Svein Roald Hansen (A) [13:02:07 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Vi har lagt bak oss et spennende stortingsvalg. Men
én ting har det ikke vært knyttet spenning til, nemlig at velgerne
har kunnet gå til valgurnene i tillit til at valget ville bli betryggende gjennomført.
Det er tradisjonen i vårt land. Det er hva vårt politiske system
og regelverk legger til rette for.
Fullmaktskomiteen
kan på bakgrunn av det tilsendte valgmaterialet fra fylkesvalgstyrene
konstatere at stortingsvalget er gjennomført på en god og effektiv
måte, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med
de kommunale valgstyrenes valgavvikling.
Komiteen har ikke
funnet feil som kan ha hatt innvirkning på valgets gyldighet.
Men som jeg skal
komme tilbake til, har komiteen i sin innstilling pekt på enkelte
svakheter og forbedringspunkter. Noen av disse vil også være tema
for det nyopprettede valglovutvalget, som innen utgangen av 2019 skal
vurdere endringer i valgloven og valgordningen.
I forkant av stortingsvalget
ble sikkerhetsaspektet et tema. Særlig var muligheten for manipulering
av valgresultatet i fokus. Det kunne ført til usikkerhet om valgresultatet
var korrekt.
Kommunal- og moderniseringsministeren
har forsikret at valgsystemet er godt testet og sikret. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
foretok kontinuerlige risiko- og sårbarhetsanalyser. Politiets sikkerhetstjeneste
har i samarbeid med Valgdirektoratet også bidratt til økt sikkerhet.
Som et ekstra sikkerhetstiltak påla Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
knappe to uker før valget, alle kommuner å utføre sin foreløpige
telling av stemmesedlene manuelt. Selv om den manuelle tellingen,
som ble besluttet kort tid før valget, kan ha medført en utfordring
for noen kommuner, må sikkerheten være et overordnet hensyn.
Ved årets stortingsvalg
ble det satt ny rekord i antall forhåndsstemmer, da over én million
– 1 070 000 for å være nøyaktig – av velgerne valgte å forhåndsstemme.
Et uheldig forhold
som var mye omtalt i forbindelse med valget for fire år siden, var
at over 1 600 forhåndsstemmer måtte forkastes fordi de kom for sent
fram til valgstyret i vedkommende velgers hjemkommune. Stortinget
endret derfor fristen fra kl. 21 på valgdagen til kl. 17 dagen etter
ved valget i år.
Mellom 18. og 22. september
foretok Valgdirektoratet en kartlegging av hvor mange forhåndsstemmer
som kom inn etter fristens utløp ved årets valg. Undersøkelsen,
som ble besvart av 335 kommuner, viste at 1 051 stemmegivninger,
hvorav 335 avgitt utenriks, kom fram etter fristen. Det er en forbedring
i forhold til forrige stortingsvalg, men det er likevel ikke tilfredsstillende, særlig
fordi mange stemmer kom for sent fram fordi valgmedarbeidere ikke
hadde sørget for forsvarlig forsendelse til velgerens hjemkommune.
Komiteen har derfor i innstillingen bedt regjeringen vurdere å påby forsendelse
av forhåndsstemmer med ekspressløsninger eller bud de siste dagene
før valgdagen.
I overkant av 5 000
stemmegivninger og nesten 5 200 stemmesedler ble forkastet ved årets
valg. Når over 4 000 velgere møter opp på selve valgdagen for å stemme,
men ikke får stemt fordi de ikke er manntallsført, er det grunn
til å anta at informasjonen om manntallsføring ikke har vært god
nok.
Vel 4 500 stemmesedler
ble forkastet på grunn av manglende stempel. Mange velgere legger
mer enn én stemmeseddel i urnen fordi de gjerne benytter en ekstra stemmeseddel,
ofte en blank stemmeseddel, som omslag. Men da blir bare omslaget
stemplet, ikke stemmeseddelen som ligger inne i omslaget. Da må
den ustemplede stemmeseddelen forkastes.
Mange velgere feiler
også når de skal endre på stemmeseddelen, med den følge at rettingen
ikke blir godkjent selv om selve stemmen blir det.
Ved siden av å
informere om den samfunnsmessige betydningen av å delta ved valg,
er det svært viktig at det gis god og lettfattelig offentlig informasjon
om vilkårene for å kunne stemme og hvordan velgere skal forholde seg
til at deres stemme skal telle med i valgoppgjøret og ikke må forkastes
på grunn av feil.
God infrastruktur
og organisering av stemmegivningen i valglokalene er også en viktig
forutsetning for korrekt valgavvikling. Komiteen mener at departementet
bør fastsette retningslinjer som sørger for at dette blir bedre
ivaretatt. Dessuten er tilfredsstillende tilgjengelighet til valglokalene
for velgere med nedsatt funksjonsevne viktig for at denne gruppen
skal ha samme rett til å delta ved valg som alle andre.
Samtlige kommuner
benyttet elektronisk manntall ved forhåndsstemmegivningen, mens
bare 255 kommuner valgte å bruke elektronisk manntall på valgtinget
for å søke opp velgerne og krysse av for avgitt stemme. Teknologisk
er det nokså enkelt å tilrettelegge for bruk av elektronisk manntall,
og det medfører etter det komiteen forstår, heller ikke ekstra kostnader
for kommunene av noen betydning.
Komiteen mener
at elektronisk manntall kan bidra til kvalitetsforbedring både ved
at risikoen for feil reduseres, og ved at stemmeavviklingen i valglokalet
kan gå raskere. Komiteen ber derfor i innstillingen regjeringen vurdere
hva som kan gjøres for å få alle kommuner til å benytte seg av elektronisk
manntall også på valgtinget.
Cirka 30 000 valgfunksjonærer
utfører et viktig oppdrag for samfunnet. Det kan være krevende å
utføre jobben som valgfunksjonær uten å gjøre feil, enten det skyldes
uoppmerksomhet eller manglende kunnskap om regelverket. De feil
som ble begått, må tross alt ses på bakgrunn av at det ble avgitt
2 944 420 godkjente stemmer.
Komiteen mener
det er viktig at kommunene setter av tilstrekkelig med ressurser,
slik at valgmedarbeiderne kan dra full nytte av Valgdirektoratets
opplæringstiltak. Samtidig må Valgdirektoratet tilpasse og utvikle
opplæringen, slik at valgfunksjonærene opplever at den både er relevant
og enkel å tilegne seg. Et kompetent og tilgjengelig brukerstøttesystem
i Valgdirektoratet er selvsagt også en viktig faktor for en korrekt
og sikker gjennomføring av valget.
Også denne fullmaktskomiteen
er opptatt av hvordan stemmesedlene utformes ved stortingsvalg.
Vi gjentar derfor tidligere komiteers påpekning av at det ikke kan
godtas at et kryss på stemmeseddelen ved stortingsvalg har en annen
betydning enn ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Komiteen ber
derfor om at stemmesedlene ved stortingsvalg utformes slik at velgerne
ikke behøver å være i tvil om hvordan de skal foreta eventuelle
rettelser.
Norges Blindeforbund
har framsatt flere klagesaker på vegne av blinde eller svaksynte
velgere, som i strid med regelverket er blitt nektet å ta med en
hjelper inn i stemmeavlukket.
Avslutningsvis
vil jeg informere om en konkret klage som illustrerer denne problemstillingen.
Årsaken til at jeg omtaler denne klagen spesielt, er at den ble
behandlet av riksvalgstyret først i går og derfor ikke er inntatt
i fullmaktskomiteens innstilling, som ble avgitt den 4. oktober.
Klagen er fremmet
innen klagefristen, som er syv dager etter valget. På grunn av sen
saksbehandling i kommunen kom den inn til riksvalgstyret ved Kommunal-
og moderniseringsdepartementet først om ettermiddagen onsdag 4. oktober.
Riksvalgstyret, som er klageinstans i saker som gjelder gjennomføring
av stortingsvalg, behandlet klagen den 5. oktober og oversendte
den til Stortinget ved fullmaktskomiteen samme dag. Fullmaktskomiteen
mener det er tilstrekkelig at Stortinget informeres om behandlingen
av klagen gjennom dette innlegget.
Klagen er framsatt
av Norges Blindeforbund på vegne av Elin Birkeland Rage, Sola kommune.
I klagen vises det til at Rage ble nektet å ha med seg egen ledsager
inn i stemmeavlukket for å finne stemmeseddel. Hun hadde kun fått
bistand av en valgfunksjonær. Klageren opplevde også at enkelte
av stemmesedlene manglet noen av punktene i punktskriften.
Valgstyret i Sola
kommune traff den 3. oktober vedtak om å avvise klagen, da de ikke
kunne se at den hadde følger for valgresultatet. Kommunen viser
til at anførslene i klagen vil bli hensyntatt og innarbeidet i rutinene ved
framtidige valg.
Departementet opplyser
i sitt saksframlegg til riksvalgstyret at valglovens hovedregel
er at dersom velger har behov for hjelp til å avgi stemme, har vedkommende
rett på hjelp fra valgfunksjonær.
Enkelte velgergrupper
kan i tillegg ha med annen hjelper etter eget valg dersom de har
en alvorlig fysisk eller psykisk funksjonshemning. Blinde og svaksynte
velgere er særlig omtalt i lovens forarbeider som en gruppe som
bør kunne peke ut egne hjelpere.
Departementet mener
at kommunen i denne saken kunne ha gjort mer for å avklare klagerens
behov for assistanse og for å informere om hva som kreves for å
kunne ha en ekstra hjelper. Departementet mener dette er å anse
som en feil i gjennomføringen av valget.
Når det gjelder
spørsmålet om manglende punktskrift, anfører departementet at valgforskriften
fastsetter at stemmegivningen skal tilrettelegges slik at blinde og
svaksynte kan stemme uten å måtte be om hjelp.
Ut fra opplysningene
i denne saken bemerker departementet at det framgår at det mangler
merkelapper med punktskrift for ett parti i ett avlukke. Dersom
det ikke er merkelapper med punktskrift tilgjengelig for alle stemmesedlene,
må det være alternative løsninger tilgjengelig, og kommunene må
sørge for tilstrekkelig veiledning.
Departementet
mener at det må anses som et brudd på krav om tilgjengelighet at
det ikke er fullstendig punktskriftmerking av stemmesedler i avlukkene
som brukes av blinde og svaksynte.
Departementet
konkluderer slik i saken:
«Det er begått feil i gjennomføringen
av stemmegivningen i Sola kommune. Det er imidlertid ikke opplyst
noe som tyder på at dette har betydning for valgutfallet. Departementet
anbefaler på bakgrunn av dette at klagen ikke tas til følge.»
Riksvalgstyret
har truffet følgende vedtak:
«1. Riksvalgstyret slutter seg til
departementets vurdering.
2. Riksvalgstyret mener det ut fra
saksopplysningene er begått en feil i gjennomføringen av stemmegivningen
i Sola kommune.
3. Klage fra Elin Birkeland Rage
tas ikke til følge, da den ikke har konsekvens for valgutfallet.»
Fullmaktskomiteen
har ingen merknader til riksvalgstyrets avgjørelse i saken.
I likhet med departementets
uttalelse i denne og i tilsvarende klagesaker som er inntatt i komiteens
innstilling, ser komiteen alvorlig på feil som rammer personer med
nedsatt funksjonsevne.
Vi mener det er
viktig at valgmyndighetene foran neste valg sørger for korrekt opplæring
om hvordan valgfunksjonærene skal forholde seg til velgere som trenger
assistanse for å kunne avgi stemme – i tillegg til at det er viktig
å sikre god tilrettelegging av valglokalene.
Helt til slutt
vil jeg bemerke at det er uheldig at den omtalte klagesaken har
blitt liggende så lenge i kommunen uten å ha blitt videresendt.
Dette påpeker også riksvalgstyret i sitt vedtak. Også korrekt håndtering
av klagesaker må inngå i opplæringen av valgmedarbeidere i kommuner
og fylkeskommuner.
På denne bakgrunn
anbefaler jeg Stortinget å slutte seg til komiteens enstemmige innstilling
til vedtak.