Cecilie Myrseth (A) [10:06:22]: Det jeg skulle ønske, var at statsråden for en gangs skyld kunne svare på spørsmålet, men det er tydeligvis ganske vanskelig i denne saken.

Arbeiderpartiet er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet for fiskerinæringen, og vi venter i spenning på når ministeren har tenkt å legge fram saken om Eidesen-utvalget for Stortinget, så man faktisk kunne diskutert helhetlig fiskeripolitikk også i denne salen.

Jeg hører at fiskeriministeren påtar seg rollen med å skape ro og langsiktighet i næringen. Det er ikke en virkelighetsbeskrivelse jeg deler. Man trenger ikke engang et raskt søk på Retriever for å se den uroen som denne ministeren bidrar til å skape i sak etter sak langs kysten, og man trenger ikke å gå lenger tilbake enn til i vår, da man fremmet sak om å skrote hele pliktsystemet. Det ble uro, og man reiste seg langs kysten mot fiskeriministerens politikk. Det ble så umulig for ministeren at han måtte skrote forslaget.

Så mitt siste spørsmål til ministeren er: Hvilke konkrete planer har ministeren for faktisk å skape langsiktighet og forutsigbarhet for fiskerinæringen?

Statsråd Per Sandberg [10:07:28]: Det første er at jeg har kontakt med næringen hver eneste dag og gjør de justeringene som er nødvendige for at næringen skal få best mulige rammevilkår, som også gir de beste resultatene for fellesskapet.

Når det gjelder det langsiktige, er det litt spennende og litt interessant, synes jeg, at representanten Myrseth fortsatt etterlyser en stortingsmelding på bakgrunn av Eidesen-utvalget. Det er ikke mer en fjorten dager siden vi sto på samme scene, der jeg for tiende gang bekreftet at denne statsråden skal legge fram en stortingsmelding om Eidesen-utvalget, men jeg må tydeligvis sende et brev til ulike representanter for å bekrefte det på nytt. Dette har vært opplest og vedtatt i lang tid. Nå er representanten Myrseth ny på Stortinget og har kanskje ikke fått det med seg, men dette har vært signalet hele veien. Helt fra Eidesen la fram sin innstilling i desember 2016, har dette vært intensjonen fra denne statsråden.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:08:37]: Fisken skal tilhøre folket i felleskap, og den store frykten i fiskerimiljøene er at dispensasjonsadgangen og tolkningen som fiskeriministeren gjør av deltakerloven, gjør at utenlandske selskap gjennom industrien kan ta over eierskap til den norske kystfiskeflåten.

Spørsmålet som vi trenger å få et tydelig og klart svar på fra statsråden, er om fiskeriministeren kan garantere at utenlandske interesser ikke kommer inn og gjør oppkjøp i den norske kystfiskeflåten gjennom eierskap i industrien.

Statsråd Per Sandberg [10:09:23]: Jeg vet ikke hvor mange ganger statsråden og andre har presisert dette – men la meg gjøre det igjen: Å ha unntak fra aktivitetskravet i deltakerloven § 6 har ingenting med nasjonalitetskrav å gjøre – ingenting. Null. Dette har jeg presisert gang på gang på gang. Men det at Arbeiderpartiet og opposisjonen hele tiden prøver å skape en frykt for at utenlandsk eierskap vil ta over norske fiskeriressurser, er med respekt å melde ikke bra. Dette har ingenting med deltakerloven å gjøre, det har ingenting med nasjonalitetskrav å gjøre. Dette er deltakerloven § 6, som Arbeiderpartiet og de rød-grønne har brukt i en rekke andre sammenhenger. Men det er interessant å merke seg at sist gang man gjorde unntak fra nasjonalitetskravet, var 5. mai 2013, og det var de rød-grønne som gjorde det.

Geir Pollestad (Sp) [10:10:39]: Eg skulle ønskt at fiskeriministeren i større grad kunne prøvd å svara på dei spørsmåla han får, for mitt inntrykk er at når argumenta vert små, vert orda store.

Senterpartiet er oppteke av at me skal ha aktive fiskarar i heile landet, og at det er fiskarane som skal ha kvotar, difor er denne Klo-saka så viktig. Stortinget og næringskomiteen har lagt fram ei sak der me både har gjeve ein beskjed til statsråden om at han er på feil kurs i saka, og me har lagt fram eit forslag om at det såkalla Eidesen-utvalet skal leggjast fram for Stortinget. Då lurer eg på om statsråden vil ta omsyn til det Stortinget seier, både når han avgjer klagen på Klo-saka, og i framtidige saker – eller meiner statsråden at han står over stortingfleirtalet?

Statsråd Per Sandberg [10:11:41]: Lederen i Stortingets næringskomité har i offentligheten, i leserbrev, også sådd tvil om nasjonalitetskravet. Det synes jeg er beklagelig. At lederen i Stortingets næringskomité, som er en viktig komité, sprer denne type omtrentligheter, er beklagelig.

Jeg kan gjerne svare på det en gang til, men det ser ikke ut til at det nytter å svare. Jeg kan svare gang på gang på gang, men jeg får de samme spørsmålene på nytt og på nytt og på nytt.

Når det gjelder debatten som skal gå mandag 11. desember, avventer jeg den før jeg konkluderer med noe knyttet til det som er spørsmålet her. Men hvis noen prøver å antyde at jeg ikke har respekt for Stortinget, vil jeg avvise det på det sterkeste. Er det noe jeg virkelig har respekt for, er det Stortinget. Men da må også Stortinget og representantene lytte til de svarene man får.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:12:50]: «Respekt» er også det mitt spørsmål til statsråden handlar om – statsrådens respekt for stortingsfleirtalet. I innstillinga frå næringskomiteen om saka som skal behandlast på måndag, og som omhandlar den berømte retten til dispensasjon for Gunnar Klo AS om kystfiske, uttalar komiteen – og her ber eg statsråden følgje nøye med og bruke øyra sine – følgjande:

«Flertallet stiller seg negative til at dispensasjonsadgangen er benyttet i den omtalte saken, og ber regjeringen ikke benytte dispensasjonsadgangen for erverv av kystfiskefartøy før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget.»

Korleis vil statsråden stille seg til stortingsfleirtalet?

Statsråd Per Sandberg [10:13:42]: Det er litt vanskelig å forholde seg til vedtak som eventuelt skal skje på mandag. Å stå i spontanspørretimen og liksom skulle se i spåkulen med hensyn til hvordan debatten går på mandag, blir meget spesielt. Men jeg avventer debatten på mandag. Jeg også har selvfølgelig lest innstillingen, og det er mange flere interessante flertall der, bl.a. at SV og representanten Knag Fylkesnes går på et dundrende tap når det gjelder deres politikk, som handler om at de ønsker å instruere statsråden og departementet, noe man ikke får anledning til. Det er veldig interessant i så måte.

Jeg avventer debatten på mandag, så får både Knag Fylkesnes og andre som sitter i næringskomiteen, de svarene som er tilpasset, og da er det lagt opp til en debatt som komiteen selv har bestemt skal foregå den 11. desember.

André N. Skjelstad (V) [10:14:44]: Jeg regner med at statsråden har godt utviklet hørsel.

Vi ønsker en sterk deltakerlov fra Venstres side. Jeg har forstått at fiskeriministeren også har gjentatt – uten at det har vært direkte spurt om det – at dispensasjonen for Gunnar Klo AS er et engangstilfelle. Da kunne det vært interessant å høre ministerens mening: Er ministeren trygg på at denne saken ikke vil utløse liknende eller flere saker, og at dette ikke vil være med på å danne presedens for liknende enkeltsaker, slik at vi da kan få en uthuling av deltakerloven, noe som Venstre er sterkt kritisk til? Det kunne jeg tenkt meg å høre statsrådens svar på.

Statsråd Per Sandberg [10:15:29]: Det første partiet som ønsket å endre deltakerloven og la industrien eie fiskefartøy, var Venstre i 1946, tror jeg.

Men til spørsmålet: Dette er ingen uthuling av deltakerloven. Med respekt for Stortinget, som gjennom et enstemmig vedtak her i Stortinget har sagt det: Dette er et unntak etter § 6. Jeg som statsråd må behandle alle søknader som kommer. Alle søknader som kommer, må jeg behandle, og da får man ja eller nei. Det har kommet én søknad til når det gjelder unntak for å få eie fiskebåt. Der har jeg sagt nei. For øvrig har jeg ikke registrert noen flere søkere.

Gunnar Klo-saken er spesiell. For det første hadde man 49 pst. eierskap i dette fartøyet i tolv år – meget spesielt. Det er en femte generasjons-bedrift – meget spesielt. For det andre er den én av fire bedrifter i et lite område som ikke har sikker og forutsigbar tilgang til råstoff.

Steinar Reiten (KrF) [10:16:46]: Vi i Kristelig Folkeparti ønsker også å markere tydelig at vi ikke ønsker en ny praksis når det gjelder dispensasjon for kjøp av kystfiskefartøy. Det kommer vi tilbake til i saken som skal debatteres på mandag. Samtidig er det alltid en fare i slike saker som dette at temperaturen blir høy og retorikken blir hard. Vi har merket oss at statsråden inviterer til brede forlik når Eidesen-utvalgets innstilling skal behandles av Stortinget.

Hvordan ser statsråden for seg at vi kan innrette arbeidet slik at vi får de brede forlikene som næringen er så avhengig av når det skal skapes gode og rettferdige ordninger for hele den norske flåtestrukturen?

Statsråd Per Sandberg [10:17:29]: Jeg takker for spørsmålet. Det er særdeles viktig, særlig når det gjelder Eidesen-utvalget. Det er viktig å presisere at Eidesen-utvalget gjelder kvotedelen, så hvis man ønsker seg en helhetlig gjennomgang av fiskeripolitikken, blir det mer omfattende.

Jeg registrerer at det i innstillingen til saken som skal behandles på mandag, ligger forutsetninger om at man skal ha en stortingsmelding med utgangspunkt i Eidesen-utvalget, og det tror jeg er bra. Men som representanten også er inne på: Her er det viktig at man har brede og gode prosesser, med bred forankring – i næring, langs kysten og politisk. Derfor har jeg nå – etter at jeg har oppsummert høringen, som varte helt til april/mai i år – startet jobben med å dele ut dette i bolker, for dette handler om fire–fem bolker. Og vi kan ikke beslutte én av delene alene. Her må alt henge sammen, hvis ikke faller brikkene fra hverandre. Derfor har jeg lagt opp til brede runder med næringskomiteen, de fiskeripolitiske talspersonene, hvor vi tar bolk for bolk og diskuterer oss gjennom dette. Det blir også rundebordskonferanser der ute, som jeg inviterer alle partiene til å bli med på.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:22:34]: Eg registrerer at eg ikkje fekk svar på spørsmålet eg stilte.

Under EØS/EU-utgreiinga som vart halden her i salen for kort tid sidan, sa statsråden at Noreg måtte slutte seg til EUs finanstilsyn for å sikre at norsk finansnæring framleis kan få tilgang til heile EU-marknaden. Regjeringa held altså fram med den direkte gale påstanden om at å gi frå seg norsk suverenitet er nødvendig for å sikre marknadstilgang. Under spørjetimen onsdag 25. mai i fjor sa finansministeren to gonger det same, men regjeringa måtte i etterkant gå tilbake og seie at dette var feil informasjon. Meiner statsråden verkeleg at EU ikkje lenger vil kjøpe norsk straum om ein ikkje koplar seg til ACER?

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:23:21]: Nei, eg var ikkje ferdig. Eg vil gjerne ha svar på det førre spørsmålet mitt, det er det viktigaste: Korleis vil ein sikre energien og framleis sikre det norske folk rimeleg straum etter at ein har gått inn og kopla oss til ACER? Det fekk eg ikkje svar på. Eg vil gjerne ha svar på det, for det er viktig for norsk industri og norske arbeidsplassar.

Statsråd Marit Berger Røsland [10:23:40]: Tilknytning til ACER er ikke det som avgjør prisen på norsk strøm. Prisen på norsk strøm avgjøres av helt andre spørsmål enn om Norge skal koble seg til en regulatorisk myndighet på EU-siden som skal løse utestående spørsmål mellom reguleringsmyndigheter på nasjonalt nivå. Den norske strømprisen bestemmes av helt andre faktorer. Den bestemmes av vannkapasitet i våre magasiner, den handler om utveksling av strøm på det nordiske markedet, den handler om våre konsesjonsvilkår. Dette har rett og slett ikke sammenheng med en norsk tilslutning til ACER.

Når det gjelder suverenitet, er det klart at de byråene vi nå ser komme fra EU-siden, på flere og flere felt, var ikke der da EØS-avtalen i sin tid ble inngått. Det skaper noen utfordringer for oss når vi fra norsk side som en del av det indre markedet også skal ha tilknytning til disse byråene. I denne sammenheng har vi sikret NVE deltakelse og innflytelse i ACER, som gjør at norsk stemme er tydelig hørt også når det gjelder utviklingen av det europeiske energimarkedet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:24:57]: Som representanten Navarsete viste til i sitt hovedspørsmål, binder EØS-avtalen og EUs konkurranseregler Norge og fratar oss virkemidler for å skjerme norsk industri. Men regjeringen gjør det enda verre gjennom systematisk å prioritere EUs interesser. Noe av det første denne regjeringen gjorde, var å dra til Brussel for å svekke tollvernet, bl.a. for norsk ost, mot interessene til norsk næringsmiddelindustri. En har lagt fram og også sørget for å få vedtatt en ny artikkel 19-avtale med økte tollfrie kvoter – en ren gavepakke til EUs matindustri. En har hevet grensen for avgiftsfri import over nett. Og en har i budsjettet nå smelt til med et avgiftshopp så kraftig og så vilkårlig at Orkla varsler i media at de vil søke EU og ESA om hjelp mot regjeringens avgiftspolitikk.

Kan statsråden gi ett eksempel på at regjeringen har prioritert norsk industri mot EUs interesser?

Statsråd Marit Berger Røsland [10:26:03]: Jeg kan i hvert fall komme med et godt eksempel på at denne regjeringen har hatt betydelig gjennomslag i EU når det gjelder et viktig spørsmål for norsk distriktspolitikk, nemlig det å kunne videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, som var et spørsmål som den tidligere regjeringen ikke klarte å løse i sin samhandling med EU-siden. Det mener jeg er et viktig tiltak som denne regjeringen har søkt tilslutning til og fått gjennomslag for å videreføre.

Det er mange ting å gripe fatt i i representantens spørsmål. I artikkel 19-forhandlingene har vi økt for noe import fra EU-siden, men det er først og fremst innenfor de produktene der det allerede skjer stor import fra EU-siden til Norge. Det er ikke en avtale som svekker norske landbruksinteresser, det er allerede import av storfekjøtt, av osteprodukter og av ribbe fra EU til Norge. Artikkel 19-forhandlingene er et godt resultat, sett i lys av den landbrukspolitikken Norge fører.

Lars Haltbrekken (SV) [10:27:15]: En tilslutning til EUs energibyrå, ACER, kobler Norge til EUs energiunion. Da står vi i fare for å gi fra oss styringen over viktige deler av kraftsektoren. Det er ikke bare SV som er kritisk til dette. I et høringsnotat om EUs planer, den såkalte vinterpakken, kommer det fram at også Statnett er kritisk. Den 15. mars i år skriver Statnett:

«I siste instans blir dette et spørsmål hvorvidt medlemslandene er villig til å legge deler av ansvaret for forsyningssikkerheten utenfor nasjonal kontroll. Statnett mener at uansett løsning, må ansvaret være tydelig avklart slik at man ikke kommer i en situasjon der det kan oppstå uklarheter om ansvaret for drifts- og forsyningssikkerheten.»

Deler statsråden bekymringen som Statnett her har?

Statsråd Marit Berger Røsland [10:28:16]: Begrepet at vi kobler oss på EUs energiunion, ble brukt. Situasjonen er jo den at Norge helt frivillig har bygd strømkabler til kontinentet, som gjør at vi eksporterer norsk strøm, og som gjør at vi har et nordisk velfungerende elektrisitetsmarked.

Når det gjelder forsyningssikkerhet, er Norge et av de landene som er aller best stilt. Vi har vår egen strømproduksjon. Når det gjelder utviklingen av EUs energiunion som sådan, er det klart at vi har noen sider ved vårt energimarked som gjør at vi skiller oss fra EU-siden – for det første at vår elektrisitetsproduksjon allerede er fornybar, og at vi som sagt sånn sett ikke har de samme utfordringene med å skulle f.eks. redusere vårt eget strømforbruk i hus, og den type spørsmål. Når det gjelder forsyningssikkerhet, er jeg trygg på at verken ACER eller EUs energiunion kommer til å svekke norsk forsyningssikkerhet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:33:44]: Det som overraskar meg, er at fiskeriministeren ikkje har sett seg inn i prisauken i fiskeria. Eg stilte spørsmål til fiskeriministeren for rundt eit år sidan om han kunne gi ei oversikt over prisutviklinga for kvotefaktorar. Det kunne han da melde til Stortinget at han ikkje hadde. Den informasjonen hadde han ikkje tilgjengeleg.

Det ville ikkje overraske meg om fiskeriministeren heller ikkje har oversikt over gjeldsgraden i fiskeria. Dette er fellesskapets ressursar, som det blir hausta av. Det er det som er grunnrenta vår. Da er det av betyding for nasjonen Noreg kva gjeldsgrad aktørane som er her, har. Kva skal vere maksimal gjeldsgrad for aktørar som haustar av Noregs fellesressursar? Det er openbert at det bør vere av interesse for fiskeriministeren, og ikkje minst sperrar dette ungdom og kystsamfunn ute.

Eg vil spørje igjen: Ser ikkje ministeren nokon teikn til at dette kan ha negative konsekvensar for ungdom, for kystsamfunn og for strukturane i norsk fiskeri?

Statsråd Per Sandberg [10:34:47]: Jeg ser at det er utfordringer, og dette jobber man jo med hver eneste dag innenfor fiskeri og industri. Næringen jobber hardt med dette hver eneste dag. De endringene og strukturendringene jeg foretar, tror jeg faktisk er et ledd i å gjøre noe med utfordringene vi ser her. Men det er klart at når man har som utgangspunkt innenfor fiskeripolitikken at man skal ha flest mulig fartøy, og at man skal ha flest mulig industrianlegg, da blir det en utfordring.

Men jeg mener at denne regjeringen og tidligere regjeringer virkelig har tatt ungdom på alvor. Det er en rekke ordninger som eksisterer i dag, og som forsterkes, som gjør at vi i større og større grad nå rekrutterer ungdom. For første gang på 15–20 år har vi nå større rekruttering innenfor fiskeriene, særlig i Finnmark. Og det er folk under 30 år som nå rekrutteres inn.

Karin Andersen (SV) [10:36:01]: Jeg vet ikke om fiskeriministeren mente å si det han nettopp sa, men det er litt oppsiktsvekkende hvis vi har en fiskeriminister som ikke har som mål at det skal være flest mulig arbeidsplasser i Norge av fiskeressursene – både i industrien og på havet.

Det er viktig at lokal ungdom er i stand til å kjøpe seg inn og bli aktive uten å bli gjeldsslaver. Stordrift og for stor gjeldsbelastning er noe vi kjenner til fra veldig mange områder, og vi er bekymret for gjeldsutviklingen ellers, f.eks. i husholdningene og i boligsektoren. Da er det grunn til å være bekymret for en næring der disse belastningene øker veldig.

Poenget her må vel være at det er flest mulig lokal ungdom som finner en yrkesvei knyttet til fisken. Da er spørsmålet: Har ministeren noen nye tiltak for å sikre at ungdom kan kjøpe seg inn uten å bli gjeldsslaver på livstid?

Statsråd Per Sandberg [10:37:04]: Hørte representanten Andersen riktig? Jeg sa antall fartøy, ikke antall ansatte. Det må ikke være noe mål å ha flest mulig fartøy, og det er noe annet enn antallet som jobber med dette. På ett fartøy kan man ha én, på ett fartøy kan man ha tre, på ett fartøy kan man ha førti. Det blir en forskjell. Jeg har ambisjoner om å få enda flere sysselsatte innenfor norsk fiskeri, sjømat og industri, men da må man møte framtiden med realisme. Man kan ikke regulere seg mot de økonomiske realitetene.

Jeg må si at ja, jeg er veldig opptatt av å få ungdom inn i fiskeri. Det gjør vi på mange måter. Jeg møter rett som det er ungdommer som har investert og gleder seg til å gå inn i både rekefiske og annen type fiske. Det skjer ganske titt og ofte, faktisk. Men det at man innenfor dette området skal ha en automatikk i at ungdom skal komme seg inn i en næring og få 3–4 mill. kr lagt på bordet, er litt vanskelig å se, for det får man heller ikke innen andre typer næringer.

Cecilie Myrseth (A) [10:38:20]: Fiskeriministeren har virkelig sjarmert Stortinget i dag gjennom forestillingen om «hvordan ikke svare på spørsmål». Så jeg håper at jeg – til tross for at jeg er ny i Stortinget – kanskje kan få svar i denne omgangen. For det er som Knag Fylkesnes sier, at med økte kvotetak, med økte priser på rettigheter og færre båter vil det bli enda vanskeligere for unge å komme inn i næringen. Og det henger også sammen med det som vi snakket om i stad. Vil det overhodet ha betydning aktivt å bruke dispensasjonsadgangen for å gi utvidet eierskap – vil dette til sammen ha noen som helst negative konsekvenser, som ministeren kan se?

Statsråd Per Sandberg [10:39:03]: Når jeg gjør disse endringene, er det jo fordi jeg har tro på at det vil slå ut positivt.

Når det gjelder Klo-saken – igjen – så gjør jeg disse endringene bl.a. for å sikre at dette fartøyet blir igjen i denne kommunen, for å sikre at dette fartøyet leverer råstoff til denne industribedriften, som igjen vil sikre lønnsomme, helårige arbeidsplasser. Det trodde jeg egentlig at et samlet storting skulle juble over. Det er ikke min oppgave å sjarmere Stortinget, men det er min oppgave å fortelle Stortinget at jeg faktisk har tro på de grepene jeg gjør for å styrke norske fiskerier og norsk fiskeindustri. Dét er mitt svar.

Og jeg mener, med respekt å melde, at jeg har svart på alle de spørsmålene jeg har fått fra representanten Myrseth – ikke bare én gang, men to ganger, tre ganger – men jeg gjentar det gjerne. Jeg tror at Klo-saken er et ledd i å sikre forutsigbare, lønnsomme arbeidsplasser, og det trodde jeg vi alle sammen hadde en ambisjon om.

Geir Pollestad (Sp) [10:40:12]: Sidan eg i førre runde nærmast fekk eit mistillitsforslag frå fiskeriministeren, går mitt oppfølgingsspørsmål til EØS- og EU-ministeren i denne saka.

Det er klart at auka kapitalbehov gjev press både på aktivitetskravet og på nasjonalitetskravet. Det er jo innhenta nokre juridiske vurderingar knytte til nasjonalitetskravet, og fiskeriministeren er skråsikker på at det står seg uansett, men mitt spørsmål til EØS- og EU-ministeren er: Har det vore kontakt med EU-sida når det gjeld nasjonalitetskravet, og kan EU-ministeren vera like sikker som fiskeriministeren på at EU ikkje nokon gong i framtida vil angripa det norske nasjonalitetskravet?

Statsråd Marit Berger Røsland [10:41:13]: Jeg er ikke kjent med at det har vært kontakt med EU-siden, men det er eventuelt noe jeg må undersøke og komme tilbake til. Det er helt sikkert et relevant spørsmål som representanten stiller. Det er mulig at fiskeriministeren har ytterligere informasjon om det har vært slik kontakt, men jeg er ikke kjent med at det har vært kontakt i denne forbindelsen.

Trine Skei Grande (V) [10:45:21]: Det anser jeg å være en avgjørelse som hører til i hjemmet, så der skal jeg ikke påpeke noe!

Jeg er enig i alle betraktningene som statsråden har, men det betyr jo at vi må lage en plan for hvordan vi skal klare å rekruttere flere lærere. Det er mulig at dette kommer til å handle både om lønn, etter- og videreutdanning og at man sørger for å lage rekrutteringsplaner og også begynner å finne ut hvordan vi skal klare å få masse lærere tilbake igjen fra journalistyrker til norsk skole, f.eks. Det er mange yrkesgrupper som er stappet opp med lærere med god kompetanse som kunne gjort en bra jobb i skolen. Så oppfølgingsspørsmålet mitt er: Jeg skjønner at statsråden har forstått problemet, men er han villig til å lage en plan for å løse det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:46:10]: Vi skal etter beste evne lage en plan for å løse dette og gjøre at det Stortinget og flertallspartiene har bestemt, blir gjennomført på en best mulig måte. Det som er viktig for oss, er jo da at en norm kommer på plass som regjeringen og stortingspartiene har bestemt, men også at det blir en norm med et reelt innhold. Problemet er ikke å lage en papirbestemmelse som sier at så og så mange lærere skal det være på hver enkelt skole, problemet er å sikre at du har nok kvalifiserte lærere.

Så er det noen ting som gjør at det kanskje er vanskeligere enn man skulle tro å f.eks. lokke mange tilbake til skolen. En ting er at veldig mange jobber med utdanningsrelaterte aktiviteter andre steder enn i skolen som lærere. Noe annet er at de siste tallene vi fikk fra SSB, viste at rundt 90 pst. av dem som starter i skolen, faktisk fortsetter i skolen også. Så myten om at det er et enormt frafall av unge lærere, er nok ikke riktig. Det er også sånn at lønn jo ikke er et virkemiddel som staten styrer i skolene.

Ketil Kjenseth (V) [10:47:21]: Jeg kommer fra Oppland, og med dagens fylkesinndeling er det det eneste fylket i Norge som ikke har en lærerutdanningsinstitusjon. I Oppland har en kjempet hardt – vi har heldigvis mange som ønsker å bli lærere i fylket, men tilsvarende har det vært krevende for kommunene å sikre at de som vil jobbe i skolen, søker seg til nettopp de kommunene. Vi har 26 kommuner, og veldig mange av dem har allerede lærernorm, og det er spredtbygde kommuner med relativt små skoler og små klasser. Med en lærernorm er det i innlandet, Oppland og Hedmark, i hovedsak Lillehammer og Hamar som stikker av med årsverkene, så det vil føre til samme type sentralisering der. Men dette blir jo en dobbel utfordring, når vi ikke har en lærerutdanningsinstitusjon og i tillegg står overfor en utfordring der mange lærere glipper til de store byene. Hva ser statsråden for seg å gjøre konkret for å løse utfordringene der ute?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:48:27]: Vi kommer nok ikke til å legge frem en egen plan for hvert fylke, heller ikke for Oppland. Men de utfordringene som representanten skisserer, er de utfordringene som man uansett må forholde seg til når man har vedtatt at man skal ha en lærernorm, herunder at vi vet at det er slik at de største klassene er i de største byene, og det er veldig mange mindre klasser i mange små kommuner. Det betyr, nesten uansett hvordan man vrir og vender på det, at de store ressursene vil komme til de store byene. De skal jo da rekruttere flere tusen lærere på toppen av de lærerne de allerede må rekruttere – det er ikke slik at vi starter på null. På grunn av frafall, på grunn av folk som slutter og pensjonerer seg, og fordi elevkullene kanskje blir større, trenger man også å rekruttere ganske mange lærere, og vi har per dags dato en lærermangel.

Så vil jeg jo si at selv om ikke Oppland fylke per se har en lærerutdanning, har jo Innlandet en lærerutdanning, og jeg mener ikke det er et mål at vi skal ha flere mindre lærerutdanninger. Snarere tvert imot mener jeg at vi bør samle store, kraftige lærerutdanninger.

Jette F. Christensen (A) [10:49:46]: Jeg vil benytte anledningen til å ønske statsråden velkommen tilbake.

La oss si litt om hvordan situasjonen er: I år er det flere ufaglærte som underviser i skolen enn på 15 år. 40 pst. av dem som underviser, er uten formell lærerkompetanse. Det er bekymringsfullt, særlig all den tid man skal innføre en ny lærernorm og ikke har klart å få en bedre situasjon fram til nå. Under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har man altså fått flere ufaglærte lærere og fullere klasserom. Betyr det at det regjeringen har gjort fram til nå, ikke har fungert, eller betyr det at man ikke har gjort så mye? Og hva er det man vil endre på i framtiden når man skal lage en ny plan? Skal man fortsette med det som ikke har fungert fram til nå, og som har gitt oss rekordmange ufaglærte lærere, eller vil man gjøre noe annet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:50:40]: Noen av premissene i disse spørsmålene er gale, mener jeg. Det er ingenting som tyder på at det generelt har blitt fullere klasserom i Norge. Hvis man ser på lærertettheten i norsk skole, er den ganske stabil. At 40 pst. av dem som underviser i skolen, er ikke-kvalifiserte, tror jeg nok ikke er riktig, men nå husker jeg ikke det presise tallet her. Så er det helt riktig at i det siste året var det en økning i andelen ikke-kvalifiserte, altså dem som ikke har lærerutdanning i skolen. Det tallet har gått opp og ned. Det gikk også dramatisk opp under de rød-grønne, før det falt noe igjen, også i den rød-grønne perioden, og så har det gått noe opp igjen nå.

Så tror jeg vi må være så ærlige å si at det blir ikke noe enklere – for å si det på en pen måte – å få færre ikke-kvalifiserte i skolen med en lærernorm. Det er rett og slett fordi kommunen vil sitte og se at de er nødt til å ha folk inn for å fylle opp disse lærerstillingene, for det krever loven. Samtidig, hvis det ikke er noen som er tilgjengelig der, vil mange kanskje fylle opp med ikke-kvalifiserte. Det betyr at vi må fortsette det arbeidet og forsterke det, ikke slutte med det.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:51:58]: Jeg vil ønske statsråden velkommen tilbake fra permisjon.

Denne høsten har undertegnede og den vikarierende kunnskapsministeren debattert om det er staten eller den enkelte lærer som er ansvarlig for elevenes læring. Gjennom høstens budsjettforlik er statsråden nå pålagt å innføre en lærernorm han er imot. Faktum er at summen av regjeringens tiltak er i ferd med å gi landet vårt et omfattende problem: lærermangel. Dette er det mye dokumentasjon på, og statsråden selv har vist til det. På toppen av dette har mange tiltak i regjeringens regi gjort at kompetansen til 33 000 lærere underkjennes. Med de premissene, mener statsråden at det er realistisk å innføre lærernormen der statsråden har forslag til nye tiltak som kan forhindre økt lærermangel og flere ufaglærte lærere, eller er dette en selvmordsparagraf som effektivt vil forhindre nettopp lærernormen som regjeringen selv er imot?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:53:07]: Det er helt riktig at regjeringspartiene er imot en lærernorm. Men vedtaket som de fire samarbeidspartiene har gjort, er både at det skal innføres en lærernorm og at departementet skal komme tilbake med grundige vurderinger og analyser f.eks. knyttet til rekruttering og hvordan, rett og slett slik at Stortinget skal vite hva dette vil føre til, og hvordan det skal gjøres. Så er det stortingsflertallet som må forvalte den informasjonen og finne ut hva de ønsker å gjøre med den, men vi følger selvfølgelig opp det Stortinget har bestemt.

Så mener jeg at det er en fryktelig dårlig idé å gjøre det som flere opposisjonspartier tar til orde for ved alle anledninger, nemlig å senke kravene. Man ser for seg at hvis vi bare rekrutterer flere, eller hvis vi bare senker kravene f.eks. for å bli lærer, vil vi også rekruttere flere. Det er nok riktig, men vi ønsker jo ikke bare å ha mange lærere, vi ønsker også å rekruttere de beste i Norge til å bli lærere. Da mener jeg høye inntakskrav og høye forventinger er viktig, og det er veien å gå.

Karin Andersen (SV) [10:54:15]: Alle ønsker de beste lærerne, men noen av de tiltakene som regjeringen har gjennomført, f.eks. «avskiltingskravet», har jo tryllet vekk noen av drømmelærerne. Erna Solbergs drømmelærer, Jan Dubowski, vår alles drømmelærer Håvard Tjora, er ikke lenger kvalifisert, ifølge regjeringen, til å undervise i norsk skole. Og mens 800 studieplasser nå står tomme i lærerutdanningen landet over, mener altså tydeligvis kunnskapsministeren at hvis du har karakteren 5 i snitt fra videregående skole – ja, kanskje høyere enn det også – 6 i engelsk, men 3 i matte, er du ikke kvalifisert til lærerutdanning for å bli engelsklærer. Da blir det vanskelig å rekruttere.

Da spør jeg kunnskapsministeren, vi har tre alternativer: Er det bedre at drømmelærere som Dubowski og Tjora, er lærere, at lærere med høy snittkarakter, men med 3 i matte, er lærere, eller er det bedre at 13 500 ufaglærte lærere skal fortsette å undervise i norsk skole?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:55:30]: Det representanten Karin Andersen sier, er jo feil. Det er ingen som ikke får anledning til å undervise i norsk skole på grunn av kompetansekravene som vi har innført. Det vi har bestemt, er to veldig enkle ting: Vi har sagt at hvis man skal undervise i norsk, engelsk og matematikk, skal man ha fordypning i de fagene. Man må gjerne undervise i andre fag, men man skal ha fordypning i de fagene man underviser i. Vi sier rett og slett at elevene, foreldrene, skal vite at man har en lærer som også selv har tatt utdanning i faget de skal lære bort.

Så har vi sagt en annen ting. Det er at i løpet av ti år skal det kravet oppfylles. Så for f.eks. Håvard Tjoras del betyr det at han i løpet av ti år må ta 15 studiepoeng i matematikk for fortsatt å kunne være matematikklærer i den norske skolen. Jeg mener det er fornuftig. Det er jo et paradoks at til og med SV mener at alle nyansatte lærere skal fylle disse kravene, men man vil altså ikke at det skal gjelde for de lærerne som allerede er i skolen. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at elevene møter en matematikklærer med utdanning i matematikk før om flere tiår.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:56:48]: På yrkesfag er det i dag en større andel ikke-kvalifiserte lærere enn i videregående skole ellers, spesielt handler dette om manglende pedagogisk kompetanse.

Så er vi godt kjent med at frafallet i videregående skole er størst innen yrkesfag. Derfor bekymrer det oss fortsatt at man har en betydelig mangel på kvalifiserte lærere på de yrkesfaglige studieretningene. Hvilke tiltak på kort og lengre sikt vil statsråden iverksette for å øke andelen kvalifiserte lærere på yrkesfag?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:57:24]: Regjeringen har lagt frem – og fått støtte fra både Venstre og Kristelig Folkeparti – en pakke som vi har kalt Yrkesfaglærerløftet. Det handler både om å rekruttere flere yrkesfaglærere inn i skolen, f.eks. gjennom egne målrettede stipender, og det handler om å gi videreutdanning til yrkesfaglærere som er der allerede.

Det er helt riktig som representanten Grøvan påpeker, at det er mange lærere som har en kjempebra yrkesfaglig bakgrunn – vi trenger dem inn i skolen, vi trenger dem med den erfaringen og den yrkeskompetansen som de har, men de mangler pedagogikken. Dette er vi i gang med. Dette bevilges det penger til hvert eneste år, og det mener jeg også vil føre til at jo flere som tar videreutdanning, jo flere vil bli fullt ut kvalifisert, og ikke bare med den verdifulle praktiske erfaringen, men også med pedagogikken som er nødvendig for å bli en fullt ut kvalifisert lærer.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:02:25]: Lærerne, elevene og foreldrene har lenge ønsket flere lærere og har lenge krevd at det kommer på plass en norm for hvor mange barn per lærer det skal være i den normale undervisningssituasjonen. Det er noe de aller fleste lærere i grunnskolen melder om, og det er heller ingen forskjell på om en har et høyt utdanningsnivå eller er kvalifisert på et annet godkjent nivå. De opplever at de ikke har nok tid til å gi den enkelte elev den tilpassede undervisningen som den enkelte har krav på.

Ser ikke statsråden at færre elever per lærer vil bety en vesentlig forskjell i elevenes hverdag og gi positive effekter på læringen og det å skape gode læringsmiljø?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:03:15]: Det representanten ber meg om, er egentlig å si at jeg er enig i Kristelig Folkepartis standpunkt. Det er jeg ikke. Jeg mener at argumentene til Kristelig Folkeparti og SV, som er de to partiene som har vært for en sånn lærernorm på skolenivå, heller ikke holder vann. Men det er i og for seg irrelevant i denne sammenhengen.

Det burde jo glede Kristelig Folkeparti at dette er en klar og tydelig politisk seier. Det viser at Kristelig Folkeparti, når de samarbeider med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, får betydelig gjennomslag, for dette var noe som var på de rød-grønne partienes dagsorden gjennom hele åtteårsperioden, men som det ikke var mulig å få gjennomslag for da.

Det er et tankekors for meg at mange av de største problemene i norsk skole finner vi i kommuner som har veldig små grupper og veldig små klasser. Vi må passe på at vi nå ikke lager en politikk hvor så mye av oppmerksomheten og ressursene går til de store byene, der hvor det er størst klasser, at vi glemmer områder som også trenger betydelig politisk oppmerksomhet og drahjelp.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:04:31]: Eg forstår at statsråden er bekymra for synda. Men når ein som statsråd kjem tilbake frå pappapermisjonen, burde ein vite at med ei lærarnorm kjem det fleire lærarar, noko som gjer at lærarane får betre tid til den enkelte eleven.

Den største og viktigaste organisasjonen til lærarane, Utdanningsforbundet, har sagt at dette er ønske nummer éin. Dei foreldra som me har spurt om dette, seier at dette er ønske nummer éin. Når me har spurt elevar og elevorganisasjonane, har dei sagt at dette er ønske nummer éin. Det er litt vanskeleg å forstå den mangelen på begeistring som statsråden har.

Mitt spørsmål er: Korleis skal me no sikre at me får fylt opp studieplassane til lærarutdanninga? Det er no jobb nummer éin, når me veit at denne lærarnorma kjem.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:05:35]: Det aller viktigste de fire flertallspartiene på Stortinget har gjort for å rekruttere flere lærere, er å innføre det som jeg tror er tidenes største belønningsordning for dem som skal bli lærere. Vi innfører helt nye avskrivingsregler, hvor man rett og slett kan nulle ut deler av studielånet sitt – først rundt 55 000 kr for alle som søker seg til lærerutdanningen og tar ferdig en masterutdanning, ekstra 55 000 kr for dem som går inn i 1.–7. klasse, som jeg vet at Kristelig Folkeparti er ekstra opptatt av, og som vi også har vært ekstra opptatt av, og så en ekstra bonus på toppen, i omtrent samme størrelsesorden, for dem som tar seg jobb i Nord-Norge. Det er en ordning som kom i fjor. Den kom nok litt for sent til å ha store utslag på søkningen da, men å gjøre den kjent, markedsføre at disse fire flertallspartiene, lenge før vi ble enige om en lærernorm, også var opptatt av lærerrekruttering og belønnet det – ikke bare med pene ord, men med cash – det er viktig.

Martin Henriksen (A) [11:06:44]: Dersom budsjettforliket fører til flere lærere i skolen gjennom en norm, synes Arbeiderpartiet det er veldig positivt, men jeg må si at akkurat nå er det mest oppsiktsvekkende i denne saken både statsministerens, kunnskapsministerens og den vikarierende kunnskapsministerens forsøk på å distansere seg fra det vedtaket de har vært med på. De gjør sitt beste for å snakke ned Kristelig Folkepartis gjennomslag – eller problematisere det, vil kanskje kunnskapsministeren si. Jeg må minne kunnskapsministeren om at dette er også regjeringas norm nå, en norm de har forpliktet seg til gjennom en avtale. Det er en del av statsbudsjettet, og da må det følges opp. Da er statsråden og regjeringas jobb nummer én å sørge for at dette faktisk er finansiert, for en norm uten finansiering vil være en tom seier for Kristelig Folkeparti og vil være utfordrende for kommunene.

Jeg skjønner at statsråden nå ikke kan gå i detalj om tall som skal utredes. Men kan han gi en politisk forsikring om at regjeringa vil legge inn alle de midlene som trengs for å oppfylle den normen de nå har skrevet under på sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:07:48]: Jeg er ganske sikker på at de fire partiene som har inngått en budsjettavtale, også har til hensikt å finansiere tiltakene som de er blitt enige om. Det er Stortinget som bevilger penger, men regjeringen følger opp denne budsjettavtalen – selvfølgelig, siden våre partier er en del av den.

Hvis man ser på budsjettavtalen, er det nå lagt inn 200 mill. kr som en slags oppstart for en halvårseffekt, og så står det ganske eksplisitt at man skal komme tilbake til dette i revidert budsjett når vi vet litt mer, basert på nye GSI-tall – altså informasjon fra kommunene – om hva som blir det totale regnestykket for dette.

Det er jo i og for seg bra at Arbeiderpartiet vil gratulere med dette, men det er verdt å minne om at Arbeiderpartiet i alle år under de rød-grønne var imot en lærernorm, og selv i valgkampen klarte ikke Arbeiderpartiet å si hva deres egen lærernorm skulle inneholde. Så hvis vi har kommet et steg nærmere hva Norges største parti faktisk mener, er jo det også en positiv bivirkning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:09:00]: Samtlige i denne sal er positive til kunnskap og kompetanse. Det vi derimot har veldig ulike holdninger til, er hvilke krav regjeringen og statsråden kan stille til fagfolk rundt om i landet. Statsråden viser til kompensasjon og omgjøring fra lån til stipend for lærerutdannede, men det hjelper nok lite hvis man har tatt lærerutdanningen og kan gå inn i et annet yrke som gir mye høyere lønn enn om man går inn i et læreryrke.

Kristelig Folkeparti mener at flere lærere kan rekrutteres fra reservestyrken ved økt lønn i læreryrket, men uten at man har fått noen garanti i kommunal sektor om dette i budsjettforliket, og da virker det urealistisk. I en situasjon med stor lærermangel, mener statsråden det er bedre at elevene undervises av erfarne og faglærte lærere med utdanning fra før 2014 eller av flere ufaglærte lærere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:09:59]: Hele grunnlaget for denne regjeringens kunnskapspolitikk er at erfarne, kvalifiserte lærere som både er gode pedagoger, gode fagdidaktikere og har god fagfordypelse og fagforståelse, er det aller, aller, aller viktigste i skolen – helt åpenbart. Det er nettopp derfor vi stiller disse kravene, f.eks. om at man selv skal ha hatt utdanning i faget man skal lære bort. Det er et viktig krav. Det var også under dette flertallet det kom en egen ordning på plass i statsbudsjettet – det var etter initiativ fra Venstre – nettopp rettet inn mot de ikke-kvalifiserte i skolen. Den ordningen tror jeg blir desto viktigere både å gjøre kjent og bruke nå. Jeg er uenig i at en av de aller største stimulipakkene noensinne, så vidt jeg vet, for å rekruttere folk til et yrke ikke er viktig. Jeg tror det er viktig. Lønn er partenes ansvar, ikke regjeringens.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:11:17]: Velkomen tilbake frå pappaperm til statsråden. Det er litt av ei ny verd å kome tilbake til. Lærarnorma var nedfelt før ministeren kom tilbake. Det betyr at vi no går inn i ei øving som er veldig, veldig viktig, og det er at regjeringa no er for lærarnorm. Det har regjeringa no sagt, og det er det ein avtale om. No må all politikk frå regjeringa innrette seg mot lærarnorm. Før regjeringa gjer som Stortinget har sagt, vil det ikkje vere nokon siger for Kristeleg Folkeparti i det heile. Det er først når regjeringa tar innover seg at dei er for lærarnorm, dette faktisk er ein siger. Og det er der statsråden no begynner å gå inn i ei gråsone – kanskje ikkje heilt ute av pappapermen enno, men det er altså ein ny kvardag, der statsråden er for lærarnorm.

Heilt konkret: Det er stor lærarmangel i nord, det er mange ledige studieplasser. Kva vil statsråden konkret gjere for å sikre at det er nok lærarar til å realisere lærarnorma i Nord-Noreg?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:12:28]: Det er et utrolig pussig resonnement fra en representant for Sosialistisk Venstreparti, som i åtte år forsøkte å få en lærernorm på plass, men mislyktes, sendte forslaget ut på høring og mislyktes selv etter at forslaget var ute, å forsøke å påstå at Kristelig Folkeparti ikke har fått et massivt, betydelig og stort gjennomslag i dette budsjettet.

Så er det en semantisk diskusjon om regjeringen nå er for eller ikke. Vi blir ofte angrepet i denne sal for å ta æren for budsjettforlik som vi egentlig ikke har lagt frem i utgangspunktet. Vi kommer til å gjøre det stortingsflertallet og våre partier har blitt enige med Kristelig Folkeparti om å gjøre.

Vi har allerede beskrevet hva som er det viktigste tiltaket vårt for å rekruttere i nord, nemlig en egen ordning rettet inn mot Nord-Norge for å få flere lærere til å jobbe der. Dessuten har vi jobbet tett sammen med institusjonene i Nord-Norge, både Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og Nord universitet, for å bidra til deres eget rekrutteringsarbeid.

Ketil Kjenseth (V) [11:13:38]: Det er jo også en diskusjon om lærere på avveier som vi kan hente tilbake igjen til skolen. Sjøl har jeg lærerutdanning for videregående skole. Så fikk jeg tilbud om å jobbe i ungdomsskolen. Det syntes jeg var spennende å forsøke, men da jeg skulle forhandle om lønn, viste det seg at jeg hadde for mye fordypning, så jeg måtte få lønn som ufaglært, riktignok med maks ansiennitet. Det var ikke så vanskelig å avslå det tilbudet. Det viser at vi har en viktig debatt om faglighet hos lærere. Det kan jo aldri bli et problem at man kan for mye. Så jeg er veldig glad for den endringen vi har gjort, og vi setter pris på lærernes faglighet.

Statsråden svarte i stad på mitt spørsmål om utdanningskapasitet og antall institusjoner. Det er jo et betydelig potensial der ute for å ta lærerutdanning og videreutdanning, men ikke for å bosette seg tilknyttet en institusjon. Hva vil statsråden gjøre for å øke antallet deltidsutdanninger?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:14:50]: For det første er jeg glad for at valget gikk sånn at representanten Kjenseth ikke måtte tilbake til skolen, selv om det hadde vært bra for lærerrekrutteringen.

Så mener jeg, med utgangspunkt i modellene vi nå jobber med for etter- og videreutdanning, hvor vi har vært veldig opptatt av å få mer av videreutdanningen desentralisert, at det i større grad skal være sånn at vi sender universitetene og høyskolene ut dit lærerne er, i stedet for at de alltid må reise inn. Jeg mener at det også gir et veldig godt grunnlag for å kunne tenke videreutvikling av f.eks. lærerstudier – både for å fylle på for lærere som ønsker det, altså videreutdanning, og kanskje også for dem som ønsker å ta et helt lærerstudium.

Det finnes også i dag gode tilbud, bl.a. ved Høgskolen i Sørøst-Norge i mitt hjemfylke Telemark, i Notodden, der man kan ta lærerutdanning – det er noen samlinger, men man behøver ikke bo på Notodden for å gjennomføre det. Nå er det fint å bo på Notodden, så flere burde flytte dit, men hvis man ikke har lyst til det, kan man fortsatt ta lærerutdanning der. Den type tilbud tror jeg vi må jobbe frem flere av i fremtiden.

Martin Henriksen (A) [11:20:13]: Nå hadde statsråden selv i sitt svar sine egne ønsker til hvordan kommunene skulle bruke sine lærerressurser, og han pekte på tidlig innsats. Han pekte også på at undervisningsmetodene som brukes, dvs. forholdet lærer/elev, er svært viktige. Så det er åpenbart at også statsråden har både tanker og ønsker om hvordan man faktisk bruker lærerressursene i skolen.

Han brukte selv begrepet «reelt innhold» da han svarte på et tidligere spørsmål her i salen. Da er spørsmålet: Hvordan kan man sørge for at de økte lærerressursene faktisk gir reelt innhold, at det kanskje gir endring i praksisen, at man bruker de lærerne på den måten som man er mest sikker på gir mer læring, og ikke bare fordeler lærere utover på en måte som kunnskapsministeren påpekte at han selv er uenig i? Jeg mener at dette først og fremst avhenger av den jobben regjeringa skal gjøre framover. Spørsmålet er da: Utover å problematisere, hva slags signaler kan statsråden nå gi til de norske kommunene som sitter og funderer på på hvilken måte de skal innføre denne normen om ganske kort tid?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:21:20]: Jeg har ingen nye signaler sammenlignet med det vi la frem en stortingsmelding om i vår, som het Lærelyst, og som handlet om hva som blir regjeringens viktigste satsinger i skolepolitikken i denne fireårsperioden. Der var nøkkelen tidlig innsats.

Det er to ting som alle kommuner må forberede seg på, og som Stortinget også har sluttet seg til. Det ene er at det kommer en forsterket plikt i loven til å sette inn innsatsen tidlig for de elevene som trenger det. Det er det første. Det andre er at vi kommer til å desentralisere de nasjonale kompetansemidlene. Vi bruker rundt 1–1,5 mrd. kr på skoleutvikling i året fra statens side. Vårt mål er at de pengene skal dyttes ut i systemet, at det er kommuner i godt samarbeid med lærere og lokale skoler som skal beslutte hvordan de skal utnyttes. Det arbeidet er allerede i gang.

Jeg mener det er viktig at skolene da ikke bare tenker – selv om det ikke er lovforbud mot å gjøre det – at nå reduserer vi klassen med tre elever. Man kan tenke hvordan nye lærerstillinger kan brukes, som representanten sier, for å få mest mulig læring og trivsel igjen.

Jette F. Christensen (A) [11:22:27]: I dag har vi lært at det er en del bekymring for hvordan man skal få nok kvalifiserte lærere inn i skolen etter innføring av lærernormen. Men det som jeg ikke helt får fatt i, er hvordan regjeringen ønsker å få det til, for den politikken regjeringen har ført på dette feltet fram til nå, har gitt oss – bare for å presisere det – en 40 pst. økning av antall lærere som arbeider i norsk skole uten formell kompetanse. Det er for mye. Det har blitt verre. Det er nå en høyere grad av det enn på 15 år.

Statsråden har sagt i denne debatten at han ønsker å fortsette arbeidet med å få flere faglærte lærere inn i skolen. Men det arbeidet har jo ikke fungert, all den tid tallene er så høye. Så det vi etterspør, er: Hvilken type politikk er det som skal innføres nå? Hva er det man skal gjøre? For det man har gjort fram til nå, har jo ikke fungert etter hensikten.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:23:36]: Det er riktig at det har blitt flere ikke-kvalifiserte. Det skyldes nok forskjellige ting. Det kan skyldes at vi også har satset massivt på etter- og videreutdanning. Men som jeg nevnte, er det en egen pott dedikert til å gi lærere som ikke er kvalifiserte, men jobber i skolen, et tilbud om å kvalifisere seg. Men dette kommer til å bli vanskeligere med en lærernorm. Det tror jeg bare vi må være så ærlige å si. Det kommer til å være vanskeligere å få antallet ikke-kvalifiserte i skolen ned – som er viktig – og samtidig rekruttere ikke bare de lærerne vi allerede trengte, men de lærerne vi trenger ekstra for å oppfylle lærernormen. Men vi skal se på tallene. Vi får nye tall nå i desember. Vi skal lage så gode analyser vi kan, men også så ærlige analyser vi kan, fra departementets side. Vår jobb er jo ikke å gi Stortinget en sukret glansbildeversjon av virkeligheten, men å presentere de tallene som departementet og det uhildede byråkratiet der ser finnes, og så legge det frem for Stortinget. Så er det min jobb som politiker å følge opp det flertallspartiene i Stortinget har bestemt.

Karin Andersen (SV) [11:24:52]: Først må kunnskapsministeren forstå at en lærernorm ikke er til for SVs skyld. Den er til for elevene, for lærerne og for skolen. Det er derfor vi har slåss for den. Det kan da ikke være sånn at kunnskapsministeren har tenkt seg at to lærere skal gjøre det samme som én. Hele poenget med en lærernorm og færre elever per lærer er at læreren skal kunne ta i bruk et mangfold av metoder, kunne se hver elev og kunne oppfylle hele formålsparagrafen, ikke bare snevre læringsmål knyttet til internasjonale tester, men hele formålsparagrafen. Jeg vil lese litt av den, for den er god:

«Elevane (…) skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane (…) skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og miljøbevisst.»

SV støtter hele formålsparagrafen. Ser ikke kunnskapsministeren at det er behov for flere lærere for å realisere den?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:26:03]: Alle partier på Stortinget stiller seg bak formålsparagrafen. Det er veldig viktig, for det er verdigrunnlaget til norsk skole. Den beskriver og oppsummerer hva norsk skole, som vår kanskje viktigste fellesinstitusjon, skal være, og hva den skal gi elevene.

Vi har også gjennom et stort arbeid fornyet det som før het Generell del, som nå heter Overordnet del, fordi vi ønsker at disse verdiene og prinsippene, alt fra forankringen i en kristen-humanistisk kulturarv til menneskeverd, kreativitet, skapertrang og kunnskap, som skal være sentralt, skal bli mer brukt i skolen.

Jeg kan godt gjenta mine argumenter mot en lærernorm. Det nytter ikke å overbevise meg om at en lærernorm er en fornuftig idé, i løpet av en spontanspørretime, når det ikke har gått på de foregående fire årene. Men som jeg har sagt flere ganger før: Dette er en seier for Kristelig Folkeparti. Min jobb er å følge opp det våre fire partier på Stortinget har blitt enige om.