Presidenten: Det
blir en endring i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser
i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringen
var som følger:
Spørsmål nr. 5,
fra representanten Fredric Holen Bjørdal til distrikts- og digitaliseringsministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål
1
Cecilie Myrseth (A) [11:29:14 ] : «Det regjeringsoppnevnte
utvalget som har sett på skattlegging av havbruksvirksomhet, leverte
sin rapport til tidligere finansminister Siv Jensen 4. november
2019. NOU 2019: 18 ble sendt på 3 måneders høring uten politisk behandling,
og høringen er nå avsluttet.
Hvordan tenker
statsråden å følge opp saken overfor Stortinget?»
Statsråd Jan Tore Sanner [11:29:36 ] : Stortingsrepresentanter
fra SV fremmet i Dokument 8:192 S for 2017–2018 forslag om å be
regjeringen utrede og legge frem forslag om en produksjonsavgift.
Ved behandling
i Stortinget ble det flertall for å be regjeringen nedsette et partssammensatt
utvalg som skulle utrede ulike former for beskatning av havbruksnæringen.
Fra vedtaket fremgår det også at saken sluttføres i Stortinget våren
2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020.
I tråd med Stortingets
vedtak nedsatte regjeringen Havbruksskatteutvalget 7. september
2018. Havbruksskatteutvalget leverte sin utredning 4. november 2019, og
rapporten ble sendt på høring samme dag. Høringsfristen gikk ut
4. februar 2020, altså i går, og det har kommet mange innspill.
Finansdepartementet
vil nå vurdere høringssvarene og komme tilbake til Stortinget på
egnet måte, i tråd med anmodningsvedtaket.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Cecilie Myrseth (A) [11:30:46 ] : Jeg takker for redegjørelsen.
Saken er jo kjent, den har pågått lenge i ulike former. Det viktigste,
i hvert fall for Arbeiderpartiet, er at kommunene som stiller areal
disponibelt for utvikling av havbruk, får mer igjen, at man får
et fast vederlag.
Den 27. januar,
altså før fristen var gått ut, uttalte den nye fiskeriministeren,
Geir Inge Sivertsen, seg positivt til at oppdrettsnæringen skal
betale en arealavgift. Da lurer jeg på: Er det et syn som finansministeren
deler?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:20 ] : Jeg sitter med ansvaret
for denne saken, og høringen ble avsluttet i går. Da vil det ikke
være riktig av meg å gi noen signaler om hva regjeringen kommer
til å foreslå. Dette er en sak som berører en svært viktig næring
for Norge. Det berører mange lokalmiljøer i Norge, og det handler
også om skatteinntektene til fellesskapet. Da mener jeg at det er riktig
å ha en grundig vurdering av både høringssvarene og totaliteten
i det, og så vil vi komme tilbake til Stortinget, i tråd med de
signaler som er gitt tidligere.
Cecilie Myrseth (A) [11:32:01 ] : Da legger jeg til grunn at
det kommer en sak til Stortinget hvor vi får diskutert alle de mulige
forslagene som ligger i saken, og de innspillene som har kommet.
Som sagt er det
aller viktigste at kommunene, de lokale fellesskapene, får mer igjen
for å stille areal disponibelt for én næring, som åpenbart går ut
over muligheten for andre næringer til å bruke de samme arealene.
Siden han ikke
kan gå inn i selve saken – det har jeg forståelse for – lurer jeg
på om finansministeren deler min analyse av at kommunene fortjener
å få mer igjen? Da ber jeg ikke ministeren om å gå inn på hva slags
ordning, men prinsippet om at kommunene skal få mer igjen for å
stille areal disponibelt. Kan ministeren være enig i det som et
prinsipp?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:32:52 ] : Hvis jeg hadde svart
på det, ville jeg gått inn i saken. For her er det både spørsmålet om man skal
gjøre noe, og så har man diskusjonen om produksjonsavgift eller
grunnrentebeskatning, og så er det fordelingen mellom kommune og
stat. Så mitt svar er det samme: Vi vil komme tilbake til Stortinget
i tråd med anmodningsvedtaket, og så takker jeg for innsikt i hva
Arbeiderpartiet mener om saken.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Spørsmål
2
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:33:34 ] : «I dag er særnamsmannskompetansen
knyttet direkte til skatteoppkreveren. Finansdepartementet foreslo
i statsbudsjettet for 2020 at kommunene skal få beholde særnamsmannskompetansen.
Hvordan skal dette
løses når den kommunale skatteoppkreveren etter planen overføres
til Skatteetaten 1. juni 2020, hvordan er spørsmålet utredet, og
hvilken dialog har det vært med de berørte partene?»
Statsråd Jan Tore Sanner [11:34:02 ] : Jeg setter pris på representantens
engasjement for at kommunene fortsatt skal kunne drive effektiv
innkreving.
Kommunene har
en rekke krav mot innbyggerne, hjemlet i lov eller avtale.
Kommunene kan
selv velge om de vil kreve inn kommunale krav eller kjøpe tjenesten
fra private tilbydere. En rekke kommuner kjøper tjenesten i dag
i stedet for å kreve inn selv.
I de tilfeller
et krav går til tvangsinnkreving, kan dette kun skje gjennom ordinær
namsmann eller skatteoppkreveren som særnamsmyndighet. Kommunen, ved
skatteoppkreveren, har i dag særnamsmyndighet for noen få kravtyper,
bl.a. eiendomsskatt og parkerings- og piggdekkgebyr.
Når skatteoppkrevingen
fra 2020 innlemmes i skatteetaten, overføres særnamsmyndigheten
for de aktuelle kravtypene til kommunene. Det er opp til kommunene
hvordan de organiserer og løser oppgaven med kommunal innkreving,
herunder tvangsinnkreving. Etter overføringen kan kommunen velge
å benytte særnamskompetansen, bruke ordinær namsmann eller bruke skatteetaten
som særnamsmyndighet.
Skatteetaten har
opprettet et prosjekt som ivaretar overføringen av oppgaver og ansatte
til skatteetaten. KS har opprettet et eget prosjekt som skal ivareta
kommunenes interesser i forbindelse med overføringen. Det er jevnlige
møter mellom skatteetaten, Finansdepartementet og KS om ulike sider
ved oppgaveoverføringen.
Spørsmålet ble
utredet av skatteetaten i 2014, og forslaget var gjennom en ordinær
høringsprosess i 2015. Nødvendige regelverksendringer ble vedtatt
av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2020.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:36:02 ] : Jeg takker for svaret.
Det som er bekymringsfullt, er at en her viser til at det er en
rekke prosesser som pågår nå – etter at Stortinget har gjort vedtak
om en massiv sentralisering gjennom å overføre den kommunale skatteoppkrevingen
til skatteetaten. En går fra 227 kontor til 56 kontor.
Men konkret til
hvordan dette skal løses: Det er riktig at det ble utredet i 2014
og 2015, men det endte med at en i 2016 bestemte seg for ikke å
gå videre med det. Så dukket forslaget opp igjen i statsbudsjettet
for 2020, uten noen nye utredninger, uten noen dialog med de berørte.
Og det Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund sier, senest for
noen dager siden, er at det er fullstendig uavklart hvordan den
særnamsmannfunksjonen skal være. Ser statsråden behov for å bruke mer
tid på denne saken og utsette innføringen av denne overføringen?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:08 ] : Svaret på det er nei.
Jeg ser ingen grunn til å bruke mer tid. Når det gjelder overføring
til skatteetaten, så er det godt planlagt gjennom svært mange år.
Det er godt utredet, og det er et viktig tiltak også for å bekjempe
svart arbeid. Vi får nå sterkere fagmiljøer 56 ulike steder i landet,
noe som kan bidra til en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet
og svart arbeid, og det vil også bidra til likebehandling av innbyggerne.
Så det er en nødvendig og riktig reform.
Det er god dialog
mellom skatteetaten, Finansdepartementet og KS, og de tilbakemeldingene
jeg får, er at dialogen er god, og at vi skal få til dette på en
god måte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:38:08 ] : En vil jo ikke styrke
arbeidet mot arbeidslivskriminalitet når en sentraliserer og gjør
det vanskeligere å drive oppsøkende virksomhet, som også gjør at
publikumstilgangen blir mer krevende. Det som hadde vært fornuftig
dersom en skulle styrket arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, var å
gi de kommunale skatteoppkreverne videre fullmakter, mer innsynsmulighet
– slik de har bedt om over tid, men som Finansdepartementet dessverre
har avslått.
Tilbake til spørsmålet:
Det er jo helt avgjørende hvordan særnamsmannfunksjonen skal løses,
for dette er inngripende, omfattende saker. Det ligger til og med muligheter
for at en kan bryte seg inn hos folk for å avdekke om de sitter
på verdier som de forsøker å unndra. Derfor er det helt avgjørende
hvordan dette skal organiseres. De som sitter nært på det, sier
at de ikke vet hvordan dette er tenkt organisert. Vil det ikke da
være fornuftig å bevilge seg mer tid og i det minste utsette gjennomføringen
av denne reformen?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:39:12 ] : Jeg har svart på spørsmålet.
Det er ikke aktuelt å utsette det. Det blir gjennomført som planlagt.
Jeg vet ikke hvilke informasjonskilder representanten har. Mitt
inntrykk er at dialogen er god mellom skatteetaten, KS og departementet.
Og så vil det alltid være utfordringer ved en slik gjennomføring,
men det å bare skulle utsette har jeg liten tro på i denne saken.
Spørsmål
3
Arild Grande (A) [11:39:58 ] : Har jeg før jeg begynner lov
til å gratulere statsråden med nytt ansvarsområde? – Gratulerer
så mye med det! Jeg ser fram til samarbeidet.
«Ved statsrådens
tiltredelse kunne vi høre at han heiet på fagorganisering i Norge.
Hvilke deler av regjeringens fagforeningsfiendtlige politikk vil
han endre for å følge ord med handling?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:40:17 ] : Takk for gratulasjonen,
og takk for det man vel må kunne kalle et polemisk spørsmål. Det
er fristende å svare polemisk og spørre: Er det den laveste ledigheten
på ti år, er det det at sysselsettingsandelen går oppover, er det
rekordinvesteringene i norsk industri – i hvert fall nær rekordinvesteringene
– som er såkalt fagforeningsfiendtlige? Er det at flere nå søker
yrkesfag enn søker studieforberedende, at flere får lærlingplass,
og at færre dropper ut av videregående skole, som er dårlig? Er
det nye a-krimsentre, strategien for å bekjempe arbeidslivkriminalitet,
er det flere jobber i privat sektor, er det nedgangen i antall arbeidsinnvandrere
sammenlignet med de rød-grønne årene, som er fagforeningsfiendtlige?
Men jeg skal ikke
gjøre det. Jeg skal i stedet si litt om hvorfor det er viktig å
organisere seg, og hvordan vi samarbeider med partene i arbeidslivet,
for det er en helt sentral del av den norske modellen, og man kunne
også sagt den nordiske modellen. Det betyr at vi har – og kommer
til å fortsette å ha – jevnlige diskusjoner med både arbeidsgivere
og fagforeninger. Og med fagforeninger mener jeg da alle fagforeningene,
ikke bare den største, men også de som er mindre, men som er hovedsammenslutninger.
Det er samarbeid om kompetanse, samarbeid om inkluderende arbeidsliv
og likestilling i arbeidslivet. Arbeidslivskriminalitetsstrategien
er helt avhengig av innspill fra partene i arbeidslivet. Vi har også
partssammensatte utvalg. Det er viktig, for selv om det ikke er
en automatikk i at enhver NOU skal ha partene representert, er det
ofte veldig fornuftig fordi man får perspektivene fra arbeidslivet,
og man får også en mulighet til å ta viktige diskusjoner med partene
i arbeidslivet der og da.
Høy oppslutning
i det organiserte arbeidslivet er først og fremst partenes bidrag.
Jeg tror ingen er uenig i at det er partene som må sikre at de er
attraktive og klarer å rekruttere, og ikke minst gå inn i bransjer
og områder hvor organisasjonsgraden tradisjonelt er lav. Det gjelder
også på arbeidsgiversiden. Vi har nå også satt i gang et samarbeid
med partene om å finne gode løsninger for å styrke oppslutningen
om organisasjonene i arbeidslivet – ikke fordi staten skal begynne
å verve medlemmer, for det er et viktig prinsipp i trepartssamarbeidet
å ha respekt for at vi har forskjellige roller, at staten er staten
og organisasjonene er uavhengige organisasjoner, men fordi vi kan
diskutere, vi kan bidra med kunnskap og informasjon og ikke minst
formidling og gode møteplasser i trepartssamarbeidet.
Arild Grande (A) [11:42:52 ] : Når statsråden snakker om dette,
høres det fint og flott ut, men når vi reiser land og strand rundt
og snakker med folk på grasrota i fagbevegelsen, men også i ledelsen
av forbundene, er det ingen som kjenner seg igjen i det skjønnbildet
som statsråden prøver å tegne. Tvert imot ser man at det helt konsekvent
gjennomføres en fagforeningsfiendtlig politikk som har som hensikt
å svekke oppslutningen om fagbevegelsen. Høyre har kuttet i fagforeningsfradraget,
svekket fagforeningens innflytelse på arbeidsplassene og svekket
trepartssamarbeidet.
Nå har jeg lyst
til å utfordre statsråden på om det er noe mer enn bare fine ord
og fraser, som vi ofte hører fra Røe Isaksen, eller om det vil følge
handling med bak de fine frasene om at man heier på fagorganisering
i Norge. Vil Høyre øke fagforeningsfradraget? Vil Høyre gjeninnføre
kollektiv søksmålsrett? Vil Høyre bidra til at bedriftsdemokratiet
styrkes? Og vil Høyre stoppe prosessen de selv har satt i gang med
å ta ut nær sagt alt som handler om den norske modellen fra læreplanene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:43:56 ] : Jeg kan gjerne
si litt om det, men det er en rekke påstander her som rett og slett
er gale. For det første er ikke fagforeningsfradraget kuttet. Det
er riktig at det ikke er kostnadsjustert, men hvis det å ha et uendret
fagforeningsfradrag er ensbetydende med å være fagforeningsfiendtlig,
så kan man jo ut fra tallene se at det – så vidt jeg vet – var uendret
fra 1980 til 1998. Og da er det en del prominente Arbeiderparti-statsministre
som i så fall også må få den merkelappen. Det mener jeg faller på
sin egen urimelighet.
Når det gjelder
kollektiv søksmålsrett, er det flere år siden regjeringen sa at
det ikke er aktuelt for oss. Men det betyr ikke at vi ikke skal
ha en offensiv strategi for å ta skurkene i arbeidslivet. Da understreker
jeg at med «skurkene i arbeidslivet» mener jeg ikke bare de som driver
ren og skjær arbeidslivskriminalitet. Da mener jeg også de som tøyer
og bøyer på regelverket, de som ikke betaler skikkelig lønn, de
som ikke følger det som er kulturen og normene i det norske arbeidslivet.
Det skal vi påpeke, og vi skal ta dem. Der det er nødvendig, skal
vi også ha f.eks. allmenngjøring, men det er det partene som er
tungt involvert i.
Arild Grande (A) [11:45:00 ] : Statsråden vet jo selv at han
villeder når han snakker om at man ikke har kuttet i fagforeningsfradraget.
Det har stått stille, på samme kronebeløp, siden 2013, og det betyr
et kutt i fradraget hvert eneste statsbudsjett Høyre har sittet
i regjering, siden 2013. Da vi hadde rød-grønn regjering, økte vi
fagforeningsfradraget betydelig, og organisasjonsgraden var også
høyere enn den ville ha vært uten.
Men statsråden
peker selv i slutten av sitt svar på en gruppe som virkelig trenger
verdien av det å være fagorganisert, nemlig utenlandske arbeidstakere,
som presser lønna ned dersom de ikke inkluderes i den norske modellen.
Da er det helt sentralt at vi tilbyr dem god veiledning, god informasjon,
om den norske modellen og verdien av å organisere seg. Da holder
det ikke med en hjemmeside og noen brosjyrer på engelsk. Hva vil
statsråden helt konkret gjøre for å sikre at slike arbeidstakere inkluderes
i den norske modellen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:45:55 ] : Jeg var helt presis
og helt korrekt i min omtale av fagforeningsfradraget. Jeg sa at
det «ikke er kostnadsjustert», og jeg mener at det er noe annet
enn et kutt. Så var mitt enkle, beskjedne poeng at hvis det å holde
det på samme nivå er ensbetydende med å være fagforeningsfiendtlig,
kan man se at fagforeningsfradraget var, så vidt jeg vet, på samme
nivå fra 1980 til 1998. Da kan man jo i hodet sitt gå gjennom hvem
som hadde statsministeren i de forskjellige periodene, og da ville
en del prominente Arbeiderparti-statsministre også måtte få den
merkelappen.
Jeg er mer enn
villig til å diskutere i mitt eget parti om fagforeningsfradraget
også burde kostnadsjusteres, men det er en prosess vi må ta internt.
Når det gjelder
utenlandske arbeidstakere, er jeg helt enig; noe av det aller viktigste
norske fagorganisasjoner gjør, er å organisere dem, få dem inn i
fagforeninger, få dem inn i den norske modellen. Jeg er åpen for enhver
diskusjon og dialog om hvordan også staten og det offentlige kan
bidra til det, selv om arbeidsdelingen må ligge fast, hvor det er
fagforeningene som verver medlemmer.
Spørsmål
4
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:47:13 ] : «Tall fra Nav viser
at 2,2 pst. av arbeidsstyrken var helt ledige i desember. På tross
av en lav arbeidsledighet totalt i Norge er det i noen distriktskommuner
vedvarende høy ledighet, og andelen sysselsatte er bekymringsfullt lav.
Hva vil statsråden
gjøre for å sikre lav arbeidsledighet og høy andel sysselsatte i
hele landet?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:47:48 ] : La meg først
få benytte muligheten til å takke for at Arbeiderpartiet inviterer
distriktsministeren til å diskutere distriktenes muligheter og utfordringer
i Stortinget. Det er veldig bra.
Jeg ble litt overrasket
da spørsmålet fra representanten fra Arbeiderpartiet kom, for arbeidsledigheten
i Norge er jo lav. Det går bra i Distrikts-Norge. Når jeg reiser
rundt i landet, forteller næringslivet og kommunene at det mangler
arbeidskraft, og at det er vanskelig å få rekruttert kompetent arbeidskraft
til de ledige jobbene. Det samme rapporterer Nav og NHO om.
Vi skal være glad
for at arbeidsledigheten i Norge er lav. Den registrerte ledigheten
i 2019 var faktisk den laveste på ti år. Det gir grunnlag for vekst
og utvikling i hele landet. Arbeidsledigheten er faktisk på et lavere nivå
i Distrikts-Norge enn i resten av landet. Mye av årsaken til det
er at regjeringen gjennom mange år har satset systematisk på en
arbeids-, nærings- og skattepolitikk, nettopp for å gi folk en jobb
å gå til, og for at bedrifter kan vokse og skape fremtidens jobber.
Vi har sterke næringsmiljøer og et godt utbygd utdanningssystem,
og dette gir oss gode forutsetninger.
Så skal vi selvfølgelig
ta tak i de områdene av Distrikts-Norge der situasjonen er en annen.
Det er enkelte distriktskommuner som sliter med et høyere nivå på
ledigheten. Noen kommuner opplever mer vedvarende ledighet, mens
andre kommuner klarer å komme tilbake fra høye ledighetsnivå. Noen
steder bør nok høy ledighet ses opp mot sesongvariasjoner, f.eks.
innen fiskeri og reiseliv.
Det er mange politikkområder
som har betydning for utviklingen i distriktene. Regjeringen satser
på samferdsel, utdanning, kultur og kommuneøkonomi, for å nevne
noen. Vi har målrettede virkemidler som kommer næringslivet og kommuner
i distriktene til gode. Differensiert arbeidsgiveravgift er et godt
eksempel på det. Vi har også omstillingsmidler, hvis det er behov
for det.
Hovedutfordringen
er nå, slik vi ser det, tilgangen på nok og relevant arbeidskraft.
Derfor må vi jobbe for å styrke innsatsen for å få flere i jobb,
og for å sørge for at befolkningen har den kompetansen som bedriftene
og kommunene trenger.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:50:50 ] : Jeg synes det er
bekymringsfullt at distriktsministeren stusser over et spørsmål
hvor vi setter spørsmålstegn ved at enkelte kommuner i distriktene
har en vedvarende høy ledighet. Det er jo nettopp det som er hele
poenget, at totalen ser grei ut, men at det er lommer som absolutt ikke
er bra. Ta f.eks. min egen hjemkommune, som har en arbeidsledighet
på 4 pst., enkelte kommuner i nord og flere andre eksempler. De
merker ikke at totalen ser bra ut – de kjenner sin egen hverdag.
Jeg etterlyser
et større engasjement for de kommunene ute i distriktene som har
en vedvarende høy ledighet. Næringslivet skriker etter kvalifisert
arbeidskraft, men folk er ikke nødvendigvis kvalifisert. Det kan
vi i fellesskap gjøre noe med. Da undres jeg over hvorfor opplærings-
og utdanningstiltak i Nav ikke brukes i større grad for å gjøre
folk kvalifisert til jobbene der ute i distriktene.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:51:54 ] : Det er litt
merkelig at representanten stusser over min tilbakemelding på spørsmålet,
for premisset i spørsmålet fra representanten – at det er vedvarende
høy arbeidsledighet – er ganske feil, etter min mening. Ja, det
gjelder noen få steder, og der skal vi ha spesiell oppmerksomhet,
bl.a. i forbindelse med den statlige lokaliseringspolitikken, som
handler om at når man utreder strukturendringene, skal det i hvert
enkelt tilfelle inneholde en vurdering av utflytting fra Oslo. Det
er viktig med statlige kompetansearbeidsplasser over hele landet.
Derfor ønsker regjeringen en ekstra oppmerksomhet rundt det.
Det er flere statlige
arbeidsplasser i nesten alle fylker nå sammenlignet med da Arbeiderpartiet
styrte. Det er kun tre fylker som har færre. Og vi har vedtatt å
etablere og flytte dobbelt så mange statlige arbeidsplasser som man
gjorde under den rød-grønne regjeringen.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:53:02 ] : Regjeringen må gjerne
smykke seg med at totalbildet ser bra ut, men jeg savner et engasjement
for de stedene hvor virkeligheten ikke er den samme, og hvor man
har en vedvarende høy ledighet.
Mitt spørsmål
handlet jo nettopp om opplæringstiltak i Nav, og faktum er at bruken
av opplæringstiltak, som skal sørge for å få folk som er kvalifisert
til å ta de jobbene, har gått ned under denne regjeringen. I 2013 var
det 29 pst., og i 2019 var det 21 pst. Den samme regjeringen har
kuttet i arbeidsmarkedstiltak, foretatt ostehøvelkutt i Nav og kuttet
i ytelser, noe som skyver folk over på sosialhjelp.
Da lurer jeg på:
Vil distriktsministeren sørge for at vi får en økt bruk av opplæringstiltak
i Nav i årene som kommer, snu trenden fra denne regjeringen og sørge
for at vi får folk som er kvalifisert til å ta jobbene ute i distriktene
og bygge distriktene gjennom å være attraktive?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:54:06 ] : Det er jo nettopp
regjeringens politikk som virker når vi ser rundt i hele landet
at det er massevis av jobber, og at det går godt i næringslivet.
Og så er det nettopp, som representanten var inne på, kompetansearbeidsplassene som
mangler arbeidskraft.
Så må vi bekymre
oss og hjelpe de delene av Distrikts-Norge som ikke går så godt,
og som har vedvarende høy ledighet. Et viktig grep i den forbindelse
er å desentralisere utdanninger. Det handler om å koble riktig kompetanse
til bedriftenes behov. Derfor har vi nå satt i gang Kompetansepiloter,
som er et nytt tiltak for å bedre tilgangen på kompetent arbeidskraft
i Distrikts-Norge. Vi bevilger 16 mill. kr til det i år, nettopp
fordi det er så viktig at vi gir innbyggerne våre den kompetansen som
bedriftene trenger, slik at det er enkel tilgang på arbeid rundt
i hele Distrikts-Norge.
Spørsmål
5
Fra representanten
Fredric Holen Bjørdal til distrikts- og digitaliseringsministeren:
«Over éin million
nordmenn er registrerte som pendlarar, og for mange er lang reiseveg
eit nødvendig vonde for å kunne bu i distrikta. Under denne regjeringa har
folk med langt å reise til jobb fått ein stadig dyrare og meir krevjande
kvardag, anten dei må reise med bil, ferje, tog eller fly.
Vil statsråden
halde fram med å føre ein politikk som gjer det dyrare for folk
i distrikta å kome seg til og frå jobb?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
6
Øystein Langholm Hansen (A) [11:55:26 ] : «Når den statsråden
som har fått ansvaret for distriktene i Norge, også har ansvaret
for digitalisering, så erkjenner regjeringen endelig at distriktene
ikke har fått den digitale utviklingen som er helt nødvendig. De
områdene som fremdeles ikke har fått tilgang til bredbåndsfiber, er
områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.
Hva vil statsråden
nå gjøre for å sikre at alle i Norge får tilgang til et effektivt
og stabilt bredbånd, som vil sikre bosetting i hele landet?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:56:04 ] : Regjeringen
har fått fart på utbyggingen av bredbånd i hele landet. Internasjonale
rangeringer viser at Norge ligger svært langt fremme når det gjelder
tilbud og bruk av bredbånd og internett. Det skal vi glede oss over.
Sikker og god infrastruktur er avgjørende for næringslivets konkurransekraft
og lokal verdiskaping, for demokratiet vårt og for innbyggerdeltakelse.
Regjeringen legger derfor til rette for god bredbåndsinfrastruktur
over hele landet.
Norge har i dag,
som jeg sa, svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse har
nær 100 pst. av husstandene i Norge et grunnleggende bredbåndstilbud,
i form av enten fast eller mobilt bredbånd. 86 pst. av husstandene
har tilbud om høyhastighetsbredbånd. Regjeringens langsiktige mål
er tilbud om høyhastighetsbredbånd til alle.
De kommersielle
aktørene fortsetter å investere i alle deler av landet. Det skjer
bl.a. fordi vi legger til rette for bærekraftig konkurranse i den
sektorspesifikke reguleringen, sørger for tilstrekkelig med frekvensressurser for
mobilt bredbånd og bidrar til kostnadseffektiv utbygging ved å fjerne
unødvendige hindringer. Markedsaktørene investerte nesten 10 mrd. kr
i 2018.
Tilbudet av høyhastighetsbredbånd
er bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk, og forskjellene avtar;
gapet tettes. I 2013, da Arbeiderpartiet styrte, hadde under 11 pst.
av husstandene i spredtbygde strøk tilbud om fiberbasert bredbånd.
I 2019 er tallet 45 pst. Om lag 60 000 nye husstander i spredtbygde
strøk fikk fiberbredbånd fra 2018 til 2019. Tilbyderne bygger ut
for fullt, også i de mindre tett befolkede områdene.
Men selv om tilbudet
for en stor del av Norges befolkning er godt og stadig blir bedre,
slår vi oss selvfølgelig ikke til ro med det. Derfor gjennomfører
regjeringen flere tiltak for å sikre alle innbyggere gode bredbåndstjenester
også i fremtiden. Derfor har regjeringen bevilget tilskudd til bredbånd
i år på ca. 250 mill. kr. Dette utløser for de to årene samlet investeringer
som totalt trolig overstiger 2 mrd. kr.
Øystein Langholm Hansen (A) [11:59:08 ] : Det forundrer meg
litt at digitaliseringsministeren bruker tall som 13 pst. Jeg skal
gjerne innrømme at ikke Einar Gerhardsen – og heller ikke Kåre Willoch
– bygde ut særlig med bredbånd, og utviklingen går altså den veien
at vi må sørge for at alle får bredbånd. Men undertegnede får stadig
tilbakemeldinger fra ordførere og innbyggere i Distrikts-Norge om
at de mister tilgangen til kobbernettet før Telenor har opprettet
alternativ tilgang. Dette skjer til tross for at både den forrige
digitaliseringsministeren og Telenor har lovet at dette ikke skal
skje. Jeg har gjentatte ganger tatt sånne situasjoner opp i denne
sal. Grunnene til at tilgangen forsvinner, kan være mange, men jeg
vil gjerne utfordre den nye distrikts- og digitaliseringsministeren
på hvordan hun ser for seg å jobbe for at hele landet er sikret
tilgang til bredbånd hele tiden.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:00:11 ] : Det er riktig
at Telenor har besluttet å fase ut kobbernettet innen utgangen av
2022. Jeg har stor forståelse for at det skaper bekymring, og det
skaper usikkerhet om det skal være mulig å være på nettet så mye
som vi ønsker oss, rundt om i hele Distrikts-Norge. Rundt 450 000
husstander og bedrifter har i dag bredbånd levert over kobbernettet.
Tallet har sunket jevnt de siste årene, og bare i løpet av det siste
året har tallet gått ned nesten 20 pst. Telenor har ikke leveringsplikt
på bredbånd, men Telenor har forsikret om at de vil fortsette å
vedlikeholde kobbernettet dersom kundene ikke har andre alternativer,
gjennom mobilnettet eller andre fastnett, og dette gjelder både
bredbånd og telefoni. Det er en tett dialog mellom Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og Telenor for å sikre at de som er
berørt, blir ivaretatt på andre måter.
Øystein Langholm Hansen (A) [12:01:17 ] : Det er jo sånn at
Arbeiderpartiet har et dobbelt så stort budsjett til bredbåndsutbygging
som regjeringen har i sitt, og digitalisering av offentlige virksomheter
og offentlig kommunikasjon med innbyggerne i hele landet er et uttalt
mål også for regjeringen, både i helsesektoren, utdanningssektoren
og i andre sektorer der en er avhengig av at alle innbyggerne i
hele landet har tilgang til høyhastighets bredbånd. Utbyggingen
av 5G-nettet vil også fordre en storstilt utbygging av fibernett
i distriktene, og dette vil koste mer penger enn den utbyggingen
som til nå har blitt gjort. Hvordan vil statsråden finansiere denne
utbyggingen i de områdene der dette ikke er kommersielt lønnsomt,
uten å føre disse kostnadene over på fylker og kommuner?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:02:11 ] : Den markedsbaserte
politikken, hvor private bredbåndsaktører i hovedsak står for utbygging
og finansiering av bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år,
fordi det viser seg å være svært, svært vellykket. Markedsaktørene
har investert om lag 9,4 mrd. kr i ekomnettet, og de kommersielle
aktørene skal bygge bredbånd i høyt tempo også videre. Men som representanten
er inne på, er det enkelte steder ikke grunnlag for kommersielle
investeringer, og da må vi fra myndighetenes side se på hvordan
vi sikrer innbyggerne et tilbud. Det er derfor også staten bidrar
med penger, og i 2020 er samlet bredbåndstilskudd, som jeg nevnte
i sted, på 256 mill. kr. Det er en videreføring av den høye bevilgningen
fra 2019, og det bidrar til at alle innbyggerne skal være trygge
på at en gjør det som kan gjøres for å tilby et godt nok bredbåndstilbud
til alle.
Spørsmål
7
Anette Trettebergstuen (A) [12:03:41 ] : «Frivillighet er av
de viktigste limene i lokalsamfunnene våre. Store avstander og manglende
kollektivtilbud gjør det mer krevende og dyrere å drive frivillig
arbeid i distriktene. Arbeiderpartiet vil at det skal bo folk i
hele landet, og mener at regjeringens sentraliserende kommuneøkonomi
undergraver distriktenes mulighet til å levere gode og likeverdige
frivillige tjenester.
Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at for eksempel frivilligsentralene ikke må legges
ned på grunn av regjeringens manglende vilje til rettferdig fordeling
mellom bygd og by?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:04:21 ] : Som representanten
er godt kjent med, vil regjeringen legge til rette for levende lokalsamfunn
i hele landet. Frivilligheten er en enorm kraft rundt omkring i
bygd og by, på små og store steder. Ikke minst er frivilligheten
viktig for å inkludere folk i våre små og store fellesskap. Frivilligheten
skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og demokratisk
bevissthet. Det er nettopp derfor regjeringen vil styrke det sivile
samfunnet, som er bygd opp av frivillighet og ideell sektor. Regjeringen
vil bidra til at frivilligheten vokser nedenfra, friere fra politisk styring
og med utvikling på egne premisser, gjennom bl.a. brede og ubyråkratiske
støtteordninger. Det er viktig at kommunene har et godt samarbeid
med frivilligheten, og at det samarbeidet bygger på lokale forhold.
Kommunesektoren
er blitt styrket med om lag 30 mrd. kr under denne regjeringen.
Det er fordi vi vil sette kommunene i stand til å styrke satsingen
på barnehage, skole og eldre. De frie inntektene til kommunene fordeles
gjennom inntektssystemet, og det er den fordelingen som skal ta
hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunene og legge til
rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester
til sine innbyggere. Kommuner i distriktene får som kjent ekstra
inntekter gjennom egne distriktstilskudd i inntektssystemet, og
i 2020 utgjør de i underkant av 3 mrd. kr. I tillegg kommer fordelen
av redusert arbeidsgiveravgift. Det gjør også at distriktene har
gode muligheter til å levere gode og likeverdige frivillige tilbud
til innbyggerne sine.
Tilskudd til frivilligsentraler
på 131 mill. kr ble for første gang innlemmet i rammetilskuddet
i 2017. I tillegg ble det styrket med 20 mill. kr. Bevilgningen
til frivilligsentralene har økt hvert år under denne regjeringen,
og det er etablert 50 nye sentraler siden 2017. I 2020 fordeles
200 mill. kr til kommuner med frivilligsentraler innenfor rammetilskuddet,
basert på antall frivilligsentraler. Fra 2021 er det varslet at
midlene skal fordeles til alle kommuner etter de ordinære kriteriene
i inntektssystemet. Det er fordi regjeringen tror på kommunepolitikerne
våre. Vi har tillit til at de ønsker å opprettholde gode tilbud
for innbyggerne sine og prioritere de nødvendige midlene til frivilligsentralene.
Anette Trettebergstuen (A) [12:07:26 ] : Av og til lurer jeg
på hvilken virkelighet medlemmene av denne regjeringen egentlig
lever i, for både frivilligheten, kommunepolitikerne våre og folk
der ute i bygdene er lei av å få beskrevet og rosemalt en virkelighet
de ikke kjenner seg igjen i. Frivilligheten er lei av å bli møtt
med festtaler og store ord som ikke følges opp i realiteten. Nå
er vi nødt til å gå fra prat til praksis. Realitetene er jo at kommune
etter kommune i grisgrendte strøk, i bygder og små kommuner, nå
må legge ned frivilligsentralene sine som følge av regjeringens
sentraliserende kuttpolitikk. Da hjelper det ikke å tro på kommunepolitikerne,
for kommunepolitikerne sitter nå og styrer på budsjetter under det
dårligste kommuneopplegget på 15 år. Det betyr at vi svekker fellesskapene
rundt omkring i distriktskommunene. (Presidenten klubber.)
Synes statsråden
at dette er god distriktspolitikk?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:08:34 ] : Jeg mener det
er god distriktspolitikk at færrest mulige beslutninger tas av noen
få her i Oslo. Det er god distriktspolitikk at det er lokalpolitikerne,
som kjenner innbyggerne og lokalsamfunnet best, som vet hvordan de
skal prioritere. Så lenge tilskuddet til frivilligsentralene ikke
var en del av den frie rammen, var det kun sentralene som ble tilgodesett
med midler. Måten andre kommuner organiserte det frivillige arbeidet
på, gjorde at frivilligheten mistet mye midler. Selv om dette ikke
er en lovpålagt tjeneste, har jeg tro på at politikere fra både
Arbeiderpartiet, Høyre og alle andre partier prioriterer frivilligheten
i sine kommunebudsjetter fordi vi politikere vet hvor mye frivilligheten
betyr for lokalsamfunnene. Jeg mener at dette er en mer rettferdig
ordning (presidenten klubber), som gjør at alt frivillig arbeid
får frie midler.
Anette Trettebergstuen (A) [12:09:43 ] : Det hjelper ikke å
ha trua når realitetene der ute for de kjære kommunepolitikerne
som skal prioritere i en trangere økonomi enn noensinne, og som
allerede har snudd på krona fire ganger, opplever å få nye kutt
fra denne regjeringen. Når man må prioritere mellom lovpålagte tjenester
som helse, skole og eldreomsorg og i tillegg mister tilskuddet til
den viktige funksjonen som frivilligsentralen er, forstår jeg godt
at det går ut over nettopp frivilligheten. Regjeringen kunne valgt
å opprettholde tilskuddet, slik at vi hadde fått likeverdige rammevilkår
for frivilligheten over hele landet. Nord-Odal må kutte 250 000
kr, Stor-Elvdal må kutte 300 000 kr, Gjøvik 1 mill. kr, Namsskogan
600 000 kr, Overhalla 700 000 kr og Inderøy 450 000 kr. Dette betyr
at disse frivilligsentralene blir lagt ned, mens de store byene
får beholde sine. Synes distriktsministeren det er riktig (presidenten
klubber) at frivilligsentralene må legges ned i bygd etter bygd?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:10:50 ] : Når jeg møter
kommunepolitikere ute, forteller de meg at de ønsker minst mulig
detaljstyring fra oss i Oslo for hvordan midlene skal brukes, nettopp
fordi de mener at de er best til å prioritere ut fra de lokale forholdene. Vi
er så heldige å ha en solid kommuneøkonomi, og det betyr at det
er gode muligheter for å prioritere frivilligheten. Det var i 2017-budsjettet
signalene om denne omleggingen kom fra regjeringen. Det har gitt
politikerne mulighet til over år å innrette finansieringen av disse tilbudene
og belage seg på hvordan det skal gjøres. Ordningen har vært urettferdig
fordi det er bare frivilligsentralene som har fått støtte. Veldig
mye godt frivillig arbeid rundt omkring i de andre kommunene (presidenten
klubber) er ikke blitt tilgodesett. Det vil en innlemming i den
frie rammen sørge for.
Presidenten: Presidenten
minner spørsmålsstillerne og statsråden om å forholde seg til taletiden.
Spørsmål
8
Åsunn Lyngedal (A) [12:12:12 ] : «Mange distriktskommuner opplever
en gledelig økning i besøkende turister. Flere av våre minste kommuner
har noen uker i året der folketallet mangedobles, som Geiranger,
som har 200 innbyggere og én million besøkende. De seks lofotkommunene
har 24 000 innbyggere, og sommeren 2018 ble det registrert 30 000
turgåere hver dag på de mest populære fjellene. Hauklandstranda
i Vestvågøy kommune har 300 000 besøkende, og kommunen har fått
avslag på å kreve inn parkeringsavgift på 50 kroner pr. dag for
å dekke utgiftene til tømming av toaletter og søppel. Høyre avviser
at kommuner kan kreve besøksbidrag fra turister, uansett situasjon.
Hvordan skal våre
distrikter kunne utnytte mulighetene innen reiseliv når Høyre i
regjering ikke sikrer at det er mulig å finansiere fellesgoder?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:13:12 ] : Jeg er enig
med representanten Åsunn Lyngedal i at det er svært positivt at
interessen for Norge som reisemål øker. Reiselivet er en veldig
viktig distriktsnæring, og derfor skal vi gjøre det vi kan for at
reiselivsnæringen skal bidra til å skape arbeidsplasser, utvikle
seg og bidra til aktivitet rundt omkring i hele Norge. Vi ser f.eks.
hva nordlysturisme betyr for Nord-Norge, og hva opplevelsesturisme
og kulturturisme betyr for bygdene våre og for Kyst-Norge.
Reiselivet bidrar
til lokal verdiskaping, sysselsetting og bedre tjenestetilbud i
distriktene – også til fastboende. Det er en utvikling som regjeringen
vil støtte opp om, og regjeringen prioriterer arbeidet for en bærekraftig
utvikling av norsk reiseliv nettopp for å skape vekst og arbeidsplasser
lokalt. Det er viktig at lokalbefolkningen også ønsker turistene
velkommen. Vi må sikre tiltak som bidrar til helårsturisme, sånn
at det skapes mange arbeidsplasser, noe som igjen gir god velferd
til kommunen. Vi må bidra til at det blir lengre sesonger og mer
helårsdrift.
Når det er sagt,
ser vi at det har medført utfordringer på de mest populære reisemålene,
bl.a. knyttet til sikkerhet, logistikk, slitasje og konflikter mellom
ulike interesser og hensyn. Det gjelder spesielt i Lofoten, som
representanten kjenner godt. De har hatt utfordringer over tid,
og da må de selvsagt få lov til å foreta seg noe lokalt.
Regjeringen har
sagt at vi ikke ønsker å innføre nasjonal turistskatt. Det har også
Høyre sagt. Det er imidlertid åpent for å etablere frivillige lokale
ordninger. Høyre har gått ut og sagt at vi ikke ønsker nasjonal
turistskatt, men hvis representanten hadde fulgt med, hadde hun
registrert at undertegnede for to måneder siden var ute som Høyres
næringspolitiker og åpnet for lokale besøksbidrag.
De rettslige rammene
for brukerbetaling i kommunene åpner for at kommunene kan innføre
avgifter, gebyrer og egenbetaling for konkrete kommunale tjenester.
Det betyr at både kommuner og grunneiere kan ta betalt for tjenestene
som tilbys, enten det er parkeringsplasser, toaletter eller annen
infrastruktur. Det er det ingen som hindrer dem i å gjøre i dag.
Men da skal innkrevingen knyttes direkte til den tjenesten eller
infrastrukturen som tilbys – ikke generelt til besøkende i området.
Fordi dette er
så viktig distriktspolitikk, vil jeg sammen med de andre berørte
statsrådene som har ansvar for reiseliv og utvikling av Distrikts-Norge,
se nærmere på kommunenes mulighet til å etablere betalingsordninger.
En bærekraftig reiselivsnæring er viktig for distriktene i Norge
i årene som kommer.
Åsunn Lyngedal (A) [12:16:21 ] : Jeg har registrert hva lederen
i Høyres programkomité har sagt, men jeg har også registrert hvordan
tidligere næringsminister Røe Isaksen har svart næringskomiteen
da vi behandlet et spørsmål om turistskatt, fellesgodefinansiering
og besøksbidrag: totalt avvisende. Det er problemet. Jeg håper de
signalene vi får her, er positive for kommunenes muligheter til
å få dekket utgiftene sine.
Vestvågøy kommune
står i en helt aktuell situasjon. De har fått avslag på å bruke
penger for parkering til noe annet enn å opparbeide parkering. Det
er ikke mulig å bruke dem på toaletter eller til å tømme søppel.
Når man må tømme toalettet tre ganger om dagen i høysesongen, er
det en stor utgift for en liten distriktskommune. Nordland er opptatt
av dette, det er også Visit Sognefjord, som kjører et prosjekt i
regi av Vestland og Møre og Romsdal, og KS er opptatt av problematikken.
Ser ministeren
at en totalt avvisende holdning fra næringsministeren til fellesgodefinansiering
vil kunne hindre utviklingen av et bærekraftig reiseliv?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:17:25 ] : Jeg tror det
er viktig at vi skiller mellom to ordninger her. En nasjonal pålagt
turistskatt fra Stortinget er en dårlig idé. Det vil ikke reiselivet
selv ha, og det er det mange kommuner som ikke vil ha. Et lovpålagt
besøksbidrag som kommunene selv kan ilegge når de får besøk til kommunen
sin, er noe helt annet. Det er jeg for, og det opplever jeg også
at regjeringen vil være villig til å vurdere, nettopp fordi det
er så viktig for Distrikts-Norge. Det skaper arbeidsplasser, og
det skaper vekst og aktivitet. I deler av Bygde-Norge, f.eks. i
Øyer eller Hemsedal, ser vi en voldsom utvikling og vekst i kommunene
fordi de har satset på skiturisme og er gode på det.
Besøksbidrag synes
jeg er en god ordning. Det bidrar til å sikre bærekraften i turismen
og til å unngå forsøpling eller slitasje av fellesgoder, som også
innbyggerne våre vil føle som en belastning.
Åsunn Lyngedal (A) [12:18:28 ] : Jeg takker for svaret. Det
er veldig positivt å høre, for også Arbeiderpartiet er imot en statlig
pålagt turistskatt. Det vi ønsker, er et besøksbidrag og en mulighet
for distriktskommunene til å få betalt. Av statsrådens svar kunne
man få inntrykk av at det finnes en hjemmel for å ta betalt, men avslaget
Vestvågøy kommune har fått, tyder på at det kan være behov for en
hjemmel for kommunene.
Jeg vil invitere
statsråden til å påvirke sitt parti til å være positivt når det
gjelder behandlingen av Dokument 8:20 S for 2019–2020, om å utrede
et mulig besøksbidrag.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:19:07 ] : I det tilfellet
representanten nevner fra Vestvågøy, tror jeg direktoratet gikk
inn og ga avslag fordi det ikke var knyttet til den tjenesten de
inndro betaling for, hvis jeg husker riktig. Men kommunene kan altså
gjøre det innenfor rammeverket i dag, og jeg tror det er veldig viktig
for de kommunene som føler en belastning knyttet til forsøpling
og stor slitasje på fellesgodene.
Skal vi kunne
satse videre på å få turister fra hele verden til Norge for å oppleve
det fantastiske landet vårt, noe som også vil være med på å skape
en masse arbeidsplasser rundt i distriktene, særlig sårt tiltrengte
arbeidsplasser mange steder, må vi også sørge for at det ikke går på
bekostning av lokalsamfunnene. Derfor kommer i hvert fall jeg som
distriktsminister til å jobbe for at kommunene skal ha denne muligheten
til å ta inn et besøksbidrag i mye større grad enn de gjør i dag.
Spørsmål
9
Eirik Sivertsen (A) [12:20:23 ] : «Høyreregjeringen har siden
den tiltrådte systematisk bygget ned de regional- og distriktspolitiske
virkemidlene i statsbudsjettet, særlig de regionale utviklingsmidlene
som fylkeskommunene har kunnet bruke til å skape nye arbeidsplasser
i hele landet.
På hvilken måte
vil statsråden styrke de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene
framover?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:20:45 ] : Det er hyggelig
å stifte bekjentskap med Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsmann.
Jeg ser frem til mange gode debatter fremover om hvordan vi i fellesskap
skal sørge for å styrke og bidra til vekst og utvikling i Distrikts-Norge.
La meg først slå
fast at norsk næringsliv går bra, og mange, mange steder i Distrikts-Norge
går det også veldig bra. I fjor ble det skapt 40 000 nye arbeidsplasser
i privat sektor. Disse arbeidsplassene kom i by og bygd, og det
som er gledelig, er at bl.a. i de respektive hjemfylkene til representanten
og meg, Nordland og Trøndelag – men i tillegg i Troms, Finnmark
og Innlandet – ser vi den laveste ledigheten i landet.
Samtidig står
Norge, og særlig distriktene, overfor store utfordringer fremover.
Det er vi nødt til å ta tak i. Det ser jeg på med stort alvor, for
i distriktene har man utfordringer knyttet til demografi og mangel
på kompetanse. Det er færre unge per pensjonist, og både næringslivet
og offentlig virksomhet har utfordringer med å få tak i arbeidskraft.
Representanten
er bekymret for nedgangen i de regionale utviklingsmidlene. Nå er
det slik at Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter målrettede distrikts-
og regionalpolitiske virkemidler på nesten 1,3 mrd. kr. Hoveddelen
av de midlene går til å styrke et vekstkraftig næringsliv i regionene
og distriktene, f.eks. bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger,
klynger og næringshager. Og som en del av regionreformen får fylkeskommunene
nå også næringsrettede virkemidler som er viktige for å mobilisere
og kvalifisere flere bedrifter og gründere i distriktene til store
markeder og nasjonale støtteordninger.
En vellykket regional-
og distriktspolitikk forutsetter også innsats på mange politikkområder,
og vi ser at regjeringens satsing gjennom mange år på samferdsel, på
skatte- og avgiftslettelser, på helsetjenester, utdanning, forskning
og innovasjon, virker – nettopp fordi vi ser alle de nye arbeidsplassene
som etableres langs kysten og i bygdene våre. Derfor bruker regjeringen 44 mrd. kr
til innsats og til tiltak som betyr enormt mye for dem som bor i
distriktene.
Vi har økt samferdselsbudsjettet
med 80 pst. siden vi overtok. Når jeg er rundt og besøker bedriftene
og snakker med folk, sier mange at det viktigste vi kan gjøre for
dem, er å fortsette den satsingen regjeringen har på vei og ta igjen
etterslepet som sto igjen etter de rød-grønne da vi tok over.
Eirik Sivertsen (A) [12:23:53 ] : Til tross for statsrådens
tre minutters taletid, og for så vidt mange interessante betraktninger,
fikk jeg ikke svar på spørsmålet mitt. I 2013 var det på statsbudsjettet
bevilget 1,5 mrd. kr til regional utvikling og nyskaping. De pengene
er nå borte, den siste resten forsvant som en liten bit inn i rammetildelingen
og er ikke lenger spesielt målrettet. Statsråden omtalte tidligere
i denne spørretimen behovet for målrettede tiltak. Dette var et
målrettet tiltak, og det er vel dokumentert hvilke resultater det
har gitt. Så da gjentar jeg spørsmålet mitt: Hvordan vil statsråden
styrke de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene framover?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:24:36 ] : Nå er representanten
Sivertsen så garvet etter mange år i Stortinget at han vet at det
er én gang i året regjeringen vil fortelle hvilke distrikts- og
regionalpolitiske midler som vil styrkes, og det er når budsjettet
legges frem. Så da får Sivertsen vente i spenning.
Så kan jeg meddele
at når jeg, det året jeg har vært næringspolitisk talskvinne for
Høyre her i Stortinget, har besøkt bedrifter i alle fylker rundt
om i hele landet – jeg vet ikke hvor mange hundre bedriftsledere
jeg har møtt – forteller de meg det samme: Vern om EØS-avtalen,
sørg for fortsatt å holde skattene og avgiftene nede, sørg for tilstrekkelig
kompetanse, og gi oss mer vei og samferdsel – sats videre på det.
Men det er ikke en eneste bedriftsleder som noen gang har sagt:
Gi oss tilbake de regionale utviklingsmidlene, sørg for å satse
på de regionale utviklingsmidlene – da redder dere Distrikts-Norge,
da redder dere bedriftene, da skaper dere flere arbeidsplasser.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Eirik Sivertsen (A) [12:25:38 ] : Det er mulig at det er riktig
for de bedriftslederne som statsråden har møtt. Men jeg møter også
mange bedriftsledere, og ansatte, lokalpolitikere og regionalpolitikere,
som ikke bare er opptatt av å bygge bedrifter, men også av å bygge
samfunn som kan legge til rette for bedrifter, og de etterspør disse
virkemidlene.
Jeg skjønner at
statsråden ikke har noen konkrete planer om å styrke de nasjonale
distriktspolitiske virkemidlene framover, så la meg da få stille
et annet spørsmål. Hvilken rolle mener statsråden at fylkeskommunene
spiller i å legge til rette for vekst og utvikling av nye arbeidsplasser
som sørger for bosetting og gode liv i hele landet?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:26:21 ] : Jeg mener de
spiller en viktig rolle. Derfor har også regjeringen i forbindelse
med regionreformen sørget for at fylkeskommunene har over 700 mill. kr
som kan bidra til vekst og utvikling for bedrifter og til å skape
arbeidsplasser, særlig i utsatte strøk.
Så må jeg også
minne representanten om at i distrikts- og digitaliseringsministerens
portefølje, som en del av regional- og distriktsansvaret i departementet, har
vi gode virkemidler som de næringsrettede ordningene, som Kompetansepiloter,
som klynger og innovasjonsprogram, som kompetansesenter for distriktene, omstillingsmidler,
Interreg og Arktis 2030. Og når vi i tillegg fortsatt skal verne
om differensierte arbeidsgiveravgifter og satse på samferdsel, vil
det bety fortsatt vekst og utvikling i Distrikts-Norge.
Da jeg var oppe
i Nord-Norge nå, i Vesterålen, var det fantastisk å se hvordan man
på den «ytterste nøgne ø» virkelig klarer å skape innovasjon og
teknologi som få har sett maken til.
Spørsmål
10
Tore Hagebakken (A) [12:27:35 ] : «I statsbudsjettet for 2020
fikk regjeringen gjennomslag for å avvikle den kommunale skatteinnkrevingen.
Med dette forsvinner det mange kompetansearbeidsplasser i mange
distriktskommuner. Kommuner som vi vet ønsker seg flere arbeidsplasser
av denne typen, ikke færre. I tillegg har regjeringen lagt opp til
en svært stram kommuneøkonomi som vil legge press på tjenestetilbudet
til innbyggerne, der resultatet kan bli nedbemanning og dårligere tilbud
til folk.
Hva vil statsråden
konkret gjøre for å sørge for kompetansearbeidsplasser i hele landet?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:28:12 ] : Som nybakt distrikts-
og digitaliseringsminister er jeg veldig glad for å få nettopp dette
spørsmålet, fordi det er så viktig for videre utvikling og nysatsing
i distriktene våre. Å skape kompetansearbeidsplasser i hele landet
er en av regjeringens viktigste oppgaver. Ett av virkemidlene er
en aktiv lokaliseringspolitikk. Målet er flere statlige arbeidsplasser
utenfor de største byene. Vi skal koordinere flytting, nedleggelse
og opprettelse av statlige arbeidsplasser, så vi får en god regional
fordeling. Kompetansearbeidsplasser fra statlig hold må fordeles
bedre i hele landet enn det som er gjort til nå gjennom skiftende
regjeringer.
Regjeringen har
siden 2013 flyttet eller nyetablert over 1 220 arbeidsplasser utenfor
Oslo. Statlige arbeidsplasser er viktig for å styrke regionale arbeidsmarkeder. Samtidig
vil jeg understreke at kommunal sektor og privat næringsliv er de
viktigste bærebjelkene i arbeidsmarkedet i alle deler av landet.
Der finner vi et mangfold av kompetansearbeidsplasser.
Digitalisering
betyr at vi nå og i fremtiden kan utføre oppgaver ved hjelp av færre
ansatte. Det er en utfordring, men det er også en mulighet for distriktene.
Eksemplet fra skatteetaten som representanten Hagebakken viser til,
er at effektivisering reduserer behovet for arbeidsplasser. Det
betyr også 370 mill. kr spart hvert år, som vi kan bruke på andre
ting i distriktene. Samtidig blir oppgavene samlet i 56 kompetansemiljøer
over hele landet.
Effektiviseringen
skjer i flere sektorer. Vi skal ikke motsette oss endringer som
gir lavere kostnader og større effektivitet. Målet vårt må være
bedre tjenester og penger spart, både i stat, i fylker og i kommuner.
Samtidig må vi sørge for at det ikke er de samme stedene som mister
arbeidsplasser hver gang det skjer endringer i en sektor. Det er
jeg veldig opptatt av. Nettopp på grunn av digitaliseringen er mange
av de nye arbeidsoppgavene stedsuavhengige. Det er viktig å legge
til grunn for politikken videre på dette feltet. De kan i prinsippet
utføres hvor som helst. Det gir mulighet for å bygge kompetansemiljøer
flere steder rundt om i Distrikts-Norge enn det man før har kunnet.
Regjeringen forbereder
nå piloter for å styrke samarbeidet mellom mindre avdelinger av
statlige etater i regionene. Ved å etablere nye samlokaliserte kompetanseklynger
kan det samlede, offentlige fagmiljøet i regionene styrkes. Et slikt
fagmiljø vil gjøre det lettere å beholde og rekruttere kompetanse
til de statlige etatene.
Tore Hagebakken (A) [12:31:11 ] : Her er det åpenbart at det
går an å tape mer enn hva innsparingsgevinsten er. De lokale skattekontorene
er jo et veldig velfungerende system – svært effektivt og med god
måloppnåelse. Lokal innkreving har gjort det lettere å bruke lokal
kunnskap, som nå blir borte. Her bygger en ned fagkompetanse og
arbeidsplasser i kommunene. Dette er en åpenbar sentralisering fra
regjeringas side – dette også, som så mye annet.
Det er grunn til
å sette et stort spørsmålstegn ved regjeringas forventede effektiviseringsgevinst.
Dette kan like gjerne resultere i tapte inntekter, som jeg sa. Bare
se til Danmark, som har gått på enorme tap på grunn av mindre effektiv
innkreving. Ser statsråden hvilken risiko hun løper, og hvor uheldig
dette er for Kommune- og Distrikts-Norge – ja, jeg vil si rett og
slett distriktsfiendtlig?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:32:09 ] : Det er klart
at konsekvensene av tap av arbeidsplasser er større for et lite
arbeidsmarked enn det er for et stort. Det i seg selv taler for
at etatene bør velge å opprettholde arbeidsplasser på de mindre
stedene. I retningslinjene for statlig lokalisering som handler
om avbøtende tiltak, står det at man skal vurdere konsekvensene
for de arbeidsmarkedene som mister statlige arbeidsplasser. Ved
større strukturendringer har fagdepartementene nå ansvar for å vurdere
behovet for avbøtende tiltak.
Det er derfor
jeg er veldig glad for at en nå valgte å løfte frem distrikts- og
regionalpolitikken i regjeringen, og at vi har delt opp Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, slik at vi også har fått en egen
distriktsminister som kan sørge for at når hvert enkelt departement og
statsråd foretar beslutninger på sitt felt, må man se på hvilke
konsekvenser dette får for distriktene, særlig statlige arbeidsplasser.
Tore Hagebakken (A) [12:33:15 ] : Jeg er virkelig bekymret
for innkrevingens legitimitet, og at den utfordres når muligheten
til dialog med publikum forringes. Det er heller ikke sannsynliggjort
at regjeringas grep, som altså gjelder fra 1. juni i år, er nødvendig
for å styrke arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.
En risikerer dårligere kontakt med næringslivet og svekket kontroll.
Jeg er på ingen måte beroliget av det jeg hører distriktsministeren
si, og – igjen – den store faren for store tap når kommunen ikke
lenger skal kreve inn sin egen skatt. Dette handler også grunnleggende om
kommunenes autonome, sjølstendige, rolle. Ser statsråden at dette
representerer en dårlig start på hennes inntreden som distriktsminister,
og at det hele er svakt faglig begrunnet?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:34:08 ] : Denne beslutningen
er tatt, og regjeringen står ved den. Det er gjort før min tid,
men jeg lover representanten Hagebakken at jeg kommer til å følge
med argusøyne det arbeidet som gjøres fra enhver statsråds side
som handler om nedleggelse av kompetansearbeidsplasser eller tiltak
som får konsekvenser for distriktene, selv om det i og for seg ser
bra ut for den enkelte sektor. Det er min jobb i regjeringen bl.a.
å se hvordan helheten av den politikken vi fører, slår ut i distriktene.
Regjeringen ønsker
en satsing på distriktene. Når vi nå ser at det er mangel på kompetent
arbeidskraft, gjør vi noe med det. Det er derfor vi nå etablerer
Kompetansepiloter – for å koble nettopp bedriftenes behov for kompetanse
og utdanningenes mulighet til å skolere innbyggerne. Det å ha ingeniører,
det å ha sykepleiere, det å ha folk tilgjengelig som kan jobbe i
havbruket, er viktig for vekst og utvikling videre i Distrikts-Norge.
Spørsmål
11
Hadia Tajik (A) [12:35:25 ] : «Kva har statsråden tenkt å gjera
for å sikre arbeidsplassar, kompetanse og verdiskaping i distrikta
framover?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:35:34 ] : Næringslivet
i mange distriktsområder går godt, og folk bor der verdiene er og
skapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokalsamfunn til et
konkurransefortrinn for Norge, og det er det viktig at også vi politikere
er med på å formidle. For vi har innovative bedrifter, vi har arbeidsplasser,
og vi har kunnskapsmiljøer rundt om i hele Norge. Dette er styrker
vi skal bygge videre på. Regjeringen prioriterer en næringsfremmende
skattepolitikk og fører en bred forsknings- og innovasjonspolitikk.
En god kommuneøkonomi
gir grunnlag for gode tjenester og offentlige arbeidsplasser i hele
landet. En aktiv lokaliseringspolitikk gir grunnlag for en god regional
fordeling av statlige arbeidsplasser. Siden 2013 har antallet sysselsatte
i kommunesektoren økt med 6,6 pst. God og stabil tilgang til elektronisk
kommunikasjon prioriteres nettopp for at folk skal kunne bo og arbeide der
de ønsker, og for at bedriftene skal kunne skape arbeidsplasser
og verdier i hele landet. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
videreføres, og EØS-avtalen sørger for tilgang til markeder for
distriktsnæringer som fiskeri, havbruk, energi og reiseliv. Samtidig
er den sektorvise næringspolitikken vel så viktig for utviklingen
av distriktene, og det er noe av bakgrunnen for at regjeringen har
satt ned et offentlig utvalg som skal utrede næringslivets betydning
for levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Fortsatt utvikling
av distriktene er avhengig av at vi utnytter naturressursene i havet
og på land. I Granavolden-plattformen fremgår det at bærekraftig
utnytting av naturressurser også må gi positive ringvirkninger i
lokalsamfunnene. For vi er helt avhengige av lokalsamfunn som legger
til rette for utvikling av næringer, og jeg vil arbeide for at lokalsamfunnene
får en større del av verdiskapingen og mer igjen for de inngrepene
som blir gjort. Dette er sårt tiltrengte inntekter for kommunene rundt
omkring i distriktene våre.
Tilgang på nok
og relevant arbeidskraft er en gjennomgående utfordring. Utfordringene
skyldes særlig en sterk økning i antallet eldre, det er demografi
som spiller inn, og det skjer også i de tynnest befolkede delene
av landet. Det blir sterkere konkurranse om nødvendig, kvalifisert
arbeidskraft.
Et viktig grep
i kompetansereformen er å stimulere til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud
og gjøre livslang læring mer tilgjengelig. Kompetansereformen understøtter
også fylkeskommunenes strategiske og koordinerende rolle i regional
kompetansepolitikk, derfor inviterer regjeringen fylkeskommunene
til å delta i piloter som skal koble etterspørselen fra bedrift
til kompetanse.
Hadia Tajik (A) [12:38:39 ] : Dette var jo ei nydeleg framføring
av det som kunne ha vore eit dikt, men som politikk trur eg det
eigentleg var ganske mykje svakare. Det er ei hyllest av distrikta
og ei hyllest av status quo, og det er veldig lite handling som
vert varsla. Eg må nesten spørja: Kva meiner regjeringa at eit distrikt
er for noko – kva er eit distrikt? Det er relevant å spørja om det
f.eks. i samband med utflytting av statlege arbeidsplassar. Me såg
det heilt konkret då det var snakk om politiet sitt nye løns- og
rekneskapssenter. Jaren i Innlandet var aktuelt, men vart avvist
fordi det var ein del av Oslos bo- og arbeidsmarknadsregion. Innstillinga vart
i staden Drammen. Det er ein rimeleg stor by. Frå Drammen går det
timinuttsruter til Oslo, og det tek ein halvtime. Frå Jaren går
det eitt tog i timen, og det tek nesten éin og ein halv time. Då
må ein nesten svara på kvifor regjeringa meiner at Drammen er meir
distrikt enn Jaren.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:39:36 ] : Jeg tror at
definisjonen av «distrikt» varierer veldig. Mange vil nok si at
bor man utenfor Oslo, er man ofte distrikt, og bor man like i nærheten
av Trondheim, men ikke innenfor kommunegrensen, føler man at man
er litt distrikt. Derfor skal vi ha en politikk som virker for hele landet,
som sørger for at det skapes arbeidsplasser, og at det er utvikling
og vekst.
Ved tildeling
av statlige arbeidsplasser har regjeringen – før min tid – gjort
vurderinger av hvordan hele landet skal få en jevnere fordeling
av statlige arbeidsplasser enn det man har i dag. Der vet jeg at
Drammen ikke har kommet særlig godt ut, og derfor falt valget på
Drammen.
Hadia Tajik (A) [12:40:44 ] : Det er framleis ei gåte for meg
korleis Drammen kan vera meir distrikt enn Jaren. Det statsråden
er inne på, er at er ein utanfor Oslo, kan ein nokre gonger vera
distrikt. Uansett: både Jaren og Drammen ligg utanfor Oslo. Jaren
ligg berre vesentleg lenger unna Oslo enn det Drammen gjer. Drammen er
ein fin by, det er ikkje noko å seia på det. Men korleis kan ein
då likevel få ei innstilling knytt til utflytting av statlege arbeidsplassar
som peiker på Drammen og ikkje på Jaren, med grunngjevinga at Jaren
er ein del av bu- og arbeidsmarknadsregionen til Oslo?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:41:21 ] : Som representanten
vet, tiltrådte jeg regjeringen for én og en halv uke siden, og når
det gjelder beslutninger, diskusjoner og begrunnelser for avgjørelser
som regjeringen har fattet, og som jeg ikke hadde konstitusjonelt ansvar
for, som utflyttingspolitikken, er det vanskelig for meg å stå og
snakke om og forklare inngående hvorfor regjeringen gjorde det den
gjorde. Jeg er opptatt av at vi nå fremover veldig nøye skal sørge
for at når vi snakker om at statlige arbeidsplasser skal flyttes
ut, skal ikke det bare gjøres til de store byene, der det er nok
av kompetanse fra før – kompetansearbeidsplasser er det viktig å
fordele rundt i hele landet hvis vi skal klare å bygge opp kompetansemiljøer.
Saken om domstolstrukturen – en sak som blir veldig viktig for distriktene –
handler ikke bare om domstolene, men også om verdifull kompetanse
som går tapt i distriktene hvis man ønsker å følge hundre prosent
det forslaget som ligger til grunn nå.
Spørsmål
12
Maria Aasen-Svensrud (A) [12:42:33 ] : «Domstolkommisjonen,
som har sett på strukturen i domstolene, har kommet med et forslag
som vil kunne føre til en storstilt sentralisering av landets domstoler.
Nedleggelsene vil kunne føre til lengre reisevei for folk og lokalt næringsliv
som trenger å få sine rettslige avklaringer.
Hvordan vil statsråden
ivareta distriktshensyn i den videre prosessen med domstolstrukturen?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:43:04 ] : Regjeringen
har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan Domstolkommisjonens
utredning skal følges opp. Regjeringen tar ikke stilling til de
konkrete forslagene fra kommisjonen og foretar ikke endringer i
strukturen før utredningen har vært på høring og alle berørte parter har
fått anledning til å uttale seg. Eventuelle forslag til endringer
vil bli forelagt Stortinget. At utredningen ikke er sendt på høring,
skyldes rett og slett at regjeringen har brukt tid på å gjennomgå
utredningen nøye. Regjeringen vurderer om det skal sendes et alternativt forslag
på høring, nettopp for at også distriktshensynene skal ivaretas,
og for at andre hensyn skal vektlegges enn de rent domstolsfaglige.
Domstolkommisjonens
forslag er ikke et
uttrykk for regjeringens politikk, selv om noen har prøvd å fremstille
det slik. Det er en rent faglig anbefaling. Likevel: Domstolkommisjonen
peker på noen utfordringer som vi tar på alvor og gjør noe med.
Riksrevisjonen mener også at potensialet for å effektivisere tingrettene
ikke er utnyttet i større grad. Vi må ha to tanker i hodet på en
gang – det er rom for å gjøre for endringer, og samtidig vil arbeidet
for at befolkningen får de tjenestene de skal ha, og kravet til
grunnleggende rettssikkerhet bli ivaretatt. Distriktshensyn, som
representanten spør om, er ett av flere hensyn som regjeringen vil
vektlegge i den videre oppfølgingen.
Regjeringen er
opptatt av at innbyggerne i hele landet skal ha et godt og likeverdig
domstoltilbud. Kvaliteten i domstolen er avgjørende for innbyggernes
rettssikkerhet, og det vil være regjeringens rettesnor i dette arbeidet.
Maria Aasen-Svensrud (A) [12:45:00 ] : Takk for svaret. Det
er mulig at Domstolkommisjonens innstilling ikke er et direkte uttrykk
for regjeringens politikk, men det kan jo tenkes at det er en konsekvens
av regjeringens politikk, for domstolene, som resten av justissektoren,
er sterkt presset gjennom store kutt påført over år av høyreregjeringen.
Opplever statsråden at det kan være en sammenheng mellom finansieringen
og ABE-reformen som kan ligge til grunn for denne storstilte sentraliseringen
og nedleggelsen av tingretter og jordskifteretter over hele landet?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:45:50 ] : Urbanisering
og sentralisering er nok ikke noe vi ser som en trend bare i Norge;
det skjer over hele verden. I alle land trekker folk mot byene.
Samfunnet utvikler seg, og vi må som samfunn klare å henge med.
Likevel er vi så opptatt av i Norge at vi skal gi mulighet og rom
for vår befolkning til å bo i hele landet, særlig fordi Norge er
et land som er rikt på naturressurser. Det er svært viktig for oss
at vi kan skape arbeidsplasser der ressursene er – arbeidsplasser
som igjen kan føre til inntekter til kommunen og sørge for at folk
kan bo rundt omkring i Norge.
I denne saken
er det mange hensyn som skal balanseres, og høy rettssikkerhet for
alle våre innbyggere er selvsagt veldig viktig. Høy tillit til domstolene
er et absolutt mål for alle som lever i en rettsstat. Jeg mener
også at vi må være åpne for at domstolene kan innrettes smartere
fremover.
Maria Aasen-Svensrud (A) [12:46:54 ] : Statsråden framholder
at regjeringen er opptatt av et godt beslutningsgrunnlag når en
eventuell strukturendring for domstolene skal foreligge. Opposisjonen
her på Stortinget er også veldig opptatt av dette og mener derfor det
vil være klokt å behandle strukturdelen og kvalitetsdelen fra kommisjonens
innstilling under ett, nettopp for å sikre at man ikke hals over
hode foretar en storstilt sentralisering og nedleggelse av tingretter
over hele landet.
Vil statsråden
kunne være enig i at det ville være fornuftig å se innhold sammen
med struktur når Stortinget og regjeringen nå skal behandle kommisjonens
innstilling?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:47:36 ] : Før del to av
kommisjonens innstilling kommer, er det likevel et godt grunnlag
å fatte en beslutning på. Regjeringen er opptatt av at innbyggerne
i hele landet skal ha et godt og likeverdig domstoltilbud, og kvaliteten
i domstolene er helt avgjørende for innbyggernes rettssikkerhet.
Jeg understreker
at distriktshensyn skal ivaretas – og blir viktig for regjeringen
å ivareta – når vi behandler denne saken. For en domstol er ikke
bare en domstol; det er også kompetansearbeidsplasser som er tilknyttet domstolen.
Det kommer jeg som distriktsminister til å legge stor vekt på når
vi skal behandle denne saken. Samtidig skal vi sørge for at domstolene
blir effektive og gir et kvalitativt godt tilbud til innbyggerne,
som har krav på gode rettsprosesser. Det blir viktig.
Spørsmål
13
Ingalill Olsen (A) [12:48:48 ] : Som representant for det nordligste
Distrikts-Norge vil jeg først gjerne få gratulere distrikts- og
digitaliseringsministeren med jobben. Spørsmålet mitt er:
«For Distrikts-Norge
er samferdsel og kommunikasjon avgjørende for bolyst og positiv
næringsutvikling. Norge har et stort etterslep på vedlikehold av
fylkesvegene, stipulert til over 60 mrd. kr.
Er statsråden
enig i at oppgradering av fylkesvegene er avgjørende for en positiv
utvikling av hele Norge?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:49:22 ] : Regjeringen
vil legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge.
Da er god samferdsel helt avgjørende for utviklingen. God samferdsel
er helt avgjørende for at det skal være mulig å bo og leve i Distrikts-Norge, og
ikke minst for at bedriftene skal kunne utnytte konkurransemessige
fortrinn. Hensiktsmessig, effektiv og trygg transport er viktig
for hverdagen til folk og bedrifter. God infrastruktur og et godt
samferdselstilbud binder sammen ulike deler av landet. En stadig
større andel av befolkningen også i mindre sentrale kommuner bor
i tettsteder, distriktssentre og regionale tyngdepunkt. Raske og
trygge forbindelser er viktig for godstransport og personreiser.
Derfor er jeg glad for at samferdselsbudsjettet er økt fra 41 mrd. kr
i 2013, da vi tok over som regjering, til over 75 mrd. kr i 2020,
det vil si en økning på over 80 pst. Det var helt avgjørende fordi det
rett og slett var en fullstendig oversett samferdselssektor vi tok
over, der fylkesveiene var sultefôret, det var så vidt det var asfalt
på veiene, og det var forferdelig for næringslivet å skulle komme
seg raskt og sikkert frem.
Derfor økte regjeringen
delen av rammetilskuddet som er begrunnet i opprusting og fornying
av fylkesveinettet, til over 1,5 mrd. kr i 2020. Midlene er gitt
med en særskilt fordeling innenfor rammetilskuddet, og fordelingen
er basert på en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet som er utført
av Statens vegvesen. Fra 2014 til 2020 er det bevilget til sammen
8,7 mrd. kr til denne satsingen, i nominelle kroner.
Det er fylkeskommunene
selv som prioriterer sin veiinfrastruktur i fylkene. Fylkeskommunene
har mulighet til å se ulike infrastrukturinvesteringer og prioriteringer
i sammenheng innenfor større områder, og hensynet til regionale
forutsetninger og behov kan ivaretas bedre.
Av Granavolden-plattformen
fremgår det at regjeringen i kommende NTP vil vurdere hvordan staten
kan bidra til at enkelte fylkesveier med en høy andel tungbiler
og eksport best kan rustes opp. I forbindelse med arbeidet med ny
NTP for 2022–2033 har Samferdselsdepartementet bedt transportetatene
og virksomhetene om å identifisere de strekningene som er av størst
betydning for næringslivstransporten.
Videre er det
i budsjettet for 2020 satt av 100 mill. kr til opprettelsen av en
tilskuddsordning til fylkesveier som er særlig viktige for næringstransport.
Målet for ordningen vil være å bedre fremkommeligheten og øke konkurranseevnen
for næringslivet. Ordningen skal stimulere til utbedring av fylkesveier
som er særlig viktige for næringslivstransport.
Ingalill Olsen (A) [12:52:25 ] : Det er korrekt som ministeren
sier – samferdselsbudsjettet er økt med store summer. Men det er
samtidig beviselig og helt tydelig for alle som reiser rundt i dette
landet, at det er stor forskjell på standarden på riksveiene og
fylkesveiene. Det kan vi se når vi reiser rundt. Mener ministeren
at det må settes inn tiltak for å rette opp denne skjevheten i standard
mellom riksveier og fylkesveier? Og i tilfelle hun mener det: Hvilke
tiltak bør settes inn?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:53:06 ] : Det har vært
en storstilt satsing nettopp fordi man har redusert regionale utviklingsmidler,
som Arbeiderpartiet er veldig opptatt av å holde på, og vridd det
over til satsing på fylkesveiene og gitt fylkeskommunene mulighet
til å ruste opp sine fylkesveier. Det har vært en entydig tilbakemelding
fra fylkeskommunene rundt omkring at skal man klare å ha bedrifter
ute langs kysten, oppe i bygdene og på fjellet, er man nødt til
å ha fremkommelige fylkesveier, så trailerne kommer seg frem.
I 2020 skal vi
bruke 1,9 mrd. kr på fornying og opprusting av fylkesveier og utbedring
av tunneler. Vi foreslår som sagt 100 mill. kr til en tilskuddsordning
til fylkesveier som er viktige for næringstransporten, og vi kommer
til å satse videre på samferdsel fra regjeringens side, sammen med
fylkeskommunene, som også vil prioritere fylkesveiene sine.
Ingalill Olsen (A) [12:54:10 ] : Ministeren sier at fylkeskommunene
er gitt mulighet til å ruste opp veiene, men da er det veldig rart
at etterslepet er sånn som det er. 60 mrd. kr, som jeg skrev, var
et lavt anslag. Maskinentreprenørenes Forbund anslår at det er 90 mrd. kr
i etterslep. Det er et enormt etterslep rundt om i landet. Hvis
logikken til ministeren er at det er tilført nok penger fra staten
til fylkeskommunene og etterslepet på veiene bare øker og øker,
da er mitt spørsmål til ministeren: Hva er grunnen til økt etterslep
hvis det ikke er mangel på penger i fylkeskommunene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:54:50 ] : Som sagt: Denne
regjeringen har økt samferdselsbudsjettene med 80 pst. Det er en
grunn til at vi var nødt til å prioritere så store deler av statsbudsjettet
til samferdsel, og det var at da Arbeiderpartiet styrte, med bl.a.
SV, var det ikke mer vei, ikke mer rassikring, ikke mer tunnelsikring
som var førsteprioritet. Samferdselssatsingen så ut til å være nesten
nederst på prioriteringslisten. Derfor er det en formidabel oppgave
å klare å få vår infrastruktur opp på det nivået og den standarden
som den burde ha hatt, for at det skal være mulig for bedriftene
å drive effektivt, og for at det skal være mulig for innbyggerne som
bor ute i distriktene, å kjøre sikkert og trygt.
Spørsmål
14
Kirsti Leirtrø (A) [12:55:56 ] : Også jeg vil starte med å
gratulere statsråden med utnevnelsen.
«Like rammevilkår
er et viktig virkemiddel i distriktspolitikken. Naturressursene
vi skal leve av, ligger i distriktet, og skal vi få produktene ut
til markedet, er vi avhengig av god infrastruktur helt ut til bedriften.
Nå varsler deler av anleggsbransjen i distriktet vårt en bekymring.
De må si opp folk, fylkeskommunene har ikke midler til å bygge vei.
Det blir stadig færre veiprosjekter de kan konkurrere på.
Hvordan vil statsråden
bidra til at fylkeskommunen igjen kan bidra til regional utvikling?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:56:37 ] : Jeg takker for
gratulasjonen fra representanten Leirtrø.
Fylkeskommunene
melder tilbake om at de i hovedsak er i rute med sine planlagte
prosjekter på fylkesveiene. I tillegg er veibudsjettet større enn
noen gang før, og det er stor aktivitet over hele landet.
Regjeringen vil
legge til rette for aktivitet og fortsatt utvikling av lokalsamfunnene
over hele landet. God samferdsel er viktig for utviklingen i distriktene.
Hensiktsmessig, effektiv og trygg transport er viktig for hverdagen
til folk og bedrifter.
Fylkeskommunen
er en sentral aktør for utviklingen av god og sammenhengende infrastruktur.
Målt i veilengde utgjør riksveier om lag 20 pst. og fylkesveier om
lag 80 pst. av det samlede riks- og fylkesveinettet. Den delen av
sams veiadministrasjon som gjelder fylkesvei, er i sin helhet overført
til fylkeskommunene. Det er fylkeskommunene selv som prioriterer
sin veiinfrastruktur i fylkene. Fylkeskommunene har mulighet for
å se ulike infrastrukturinvesteringer og prioriteringer i sammenheng
innenfor større områder, der hensynet til regionale forutsetninger
og behov kan ivaretas bedre.
Regjeringen er
opptatt av å legge til rette for at fylkeskommunene har rammebetingelser
og økonomi til å ivareta ansvaret. Fylkeskommunene har – sett under
ett – hatt gode økonomiske resultater de siste årene og går inn
i 2020 med et godt økonomisk grunnlag. I perioden 2013–2018 var
den gjennomsnittlige årlige realveksten i frie inntekter på 0,9 pst.
Fylkeskommunene har også hatt uventet høye skatteinntekter de siste
årene, noe som har bidratt til god økonomi.
Med regionreformen
har fylkeskommunene fått et økt ansvar for oppgaver og virkemidler
som er viktige for regional utvikling – oppgaver bl.a. knyttet til
kompetanse, næringsutvikling, integrering, folkehelse og landbruk.
Ny fylkesstruktur muliggjorde en oppløsing av sams veiadministrasjon,
og de nye fylkeskommunene har nå fått hver sin veiadministrasjon.
Regionale prioriteringer kan effektivt settes ut i livet.
Jeg mener fylkeskommunene
står helt sentralt i arbeidet for regional utvikling og positiv
samfunnsutvikling i alle deler av landet. Jeg mener dette tydelig
er anerkjent gjennom regionreformen, og reformen legger grunnlag
for en mer helhetlig prioritering tilpasset innbyggernes og næringslivets
behov i ulike deler av landet. Jeg ser samtidig at det er viktig
å se til at sektoren legger til rette for regionalt handlingsrom
og bidrar til samordning av innsats regionalt.
Kirsti Leirtrø (A) [12:59:23 ] : Når statsråden sier at fylkeskommunene
har fått økt handlingsrom, stemmer ikke det, selv om de har fått
økt økonomi. Fylkene har et pålegg om å dekke kravene til tunnelsikkerhetsforskriften
innen 2025. Mesteparten av veimidlene framover vil gå med til dette.
Det mangler fortsatt 6 mrd. kr. Flere utredninger sier at forfallet
på fylkesveiene øker med 2,4 mrd. kr hvert eneste år. Mer flom,
ras og ekstremvær gjør situasjonen ekstra kritisk. Naturressursene
våre, som vi skal leve av, er nedprioritert, og det hjelper ikke
med små enkeltprosjekter. Kan vi nå forvente en endring i prioritering,
nå når vi har fått en egen distriktsminister?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:00:14 ] : Distriktene
skal bli ivaretatt på en god måte i alle saker og alle beslutninger
som regjeringen behandler. Det er viktig for regjeringen at vi nå
bidrar til å styrke de kommunene og distriktene som gjør det godt.
Da må vi gjøre mer av det vi vet virker, og det er å gi bedriftene
mulighet til å selge varene sine på markedene, det er å få fisken
fort frem gjennom god veibygging, slik at ikke traileren havner
i grøfta, og det er tilgang på kompetanse.
Så har vi noen
områder som sliter med vedvarende ledighet, og som sliter med utfordringer
knyttet til at det ikke er nok arbeidsplasser. Da må vi gå inn og
se på hva vi kan gjøre for at disse områdene også skal få en bedre utvikling
og ha mulighet til vekst.
Kirsti Leirtrø (A) [13:01:17 ] : Jeg har også lyst til å ta opp
bekymringene i byggenæringen. I 2018 hadde vi den største andelen
konkurser siden 2009 i byggenæringen. Dette økte i 2019, og mest
i Møre og Romsdal. Og bekymringene fortsetter. Bare i januar i år
hadde vi 30 flere konkurser enn vi hadde i januar i fjor. Anleggsbransjen
i distriktet sier at de sliter med lønnsomhet og med å få oppdrag.
Denne regjeringen
har prioritert store nasjonale veiprosjekter framfor fylkesveier
og regional utvikling. Distriktene våre mister på denne måten viktige
arbeidsplasser, og det medfører at fraflyttingen øker. Ser statsråden
denne utfordringen, og hvilke tiltak er det regjeringen nå vil sette
inn?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:02:11 ] : Jeg var på besøk
i Møre og Romsdal i går, sammen med samferdselsministeren. Vi var
helt ute på Aukra, og vi var i Molde, og det politikerne der fortalte
oss, var: Fortsett å satse på samferdsel. Det er det viktigste for
verdiskapingsfylket Møre og Romsdal, det er det viktigste rammevilkåret
for at vi fortsatt kan bygge sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene,
slik at folk kan pendle – uten så høye ferjepriser, vel å merke
– og slik at det skal være mulig å flytte dit jobbene er.
Nå ruster vi opp
fylkesveiene. Vi har en historisk satsing på samferdsel – noe vi
har hatt gjennom mange, mange år.
Så har jeg registrert
gjennom å lese i avisene at de store kontraktene på vei ikke har
gått til de minste entreprenørene, men så lenge vi nå har fart i
økonomien, det skapes jobber og bedriftene satser, er det bra for
hele Distrikts-Norge.
Spørsmål
15
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:03:31 ] : «En kvalitet ved Norge
er at det bor folk i hele landet. Men for at det skal bo folk i
hele landet, må det også være boliger i hele landet. I mange distriktskommuner
kan det være risiko forbundet med å bygge seg en ny bolig. Man kan
risikere at byggekostnaden for en ny bolig langt overstiger det
boligen vil være verdt dersom den må selges.
Hva vil statsråden
gjøre konkret for å redusere den økonomiske risikoen ved å bygge
nye boliger i distriktene?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:04:04 ] : For regjeringen
er det viktig å legge til rette for at alle skal ha mulighet til
egen bolig. Alle skal ha et sted å bo. Det er grunnleggende for
å leve et godt liv. I Norge eier heldigvis mange sin egen bolig,
og vi har veldig få bostedsløse. Det er et resultat av en god boligpolitikk
gjennom flere år, en politikk der flest mulig kan eie sin egen bolig.
Fremtidens boligsosiale politikk må være målrettet og kunnskapsbasert
– og aller viktigst: Den må sikre at alle har en trygg og god bolig.
Låneordningen
fra Husbanken skal bidra til finansiering av boliger i distriktene.
Gjennom Husbankens låneordninger gis det normalt ikke lån som overstiger panteverdien
av boligen, men det kan gjøres unntak fra den regelen i distriktene
etter en individuell vurdering. På denne måten legger lån fra Husbanken
til rette for finansiering i områder av landet der private kredittinstitusjoner
i liten grad finansierer nybygging, fordi markedsverdien av nybygde
boliger gjennomgående er lavere enn byggekostnadene. Unntaket fra
reglene om maksimal belåningsgrad i distriktene gjelder for alle
Husbankens låneordninger som omfattes av forskrift om lån fra Husbanken.
På oppdrag fra
Distriktssenteret har Velferdsforskningsinstituttet NOVA sett på
resultater og gevinster av boligsatsinger i et utvalg av distriktskommuner.
Et av hovedfunnene som NOVA gjorde, var at staten kan bidra positivt
gjennom å legge til rette for samarbeid mellom kommuner og private
aktører, særskilte statlige tilskuddsmidler og/eller Husbankens
ordinære finansieringsordninger.
Utfordringen er
ikke bare at boligprisene i distriktene er for lave. Utfordringen
er like mye at prisene i de store byene er for høye, og det er det
vi må gjøre noe med. Gjennom forenklinger i boligkravene har vi
gjort det billigere å bygge boliger, særlig små boliger. Noen store
boligbyggere har vist at endringene har senket prisen på noen leiligheter
med hundretusener. Det bygges nå mange boliger, og de siste årene
har boligbyggingen vært på det høyeste nivået siden 1980-tallet.
Flere og rimeligere boliger gjør det mulig for flere å komme seg inn
på boligmarkedet. Husbanken gir lån til dem som skal bidra til å
stimulere en ønsket utvikling på viktige samfunnsområder som markedet
selv ikke løser. Det gjelder lån til avgrensede formål, som lån
til boligkvalitet, lån til vanskeligstilte på boligmarkedet og lån
til studentboliger og barnehager.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:06:59 ] : Det var litt vanskelig
å få tak i hva distriktsministeren faktisk vil gjøre for å redusere
den økonomiske risikoen. Når vi f.eks. er ute og snakker med ordførere
landet rundt, melder de om ungdom som reiser til byen for å ta seg utdanning,
som gjerne har lyst til å etablere seg i hjemkommunen sin – kanskje
til og med har fått seg jobb – men som ikke ser at de verken kan
få lån i Husbanken, fordi startlån bare gis til vanskeligstilte,
eller kan få bygd seg en bolig uten å måtte ta en vanskelig risiko.
De tør ikke ta den risikoen, for hvis familien ikke trives, ser de
seg kanskje nødt til å selge en bolig som de da vil få en mye dårligere
pris for enn det de har gitt for den med å oppføre den. Så hva er
det egentlig distriktsministeren konkret kan gjøre for å redusere
denne risikoen for en småbarnsfamilie som har lyst til å etablere
seg i hjemkommunen til den ene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:07:56 ] : Byggekostnadene
ved boliger i distriktene, som representanten viste til, kan være
høyere enn verdien på boligen, og boligprisene i distriktene er
lavere, fortrinnsvis i både bygdene og kystkommunene. Det er jo
på sett og vis positivt, i lys av at vi ønsker en stor tilstrømning
av unge voksne tilbake til distriktene. Så slik sett er lave boligpriser
gunstig for folk i etableringsfasen.
Det som er viktig
for også å redusere presset på byene – for dette henger veldig nøye
sammen med boligmarkedet sett under ett – er at vi må bygge flere
boliger til en lavere kostnad. Derfor forenkler vi også byggteknisk
forskrift, vi endrer planprosesser, slik at det skal gå raskere
å bygge boliger rundt om i hele Norge.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:08:56 ] : Den rød-grønne regjeringen
tok distriktene på alvor og jobbet aktivt for levende bygder. Derfor
satset vi på boligetablering i distriktene for å få stimulert til
økt tilbud av ulike typer boliger og finne strategier for å øke
bevegelser i boligmarkedet. Erfaringene med prosjektet var økt kompetanse
ute i kommunene og god kunnskapsdeling. Fra 2012 til 2014 ble det
bygd 284 nye boliger i satsingskommunene, og i 2014 fikk ytterligere
115 tildelt tilskudd, og statsråden snakket jo også om at statlige
tilskudd kunne være en løsning på dette problemet.
Mitt spørsmål
blir derfor: Hvorfor stoppet dette prosjektet opp da den blå-blå
regjeringen kom til makten?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:09:40 ] : Husbanken fortsetter
likevel, selv om tilskuddet til boligetablering ble lagt ned. I
2015 fortsatte Husbanken sitt arbeid rettet mot boligutfordringer
i distriktene, også fordi det er viktig for oss at ungdom etter
endt utdanning ikke blir værende igjen i byen, men har lyst til
å flytte tilbake til bygda si eller til hjemkommunen sin. Da skal
det være tilgang på boliger.
Metoder og modeller
for samarbeid og boligetablering som ble utviklet og etablert gjennom
forsøk finansiert gjennom tilskuddsordninger, ble videreført og
videreformidlet. Sammen med distriktssentre skal de nå bl.a. sette
i gang et prosjekt for aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktskommuner.
Spørsmål
16
Trond Giske (A) [13:10:59 ] : La meg også gratulere medrepresentant
Hofstad Helleland med en ny og viktig regjeringspost.
«Det er store
forskjeller i fordelingen av den statlige kultursatsingen mellom
ulike deler av landet.
Hvordan vil statsråden
bidra til en jevnere fordeling, slik at hele Norge får et godt tilbud
av kulturopplevelser og kulturaktiviteter?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:11:21 ] : Tusen takk for
gratulasjonen fra representanten Giske.
Et rikt og variert
kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende
demokrati. Regjeringen mener at kulturlivet, frivilligheten og media
er selvstendige byggesteiner i samfunnet. Det å ta del i kulturaktiviteter
er verdifullt for den enkelte, fordi kultur engasjerer og bidrar
til å bygge identitet og broer mellom folk. Kultur utvikler lokalsamfunn
og Norge som nasjon.
Kulturpolitikken
bidrar til å fremme skaperkraft og innovasjon, og derfor er kulturpolitikken
viktig for å skape attraktive lokalsamfunn i hele landet. En arbeidsplass
er viktig hvis man skal flytte ut, men man flytter ikke etter en
spennende arbeidsplass hvis det ikke er et bibliotek der, eller
en kino eller et kulturtilbud i nærheten som gjør at livet gis et
rikt innhold.
De samlede bevilgningene
over Kulturdepartementets budsjett utgjør nær 20 mrd. kr i 2020.
I tillegg kommer overføringene til kultur- og idrettsformål fra
spilleoverskuddet til Norsk Tipping. De statlige overføringene til
kultur i Norge er samlet sett veldig høye, sammenlignet med andre
land.
De offentlige
støtteordningene til kulturen i Norge er bygd opp over lang tid
og består i et samspill mellom de ulike forvaltningsnivåene – stat,
fylke og kommune. Det må derfor ses i en større kontekst, hvor man
også tar hensyn til historiske forhold. Det viktigste er ikke nødvendigvis
om det er staten, fylket eller kommunene som har fått ansvaret for
finansieringen, men at vi har en infrastruktur som innebærer at
folk i hele landet har tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet.
Det mener jeg vi har i Norge i dag, og det er veldig viktig at det
fortsetter.
Som distriktsminister
er jeg opptatt av at vi skal ha et godt kulturtilbud i hele landet,
tilgjengelig for alle. Regjeringen har derfor i kulturmeldingen
varslet at vi vil se nærmere på forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene
og hvilke instanser som skal ha ansvaret for hva. Her har vi hatt
et omfattende arbeid og dialog med de berørte aktørene, og vi kommer
til å komme tilbake i kommuneproposisjonen med et forslag til hvordan denne
organiseringen skal være.
Trond Giske (A) [13:13:55 ] : Statsråden er i den unike situasjon
at hun er den eneste som har vært både kulturminister og digitaliserings-
og distriktsminister, så hun har et godt utgangspunkt for å kunne
være med på følgende problemstilling: Vi ser at det er enorme forskjeller
på hvordan de statlige kulturkronene fordeles rundt i Norge. Alle
er med på å betale over skatteseddelen, men ikke alle får like mye
igjen. Den store hovedtyngden, også per innbygger, går til hovedstaden.
Det er ikke unaturlig siden man har hovedstadsoppgaver, man får
operabygg, man får nasjonalmuseum, nå skal antagelig Nationaltheatret
pusses opp. Desto viktigere er det å satse andre steder. Vi satset
på Kilden i Kristiansand, vi satset på stort konserthus i Stavanger,
på Rockheim i Trondheim, som statsråden kjenner, og Stormen i Bodø,
men under den nåværende regjeringen har dette stoppet opp. Det er
nesten ikke den type satsinger. Driftsmidlene er like skeivt fordelt,
og spørsmålet til statsråden er: Hvordan vil hun som distriktsminister
sørge for at dette utjevnes?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:14:57 ] : Budsjettøkningene
for 2020 er om lag 610 mill. kr på kulturfeltet, og mange av de
største beløpene på kulturbudsjettet går til mange av de store kulturinstitusjonene,
de nasjonale institusjonene i hovedstaden vår, som tidligere kulturminister
Giske også var med og tok initiativet til å reise. Det er viktig,
fordi de nasjonale institusjonene skal ha de beste forutsetningene
for at folk fra hele landet og også internasjonale kulturturister
skal komme til Oslo og Norge.
Av kulturbudsjettet
for i år ser vi at de største økningene er det faktisk Nordland
som står for, det er Innlandet, det er Møre og Romsdal, det er Vestland,
og det er Viken. Oslo kommer ganske langt ned på listen.
Trond Giske (A) [13:16:00 ] : Det er ingen som er imot at vi
skal satse på kultur i Oslo. Det satses enormt, og det gjorde det
også under Kulturløftet. Men desto viktigere er det å ha en strategi
for at andre deler av landet får ta del i et tilsvarende løft. Dette
handler i stor grad om strukturer, og statsråden var inne på infrastruktur
i sitt første svar.
En av grunnene
til at det går mye mindre penger til Innlandet eller til Nord-Trøndelag
i forhold til Sør-Trøndelag, eller til Nord-Norge eller til Sogn
og Fjordane eller Vestfold og Telemark, som også er et område som
får lite, er at de har ingen eller få av disse store institusjonene som
trekker mye penger. Det var derfor vi bidro til opprettelse av Arktisk
Filharmoni i min tid, det var derfor vi bidro til Innlandet Teater,
til Turnéteatret i Trøndelag, til knutepunkt som Notodden osv. Men
nå er disse knutepunktene avviklet. Kulturminister Hofstad Helleland hadde
ingen strategi for å videreutvikle den type tung infrastruktur i
hele landet. Mitt spørsmål er om distriktsminister Hofstad Helleland
har en slik strategi.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:17:03 ] : Jeg kan også
forklare hvorfor vi ikke kunne legge så mye penger på bordet for
de store kulturinstitusjonene i distriktet. For eksempel var vi
nødt til å bruke store summer på Arkivverket, som ikke var så godt
ivaretatt av tidligere kulturministre. Det var en del infrastruktur, også
Nasjonalbiblioteket, som vi var nødt til å ivareta. Men la nå det
ligge.
Jeg er veldig
glad for at regjeringen nå i løpet av våren skal se på finansieringen
knyttet til kulturinstitusjonene og hvilket nivå det skal ligge
på. Jeg er veldig glad for at tidligere kulturminister Trine Skei
Grande har lagt opp til en prosess som har vært veldig annerledes
enn man har hatt tidligere, der man har vært i kontakt med lederne
for alle kulturinstitusjonene i Norge, med fylkeskommunene, med
kommunene, for å komme frem til en felles enighet om hvordan vi
sikrer mest kultur ut til hele landet, mest kultur ut til distriktene,
sånn at hele befolkningen får tilgang til gode kulturtilbud.
Spørsmål
17
Ingrid Heggø (A) [13:18:20 ] : Eg vil òg starta med å gratulera
statsråden med ny statsrådspost.
«Kva plan har
statsråden for å sikre mobiltelefondekning og ladestasjonar for
elbilar i heile landet?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:18:33 ] : Takk for gratulasjonen
fra representanten Heggø.
Norske mobilnett
oppgraderes stadig for å tilby nye og mer avanserte tjenester, høyere
dataoverføringshastigheter og bedre dekning. Norge har blant de
raskeste mobilnettene i verden og svært god dekning.
Ifølge siste dekningsundersøkelse
har 99,9 pst. av husstandene utendørs 4G-dekning og 98 pst. innendørsdekning.
2G-nettene har en samlet flatedekning på 90,8 pst. av landarealet
og 4G-nettene 82,8 pst. Husstands- og flatedekningen for 4G har
økt betraktelig de siste årene.
Regjeringen har
gjort mye for å legge til rette for økt dekning. Vi legger til rette
for videre utbygging og tidlig introduksjon av 5G. Frekvensauksjonene
er brukt aktivt for å legge til rette for økt utbygging i hele landet,
bl.a. for å stimulere til infrastrukturkonkurranse og minimum tre
mobilnett og økt dekning langs utvalgte jernbanetraseer, europaveinettet
og kystveien fra Mo i Rana til Bodø. Videre påtok alle tre tilbyderne
seg å investere minimum 250 mill. kr hver i forbedret dekning i
bytte mot utsatt innbetaling av auksjonsprovenyet. I 2020 er det bevilget
256 mill. kr til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder uten
kommersielt grunnlag for utbygging. Ordningen kan også benyttes
til utbygging av mobilt bredbånd.
Regjeringen vil
arbeide for at norske mobilnett også fremover skal være gode i internasjonal
målestokk. Vi vil fortsette å legge til rette for høye investeringer
i hele landet og vurdere nye tiltak og insentiver. Vi skal legge frem
en stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon, og vil i dette
arbeidet bl.a. vurdere nye tiltak for økt konkurranse og dekning
i hele landet.
Elektrifisering
av transportsektoren er helt sentralt for regjeringens klimapolitikk,
også i distriktene. Vi er i dag i en internasjonal særklasse når
det gjelder innfasing av elbiler.
I Norge har det
store flertallet anledning til hjemmelading, heldigvis, særlig i
distriktene. Enova følger med på utviklingen i lademarkedet og tilpasser
sine programmer slik at de bygger opp under et kommersielt lademarked
og bidrar til å få på plass den nødvendige infrastrukturen.
Fra 2015 til i
dag har Enova gitt over 70 mill. kr i støtte til om lag 239 ladestasjoner
for elbiler langs hovedfartsårene og i kommuner med mindre enn to
hurtigladere fra før. Det har bidratt til å få etablert en grunnleggende
nasjonal ladeinfrastruktur.
Ingrid Heggø (A) [13:21:37 ] : Takk for svaret. Eg forstår
det nesten slik at statsråden er fornøgd med eigen innsats og dekningsgraden
for telefon og breiband. Det er no ein gong sånn at om ein bur i
distriktet eller i ein by, så er ein like avhengig av eit stabilt
mobiltelefonnett. Saneringa av koparnettet avslørte verkeleg at
det stadig er store mørke flekkar på kartet. På spørsmål frå representanten
Leirtrø om ein bonde som måtte nødslakta på grunn av manglande varsling
om at telefonnettet var nede, svarte statsråden at bonden burde
hatt to abonnement for å vera på den sikre sida. Meiner verkeleg
statsråden at vi i distrikta må sikra oss med fleire abonnement,
eller vil statsråden treffa konkrete tiltak for å sikra stabile
og sikre telefonnett også i distrikta?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:22:35 ] : Vi er privilegert
i Norge, for internasjonale rangeringer viser at Norge ligger svært
langt fremme når det gjelder tilbud og bruk av bredbånd og internett.
Ifølge Nkoms dekningsundersøkelse har 99,8 pst. av alle landets
husstander tilbud om dekning på 10 MB per sekund. Men i likhet med
representanten Heggø har også jeg opplevd noen hull, f.eks. på hytta,
og det er ingenting som er så irriterende som når man detter ut
av nettet – nettopp fordi vi har lagt oss til veldig gode vaner.
Det at regjeringen nå prioriterer godt over 200 mill. kr til bredbåndsutbygging
for 2020, er veldig viktig. I spredtbygde strøk er utviklingen spesielt
gledelig.
Ingrid Heggø (A) [13:23:37 ] : Planar må følgjast opp av konkrete
tiltak. Ute i distrikta skal vi òg ta del i å redusera klimagassutslepp
i form av å ta i bruk meir elbil. Då trengst det ladestasjonar –
det trengst mange fleire ladestasjonar. Ladeplanen som kom i fjor,
mangla fullstendig tiltak, ifølgje Elbilforeningen. Det var to ting som
vart spesielt dratt fram. Det eine var at straumeffekten må endrast
vesentleg. Det andre var at tilskotsordninga må prioriterast. Fylkeskommunen
ved regionale utviklingsmidlar kunne ha vore eit hjelpemiddel, men
desse midlane har jo regjeringa teke fullstendig bort. Dei finst
ikkje lenger. Vil statsråden styrkja dei nasjonale distriktspolitiske
verkemidla eller koma med andre konkrete tiltak?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:24:38 ] : Enova er en
viktig bidragsyter. De vil være statens virkemiddel når det gjelder
støtte til offentlig tilgjengelige hurtigladere. Cirka 75 pst. av
husholdningene i Norge har mulighet til å etablere elbillader hjemme.
Det er et godt utgangspunkt. I tillegg har 12–13 pst. private parkeringsplasser
innen 100 meter fra hjemmet sitt. Regjeringen er opptatt av at utbyggingen
av infrastruktur for alternative drivstoff skal være markedsdrevet
og på et tidligst mulig stadium skje uten støtte, men Enova er sterkt
inne når det gjelder å gjøre elbilpolitikken vår mulig, ikke minst
også når det gjelder ladestasjoner og infrastruktur for det.
Spørsmål
18
Jorodd Asphjell (A) [13:25:39 ] : Først vil jeg benytte anledningen
til å gratulere statsråd Hofstad Helleland som nyoppnevnt distrikts-
og digitaliseringsminister. Dette er en nyopprettet post i regjeringen,
og det er store forventninger blant folk der ute til at det skal
bli en kraftig endring av distriktspolitikken:
«Stortinget vedtok
i oktober 2019 enstemmig følgende: «Stortinget ber regjeringen sørge
for at høyere utdanningsinstitusjoner vektlegger sitt regionale
ansvar og desentralisert utdanning i hele landet.»
Hvordan vil statsråden
sørge for at dette vedtaket blir fulgt opp?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:26:23 ] : Jeg vil første
takke representanten Asphjell for hyggelig gratulasjon.
I Norge har vi
en universitets- og høyskolesektor som kjennetegnes av en desentralisert
struktur. Den reduserer barrierene for å ta høyere utdanning og
åpner for at kunnskap lettere kan flyte mellom kunnskapsinstitusjonene
og samfunnet rundt. En desentralisert struktur er nødvendig for
å sikre kompetanse til arbeidslivet i de ulike regionene. Institusjonene
må bidra til å utdanne kandidater som kan dekke basisfunksjoner
i samfunnet, som lærere og helsearbeidere.
Vi er midt i en
villet utvikling der bruk av desentralisert og nettbasert utdanning
øker i omfang. Regjeringen har styrket støtten til utvikling og
drift av fleksible og høyere utdanningstilbud, som et ledd i regjeringens kompetansereform.
I revidert nasjonalbudsjett for 2019 og budsjettet for 2020 bevilget
Stortinget til sammen i overkant av 90 mill. kr for å styrke tilgangen
til fleksibel høyere utdanning i hele landet. Utdanning blir stadig mer
tilgjengelig.
Nettbasert undervisning
passer ikke for alle. En del individer trenger et fagmiljø der de
kan samles, samt pådrivere for å gjennomføre studiene. De mange
studiesentrene i landet og andre desentraliserte kompetansemiljøer
tilbyr samlingsbasert utdanning i en rekke fag. Universitetene og
høyskolene er viktige samarbeidspartnere som kvalitetssikrere her.
Regjeringen har
satt av over 16 mill. kr til en treårig satsing over Kommunal- og
moderniseringsdepartementets budsjett til Kompetansepiloter. Kompetansepilotene
skal legge til rette for et relevant etter- og videreutdanningstilbud
til mindre virksomheter i distriktene.
Jeg vil også peke
på at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere
forslag for å fremme næringsutvikling i distriktene. Jeg antar at
kompetanse og utdanning blir et viktig tema for utvalget å vurdere.
Jeg er svært opptatt
av utdanningsinstitusjonenes regionale og desentraliserte ansvar.
Mitt svar er at spørsmålet som Asphjell stiller, krever en helhetlig
tilnærming. For meg er det viktig at utdanningstilbudene når lengst
mulig ut og til flest mulig, også til dem som trenger aktiv oppfølging.
Derfor må vi ha et mangfold av tilbud. Alle læringsplattformer trenger
ikke å være like. For meg gjelder det å tilpasse løsningene til
de regionale og lokale forholdene.
Jorodd Asphjell (A) [13:29:00 ] : Distrikts-Norge trenger flere
kvalifiserte fagarbeidere innen pleie og omsorg som kan gi eldre
god pleie, og flere faglig kvalifiserte ansatte i barnehage og grunnskole
som kan gi alle barn i barnehage og grunnskole et trygt læringsmiljø.
Et desentralisert utdanningstilbud er helt sentralt for å utdanne
flere sykepleiere, flere barnehagelærere og flere kvalifiserte lærere,
men dessverre har høyreregjeringens politikk ført til at flere utdanningsinstitusjoner legges
ned, og at studietilbudet blir mindre.
Arbeiderpartiet
mener det trengs en ny offensiv for mer og bedre tilgjengelig desentralisert
utdanning over hele landet.
Kan statsråden
forsikre Distrikts-Norge om at desentraliserte utdanningstilbud
ikke vil bli lagt ned, og at regjeringen vil gjøre endringer i sin
distriktspolitikk på dette området?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:29:49 ] : Jeg kan forsikre
representanten Asphjell om at vi kommer til å forsterke arbeidet
med å sikre et desentralisert studietilbud. Det er veldig viktig
for regjeringen at et desentralisert utdanningstilbud skal bidra
til å heve kompetansen i hele landet. Det er bedrifter som er tydelige på
at videre vekst, utvikling og det å skape flere arbeidsplasser handler
om tilgang til kompetent arbeidskraft. Derfor må vi styrke koblingen
mellom bedriftenes behov og kompetansen som trengs der ute, og utdanningene
mye mer enn i dag.
Når man tilegner
seg verdifull kompetanse i sitt eget distrikt, øker også sannsynligheten
for at man blir boende. Da har man verdifull kompetanse og erfaring
til å bidra både på arbeidsplassen og i lokalmiljøet sitt.
Jorodd Asphjell (A) [13:30:50 ] : Enhver digitalisering krever
robust infrastruktur. Åtte av ti nordmenn svarer at bredbånd og
mobilnett er like viktig som vei og jernbane i en ny spørreundersøkelse
som Telenor har gjennomført. To av ti frykter at hjemstedet risikerer å
bli hengende etter i den digitale utviklingen. Nå advarer Telenor-sjefen
om store konsekvenser for distrikter som ikke holder tritt.
«Undersøkelsen viser at krav til
digitale løsninger stadig blir høyere, og at utbygging av bredbånd og
mobilnett aldri har vært viktigere. Vi ser at en fjerdedel av de
som bor i distriktene, er redde for at hjemstedet skal bli hengende
etter i den digitale utviklingen. Offensive grep er nødvendig. God
internettdekning er selve nøkkelen for å hindre at distriktene havner
i bakleksa.»
Hvilke tiltak
vil regjeringen og statsråden med ansvar for dette området iverksette,
slik at distriktene ikke havner i bakleksa?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:31:46 ] : Når det gjelder
utbygging av bredbånd og bredbåndsdekning i hele Norge, har jeg
svart på det både to og tre ganger tidligere i dag. Det har kanskje
også representanten Asphjell hørt. Jeg er stolt av at vi er verdensledende
når det gjelder dekningsgraden. Regjeringen arbeider med økt styrke
for å bidra til god dekning i hele landet.
Spørsmålet som
ble stilt av representanten til meg, handlet om kompetanse. Det
er jeg veldig glad for at representanten gjorde, for for at distriktene
skal utvikle seg, og for at vi skal være med og bygge opp under
den voldsomme skaperkraften som foregår der ute, må innbyggerne
ha riktig kompetanse, og bedriftene må ha tilgang til den. Derfor
ser jeg frem til å satse mer på nettbaserte, fleksible og desentraliserte
utdanningstilbud sammen med ministeren for høyere utdanning og forskning.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Spørsmål
19
Kari Henriksen (A) [13:33:00 ] : Først vil jeg gratulere statsråden
med ny post. Det blir mange gratulasjoner på kort tid, men det er
iallfall vel ment.
«Det er kommet
alvorlig kritikk mot barnevernet på flere områder: brudd på menneskerettigheter,
manglende helseoppfølging, mangel på og stor turnover blant personale,
og kvaliteten er variabel. Arbeiderpartiet vil ha mer øremerking
av stillinger til kommunalt barnevern og har foreslått en bred og
helhetlig reform. Høyreregjeringens svar er å slå sammen enda flere
kommuner, slik Ørmen Johnsen har foreslått.
Hva vil statsråden
gjøre for å sikre barna i distriktene et likeverdig tilbud innen
barnevern, uavhengig av hvor de bor?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:33:41 ] : Jeg vil takke
Henriksen for gratulasjonen. Vi har jo i fellesskap jobbet mye for
at alle barn, uansett hvor de bor, skal ha krav på et godt tilbud
og hjelp.
Alle barn og ungdommer
har rett på beskyttelse uansett hvor de bor i landet. Kravene til
barnevernstjenesten følger av barnevernloven, og kravene er like
for alle kommunene. Vi vet at mange kommuner har få ansatte i barnevernstjenesten
– det gjør dem sårbare – og at små fagmiljø og stor arbeidsbelastning
kan gi risiko for svikt i tilbudet til barn og familier som trenger
hjelp. Store og sterke fagmiljø er derfor viktig.
Alle kommuner
må få på plass nødvendige tiltak og tjenester til utsatte barn og
familier. For mange kommuner vil samarbeid med andre kommuner gi
gode løsninger. Mange kommuner har etablert felles barnevernstjenester.
Evalueringer viser at ansatte ofte opplever interkommunalt samarbeid
som positivt, fordi det fører til sterkere fagmiljø og større bredde
i kompetanse og tiltak. Det er godt å ha kollegaer rundt seg i en
svært vanskelig arbeidssituasjon som er krevende for veldig mange.
Jeg er kjent med
at Barne- og familiedepartementet arbeider med et lovforslag om
årlig tilstandsrapportering om barnevernet til kommunestyret. Et
slikt krav skal bidra til å sikre rutinemessig informasjon til kommunenes
administrative og politiske ledelse. Og det er viktig. Her trenger
vi engasjerte politiske folkevalgte i lokalsamfunnene som stiller
krav og prioriterer sitt barnevern.
Jeg vil også nevne
at fylkesmennene har viktige oppgaver med å følge med på barnevernet
i kommunene og gi kommunene råd og veiledning. Fylkesmennene gjennomfører
også dialogmøter med den politiske og administrative ledelsen i
alle kommuner for å drøfte tilstanden i barnevernet.
Som en del av
regjeringens kompetansesatsing i barnevernet har fylkesmennene fått
i oppgave å etablere samarbeidsnettverk mellom kommunene og forvalte midler
til felles utviklingsprosjekter. I fjor styrket regjeringen dette
tiltaket med 22 mill. kr for særlig å stimulere til at kommunene
samarbeider om å etablere gode veilednings- og oppfølgingstilbud
til fosterhjem.
De kommunene som
har størst utfordringer i barnevernet, får tilbud om særlig oppfølging
og veiledning i regi av særskilte veiledningsteam som sorterer under Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet. Målet er å hjelpe kommunene til
å få på plass gode arbeidsformer og tiltak. Resultatene av dette
har vært gode. I 2020 er dette tilbudet styrket med sikte på at
kommunene i de nordligste fylkene skal prioriteres.
Jeg kan forsikre
representanten om at styrking av barnevernet er en av regjeringens
viktigste utfordringer, og som vi jobber veldig tett med.
Kari Henriksen (A) [13:36:47 ] : En av de viktigste faktorene
for å få til et godt barnevern på kommunalt nivå er kommuneøkonomien.
Regjeringa gjentar sitt mantra om at det har aldri vært så mye penger
ute i kommunene. Og det er riktig, fordi oppgavene har økt. Hva
gjelder statsråd Ropstad: Bare innen barnevernet er det seks sider
med nye oppgaver som er kommet. Regjeringa stritter imot når det
gjelder å gi øremerkede midler – statlige penger. Jeg har ikke hørt
én ordfører som ikke sier at de må ha kutt i velferdstjenestene,
og dette går spesielt ut over de barna som bor i kommuner som har
dårlig økonomi fra før.
Nå i den nye posisjonen:
Hvilke grep vil distrikts- og digitaliseringsministeren ta overfor
kommunalministeren for å sikre gode budsjetter for lokale velferdstilbud
i de enkelte kommunene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:37:53 ] : Vi har en god
kommuneøkonomi, og den er styrket under denne regjeringen. Vi må
gi kommunene mulighet til å ansette barnevernsmedarbeidere med riktig
kompetanse, og ansette nok folk. Det er en stor belastning for dem
som jobber i barnevernet i dag. Derfor har regjeringen siden 2014,
etter at vi overtok etter Arbeiderpartiet, ansatt 1 000 flere i
barnevernet. Vi har lovfestet ettervern til 25 år, og vi vet nå
at ny barnevernlov skal pålegge kommunene en årlig tilstandsrapport
der antall ansatte, behovet for kompetanse og antall saker må legges
frem for kommunepolitikerne, som jeg nevnte i sted. Det er viktig
med lokalt politisk ansvar, og jeg har ikke møtt én kommunepolitiker
som ikke sier at barnevernet, som er en av de mest sårbare og utsatte
tjenestene, må prioriteres. Er det noen som har krav på rettssikkerhet
og riktig tilgang på hjelp, er det de mest sårbare barna.
Kari Henriksen (A) [13:38:58 ] : Det siste tror jeg at jeg
kan si at hele Stortinget står bak. Men det er ikke nok med gode
festtaler. Den kommuneøkonomien vi har nå, er for dårlig til å gi
de mest sårbare barna den hjelp og den støtte de trenger i sin vanskelige
situasjon.
Arbeiderpartiet
har lagt inn over 3 mrd. kr mer til kommuneøkonomien. Det betyr
f.eks. at Karasjok hadde fått 1,6 mill. kr mer, Kautokeino 1,9 mill.
kr og Kvæfjord 1,7 mill. kr. Det er viktig, for det er nettopp i
disse områdene vi har spesielle utfordringer for barn blant urbefolkningen.
Der er det stor grad av mistillit til det offentlige systemet, og
det trengs at kommunene virkelig kan sette i gang tiltak som treffer
det enkelte barn. Mener statsråden at det er bortkastede penger
Arbeiderpartiet legger på bordet?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:40:03 ] : De områdene
som representanten nevner spesielt, Finnmark og Nord-Troms, er en
del av tiltakssonen og har fått økte bevilgninger. Kommunene og
fylkeskommunene får ekstra midler som til sammen utgjør 2,9 mrd. kr.
Jeg er opptatt av at de kommunene som er ekstra utsatt og som har
ekstra utfordringer knyttet til utsatte barn, skal ivaretas på en
god måte. Men dette handler ikke bare om penger, det handler om
at vi må følge opp tett med gode og kompetente ansatte som må gis
muligheten til en god nok utdannelse. Det handler om sterke fagmiljøer.
Men så handler det også om barnas rettigheter, som kanskje har vært
altfor svake. Barneminister Ropstad har nå satt i gang et arbeid
med å vurdere barns helsetilstand. Det skulle ha vært gjort for mange
år siden, og jeg er veldig glad for at det nå er på plass.
Spørsmål
20
Jonas Gahr Støre (A) [13:41:22 ] : La meg også gratulere statsråden
og gi henne anerkjennelse for at hun står og svarer på spørsmål.
Hun har fått mange, og det er fordi dette er et viktig tema for
folk. Mitt spørsmål lyder:
«I Øst-Finnmark
går befolkningstallet ned, og offentlige arbeidsplasser forsvinner.
Samtidig opplever folk at staten trekker seg tilbake. Et eksempel
er tilbudet til barna. En oversikt over barnefaglig kompetanse i Finnmark,
ut over det kommunale tilbudet, viser at nesten alt er lagt til
Vest-Finnmark. Ett av få kompetansemiljøer i Øst-Finnmark, Vadsø
ungdomssenter, legges nå ned.
Hva vil statsråden
gjøre for at barna i Øst-Finnmark skal sikres samme tilbud som barn
i resten av landet, og for å snu befolkningsnedgangen?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:42:08 ] : Jeg takker representanten
Gahr Støre for gratulasjonene, og jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet
ønsker å bruke så mye tid på distriktspolitikk og på distriktenes
muligheter og utfordringer i Stortinget. Jeg takker for alle spørsmål
jeg har fått i dag.
Alle barn og unge
skal få et godt tilbud i barnevernet, uavhengig av hvor de bor.
Unge i Øst-Finnmark skal ha et godt tilbud selv om denne institusjonen
legges ned. Bufetat plikter å finne den institusjonen som er best
egnet for den enkelte ungdom. I mange tilfeller kommer ikke ungdommen
som bor på en institusjon, fra det aktuelle distriktet eller den
aktuelle regionen. Barnevernsinstitusjoner er spesialiserte tjenestetilbud der
det stilles strenge krav til kvalitet og internkontroll av driften.
Det stilles strenge krav til risikovurdering og internkontroll,
og strenge krav til kompetanse og erfaring blant lederne.
I de spesialiserte
institusjonene, som ofte skal ta vare på og hjelpe ungdom som kanskje
har vært innom utallige fosterhjem og barnevernstilbud før – der
de spesialiserte institusjonene inngår i en rekke av hjem hvor de
har vært – skal en vanskelig barndom og en vanskelig ungdomstid
møtes med det aller ypperste vi har av kvalitet innenfor barnevernet.
Det betyr at det er de beste fagfolkene og de beste lederne innenfor
barnevernet som skal jobbe på institusjonene, fordi det er barn
– eller ungdom, som vi snakker om i dette tilfellet – som har sammensatte,
kompliserte utfordringer, som har det veldig vondt, og som det er
veldig krevende å jobbe med.
Dessverre har
vi sett eksempler på at faglige krav og lederkrav som er stilt,
ikke er blitt fulgt opp, og at dette har fått fatale konsekvenser.
Vi snakker om en gruppe ungdommer som trenger et vern, en behandling
og et tilbud som er særskilt gode. Derfor er jeg opptatt av at lederne
som skal jobbe på de enkelte institusjonene, skal ha en kvalitet
som holder en høy standard, og jeg har tillit til at når Stortinget,
departementet og regjeringen har sagt til Bufetat at de skal gjøre
en faglig vurdering her, så gjøres den på en god måte.
Jeg har forståelse
for at dette oppleves utfordrende for Øst-Finnmarks del. Det er
snakk om kompetansearbeidsplasser som kan ha store konsekvenser
for et lokalmiljø. Der må vi også se på hvilke andre tiltak vi kan
bidra med for å sikre bosetting i Øst-Finnmark.
Jonas Gahr Støre (A) [13:45:07 ] : Store deler av dette svaret
var egentlig en gjennomgang av hvordan ting bør være, og alle kan
være enige om det.
Jeg besøkte denne
delen av Finnmark for noen uker siden, og jeg besøkte kommuner som
viste meg kart over hvor det var barnefaglige ressurser tilgjengelig
for disse sårbare ungdommene. Der ser vi at det tømmes i øst, og
at det er noe igjen i vest. Svaret er jo at Bufetat har ansvar,
og at kommunene har ansvar, men vi har jo også et ansvar som stat
for det som skjer i denne delen av Norge, hvor stortingsflertallet
har tvunget gjennom en sammenslåing av Troms og Finnmark. Vi ser
nå at fagmiljøer øst i Finnmark tappes.
Spørsmålet mitt
er: Hva tenker statsråden er hennes ansvar som distriktsminister
for å følge opp det? Dette er en alvorlig utvikling hvor det nå
snakkes om at en institusjon som ligger i Vadsø, skal etableres
i Alta. Det er lange avstander og et særlig komplisert fylke. Jeg
er litt mer ute etter hvilke initiativer statsråden har tenkt å
ta – eller om hun anser at dette er noe direktoratet har tenkt å
følge opp.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:46:09 ] : Jeg håper ikke
Arbeiderpartiet og representanten Gahr Støre ønsker å endre ansvaret
som Stortinget og regjeringen har delegert til Bufetat. Det er ikke
politiske vurderinger som skal legges til grunn for hvem som er
best til å lede en institusjon med en så spesiell pasientgruppe
som har store utfordringer.
Det vi er enige
om, er at Øst-Finnmark opplever dette som vanskelig fordi de tappes
for kompetansearbeidsplasser når man på faglig grunnlag legger ned
en sånn institusjon. Derfor kommer jeg til å reise til Øst-Finnmark.
Jeg kommer til å besøke offentlige velferdstjenester og bedrifter
og snakke med folk og med lokalpolitikere, for det er ingen tvil
om at Øst-Finnmark har gått gjennom en vanskelig periode.
Som distriktsminister
er mitt fremste ansvar selvsagt å juble for dem som gjør det bra,
men ikke minst også å være der og være en støtte og en talsperson
i regjeringens og sentrale myndigheters arbeid for å styrke og ivareta
distriktene på en best mulig måte.
Jonas Gahr Støre (A) [13:47:16 ] : Jeg vil råde statsråden
til å ta den turen, og jeg vil råde henne til ikke å si at hun ikke
håper Stortinget skal rokke ved delegeringen av ansvaret når det
gjelder Bufetat osv. Den typen språk er ikke nært det folk opplever
der. De opplever at en institusjon legges ned og kompetansearbeidsplasser forsvinner.
Det er ett tema. Det andre temaet er at ungdom blir stående uten
tilbud. Det er et annet stort tema, og det har vi behov for å se.
Jeg vil også legge
til – så det er bra at statsråden tar den reisen – at når distriktsministeren
er i Øst-Finnmark, bør hun også tenke på at dette er et naboområde ikke
bare til andre deler av Norge, men også til andre deler av Europa.
Her har vi altså et område som nå opplever en utsatt situasjon når
det gjelder myndighetspersoner, og vi er nabo med Russland. Jeg
mener det er viktig å sikre at Norge har myndighetspersoner, tilslutning
og legitimitet i de grenseområdene. Dette er faktisk noe som grenser
til utenriks- og sikkerhetspolitikken. Et snarlig besøk til den
delen av landet vil jeg sterkt tilråde.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:48:15 ] : Det første jeg
gjorde, to dager etter at jeg ble utnevnt til minister, var å reise
til Nord-Norge. Det skal ikke gå lenge før jeg reiser til Finnmark,
og jeg skal faktisk være der i mange dager. Det er et privilegium
som distriktsminister å ha muligheten til å være ute i distriktene
– nær folk. Jeg tar på alvor bekymringen som befolkningen i Øst-Finnmark
har, og jeg tar også på alvor det ansvaret vi som myndigheter har
for at barn i en utsatt situasjon skal få det beste tilbudet.
Det er ikke sikkert
at ungdommene som bor ved den institusjonen, nødvendigvis er fra
Øst-Finnmark, for Bufetat vurderer hvilke institusjoner i hele landet som
kan gi det best mulige tilbudet til det enkelte barn ut fra situasjonen
og de utfordringene og behovene som barnet har.
Jeg er veldig
glad for at jeg sammen med utenriksministeren nå har ansvaret for
nordområdemeldingen, der Norges geopolitiske og strategiske posisjon
er viktig i det videre arbeidet, og det ser jeg frem til å jobbe
med.
Spørsmål
21
Tuva Moflag (A) [13:49:30 ] : I likhet med mine kolleger vil
jeg starte med å gratulere den nye ministeren og ønske henne lykke
til i vervet. Spørsmålet mitt er:
«Helgeland er
blant regionene i landet som vil få størst økning i antall eldre,
samtidig som andelen i yrkesaktiv alder faller.
Hvordan skal vi
rekruttere flere unge til regionen, og hvordan skal vi løse oppgaven
med stadig flere eldre, når regjeringen kutter i desentraliserte
utdanningstilbud for både sykepleiere og lærere på Helgeland?»
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:50:03 ] : Tusen takk for
gratulasjonen fra representanten Moflag.
Det går gjennomgående
godt i Distrikts-Norge, men representanten tar opp to grunnleggende
utfordringer som vi står overfor, og som regjeringen tar alvorlig.
Det er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft og utfordringene
knyttet til at en stadig større andel av befolkningen er eldre.
Utfordringene skyldes særlig en sterk økning i andelen eldre, som
slår først og sterkest inn i de tynnest befolkede delene av landet.
Fremtidens velferdsbehov krever også nye arbeidsmåter og økt bruk
av teknologi. Offentlig sektor må jobbe smartere, mer effektivt,
må innovere og digitalisere mer. Dette står imidlertid i kontrast
til at det fortsatt er for mange små kommuner som mangler kapasitet
og kompetanse til å gi sine innbyggere tjenestene de har krav på.
Regjeringen vil
sette ned et offentlig utvalg som skal utrede konsekvensene av demografiutfordringene
i distriktene – unnskyld, det har vi allerede gjort, så de er i fullt
arbeid. Å beholde og tiltrekke seg yngre aldersgrupper vil være
avgjørende for distriktenes fremtid. Vi har i den forbindelse opprettet
et ungdomspanel som skal gi råd til regjeringen om fremtidens distriktspolitikk.
Regjeringen gjennomfører flere tiltak for å sikre alle innbyggere
gode bredbåndstjenester også i fremtiden. Nivået på tilskudd til
bredbånd er på ca. 250 mill. kr både i 2019 og i 2020 – høyere enn
på mange år.
I revidert nasjonalbudsjett
for 2019 og i budsjettet for 2020 har Stortinget til sammen bevilget
i overkant av 90 mill. kr for å styrke tilgangen til fleksibel høyere
utdanning i hele landet.
Regjeringen kutter
ikke i desentraliserte utdanningstilbud for sykepleiere og lærere
på Helgeland. Universitetene og høyskolene skal sørge for god tilgang
til høyere utdanning i hele landet, og desentraliserte og fleksible
tilbud er viktige virkemidler. Universitetene og høyskolene har
selv ansvar for å organisere virksomheten slik at den best mulig
møter behovene. For eksempel samler og styrker Nord universitet
virksomheten i Mo i Rana, som er på Helgeland. Organiseringen av
lærer- og sykepleierutdanningene ved Nord universitet skal gi et tilstrekkelig
antall kvalifiserte søkere fra Helgeland, Lofoten og Vesterålen,
slik at at det kan være årlige opptak. Dette skal gi et forutsigbart
tilbud og bidra med gode kandidater til arbeidslivet på Helgeland.
Nord universitet vil ha gode studier og et attraktivt studiemiljø
i Mo i Rana, slik at flere ungdommer fra Helgeland velger å ta utdanning
i regionen.
Nord universitet
begrunner strukturendringene med behovet for å omdisponere ressursene
fra infrastruktur til faglig utvikling.
Tuva Moflag (A) [13:53:06 ] : Folk bor og lever der verdier
skapes. Jeg har hørt på flere av spørsmålene her i dag, og distriktsministeren
har vært inne på dette med å skape arbeidsplasser. Men det er ikke
bare arbeidsplasser vi skal skape, vi skal skape lokalsamfunn. I Lurøy
kommune på Helgeland bor det under 2 000 innbyggere. Den kommunen
hadde 0,5 mrd. kr i skatteinngang. Det må ha vært i 2018, for tallene
var fra 2019. Bedriftene her omsetter for 4,5 mrd. kr. Dette er
nok penger som politikere gjerne vil ha kloa i, både skatteinntektene
og omsetningen, men hva skal vi gjøre for å skape lokalsamfunnene
rundt disse bedriftene? Det holder ikke at vi har bedriftene hvis
vi ikke har barnehagene, skolene, hjemmetjenesten, osv.
Hva vil distriktsministeren
gjøre for å sikre at vi bygger lokalsamfunn rundt disse bedriftene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:54:09 ] : Jeg er helt
enig med representanten Moflag. Det er lokalsamfunn, gode lokalsamfunn,
som gjør at folk har lyst til å bo der. Men hele utgangspunktet
er at man må ha en jobb, så la det ligge i bunnen – det er helt
avgjørende for at folk kan bo og leve ute i distriktene.
Det er nettopp
gode offentlige velferdstjenester som er utgangspunktet for at folk
skal føle seg trygge, at de skal få hjelp når de har behov for det.
Det er derfor regjeringen nå har tatt beslutningen om at Helgeland
skal få to sykehus, både i Brønnøysund og i Sandnessjøen, og at det
også skal være et distriktsmedisinsk senter, så vidt jeg husker,
i Mo i Rana.
Jeg er allerede
invitert til Sandnessjøen og har sagt ja til å dra dit, til Brønnøysund
og til Helgeland. Der foregår det mye fantastisk verdiskaping, men
det er også en annen grunn til at folk bor der, og det er alle de
flotte lokalsamfunnene langs Helgelandskysten.
Tuva Moflag (A) [13:55:11 ] : Ja, det er sykehus på Mo og i
Sandnessjøen og distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund som er konklusjonen
fra sykehusprosessen. Det er det mange som er glade for, at man
satser på flere sykehus fortsatt på Helgeland.
Men la meg da
komme med et spørsmål til slutt her. Mange har pekt på at de studentene
som utdanner seg i regionen, blir i regionen, det er det som er
hele gullet i desentralisert utdanning. Det er dét mange på Helgeland
og særlig i Nesna kommune, som har hatt lærerhøyskole i over 100
år, frykter: Klarer vi å rekruttere lærere til disse kystkommunene,
hvor all denne verdiskapingen skapes? Tror distriktsministeren at
vi klarer å få tak i flere sykepleiere og flere lærere til å bygge
disse lokalsamfunnene nå etter at endringen på Nord universitet
blir iverksatt?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:56:08 ] : Nord universitet
samler og styrker utdanningen sin i Mo i Rana, og de neste fem årene
har universitetet en ambisjon om å øke studenttallet ved Mo i Rana
fra ca. 500 til 1 000 studenter. Det synes jeg er ambisiøst, det
synes jeg er veldig bra, og jeg håper virkelig at de lykkes.
Når det er sagt,
har jeg stor forståelse for den fortvilelsen som har vært for at
utdanningen flyttes, for det er en hjørnestein i lokalsamfunnene
og har betydd mye for både arbeidsplasser og tilflytting av studenter.
Det er derfor jeg er opptatt av at nå skal distriktsministeren i alle
sånne saker og prosesser fremover være sterkt involvert, nettopp
fordi regjeringen i det helhetlige arbeidet vårt skal sørge for
at distriktene ikke kommer dårlig ut når sånne prosesser skjer.
Her var det ikke regjeringen som fattet vedtaket, som alle vet,
men det er min jobb, og jeg gleder meg til å ivareta distriktene
på en god måte i min jobb fremover.
Presidenten: Da
skal digitaliseringsministeren få en pause etter å ha svart på 17
spørsmål på rad – det står det respekt av.
Spørsmål
22
Kjersti Toppe (Sp) [13:57:40 ] : Eg vil først få gratulera
statsråden med å vera statsråd!
Mitt spørsmål
lyder slik: «Den nye samferdselsministeren har uttalt at han vil
prioritera klimautfordringar og trafikksikkerheit og gjera samferdselssektoren meir
berekraftig. Opprusting av Bergensbanen er eit slikt prosjekt. Med
Ringeriksbanen og nytt dobbeltspor Bergen–Voss vil reisetida mellom
Bergen og Oslo bli ned mot fire timar, noko som vil gjera tog til
eit reelt miljøvenleg alternativ. No er begge prosjekta truga av
utsettingar.
Vil statsråden
prioritera Bergensbanen med byggjestart av Ringerikstunnel og K5,
slik regjeringa lova?»
Statsråd Knut Arild Hareide [13:58:23 ] : Eg vil takke representanten
Kjersti Toppe for gratulasjonen. Eg synest jo det er ein konstruktiv
opposisjon som gir meg moglegheita til å debutere nettopp med å
få lov til å snakke om Bergensbanen, og som hordalending òg det viktige
prosjektet K5.
Det er heilt rett
som representanten Kjersti Toppe seier. Eg meiner at nettopp klimautfordringane
og trafikksikkerheit er to av dei største utfordringane me har innanfor
samferdselssektoren. I Noreg har me jobba godt på begge område,
og innanfor trafikksikkerheit er me i verdstoppen, men det er likevel
rom for forbetringar. Skal samferdselssektoren vere berekraftig,
må mange av dei som reiser, flyttast over på klimanøytrale og effektive
transportløysingar. Og som representanten Toppe peiker på: Jernbanen
er jo nettopp ei løysing i så måte.
Mine ambisjonar
for samferdselsområdet er store. Samtidig inneber det at me må sørgje
for at løyvingane til sektoren blir nytta på ein god måte, og at
det er god kostnadskontroll i prosjekta. Både Ringeriksbanen og Vossabanen/Arna–Stanghelle
har hatt stor kostnadsauke. Det har gjort det naudsynt å gå fleire
rundar, og alle er tent med at me nyttar den tida på ein best mogleg måte
for å få eit solid grunnlag for nettopp å stadfeste reguleringsplanen.
Satsinga på Bergensbanen
med bygging av Ringeriksbanen og samanhengande dobbeltspor Bergen–Voss
er prioriterte oppgåver for regjeringa. Til saman vil desse to prosjekta
på Bergensbanen, i lag med ny rutemodell for Vossabanen, redusere
reisetida med om lag 1 time og 40 minutt for regiontoga. Det vil
gjere fjerntoga til eit attraktivt alternativ til fly på strekninga
mellom Oslo og Bergen, som representanten Toppe peiker på.
For tida ligg
det eit forslag til reguleringsplan for Ringeriksbanen til behandling
i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og regjeringa har ei
målsetting om at reguleringsplanane skal kunne stadfestast om kort
tid. Ei slik stadfesting av reguleringsplanen vil leggje til rette
for vidare framdrift. Ringeriksbanen vil bidra til å utvide bu-
og arbeidsmarknadsregionen på Austlandet. I tillegg vil prosjektet
korte inn reisevegen frå Oslo til Bergen med i underkant av ein
time.
For strekninga
Arna–Stanghelle, som er første trinn i utbygginga av dobbeltspor
Bergen–Voss, er det i statsbudsjettet satt av om lag 25 mill. kr
til fellesprosjektet E16 Stanghelle–Arna/Vossebanen. I inneverande
Nasjonal transportplan er strekninga omtalt med byggestart i andre
seksårsperiode og ferdigstilling etter 2029. Dei ambisjonane som
ligg i NTP, dei ligg fast nettopp for desse to prosjekta.
Kjersti Toppe (Sp) [14:01:23 ] : Vi er mange som har store
forventningar til ein statsråd frå Hordaland når det gjeld samferdsel.
Eg vil seia det sånn at det er rett statsråd, men diverre i feil
regjering. Det er òg mange i Kristeleg Folkeparti som har forventningar
til nettopp spørsmålet mitt om Bergensbanen. Statsråden stod sjølv
på Arna stasjon i 2017 og la fram kva som skulle vera satsinga.
Da vart det møtt med skuffelse i Hordaland, for det var ei utsetjing
i forhold til det som var forventa. Eg veit at Hordaland Kristeleg
Folkeparti var blant dei partia som reagerte sterkt. Noverande statsråd
uttalte til Bergensavisen i mars 2017:
«Jeg har registrert utålmodighet
og misnøye fra et samlet årsmøte. Det gjør at min oppgave blir å prioritere
K5 vei og bane.»
No er det snakk
om ytterlegare utsetjing, så vil han gjenta den forsikringa til
oss?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:02:31 ] : Det er ikkje tvil
om at prioriteringa av K5 ligg fast. Så har kompleksiteten i dette
arbeidet vist seg. Det er òg statleg plan for prosjektet, og reguleringsplanen
blir det jobba med. Dette er ein plan for å leggje dette fram i
løpet av 2020. Det er altså eit prosjekt – no snakkar eg om det
som er vest for fjellet – på 15 mrd. kr, det er eit stort prosjekt som
vi er nøydde til å ha kontroll på. Det er ikkje tvil om at dei to
prosjekta som representanten Toppe peiker på, vil gi ein heilt ny
dimensjon til Bergensbanen og redusere reisetida. Me har prioritert
desse prosjekta i NTP, og så jobbar me no med ny NTP. Det er det
store arbeidet som Samferdselsdepartementet jobbar med. Der skal
me kome med vårt resultat våren 2021. Det er der me får endeleg
framdrift på desse prosjekta, men vår ambisjon ligg fast.
Kjersti Toppe (Sp) [14:03:38 ] : Det er ikkje berre jernbanen
som er spesielt med K5; det er at det vert eit fellesprosjekt mellom
veg og bane. E16 er i NRKs undersøking kåra til Noregs verste veg
og er ifølgje Statens vegvesen den fjerde mest rasfarlege vegen.
Mange er like opptatt av K5 på grunn av den rasfarlege vegen som at
ein ønskjer ein meir moderne jernbane. Usikkerheita i vest handlar
om at vi høyrer at det har kome ein stor kostnadsauke mellom Arna
og Stanghelle, frå 14 mrd. kr til 25 mrd. kr – det er i alle fall
det siste som eg har sett. Med ei kostnadsoverskriding på alle jernbaneprosjekt
lurer vi på om statsråden ser verdien av å prioritera liv og helse
først på grunn av den samla utfordringa med akkurat denne strekninga.
Statsråd Knut Arild Hareide [14:04:41 ] : Eg trur dette prosjektet
står seg godt, men vi er kjende med utfordringane med kostnadsauken.
Reell byggestart ligg litt fram i tid. Det gjer at me er nøydde
til å gjere ting no, altså ganske raskt. På kort sikt skal derfor
tunnelar oppgraderast og fleire tiltak mot ras gjennomførast på strekninga
Voss–Stanghelle. Fram mot 2022 kan det òg bli aktuelt å få til mindre
utbetringar og skredsikringar på strekninga E16 Voss–Arna, nettopp
ut frå det perspektivet som representanten Toppe peiker på her.
Ja, dette er viktige
prosjekt. Vår ambisjon ligg fast. Det er klart at dette er prosjekt
som heilt klart vil inngå i NTP, og det er den endelege fastsetjinga
når me kjem til NTP om eit år, som gir dei endelege resultata på
desse prosjekta. Men så langt ligg regjeringas ambisjonar fast for
desse prosjekta.
Spørsmål
23
Hans Inge Myrvold (Sp) [14:05:55 ] : Eg vil fyrst som sunnhordlending
og hordalending starta med å gje dei beste ynska til samferdselsministeren
med ny jobb. Ikkje overraskande går mitt spørsmål i dag ut på ferjer:
«Ferjereisande
i Hordaland og langs heile kysten står i ein uhaldbar situasjon.
Frå nyttår har ferjebillettprisane auka i størrelsesorden 35–40 pst.
Denne meirkostnaden er så stor at innbyggjarane i distrikta no anten
må flytte eller bytte jobb for å få den økonomiske kabalen til å
gå opp.
På kva måte vil
statsråden sikra at ferjereisande og fylkeskommunen ikkje står aleine
med den store meirkostnaden som er påført med omlegginga til låg-
og nullutsleppsteknologi?»
Statsråd Knut Arild Hareide [14:06:44 ] : Eg vil takke for
gratulasjonen frå ein sunnhordlending til ein annan. Representanten
Hans Inge Myrvold kjem jo frå ein ferjekommune og vil kjenne nettopp
denne utfordringa på kroppen.
Me har vore gjennom
ein periode med konkurranseutsetjing av mange ferjesamband i både
riksveg- og fylkesvegferjedrifta. Resultata av dette har på fleire
måtar vore gode, men me har òg fått ein sterk kostnadsauke i ferjedrifta
dei siste åra.
Kostnadsauken
kjem av fleire ting. Ein ting er krav til null- og lågutsleppsteknologi
der det ligg til rette for det. På dette feltet har staten gjort
eit stort arbeid, og fylkeskommunane følgjer etter. Men kostnadsauken
kjem òg av andre ting. I nye kontraktar blir det òg stilt krav til betre
tilbod. Drivstoffprisar og mannskapskostnader har gått opp, og ikkje
minst har me sett ei formidabel fornying av ferjeflåten. Fornyinga
har gitt heile 60 nybygg og kontraheringar etter 2015.
Kostnadsauken
må dekkjast, men det er ikkje slik at det er berre dei reisande
som skal dekkje dette. I riksvegferjedrifta dekkjer staten om lag
halvparten av kostnadene. Dessutan har staten gjennom Enova, Innovasjon Noreg
og Noregs forskingsråd dei siste åra ytt meir enn 1,6 mrd. kr til
låg- og nullutsleppsløyvingar. Til dømes har Hordaland fått om lag
275 mill. kr frå Enova dei siste åra til slike løysingar. Fylkeskommunane
dekkjer vesentleg meir enn halvparten av kostnadene i fylkesvegferjedrifta.
Dette har gitt ein sterk vekst i budsjetta til ferjedrift, både
i stat og fylkeskommune. Men dei reisande betalar òg meir enn før.
Det gjeld særleg ein del fylkeskommunar, som har heva takstane meir
enn den generelle prisauken i samfunnet, og dette har naturleg nok skapt
ei uro. Regjeringa har frå 2018 kompensert fylkeskommunane med 100 mill. kr
for auka utgifter til ferjedrifta. Me vil no på nytt sjå på berekningane
som blei gjorde.
Oppe i det heile
kjem innføringa av AutoPASS for ferjer. Formålet med AutoPASS-brikkebetaling
er forenkling og effektivisering, både for ferjemannskapet og for dei
reisande. Det ligg ikkje store endringar i overgangen til AutoPASS-brikkebetaling
bortsett frå at billettering frå personell fell bort ved overgangen
til brikkebetaling. Omlegginga byggjer på provenynøytralitet. Kostnadsnivået
skulle dermed samla sett vere uendra for trafikantane etter omlegginga.
Nokre trafikantgrupper kjem betre ut enn tidlegare, medan andre
kjem dårlegare ut av AutoPASS-omlegginga.
Så finn eg grunn
til å minne om at rabattordningane for dei som reiser med ferje,
er gode. Om lag to tredelar av dei reisande løyser rabatterte billettar.
Eg tar gjerne
imot innspel. Eg er, til liks med representanten Myrvold, bekymra
over den prisutviklinga me ser, og eg ønskjer òg ein dialog med
fylka om dette.
Hans Inge Myrvold (Sp) [14:09:47 ] : Det er ingen tvil om at
underteikna og statsråden pratar mykje det same språket i denne
saka, og dei skildringane som stataråden gjev oss om situasjonen
i distrikta langs heile kysten, er svært alvorlege. I ein familie
som bur på øya Varaldsøy i Kvinnherad, f.eks., må forsørgjarane
som skal på jobb, ut med om lag 100 000 kr årleg i ferjereiser berre
for å koma seg til og frå jobb. Ferjeopprøret som brer seg i heile
landet, vil ikkje dempa seg før ansvarlege politikarar finn løysingar.
Sjølv om samferdselsministeren
syner ei god forståing og er tydeleg i svara, er eg sterkt tvilande
til om regjeringssjefen og den nyleg utnemnde distriktsministeren deler
dette synet. I fleire medieoppslag uttrykkjer dei begge at dette
er fylka og indirekte dei ferjereisande sitt ansvar eine og aleine.
Kan statsråden forsikra oss om at det følgjer med tilstrekkeleg
med midlar og økonomi inn i den varsla dialogen med fylkeskommunane?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:10:48 ] : I går var eg saman
med statsråd Hofstad Helleland på besøk i ferjefylket Møre og Romsdal.
Der fekk me mange gode innspel, og me sa at det var ingen av dei
løysingane me hadde lyst til verken å seie ja eller nei til. Men
me har lyst til å gå i ein dialog med fylka for å sjå på dette.
Dette er jo eit
samansett bilde. Det er ikkje tvil om at klimaløysingane på kort
sikt er med på å gi ein kostnadsauke. Men på litt lengre sikt vil
nettopp elferjer redusere driftskostnadene. Går ein til sambandet
Anda–Lote, er no driftskostnaden frå den eine ferjekaien til den
andre mindre enn det ein betaler for ein kaffikopp og ei svele på
ferja i drift, når investeringskostnadene først er tekne.
Eg er opptatt
av at fylka skal ha dette ansvaret, det meiner eg var ei rett løysing.
Men eg ønskjer å gå i dialog, og da er det ingen løysingar eg vil
avvise så langt.
Hans Inge Myrvold (Sp) [14:11:58 ] : Det er ikkje tvil om at
svelene er gode på ferjer, og eg er glad for at ein vert invitert
med til å koma med innspel. Men Vestland fylkeskommune har enno
ikkje vorte kontakta av ministeren om denne dialogen. Eg ynskjer
berre ei presisering av når det vil skje, og på kva måte det skal
føra til resultat. Forgjengaren til statsråd Hareide har jo òg vore i
dialog med fylkeskommunane utan at det gav eit nemneverdig resultat.
På kva måte skil statsrådsdialogen no seg frå den dialogen som har
vore ført mellom departement og fylkeskommune tidlegare?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:12:30 ] : Statsråd Hofstad
Helleland og underteikna vil ta kontakt med fylka. Det er naturleg
nok dei fylka som er store når det gjeld ferjer, og som har ei reell
utfordring.
Det er jo eit
blanda bilde, for dette heng saman med anbodsrundane og kva tid
dei har vore. Det er med på å gi enkelte utfordringar som no er
sterkare for enkelte ferjefylke enn for andre. Eg sit heller ikkje
med eit samla bilde av kostnadsauken. Eg møtte sjølv ein familie
i går, og det er klart at det er enorme summar dette er snakk om.
Dei hadde hatt ferjekostnader på 40 000 kr i fjor, og dei må no
berekne ferjekostnader på 60 000–65 000 kr i år. Det er ein stor
auke. Før skatt er det ein del av inntekta på opp mot 110 000–120 000 kr,
ein stor del av familieinntekta. Så me ønskjer den dialogen, og
me vil ha møte med ferjefylka.
Spørsmål
24
Liv Signe Navarsete (Sp) [14:13:50 ] : Eg vil stille følgjande
spørsmål til samferdsleministeren:
«Vestland fylke
har ein vanskeleg økonomi etter samanslåinga. Dei har ikkje fått
økonomisk overføring frå staten, slik regjeringa lova. Det mest
akutte er ekstra kostnader ved overgang til nullutslepp frå ferje
og hurtigbåt. 380 mill. kr for ferjer i Hordaland,» – Unnskyld, president!
Eg trur det rette er 300 mill. kr. Det må vere ein trykkfeil her.
– «100 mill. kr for hurtigbåt mellom Sogn og Fjordane og Bergen.
Snart står ferjene i Sogn og Fjordane for tur.
Vil statsråden
at Vestland skal reversere overgangen til nullutslepp, eller vil
regjeringa løyve midlane som trengs for å få utsleppsfrie ferjer
og hurtigbåtar?»
Statsråd Knut Arild Hareide [14:14:34 ] : Òg spørsmålet frå
representanten Navarsete gjeld nettopp utvikling i pris og kostnader
knytte til ferjedrifta. Eg har lyst til å vere tydeleg. Eg synest
det er veldig positivt det Hordaland har gjort. Dei har investert
i framtidsretta ferjer. Representanten Navarsete sit med ei veldig
god evne til å forstå nettopp denne problemstillinga som tidlegare
både kommunalminister og samferdselsminister. Eg trur den reforma
som representanten Navarsete var ansvarleg for, med å gi ferjedrifta
til fylka, har vore vellukka. Ho har fungert. Fylka har fått ansvaret for
dette, og nettopp det ansvaret skal fylka ha.
Som eg nemnde
i svar tidlegare, har Hordaland fått støtte frå Enova til å gjennomføre
elektrifisering av ferjeflåten sin. Totalt har Enova gitt 275 mill. kr
i tilskot til null- og lågutsleppsferjer i Hordaland.
Eg vil minne om
at den store kostnadsutviklinga når det gjeld ferjer, òg er samansett.
Det gjeld klima, det gjeld fornying av flåten, og det gjeld eit
betre tilbod. Men som eg seier, ønskjer eg at fylka skal ha dette
ansvaret. Eg ønskjer at fylka skal få moglegheita til å gjere noko
med dette. Me løyvde 100 mill. kr i 2018. Me skal sjå på dei berekningane,
og eg ønskjer ein dialog med fylka om korleis me kan gå inn og sjå
på denne problemstillinga.
Så til AutoPASS-innføringa,
som enkelte plassar fører til ekstra kostnader. Det er ingen tvil
om at det er ei innføring som eg trur at fylka er veldig positive
til. Det er ei forenkling, som gjer at ein berre kan køyre om bord
i ferjene. Men det gjer at f.eks. Møre og Romsdal har passasjerinntekter
på 100 mill. kr som dei i realiteten må erstatte gjennom AutoPASS-regimet.
Eitt av dei forslaga som kom frå partikollegaen til Liv Signe Navarsete
i går, Kristin Sørheim, var å sjå på fleksibiliteten knytt til AutoPASS-regelverket.
Dette er ein komplisert
heilskap. Me skal gå inn i det, og eg håpar at nettopp dialogen
med fylka kan gjere at den reforma som me gjennomførte i 2009–2010,
skal stå seg, og at fylka skal oppleve at dette er eit regelverk, ein
moglegheit dei har, til å ta vare på dette på ein god måte.
Liv Signe Navarsete (Sp) [14:17:22 ] : I Innst. 78 S for 2015–2016
bad Stortinget regjeringa om å setje i verk tiltak som sikrar at
alle fylkeskommunale og kommunale ferjer og hurtigbåtar nyttar låg-
eller nullutsleppsteknologi ved nye anbod og på ruter i eigenregi.
Òg Kristeleg Folkeparti røysta for dette. Senterpartiet var aleine
om ein merknad der det går fram at ein ikkje kan støtte dette framlegget
utan at auka kostnader er dekte, og at krav om ny teknologi for
nullutslepp må følgjast av ei tilskotsordning som dekkjer dei auka
kostnadene.
Eigentleg kokar
vel det heile ned til økonomi og det å gi midlar i tråd med dei
oppgåvene som ein får.
Meiner statsråden
framleis at det var rett av fleirtalet å gi eit slikt pålegg utan
kostnadsdekning?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:18:18 ] : Eg er veldig glad
for dei klimaløysingane som fylka har valt. Det ville ha vore veldig
rart om me hadde valt enkelte løysingar for riksvegferjene og heilt
andre løysingar for fylkesferjene. Klimautfordringa er her, og eg
har lyst å gi honnør til dei fylka som har gått føre på dette området. Det
meiner eg har vore riktig.
Det er klart at
økonomi er ein del av denne heilskapen, men ikkje alt. Og i den
dialogen eg har hatt med fylka så langt, peiker dei på fleire verkemiddel,
bl.a. fleksibilitet i rabattordningar. Me skal gå inn og reelt sjå
på dei ulike verkemidla som fylka no ønskjer at me skal sjå på.
Så ja, økonomi er ein del av dette. Som eg òg har sagt: Me skal
gå gjennom berekningane frå 2018 for å sjå på dette.
Eg har tru på
at me skal finne løysingar saman med fylka, og eg ønskjer ikkje
å bidra til eit svarteperspel om denne utfordringa som me alle ser.
Liv Signe Navarsete (Sp) [14:19:25 ] : Eg håpar ein finn fram
til løysingar. Ferja frå Mannheller til Fodnes, som mange pendlar
med dagleg, kostar no 126 kr éin veg. Då kan det hende at til og
med bompengane rundt Oslo vert småpengar i den samanhengen.
I 2019 hadde Sogn
og Fjordane fylkeskommune eit kutt på 279 mill. kr etter endringane
i inntektssystemet som regjeringa gjorde i 2015. Hordaland hadde
eit kutt på 55 mill. kr. Til saman er det altså godt over 300 mill. kr
i kutt samanlikna med det ein hadde før endringa. Årleg meirkostnad
– inkludert investering og drift – er i ein rapport som er bestilt
av KS, berekna til 468 mill. kr, pluss usikkerheit med omsyn til
drifta.
Etter å ha sveltefôra
fylkeskommunane økonomisk stod statsministeren her og skulda dei
raud-grøne fylka, som ho sa, for manglande evne til å prioritere.
Meiner statsråden
at dette handlar om dårleg evne til å prioritere, eller handlar
det eigentleg om for lite pengar frå regjeringa?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:20:24 ] : Det er ikkje tvil
om at ein del av denne problemstillinga handlar om pengar. Eg synest
fylkeskommunane, som har prioritert klimaløysingar, har gjort ei
god og riktig prioritering, og eg ønskjer å gå i dialog med dei
om korleis me skal løyse denne utfordringa.
Som representanten
Navarsete peikte på, ser eg òg nokre kostnadsaukar for ferje som
er for høge. Eg nemnde tidlegare eit eksempel på ein familie som
går frå å ha hatt ein kostnad på i underkant av 40 000 kr i fjor,
til no å ha ein kostnad på 60 000–65 000 kr. Det er ein veldig stor
auke, og dei har ikkje noko val.
Ja, me har hatt
bompengespørsmål som òg har skapt eit stort engasjement, men der
har ein ofte hatt ein større fleksibilitet enn ein har når det gjeld
ferjer.
Dette gjeld òg
mange øykommunar. Me ønskjer busetjing over heile landet, og derfor
er dette ei utfordring me er nøydde til å sjå på løysingar for.
Eg er ikkje mindre optimistisk med tanke på å finne løysingar etter
å ha vore i dialog med bl.a. Møre og Romsdal fylke i går.
Spørsmål
25
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:21:41 ] : Først: Lykke til!
«Høye fergepriser
har ført til opprør langs kysten, voldsomme prisøkninger kan føre
til fraflytting. I enkelte områder er det mulig å kjøpe fergekort
som fører til at en kan få halvert kostnaden for fergeturen. Disse
rabattordningene er dyre, og siden jeg bor på ei øy, så vet jeg
at mange syns det å bruke 3 500 kroner for å kunne få rabatt er
vanvittig usosialt dyrt.
Vil statsråden
sørge for at prisen på ferger og hurtigbåter holdes på et slikt
nivå at folk faktisk kan bruke tilbudet i stedet for å måtte flytte?»
Statsråd Knut Arild Hareide [14:22:31 ] : Eg vil takke representanten
Adelsten Iversen for gode lykkønskingar.
Representanten
Adelsten Iversen tar opp spørsmål om ferjetakst og prisauke for
dei reisande som er gjennomført i ein del fylkeskommunar. Eg har
tidlegare i spørjetimen vore inne på årsaka til at det har vore
sterk kostnadsauke i ferjedrifta. Hovudbildet er at me har fått eit
betre tilbod enn tidlegare, og me har fått ei fornying av ferjeflåten
i store delar av landet. Det er bra. I tillegg kjem det kostnader
til miljøferjer.
Utgifter til ferjedrift
blir dekte av offentlege midlar og billettinntekter. Som nemnt tidlegare
dekkjer stat og fylkeskommune størstedelen av kostnadene til ferjedrifta,
men billettprisane har òg gått opp for å dekkje ein del av den sterke
satsinga på ferjer dei siste åra. Det er ei utfordring for dei reisande,
men det er eit fylkeskommunalt ansvar å tilpasse satsinga til økonomiske rammer
og akseptable billettprisar.
Representanten
er òg inne på vilkår for å oppnå rabattar. Det er slik at ein må
gjere ein avtale og betale inn eit forskot for å få dei største
rabattane, men rabatten er raus: heile 50 pst. for privatkundar
og 40 pst. for bedriftskundar. Private kan knyte to køyretøy til
éin avtale. Etter mitt syn er det ikkje urimeleg med ei ordning
med forskotsinnbetaling for å oppnå gunstige rabattar.
Akkurat det representanten
Adelsten Iversen peikte på, var òg noko som Møre og Romsdal fylke
tok opp i går. Det er i dag ei grense på 3 500 kr. Dei har i eit
brev til departementet tatt opp det spørsmålet, og eg har sendt utfordringa
vidare til Statens vegvesen for ei vurdering, nettopp knytt til
den delen. Men eg meiner det bør vere forskotsbetaling. Viss det
blir etterskotsbetaling, er eg bekymra for at me vil bruke mykje
ressursar på å hente inn pengar, som igjen vil gjere at ferjebilletten
og hurtigbåtbilletten vil kunne bli dyrare, og det ønskjer eg ikkje å
bidra til. Men vi ser på løysingar her for å gi ein større fleksibilitet.
Eg har òg lyst
til å seie at forgjengaren min har gjort endringar i nettopp AutoPASS-ordninga.
Statsråd Dale gjorde endringar slik at idrettslag fekk ein større
fleksibilitet. Det er endringar eg er fullt ut einig i at Dale gjorde.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:25:03 ] : Hadde enda fergetilbudet
blitt bedre, men i mitt tilfelle blir det bare verre. Og vi er veldig
prisgitt at det er godt vær; da går det ferge. Økte fraktkostnader
fører også til at den prisen som bedriftene må betale for å få produktene
sine ut fra øya, blir høy. Ser statsråden at høye fergepriser umiddelbart
gir dårligere konkurransevilkår for næringslivet i fergeavhengige
samfunn?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:25:38 ] : Det er ikkje tvil
om at det representanten Adelsten Iversen her seier, er riktig.
Ein del øykommunar har fått fastlandssamband. Ofte er dei betalte
ned, dei er i dag gratis. Det gjeld min eigen heimkommune Bømlo.
Det er ikkje tvil
om at dei øykommunane som i dag ikkje har det, men som har ferje,
i realiteten har ein større konkurranseulempe, f.eks. innanfor fisk.
Mange av desse øysamfunna bidrar jo med ein fantastisk produktivitet
og arbeidsplassar som heile Noreg nyt godt av.
Det å forstå kor
viktig ferja er, at det er ferja som bringar deg inn til fastlandet,
trur eg ein må ha budd på ein øy for å forstå. Derfor forstår eg
òg at mange reagerer på den auken som no kjem – òg frå eit bedriftsperspektiv.
Eg møtte sjølv ein bedrift i går som sa at dette betyr 2 mill. kr
på botnlinja.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:26:40 ] : Hva vil statsråden
gjøre for at vi skal få det enklere, og at det skal bli bedre for
oss som bor i distriktet, på en øy, å kunne bære dette? Det må skje
noe.
Statsråd Knut Arild Hareide [14:27:02 ] : Eg har sagt at eg
ønskjer ein dialog med fylka. Eg ønskjer ikkje eit svarteperspel
om kven som er ansvarleg for dette, men eg ønskjer at fylka skal
ha moglegheita til å styre ferjene, slik dei har det i dag. Det
at dette er på regionalt nivå, meiner eg er eit gode.
Så skal me sjå
på ulike løysingar. Eg har nemnt AutoPASS-regimet. Det er òg innspel
knytte til takst. Så det er klart at dette er eit økonomisk spørsmål.
Eg har sagt her fleire gonger at me skal sjå på berekningane frå
2018. Til slutt er dette eventuelt eit budsjettspørsmål. Men eg går
straks saman med statsråd Hofstad Helleland i dialog med fylka for
å sjå på løysingar.
Spørsmål
26
Jenny Klinge (Sp) [14:27:59 ] : «Det vert ofte tala om eit
digitalt klasseskilje. No er det i ferd med å bli eit større transportmessig
klasseskilje mellom folk som er avhengige av ferjer, og dei som
ikkje er det. Verst er det for dei som er avhengige av fylkesvegferjer.
Staten kompenserer ikkje fylka for dei reelle utgiftene dei har
til ferjedrifta og til miljøferjer. Prisane veks, og tilbodet blir
dårlegare somme plassar.
Vil statsråden
ta ansvar for å finne ordningar som sikrar at fylkeskommunane blir
sett i stand til å gi eit godt ferjetilbod?»
Statsråd Knut Arild Hareide [14:28:33 ] : Representanten Klinge
er som dei tre førre spørsmålsstillarane opptatt av utgiftene til
ferjedrifta og miljøferjer. Det er som før nemnt viktig å peike
på at det er fleire forhold som forklarer kostnadsauken i ferjedrifta.
Utgifter til miljøferjene utgjer berre éin del av dette. Det er
særleg grunn til å minne om forbetringar i tilbodet dei siste åra.
Me har fått fleire avgangar, lengre opningstider og større og meir
moderne ferjer på mange av sambanda rundt i landet. Det er eg glad
for.
Representanten
etterlyser ordningar som sikrar at fylkeskommunane blir sette i
stand til å gi eit godt ferjetilbod. Det er nok ein gong grunn til
å minne om at fylkeskommunane i hovudsak blir finansierte med frie inntekter,
slik at fylkeskommunane sjølve kan prioritere mellom ulike område.
Eg er likevel
open for å sjå på om det er sider ved finansiering og takstsystem
som slår uheldig ut i fylkesvegferjedrifta. Eg har likevel som utgangspunkt
at eventuelle justeringar må gjerast innanfor gjeldande rammefinansiering
av fylkeskommunane. Lokale prioriteringar sikrar vanlegvis effektiv
bruk av midlar i tråd med lokale behov.
Som eg har sagt
tidlegare: Eg ønskjer ein dialog med fylka. Eg var i heimfylket
til representanten Klinge i går. Eg synest det var eit godt møte
– ei forståing av dette. Så er det slik at den auken me ser òg no
på fylkesferjene, sit ikkje eg med ein total oversikt over. Det
er fylka, regionane, som gjer dette, derfor er ikkje me kjende med
dei endringane. Blant anna gjorde Nordland fylkeskommune justeringar
og endringar, endringar eg var veldig glad for. Dei sette ned prisen
etter ei reell politisk behandling, og det har eg lyst til å gi
honnør for.
Eg går no i dialog,
men da vil eg sjå på heilskapen. Klimautfordringa er éin del av
dette, men eit godt ferjetilbod har òg vore med på gi ei auking
av prisane. Det synest eg likevel er bra. Me får eit betre ferjetilbod.
Eg synest òg at det at me får ei fornying av ferjeflåten, er veldig viktig.
Så snakkar mange av fylka òg om «pukkeleffekten», altså at det aukar
kostnadene no på kort sikt, men når dei miljøvenlege ferjene først
kjem, vil dei vere billigare i drift. Det krev ei investering i
nye ferjer og i ein del landanlegg knytte til elferjene for å få
det til. Så eg vil sjå på løysingar og er derfor glad for det spørsmålet
som representanten Klinge har stilt.
Jenny Klinge (Sp) [14:31:14 ] : Eg takkar for eit godt svar.
I denne ferjesaka er poenget at heile regjeringa eigentleg må kome
på banen. Det er fleire som sit med ansvar, det er finansminister,
kommunalminister og samferdselsminister, og vi har valt å stille
samferdselsministeren fleire spørsmål i dag fordi han har det overordna
ansvaret for transporten i landet. Det at statsråden reiste saman
med distriktsministeren til Møre og Romsdal, mitt fylke, i går,
er absolutt positivt, og eg opplever det som eit klart teikn på
at ein kjenner medansvar for problematikken. Distriktsministeren
høyrer jo inn under Kommunaldepartementet, og denne fellesturen
tyder på eit ønskt samarbeid mellom desse to departementa vidare
i saka.
Sjølv om desse
ferjene er fylkesvegferjer og fell inn under budsjettet til kommunalministeren,
er det i høgste grad snakk om samferdsel og transport. Ser statsråden
for seg at han kan bidra til at det blir lagt fram ei løysing som
faktisk sørgjer for ei rettferdig finansiering av ferjefylka, slik
at aukinga i billettprisane kan reverserast?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:32:08 ] : Eg har sagt at me
skal sjå på utrekningane frå 2018. Eg vil ikkje konkludere før me
har gått inn og sett på dei.
Så er det ikkje
tvil om det staten har bidrege til, ikkje minst på riksvegferjesambandet,
der me har hatt ganske store auka løyvingar. Berre frå 2013 og fram
til i dag har løyvingane auka frå om lag 650 mill. kr til 1 488 mill. kr for
2020. Det viser at det har vore ein kostnadsauke òg innanfor riksvegferjene.
Me ser den same utfordringa innanfor fylkesferjene, og me skal sjå
på løysingar på det. Men det er ikkje berre kroner og øre denne
problemstillinga handlar om, det handlar òg om ein større fleksibilitet.
Eg synest at dei fylka som eg har diskutert dette med, ser heilskapen
på ein god måte, og så håper eg at me kan finne fram til gode løysingar
saman.
Jenny Klinge (Sp) [14:33:08 ] : Vi i Senterpartiet meiner at
det openbert er eit statleg ansvar å fullfinansiere drifta av fylkesvegferjene
og investeringane i miljøferjer, og vi håper at dette ferjeopprøret
kan bidra til å presse fram nødvendige endringar. Fylka og ikkje
minst ferjepassasjerane fortener langsiktig god finansiering av
ferjedrifta for å sikre rimelege billettprisar og eit godt ferjetilbod.
Dette er ei sak som vi i Senterpartiet har engasjert oss for lenge.
Vi har lagt inn ekstra ferjemidlar til ferjefylka i våre alternative
budsjett og har òg eit forslag til behandling i Stortinget no. Dersom
det får fleirtal, kan det sikre at fylka får kompensert for reelle
utgifter, og det igjen kan sikre lågare prisar på ferjebillettane.
No høyrer eg at Hareide ikkje ønskjer å vere veldig konkret, men
eg tillèt meg likevel å spørje om statsråden kjem til å gå inn for
Senterpartiets forslag, eller om han sjølv kjem til å kome med eit
forslag til løysing som er minst like bra som det vi i Senterpartiet
har gjort framlegg om.
Statsråd Knut Arild Hareide [14:34:08 ] : Eg skal ikkje no
starte behandlinga av Senterpartiets forslag her i Stortinget, men
det vil nok òg vere forslag som eg tar med meg når eg får ein dialog
med ferjene. Men bl.a. det som går på makspris, veit eg at ein del
av fylka har vore skeptisk til, og eg er opptatt av ein reell lokal
handlefridom i denne typen saker, for me kan ikkje berre gjere dette
til eit økonomisk spørsmål. Det er òg regionale, fylkesvise prioriteringar.
Naturleg nok varierer òg økonomien frå fylke til fylke, men det
me ser generelt, er at fylkesferjene har fått store aukingar. No
skal me sjå kor store dei har vore, og me skal få fakta og informasjon
om kva dei reelle tala er. Det vil i seg sjølv vere eit godt grunnlag
for å seie kva dei riktige avgjerdene er.
Presidenten: Da
har vi kommet til dagens siste spørsmål.
Spørsmål 27
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:35:21 ] : Sist, men ikke
minst, formelt sett også: Gratulerer til Asheim som ny forsknings-
og høyere utdanningsminister. Spørsmålet mitt lyder:
«I 2018 konkluderte
styret ved OsloMet med at studiestedet på Kjeller skulle opprettholdes.
Nå lanserer rektor et forslag om å sentralisere virksomheten til
Oslo.
Mener statsråden
en hastebeslutning allerede i mars tilfredsstiller kravene til forsvarlig
utredning og medvirkning?»
Statsråd Henrik Asheim [14:35:49 ] : La meg begynne med å takke
for hyggelig gratulasjon fra representanten før jeg svarer på spørsmålet.
Etter at Høgskolen
i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte i 2011, har den nye institusjonen
OsloMet fått gjennomført flere utredninger og kartleggingsarbeid om
fremtidig utvikling av campus i Romeriksregionen, for både Kjeller
og Lillestrøm.
Nå er jeg ikke
enig med representanten Knutsdatter Strand i at styret i 2018 konkluderte
med at studiestedet Kjeller skulle opprettholdes. Styret vedtok
følgende den 25. oktober 2018:
«På bakgrunn av dialog som har
vært med huseier i Kunnskapsveien 55 på Kjeller, Hemfosa Samfunnsbygg
AS, vedtar universitetsstyret at OsloMet går i forhandlinger med
Hemfosa med sikte på å videreføre leieavtalen på Kjeller.»
I styrebehandlingen
om lokaliseringen på Romerike ble det fremmet to alternativer:
konkurranseutsette
ny campus på Romerike
gå
i forhandlinger med Hemfosa Samfunnsbygg AS med sikte på å redusere
leiekostnadene for eksisterende campus på Kjeller
Hensynet til
å spare leiekostnader ble vurdert til å veie tyngst, og styret ved
OsloMet vedtok alternativ to.
OsloMet har fremforhandlet
en ny leieavtale med Hemfosa Samfunnsbygg AS med løpetid til sommeren 2043.
Avtalen vil gi en besparelse på 20 mill. kr i husleie, hvert år,
som også gjøres gjeldende for resten av inneværende avtaleperiode,
frem til sommeren 2023. Det vil til sammen gi 90 mill. kr i lavere
husleie. Den samlede kostnaden for OsloMet med den nye leiekontrakten
er på rundt 1,15 mrd. kr.
Den 16. desember
2019 ga Kunnskapsdepartementet OsloMet fullmakt til å inngå leieavtale
med Hemfosa Samfunnsbygg AS om leie av lokaler på Kjeller. Som representanten
viser til, sendte rektor ved OsloMet, Curt Rice, et brev til fakultetsstyrene
den 15. januar i år for å igangsette en ny prosess ved universitetet.
Han har bedt dem vurdere to alternativer:
samle
hele virksomheten i Oslo
underskrive
den nye leiekontrakten på Kjeller
På bakgrunn av
en samlet vurdering av økonomi, bærekraft og innspill fra enhetene
vil rektor fremme en sak for styret i mars.
Utredningsinstruksen
og Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil
sektor gir krav og bestemmelser for å sikre et godt beslutningsgrunnlag
for styring av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. Det gjelder
også for universitets- og høyskolesektoren.
Av bygge- og
leiesaksinstruksen fremgår det at departementene er ansvarlige for
å utrede lokalbehov på sine ansvarsområder, når det er behov for
å endre eller få nye lokaler. Utredningen skal ivareta hensynet
til effektiv areal- og ressursbruk og skal omfatte analyse av arealbehov,
overordnet vurdering av lokalisering, kostnads- og usikkerhetsanalyse
og vurdering av leie i markedet eller statlige lokaler.
OsloMet, som
et statlig forvaltningsorgan, har ansvar for utredningsarbeidet.
Jeg registrerer, som nevnt, at rektor vil fremme en sak for styret
i mars om fremtidig lokalisering av OsloMet, og jeg forventer at
OsloMet legger opp til en god prosess og gjennomfører de nødvendige
utredningene før styret fatter en endelig beslutning i saken.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:38:55 ] : Takk for svaret.
Regjeringen har
jo fastsatt et mål om å redusere kostnadene for leie av kontorlokaler
med 15 pst. innen 2029. Ny leieavtale på Kjeller høres ut som å
kunne være i tråd med det. Universitets- og høyskolebygg har i hovedsak
både spesialrom og kontorlokaler.
Konsekvensene av avvikling
på Kjeller eller plassmangel i Pilestredet er hittil ikke offentlig
vurdert. To fakultetstyrer ved Kjeller, for fakultetet for helsevitenskap samt
for lærerutdanning og internasjonale studier, stemte for at det
trengs bedre utredning av konsekvensene, kom det fram av Romerikes
Blad i går. Da er rett og slett spørsmålet: Hvilken nedre grense
for vurdering av konsekvenser mener statsråden man bør ha før man gjør
vedtak om å avvikle et helt studiested, og om det å følge instruksen
for bygge- og leiesaker er godt nok etter statens utredningsinstruks?
Statsråd Henrik Asheim [14:39:52 ] : Det er helt riktig som
representanten viser til, at det foregår nå en prosess i OsloMet
som institusjon. Stortinget har faktisk pålagt regjeringen og meg
som ansvarlig statsråd å respektere de prosessene i institusjonene
akkurat nå. Det betyr at jeg ikke kan gå inn og gripe inn i de diskusjonene
som de har. Og det er helt riktig: De forskjellige fakultetsstyrene
diskuterer, og lander også på litt ulike konklusjoner.
Det som jeg forsøkte
å påpeke i mitt første svar, er at det er en ganske tydelig utredningsinstruks
på disse spørsmålene. Det er ikke slik, som representanten egentlig
spør om, om det holder bare å vedta det basert på en sak. Nei, utredningsinstruksen
er helt klar, og alle de hensynene som jeg viste til i mitt første
svar, skal være utredet skikkelig før man tar en beslutning. Det
kommer jeg til å følge nøye med på.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:40:40 ] : Jeg synes statsråden
kommer med betryggende svar med tanke på utredning, og her ser vi
fram til å få mer fakta på bordet rett og slett. For det er ingen
tvil om at organisering av studiesteder, utdanningstilbud, forskning
og daglig forvaltning er en del av ansvaret til styret for institusjonen.
Samtidig har regjeringen gjennomført en strukturreform som har lagt
store føringer. Fusjonsavtalen mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen
i Oslo legger opp til en sterk kobling mot bl.a. instituttsektoren
på Kjeller og en forutsetning om at aktivitet ved fusjonerte studiesteder
skulle bli videreført. NHO, Norges Varemesse og Institutt for energiteknikk
støtter dette i Romerikes Blad i går. Rektor Curt Rice sa til NRK
i går at problemene ved Kjeller som studiested har vært kjent i 20
år. Mener statsråden omfordeling av virksomheten mellom studiestedene
er i tråd med fusjonsavtalen dersom Kjeller blir lagt ned? Og bør
ikke en 20 år gammel problemstilling bli gitt tid til å bli utredet
skikkelig?
Statsråd Henrik Asheim [14:41:45 ] : Når det gjelder å gi det
tid til å utredes skikkelig, er det nettopp det jeg svarer på, ved
at utredningsinstruksen er ganske klar på dette. Men det er også
helt riktig at det nettopp er en 20 år gammel problemstilling, den
gangen Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus skulle fusjonere,
som nå er forandret i den forstand at vi sier tydelig fra og har klare
forventninger til institusjonene våre på både kvalitet og oppfølging
av studenter osv. Men Stortinget har også sagt helt klart at f.eks.
campus og bygg er noe som styrene selv skal, som representanten
påpeker, ha beslutningene over.
Det betyr at
det litt krevende med å være ansvarlig statsråd på et område som
dette, er at det foregår en ganske aktiv samfunnsdebatt der ute.
Og jeg er helt enig – jeg følger nøye med på den, og jeg hører stemmer
både for og imot. Men det er altså slik at mitt ansvar er nå ikke å
gå for langt inn i å skulle gi signaler eller noe sånt. De statsrådene
før meg som har forsøkt på det, har fått påpakning også av Stortinget
for det. Men samtidig er det slik at utredningsinstruksen gjør at
jeg tror også man får et bedre grunnlag for å diskutere dette og
se helheten, istedenfor at det nå flyr påstander frem og tilbake
i media.
Presidenten: Sak
nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.