dei
folkevalde og dei kommunestyra som gjer vedtak. I så måte er det
òg rådmennene sitt ansvar. Når det er sagt, er nettopp Tysnes kommune,
trass i storleiken og ikkje minst talet på innbyggjarar, ein kommune
med særs gode resultat og ein god økonomisk balanse. For eksempel
skårar dei betre på nøkkeltal hos SSB enn dei fleste andre kommunar
i landet. Tysnes kommune vil ha store utfordringar med å kopla seg
på ein felles bu- og arbeidsmarknad fordi dei f.eks. er avhengige
av ferje for å koma seg til og frå f.eks. rådhuset på Stord. Så
det er veldig tydeleg at ein ikkje må generalisera kommunar og slå
fast at alle kommunar med under 3 000 innbyggjarar må slå seg saman
med nokon, slik statsråden gjer greie for i utspelet til Adresseavisen.
Statsråd Nikolai Astrup [12:28:00 ] : Jeg har ikke sagt at
alle kommuner med under 3 000 innbyggere skal slå seg sammen, men
jeg har sagt at vi har 120 kommuner med under 3 000 innbyggere.
Så har jeg sagt at mange kommuner er for små, og at mange kommuner sliter
med å tiltrekke seg kompetanse for å kunne løse oppgavene sine på
en god måte.
Tidligere i uken
leste jeg siste utgave av Kommunal Rapport. Der sto det at man i
Berlevåg kunne rapportere om at man har utlyst stillingen som oppvekstsjef
tre ganger uten at noen har nappet. Det illustrerer utfordringen
som mange små kommuner står i. Kommunesammenslåing er ikke svaret
på alt, men det å være dogmatisk mot kommunesammenslåing i den situasjonen vi
står i, det er i alle fall ikke svaret. Her må vi være pragmatiske
og se til at vi organiserer oss på en slik måte at vi oppnår de
målene som vi alle er opptatt av at vi skal oppnå, nemlig gode tjenester.
Spørsmål 12
Bengt Fasteraune (Sp) [12:29:21 ] : «Statsråden har uttalt
at kommunereformen må fortsette, og at mange kommuner fortsatt er
for små. De seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har tidligere gjennomført
grundige utredninger som resulterte i folkeavstemning, og det endte
med at kommunene ikke ble slått sammen. Blant disse er kommuner
som scorer høyt på KS sitt kommunebarometer, særlig Lom og Dovre.
Samtidig har disse kommunene under 3 000 innbyggere.
Mener statsråden
disse kommunene ikke har livets rett og bør sette i gang nye utredninger
om sammenslåing?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:30:03 ] : Én ting er hva jeg mener
– en annen ting er hva de selv mener. Jeg vil vise til at Dovre
var en av de kommunene som i 2016 fattet vedtak i kommunestyret
om at de ønsket sammenslåing med sin nabokommune Lesja. Et flertall
av innbyggerne sa i folkeavstemning ja til sammenslåing.
Jeg er glad for
at kommunen skårer godt på KS’ kommunebarometer. Det trenger imidlertid
ikke bety at de ikke vil ha utfordringer fremover. Så vet jeg at
det nå er nytt kommunestyre i Dovre, men jeg føler meg ganske sikker
på at utfordringene som lå til grunn for beslutningen i Dovre, og
intensjonsavtalen i 2016 ikke er helt borte. Innbyggerne er også
stort sett de samme som i 2016.
Når det gjelder
Lom, fattet daværende kommunestyre vedtak om at de ikke gikk inn
for sammenslåing med Skjåk, men at de samtidig var positive til
nye vurderinger om endring av kommunestruktur. Også her har det
selvsagt vært lokalvalg, men jeg mener dette kan gi grunnlag for
at dagens kommunestyre i Lom bør vurdere å ta saken opp til ny diskusjon.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:31:21 ] : Som statsråden sikkert
vet, var jeg ordfører i Dovre på den tiden, og ingen av de vurderingene
vi gjorde, hadde noe med om det var under 3 000 innbyggere eller
ikke. Vi løste det oppdraget ved å gå i en god dialog med innbyggerne.
Vi laget en intensjonsavtale som var meget detaljert. Vi strømmet
alle folkemøter, og vi beskrev en kommune, en desentralisert kommune,
hvor man skulle ivareta mange av de oppgavene som to selvstendige
kommuner gjør i dag. Vi sa at vi ville lytte til folket. I Dovre
var det flertall. I Lesja var det ikke det, og det respekterte vi. Det
som er hele greia, er at folkeavstemninger skal jo bety noe. Har
ikke statsråden respekt for folkeavstemninger, og mener statsråden
at kommunestyrenes beslutninger om regionalt og interkommunalt samarbeid er
en dårlig løsning for framtiden?
Statsråd Nikolai Astrup [12:32:27 ] : Jeg er veldig glad for
at representanten og tidligere ordfører i Dovre hadde en så proaktiv
tilnærming til spørsmålet om kommunesammenslåing som han inntok
som ordfører i Dovre. Det er klart at det må jo føles litt rart
for representanten å høre på innleggene fra sine partifeller, som er
så entydig negative til sammenslåinger, når han selv var en av de
ordførerne som faktisk jobbet for en sammenslåing på vegne av sine
innbyggere. Jeg tror det er bra at vi har ordførere rundt i landet
som ikke er så dogmatiske som man ofte kan bli når man sitter i
Oslo, og at man er opptatt av å finne gode løsninger for sine innbyggere
lokalt.
Så er jeg opptatt
av at det at det ble avholdt folkeavstemning for fire år siden,
ikke skal være til hinder for at man også har nye diskusjoner hvis
utfordringene vedvarer og situasjonen endrer seg.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:33:28 ] : Jeg vil gå tilbake til
Kommunebarometeret, som jeg egentlig startet med i mitt første spørsmål.
De to kommunene som jeg nevnte, Lom og Dovre, har faktisk vært på
topp på Kommunebarometeret – Lom sågar to ganger. Barometeret tar for
seg 141 nøkkelfaktorer innen tjenesteområdene barnevern, barnehager,
grunnskole, helse, kostnadsnivå, kultur, miljø, ressurser pleie
og omsorg, saksbehandling, sosialtjeneste, vann og avløp, økonomi
– alt som har blitt debattert her i salen i dag. Barnevern, barnehager,
grunnskole, pleie og omsorg, helse og økonomi vektes 85 pst.
Eksempel på noen
av de 185 nøkkelfaktorene er kompetansekrav til lærere, resultat
nasjonale prøver, ledige fastlegehjemler, behandlingstid i barnevern,
driftsresultat, økonomi, kommunal bolig, ansatte i barnehagen med
pedagogisk utdanning, utgifter til administrasjon per innbygger
– «you name it». Hva skal disse kommunene gjøre bedre for at den
øverste politiske ledelse skal være fornøyd?
Statsråd Nikolai Astrup [12:34:31 ] : Som sagt er jeg veldig
glad for at både små og store kommuner skårer godt på KS’ kommunebarometer.
Så tror jeg ikke at KS’ kommunebarometer, som måler innbyggernes
resultater nå, er en god indikator for hvordan utviklingen blir fremover.
Jeg tror det er bra at vi har ordførere, som representanten er et
eksempel på, som ser fremover, som ser at endringer i kommunestruktur
faktisk kan bringe med seg positive resultater, slik tilfellet var
for Dovre.
Så ble det ingen
sammenslåing, men dette er spørsmål som jeg er helt sikker på kommer
til å komme opp på nytt etter hvert som tiden går, rett og slett
fordi dagens kommunestruktur ikke er spesielt godt egnet til over
tid å løse de oppgavene som vi som samfunn står overfor, og der
kommunene er en viktig velferdsleverandør.
Spørsmål
13
Ole André Myhrvold (Sp) [12:35:44 ] : «Hvorfor er ikke Oslo
en del av Viken når regjeringen definerer Hallingdal i tidligere
Buskerud og Enningdalen i Østfold som del av samme bo- og arbeidsmarkedsområde?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:35:58 ] : Det har ikke vært et
mål for regionreformen at fylkene skal bestå av bare ett bo- og
arbeidsmarkedsområde. Målet med regionreformen er at den skal gi
en positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet basert på regionale
fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Oslo, med både kommunale
og fylkeskommunale oppgaver, er i en særstilling. Mange offentlige
utredninger og stortingsmeldinger har pekt på styringsutfordringene
i hovedstadsregionen og spesielt utfordringene med å utvikle en helhetlig
areal- og transportpolitikk for Oslo og Akershus. Samtidig mener
regjeringen at Oslo har fordeler av å kunne se kommunale og fylkeskommunale
oppgaver i sammenheng. Dette gjelder innenfor utdanningsløpet, og
det gjelder areal og transport, der Oslo har en fordel av å ha ansvaret
for kollektivtransporten og arealmyndighet. I byområdene er det
viktig at arealbruk, boligbygging, parkeringspolitikk og drift og
investeringer i kollektivtransport og vei ses i nær sammenheng.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:36:54 ] : Det er alltid interessant
å høre representanter for partiet Høyre forsvare en reform man egentlig
er imot. Det blir litt hult, og forklaringene henger sjelden på
greip. Tidligere statsråd Sanner var veldig klar på at en sammenslåing av
Østfold, Akershus og Buskerud handlet om å se felles bo- og arbeidsmarkedsregioner
sammen, også med tanke på regionale fortrinn. Da kan jeg opplyse
statsråden om at da vi jobbet med den reformen i Østfold, konkluderte
vi med at det var ca. 90 stykker i døgnet som pendlet mellom arbeidsmarkedsregionene
i Østfold og Buskerud. Fellesskapet er jo at vi møtes over lunsjbordet
i Oslo, eller når vi går på teater i Oslo og bruker kulturopplevelsene
her. Sannheten, også nå, er at Fylkesmannen bruker Oslo som møtearena.
Fylkeskommunen bruker Oslo som møtearena.
Spørsmålet er
igjen: Hvorfor er ikke Oslo en del av Viken når det opplagt er en
del av det felles regionale området?
Statsråd Nikolai Astrup [12:37:57 ] : Det er ingen hemmelighet
hva Høyres primære syn på regionreformen er. Det er likevel slik
at det er naturlig at jeg som statsråd opplyser om hva som var målet
med reformen, som Stortinget faktisk har vedtatt.
Jeg føler egentlig
at jeg har svart på dette spørsmålet, fordi det var ikke noe mål
i seg selv at det skulle være ett sammenhengende bo- og arbeidsmarked
innenfor én region. Hvis det var tilfellet, er ikke Viken alene
om å ha flere bolig- og arbeidsmarkeder innenfor samme region. Det
finnes en rekke av både de tidligere fylkene og også de nye regionene
som har flere bolig- og arbeidsmarkeder, men som likevel inngår
i en større enhet. Så har jeg allerede gjort rede for hvorfor Oslo
står i en særstilling.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:39:00 ] : Jeg hører statsråden
si at Oslo er i en særstilling når det gjelder arealplanlegging,
kollektivtransport, vei osv. Men det er faktisk sånn at Oslos kollektivtransport
styres gjennom selskapet Ruter, som også har stor ruteandel inn
i gamle Akershus og Viken, og man er jo helt avhengig av at dette
koordineres. Det samme gjelder vei- og utbyggingsprosjekter gjennom
Oslo, for Vikens innbyggere farter stadig gjennom her. Med tanke
på arealplanleggingen er det jo sånn at Oslo eser ut, og inn i Lørenskog, Bærum
og Asker.
Er det heller
det at Høyre ikke ønsker å bidra til at Oslo slås sammen med disse
fylkene for å få tak på disse regionale fortrinnene, som jeg ikke
ser er et regionalt fortrinn for Oslo? Man har jo valgt å slå sammen
Fylkesmannen for Oslo og Viken, så der skal man tydeligvis se ting
sammen, men man gjør det ikke på politisk nivå, og for meg framstår
det som litt rart. Jeg lurer på hvorfor statsråden ikke ser de samme
fordelene på fylkeskommunalt nivå som han gjør på fylkesmannsnivå.
Statsråd Nikolai Astrup [12:40:10 ] : Det er mange gode argumenter
for at Oslo kunne vært en del av Viken, men det er også mange argumenter
for at det ikke skal være det. En av dem er at Oslo allerede har
to forvaltningsnivåer i kommunen, at de har både fylkeskommunale
og kommunale oppgaver, og at det ville være svært krevende å få
byrådet med på at de skulle gi fra seg oppgaver som de i dag har
ansvaret for, bl.a. innenfor høyere utdanning.
Så er det helt
åpenbart at det er behov for samordning mellom Oslo og Viken når
det kommer til areal- og transportplanlegging. Den samordningen
foregår allerede i dag. Det er det ingen tvil om. Det er tett samhandling
mellom disse to fylkene, og det må det fortsatt være for å få velfungerende
transport- og arealplanlegging fremover. Det er ikke enkelt hvordan
man skal løse Oslo strukturmessig oppi dette, og jeg mener at vi
har funnet en løsning som er fungerende.
Spørsmål
14
Presidenten: Dette
spørsmålet er frå representanten Geir Adelsten Iversen, og så lenge
statsråden skriv kronikkar i Adresseavisen, går då spørsmålet til
kommunal- og moderniseringsministeren.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:41:35 ] : «I en kronikk i Adresseavisen
21. februar 2020 viser statsråden til ei to år gammel jente fra
Berlevåg som er et av seks barn i sitt årskull i kommunen. Nærmeste
nabo til Berlevåg er Båtsfjord kommune, 90 km unna. Skulle jenta
gått på skole i Båtsfjord, ville dette innebære en reisetid på ca. halvannen
time hver vei.
Hvilke kommuner
mener statsråden Berlevåg bør slå seg sammen med for at jenta skal
få et bedre skoletilbud?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:42:17 ] : Som jeg har nevnt tidligere
i dag, er det slik at endringer i kommunestrukturen er basert på
frivillighet og lokale prosesser i tråd med Stortingets vedtak av
7. desember 2017. Fylkesmannen i daværende Finnmark skrev i sin
tilråding høsten 2016 at kommunestrukturen i fylket på sikt burde
bestå av fem kommuner, hvor Berlevåg går sammen med seks av nabokommunene
på Varangerhalvøya.
Jeg er godt kjent
med at det er store avstander i fylket, og det kan være et krevende
klima i vinterhalvåret. Men det tar jeg også for gitt at Fylkesmannen
kjenner til. Derfor kan også her Fylkesmannens tilråding være utgangspunkt
for kommunene i lokale diskusjoner.
Samfunnet har
endret seg, og det er tunge trender som gjør seg gjeldende. Urbaniseringen
skjer i hele verden, også i Norge, og dette er ikke noe nytt de
siste årene. Dette har ført til at de minste distriktskommunene
har store utfordringer med å opprettholde folketallet. Aldringen
er i tillegg størst i de minste distriktskommunene. Denne utviklingen
har de også i våre naboland, som også diskuterer løsninger for hvordan
man kan organisere de offentlige tjenestene, slik at de skal være
gode og tilgjengelige for alle.
Så er det viktig
å si at det er ikke noen enkle løsninger, men jeg mener kommunene
må jobbe aktivt for å tiltrekke seg flere innbyggere og et mer variert
lokalt næringsliv. Det er også viktig å huske på at sammenslåing av
kommuner ikke innebærer at tjenestene skal flyttes. De fleste stedsnære
tjenester som skoler, sykehjem og helsestasjon blir værende der
folk bor. En større administrasjon med større kapasitet til å drive
utvikling og innovasjon av tjenestene vil imidlertid kunne føre
til en bedre skole både i Berlevåg og de andre kommunene i Øst-Finnmark.
Mitt ønske er
at Mina skal få flere klassekamerater når hun begynner på skole
i Berlevåg, uavhengig av navnet på kommunen hun bor i. Hvis det
skal skje, må også kommunen klare å tiltrekke seg flere tilflyttere
som finner attraktive, spennende og gode fagmiljøer, med to jobber
som gjør at unge familier ønsker å bo der. Det er ikke en utfordring
som er løst over natten, men det er definitivt noe som vi må jobbe
med fremover, fordi vi har et ønske om at man skal kunne bo, jobbe
og leve over hele landet. Men vi skal altså ikke tvinge folk til
å bo noen steder i dette landet. Vi skal sørge for at det er attraktivt
å bo også i Berlevåg. Så bolyst er det vi må legge til rette for.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:44:54 ] : Berlevåg skole er
en skole med ca. 90 elever, etter Berlevågs hjemmeside. Satsingsområder
er for tiden vurderingsarbeid og regning i alle fag. Visjonen til
skolen er: «Berlevåg skole skaper gode lagspillere for framtida».
Berlevåg har også et veldig bra LOSA-tilbud, som gjør at man har ungdom
i bygda hele skoletiden fram til videregående. Mener statsråden
at Berlevåg kommune bør skrotes?
Statsråd Nikolai Astrup [12:45:41 ] : Jeg mener det jeg sa
i sted.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:45:51 ] : Kommunene i Finnmark
har brukt veldig mye tid på arbeidet med kommunesammenslåing. Kommunene
– de fleste kommunene i hvert fall, det var vel én kommune som mente
noe annet – har sagt at man ikke har noe ønske om å slå seg sammen.
Man ønsker utvikling, ikke avvikling, og man ønsker at lover må
følges, slik at fisken kommer tilbake til kysten. Alle i Finnmark
er lei av at statsråder sier til oss at vi ikke er robuste nok eller
store nok. Hva skal til for at Høyre og regjeringen skjønner dette?
Statsråd Nikolai Astrup [12:46:45 ] : Mitt mål er at kommuner
som Berlevåg skal være attraktive, at det skal være et attraktivt
lokalsamfunn som skal tiltrekke seg nye innbyggere, og at flere
innbyggere skal flytte hjem igjen og bidra til å bygge sitt lokalsamfunn.
Det tror jeg er et mål som representanten og jeg deler. Så er spørsmålet:
Hvordan får vi det til?
Nå pågår det et
nytt prosjekt blant flere kommuner, der Berlevåg også inngår, der
man ser på funksjonsdeling mellom ulike kommuner istedenfor kommunesammenslåing.
Jeg synes det er interessant å se på hvilke resultater det kan gi.
Men at de ser seg nødt til å gjøre det – dette er et lokalt initiativ
– er også et tegn som vi må merke oss, for det betyr at sånn som
vi jobber i dag, kan det ikke fortsette. De eneste som synes å mene
det, er representantene fra Senterpartiet i denne sal. Det er ikke et
alternativ. Det er bare ett alternativ, og det er å endre. Og så
er spørsmålet: Hvordan skal vi endre oss for å være attraktive også
fremover?
Spørsmål
15
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:57 ] : «Det er befriende når
Høyre tar bladet fra munnen. Høyres generalsekretær – nå statssekretær,
John-Ragnar Aarset, sa på Hallingdalskonferansen 27. januar i år:
– Framtidas kommune i Hallingdal er «Hallingdal kommune».
Arbeider statsråden
for å realisere dette?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:48:26 ] : Som nevnt skal arbeidet
med kommunestruktur bygge på frivillighet og lokale initiativ, og
jeg er kjent med at det er politikere i Hallingdal som mener at
dette er en god idé på sikt. Det er en debatt som jeg er helt sikker
på at politikerne i Hallingdal er i stand til å ta selv, og at de
vil komme frem til de løsningene som de mener er best for seg og sine.
Så hadde jeg gleden
av, for mange, mange år siden, å besøke seteren til representanten.
Da stilte jeg spørsmål til representanten om han noen gang hadde
vurdert å stemme Høyre. Da svarte representanten: Nei, til det er jeg
altfor konservativ. Jeg tror representanten var inne på et godt
poeng der, at han var for konservativ til det, for vi trenger altså
å endre oss. Min definisjon av konservatisme tror jeg avviker fra
representantens, for min definisjon er at vi må forandre for å bevare.
Og det vi skal bevare, er jo kommunenes evne til å levere gode velferdstjenester.
Vi skal bevare lokaldemokratiet, beslutninger nær folk, men for
å få det til i et samfunn som må endre seg, må kanskje også politikken
endre seg, og da må vi være villige til å se på kommunestruktur.
Hvis lokalpolitikere i Hallingdal ønsker å se på muligheten for
å slå sammen sine kommuner til én og bli en stor kommune med 20 000
innbyggere, kanskje med kommunedelsutvalg, vel, da synes jeg det
skal være mulig for dem å diskutere det. Og ikke bare det – kanskje
kan det også gi bedre løsninger for samordnet areal- og transportpolitikk
i Hallingdal.
Akkurat på samme
måte som ordføreren fra Senterpartiet sa at Andebu fortsatt kommer
til å være Andebu etter at de er slått sammen med Sandefjord og
Stokke, kommer Hemsedal fortsatt til å være Hemsedal, Ål fortsatt
til å være Ål, Gol fortsatt til å være Gol og Nesbyen fortsatt til
å være Nesbyen – uavhengig av hvilken kommune de inngår i.
Men som sagt:
Dette er en diskusjon som jeg overlater til de lokale politikerne
i Hallingdal.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:50:35 ] : Jeg husker godt besøket
av statsråden på setra; det var ikke i Hallingdal, det var i Numedal.
Det som var poenget da, var å lære om fotosyntesen, og det gikk
ikke så bra.
Jeg kan forsikre
statsråden om at jeg er konservativ i den forstand at jeg vil endre
for å bevare. Men det som skjer nå, er at Høyre bruker statsmakten
til å sentralisere Norge. En bruker statsmakten til å forandre Norge
slik at Norge ikke blir Norge, i den forstand at det er aktivitet, makt
og myndighet over hele landet.
Senterpartiet
er sjølsagt for forandring, for det er bare døde ting, stein og
metaller, som ikke forandrer seg. Spørsmålet er hvordan.
Det som har vært
Høyres og, tidligere, Senterpartiets linje når det gjelder dette
spørsmålet, er at fylkeskommunen var kommunenes samvirkelag (presidenten
klubber). Det var fylkeskommunen som skulle gi de oppgavene som
kommunen ikke sjøl kunne løse. Er statsråden enig i det?
Statsråd Nikolai Astrup [12:51:50 ] : Jeg er en sterk tilhenger
av lokaldemokrati, derfor mener jeg at oppgavene bør løses nær innbyggerne,
og flest mulig derfor i kommunene. Det er de som har skoen på, som
vet hvor den trykker, og da må kommunene være i stand til å løse
de oppgavene på en god måte. Derfor er det nødvendig å se på kommunestruktur
også i årene fremover.
Vi forandrer ikke
Norge. Norge er forandret. Det betyr at vi er nødt til også å ha
en diskusjon om hvordan vi organiserer oss for å kunne gi innbyggerne
de tjenestene de forventer, fortjener og har krav på.
Så er selvfølgelig
regjeringen opptatt av at det skal være aktivitet i hele landet.
Det er jo rekordlav ledighet i mange av distriktsfylkene våre nettopp
fordi vi har bidratt til å legge til rette for økt aktivitet. Det
må også være tilfellet fremover, men da må man være villig til også
å endre på politikk for å legge godt til rette for aktivitet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:52:49 ] : Problemet er at Høyre
ikke tør å fortelle at en ønsker å forandre Norge i den forstand
at en ønsker å konsentrere makt, og at en ønsker å konsentrere aktivitet.
Folk erfarer jo det og får en avmaktsfølelse. De som kommer over
avmakten, reagerer med forbannelse, og de reagerer med å bruke bedre
redskaper, som i dette tilfellet er Senterpartiet.
Det som nå er
vedtatt i Stortinget, mot Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres
vilje, er frivillighet, og at en ikke skal bruke økonomien for å
tvinge folk. Det som da er Senterpartiets alternativ, er at vi bruker
fylkeskommunen til å ta opp i seg de oppgavene som kommunene er
for små til å løse. Fylkeskommunen skal være kommunenes samvirkelag.
Det har tidligere vært Høyres linje. Det er en organisasjonsendring
som bevarer kommunene som basisorganisasjon, som gir trygge velferdstjenester
på helseområdet, gode skoler og det hele. Hvorfor er ikke Høyre
enig i den linja i dag? De var det i 1995.
Statsråd Nikolai Astrup [12:53:53 ] : Høyres syn på fylkeskommunen
har vel ikke endret seg så veldig siden 1995. Men det som er interessant
med svaret fra representanten, er at Senterpartiet her tar til orde
for at flere oppgaver bør flyttes ut av kommunene, bort fra folk
og opp på et høyere forvaltningsnivå. Det synes jeg kanskje er noe
av det mest oppsiktsvekkende med svaret til representanten Lundteigen.
Dette er – kan man si – nye toner: at man altså ønsker å utarme
lokaldemokratiet på den måten som representanten Lundteigen her
tar til orde for.
Jeg er ikke av
den oppfatning. Jeg mener vi skal sørge for at kommunene er i stand
til å løse de oppgavene som innbyggerne er mest opptatt av, nærmest
der innbyggerne bor, og det er på kommunenivå, ikke på fylkeskommunalt
nivå.
Så dette var nye
toner fra Senterpartiet, men absolutt interessant for den videre
debatten. Jeg tror nok mange lokalpolitikere, ikke minst fra Senterpartiet,
vil merke seg at Senterpartiet her tar til orde for at det skal flyttes
oppgaver i stort omfang til fylkeskommunen fordi kommunene er for
små til å løse dem. Og det at Senterpartiet innrømmer at kommunene
er for små til å løse dem (presidenten klubber), er også nytt i
det ordskiftet vi har hatt i denne debatten (presidenten klubber).
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:54:56 ] : Vanlig frekkhet fra
statsråden!
Spørsmål
16
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:55:13 ] : «I sitt debattinnlegg
i Adresseavisen 21. februar sier statsråden at kommunereformen må
fortsette. Det vises til at Stortinget har bestemt at lokale initiativ
og frivillighet skal ligge til grunn, men dersom kommunestrukturen
over tid ikke endrer seg i takt med samfunnet, bør andre tiltak
vurderes. På Sør-Helgeland i Nordland var det i forrige omgang vurdert
å slå sammen kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad.
Dette vil gi en kommune med 13 000 innbyggere.
Er dette kommuner
statsråden mener bør slås sammen?»
Statsråd Nikolai Astrup [12:55:47 ] : Jeg er enig med representanten
Lundteigen i at mange kommuner har utfordringer med å løse oppgavene
sine. Svaret mitt er altså ikke å flytte oppgaver til fylkeskommunen,
men i stedet sørge for at kommunene er i stand til å løse oppgavene
på en god måte.
Ja, det vil være
kommuner også i Nordland som bør diskutere om kommunestrukturen
er egnet for å møte fremtidens utfordringer. Men så er det, som
jeg har sagt tidligere, et lokalt ansvar å gjøre de vurderingene,
og det må være basert på frivillighet. Men Fylkesmannens tilråding
kan være et godt utgangspunkt for de diskusjonene som kommunene
med jevne mellomrom bør ha, også for Nordlands del.
Med det tror jeg
at jeg skal unngå å gjenta meg selv ytterligere.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:56:42 ] : I disse fem
nevnte kommunene er det bl.a. fem sykehjem. Beboere og pårørende
er generelt meget godt fornøyd med god omsorg, god tid, varme hender,
ordentlig mat og korte linjer – altså gode tjenester i praksis, som
er det Senterpartiet mener er viktigst. Reformer og robuste fagmiljøer
har så langt betydd sentralisering og større enheter, og statsråden
sier at man må lære av sammenslåtte kommuner. Men nedleggelse av
det som blir utkantene, er erfaringer vi har sett så langt, selv
om fylkesmenn og Høyre sier det motsatte. Dette har det blitt referert
til tidligere i dag.
I de samme kommunene
er det fire fergesamband, det ene har seks anløpssteder, det er
fire hurtigbåter, hvorav den ene har 14 forskjellige anløpssteder.
Vi må huske at fjerning av kommunegrensen ikke forandrer geografien.
Hva tenker statsråden
at nedleggelse av f.eks. sykehjem vil bety for disse lokalsamfunnene
med tanke på at begge foreldre skal få brukt sin kompetanse, og
hva mener han er akseptabel reisetid for den typen tjenestetilbud
ute i distriktene?
Statsråd Nikolai Astrup [12:57:45 ] : Målet med kommunereformen
er å sørge for at kommunene er i stand til å gi innbyggerne et godt
tilbud, og det innbefatter også sykehjemtilbud. Og så er det jo
ikke slik at selv om en kommune er stor i areal, at tjenestene ikke må
ytes der folk bor. Så det er en forutsetning.
Så er spørsmålet:
Klarer man likevel i en større enhet å tiltrekke seg mer fagkompetanse,
større og sterkere fagmiljøer som kan sette kommunene enda bedre
i stand til å yte tjenestene og nettopp samordne areal- og transportplanleggingen
i et område på en enda bedre måte, for å sørge for at attraktiviteten
øker, og at man klarer å opprettholde bosettingen også fremover?
Jeg tror ja – at mange kommuner bør gjøre den vurderingen, og ta
gjerne utgangspunkt i Fylkesmannens vurdering fra 2016.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:58:45 ] : At det bor
få mennesker i en kommune, må ikke forveksles med at lokalpolitikere,
f.eks. fra Senterpartiet, ikke satser på digitalisering og velferdsteknologi,
som også er nevnt i innlegget. Statsråden kjenner selvfølgelig til prosjektet
Digitale Helgeland, et samarbeid mellom 18 kommuner som ikke forutsetter
sammenslåing. Så må jeg få nevne min hjemkommune, der det er kommersielt
helt uinteressant å bygge ut bredbånd. Nå legges det fiber i hele
kommunen, men det gjøres utelukkende på dugnad.
Halvparten av
kommunene i landet har under 5 000 innbyggere, og de fortjener vår
respekt. Det at noen av oss fra Senterpartiet ikke ønsker å skape
større avstand på alle mulige måter, er ikke det samme som å se
seg lengselsfullt tilbake. Det er heller ikke det samme som å være
trangsynt eller dogmatisk, som statsråden ynder å kalle det.
Hvilke nye politiske
grep vil statsråden ta for å sikre vekst og positiv utvikling der
mye av verdiskapingen skjer og skal skje framover – i våre distriktskommuner?
Jeg vil til slutt
legge til at lav ledighet skyldes gjerne fraflytting, spesielt i
nord.
Statsråd Nikolai Astrup [12:59:50 ] : Det er gledelig å høre
at man også på Helgeland satser på digitalisering. Det tror jeg
kommer til å være svært viktig for å bidra til nettopp vekst og
utvikling i årene som kommer. Selv om det gjøres uten å slå sammen
kommunene, er ikke digitaliseringsinnsats til hinder for kommunesammenslåingen.
Nå hørte vi akkurat representanten Lundteigen ta til orde for at
de minste kommunene kanskje må flytte oppgaver opp til fylkeskommunen. Jeg
er mer tilhenger av å sette kommunene i stand til å løse oppgavene
nær folk. Digitalisering er også en innsats som bidrar til at tjenester
kan ytes nær folk. Det blir jo ikke nærmere enn når man får tjenestene
inn på mobiltelefonen eller pc-en i stua.
Jeg er sikker
på at denne debatten ikke er over med dette. Men at man også på
Helgelandskysten må diskutere kommunestruktur i årene som kommer,
føler jeg meg nokså overbevist om for at de skal kunne yte de tjenestene
som innbyggerne fortjener, forventer og har krav på.
Tone Wilhelmsen
Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Spørsmål
17
Geir Pollestad (Sp) [13:01:06 ] : «Stavanger/Sandnes og fleire
av kommunane rundt er i stor grad ein samanhengande bu- og arbeidsmarknadsregion.
Ser statsråden
det som ønskeleg å slå saman desse kommunane?»
Statsråd Nikolai Astrup [13:01:28 ] : Representanten Pollestad
spør meg om det er ønskelig å slå sammen flere av kommunene på Nord-Jæren.
Nå har det vært to store sammenslåinger i dette området, og jeg
vil berømme de kommunene som har vært gjennom en sammenslåing og
bygget nye, sterke kommuner.
Utfordringen i
dette området handler i stor grad om å få til en helhetlig og balansert
samfunnsutvikling gjennom god arealplanlegging, kollektivtransport
og næringsutvikling. Fylkesmannsembetet har fått gjennomført en
spørreundersøkelse blant folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte
i Rogaland. I underkant av 60 pst. svarer at kommunegrensene vanskeliggjør
effektive tjenester i flerkommunale by- og boligområder. Nær 60 pst.
mener også at kommunesammenslåing i svært stor grad og nokså stor
grad vil være et tiltak for å løse disse grenseproblemene.
I en kronikk i
Stavanger Aftenblad nylig påpeker Fylkesmannen i Rogaland:
«I nasjonal jordvernstrategi blir
det peika på at endring av kommunegrenser vil bidra til å styrka jordvernet
der fleire kommunar inngår i same bu- og arbeidsmarknadsregion.
Særleg fordi færre kommunar gir ei meir heilskapleg og samordna
planlegging. Truleg hadde jord vore spart i Rogaland med færre kommunar.»
Det er nå fare
for at presidentskapet – ikke presidenten, for presidenten er nettopp
ankommet – og i hvert fall representantene begynner å bli lei av
at jeg gjentar meg selv. Men la meg legge til at med den innretningen som
spørsmålene har, er det vanskelig å unngå å gjenta seg selv. La
meg derfor slå fast enda en gang, for å være helt tydelig på at
jeg svarer på spørsmålet: Stortinget har vedtatt at kommunesammenslåing
i denne stortingsperioden skal baseres på lokale initiativ og lokale
vedtak, og dette legger selvsagt regjeringen til grunn.
Så er jeg nokså
sikker på at når det gjelder Nord-Jæren, jobber tiden for flere
kommunesammenslåinger – rett og slett fordi både næringsliv og innbyggere
ser at kommunestrukturen ikke er hensiktsmessig over tid, og at
det vil være mer effektivt å organisere kommunene annerledes. Men
dette er en diskusjon som jeg føler meg nokså trygg på at man kommer
til å ta lokalt i årene som kommer.
Geir Pollestad (Sp) [13:03:52 ] : Det er jo interessant at
statsråden tek Fylkesmannen til inntekt for sitt syn, all den tid
Fylkesmannen er statsråden og regjeringa sin representant i fylket.
Det er noko herleg demokratisk over denne type sannheitsvitne.
Men spørsmålet
mitt går eigentleg meir på eit prinsipielt nivå: Er det sånn at
regjeringa og statsråden meiner, ut frå ein prinsipiell tanke, at
når det er eit felles bu- og arbeidsmarknadsområde, bør det òg vera
éin kommune, eller kan eit bu- og arbeidsmarknadsområde vera delt
inn i fleire kommunar? Det er det eg ønskjer å få eit svar på med
mitt spørsmål.
Statsråd Nikolai Astrup [13:04:41 ] : Spørsmålet er om man
kan ha ett bolig- og arbeidsmarked delt opp i flere kommuner, og
svaret på det er ja. Det har vi mange av, så det er helt åpenbart
at det er mulig. Spørsmålet er: Er det mer effektivt og bedre for
både innbyggere og næringsliv at man vurderer sammenslåinger i det
som allerede er sammenhengende bolig- og arbeidsmarkeder? Jeg tror
svaret på det er ja.
Men dette tror
jeg nok at man kommer til å fortsette å diskutere i Rogaland i årene
som kommer, for selv om man har hatt to store sammenslåinger, kommer
ikke det til å løse alle utfordringene som regionen har. Jeg føler
meg nokså overbevist om at det er mange bolig- og arbeidsmarkedsområder
i Norge som med fordel kunne ha vurdert sammenslåing, av hensyn
til innbyggerne og næringslivet.
Geir Pollestad (Sp) [13:05:41 ] : I Rogaland og på Nord-Jæren
er det stort sett to grupper som ivrar for kommunesamanslåingar.
Det er Høgre-politikarar og det er regjeringa sine lokale representantar
i fylket, nemleg Fylkesmannen sine representantar.
Men ut frå det
som er sagt tidlegare, er det her spørsmål. For eksempel i Sandnes
lurar ein på om regjeringa vil sitja i ro, eller om det vil koma
nye initiativ. Statsråden har fleire gonger sagt at det skal basera
seg på frivilligheit og lokale initiativ.
Då er mitt spørsmål:
Kan lokalpolitikarar og innbyggjarar i f.eks. Sandnes vera trygge
på at det ikkje vil koma nye initiativ frå regjeringa eller frå
Fylkesmannen om å påleggja prosessar, samtalar eller press med det mål
å bidra til kommunesamanslåingar – at dei reelt sett skal vera frivillige
og baserte på lokale initiativ? Altså, kan ein utelukka at det vil
koma initiativ frå sentrale myndigheiter?
Statsråd Nikolai Astrup [13:06:49 ] : Dette er det femtende
spørsmålet jeg svarer på om det samme, og i alle mine femten svar
har jeg lagt vekt på at det er regjeringens politikk å følge opp
Stortingets vedtak fra desember 2017, som sier at sammenslåinger
skal være basert på lokale initiativ og frivillighet. Derfor føler
jeg på mange måter at jeg har svart på spørsmålet. Det er klart at
av og til er det sånn at man må ha ting inn med pinsett, men jeg
tror representanten Pollestad har fått med seg hva som er svaret
på spørsmålet. (Munterhet i salen.)
Presidenten: Pinsett
eller ikke – vi går nå videre til neste spørsmål, som stilles fra
representanten Nicholas Wilkinson til samferdselsministeren.
Spørsmål
18
Nicholas Wilkinson (SV) [13:07:47 ] : «Persontrafikken på nordligste
del av Hovedbanen, strekningen Dal–Eidsvoll, ble lagt ned i 2004.
Fra da av har befolkningen og et samlet politisk miljø på Øvre Romerike
kjempet for å få gjenopptatt persontrafikken og slik få på plass den
raskeste og mest miljøvennlige forbindelsen mellom Eidsvoll og Jessheim.
Skinnene ligger der, men det trengs utbedringer på Eidsvoll stasjon.
SV har tidligere stilt skriftlig spørsmål om saken.
Vil statsråden
ta initiativ til å finne en løsning i denne saken og sørge for at
spørsmålet om gjenopptaking av persontrafikken på strekningen Dal–Eidsvoll
blir inkludert i KVU-en?»
Statsråd Knut Arild Hareide [13:08:54 ] : Som representanten
Wilkinson her tydeleg seier: SV har reist den same og viktige problemstillinga
i eit skriftleg spørsmål hausten 2018. I svaret frå daverande samferdselsminister,
Jon Georg Dale, heitte det:
«Det er i dag ikkje mogleg å forlenge
Dal-toga til Eidsvoll fordi det ikkje er tilstrekkeleg kapasitet
til å vende toga på Eidsvoll stasjon. Å vende toga der ville føre
til redusert kapasitet for køyring av godstog sidan desse ikkje
kan krysse på Eidsvoll, verken på den nye eller gamle stasjonen,
når det står persontogmateriell til plattform.»
Det var altså
svaret frå Dale i 2018. Dei banetekniske planføresetnadene på Eidsvoll
stasjon er uendra frå 2018 til no. Dette inneber at det ikkje finst
tilgjengelege togspor med plattform ved Eidsvoll stasjon som kan handtere
ei forlenging Dal–Eidsvoll utan at det gir store avgrensingar for
godstrafikken på Dovrebanen. Per i dag blir strekninga Dal–Eidsvoll
derfor betent av bussrute 430 Jessheim–Eidsvoll. Det er òg viktig
å nemne at det fram til 2024 vil gå føre seg arbeid med dobbeltspor
på strekninga Venjar–Langslet, inkludert Eidsvoll stasjon. I byggjeperioden
vil Eidsvoll stasjon vere stengd i periodar, noko som uansett krev
alternativ transport.
Representanten
viser òg til det pågåande arbeidet med konseptvalutgreiing, KVU,
av Hovedbanen Nord, Lillestrøm–Eidsvoll. Utgreiinga er ei bestilling
frå Samferdselsdepartementet til Jernbanedirektoratet og skal vere
grunnlag for å vurdere om og når det er nødvendig med tiltak på
Hovedbanen Nord, eller om det kan finnast andre tiltak som kan løyse
behovet samfunnet har. I samband med KVU-arbeidet vil det bli gjort
ei vurdering av pendelforlenging frå Dal til Eidsvoll, i tråd med det
representanten ønskjer. Altså: I den KVU-en vil ein nettopp vurdere
ei pendelforlenging, som vil ha betydning for kva vi kan gjere med
denne strekninga.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:11:21 ] : Alle partiene på Eidsvoll
vil ha persontrafikken på tog på strekningen mellom Dal og Eidsvoll.
Jeg er litt skuffet, siden lederen i transport- og kommunikasjonskomiteen,
Helge Orten fra Høyre, i august 2019 sa at regjeringen var i gang
med en utredning om tog mellom Dal og Eidsvoll. Var det valgflesk,
eller kommer det en utredning om persontrafikken på strekningen
mellom Dal og Eidsvoll? Hvis det kommer en utredning, når kommer
den?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:12:06 ] : No har me altså ein
KVU i gang. Det vil seie at me no gjennomfører utgreiinga om ei
pendelforlenging som ein føresetnad for om me òg skal få persontrafikken
på denne strekninga. Derfor opplever eg at eg med det svaret eg
gir her i dag, kjem i møte det som eg opplever er representanten
Wilkinsons ønske her. Skal me få persontrafikk, må me få ei reell
utgreiing av om det er mogleg med ei pendelforlenging. Det ber me
altså om i den KVU-en.
Eg kan òg seie
at Jernbanedirektoratet skal arrangere ein ny verkstad for interessentar
24. mars, der moglegheitsstudien og konseptval er tema. Så me har
eit trykk på å få dette reelt utgreidd, men me kjem altså ikkje
i gang med dette viss me ikkje får gjort den studien, og det er
ein del av den KVU-en som me no jobbar med.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:13:05 ] : Folk på Eidsvoll bruker
bil mye, siden det tar 50 minutter mellom Dal og Eidsvoll hver vei
hvis de bruker buss. Toget fra Dal til Eidsvoll vil ta 10 minutter.
Jeg forstår at det er vanskelig for folk å miste 80 minutter hver
dag når toget ikke går. SV jobber hele tiden for å kutte klimagassutslipp.
Da bør folk i Eidsvoll få regjeringen med seg på laget og få tog
mellom Dal og Eidsvoll. Vil regjeringen ha persontrafikken på tog
på strekningen mellom Dal og Eidsvoll? Vi venter på utredningen,
men vil regjeringen ha det, eller skal vi utsette saken en gang
til?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:14:04 ] : Eg deler det utolmodet
representanten Wilkinson har i denne saka. Da må me gjere den utgreiinga
først, og nettopp det å kunne vende toga er ei vurdering som me
no gjer i KVU-en. Den vurderinga må kome først. Eg vil ikkje gi eit
svar på det før eg har den vurderinga, men det eg kan seie her på
Stortinget, er at for at ein skal kunne vende toga, må me gjere
ei pendelforlenging. Det er ein del av den vurderinga som no skjer
i KVU-en. Når me har den KVU-en, må me ta stilling til kva me gjer.
Ligg det da til rette, kan det gi moglegheit for persontrafikk på
strekninga Dal–Eidsvoll, men det svaret kan eg først gi når me har
KVU-en.
Spørsmål
19
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:15:07 ] : «I debatten om taxinæringa
på Stortinget 25. februar uttalte statsråden følgende: «… det er
ei utfordring innanfor transportsektoren at me har hatt ein auke
i direktørstillingar. Det meiner eg er ein uting. Den tendensen
og trenden må me snu, òg når det gjeld lønnsnivå». 19. juni i fjor
avdekket NRK at antallet direktører i jernbaneselskapene er nesten
femdoblet, fra 11 til 49, og at de seks toppsjefene tjener i snitt
3,2 mill. kroner.
Hva vil statsråden
gjøre med denne utingen, som er en direkte konsekvens av hans forgjengeres
politikk?»
Statsråd Knut Arild Hareide [13:15:50 ] : Lat meg understreke
at eg meiner staten ikkje skal vere lønsleiande i leiarlønsutviklinga,
men utvise ei klok og moderat linje i dette spørsmålet. Eg vil òg
understreke at eg meiner det er viktig at staten klarer å rekruttere
gode leiarar i selskapa våre, leiarar som skal inspirere, motivere
og gjennomføre viktige arbeidsoppgåver for samfunnsutviklinga i
Noreg. Løn skal ikkje aleine vere motivasjon for den typen leiarjobbar
– i så tilfelle er det ikkje riktig person for denne typen viktige
leiarjobbar. Det er mi oppfatning at enkelte leiarlønssaker har
vore utfordrande for nettopp omdømet til sektoren, den sektoren
som eg no er sett til å leie.
Den nye organiseringa
av jernbanesektoren reindyrkar ansvaret og dei ulike oppgåvene som
skal gjerast i jernbanesektoren, slik at dei som er best på oppgåvene, faktisk
er dei som jobbar med dei. Dette inneber på den eine sida at talet
på aktørar i sektoren har auka. På den andre sida bidreg den nye
organiseringa i sektoren til auka openheit om kva for aktørar som
er ansvarlege for kva for oppgåver. Det inneber ei auka openheit
rundt leiarnivået ved at leiarstillingar som tidlegare var integrerte
i dei store verksemdene i Jernbaneverket og daverande NSB AS, no
går fram meir eksplisitt av organisasjonskartet i dei nye verksemdene.
Som eigar følgjer departementet opp selskapas organisering og ressursforvaltning,
og det er vår jobb å utfordre styra på om ressursane til selskapa
blir utnytta best mogleg og effektivt.
Når det gjeld
fastsetjing av leiarløn, er dette styrets ansvar. Eigar har likevel
tydelege forventningar til styrets arbeid på leiarlønsområdet –
det gjeld fastsetjing av løn for leiarane og er kome til uttrykk
bl.a. i statens retningslinjer for løn og anna godtgjersle til leiande
tilsette.
Statsråden si
myndigheit i selskapa i samferdselssektoren blir utøvd gjennom generalforsamlinga,
der eg bl.a. har ansvar for å behandle styret si leiarlønserklæring.
Eg er i denne samanhengen oppteken av at styra er opne om korleis
fastsetjing og justering av godtgjersle har vareteke nettopp omsynet
til det å vere konkurransedyktig, men ikkje lønsleiande, og korleis
omsynet til moderasjon er vareteke. Det er noko eg tek opp på generalforsamling.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:18:42 ] : På slutten av debatten
om norsk taxinæring tror jeg statsråd Hareide begynte å si det han
egentlig følte i hjertet, da han sa at han syntes det var en uting
at antallet direktører i jernbanesektoren har eksplodert. For å
ta det gamle NSB, som hadde 11 direktører: Når man nå har splittet opp
selskapet, er det 49, altså fra 11 til 49 direktører bare i oppsplittingen
av NSB til Vy. Vi har Jernbaneverket, som har blitt splittet opp
til Bane NOR og Jernbanedirektoratet, og jeg så i en nyhetsartikkel
at det var ti kommunikasjonssjefer bare i Bane NOR, altså en voldsom
eksplosjon. Snittlønnen blant de 49 – fra NSB til Vy – var på 3,2 mill. kr,
altså en voldsom lønn, en dobbelt lønn av det statsråden har. Og
statsråden sa da at det var en uting.
Vil statsråden
gjøre noe, eller vil han bare prate og la det skje? Hvis han synes
det er en uting, må han få ned antallet direktører og få ned lønnen.
Hvilke grep vil Hareide konkret ta?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:19:44 ] : Eg er veldig tydeleg
og seier at me skal ha moderasjon. Staten skal ikkje vere lønsleiande.
Eg meiner naturleg nok at når ein får fleire selskap, får ein òg
nokre fleire leiarar. Det er ei naturleg utvikling. Men eg er opptatt
av nettopp moderasjon, og at utviklinga skal vere moderat. Da seier
eg at det er min intensjon å ta opp dette på generalforsamling,
det er mitt verkemiddel – nettopp når det gjeld leiarløner. Det
er mi føring, og det er mitt verkemiddel inn i denne saka å ta opp
dette på generalforsamling. Det var det eg òg sa i svaret mitt.
Det ligg til grunn, og det er min intensjon å ta opp dette når eg kjem
til generalforsamling. Eg utfordrar styreleiaren, som har ansvar
for løna til leiinga i selskapet, og seier nettopp at omsynet til
moderasjon må varetakast når leiarlønsdiskusjonen kjem opp på generalforsamlinga.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:20:55 ] : Vi leste tidligere
i vinter om Wenche Bye, som inntil videre er renholder på Nordlandsbanen,
og som mister jobben sin på grunn av konkurranseutsetting. Vi vet
at de som er konduktører på toget, har fått dårligere pensjonsordning,
at renholderne generelt har fått dårligere pensjonsordning, og at
de som gjør den praktiske jobben, har fått en mer krevende arbeidshverdag.
Midt oppe i dette ser vi en direktør-bonanza. Vi må få antallet
direktører ned. Vi har også sett at lønnsnivået har eksplodert etter
den jernbanereformen som Kristelig Folkeparti var med og støttet.
Synes statsråd Hareide det har vært en god konsekvens av jernbanereformen
at direktørlønningene har skutt i været, og at det har blitt mange
flere direktører, mens de som faktisk gjør jobben, mister pensjon
og får en mer krevende arbeidshverdag? Og vil statsråden tørre i
generalforsamlingen å virkelig styre, å pålegge styret å få ned
antallet direktører, og si at det er frivillig å jobbe som direktør
i norsk jernbane, og at lønna skal ned, ikke opp?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:21:57 ] : Som generalforsamling
kan eg gi føringar om leiarløn, og eg seier tydeleg her at eg ønskjer
moderasjon. Staten skal ikkje vere leiande på leiarløn, og det seier
eg veldig tydeleg. Så skal ikkje eg – naturleg nok – gå og seie
noko om talet på direktørar, òg fordi at når me har splitta opp,
fører det òg til nokre fleire leiarar. Den konkurranseutsetjinga
me har sett, har me no spart store kostnader på. Men ja, eg vil
følgje opp moderasjon. Eg meiner, som eg òg sa, at ei utvikling
som har vore utfordrande for sektoren sitt omdømme, har eg gripe
fatt i, og det vil eg ta opp når eg kjem til generalforsamling.
Det er den ryddige måten for meg å gjere det på, og da forventar
eg moderasjon i denne sektoren framover når det gjeld leiarløner.
Spørsmål
20
Bjørnar Moxnes (R) [13:23:14 ] : «Kraftselskapene bak NorthConnect
hevder at kabelen vil gi en CO2 -reduksjon
på to millioner tonn per år. Andre hevder at NorthConnect vil øke
utslippene av CO2 med to
millioner tonn per år, gitt at den samme mengden strøm i stedet
hadde blitt eksportert til kontinentet, der CO2 -innholdet i kraftmiksen
er dobbelt så høyt som i Storbritannia.
Hvilket syn på
CO2 -effekten av NorthConnect
mener statsråden er riktig?»
Statsråd Tina Bru [13:23:47 ] : Jeg deler representanten Moxnes’
engasjement for å redusere klimagassutslippene. Derfor er jeg litt
forundret over at Rødts standpunkt er å si nei til alle nye kraftkabler.
Kraftkabler fra Norge til våre naboland styrker vår forsyningssikkerhet
og bidrar til å erstatte fossil energi med ren, fornybar elektrisitet.
Det er et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene og klare
klimamålene både i Norge og i Europa.
NorthConnect er
ikke et unntak i den sammenhengen. Likevel er det litt vanskelig
å tallfeste klimaeffekten av én enkelt kabel, som tross alt bare
er en del av et stort og komplekst system. Det europeiske strømnettet
er stadig i utvikling som følge av endringer i kraftproduksjonen.
Jeg mener også at tallfesting av klimaeffekten av én enkelt kabel
er av begrenset interesse, nettopp med tanke på utslippsreduksjonene
energiomleggingen som helhet bidrar til. NorthConnect er nå til
konsesjonsbehandling i Olje- og energidepartementet.
Jeg har merket
meg at det er flere syn på hvordan reduksjonen av CO2 -utslipp skal vurderes for
tiltak i kraftsektoren. Felles for dem alle er at de er forbundet
med stor usikkerhet, og at de avhenger av hvilke forutsetninger
som legges til grunn. Én måte å anslå CO2 -effekten på er å bruke
modellberegninger. Da må det gjøres forutsetninger om fundamentale
forhold som etterspørsel, tilbud, støtteordninger og politikk fra
i dag og flere tiår frem i tid. En annen tilnærming kan være å vurdere
CO2 -effekten ut fra en betraktning
av kvotemarkedet i Europa. Kvotemarkedet setter et samlet tak for
utslippene i kvotepliktig sektor, inkludert kraftsektoren. EU har
innført en slettemekanisme i kvotemarkedet, og tiltak kan derfor
under visse forutsetninger virke positivt på politikernes mulighet
til å senke taket på kvoter.
For meg er det
ingen tvil om at økt kraftutveksling er positivt for Europas felles
evne til å erstatte fossil kraftproduksjon med fornybare energikilder.
Dette er altså Rødt imot. Representanten Moxnes og Rødt står for
en industripolitikk som etter mitt syn er reaksjonær, og som vil
føre til at vi taper arbeidsplasser og inntekter dersom den blir
gjennomført. Rødts resept er å si nei til kraftutveksling, på sikt
legge ned oljeindustrien, gamble med oljefondet på grønn teknologi
og ha et etter mitt syn aktivistisk statlig eierskap. Det vil jeg
advare mot på det sterkeste. Vi har sett nok grelle eksempler på
hvordan det går når politikere skal bestemme hvilke teknologier
og industrier vi skal satse på.
Bjørnar Moxnes (R) [13:26:21 ] : Det var vel ikke et direkte
svar på spørsmålet. Vi vet at vi har mer enn nok kapasitet til å
eksportere ethvert tenkelig kraftoverskudd lenge før vi bygger NorthConnect.
Statsråden argumenterer
sterkt for at klimaeffekten er en viktig grunn til å bygge NorthConnect.
I svarene på mine skriftlige spørsmål om saken svarte statsråden
at verken departementet eller NVE har vurdert klimaeffekten av NorthConnect.
Vi har ett tall, og det er det påståtte kuttet på to millioner CO2 , som NorthConnect selv
sprer.
Når regjeringen
ikke har egne beregninger, kan da en påstått klimaeffekt – framlagt
av søkerne bak NorthConnect – legges vekt på i det hele tatt i konsesjonsbehandlingen
som nå skal foregå?
Statsråd Tina Bru [13:27:11 ] : Først og fremst er det anslaget
representanten her viser til, basert på en rapport fra den britiske
systemoperatøren National Grid. Det er ikke slik at det bare er
eierne bak NorthConnect som har kommet med disse tallene selv.
Jeg synes det
er noe merkelig i måten representanten stiller spørsmålet på, for
etter mitt syn virker det som han er veldig engasjert i muligheten
for å kunne redusere mer utslipp gjennom kabelen til Tyskland, og
da tenker jo jeg: Er det slik at representanten Moxnes faktisk aksepterer
premisset om at kabler bidrar til å kutte utslipp, siden han gjennom
sitt spørsmål tilsynelatende mener at det er bedre enn den planlagte
kabelen NorthConnect?
Jeg synes det
er en inkonsekvent argumentasjon fra representanten rundt disse
spørsmålene. Jeg reagerer også på at det virker som at motstanden
mot kabler synes å være bygd på en ren, gammeldags forestilling
om at kraften vår kun er en innsatsfaktor i annen industri, i stedet
for også å se at dette er en innovativ og viktig næring på mange
andre måter og i seg selv.
Bjørnar Moxnes (R) [13:28:10 ] : Dette er poenget: Hvis det
er sånn at NorthConnect kutter utslipp i England og Skottland, vil
byggingen av den føre til økte utslipp på kontinentet, for da vil
man få mindre eksport av kraft til nettopp Polen, Estland og Tyskland.
Nå ligger kabelen
til konsesjonsbehandling i departementet. Høringsfristen der er
10. mars. Den 12. mars skal komiteen på Stortinget avgi sine innstillinger
i flere saker om NorthConnect, deriblant et forslag fra Rødt om
at NorthConnect ikke skal bygges. Den 20. mars skal saken opp til
debatt og avstemning i Stortinget. Regjeringen er i mindretall,
men kan likevel bestemme seg for å gi NorthConnect konsesjon, selv
om stortingsflertallet er imot.
Kan statsråden
garantere at regjeringen ikke gir NorthConnect konsesjon før Stortinget
har behandlet saken og tatt sin beslutning?
Statsråd Tina Bru [13:29:04 ] : Som sagt er denne saken nå
til konsesjonsbehandling i departementet. Jeg kan ikke her og nå
stå og avgjøre hvordan utfallet vil bli, men jeg kan betrygge representanten
om at saken selvfølgelig vil få en grundig konsesjonsbehandling
i mitt departement – også med tanke på avtalene som er inngått i
Stortinget, og føringene som ligger der. Det ligger i bunnen.
Jeg synes at jeg
heller ikke får svar på de spørsmålene jeg stiller tilbake til representanten.
Jeg mener fortsatt at det er en utelukkende positiv ting at vi har
kraftutveksling mellom Norge og våre naboland. Jeg mener det bidrar
til å styrke vår forsyningssikkerhet, og det bidrar til å kutte
klimagassutslippene.
Jeg er for så
vidt glad for at representanten tilsynelatende mener det er en positiv
effekt, men igjen forstår jeg ikke denne konsekvente motstanden
mot alle nye kabler. Det er en del av meg som lurer på om representanten
kanskje hadde vært mer positiv dersom det var planlagt en ny kabel
til f.eks. Tyskland. Nå kommer det jo en til Tyskland om ikke så
altfor lenge, og kanskje er det mulighet for flere i fremtiden dersom
Rødt skifter standpunkt.
Presidenten: Dermed
er sak nr. 2 ferdigbehandlet.