Emilie Enger Mehl (Sp) [10:34:37] (ordfører for saken): I dag behandler vi ny lov om arv og dødsboskifte. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid om det som har vært en stor og omfattende proposisjon, men til tross for det har det ikke vært for mange av de store politiske konfliktlinjene. Jeg opplever at komiteen i stor grad er enig om hovedtrekkene i proposisjonen og lovforslaget, men at man har delt seg i noen enkeltsaker og tatt ulike standpunkt.

Det nye lovforslaget samler skifteloven og arveloven i et felles regelverk. Det er mye som har skjedd siden skifteloven ble vedtatt for nesten 90 år siden, og siden arveloven kom i 1972. Samfunn, familiestruktur og måten vi lever på, har endret seg. De moderne familiene er mer sammensatte og mangfoldige enn tidligere, og flere har levd i flere samliv og har flere kull med barn når de går bort. Flere enn før velger å leve som samboere istedenfor å gifte seg. Velstanden har økt, levealderen har økt, og formuene ved dødstidspunkt er gjerne større enn tidligere.

Det nye lovforslaget er ment å passe inn i det moderne samfunnet. Det innebærer en del språklige endringer og forenkling, og det er ment å være brukervennlig og oversiktlig også for dem uten juridisk bakgrunn.

Jeg vil komme inn på Senterpartiets syn i noen saker. Senterpartiet mener at det er veldig viktig at vi får innført en tidsfrist for skifte av landbrukseiendommer. Flere tusen landbrukseiendommer er i dag dødsbo, noen av dem har vært det i flere tiår. Det er ikke bo- og driveplikt for et dødsbo, og det er et stort problem at gårdseiendommer blir stående tomme og ute av drift fordi skifte ikke lar seg gjennomføre, av ulike årsaker. Det mener vi er dårlig ressursutnyttelse og har negative konsekvenser for både lokalsamfunnet og storsamfunnet. Derfor er Senterpartiet med på forslaget om å oppstille en tidsfrist for skifte av dødsbo ved landbrukseiendommer.

Vi er veldig glad for at regjeringen tilsynelatende støtter denne endringen i merknads form, men vi skulle gjerne sett at de også hadde støttet forslaget, slik at vi hadde fått et flertallsvedtak i Stortinget i dag.

Den teknologiske utviklingen går fort, og bare siden Arvelovutvalget la fram sin innstilling i 2014, har samfunnet blitt betydelig mer digitalisert. Senterpartiet mener det må være mulig å opprette testament digitalt for dem som ønsker det, men uten at det skal fortrenge muligheten til å ha et testament i tradisjonell form. Vi er nå glad for at det kommer på plass en hjemmel som gjør det mulig at man kan opprette testament digitalt, og vi håper at regjeringen vil følge opp med å utarbeide regelverk for dette.

Jeg vil komme inn på innsyn i transaksjonshistorikken til en avdød. Senterpartiet mener at arvinger kan ha et behov for å få innsyn i avdødes bankkonto i en tid etter dødsfallet, og hvor det skal skiftes. I utgangspunktet mener vi at det må gjelde en grense på maks tre måneder tilbake i tid for innsyn, som man kan gi unntak fra, og at man kan gi innsyn i inntil tolv måneder i særlige tilfeller. Vi mener det er viktig å presisere at terskelen for å gi innsyn lenger enn tre måneder må være høy, og etter tilbakemeldinger i høring mener vi at dette er et ansvar som ikke bør påligge bankene, men vi vil i stedet fremme et forslag om at dette er avgjørelser som må tas av domstolene. Det er viktig å ha et strengt regelverk og et aktivt forhold til innsyn i mer enn tre måneder for å beskytte avdødes personvern og retten til privatliv.

Samboerskap har etter hvert blitt en av de mest utbredte formene for samliv, men de færreste samboere er klar over hvordan samboerskapet er juridisk regulert, eller rettere sagt: ikke juridisk regulert. I dag kan samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, gi hverandre arverett ved testament, men det er likevel slik at de fleste ikke gjør det, og ikke er klar over at de da står uten arverettslig beskyttelse hvis den ene skulle dø. Senterpartiet mener at et svært langvarig samboerskap, f.eks. ti år eller mer, også uten felles barn, bør kunne utløse en arverett som i stedet kan begrenses i et gjensidig testament.

Til slutt vil jeg si at Senterpartiet støtter regjeringen i at pliktdelsarven kan avgrenses til 15 G.

Jeg tar opp våre forslag.

Lene Vågslid (A) [10:39:38] (leiar i komiteen): Fyrst takk til saksordførar Emilie Enger Mehl for eit godt arbeid og eit godt innlegg. Dette er ei sak der me i all hovudsak er einige i mykje. Så er det nokre unntak, og dei skal eg gjere greie for for Arbeidarpartiets del.

Det er seks år sidan Arvelovutvalet kom med si innstilling. Det er på høg tid at me får behandla denne saka i Stortinget no, og det er positivt at me får ein felles lov for arv og dødsboskifte som ikkje minst rett og slett òg er meir forståeleg for dei fleste av oss.

Me ynskjer ein meir moderne arvelov som er tilpassa det samfunnet me bur i no, der det er heilt vanleg å vere sambuar. Me ynskjer å halde på regjeringas velgrunna forslag til pliktdelsarv, og at den blir sett til 25 G. Me ynskjer òg å imøtekome høyringsinnspela som er komne i saka, på ein betre måte enn det regjeringspartia gjer.

Hovudhensikta med ein arvelov må vere at det skal vere konfliktførebyggjande. Reglar om pliktdelsarv kan forhindre systematisk forskjellsbehandling, basert på f.eks. kjønn eller funksjonsevne. Det varetek òg intensjonen i FN-konvensjonar om kvinner, barn og personar med nedsett funksjonsevne. Omsynet til likebehandling og konfliktførebygging trekkjer klart i retning av at regjeringas forslag om å både halde på pliktdelsarven òg setje han til det nivået som regjeringa opphavleg gjorde, var eit velgrunna forslag.

Regjeringspartia er for passive i tilnærminga til eit moderne samfunn, meiner Arbeidarpartiet. Me meiner at ein kan gjere meir for å styrkje sambuarrettane. Det er jo ikkje lenger slik at ekteskapet nødvendigvis er den føretrekte livsforma for alle. Det meiner me at me må gjere meir med. Det var den raud-grøne regjeringa som sist moderniserte arveloven. Me vil vidare. Difor har Arbeidarpartiet eit forslag i saka her i dag om å styrkje sambuarars rettar gjennom å likestille dei med gifte i arveloven. Det gjer me utan at det skal gå på kostnad av særkullsbarnas interesser.

Arvelovutvalet hadde eit forslag som ville gje ei automatisk likestilling. Arbeidarpartiet meiner at det må vere eit aktivt val som ligg til grunn for det. Forhåpentleg er det slik at når du gifter deg, så er det eit aktivt val, du vel å gjere det, og difor er forslaget vårt at me bør innføre ei rettskraftig frivillig sambuarkontrakt som kan attesterast av offentleg myndigheit. På den måten kan me imøtekome mykje av det som Arvelovutvalet reiser som problemstillingar, og mykje av det som mange har vendt seg til oss i Arbeidarpartiet om; at sambuarar og gifte bør kunne vere likestilte i arveloven – men då gjennom at du vel det aktivt, på same måten som du vel å gifte deg. For det vil vere nokre tilfelle der folk ikkje ynskjer å ha dei rettane og pliktene.

Arbeidarpartiet støttar òg Bondelaget og Skogeigarforbundet, som ynskjer endringar i arveloven, slik at dødsbu ikkje skal kunne unndra seg bu- og driveplikt med bevisst å utsetje eit skifte, og viser i grunnen til same argumentasjonen som Senterpartiet har. Me støttar òg dei innspela som er komne frå Finans-Noreg, om at ein ny arvelov bør ha reguleringar som sikrar ei moglegheit for digital signering. Og når det gjeld kodifisering av innsynsrett i avdødes konti bakover i tid, meiner me det ikkje bør bli vedteke.

Eg vil ta opp forslaget frå Arbeidarpartiet og forslaga frå Arbeidarpartiet og SV i saka.

Frida Melvær (H) [10:43:51]: I lang tid har arvelova vore moden for revisjon. Lova har hatt eit vanskeleg språk, og reglane har ikkje alltid vore like enkle å forstå.

No har vi forenkla språket og tilpassa lova til ei ny og moderne tid. Ein ny regel har vi òg fått når det kjem til pliktdelsarv. Grensa på 1 mill. kr per barn har stått stille sidan 1980-talet. No vert beløpet G-regulert, slik at pliktdelsarven alltid vil følgje pris- og velstandsutviklinga i samfunnet.

I vurderinga av kva pliktdelsarv vi skal ha, har vi vektlagt omsynet til arvlataren sin rett til å testamentere slik han eller ho ønskjer. På den andre sida har vi òg vektlagt barna sin rett til arv og det særlege forsørgjaransvaret som oppstår når ein vel å setje barn til verda. Vi har valt å setje pliktdelsarven til 15 G og meiner dette er ein god mellomting mellom desse to omsyna.

Vi har òg opna for at regjeringa kan innføre digital signatur av testamentet. Etter kvart som digitaliseringa utviklar seg og det vert tilbydd automatiserte juridiske tenester, så er det i tida å kunne signere testamentet digitalt så lenge vi utviklar trygge system for dette.

Ei anna viktig endring vi adresserer i innstillinga, er tidsfrist for å skifte landbrukseigedom. Altfor mange landbrukseigedomar står brakk rundt omkring i distrikta fordi dei ikkje vert gjort opp i eit arvefall. Vi ser fram til at regjeringa vil følgje opp målet i regjeringsplattforma om å greie ut å innføre ein tidsfrist for å skifte landbrukseigedomar, slik at dei kan kome i aktiv bruk.

Til slutt vil eg gjere merksam på at lova tidlegast vil tre i kraft i 2021. Det betyr at arvlatarane vil ha god tid til å innrette seg etter dei ny reglane.

Eg tek opp forslaget til Høgre og Framstegspartiet.

Solveig Horne (FrP) [10:46:24]: Jeg har også lyst til å starte med å takke saksordføreren for et godt arbeid. Hvis alle arveoppgjør hadde gått like smidig som behandlingen av arveloven i komiteen, hadde vi kanskje vært spart for mye.

Det er viktig å ha denne gjennomgangen og vurderingen av å lage en ny lov om arv og dødsboskifte. Vi vet at arv handler om mye, men det handler også om følelser – det kan være konflikter, familietragedier. Derfor er det så viktig at har vi har en arvelov som er moderne, og som ikke minst er språklig god, sånn at folk forstår dette. Det er viktig å ha hensiktsmessige regler for et moderne skifteoppgjør. Ikke minst må loven tilpasses dagens samfunnsforhold og familiemønster, som saksordføreren var inne på. Det er mange som har både særkullsbarn og nye barn. Det er forskjellige familiemønster som det er viktig at lovverket vårt imøtekommer.

Vi vet at mange velger å være samboere, vi vet også at mange velger å gifte seg, og det fører med seg en del forpliktelser. Det som jeg må si er overraskende, er hvor få som skriver testamente og samboeravtaler. Jeg håper at den moderne, nye arveloven kan medføre at folk får litt mer interesse for å se hvor viktig det er å kunne lage disse kontraktene og testamentene før det skulle gå galt.

Under arbeidet med denne saken har, spesielt for Fremskrittspartiet, reglene som omhandler pliktdelsarven, vært viktig. Selv om summen på 1 mill. kr, som pliktdelsarven har vært, har stått stille lenge og det var fornuftig med en økning, mente vi at oppjusteringen til 25 G, som nesten ville utgjøre i underkant av 2,5 mill. kr, var en stor beløpsmessig økning av pliktdelsarven og også en betydelig innskrenkning av den testasjonsfriheten som den enkelte har. Derfor har det vært viktig for oss å jobbe sammen med regjeringspartiene for å se om vi kunne senke den økningen, og jeg er veldig glad for at vi klarte å få på plass dette, og at vi nå har endt på at økningen skal være til 15 G. Men jeg tror likevel det var viktig at vi fikk på plass en G-regulering, som står seg mer enn et beløp. Jeg er også sikker på at dette er en beløpsgrense som i folks øyne i større grad vil oppfattes som mer naturlig og rimelig enn sånn den var.

Under behandlingen har Arbeiderpartiet fremmet et forslag om å be regjeringen om å utarbeide forslag om hvordan samboeres rettigheter kan likestilles fullt ut med ektefellers rettigheter i arveloven. Når vi ser så få voksne, oppegående folk – vil jeg si – som skriver den samboeravtalen når de blir samboere og har barn, lurer jeg på hvordan Arbeiderpartiet ser for seg at å ha den kontrakten de legger opp til her, vil få samboerne til å skrive dette. Norge er faktisk i verdenstoppen når det gjelder samboerrettslig vern. Vi tenker på de direkte rettighetene som samboere allerede har, og som også er lovfestet i arveloven. Vi vet at arveloven gir i dag samboere med felles barn mulighet til å utvide den lovfastsatte arveretten i testament, og samboere som ikke har barn, ja, de står helt fritt til å sikre hverandre i testament. Samboere kan også i testament fastsette full rett til uskifte. Samboeres rettigheter og interesser er dermed, sånn som vi ser det, allerede godt ivaretatt i arveloven. Intensjonen er nok god, men jeg tror jeg heller vil oppfordre samboere til å skrive både samboerkontrakt og testamente. Det var en klok person som en gang sa at dette bør du gjøre når du er ny i et forhold, eller når du er gode venner, og før ting skjer. Da får du også de beste testamentene og samboerkontraktene, tror jeg.

Det er et par ting til jeg bare skal gå raskt inn på. Jeg er også positiv til å ha tidsfrister for oppgjør med landbrukseiendommer. Jeg er glad for at det også er kommet inn i Granvolden-plattformen. Jeg tror det er viktig at regjeringen får utredet dette nøye, at det også får vært ute på høring, før vi konkluderer i det. Det har også både Høyre og Fremskrittspartiet sagt i komitémerknadene.

Når det gjelder digitalisering, er jeg glad for at vi har fått på plass den formuleringen. For det er viktig, når vi ser at mer og mer blir digitalisert, at vi også gjør det med arveloven.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:51:45]: Arv og skifte er ingen spøk. Slikt kan det bli bråk av i de beste familier. Der jeg kommer fra, er det vanlig å takke for skiftet når man har hatt et hyggelig måltidsfellesskap. En østlending jeg kjenner, som hadde fanget opp dette, gikk på en lei smell da han brukte den samme frasen etter et hyggelig kveldsmåltid i en storfamilie der man nettopp hadde lagt bak seg et – for å si det forsiktig – anstrengende arveoppgjør. Spøk til side.

Det er vesentlig at vi som lovgivende forsamling gir gode verktøy for at arveoppgjørene skal gå skikkelig for seg og være rettferdige og anstendige. Det dreier seg om verdier, følelser og samhold mellom generasjoner og slekt. Det er dermed en viktig lovrevisjon vi i dag er med på å dra i land og konkludere. Det er lenge siden siste revisjon, og det er godt at vi nå foretar dette.

Oppdateringene innebærer ingen revolusjonerende endring, slik vi ser det, og det er vi egentlig glad for. Reglene om retten til arv bygger i stor grad på de samme prinsipper som gjeldende arvelov. Reglene om slektens arverett etter loven er i det vesentlige videreført.

Regjeringen foreslår en videreføring av regelen i gjeldende lov om at ektefellen arver en firedel. Også ektefelles arverett når arvelater ikke har livsarvinger, er i samsvar med gjeldende lov.

Pliktdelsarven for barna har stått urørt på 1 mill. kr siden 1985. Kristelig Folkeparti er nå med på å støtte at denne nå heves og knyttes til folketrygdens G-beløp. Vi tenker at det er en grunnleggende verdi i vårt generasjonssamfunn at barn arver sine foreldre. Proposisjonen la opp til at pliktdelsarven ble hevet til 25 G. Vi har kommet til at flere hensyn tilsier at det er mer riktig at den settes til 15 G.

Kristelig Folkeparti støtter videre at det i forskrifts form gis regler om at testamenter kan signeres digitalt. Dette er en naturlig konsekvens av den nye tiden. Det må arbeides med krav og regler som tar vare på rettssikkerheten til alle parter.

Granavolden-plattformen slår også fast at regjeringen vil

«Utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge dødsbo kan eie en landbrukseiendom».

Det synes jeg er en interessant sak. Vi er glad for at det følges opp i innstillingen. Problemstillingen mange steder er at landbrukseiendommer blir liggende brakk fram til dødsboet er skiftet. Dette er uheldig. Dette må løses snarest mulig, men vi har forståelse for at saken må utredes noe før man velger endelig modell. I parentes kan jeg bemerke at jeg har vært i kontakt med bønder som har hatt over 30 forpaktingsavtaler for å drive en gård, nettopp fordi passive gårdsbruk blir liggende. Jeg er i alle fall av den sorten som mener at dyrkbar jord tilhører folket, og vi må se nærmere på hvordan vi kan løse det.

Kristelig Folkeparti slutter seg til innstillingens føringer om dette. Det er f.eks. naturlig å se hen til løsningen man har funnet i Sverige for nettopp dette. Og vi er glad for at loven i sin utforming er både lesbar og brukervennlig.

Til slutt vil jeg takke for samarbeidet siden jeg skygger denne komiteen og kom inn nå først i vår. Det har vært veldig interessant, og jeg takker for den delen.

Ellers vil Kristelig Folkeparti stemme for regjeringspartienes foreliggende forslag.

Petter Eide (SV) [10:55:56]: Arveloven har den fundamentale mekanismen at den faktisk regulerer forholdet mellom oss som privatmennesker, så den har stor betydning for hvordan vi skal leve livet vårt. Nettopp fordi den gjør det, må den være tilpasset det samfunnet vi har her i Norge. Hadde vi vært i et samfunn hvor folk levde i storfamilier, polygami eller bigami, ville arveloven selvfølgelig sett helt annerledes ut.

Derfor er arveloven også normdannende. Når vi vedtar en arvelov i dag, regulerer vi ikke bare de juridiske forholdene, men vi gir også en tydelig beskjed til folk om hvordan vi mener de skal leve livet sitt. Det er det dette langt på vei handler om. Vi må ikke bare se på de mer juridisk-tekniske mekanismene; vi må også se på dette som et normdannende instrument – som en måte å gi et signal på om hvordan vi tenker oss at familiestrukturer i Norge skal være. Det er kanskje her denne debatten vi har hatt, og den innstillingen vi har, spriker noe i den ideologiske forståelsen av hvordan vi ser for oss dette. Det kommer tydelig fram knyttet til uenigheten om hvilke rettigheter samboere skal ha.

Høyre og Fremskrittspartiet – og det er kanskje med det som utgangspunkt vi kommer til å fatte et vedtak i dag – mener at ekteskapet skal ha en rettslig særstilling. Det skriver de konkret i merknaden sin. Med det som grunnlag ønsker de ikke å utvide arverettighetene som er i dag, til samboere, fordi ekteskapet skal ha en rettslig særstilling.

Både SV og Arbeiderpartiet ønsker å styrke samboeres rettigheter nettopp fordi det, som det er blitt sagt tidligere i dag, er stadig flere som velger denne formen. Jeg mener vi her står overfor en helt vesentlig måte å forstå folk på. Norge blir stadig mer mangfoldig. Det er stadig flere etniske grupper og ulike kulturer. Folk har ulike seksuelle preferanser, og folk velger bo- og livsformer på forskjellige måter. Jeg mener det er en styrke at samfunnet blir mer mangfoldig. Det gir frihet å kunne velge ulike livsformer, slik det er beskrevet, og at vi legger opp til et system og tilpasser våre lover til denne typen mangfold.

Tilnærmingen til regjeringspartiene om at ekteskapet skal ha en rettslig særstilling, gir en ufrihet. Det er det som overrasker meg, kanskje spesielt med Fremskrittspartiet, som er veldig opptatt av den individuelle friheten. Det de legger opp til her, er at det er ekteskapet som skal være normdannende. Det gir et signal om at det er det de liker aller best, mens det mangfoldet vi ser rundt oss, er de ikke fullt så interessert i å stimulere til.

I Arbeiderpartiet og SVs forslag om å lage en samboeravtale, ligger det også en invitasjon til lav terskel, for at folk kan inngå en annen type samlivsform. Vi skal gjøre det enkelt for folk å velge akkurat dette.

Jeg mener vi som lovmakere skal ha respekt for at folk velger å leve livet sitt på forskjellige måter. Jeg mener at det vi kommer ut med i dag, som er en arvelov uten utvidede rettigheter til samboere, langt på vei er å ikke ha tilstrekkelig respekt for at folk i de tusen hjem ønsker å velge på forskjellige måter. Det å legge til rette for en samboeravtale på en enkel måte gjennom en ordning i Altinn, ville være å invitere folk inn til å velge å leve livet sitt akkurat slik de måtte ønske. Vi må legge terskelen lavt.

SV mener også at vi skal gjøre det på en sånn måte at når folk har levd sammen i noen år, kan de få en slags beskjed fra myndighetene om at det finnes noe som heter samboeravtale, og at det kanskje er på tide at de inngår en slik avtale. Vi har også lagt dette inn i et av våre forslag i denne saken.

Mitt partis tilnærming til dette er at vi er et mangfoldig samfunn, og da må vi invitere folk til å velge å leve livet sitt slik de vil. Vi må legge opp til at folk skal ha frihet til å velge hvordan de lever livet sitt. Dessverre kommer vi i dag ut med en arvelov som gir et tydelig signal om at vi som lovmakere setter mest pris på at folk velger ekteskapet. Det er jeg veldig lite fornøyd med, og jeg synes det er et dårlig signal partiene på høyresiden gir til sine velgere som ønsker å gjøre ting på en annen måte.

Statsråd Jøran Kallmyr [11:01:18]: Jeg gleder meg over at vi nå har lagt fram et forslag til lov om arv og dødsboskifte som har funnet bred støtte i Stortinget. En bred tilslutning i Stortinget må ses på som et tegn på at forslaget er egnet til også å omfavne hele befolkningens behov.

Arverettens samfunnsmessige betydning er økende. Velstandsutviklingen har ført til at formuene som fordeles ved arv, har blitt større. Samtidig har også befolkningens muligheter til å ta opp lån økt. Begge deler taler for vedtakelse av en arvelov som er gjenkjennelig, men likevel språklig forenklet, slik at den er egnet til å kunne både bli forstått og brukt av folk flest. Det er vesentlig at arveloven bidrar til en enkel overføring av formue fra en generasjon til den neste. En oppheving av den gjenstandsmessige pliktdelsarven er i denne sammenhengen ganske viktig. Den nye loven innebærer bl.a. at en arvelater kan testamentere hytta, uansett verdi, til ett av barna, mot at de andre blir kjøpt ut. Dette er nytt, og det er praktisk og fleksibelt.

Arveretten handler imidlertid ikke bare om overføring av formue. Arveretten skaper tilhørighet og fellesskap, men også avvisning og motsetninger. Det er derfor viktig at arvelovens regler er i tråd med den alminnelige rettsfølelsen. Er loven det, vil de fleste oppgjør kunne løses av loven alene, og det i seg selv er konfliktdempende.

Lovforslaget viderefører gjeldende regler om rett til arv og uskifte for ektefeller og samboere, samtidig som pliktdelsvernet styrkes, som en heving av minimumsvernet. Det å finne det rette balansepunktet mellom livsarvingenes og ektefellenes/samboernes interesser er viktig. Både Arvelovutvalget, høringsinstanser, departementet og komiteen har vurdert dette spørsmålet grundig, og det er jeg glad for. Komiteens flertall har anbefalt at livsarvingenes pliktdel skal styrkes og utgjøre 15 G, mens et mindretall foreslår, i tråd med departementets forslag, 25 G. Grundige vurderinger av et vanskelig spørsmål på tvers av politiske skillelinjer har gitt relativt like konklusjoner. Arvelaterens frihet balanseres mot behovet for konfliktdempende og vernende regler. Det viktigste for min del er at det er bred enighet om at pliktdelsvernet skal beholdes, og at det skal reguleres etter grunnbeløp, slik at også særkullsbarna sikres vern også i framtiden.

For regjeringen er digitalisering viktig. Vi foreslo likevel ikke digitalisering av testamente i proposisjonen. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, undres over dette. Digitalisering er effektivt og verdiskapende for massetransaksjoner, men et testamente er ikke en massetransaksjon. Som komitéflertallet påpeker, opprettes testamente bare av en liten andel av befolkningen, og det er heller ikke noe samfunnsmessig mål å sikre mange hyppige eller rimelige testamenter. Det har derimot vært regjeringens mål å fremme en arvelov som kan vinne bred tilslutning, slik at behovet for testamente ikke vil være stort. For den som har behov for å opprette testamente, er det en fordel at ordningen er sikker og krever gjennomtenking. De økonomiske og familiære skadevirkningene av et uheldig testamente kan være store. Det er heller ikke slik at jeg ser noen store kostnadsmessige besparelser for brukerne ved digitalisering. Det som ofte er den store kostnaden, er jo å leie inn dyre advokater til å hjelpe seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet uttaler seg positivt til at testamentet skal kunne signeres digitalt, men da under forutsetning av at det gjøres på en sikker måte. Det er en vesentlig forutsetning. Om dagens formkrav f.eks. blir erstattet med en rett til å signere testamentet med bankens kodebrikke, hvordan skal vi da forhindre at signeringen blir gjort av noen som har fått tilgang til denne kodebrikken? Mange eldre har mange som er innom og hjelper dem, og det er veldig bra, men hvordan skal vi da kunne vite i ettertid at ikke noen fikk urettmessig tilgang til kodebrikken? Dette er dilemmaer som vi er nødt til å vurdere. Men finner vi en god løsning som også sikrer at vitnene kan underskrive samtidig, er vi positive til dette forslaget.

Ny lov om arv og dødsboskifte blir en av de største lovene med sine 180 paragrafer. Det er mange spørsmål jeg her kunne nevnt, men jeg nøyer meg med å understreke betydningen av den brede konsensusen komitébehandlingen her viser. Det kan forhåpentligvis tilsi at dette er en lov i tråd med rettsoppfatningen og rettsforventningene i det brede lag av befolkningen.

Geir Inge Lien (Sp) [11:14:29]: Mange landbrukseigedomar inngår i dødsbu, og det er mykje som tyder på at slike dødsbu ofte vert ståande i uskifte i lang tid. Dette kan ha store konsekvensar, som at landbrukseigedomane heller ikkje vert drivne på fleire år.

Landbruksmyndigheitene har hatt problem med å handheve landbrukslovgjevinga overfor slike eigedomar. Sidan eit dødsbu verken vert sett på som erverva eller eigd, vil det etter dagens reglar heller ikkje vere buplikt eller driveplikt. Dette vil kunne få store konsekvensar. Landbrukseigedomar i dødsbu vert ofte ståande utan at nokon bur der over tid, noko som ofte fører til manglande vedlikehald og at jorda ikkje vert halden i god hevd.

Departementets hovudargument mot å innføre ein tidsfrist for skifte var at dette ville medføre meir byråkrati. Vi i Senterpartiet meiner at den føreslåtte ordninga, der tingretten skal gje melding til landbruksmyndigheitene i kommunen, òg ville gje meir byråkrati. Ein tidsfrist for gjennomføring av dødsbuskifte vil òg bidra til at arvingane får hjelp til å ferdigstille skiftet.

Vi i Senterpartiet støttar Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund, som ønskjer ei endring i arvelova der det vert sett ein frist for skifte av landbrukseigedom. Dødsbu, som slepp bu- og driveplikt, bør ikkje kunne tvihalde på gardsbruk. Konsekvensane er at slike landbrukseigedomar heller vert brukte som fritidseigedomar, og at mange ønskjer å la eigedomen verte liggjande i dødsbuet for å sleppe å flytte dit. Dette vil kunne skape mange uavklarte situasjonar. Vi ser i dag fleire eksempel på at slike dødsbu kan skape mange problem for utvikling av landbruks- og skogbrukseigedomar. I nabolandet vårt Sverige har dødsbu fått ein frist på fire år til å ordne opp i buet, noko som har vist seg å fungere bra.

Fleirtalet i komiteen har lytta til innspela frå Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag og føreslår i dag at regjeringa skal kome tilbake til Stortinget med eit forslag om å innføre ein frist for skifte av landbrukseigedom som inngår i dødsbu. Når det er såpass brei einigheit i salen, hadde eg håpa at det kunne ha vorte eit samrøystes vedtak i dag, slik at vi hadde lagt dette dødt. Men eg håpar faktisk at vi no kan få orden på dette – slik at det vert bra.

Lene Vågslid (A) [11:17:41]: Etter at innstillinga frå Arvelovutvalet kom, blei det mykje debatt om rettane til sambuarar, og eg er eigentleg litt overraska over at det forslaget me fremjar i dag, ikkje får støtte. Eg meiner det er eit forslag som ville ha forenkla arveloven, og det kunne ha blitt gjort på ein både digital og god måte gjennom informasjon.

Solveig Horne lurar på korleis me tenkjer at me skal få folk til å vilje skrive slike sambuarkontraktar når det er så få som gjer det i dag. Det meiner eg må vere fullt mogleg gjennom informasjon – kanskje ein kan få det som informasjon dersom ein tek opp felles lån i ein bank. Her skal det ikkje stå på kreativiteten når det gjeld korleis me kan få det til, og me bidreg gjerne.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV moderniserte arveloven sist. Då fekk mange sambuarar rettar dei ikkje hadde. Men det er framleis ein del igjen, og det gjeld sambuarar utan felles barn, men med ungar frå før. Dei er det ganske mange av etter kvart, det er mange som har særkullsbarn, og då vil ikkje ein vanleg sambuaravtale eller eit testamente vere godt nok. Difor meiner me at ein bør likestille sambuarar og gifte gjennom eit aktivt val, på same måte som justisministeren beskriv det aktive valet bak eit giftarmål. Det trur eg ville ha forenkla dette og gjort det betre.

Så er det berre Arbeidarpartiet som held på regjeringas opphavlege forslag om å setje pliktdelsarven til 25 G. Det er verdt å ta med seg at i 1972 hadde pliktdelsarven – dersom han hadde vore på G – vore på over 63 G. I 1985 var pliktdelsarven 38 G, så i eit historisk perspektiv er det å setje han til 25 G i dag å gå ganske langt ned. Eit stort fleirtal i Stortinget ynskjer no å gå heilt ned til 15 G. Eg stiller iallfall spørsmålet om ikkje det kan utfordre eller bidra til det motsette av konfliktdemping og likebehandling. Me er tydeleg i mindretal i den saka, men der står me no iallfall på det opphavlege forslaget frå regjeringa.